Vinnerliste

Hei. Nå tenker jeg at det aller meste har blitt belyst i denne tråden. Og i og med den kun sneier innom fjell- og friluftsliv, og i utgangspunkt ikke fra trådstarters side ikke hadde tur-relevans, så stenger jeg den nå.

Jeg lurer på om trollet skal gå tilbake i skogen og gjemme seg, for nå begynner du å dra i gang med utrolig tøysete argumenter bare for å være "mot røkla"...

Her sørpå har debatten i flere år gått friskt mellom saueeiere og rovdyrforkjempere om bruken av utmarka. Nordpå, særlig i Finnmark, har husdyreierne nærmest vært skjermet for kritisk innblikk i deres virksomhet. Jeg tenker da på reindriften. Under dekke av å være kulturbærere for samene har de fått lov til nærmest å legge Finnmarksvidda øde hva reinbeite angår. Nå er de i harnisk fordi noen har offentliggjort hvor mange rein de eier. På papiret. Dette skal visst nærmest være som å be om innsyn i folks bankkonto. Nei, det mange reineiere er redde for er å bli avslørt som juksemakere, ja, enda sterkere, som løgnere og bedragere. Under dekke av å være en utsatt minoritet i det norske samfunnet har de i mange år greid å lure seg unna kravet om å få reintallet ned. Mange har gjort hva de har kunnet for å unngå myndighetenes ønsker og pålegg. Mens kravet har vært færre rein har reintallet økt. Rein er husdyr på linje med sau og bør behandles deretter. Vi som ferdes i finnmarksnaturen ser hvordan reinuvesenet får lov å ødelegge den sårbare arktiske naturen. Dette skjer gjennom overbeiting og uvettig motorferdsel i utmark. http://www.nrk.no/nordnytt/voldsomme-reaksjoner-pa-publisering-av-reintall-1.12068613

Hei, litt mer bilder av oss som fryser og spiser god mat https://www.dropbox.com/sh/ej50rgi2u6oj3dg/AABpglmK6mALmhWaacyEn1f9a?dl=0

Hva er hensikten med å ha så store flokker når de ikke greier å skaffe mat nok til alle og slaktevekta blir lav ?

Om samekniven er overvurdert eller ei er det tydeligvis mange meninger om. Men at en helt enkel Morakniv til 100kr er undervurdert er nå helt sikkert!

Kanskje si noe konstruktivt angående emnet også Er helt enig med innlegget til Elisabeth lenger oppi her. Hun er definitivt en sosial krykke, i den forstand at det hjelper folk å komme i kontakt. I dagens samfunn blir man sett på som smårar hvis man helt uten videre prater med fremmede. Så kan man jo diskutere om det er en bra eller dårlig ting, men litt rart er det jo at nettopp kontakt med andre mennesker ses på som uønsket og snodig oppførsel... Det virker også som om mange hundeeiere ikke har lyst til å bruke sin hund som den sosiale krykken den kan være. Jeg er så "uheldig" å ha en sort hund. Hun er ekstremt sosial, og har et godt utviklet hundespråk. I samvær med hunder som sliter sosialt med andre hunder tar det henne som oftest kun kort tid å få en god "samtale" med hunden, og hun har blitt kalt "terapihund" ved flere anledninger, nettopp fordi hun får så god kontakt med hunder som ikke er glad i eller vant med andre hunder. Allikevel opplever jeg ofte at enkelte hundeeiere ikke ønsker at sin hund skal hilse på min, utelukkende fordi hun er svart. "Du skjønner det, hunden min er redd for svarte hunder" sier de, mens deres egen hund nesten kveler seg selv i halsbåndet fordi de vil bort og hilse... Hvem er det da som er redd? Hund eller eier? Selv synes jeg, nettopp fordi hund er en sosial krykke (noe jeg ser på som en hedersbetegnelse snarere enn et skjellsord), at man som hundeeier skylder både seg selv og hunden sin å være så sosial som mulig når man er ute på tur. Hunder flest elsker å møte andre hunder (jeg våger påstanden at de fleste hunder som ikke liker det ikke har blitt sosialisert på god/riktig måte), og de aller fleste av oss tobeinte har ikke vondt av litt ekstra sosial omgang med andre tobeinte og firbeinte.

Det er helt utrolig hva enkelte som ikke liker hunder får seg til å hevde. At det er lite ribbe i butikkene på grunn av hundene? Hæ? Hjelpe meg, det mangler bare at hundene får skylden for skitværet også. Når det gjelder hunders innvirkning på oss mennesker, så hadde jeg i sommer kontakt med en tysk lege under utdanning til å bli psykiater. I den forbindelse jobbet han på et stort psykiatrisk sykehus, og der hadde to avdelinger som behandlet pasienter med psykose tatt i bruk terapihunder. Dette hadde medført mindre uro på avdelingene, og merkbart lavere bruk av medisiner. Jeg har selv jobbet mange år i psykiatrien, og hadde ikke ventet at såpass dårlige pasienter som de med psykose skulle ha nytte av å omgås med hunder.

Samekniv er mer en strømeng og helle, og trenger ikke være stor. Det vi kaller det dere kaller samekniv kaller vi storkniv/stuoranibbii.

Det blåser kuling i kasta. Vinden er iskald, og vi kjenner kulda langt inn i ryggmargen. Snøflak etter snøflak treffer ansiktene våre i rakettfart. Hvem hadde trodd at vi kunne få slikt vær i juni måned. Nordkalotten slutter aldri å overraske værmessig. Vi får slått opp teltet og kommer oss inn. Teltveggene rister, og vi kan kjenne hvordan vinden tar tak i teltet og har lyst til å rive det med seg. Men teltet står fjellstøtt. Det skifter mellom og snø og regn. For et drittvær. I nesten to døgn ligger vi sånn, mens vi hører uværet herjer ute. Inne har vi det forholdsvis bra. Det er godt og varmt inni teltet, og ikke minst tørt. Denne dagen er vi begge glad for at vi har et skikkelig telt. Nemlig et Hilleberg Allak. Siden 2012 har Allak-teltet vårt fått opplevd mye forskjellig vær. Våren 2012 gikk vi til innkjøp av et Hilleberg Allak telt. Vi fikk tilbud om å kjøpe en utstillingsmodell og betalte kr 5500. I dag ser jeg at et nytt Hilleberg Allak ligger på ca 8000 kr. Så langt har vi nesten 200 bruksdøgn med teltet, og det har vært gjennom mye av vær og hardt bruk. Dette er det første tomannsteltet vi bruker, så sammenligningsgrunnlaget er kanskje ikke av det beste. Vi har begge en del døgn bak oss i mer tradisjonelle tunneltelt, men ikke like mange netter som i Allakteltet. Til tross for dette mener vi i beskjedenhetens navn, at vi kan uttale oss om dette teltet med en viss tyngde. Hilleberg er et forholdsvis dyrt merke, så gjør grundig resarch før du legger tusenlappene på bordet. Hilleberg Allak er et kuppeltelt med tre stenger som møtes på toppen. Vekten er 3,1 kg (selvveid). Det har en selvstående konstruksjon, en kjempefordel om du vil sjekke liggekomforten på underlaget før bardunene festes. Det er to innganger noe som gjør det betydelig enklere i bruk for to personer. Forteltene er kanskje ikke av det største, men vi har ingen problemer med å få plass til alt utstyret og i tillegg kunne bruke primusen i ett av fortelta. Dette krever jo at en er forsiktig, men det skal man være uansett når primusen blir benyttet i teltet. Det er også mulig å løsne på deler av innerteltet slik at det blir bedre plass til kokkelering i forteltet. Man kan også løsne innerteltet helt, og bruke ytterteltet som en slags gapahuk, om det er ønskelig. Noe av det beste med teltet er at det er veldig lett å slå opp (under 5 min), og minst like enkelt å demontere. Man følger et enkelt fargekodesystem for å sette opp de tre stengene riktig. I motsetning til en del andre telt, er stengene utenpå teltet, og festet til duken ved hjelp av klips. Dette systemet fungerer meget bra, og det går fort å sette opp, også i dårlig vær. Teltet har 12 bardunfester og seks hjørnepunkt som plugges fast i bakken. Med andre ord så er dette teltet godt festet til bakken om man benytter alle festemulighetene. Dermed står det fjellstøtt i sterk vind, til tross for at det er et kuppeltelt og dermed har større vindfang enn et tunneltelt. Vi har aldri hatt problemer med bardunene, og vi opplever at disse er solide. Det er en enkel stramme slakke funksjon, og pluggene er enkle å feste. Vår erfaring er at bardunene ikke tvinner seg noe særlig under frakt. Stengene virker solide, og vi har aldri opplevd at disse har knekt. Vi opplever å ha god plass inni teltet, nå skal det siste at vi ikke er av det største personene. På grunn av takhøyden går det fint å sitte inne i teltet uten at hodet tar bort i telttaket. Jeg er 183 høy, og kan ligge inni soveposen uten at hverken fotenden eller hodet tar inn i teltduken. Men tror ikke du skal være så mye høyere før dette kan bli et problem. Innerteltet er kanskje i det slakkeste laget, men dette har ikke vært et større problem at vi aldri har orket å gjøre noe med det. Det er fult mulig å stramme opp innerteltet ved å stramme strikkene som fester innerteltet til ytterteltet. Om vi hadde gjort dette hadde kanskje plassen inni blitt enda bedre. Innerteltet har myggnetting som fungerer bra, og teltet fungerer ypperlig når man trenger en pause fra blodsugerne. Der er to ventilasjonsåpninger på hver side av toppen på teltet, og disse åpnes enkelt med en glidelås. Teltet har også en topphatt som dekker over disse ventilasjonsåpningene. Dette gjør at det ikke regner inn under våte forhold, og man får god ventilasjon i tillegg. Dette topplokket lar seg lett fjerne om man skulle ønske det. Om en vil ha enda mer lufting kan en åpne innerteltet, men la myggnettingen være lukket. Den løsningen har vi benyttet mye. For maksimalt gjennomtrekk kan man ha både inner og yttertelt åpnet, dette gjør seg virkelig på varme dager, og gjør det levelig inni teltet når midnattssola sender sine varme stråler mot teltduken. Vi har ikke hatt særlig problemer med kondens inni teltet når vi har vært flinke til å lufte/ventilere. Men det er viktig å si at vi kun har brukt dette teltet sommerhalvåret. Om vinteren stilles det høyere krav til ventilasjonen, om Allak teltet fungerer under slike forhold, har vi ikke grunnlag for å uttale oss om. Men vi har hørt fra andre at teltet også skal fungere bra på vinterturen. Vi har opplevd at bunnduken fikk seg en rift. Dette skjedde under en to ukers tur i Femundsmarka. Dette lot seg lett lappe midlertidig med tape. Når vi kom hjem fikk vi dette reparert hos ei systue vi kom i kontakt med via hjemmesiden til Hilleberg. Mener å huske at dette kostet oss et par hundre kroner. Denne riften oppstod nok mer på grunn av dårlig valg av teltplass, enn dårlig kvalitet på teltbunnen. Det var kun den ene gangen dette skjedde, da hadde allerede teltet blitt brukt i nesten 100 døgn til sammen. Det er vanskelig for oss finne noen negativt med teltet. Men som sagt, vekten er kanskje litt høy, innerteltet er litt i slakkeste laget, og om det er to røslige karer som skal bruke teltet er det kanskje i minste laget. Spør om å få slå opp teltet i butikken før du kjøper, så du kan legge deg inni og bedømme om det er stort nok for deg og dine. Som nevnt er prisen ganske stiv, så følg med når det er tilbud. Oppsummert kan vi si at dette er er et telt som har fungert meget bra til vårt bruk, og vi kan absolutt anbefale dette til andre. Vi kommer nok ikke til å gå tilbake til et mer tradisjonelt tunneltelt med det første. Til det mener vi at fordelene med kuppeltelt er for mange. Det er så herlig å kunne våkne på morgen, åpne opp teltet, sette seg opp og koke seg en kaffe mens man ser ut av teltåpningen. Uten å måtte flytte seg en meter. Jeg vil påstå at dette er et telt for de som er mye på tur. Det er solid, og man føler seg trygg når uværet herjer. Da er det verdt å legge noen ekstra kroner på bordet. Du må nesten vurdere selv hvor mye du er villig til å bruke på et nytt telt. For oss var det hvert hver en krone. Så har vi også brukt teltet mye, det er lettere å forsvare prisen da. Lykke til med valget. Utstyrssiden. Matsiden. Det går fort å slå opp et Hilleberg Allak. Vi surrer bardunen rundt teltstangen før pluggen settes i bakken. Vi har ikke hatt problemer med bardunene på dette teltet. Vi har bra med plass i teltet. Der er ei lomme på hver side av teltet som kan brukes til diverse småsaker. Har man en liten taustump kan disse løkkene brukes til å lage tørke oppheng. Med mine 183 cm tar jeg ikke bort i teltduken med hode eller bena. Topphatten. Ventilasjonsåpningene i taket på teltet Med begge inngangene åpen får du meget godt gjennomtrekk. Det har blitt noen timer i dette teltet de siste åra. Kokkelering. Som nybegynnere på å skrive utstyrsomtaler har vi ikke tatt mål av teltet. Hverken inni eller i forteltet. Det er bare å beklage. Hillebergs egene spesifikasjoner på teltet finner du her. Noen flere bilder av teltet i "aksjon" Det er noe eget å starte dagen med slik utsikt. Fra Enaresjøen. Det regner kraftig ute. Inne er det tørt og godt. Fra Øvre Dividal nasjonalpark. Kathrine søker ly for myggen. Fra Øvre Dividal nasjonalpark. Innerteltet løsnes og vi bruker ytterteltet som gapahuk. Fra en vindfull dag i Femundsmarka. Ikke alltid like ryddig i forteltet. Fra Stabbursdalen. Solnedgang i Femundsmarka. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål eller legg igjen kommentar. Vis artikkelen på bloggen

De fleste har erfart nytten av gaffatape en eller annen gang i livet, og flere av oss sverger til å alltid ha det med i sekken på tur, der det enkelt lapper rifter og hull i bekledning, tarpen eller teltet. Selv Ally'en kan reddes med litt Gaffa om bord eller en knekt teltstang. Gaffa brenner godt og fungerer fint som et opptenningsmiddel. Mulighetene er mange, men det er bare det at rullene de er surret rundt er så store og klumpete. Ikke minst veier en full rull altfor mye. Det er mange måter å løse dette på, f.eks tape noen runder rundt ski/gåstaven, eller rulle opp en rull med noen meter fra bunnen av. Det siste gjør at den tar veldig liten plass, men litt mer knotete å rulle den ut igjen. Jeg synes det er mest praktisk å «rulle» lengder av ca 20 cm over hverandre som det her http://uteligger.com/wordpress/?p=1311 3 meter er gjerne nok til de fleste reparasjoner på korte helgeturer, og veier under 1/10-del av en ny rull. Hvordan er det med deg? Har du noen gode tips til bruksområder for gaffa'en ?

Gruvearbeiderstien. Stien som generasjoner av gruvearbeidere fra Haugen har benyttet. Borte var den her i høst. Faret gjennom glissen furuskog ispedt noen kjempegraner. Urskog. For 20 år siden gikk jeg her med gamledyrlegen og ryddet fram stien etter at den hadde fått ligget i ro i noen år. Gruvedriften var over. Dyrlegen elsket gamle stier. Stien ble kjent og brukt av folk til søndagstur og hverdagstrim. Dyrlegen døde i høst, mett av dage. Nå er også gruvearbeiderstien borte. Men den hadde fortjent et evigt liv. Ikke most i stykker av skogsmaskiner. Ble uendelig trist da jeg så dette i dag. Landskap med gravemaskiner De spiser av skogene mine. Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine. Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder uten øyne og øynene i baken. De svinger med kjeftene på lange skaft og har løvetann i munnvikene. De eter og spytter ut, spytter ut og eter, for de har ingen strupe mer, bare en diger kjeft og en rumlende mave. Er dette et slags helvete? For vadefugler. For de altfor kloke pelikaner? De har blindede øyner og lenker om føttene. De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust og kald sol fra projektører. Rolf Jakobsen 1954

    Det er større propanandel i gassfasen enn i væskefasen, dette gjeld uansett temperatur. Så når ein tar ut gassfasen frå ein boks som står den riktige vegen, vil ein ta ut meir propan, slik at propanandelen i boksen vil avta. Men ettersom det er så lite stoffmengde i gassfasen i forhold til væskefasen, sjølv i ein nesten tom boks¹, vil blandingsforholdet i væskefasen halde seg så godt som konstant, når ein brukar av væskefasen, altså ved med boksen opp ned. Dersom ein tømmer heile boksen opp ned, vil blandingsforholdet vera så godt som det same når boksen nærmar seg tom som det var då boksen var full. Det vil riktignok endre seg litt heilt på slutten, altså dei siste dråpane. ¹Hugs at tettheita til væskefasen er langt større enn gasfasen.

Et bringbær gjør ingen sommer. Sauer kan også lemme i jula istedet for i påska. Naturen er ofte ødsel og uforutsigbar.

Var en tur med en kompis inn til Oslo... En Douchebag ble kjøpt inn og henta pudderplankene i dag. Støvler venter på seg en uke til, men hele "gildet" er nå betalt for til det fulle ... Og det er slik man svir av over 22k på en dag

Man skal ikke så veldig langt tilbake i tid før det bodde samer i traktene rundt Mora, så kanskje den også egentlig bør kalles en samekniv..

Elsker min samekniv, en 9" fra Buljo. Skjeftet ble riktignok løst, så jeg tok det av og la inn noen horninnlegg og limte det på igjen. Men ok, den henger mest på veggen, sammen med en liten kniv fra Kero. Synes den er en fin kniv til ferdsel i fjellbjørkeskogen. På langtur med forskjellig terreng/natur er kanskje en fulltange kniv bra. Har blitt så mange knivtradisjoner etter hvert, store kraftige kniver, fulltange, fyrstål i sliret, kløyve ved m kniv osv, det meste av dette er vel inspirert av amerikansk survival/bushcraft tradisjon. Jeg har en par kniver fra fallkniven, en ontario sk 5, et beist av en browning, gode kniver, men blir de brukt, foroldsvis lite, er for det meste ufornuftig bruk av penger. Kniven jeg liker mest er faktisk en latterlig billig morakniv companion mg, sinnsyk god å spikke med pluss masse annet.

Eg elskar gravemaskinar. Digre raude, gule og grøne gravemaskinar. Og kvifor elskar eg gravemaskinar? Jo, fordi dei grev store hål i jorda som menneska kan bygge hus oppå. Men eg er litt bekymra for traktorane. Heile sommaren kjøyrer dei rundt på markene og lagar mat til dyra og menneska. så på hausten legg dei dei store kvite egga sine rundt om på markene. Men kven skal passa på alle traktoregga. Når vinteren kjem så gjøymer traktorane seg inne i husa sine, og i ly av vintermørket kjem store skremande vesen krypande og et opp alle traktoregga. Så kvar skal då alle dei nye små traktorungane kome fra. Ja eg er litt bekymra for traktorane.

CDON.com hadde 100 kroner rabatt pr 300 du kjøpte spill for rundt PS4-lanseringen. Det var en rabattkode som skulle virke inn på alt under spillkategorien utenom konsollene, men de glemte å fjerne den på PS4. Jeg fikk da meget god pris. Problemet er nok ikke hva de har lov til eller ikke(de fleste har et forbehold for skrivefeil i kjøpsvilkårene), men rett og slett at tapet ved å få sinte kunder når man annullerer kjøpet er større enn å bare ta tapet på produktet i seg selv.

Den store sledereisen av Knud Rasmussen Tusind dage med Sirius av Peter Schmidt Mikkelsen og Sirius gennem 50 år av diverse Sirius-deltagarar.

Det ser ut til at du kan få 25% i tillegg til Black Friday-rabatten om du bruker rabattkode "FS25" på fjellforum.

Spiller ingen rolle....må ha noe, bare MÅ ha noe når det er nedsatt pris - driter i hva det er Jeg passet på å handle masse drit jeg ikke trenger de siste par ukene til full pris og litt så jeg slipper å sitte skuffet og fortvilet over at de ikke har riktige størrelser eller farger på Black Friday salget

Jeg har en Breton som heter Lady. Hun er litt over 3 år og snill som bare det Jeg overtok henne for ikke så lenge siden og har hatt henne med på jakt noen ganger nå. Gleder meg til fortsettelsen på dette.

Fint innlegg. Angående kondens om vinteren så er ikke dette et stort problem. Lufter man for dårlig har jeg fått litt snø på innerteltet der man puster ut når man sover.

Tenker du på f.eks dyretolker nå? Hun ene jeg trener sammen med fortalte om ei som hadde hatt hunden sin hos en dyretolk. Denne tolken hadde beskrevet hun jeg trener sammen med uten at hun på noen som helst måte kunne vite hvem hun var. Jeg vet ikke, denne dama jeg trener med er ganske høyrøsta så jeg tenker at det sikkert er flere i hundemiljøet som vet hvem hun er enn det hun kanskje tror selv. Jeg hadde tenkt jeg skulle teste dyretolk på den forrige hunden min. Hadde mer eller mindre en avtale, men så hørte jeg aldri noe mer også gadd jeg ikke finne en annen. Han var veldig spesiell så hadde hun truffet riktig så hadde det ikke vært tilfeldig. Han jeg har nå er mer normal så da kan de jo si nesten hva de vil og det kan på en eller annen måte stemme. Hmmm....kanskje en dyretolk kan få hunden min til å fortelle hva jeg må gjøre for at han skal gidde å løpe ut og lete etter gjenstander Jeg tror nesten jeg må oppleve det selv for å tro på det, selv om jeg egentlig gjerne skulle trodd det. Men nå har jeg funnet svaret på spørsmålet i tittelen til denne tråden. Alt vissvasset som skrives i første innlegg har fler av oss svart på mange ganger allerede. Men tittelen "Er hunden en sosial krykke?"? JA, den kan ihvertfall være det. Selvfølgelig et definisjonsspørsmål. Men en krykke er jo noe man støtter seg til, det er vel de fleste enige om. Jeg er prototypen på introvert, klarer ikke småprate med folk med mindre det er noe som engasjerer meg. Med andre ord, jeg blir ikke lett kjent med folk og oppsøker ikke folkemengder. Men når man har en hund så blir man på en måte tvunget litt til det. Man må gå tur så man møter garantert folk. Barn kommer bort og vil klappe hunden og de spør og prater og man vil jo ihvertfall ikke være frekk mot barn og bare gå og man må svare på spørsmålene dems. Noen ganger orker jeg ikke og når de spør om å få klappe han svarer jeg høflig "Ikke i dag". Men for det meste så stopper jeg opp og blir tvunget til å småprate, også med barn da, det er ganske vanskelig det. Også er det gamle damer med en altfor feit golden retrivere, og ingen er vel så skravlesyke og flinke til å si mye om ingenting, som gamle damer. "Å så søt han er, hvor gammel er denne da? Kan de hilse? Blablablabla." Godt oppdratt som jeg er så må jeg stå der da og høre på fru Hansen snakke om mann og barn og barnebarn og de 10 kattene og 5 hundene de har hatt i sitt liv. Bedre er det ikke med de gamle damene som har forstått at de ikke kan ha hund lenger. De vil prate lenge mens de beundrer den firbente og drømmer tilbake til gode gamle dager. Da jeg bodde i blokk var det enda værre. Jeg hadde pratet med alle de andre som hadde hund, visste hva alle hundene het, kunne ikke navnet på noen av eierene. Men jeg fikk jo faktisk ei god venninne som jeg kunne gå tur med og hunden min fikk en god hundevenn. De eide gata, trodde dem, når de gikk sammen Så er jeg jo av den oppfatning av at en hund har det best når den blir brukt. Så da må man jo trene, og hvor gjør man det? Jo det gjør man på hundeklubben. Og hva er på hundeklubben? Der er det mennesker, tidvis mange mennesker. Og så er man "dum" nok til å si "Jada, jeg kan være hjelpeinstruktør på valpekurs". Hvorfor sier man ja til sånt når man hater å prate med, spesielt, fremmede? Ingen anelse, det første som slo meg var at å trene valper er gøy, og det er mange mennesker som trenger mye hjelp med å trene valpen sin. Kanskje jeg kan bidra til å gi noen valper et bedre liv. Så på hvordan måte er hunden en sosial krykke? En krykke er en støtte. Hunden min er en støtte for meg. Uten han hadde jeg aldri i verden pratet med så mange forskjellige mennesker, jeg hadde enda mindre trent med mennesker, eller dratt på kurs en langhelg og delt leilighet med ei jeg knapt kjenner. Hunden min støtter meg på to måter. Hund er fellesinteressen, man kan prate om hund når man møter folk som stopper deg pga hunden. Og den støtter meg på den måten at jeg aldri er alene, jeg er sammen med noen. Heldigvis for meg holder det for han at jeg sier "flink gutt" "du er verdens beste du" sånn av og til og ihvertfall når han har gjort noe bra. Han bryr seg ikke om hva jeg sier, at jeg sier det som er sosialt riktig eller om jeg har lest de siste nyhetene. Han bryr seg ikke engang om jeg klager over ting hele dagen, bare jeg gjør det med hyggelig stemme. Jeg føler meg ubeskrivelig mye tryggere når jeg har med hunden min i sosiale sammenhenger enn når jeg ikke har det, trenger ikke være min hund engang, bare det er en hund der som jeg kan klø bak øret og titte vennlig på, en som ikke analyserer eller dømmer det jeg sier. Så sånn sett kan man jo godt si at hunden er, eller ihvertfall kan være, en sosial krykke

Dette er egentlig bare et hjertesukk. Jeg er glad i å lese. Når jeg leser kan jeg drømme meg bort i andres opplevelser og gleder. Turbeskrivelser gir meg ekstra mye. Da kan jeg få innblikk i hva andre får til, små glimt av natur jeg ellers ikke rekker selv i en hektisk familiehverdag. I denne digitale tidsalder leser jeg ofte mer på nett enn i fysiske bøker. Lett tilgjengelig, og stor variasjon i område og innhold. Det går ofte i friluftslivsblogger, både norske og internasjonale. Noen blogger er rene private fortellinger om opplevelser, andre har gjort blogg til levebrød og tjener på både tur og utstyrsgjennomgang. Slike utstyrsgjennomganger er kanskje ikke det jeg i utgangspuntket var på jakt etter, men over tid og når de øker i omfang er de gode pekepinner på hva som fungerer under gitte forhold, og hva som kan være fornuftig å styre unna. Heri ligger dette innleggets hjertesukk. I det siste har jeg lagt mer og mer merke til en vesensforskjell mellom internasjonale og norske blogger. Internasjonale blogger er gjennomgående flinkere til å skille mellom hva man bruker egne penger på, og hva som er sponset/gitt for gode tilbakemeldinger. Med dette mener jeg at hvis en blogger er sponset av en eller flere utstyrsprodusenter, eller får utstyr til testing, så må vedkommende inngående vise denne tilhørligheten til bloggleseren hvis det også skal skrives om dette. Et eksempel: Jeg har en blogg der jeg (av og til) skriver om turer med barna. En produsent av bæremeiser tenker at hvis vedkommende hadde fått meg til å skrive positivt om denne meisen, samt ta bilder av barna mine i denne, så vil det kunne generere flere salg for produsenten. Slik jeg ser det, må jeg da i hvert innlegg der meisen forekommer opplyse leseren om at jeg ikke har kjøpt meisen, men har fått den for å vise den frem. På den måten vil en leser med letthet kunne forstå at mine meninger om denne meisen kan være farget av at jeg ikke har brukt egne penger på den, og at det egentlig ikke nødvendigvis hadde vært den jeg ville kjøpt hvis jeg måtte kjøpe selv. Et annet eksempel: En produsent vil at jeg skal teste, og skrive en positiv omtale om en ny sekk de har fått inn på lager. Jeg får sekken med på tur, bruker den, skriver en omtale på bloggen og leverer den tilbake. For at lesere av bloggen min skal forstå hva dette egentlig er, altså snikreklame, må jeg da lage et forbehold, (engelsk: Disclaimer eller disclosure) på siden min i innlegget der jeg skriver at "Jeg har mottatt denne sekken til gjennomprøving av N.N og har ikke brukt egne midler til anskaffelse". Poenget mitt med dette er at jeg som leser av andre blogger, ønsker å vite om din positive omtale er farget av noe annet enn dine egne meninger. I mine øyne kommer dette ofte lettest til syne hvis bloggeren har kjøpt produktet selv og lagt ned en jobb selv i å finne hvilket produkt som vil passe best. Bloggeren Phil Werner skriver mye rart, men en skikkelig disclaimer har han, se nederst på dette innlegget. Bloggeren Mark Roberts, har her laget en intro til en ny ryggsekk, hvor han ikke bare beskriver hvordan han har fått den, men også er kritisk til produktløsninger og ikke bare hyller produktet som sådan. Han har også bedt om vareprøver fra klokkeprodusenter for å sammenligne disse mot hverandre, og gitt grundige tilbakemeldinger på både positive og negative sider. Som det fremgår er det lettere for meg som leser å skape min oppfatning av hva som er best hvis jeg vet at den som forteller meg om hvor bra noe er, faktisk har gjort en egeninnsats for å skaffe seg akkurat DET produktet. Sånn. Det var dagens hjertesukk.

Nå har jeg Jack Londons "Call of the wild", på norsk, lydbok, "Når villdyret våkner" som mp3 filer som kan sendes på e-post og på en CD som jeg kan sende i posten til deg. En koselig bok som sikkert også faller i smak hos de som er litt yngre. Hvis du sier som Ole Brum, "Ja takk begge deler", så går det helt greit. Jeg trenger bare din e-post- og postadresse.

Siden katta er ute av sekken så synes jeg også vi kan dele dette @tronn tester steinbru Og neste gang blir det selvfølgelig tredemølle og crosstraineren som tas i bruk og ikke stresslessen på lugaren, når jeg skal lade opp til tur

Hei Ja, i august ble den ene alaska husky plutselig til 2! Det var nå både planlagt og vel overveiet og er ikke så mye mer jobb enn å ha en hund. Fenris på 2,5 år fik sig en kone på 1,5 år fra en hundekjører, hvor den var ute-hund i hundegård. Nå er den den første til at komme inn i varmen etter tur og erobre den gode sacco-sengen. Faren er renraset sibirean husky, moren AH. Gamle Fenris er en glimrende lederhund, men strever voldsomt å få henne rundt i svingende og på rett kurs, fordi hun veier like mye og er sterk som en okse. Etter en del trening til fots sykler jeg nå så mye om mulig med dem foran sykelen. Dette går veldig bra bortsett fra noen innlagte muse- og lemmen jakter. Derfor sykler jeg nå både med hjelm og downhill kne-og albuebeskyttere. Det ene foto er fra gårsdagens fjelltur. Hilsen Elgen

Det fulgte ikke noe bruksanvisning med, så da får en bare prøve seg fram på hva hun kan brukes til !

brukt henne som malekost?

Da har jeg fått hjem "Nicki", min norsk buhund-tispe Bare 10 uker gammel ennå, så ingen store fjelltur-planer for i år, men vi har allerede hatt en teltnatt på Valdresflya sammen under kjøreturen hjem fra å ha hentet henne.