Vinnerliste

Planen for det turmessige høydepunktet i 2015 er i ferd med å falle på plass nå: Det blir en uke med padling og loffing i Øvre Pasvik med min faste turkamerat og våre respektive sjuåringer. Ungene er godt turvante, men en hel uke blir ny erfaring for dem. Det ser vi virkelig fram til! Datoer er satt og flybilletter kjøpes snart. Foruten den hovedturen blir det nok som vanlig minst en helg i Østmarka med kano så fort isen går på vårparten. Ungene hadde noen vinterovernattinger ute i fjor, men fjorårets vinter var stusselig på disse kanter, så om januar bringer masse snø og mange kuldegrader så håper vi å få en skikkelig vintertur tidlig på året. Sensommer og høst er ikke planlagt ennå, men det blir forhåpentlig noen helgeturer tenker jeg. Og masse dagsturer gjennom hele året selvsagt. Det aller, aller meste i Østmarka. Men altså, høydepunktet i 2015 blir Pasvik med sjuåringen og kano

Spiller ingen rolle....må ha noe, bare MÅ ha noe når det er nedsatt pris - driter i hva det er Jeg passet på å handle masse drit jeg ikke trenger de siste par ukene til full pris og litt så jeg slipper å sitte skuffet og fortvilet over at de ikke har riktige størrelser eller farger på Black Friday salget

Testat min nya tarp gjord av polycryo idag. Dimensioner 3x2 meter. Detta har gjort att jag nu har ett system med tarpen (ca 260 g med linor och tältplugg), kombinerad poncho/markduk/ryggsäcksskydd av märke Sea to summit (enligt STS ska vikten vara 230 g, dock ca 185 g på vågen hemma) och byxholkar (ca 95 g). Total ca-vikt på regnkläder + boende alltså 540 g. Bilder nedan, satt upp som ryggås och halvpyramid. Ska sätta lite elastiskt band i infästningarna i hörn och långsida för att få en jämnare spänning i duken när den spänns, annars var testet lyckat. Det blir nog bara 2-3 g extra med dem.

Har fortsatt ikke mottatt varer fra XXL bestilt på vennesalgdagen med 25%. Om de er redde for kinabutikkene, så bør de i alle fall kunne levere raskere enn de . Bakgrunnen er en ordre, hvor ett av produktene ikke er på lager. Hadde jo vært kjekt med beskjed om at de kom til å vente, før sesongen for klærne vi bestilte er over...

Tenker du på f.eks dyretolker nå? Hun ene jeg trener sammen med fortalte om ei som hadde hatt hunden sin hos en dyretolk. Denne tolken hadde beskrevet hun jeg trener sammen med uten at hun på noen som helst måte kunne vite hvem hun var. Jeg vet ikke, denne dama jeg trener med er ganske høyrøsta så jeg tenker at det sikkert er flere i hundemiljøet som vet hvem hun er enn det hun kanskje tror selv. Jeg hadde tenkt jeg skulle teste dyretolk på den forrige hunden min. Hadde mer eller mindre en avtale, men så hørte jeg aldri noe mer også gadd jeg ikke finne en annen. Han var veldig spesiell så hadde hun truffet riktig så hadde det ikke vært tilfeldig. Han jeg har nå er mer normal så da kan de jo si nesten hva de vil og det kan på en eller annen måte stemme. Hmmm....kanskje en dyretolk kan få hunden min til å fortelle hva jeg må gjøre for at han skal gidde å løpe ut og lete etter gjenstander Jeg tror nesten jeg må oppleve det selv for å tro på det, selv om jeg egentlig gjerne skulle trodd det. Men nå har jeg funnet svaret på spørsmålet i tittelen til denne tråden. Alt vissvasset som skrives i første innlegg har fler av oss svart på mange ganger allerede. Men tittelen "Er hunden en sosial krykke?"? JA, den kan ihvertfall være det. Selvfølgelig et definisjonsspørsmål. Men en krykke er jo noe man støtter seg til, det er vel de fleste enige om. Jeg er prototypen på introvert, klarer ikke småprate med folk med mindre det er noe som engasjerer meg. Med andre ord, jeg blir ikke lett kjent med folk og oppsøker ikke folkemengder. Men når man har en hund så blir man på en måte tvunget litt til det. Man må gå tur så man møter garantert folk. Barn kommer bort og vil klappe hunden og de spør og prater og man vil jo ihvertfall ikke være frekk mot barn og bare gå og man må svare på spørsmålene dems. Noen ganger orker jeg ikke og når de spør om å få klappe han svarer jeg høflig "Ikke i dag". Men for det meste så stopper jeg opp og blir tvunget til å småprate, også med barn da, det er ganske vanskelig det. Også er det gamle damer med en altfor feit golden retrivere, og ingen er vel så skravlesyke og flinke til å si mye om ingenting, som gamle damer. "Å så søt han er, hvor gammel er denne da? Kan de hilse? Blablablabla." Godt oppdratt som jeg er så må jeg stå der da og høre på fru Hansen snakke om mann og barn og barnebarn og de 10 kattene og 5 hundene de har hatt i sitt liv. Bedre er det ikke med de gamle damene som har forstått at de ikke kan ha hund lenger. De vil prate lenge mens de beundrer den firbente og drømmer tilbake til gode gamle dager. Da jeg bodde i blokk var det enda værre. Jeg hadde pratet med alle de andre som hadde hund, visste hva alle hundene het, kunne ikke navnet på noen av eierene. Men jeg fikk jo faktisk ei god venninne som jeg kunne gå tur med og hunden min fikk en god hundevenn. De eide gata, trodde dem, når de gikk sammen Så er jeg jo av den oppfatning av at en hund har det best når den blir brukt. Så da må man jo trene, og hvor gjør man det? Jo det gjør man på hundeklubben. Og hva er på hundeklubben? Der er det mennesker, tidvis mange mennesker. Og så er man "dum" nok til å si "Jada, jeg kan være hjelpeinstruktør på valpekurs". Hvorfor sier man ja til sånt når man hater å prate med, spesielt, fremmede? Ingen anelse, det første som slo meg var at å trene valper er gøy, og det er mange mennesker som trenger mye hjelp med å trene valpen sin. Kanskje jeg kan bidra til å gi noen valper et bedre liv. Så på hvordan måte er hunden en sosial krykke? En krykke er en støtte. Hunden min er en støtte for meg. Uten han hadde jeg aldri i verden pratet med så mange forskjellige mennesker, jeg hadde enda mindre trent med mennesker, eller dratt på kurs en langhelg og delt leilighet med ei jeg knapt kjenner. Hunden min støtter meg på to måter. Hund er fellesinteressen, man kan prate om hund når man møter folk som stopper deg pga hunden. Og den støtter meg på den måten at jeg aldri er alene, jeg er sammen med noen. Heldigvis for meg holder det for han at jeg sier "flink gutt" "du er verdens beste du" sånn av og til og ihvertfall når han har gjort noe bra. Han bryr seg ikke om hva jeg sier, at jeg sier det som er sosialt riktig eller om jeg har lest de siste nyhetene. Han bryr seg ikke engang om jeg klager over ting hele dagen, bare jeg gjør det med hyggelig stemme. Jeg føler meg ubeskrivelig mye tryggere når jeg har med hunden min i sosiale sammenhenger enn når jeg ikke har det, trenger ikke være min hund engang, bare det er en hund der som jeg kan klø bak øret og titte vennlig på, en som ikke analyserer eller dømmer det jeg sier. Så sånn sett kan man jo godt si at hunden er, eller ihvertfall kan være, en sosial krykke

Liten tur ved spiraltoppen i drammen og strålende sol igår

Det er dette jeg venter på At det av og til ender på denne måten er bare gøy. Men egentlig er det disse jeg jakter på. Fisket etter stor abbor er tidkrevende. Det lønner seg å dra ut tidlig om morran. Fisken på bildet er omtrent 7 hg og endte som mat. Liten tvil om at dette er en fiske spiser. Disse ble igjenutsatt og veide rundt 1,2 kg. Alle ble tatt på balansepilk. Denne var bifangst under pimpelfiske og veide nesten 1,4kg. Mange av bildene er gamle, men jeg hadde lyst til å fortelle hva jeg venter på....

Gruvearbeiderstien. Stien som generasjoner av gruvearbeidere fra Haugen har benyttet. Borte var den her i høst. Faret gjennom glissen furuskog ispedt noen kjempegraner. Urskog. For 20 år siden gikk jeg her med gamledyrlegen og ryddet fram stien etter at den hadde fått ligget i ro i noen år. Gruvedriften var over. Dyrlegen elsket gamle stier. Stien ble kjent og brukt av folk til søndagstur og hverdagstrim. Dyrlegen døde i høst, mett av dage. Nå er også gruvearbeiderstien borte. Men den hadde fortjent et evigt liv. Ikke most i stykker av skogsmaskiner. Ble uendelig trist da jeg så dette i dag. Landskap med gravemaskiner De spiser av skogene mine. Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine. Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder uten øyne og øynene i baken. De svinger med kjeftene på lange skaft og har løvetann i munnvikene. De eter og spytter ut, spytter ut og eter, for de har ingen strupe mer, bare en diger kjeft og en rumlende mave. Er dette et slags helvete? For vadefugler. For de altfor kloke pelikaner? De har blindede øyner og lenker om føttene. De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust og kald sol fra projektører. Rolf Jakobsen 1954

Hei, litt mer bilder av oss som fryser og spiser god mat https://www.dropbox.com/sh/ej50rgi2u6oj3dg/AABpglmK6mALmhWaacyEn1f9a?dl=0

Det var en 4 år gammel sannhet med modifikasjoner. For det første er ikke ribbe bra mat for hunder. Det kan godt spise svin, men ikke bare det. Da blir de feilernært. Og det var ikke fordi folk ga ribbe til hundene at butikkene gikk tomme. Hadde ribba hatt en normal kg-pris og ikke blitt solgt for 15 kr kiloen så hadde det heller ikke blitt solgt så mye ribbe. I tillegg hadde bøndene den høsten fått beskjed om at grensen for overproduksjon nærmet seg, det var altså ikke det at landet ikke har nok gris, men det ble ikke slaktet mer pga overproduksjon. Det siste jeg hørte var at enorme mengder svinekjøtt blir kastet fordi det produseres for mye. Det hadde ikke blitt solgt så mye ribbe dersom butikkene ikke hadde vært så opptatt av priskrig. Om du heller titter på artikler fra i år så er det ingenting som tyder på at butikkene kommer til å bli tomme for ribbe Uansett er ikke noen hundeeiere nok til å tømme butikker for ribbe Hvor mye tror du egentlig en hund spiser?

Kondolerer, @Dag G - Evje

Uff ja. Det er et skikkelig antiklimaks å gå langs en flott sti midt i skogen, høre fugler kvitre og vinden suse mellom trærne i det man møter dype spor av skogsmaskiner som gjerne går langs og på stien. Når jeg ser slikt, begynner jeg å lure på hvorfor tronns Springskalleservice AS ikke har flere oppdrag :-/

Nærøyfjorden (påsk-projekt) Sedan har jag en lång lista med toppturer som betas av med tiden. Väder och snö bestämmer vad som faktiskt bli av. - Loftet - Tverådalskyrkja - Midtstolhyrna - Hjellehyrna - Lodalskåpa - Skåla - En hel klase toppar i Voss-området. Vet inte namnet på dom. Bara att åka runt och plocka i påsk om vädret vill. Så kommer jag som vanligt att vara på Stryn när sommerskisenteret öppnar. Det får man inte missa, årets höjdpunkt!

Vel , store hunder som vil tungekysse med meg , eller klatre på meg etter ett sjøbad, gir meg høyere blodtrykk og roer meg ikke ned. Men å høre en god "working dog" gi hals i skogen en fin høstdag , fyller meg med velvære og behaglig forventning. Og å kunne belønne den etterpå med godbiter gjør gode ting med blodtrykket...

Med rabattkode "jul2014" får du ytterligere 20% rabatt på norrøna lyngen så den ender opp på 1520,-

När vi kosar med hunden får vi en ökad produktion av oxytocin, och lika intressant, det får också hunden. Detta för att återkoppla till trådskaparens inlägg om att hunden blir glad bara man ger den mat. Kärlek? I alla fall definitivt en ökad närhet och förtrolighet mellan hund och ägare som går åt båda hållen.

ved Kobberhaugstjern er det opparbeidet plass som drives av Kobberhaughytta. Har hverfall tidligere vært en diger lavvo der man kan leie seg inn i. Fiskestenger........er jo kjølig nå så det blir fort is på de mindre vannene. Ikke noe å gå på enda men det blir vanskelig å fiske med stang. Telt.......Trenger du et telt har jeg et 3 manns Basecamp Dovre du kan låne. Billigtelt jeg kjøpte for en del år siden. Brukt det både sommmer og vinter. Egnet til 2 stk. Hodelykt...vet ikke hvor mye lysstyrke du krever. Har en eldre hodelykt med 4 små led du kan få evt. Brenner........Har en toppmontert gassbrenner du kan låne, men gass er som regel ikke så godt valg på denne årstiden. KLøv.....Har en gammel kløv liggende, aner ikke merke. Kan godt låne den hvis du synes den ser grei ut.

Har du sjekket ut Bjordammen, Kobberhaugtjern og Ringerikstjern med tanke på valg av leirplasser? Hvis jeg var deg ville jeg forsikret meg om at det finnes egnede plasser for lavvo og telt sammen ved disse tjernene. Forøvrig ligger vel Ringerikstjern rett ved Wyllerløypa. Hvis kulda holder seg vil vel dette området være preget av snøkanoner 24-7, alternativt mye lys. Jeg ville også tenkt på om du har alternativ trase på vei hvis det skulle komme mye snø. Jeg antar at dere planlegger å gå på beina, og stier med mye snø og is er ikke lett for uvante turbein. Kjenner du til formen til de som kommer? Midstuen til Bjordammen er fort 6 km via Heggehullet. Det er minst 2 timers gange. Har du vurdert å ta banen til Frognerseteren og starte på toppen? Motbakker som start på tur kan fort være demotiverende. (Det kan jo være at du får en supersprek gjeng på besøk, men hvis en skulle dukke opp i Ola-bukser og tynne seilersko, og dere får sludd og slaps kan selv den minste motbakken bli veldig lang for den som er uerfaren). Nå ser jeg at du har skaffet deg en tarp, ellers har jeg en 3x4 meter du kunne lånt (Helsport Nordmarka).

Hei Jeg har to presenninger (tarper), Helsport Nordmarka og DD Superlight tarp. Den første kan sees i bruk i dette innlegget, den andre her (innlegg nr 1328). Jeg bruker presenningen som tak når jeg er på tur med familien, ved pauser o.l. hvis det er for mye sol eller at det regner. Så bruker jeg den som tak/telt når jeg er på tur alene, og har som mål at jeg og barna etterhvert skal lære oss å dra på tur i fellesskap uten telt. Hvor stor presenning skal du har? Helsport sin er på 3 x 4 meter, jeg mener dette er for stort for bare en eller to personer. DD sin er på 2,9 x 3 meter, det er passe når det er flerbruk som sitteplasstak eller tak for en til to sovende. Hvis jeg ikke hadde flerbruksforhold i bakhodet da jeg kjøpte, ville jeg nok gått for enda mindre for solotur. Et sted mellom 1,5 x 2,5 og 2 x 3. DD-tarpen min (Superlight) vil jeg ikke sprute gnister på. Da tror jeg nok den ryker ved første og beste anledning. Er formålet bålbruk ville jeg gått for Magasinet sin på 3 x 3 eller 3 x 4 da disse er så billige at en ødelagt tarp ikke vil kjennes så godt på lommeboken. Jeg skal gå gjennom lista mi på linken @tronn la ut, googlesiden er den som er best oppdatert, også med linker til butikk og produsent. Edit: Leste innlegget ditt en gang til, og så lenge det bare er dere to ville jeg gått for denne: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=-5040&prodid=15247 Størrelse 3 x 3 meter, snill mot studentlommeboka, grei vekt og en god start. Så kan gubben finne seg noe fancy pancy senere hvis det er ønskelig.

Freakonomics, Black Swan, Fooled by randomness og Thinking fast and slow har blitt lest det siste halvåret. Nå er det på tide med noe litt annen litteratur. Så fort eksamen er over setter jeg meg på flyet til Gran Canaria med Lars Monsen og Trond Strømdahl på øret. Altså lydboka av Norge på langs.

Har lest Helge Ingstad En biografi av Frode Skarstein. Interessant lesning, men noe dårlig språk.

Jeg har en Breton som heter Lady. Hun er litt over 3 år og snill som bare det Jeg overtok henne for ikke så lenge siden og har hatt henne med på jakt noen ganger nå. Gleder meg til fortsettelsen på dette.

Ferdig med Seilas med døden, som omhandler norske krigsseilere under 2. verdenskrig. En del beretninger om torpederinger, livbåtferder og så forfatterens liv på havet under den samme krigen., skrevet av Leif Vetlesen. Nå er det bare slappeavlesning med John Giæver. Er på Hardbalne polarkarer!

http://www.aktivioslo.no/turutstyr/

Du kan jo ha meg i bakhånden

Du bør også ta med deg plugger som tåler å bankes ned i den frosne jorda. V-plugger frarådes. Y og spikerplugger fungerer.

Jeg bor på Nøtterøy. Har 2 bensinbrennere. 1 stk MSR Wisperlight og 1 stk Omnifuel m flasker. 2 stk hodelykter og en stk kløv, ikke slik du beskriver, men min ser ganske lik ut

Så lenge det er forholdsvis tørt og hardpakka der dere skal sette opp lavvoen, så går det fint uten bunnduk. Lykke til med prosjektet

Så lenge hunden får det den trenger av aktivitet og stell så ser jeg ikke problemet med det...

Tur i dag til Råmundhelleren og Håstølknuten-429 moh som ligger i Birkenes kommune. Flott vær i dag etter noen dager med tåke og regn. Rødmerket sti innover skogen. Furua var gått over ende for mange år siden, men steinen hjalp til med livet videre. Råmundhelleren har svære dimensjoner. 14 meter bred, 7 meter dyp, 3-4 meter høy og fint, tørt, flatt gulv. Må nok få til en overnatting her til vinteren. Kan det være en elv gjennom isen som har laget en jettegryte ? Utsikt fra helleren: Videre innover mot Håstølknuten dukket denne dragen opp: God utsikt over Indre Agder fra Håstølknuten. Ser havet mellom Arendal og Kristiansand, toppene i Vegårdshei, Åmli, Tovdal, Evje, Bygland og Åseral.

Har absolutt ikke noe med friluftsliv å gjøre, men er det noen som har lyst til å le godt kan jeg anbefale "En mann ved navn Ove" av Fredrik Beckman.

Har dem skrevet BØKER om Ringenes Herre også nå da ?

Her er en liten rapport og noen bilder om min første tur alene på fjellet. Turen hadde vært "planlagt" i noen uker som en følge av nyinnkjøpt sekk, telt, sovepose, liggeunderlag, primus og alt annet som hører med til en slik tur. Planen var at dersom været var brukbart, skulle turen gå fra lørdag til mandag. Og snakk om flaks; været startet brukbart og endte helt fantastisk. Etter mye om og men fikk alt plass i sekken, og siden det var min første tur måtte jeg også ta med speilreflekskamera, men det blir nok ikke med neste gang. Etter en kjapp tur innom et familieselskap kjørte jeg mot Søvikdal i Sykkylven, en kjøretur på hele 15 minutt. Deretter tok jeg beina fatt og la kursen oppover mot turens mål: Løsetvatnet som ligger på ca 250 moh. Etter rundt 40 minutt var jeg fremme ved vannet, men målet var ikke nådd enda, for jeg ville gå halvveis rundt vannet. Etter 15 minytter kom jeg til stedet som jeg hadde sett for meg når jeg planla turen, og det viste det seg at området var perfekt både til telting og fisking! Jeg satt fra meg sekken og satte opp teltet. Det tok kanskje 5 minutter før teltet var plassert og godt festet til skogbunnen. Jeg pakket ut av sekken og prøvde å organisere det ligg i teltet. Det gikk så som så. Deretter var det ut med fiskestanga; På det første kastet ble det full klaff, i hvert fall nesten. Ørreten, som jeg tipper var rundt 200g, falt av på vei inn. Men det var bare moro, for nå hadde jeg virkelig håp for fiskingen videre. Jeg kastet ut spinneren på nytt, og på nytt, og på nytt, og på nytt kanskje 50 ganger i alle mulige retninger. Uten et napp. jeg byttet til wobbler uten resultat. Greit nok tenkte jeg, for kvelden var enda ung. Etter fiskingen var det tid for mat, og siden fisken foreløpig uteble måtte jeg ty til Real Turmat av typen storfegryte. Det var overraskende godt, om ikke litt for salt. Maten ble spist i teltet. Litt senere på kvelden var det tid for mer fisking, men ørreten glimret igjen med sitt fravær. Det er selvfølgelig kjedelig, men ingen krise. Jeg rundt av fiskingen i 22-tiden, og resten av kvelden ble brukt på å slappe av med en bok og sjokolade i teltet. Jeg våknet i 07-tiden og kjente at jeg ikke kom til å få sove noe mer; Fuglene sang og fiskene hoppet i vannet bare noen meter fra teltet. Jeg kastet meg over noen brødskiver og leste videre på boken i en times tid før jeg stod opp. Solen stekte på himmelen og temperaturen var kanskje rundt 20 grader i skyggen. Jeg gikk en runde rundt vannet for å se om der var noe interessant, og det viste seg at det var flere som var på velttur, dog på andre siden av vannet. Når klokken nærmet seg 16 bestemte jeg meg for å bruke tiden før middag på en topptur til Sandvikshornet, som med sine 876 moh gir en fantastisk utsikt. Jeg brukte kanskje i overkant av en time opp. Det største problemet var varmet, og siden det ikke er noen mulighet for å fylle på vann på vei opp ble det med den ene flaska. Toppen av sandvikshornet Et overblikk over Løsetvatnet på vei opp. Du kan så vidt se en rød sirkel der teltet var plassert. Fantastisk vær på toppen også, dessverre var det så vidt en vindpust. En brøkdel av den fantastiske utsikten. Når jeg kom ned fra toppen var det på tide med middag. Denne gangen ble det Real Turmat type Pasta Provence. Rett etter middag satte jeg kursen mot andre siden av vannet, for nå var jeg nesten desperat etter fisk. Og fisk ble det; I løpet av en times tid fikk jeg fire små ørreter, men tre av de var brukbare til kveldsmat. Jeg gikk tilbake til teltet og fyre opp primusen. Ørreten ble stekt sammen med potetskiver og krydder, og det ble en veldig god kveldsmat. Når jeg tok kveld i 23-tiden var det godt å få lagt seg i soveposen. Når jeg våknet dagen etterpå ble det noen brødskiver og litt fisking før jeg tok av ytterteltet. Jeg fisket videre mens det tørket, men selvfølgelig uten å få napp. Jeg pakket etter hvert sammen resten av teltet, og utrolig nok fikk alt plass i sekken denne gangen også. Jeg brukte knappe 45 minutter på veien ned, og var godt fornøyd med både meg selv og turen. For dette skal jeg gjøre igjen!