Vinnerliste

Hva er hensikten med å ha så store flokker når de ikke greier å skaffe mat nok til alle og slaktevekta blir lav ?

Her sørpå har debatten i flere år gått friskt mellom saueeiere og rovdyrforkjempere om bruken av utmarka. Nordpå, særlig i Finnmark, har husdyreierne nærmest vært skjermet for kritisk innblikk i deres virksomhet. Jeg tenker da på reindriften. Under dekke av å være kulturbærere for samene har de fått lov til nærmest å legge Finnmarksvidda øde hva reinbeite angår. Nå er de i harnisk fordi noen har offentliggjort hvor mange rein de eier. På papiret. Dette skal visst nærmest være som å be om innsyn i folks bankkonto. Nei, det mange reineiere er redde for er å bli avslørt som juksemakere, ja, enda sterkere, som løgnere og bedragere. Under dekke av å være en utsatt minoritet i det norske samfunnet har de i mange år greid å lure seg unna kravet om å få reintallet ned. Mange har gjort hva de har kunnet for å unngå myndighetenes ønsker og pålegg. Mens kravet har vært færre rein har reintallet økt. Rein er husdyr på linje med sau og bør behandles deretter. Vi som ferdes i finnmarksnaturen ser hvordan reinuvesenet får lov å ødelegge den sårbare arktiske naturen. Dette skjer gjennom overbeiting og uvettig motorferdsel i utmark. http://www.nrk.no/nordnytt/voldsomme-reaksjoner-pa-publisering-av-reintall-1.12068613

Vind, vind og mer vind. Fredag var det høst-tur. Lørdag var det mer snakk om vinter. Og det selv om turen egentlig gikk i lavlandet. Om høgjæren kan kalles lavlandet. Det blåste. Hjemme var det 5 grader og helst lite vind. Jeg kunne tenke meg en enkel tur. Høgjæren er normalt enkel, men ikke denne lørdagen. Ikke det at turen ble vanskelig eller farlig, men mye tyngre enn den pleier, og den krevde at utstyret var i orden. På parkeringsplassen ulte det rundt bilen. Temperaturen var bare så vidt over null. Det var ikke tegn på frost, men svinkaldt. Lav temperatur og vind er ingen god kombinasjon. Det krever at klær og utstyr er i orden. Heldigvis hadde jeg tatt på vinterklær. Det vil si lang under og fleecemellomlag. Jeg føler at mye er gjort om bare hodeplagget er tilpasset forholdene, og denne dagen hadde jeg med vinterlokket (sivil utgave av BF). Jeg hadde ikke med vintervanter. De lå igjen på hylla i gangen…. Redningen ble to par vanlige billige vanter av typen to par for 39.90. Normalt blir jeg jo så varm på hendene at det holder med et par, denne dagen beholdt jeg begge parene på, hele turen. Opp den første bakken var det kalt. Og det var tungt. Normalt går det greit å gå her, bakken er passe bratt, slik at jeg blir god og varm. Denne gangen blåste det godt i mot. Det ble å ta det med ro oppover. Og selv om pusten gikk, så ble jeg ikke skikkelig varm. Heldigvis går stien litt i le av en skogdott øverst. Det gjorde at jeg fikk orden på klærne - helt oppkneppet og hetta på. Etter en stund så blir jeg vant med vinden og kjølen. Turen blir som vanlig kjekk. Oppover mot Synesvarden merktes vinden igjen. Det var ikke mulig å gå i vanlig tempo. Movinden tok virkelig i enkelte plasser. Nå var nok ikke vinden over liten til sterk kuling, men det er nok på åpne høgjæren. Nedover mot Holmavatn fikk jeg vinden i ryggen, og anledning til å se meg rundt. Det var faktisk noe å se på. Sola tittet frem mellom mørke skyer, og på denne tiden av året er sola ikke langt over horisonten. Den lave sola farget heia gylden. Det minnet enkelte plasser om fargen på gammelt lær. Alt det brune fikk liv. Og kulden og vinden ble glemt en stund, det var tid for å beundre naturen, Selv så sent på høsten gir naturen opplevelser som er verdt å ta med. Steinkjerringå satt ensom og ventet på besøkende vandrere. For meg ble det en kort visitt før jeg snudde og tok fatt på veien tilbake. I medvind det første stykket. Oppover fra Holmavatn mot Synesvarden fikk jeg igjen vinden i fleisen. Vinden var nok noe sterkere nå enn tidligere. Det ble å kjempe seg oppover. Det burde liksom ikke være så mange folk på tur denne dagen. Jeg gikk forbi to jenter på veien, i tillegg hadde jeg truffet en kar på toppen. Det var også en del folk med hunder et par plasser. Været er ingen hindring. På parkeringsplassen skiftet jeg ikke på tørt tøy. Å ta av seg på overkroppen i kald vind virket ikke særlig fornuftig, Jeg sto under varmt vann en stund da jeg kom hjem, før varmen vendte tilbake. 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ja det må nok være noen dyr der nord for jeg har til og med hørt at værmeldingen for Nordnorge har meldt om at det er fare for rein på vidda. ?

Jeg er vokst opp på bondelandet og min første erfaring med arbeidslivet var på en bondegård. Jeg vet at kyr har en tendens til å ville angripe fremmede hunder. De omringer dyret og tramper det ihjel. Dette skjedde under krigen, like ved der jeg vokste opp. En stor sjeferhund som tilhørte en tysk offiser ble trampet ihjel mens eieren stod og brølte og viftet med pistolen sin. Dette er en reaksjon som kommer når de er i flokk. Alene er de sjelden så farlige. Bonden jeg jobbet hos ble en gang sparket av en ku da han skulle sette på melkmaskinen. Han fløy baklengs over ristene og ble liggende oppetter fjøsveggen med flere brukne ribben. Like etter at mine foreldre og meg hadde flyttet inn i nytt hus sommeren 1960 så var det en liten nabojente som hadde kommet over til en kubøling som gikk på naboeiendommen. Da moren oppdaget henne lå hun og sov oppetter magen på ei ku som lå og tygget drøv. Mora som var en typisk byjente fikk panikk og i sin fortvilelse ringte hun sin man på jobben og skrek i telefonen. Han hadde litt bedre vett og enden på visa var at moren satt på en stol ved gjæret i over en time og ventet på at ungen skulle våkne. Kua brydde seg lite eller ingen ting om det som skjedde. Lå bare der og tygget drøv som kuer skal gjøre. Disse episodene endte selvfølgelig godt, men et dyr som de fleste ikke er redd for er sauer. På den samme bondegården som jeg jobbet hadde de noen sauer som gikk på et utmarksbeite. Sammen med dem gikk det også en vær. En dag var det noen unger i 10 -12 års alderen som lekte her og plutselig kom væren settende. De løp det de var gode for, men en av guttene snublet og ramlet. Da han skulle reise seg stod væren klar og behandlet ham som om det var en rivaliserende vær. Hver gang gutten forsøkte å reise seg så smalt det og gutten ble til slutt liggende helt stille på bakken. Det tok flere dager før denne gutten kom til bevissthet igjen. Dette kunne like gjerne endt på statistikken for mennesker drept av husdyr. Ja når jeg tenker etter så har jeg nok hørt om en del skader og ulykker hvor husdyr er innblandet like vel, og selv har jeg en gang opplevd å være så nær en sparkende hest at hoven så vidt var borti øret mitt. Jeg stod inn til siden av hesten som sparket fremover og opp med den ene bakfoten. Kanskje ikke husdyra er så uskyldige like vel. Men jeg har også opplevd det motsatte. Jeg var ca 4 - 5 år gammel og var på bondegården hvor jeg senere fikk sommerjobb. De hadde en dreng der som jeg, av en eller annen grunn, var veldig redd for. Dette var tidlig på 1960 tallet, og arbeidshester var fremdeles i bruk.En gang stod jeg i døra inn til stallen og den omtalte drengen kom og så meg. Han gjorde et eller annet som skremte meg og jeg løp inn i stallen og inn i en av båsene hvor det var mulig å klatre over krybba, inn i fórgangen og ut på baksiden av stallen. Men da jeg skulle klatre over krybba skled jeg og falt ned imellom beina på en diger svart arbeidshest som stod der. Den var så stor at jeg nesten kunne stå oppreist under den. Da drengen kom inn i stallen så snudde hesten baken mot ham og hindret ham i å få tak i meg. Uansett hvilken side av hesten han prøvde seg på så flyttet hesten seg slik at han ikke fikk tak i meg. I dag vet jeg at denne mannen ikke var farlig. Han hadde helt sikkert bare løftet meg over krybba og latt meg løpe ut på baksiden av stallen, men det visste sikkert ikke hesten.

Har satt sammen en liten miniserie bestående av 12 korte episoder fra årets sommerferie som gikk til Alaska: http://vimeo.com/album/3129457/video/111779614 (PS. Ja, du bli litt lei introen etterhvert...)

Da er vinnerne kåret. Espenh fikk 20 stemmer for "Vindholen" Og Phaser fikk 15 stemmer for "Første frostrøyk" Gratulerer masse og god jul

Ikke så veldig sterk, men opp mot stiv kuling. Men med en temperatur ned mot nul....

Ikke så galt der jeg var i morges, nesten vindstille i perioder. Sto også litt i le for brisen som kom. Mulig har dere hatt mer vind i sørfylket i dag?

Kunge Fredrik! Regner med det blir en god del prøving og feiling før jeg er i nærheten av et ferdig produkt, så jeg tar i mot alle innspill og synsing med takk. og dette skal e teste ut!

Jeg kan anbefale (som jeg alltid gjør) å kjøpe fra Roberts. Spesielt siden du er 170 kan det være en fordel for deg å slippe å varme opp en svær pose som er 190 lang f.eks. Hvis du sender de en mail så fyller du ut et skjema for hva som er kravene dine til posen og spesialsyr en modell til deg. Roberts bruker Pertex-stoff i posene sine som er det samme stoffet som RAB bruker, men med Roberts har du muligheten til å velge litt mer hva du ønsker slags stoff. Denne posen fra Roberts har f.eks. komforttemp på -20 C og veier 1330 gram(eller 1450 gram om du ønsker -25 C komforttemp), bruker Pertex-stoff(som er det samme som RAB og mange andre store produsenter bruker i dunprodukter), du får den perfekte størrelsen og den koster ikke mer enn 3300 + frakt og moms. Ettersom du kombinerer langtidsinvestering med lettest mulig vil jeg gjerne nevne at lettest mulig går på bekostning av 2 ting: Lette stoff er dyre, så du må betale mer. Lette stoff går på bekostning av slitestyrke når du allerede har kommet godt opp i pris. RAB Expedition har Pertex Endurance som ytterstoff og Microlight som innerstoff, mens Andes har Microlight som inner- og ytterstoff med noen forsterkninger av Endurance i fot- og hode-endene. Siden jeg bestilte av Roberts og kunne skreddersy som jeg ville valgte jeg Microlight som er et lettere stoff på hele vinterposen og et ekstra trekk i tillegg som var Endurance. Jeg var skeptisk til å ha Endurance-ytterstoff fast ettersom det puster mindre enn Microlight og da slipper ut mindre fuktighet. I tillegg er det jo litt tyngre. Ellers til slutt, siden du sier at pris ikke har noenting å si så må jo Western Mountaineering nevnes. De er vel uoffisielt verdens beste dunproduktprodusent og prisene er deretter. Du får utvilsomt gode poser fra de, men de er også kjent for å lage romslige poser så om du er like liten i bredden som du er i høyden så vil disse også få deg til å varme opp et større areal enn om du kjøper mindre poser. edit: Siden du har nok med penger å rutte med kan du jo se på det sånn: Hvis du kjøper fra Roberts kan du ta deg råd til en dunjakke/bukse og noen herlige duntøfler så du ikke fryser på beina

Det var en saklig debatt på radio om denne saken, og som vanlig overforenkler media en nokså komplisert sak. Men det er opplagt at det noen steder er for mange rein i forhold til beitegrunnlaget. Og det er også opplagt at det er noen få som ødelegger for de mange som prøver å drive seriøst og bærekraftig. Det er alltid feil å generalisere og skjære alle over en kam.

Ja, det er interessant. Jeg har alltid tenkt at samene er som inuitter, indianere og andre "naturfolk" som tar vare på naturen og gir like mye tilbake som de tar...men det er visst ikke alltid tilfelle, dessverre.... Er det slik at alle reineiere har for mange dyr? Eller er det noen få som utgjør "verstingene", og ødelegger for alle andre som forsøker å drive seriøst...?

Kjøpt meg ny jakke. Fjellsport hadde Norrøna Trollvegen på tilbud til kr 4000, å det passet jo helt perfekt, for jeg har spart opp litt for og kjøpe nettopp denne jakka:-) http://www.fjellsport.no/produkter/herreklaer/jakker/skalljakker/norrona-trollveggen-gore-tex-pro-jacket-m-caviar.html

"Juleglede" som rabattkode på highpoint, 25% rabatt på alle varer utenom det som er allerede satt ned til 50%.

Hei. Nå tenker jeg at det aller meste har blitt belyst i denne tråden. Og i og med den kun sneier innom fjell- og friluftsliv, og i utgangspunkt ikke fra trådstarters side ikke hadde tur-relevans, så stenger jeg den nå.

Det er helt utrolig hva enkelte som ikke liker hunder får seg til å hevde. At det er lite ribbe i butikkene på grunn av hundene? Hæ? Hjelpe meg, det mangler bare at hundene får skylden for skitværet også. Når det gjelder hunders innvirkning på oss mennesker, så hadde jeg i sommer kontakt med en tysk lege under utdanning til å bli psykiater. I den forbindelse jobbet han på et stort psykiatrisk sykehus, og der hadde to avdelinger som behandlet pasienter med psykose tatt i bruk terapihunder. Dette hadde medført mindre uro på avdelingene, og merkbart lavere bruk av medisiner. Jeg har selv jobbet mange år i psykiatrien, og hadde ikke ventet at såpass dårlige pasienter som de med psykose skulle ha nytte av å omgås med hunder.

Freakonomics, Black Swan, Fooled by randomness og Thinking fast and slow har blitt lest det siste halvåret. Nå er det på tide med noe litt annen litteratur. Så fort eksamen er over setter jeg meg på flyet til Gran Canaria med Lars Monsen og Trond Strømdahl på øret. Altså lydboka av Norge på langs.

Kjempeflott det, Dag Jeg er na tilbake i Sor-Sudan, jobber for Medecins Sans Frontieres (Leger uten Grenser).

Noen flere bilder fra turen vår! Utsikt fra FOB (Forward Operating Base) I over en tåkedekt innsjø og Necola Mountains i sør. Bakte oss boller og laga oss syltetøy, helt ufattelig godt! Utsikt og posering ved "Mt Leksvik" Mye bratt klyving, som her på "Mt Nesset"! Vegar igang med å hugge ned noen trær for å få sjøflyet til å komme seg iland. Den aktive vulkanen Mount Spurr. Traff flere bjørner på turen, men følte oss aldri truet av de. Alltid stakk de av etter relativt kort tid. Vraket av ett fly som styrtet på en isbre for 60år siden. 6 av de 10 ombord døde. Kobbergruver i Wrangel Mountains Avsluttet ferien med 5 dager i New York, stor variasjon til Alaskas øde villmark!

Ser du leter etter gruppe til å være leder i. Vil da ønske deg velkommen med åpne armer til Askøy, km-speidere på erdal. Vi er pr i dag vandrere, stifinnerne og rovere, med 3 voksenledere, 3 roverledere og 35 speidere fra 9 til 17. Vi driver og bygger opp gruppen og tar i mot alle ledere som vil til oss. Vi kan kontaktes på epost [email protected] og sjekk litt av det vi driver med på www.Facebook.com/alltidberedt Håper vi hører fra deg!