Vinnerliste

Det er dette jeg venter på At det av og til ender på denne måten er bare gøy. Men egentlig er det disse jeg jakter på. Fisket etter stor abbor er tidkrevende. Det lønner seg å dra ut tidlig om morran. Fisken på bildet er omtrent 7 hg og endte som mat. Liten tvil om at dette er en fiske spiser. Disse ble igjenutsatt og veide rundt 1,2 kg. Alle ble tatt på balansepilk. Denne var bifangst under pimpelfiske og veide nesten 1,4kg. Mange av bildene er gamle, men jeg hadde lyst til å fortelle hva jeg venter på....

Stå på @Elisabeth-81 Som mangeårig hundeier har jeg fulgt debatten fra sidelina, men synes du dekker mine meninger godt. Noen her inne som kanskje skulle ta en bolle...

Jeg bor ikke alene, alikevel har jeg heller hund enn barn. De 4-bente "barna" er veldig søte, de er lettere å oppdra, de kan gå selv på tur fra dagen man får dem, de kan før de er 1 år bære sin egen mat på tur. De trenger ikke skole eller barnehage. De trenger ikke klær. Kan være hjemme alene allerede mens de er relativt unge. De er ganske billige i drift. Min hund får dyr mat og vaksine, mat og forsikring koster meg totalt ca 12000 i året, en unge koster mye mer. Så jeg mener også at det ikke er noe problem om hund blir et substitutt så lenge de får være hunder. Ofte er substitutter vel så bra, om ikke t.o.m bedre Og hvem kan vel ikke bli glad i en liten, uskyldig valp

Det blåser kuling i kasta. Vinden er iskald, og vi kjenner kulda langt inn i ryggmargen. Snøflak etter snøflak treffer ansiktene våre i rakettfart. Hvem hadde trodd at vi kunne få slikt vær i juni måned. Nordkalotten slutter aldri å overraske værmessig. Vi får slått opp teltet og kommer oss inn. Teltveggene rister, og vi kan kjenne hvordan vinden tar tak i teltet og har lyst til å rive det med seg. Men teltet står fjellstøtt. Det skifter mellom og snø og regn. For et drittvær. I nesten to døgn ligger vi sånn, mens vi hører uværet herjer ute. Inne har vi det forholdsvis bra. Det er godt og varmt inni teltet, og ikke minst tørt. Denne dagen er vi begge glad for at vi har et skikkelig telt. Nemlig et Hilleberg Allak. Siden 2012 har Allak-teltet vårt fått opplevd mye forskjellig vær. Våren 2012 gikk vi til innkjøp av et Hilleberg Allak telt. Vi fikk tilbud om å kjøpe en utstillingsmodell og betalte kr 5500. I dag ser jeg at et nytt Hilleberg Allak ligger på ca 8000 kr. Så langt har vi nesten 200 bruksdøgn med teltet, og det har vært gjennom mye av vær og hardt bruk. Dette er det første tomannsteltet vi bruker, så sammenligningsgrunnlaget er kanskje ikke av det beste. Vi har begge en del døgn bak oss i mer tradisjonelle tunneltelt, men ikke like mange netter som i Allakteltet. Til tross for dette mener vi i beskjedenhetens navn, at vi kan uttale oss om dette teltet med en viss tyngde. Hilleberg er et forholdsvis dyrt merke, så gjør grundig resarch før du legger tusenlappene på bordet. Hilleberg Allak er et kuppeltelt med tre stenger som møtes på toppen. Vekten er 3,1 kg (selvveid). Det har en selvstående konstruksjon, en kjempefordel om du vil sjekke liggekomforten på underlaget før bardunene festes. Det er to innganger noe som gjør det betydelig enklere i bruk for to personer. Forteltene er kanskje ikke av det største, men vi har ingen problemer med å få plass til alt utstyret og i tillegg kunne bruke primusen i ett av fortelta. Dette krever jo at en er forsiktig, men det skal man være uansett når primusen blir benyttet i teltet. Det er også mulig å løsne på deler av innerteltet slik at det blir bedre plass til kokkelering i forteltet. Man kan også løsne innerteltet helt, og bruke ytterteltet som en slags gapahuk, om det er ønskelig. Noe av det beste med teltet er at det er veldig lett å slå opp (under 5 min), og minst like enkelt å demontere. Man følger et enkelt fargekodesystem for å sette opp de tre stengene riktig. I motsetning til en del andre telt, er stengene utenpå teltet, og festet til duken ved hjelp av klips. Dette systemet fungerer meget bra, og det går fort å sette opp, også i dårlig vær. Teltet har 12 bardunfester og seks hjørnepunkt som plugges fast i bakken. Med andre ord så er dette teltet godt festet til bakken om man benytter alle festemulighetene. Dermed står det fjellstøtt i sterk vind, til tross for at det er et kuppeltelt og dermed har større vindfang enn et tunneltelt. Vi har aldri hatt problemer med bardunene, og vi opplever at disse er solide. Det er en enkel stramme slakke funksjon, og pluggene er enkle å feste. Vår erfaring er at bardunene ikke tvinner seg noe særlig under frakt. Stengene virker solide, og vi har aldri opplevd at disse har knekt. Vi opplever å ha god plass inni teltet, nå skal det siste at vi ikke er av det største personene. På grunn av takhøyden går det fint å sitte inne i teltet uten at hodet tar bort i telttaket. Jeg er 183 høy, og kan ligge inni soveposen uten at hverken fotenden eller hodet tar inn i teltduken. Men tror ikke du skal være så mye høyere før dette kan bli et problem. Innerteltet er kanskje i det slakkeste laget, men dette har ikke vært et større problem at vi aldri har orket å gjøre noe med det. Det er fult mulig å stramme opp innerteltet ved å stramme strikkene som fester innerteltet til ytterteltet. Om vi hadde gjort dette hadde kanskje plassen inni blitt enda bedre. Innerteltet har myggnetting som fungerer bra, og teltet fungerer ypperlig når man trenger en pause fra blodsugerne. Der er to ventilasjonsåpninger på hver side av toppen på teltet, og disse åpnes enkelt med en glidelås. Teltet har også en topphatt som dekker over disse ventilasjonsåpningene. Dette gjør at det ikke regner inn under våte forhold, og man får god ventilasjon i tillegg. Dette topplokket lar seg lett fjerne om man skulle ønske det. Om en vil ha enda mer lufting kan en åpne innerteltet, men la myggnettingen være lukket. Den løsningen har vi benyttet mye. For maksimalt gjennomtrekk kan man ha både inner og yttertelt åpnet, dette gjør seg virkelig på varme dager, og gjør det levelig inni teltet når midnattssola sender sine varme stråler mot teltduken. Vi har ikke hatt særlig problemer med kondens inni teltet når vi har vært flinke til å lufte/ventilere. Men det er viktig å si at vi kun har brukt dette teltet sommerhalvåret. Om vinteren stilles det høyere krav til ventilasjonen, om Allak teltet fungerer under slike forhold, har vi ikke grunnlag for å uttale oss om. Men vi har hørt fra andre at teltet også skal fungere bra på vinterturen. Vi har opplevd at bunnduken fikk seg en rift. Dette skjedde under en to ukers tur i Femundsmarka. Dette lot seg lett lappe midlertidig med tape. Når vi kom hjem fikk vi dette reparert hos ei systue vi kom i kontakt med via hjemmesiden til Hilleberg. Mener å huske at dette kostet oss et par hundre kroner. Denne riften oppstod nok mer på grunn av dårlig valg av teltplass, enn dårlig kvalitet på teltbunnen. Det var kun den ene gangen dette skjedde, da hadde allerede teltet blitt brukt i nesten 100 døgn til sammen. Det er vanskelig for oss finne noen negativt med teltet. Men som sagt, vekten er kanskje litt høy, innerteltet er litt i slakkeste laget, og om det er to røslige karer som skal bruke teltet er det kanskje i minste laget. Spør om å få slå opp teltet i butikken før du kjøper, så du kan legge deg inni og bedømme om det er stort nok for deg og dine. Som nevnt er prisen ganske stiv, så følg med når det er tilbud. Oppsummert kan vi si at dette er er et telt som har fungert meget bra til vårt bruk, og vi kan absolutt anbefale dette til andre. Vi kommer nok ikke til å gå tilbake til et mer tradisjonelt tunneltelt med det første. Til det mener vi at fordelene med kuppeltelt er for mange. Det er så herlig å kunne våkne på morgen, åpne opp teltet, sette seg opp og koke seg en kaffe mens man ser ut av teltåpningen. Uten å måtte flytte seg en meter. Jeg vil påstå at dette er et telt for de som er mye på tur. Det er solid, og man føler seg trygg når uværet herjer. Da er det verdt å legge noen ekstra kroner på bordet. Du må nesten vurdere selv hvor mye du er villig til å bruke på et nytt telt. For oss var det hvert hver en krone. Så har vi også brukt teltet mye, det er lettere å forsvare prisen da. Lykke til med valget. Utstyrssiden. Matsiden. Det går fort å slå opp et Hilleberg Allak. Vi surrer bardunen rundt teltstangen før pluggen settes i bakken. Vi har ikke hatt problemer med bardunene på dette teltet. Vi har bra med plass i teltet. Der er ei lomme på hver side av teltet som kan brukes til diverse småsaker. Har man en liten taustump kan disse løkkene brukes til å lage tørke oppheng. Med mine 183 cm tar jeg ikke bort i teltduken med hode eller bena. Topphatten. Ventilasjonsåpningene i taket på teltet Med begge inngangene åpen får du meget godt gjennomtrekk. Det har blitt noen timer i dette teltet de siste åra. Kokkelering. Som nybegynnere på å skrive utstyrsomtaler har vi ikke tatt mål av teltet. Hverken inni eller i forteltet. Det er bare å beklage. Hillebergs egene spesifikasjoner på teltet finner du her. Noen flere bilder av teltet i "aksjon" Det er noe eget å starte dagen med slik utsikt. Fra Enaresjøen. Det regner kraftig ute. Inne er det tørt og godt. Fra Øvre Dividal nasjonalpark. Kathrine søker ly for myggen. Fra Øvre Dividal nasjonalpark. Innerteltet løsnes og vi bruker ytterteltet som gapahuk. Fra en vindfull dag i Femundsmarka. Ikke alltid like ryddig i forteltet. Fra Stabbursdalen. Solnedgang i Femundsmarka. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål eller legg igjen kommentar. Vis artikkelen på bloggen

Det er selvfølgelig tillatt å tro på en sjel, men jeg må også nevne at denne såkalte sjelens vekt har blitt tilbakevist for lenge siden. Det er snakk om ett enkelt eksperiment som ble utført i 1907, fullt av mulige feilkilder, og et eksperiment som aldri har blitt gjentatt. Les f.eks. her. Men begrepet sjel behøver i min mening (selv om jeg ikke tror på fenomenet selv) ikke ha noe som helst målbar effekt for å kunne eksistere. I likhet med stort sett alt annet av religiøs tro... (derav begrepet "tro" kontra "viten"...) Jeg synes for øvrig det er litt merkelig at trådstarter velger å bruke argumentet om at en hund for mange mennesker blir like viktige som barn som et argument for sin egen påstand om at hunder er unyttige... Om noe, så må det bare ytterligere vise hvor viktig hunden er for oss mennesker, og at de absolutt har en svært stor nytte.

Tur i dag til Råmundhelleren og Håstølknuten-429 moh som ligger i Birkenes kommune. Flott vær i dag etter noen dager med tåke og regn. Rødmerket sti innover skogen. Furua var gått over ende for mange år siden, men steinen hjalp til med livet videre. Råmundhelleren har svære dimensjoner. 14 meter bred, 7 meter dyp, 3-4 meter høy og fint, tørt, flatt gulv. Må nok få til en overnatting her til vinteren. Kan det være en elv gjennom isen som har laget en jettegryte ? Utsikt fra helleren: Videre innover mot Håstølknuten dukket denne dragen opp: God utsikt over Indre Agder fra Håstølknuten. Ser havet mellom Arendal og Kristiansand, toppene i Vegårdshei, Åmli, Tovdal, Evje, Bygland og Åseral.

Det å menneskeliggjøre hunder er nok noe man bør unngå. Men på en annen side sier vel dette mer om savn hos de som gjør dette enn om hunden. Men at hunder har en slags sjel føler jeg meg sikker på. Jeg kan ikke beskrive hva en "sjel" er, men den må nødvendigvis bestå av noe mer enn bare "software" eller "hardware" som ligger innprogramert inn i et dna-molekyl. Dna-molekylet er bare en syltynn tråd som ligger kveilet opp inne i en mikroskopisk celle. Jo mer man studerer molykylær biologi, jo sikkrere blir man vel på at man knapt forstår noe som helst. For om dna-molekylet representerer en kode, hva er det som leser og tolker denne koden og begynner å programerer en psyke eller et sjelsliv i en grå hjernemasse? Man vet litt om hvordan dna leverer kode for å bygge proteiner av aminosyrer, men ikke så mye mer. Det er alle de uforklarlige fenomenene som er så spesielle. For en del år siden hadde jeg en bil som det gikk tretten av på dussinet. Men da en hund jeg kjente hørte lyden av denne bilen på seks syv hundre meters avstand, på en ellers traffikert vei og gjerne gjennom en husvegg, kunne den fra sovende tilstand sprette i været og bli helt vill. Man kan selvsagt tro at hunden kjente igjen lyden, men jeg har helt avskrevet muligheten. Jeg tror det var med dette som med alle de gangene jeg skal til å sende en sms, og i samme øyeblikk mottar en melding fra den jeg skal til å sende til. Jeg tror det kan kalles "sjelelig kommunikasjon", og at denne finnes både mellom mennesker og dyr. Selv om vi ikke er oss dette bevisst tror jeg den har større betydning enn vi aner. Jeg tror "sjelelig kommunikasjon" blir styrt på måter vi ikke er oss selv bevisst. Det sies at total ensomhet er noe av det frykteligste et menneske kan oppleve. Og etter hva jeg forstår er det i byer, der det er flest mennesker, at det finnes mest ensomhet. Har noen ganger tenkt at mennesker kan stenge av den "sjelelige kommunikasjonen" og at dette underbevisst kan oppleves av andre som å bli "stengt ute". Ute i naturen derimot erfarer mange at de aldri føler seg ensome. Jeg legger ikke noen som helst "new-age-religiøsitet" i dette, men føler at naturen i seg selv har et slags "kommuniserende sjelsliv". Og på samme måte som for de fleste hunder, så oppleves denne som mye mer åpent og inkluderende enn det man kan erfare i forhold til enkelte mennesker og miljøer. "Det er lettere å bli kjent med folk som har hund", sier en bekjent. Stadig klør han på ukjente hunder og slik kommer han i snakk med eieren. Han klør aldri eieren først!

Hei igjen, alle sammen! I disse dager går det ut forespørsler om utstyrsbidrag og "samarbeid" (fin omtale i eventuelle medier etc.) til produsenter og forhandlere over det ganske land. Håper inderlig på positiv tilbakemelding fra noen av disse. Ellers forstår jeg at noen av dere kjekke mennesker begynner å bli utålmodige med meg -- jeg beklager at jeg har vært "sløv" med oppdateringene. Det er to grunner til at ting tar tid: 1. Arbeidsbeskrivelsen min er dessverre ikke 100% friluftskonsulent (akk og sukk): Jeg har altså måtte nedprioritere turplanleggingsarbeidet til fordel for mere ordinære oppgaver den siste tiden. 2. Jeg har måttet avklare videre gang i prosjektet med ledelse og samarbeidspartnere internt og eksternt. Nå er jeg endelig på gang med turplanlegging igjen, og dere kan vente dere noe kjappere svar og oppdateringer i tiden framover. Forøvrig har vi nå booket hytte på Bergsagel til vinterferien, vi hyggelige menneskeri DNT/STF. Dette blir gøy! Flere av dere har allerede sendt inn utstyr til oss: Det er fantastisk kjekt! Av "de 3 store" har vi fått inn én kjempesekk, ett telt og én sovepose + liggeunderlag (takk @Lompa ). Så til etterspurt liste over hva vi faktisk har å rutte med på huset, altså inkludert hva vi allerede har tusket til oss før jeg lagde denne tråden. Foreløpig utstyrsliste: [table] Telt: 1 (tremanns) Helsport Børgefjell Tremanns Soveposer: 5 4 Tresesongs, 1 sommer Liggeunderlag: 5 1 oppblåsbart, 4 tynne skum Ryggsekker: 5 1 Storsekk, 4 (veldig) små Stormkjøkken/brenner: 2 1 Trangia rødsprit, 1 primus gassbrenner [/table] Ellers har vi også fått inn to kompass, en kaffekjele og en svartkjele, og et par gode fjellstøvler. @ sendte dessuten en forundringspakke med masse kjekt i, og har ansporet oss til kreative sløydprosjekter i beste tommetrix-stil når lokaler til slikt blir tilgjengelig. Vi har selvfølgelig en vei å gå før vi er turklare for egen maskin, men til vinterferien trenger vi i det minste ikke ekstra telt.

Da har jeg kjøpt. Blir spennende å teste.

Her er en versjon av vindskjerm for toppmontert brenner som jeg også har laget og bruker. Jeg brukte aluminiumsfolie fra en engangsgrill (serveringsbrett oa. går også), lagde 4 'bein' (originalen har 3) slik at skjermen går nesten helt rundt gryta, og brettet aluminiumsfolien dobbelt langs kantene for å gjøre den litt stivere. Jeg bretter vindskjermen ut og setter den på rett før jeg skrur på brenneren, og sammenbrettet passer den fint nedi gryta. http://www.utsidan.se/forum/showpost.php?p=386575&postcount=32 Her er en mal for vindskjermen (se PDF-en): http://www.utsidan.se/forum/showpost.php?p=386873&postcount=41 (se også hovedtråden; http://www.utsidan.se/forum/showthread.php?t=52260)

Hei alle sammen! Jeg jobber til daglig som rådgiver for flyktninger på et voksenopplæringssenter i Rogaland. Vi har (foruten ordinær norskopplæring og utplassering i praksis på arbeidsplasser) ansvaret for konstruktive, inkluderingsfremmende tiltak i skolenes ferier. Fornuftige lesere ser hvor jeg vil hen... I høstferien dette året dro vi med oss 15 introdeltakere (flyktninger i Statens Introduksjonsprogram) ut på telttur og overnatting: Storm i kastene og temperatur rundt nullpunktet la knapt noen demper på entusiasmen: Turen som sådan var en kjempesuksess! Vi ordnet oss et samarbeid med Jeger- og Fiskeforbundet, hvor en representant fra dem "droppet innom" camp'en og delte ut fiskestenger, hadde litt kursing om fisk og slukeknuter, og lagde bålpizza m.m. Dagen etter hadde flere av deltakerne stjerner i øynene, og kan knapt vente til neste tur. Ledelsen ved læringssenteret har godkjent at vi fortsetter i samme sporet inn mot vinterferien og sommeren som kommer. Turen var altså en kjempesuksess: Jeg fikk være på telttur med lønn ( ), deltakerne ble frelste på friluftsliv (les: "ble integrerte"), og alle var glade! Det er allikevel noen skjær i sjøen: Vi har nullbudsjett. Kommunen foretar kutt, og deltakerne selv lever på 2G, altså 176.000 i året, som skal dekke leilighet i leiemarkedet i Stavanger, barnehage, SFO etc. Hvor enn frelste deltakerne er blitt, er det lite sannsynlig at de begynner å bidra aktivt i "Hva har du kjøpt nå"-tråden her på forumet, med tanke på budsjettet deres. Alle teltene er mine eller kollegers private utstyr. Så også liggeunderlag, noen av soveposene, primuser, panner, sekker og noen regntøy. Vi fikk heldigvis lånt noen ekstra stormkjøkken og gamle soveposer av en lokal speidertropp ( ), og kolleger på huset var som sagt generøse med tanke på utlån. Nå til vinteren er det selvfølgelig uaktuelt å reise på telttur (300-kroners telt, 200-kroners sovepose mm. + storm på vinterfjellet, er en dårlig kombinasjon), så vi forsøker å skrape sammen nok til å leie et eller annet krypinn. OK, det var den lange fortellingen: Så til spørsmålene: Har noen av fjellforums distingverte lesere tips til hvordan vi kan anskaffe utstyr til skolen? Har noen av dere erfaringer med tilsvarende problemstillinger? Vi tenker i første omgang å forsøke å søke midler via ordinære ordninger (fylkeskommune, kommune, IMDi etc.), men dette tar både lang tid og er vanskelig å nå igjennom med. Kjenner dere til produsenter eller sportskjeder som kan være "hyggelige" mtp. store rabatter eller endog donasjoner? Noen som kjenner noen som kjenner noen som vil like mediaoppslag om bedriftens bidrag til integrering til friluftsliv av type "unge jenter fra Afghanistan" eller "politiske opposisjonelle fra Iran" på tur? Send evt. PM om dere foretrekker det: Alle tips og idéer mottas med stor takk!

Er det noen som har tips til et skistativ for lagring av ski stående på vegg? Jeg starter å gå lei av 8 par med ski og staver som står lent i et hjørne. Tanken var å lage eller kjøpe et skistativ som gjør det mulig å lagre mange par med forskjellige bredder, tykkelser og lengder i et og samme stativ samtidig som det er lett å ta de ut og komme seg p¨å tur. Dette er jo et kjent problem så jeg håper det er noen som har en smart løsning å dele. Veggen min er 90 cm brei og optimalt skal det være plass til løypeski, fjellski, telemarkski og pudderski for to personer (8 par). Sånn ser det ut nå, og det er litt kjipt når alle parene raser ned. (Jeg har kjøpt meg et sånt derre hus for første gang, og da er gleden ved å skru ting fast i veggene ekstra stor )

Tenker du på f.eks dyretolker nå? Hun ene jeg trener sammen med fortalte om ei som hadde hatt hunden sin hos en dyretolk. Denne tolken hadde beskrevet hun jeg trener sammen med uten at hun på noen som helst måte kunne vite hvem hun var. Jeg vet ikke, denne dama jeg trener med er ganske høyrøsta så jeg tenker at det sikkert er flere i hundemiljøet som vet hvem hun er enn det hun kanskje tror selv. Jeg hadde tenkt jeg skulle teste dyretolk på den forrige hunden min. Hadde mer eller mindre en avtale, men så hørte jeg aldri noe mer også gadd jeg ikke finne en annen. Han var veldig spesiell så hadde hun truffet riktig så hadde det ikke vært tilfeldig. Han jeg har nå er mer normal så da kan de jo si nesten hva de vil og det kan på en eller annen måte stemme. Hmmm....kanskje en dyretolk kan få hunden min til å fortelle hva jeg må gjøre for at han skal gidde å løpe ut og lete etter gjenstander Jeg tror nesten jeg må oppleve det selv for å tro på det, selv om jeg egentlig gjerne skulle trodd det. Men nå har jeg funnet svaret på spørsmålet i tittelen til denne tråden. Alt vissvasset som skrives i første innlegg har fler av oss svart på mange ganger allerede. Men tittelen "Er hunden en sosial krykke?"? JA, den kan ihvertfall være det. Selvfølgelig et definisjonsspørsmål. Men en krykke er jo noe man støtter seg til, det er vel de fleste enige om. Jeg er prototypen på introvert, klarer ikke småprate med folk med mindre det er noe som engasjerer meg. Med andre ord, jeg blir ikke lett kjent med folk og oppsøker ikke folkemengder. Men når man har en hund så blir man på en måte tvunget litt til det. Man må gå tur så man møter garantert folk. Barn kommer bort og vil klappe hunden og de spør og prater og man vil jo ihvertfall ikke være frekk mot barn og bare gå og man må svare på spørsmålene dems. Noen ganger orker jeg ikke og når de spør om å få klappe han svarer jeg høflig "Ikke i dag". Men for det meste så stopper jeg opp og blir tvunget til å småprate, også med barn da, det er ganske vanskelig det. Også er det gamle damer med en altfor feit golden retrivere, og ingen er vel så skravlesyke og flinke til å si mye om ingenting, som gamle damer. "Å så søt han er, hvor gammel er denne da? Kan de hilse? Blablablabla." Godt oppdratt som jeg er så må jeg stå der da og høre på fru Hansen snakke om mann og barn og barnebarn og de 10 kattene og 5 hundene de har hatt i sitt liv. Bedre er det ikke med de gamle damene som har forstått at de ikke kan ha hund lenger. De vil prate lenge mens de beundrer den firbente og drømmer tilbake til gode gamle dager. Da jeg bodde i blokk var det enda værre. Jeg hadde pratet med alle de andre som hadde hund, visste hva alle hundene het, kunne ikke navnet på noen av eierene. Men jeg fikk jo faktisk ei god venninne som jeg kunne gå tur med og hunden min fikk en god hundevenn. De eide gata, trodde dem, når de gikk sammen Så er jeg jo av den oppfatning av at en hund har det best når den blir brukt. Så da må man jo trene, og hvor gjør man det? Jo det gjør man på hundeklubben. Og hva er på hundeklubben? Der er det mennesker, tidvis mange mennesker. Og så er man "dum" nok til å si "Jada, jeg kan være hjelpeinstruktør på valpekurs". Hvorfor sier man ja til sånt når man hater å prate med, spesielt, fremmede? Ingen anelse, det første som slo meg var at å trene valper er gøy, og det er mange mennesker som trenger mye hjelp med å trene valpen sin. Kanskje jeg kan bidra til å gi noen valper et bedre liv. Så på hvordan måte er hunden en sosial krykke? En krykke er en støtte. Hunden min er en støtte for meg. Uten han hadde jeg aldri i verden pratet med så mange forskjellige mennesker, jeg hadde enda mindre trent med mennesker, eller dratt på kurs en langhelg og delt leilighet med ei jeg knapt kjenner. Hunden min støtter meg på to måter. Hund er fellesinteressen, man kan prate om hund når man møter folk som stopper deg pga hunden. Og den støtter meg på den måten at jeg aldri er alene, jeg er sammen med noen. Heldigvis for meg holder det for han at jeg sier "flink gutt" "du er verdens beste du" sånn av og til og ihvertfall når han har gjort noe bra. Han bryr seg ikke om hva jeg sier, at jeg sier det som er sosialt riktig eller om jeg har lest de siste nyhetene. Han bryr seg ikke engang om jeg klager over ting hele dagen, bare jeg gjør det med hyggelig stemme. Jeg føler meg ubeskrivelig mye tryggere når jeg har med hunden min i sosiale sammenhenger enn når jeg ikke har det, trenger ikke være min hund engang, bare det er en hund der som jeg kan klø bak øret og titte vennlig på, en som ikke analyserer eller dømmer det jeg sier. Så sånn sett kan man jo godt si at hunden er, eller ihvertfall kan være, en sosial krykke

Yep - Expedition Amundsen - og er tilmeldt træningssamlingen

TS. Vet ikke hvor erfaren du er. Men av kommunikasjonen over, tror jeg du trenger noe MER enn litt utstyr, for å få en velykket tur med andre uerfarne. Kanskje du skulle lokke med deg en/noen her, fra oslo-området på lavvotur, nå FØR dine gjester kommer. Da vet du mer hva du går til og trenger av utstyr og klær. Det har også vært diskutert lavvo i en annen tråd her, med tanke på kald bakke, bunnduk og tetting langs bakke, m.m. http://www.fjellforum.no/topic/34140-polyester-eller-bomullsduk-på-vinterlavvo/#entry310846 Angående ved, så må du nok regne med å bære inn den veden dere trenger. Jeg er ikke kjent i det området, men jeg tror det er godt besøkt og da finner du lite kvist og annet brennbart på bakken. Stående trær, er ikke lovlig å felle. Med tanke på at det kan bli mange i lavvoen, kan det hende at et åpnen bål på bakken ikke er å anbefale. Kanskje noen har noe alla denne, å låne bort: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=-5040&prodid=4307 Det finnes andre typer. Men slikt, må prøves i forkant! Ikke reis på tur, med uprøvd utsyr. Kanskje du bør legge ut en pakkeliste for klær og en liste for utstyr, her på forumet. Da kan du sikre deg noe bedre.

Liten tur ved spiraltoppen i drammen og strålende sol igår

http://www.skijack.no/ Nytt og plassbesparende skioppheng. Kan henges på vegg i bod og i hytteveggen. Passer til både alpin og langrennsski.

Torø: Fantastisk! Men, jeg har ikke bil så det er litt vanskelig for meg å hente det, evnt sendes? Kløven tror jeg kan være litt for stor for min, kan den reguleres litt i str? tronn: bra du sa, hadde ikke tenkt så langt enda. må sjekke hva slags plugger som følger med lavvoen, til mitt telt har jeg bare v-plugger.

De 10 som er plukket ut: Min første tur alene på fjellet Kontorstol - 02.06.2014 - 14:16 Hr Vinterturen som gikk til helvete... Ferskinger i skog og mark - 21.04.2014 - 00:00 Hr Rondane, en liten langhelg på sparket. 7-10 august tronn - 12.08.2014 - 22:19 Hr Øvre Dividal nasjonalpark - Nord. Anders Eriksen - 24.09.2014 - 15:49 Hr Haukeliseter til Finse påsken 2014 Oddbjørn - 22.04.2014 - 20:34 Hr En erfaring rikere på det å ha respekt for fjellværet og årstider Andrea Owe - 06.11.2014 - 00:21 Hr Tusen lemen og fem menn Martin HJ - 18.08.2014 - 19:22 Hr Endelig ferie: femundsmarka @HakonJ -17 juni 2014 - 15:04 Hr 7 uker i Alaska @Þróndeimr - 02 november 2014 - 16:19 Hr Tur til Snota med femåringen @finfyr - 22 august 2014 - 22:40 Hr FF Koordinattreff (Rondane) 2014 @7homas - 12.10.2014 - 16:18 Hr Lager en avstemning etter hvert som jeg får tid.

Jeg bor på Nøtterøy. Har 2 bensinbrennere. 1 stk MSR Wisperlight og 1 stk Omnifuel m flasker. 2 stk hodelykter og en stk kløv, ikke slik du beskriver, men min ser ganske lik ut

Elisabeth-81.. Det er sant som du sier. Men akkurat i det tilfellet jeg nevnte kunne det gå opp til 14 dager mellom hver gang den så bilen og tiden på dagen kunne variere mye. På lang avstand og gjennom en husvegg vil neppe annet enn hjulstøyen kunne høres. Og denne tror jeg det er vanskelig selv for en hund skille fra tusenvis av andre. Bilen var nesten ny og hadde ingen ulyder. Ellers vet jeg at man har gort tester som påviser at hunder kan fornemme mennesker gjennom luft og lydtette vegger. Nesten som en nabo jeg hadde for noen år siden. Om jeg snek meg innpå ham bakfra gikk det ikke mange sekundene før han snudde seg. Han merket med en gang at noen så på ham sa han

Tuusen takk for tipset. Da fikk jeg kjøpt utstillingsmodellen i julegave til svigerfar! Han får vel hakeslep om han sjekker prisen på nett

Stormberg kan våre verdt et forsøk på sponsing, mener å ha lest at de har sponset noen sett med turklær til lignende formål. Når det gjelder hytter, prøv også speiderhyttene, de er ofte ledige i skoleferien. Selv er jeg veldig glad I totembu på vier, 35kr pr pers, 23 senger. (Ja, det er "vår" speiderhytte ) vesterlenkrets.no/totembu Skal også rydde litt på boden hjemme hos gamlingene neste gang jeg er i Stavanger, kanskje jeg finner noe lurt:)

senorge pluss søking på evt webkameraer i nærheten av områdene jeg har tenkt meg, gir en god pekepinn. Jeg synes den er bedre om våren, for å varsle hvor langt smeltingen har kommet. Vinden er problemet, i alle fall i områdene hvor jeg går mest. Det kan, rent teknisk, ha falt 50 cm snø, men hvis det har vært 10 m/s vind mens snøen falt og i tiden etterpå, så er det 150 cm noen steder og null cm andre..

Smaken er som baken og personlig foretrekker jeg smaken på Real over Fjordland hver dag og to ganger på søndag

Den ligger i nettbutikken til primus http://www.primusshop.no/primus-winter-gass-230g-p-3536-c-152.aspx Prismessig der snakker vi jo 99 for en boks. Sikkert litt billigere når den selges hos kjedene. Spørs om jeg ikke holder meg til bensin vinterstid som jeg har gjort så langt. Litt omtale av den fa England http://www.grough.co.uk/magazine/2014/09/12/primus-winter-gas-gains-top-award-at-outdoor-trade-show

Hællandussen så søt!

Siden mitt perspektiv i denne diskusjonen har vært klimagasser, er nok en hund å foretrekke. Det verste man kan gjøre utfra et rent klimasynspunkt et å anskaffe et barn...

Det har vore der heile tida. Men det har aldri fortalt meg noko eg ikkje kan finne ut ved å sjå ut i tillegg til ein titt på temperaturvarselet til yr.no.

Jeg har ikke mye erfaring med polyesterlavvu i kulde, så litt vanskelig å sammenligne. Men beskrivelsen din av å sitte ute med ovnen er et stykke fra opplevelsen i min 4 til 6 manns bomullslavvu med vedfyring. Her er noen tips til bedre komfort i lavvu med tanke på varme, det meste er selvfølgeligheter men kanskje er det noe du ikke har tenkt på..Tiltak er selvfølgelig svært avhengig av om man skal bære eller ikke... Isoler godt mot underlaget. Jeg bruker et lag med bjørkeris nederst mot bakken: deretter presenning og bunnduk, skum underlag og reinskinn. Andre som bor mer permanent bruker gjerne paller evt. i kombinasjon med annen isolasjon. Effektiv ovn, jo tykkere gods jo lengre holder ovnen på varmen, men blir jo tilsvarene tyngere... Jeg bruker for tiden vedovnen G-Stove. Denne er ganske lav og sprer derfor varme relativt lavt ned mot bakken. Har kun brukt den noen uker så har ikke helt gjort meg opp en mening ang. effekt i forhold til vedtype og trekk etc. Dersom du sitter på bakken, brett et skumunderlag opp bak deg, evt opp lavvuduken bak deg: spesielt dersom du ikke har tettet grundig ned mot bakken. Har du et ekstra lite sitteunderlag så legg det under ullgenseren inn mot ryggen. Tett åpningen ned mot bakken(vær obs på nødvendig ventilasjon for fyring!) Mange lavvuleverandører tilbyr å sy på skjørt på den nederste kanten av lavvuen for ekstra isolasjon Innertelt! Venor gjorde en test med innertelt i 20 minus ute. Temperaturen i lavvuen steg da fra +16(uten innertelt) til +32 med innertelt, hvor høyt over bakken dette er målt vet jeg ikke. Når jeg bruker innertelt) savner jeg mye av funksjonaliteten med tilgang til stengene, mulighet til å henge opp saker etc. Jeg sysler derfor nå med et sove alkove prosjekt mer i tråd med samisk tradisjon. Se på muligheten for å heve hvor du sitter og ligger. Har vært borte i enkelte som bor i lavvu over lengere tid som bygger opp en ’seng’ av vedlageret. Jeg bygger bare opp med litt med kvist og prøver å sette ovnen i en naturlig senkning i underlaget.(Dette fungerer selvfølgelig dårlig med bålfyring som krever mer jevn symetrisk tilgang av luft fra bakkenivå). Andre løsninger er feltseng, kasser og stoler. Lag luftekanal inn mot ovn, slik at du slipper trekken. Lag evt. en grøft under bjørkeriset eller ta med en kanal. Jeg bruker en sammenleggbar kjøkken ventilasjonsslange i aluminium ala denne: http://www.biltema.no/no/Bygg/VVS/Ventilasjon/Ventilasjonsslange/Kjokken-ventilasjonsslange-87380/ Den er lett og tar ikke alt for stor plass. 8. Tilpasset ved. Bruk litt tid på å kløyve ved slik at man har et spekter av ulike størrelser til ulik bruk, tynne vedskier = mer varme. Er verdt det i det lange løp.

Kjøpte meg 14 stk Hilleberg snøplugger som en julegave til teltet. Fjellsport.no var kjempe på både pris og service (bestillingsvare).

Frist for å stemme er 29 nov. klokka 22.00 Lykke til.

Hytte på fjellet - endelig

Takker igjen for mange gode svar! Nå var vi på tur fra Fredag til Lørdag, det gikk igrunn kjempe bra. selv med regn og vind styrke 10, koste dama seg på tur. Fulgte mange av de gode rådene jeg har fått her, og må takke dere, det funket:) Jeg pakket sekken, handlet god mat og tok med godt å drikke. Hun fikk den varmeste soveposen og det opplåsbare liggeunderlaget, gikk i tillegg til innkjøp av lakenpose hun kunne ha i posen. Vi gikk ikke langt, 2 timer hver vei. Fikk lånt ett større telt enn det jeg har selv. (ekstra tak høyde). Bærte med meg litt ved, men bare nok til at vi kunne fyre bål med en gang vi kom frem, så gikk vi ut å sanket litt ved, satt opp teltet, dvs hun satt opp teltet, spurte så fint om ikke hun kunne prøve seg. Fikk oss litt vin og øl, god mat og en litt mytisk stemning utpå kvelden, regnet ga seg og tåka la seg over vannet der vi campet. Koselig å sitte under tarpen med bål, god drikke og full mage. Eneste som manglet var en stjerneklar himmel... Resultatet av denne turen er at vi om 3 uker skal prøve oss på en hel helg ute(hvis været holder seg), og kanskje også ha tusta med oss en av nettene. Dette ga ikke mersmak bare for henne, det må sies, gleder meg som en helt til neste tur!

Jeg føler at du enten prøver å ro deg vekk fra det faktum at du i fylla startet en håpløs tråd som i mine øyne ikke har livets rett. Ellers tyder det siste innlegget på at du muligens prøver å vinkle dette over på noe annet du liker å diskutere som ikke hører hjemme på forumet. Håper vi kan legge denne tråden død i grunn, og eventuelt starte en annen tråd som har en litt mer fornuftig vinkling på kritikkverdige forhold ved dyrehold. Redigert vekk litt rot

Nå begynner du å nærme deg en slags Reductio ad Hitlerum (Breivikum) retorikk i din siste setning, veldig lite fruktbart etter min mening. Det hadde vel kommet an på hans kompetanse i så måte og hundens natur. Jeg tror ikke jeg skal svare noe mer på det. Det er dog en del andre ting som du skriver som jeg ikke er enig i. Slik jeg oppfatter vår tilværelse her på planeten sliter jeg litt med begrepet sjel, jeg tror ikke på begrepet rett og slett. Jeg tror på adferd utviklet utifra spesifikk arts-dna og lært påvirkning fra utviklingsmiljø til den enkelte, enten vi snakker om mennesker eller andre arter. Mange tror på begrepet sjel, jeg gjør det altså ikke. Da jeg hadde min siste hund ble jeg overrasket over hvor lærevillig og interessert den var. Dens villighet til å jobbe skyldtes ikke at den fikk godbit eller ikke. For spesifikt den hunden var det det å lære noe nytt som delvis var egendrivkraft, selvsagt var det også her et element av å kunne oppnå at jeg ble begeistret over ny innlæring. Min hund logret ikke til alle, hun tok heller ikke imot kos fra hvem som helst, hun var reservert av natur. Hunder har ulik personlighet, noen faller inn under din "klapp og kos" tankegang, men absolutt ikke alle. Jeg skylder vel her å opplyse om at jeg har jobbet med adferdstrening av hunder, både generelt og spesifikt fuglehunder til bruk i jaktøyemed. Jeg har altså hatt interaksjon med mange typer hunder. Kanskje du skulle prøve, kanhende du får deg noen overraskelser og aha-opplevelser. Om du ikke har prøvd da, for alt jeg vet, men mye av det du skriver tyder på at du ikke har noe særlig viten om dette temaet.

Dere er inne på en veldig farlig galei når dere besjeler dyr. Husk: De mjauer og logrer nærmest uansett. Altså, så lenge noen klapper dem eller gir dem mat, så er de fornøyde. De krever lite. En hund hadde sikkert elsket Breivik.

Tja. Katta mi klarer helt fint å komme seg opp i trær uten hjelp av bikkja, men ikke alltid ho kommer ned

Katter fanger jo mus og det er jo en samfunnsnyttig syssel... Hunder jager kattene oppi trær, og der er det vel heller lite mus? For ikke å snakke om hvor dyrt det blir for samfunnet at brannvesenet må rykke ut med stigebil for å hente kattene ned... 1-0 til katten?

Mine to hunder er nyttige for meg. Punktum.

hei Litt pussig, at "naturfilosoffen Thoreau" fornekter hunden og avskriver den som unyttig og dermed erter alle hundevennene på sig. Vi må jo svare med Arne Næss sine betraktninger over Djupøkologien: "Fremtidens tanker må være naturlojale. De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener. For alt levende liv har en egenverdi." Som nevnt finnes en del brukshunder som har nytteverdi som blindehunder til musejegere ved garden likesom katten der dog ellers er ganske unyttig. Dessuten er musejakt i konflikt både med Næss og i øvrigt dyrevelfærdsloven, som forutsetter minst mulig lidelse for dyr. I det hele tatt er det mye unyttig. Ikke minst friluftsliv, hvor toppture må være det mest unyttige. Tindeklatring skjer jo bare fordi tindene er der iflg.Næss. Frluftslivet som dyrkes av fjellforum medlemmene gir også anledning til fremstilling av en masse ellers unyttige produkter, hvor noen tilmed er miljøskadelige som G-tex. Vi må derfor alle straks opphøre med slike aktiviteter og bare arbeide med matnyttig arbeide. Enhver form for kreativ arbeide må avskrives. Men du i verden - det blir ganske kjedelig. Jeg har selv 2 unyttige Huskyer, som dog trekker meg på sykkel og ski, hvilket er ganske unyttige aktiviteter, som jeg snarest skal slutte med. De fanger dog mus ved htta - skadedyrs bekæmpelse?, selvom jeg har lest de relevante kapitler i Dyrevelfærdsloven for dem. Hilsen Elgen

Dummeste jeg har hort... jobber ikke hunder? ... Blindehunder, hjelpehunder for doeve og mennesker med ulike fysiske funksjonshemninger, ettersokshunder, lavinehunder, politihunder, narkohunder, minesokshunder, likhunder, gjeterhunder, sirkushunder, vakthunder, trekkhunder, klovhunder, hunder som paviser rateskader i hus.... mange hunder er jo fast ansatte og ganske overlegne oss mennesker i mange yrker .... Scherp deg

Ah, må nesten si at man blir lysten på å bli med selv, bare tanken på å se gleden i ansiktene på flyktningene varmer langt inn i hjertet... Skal se hva som ligger i boden hjemme hos a mor!

Gikk opp Store Trolla igår mens det var lyst, nådde toppen akkurat da sola gikk ned. Måtte vente i nesten 3 timer etterpå til skyene hadde blåst bort, for jeg hadde planer om å se stjerner! Det fikk jeg, pluss en ganske så spennende tur på snø og is opp og ned i bratt terreng. Store Trolla (1850m) Nyter utsikten. Fikk litt nordlys i nord også.

    Dei fleste ulltrøyene mine fungerer akkurat like godt som innerste lag og som mellomplagg. Så eg ser ingen problem med å anbefale eit plagg du reknar som undertøy, som mellomplagg. Eg tar heller med meg to litt ulike trøyer som kvar kan fungere både som undertøy og mellomplagg, det gjev meg 3 ulike kombinasjonar (tynn, tjukk og tynn+tjukk). Dersom mellomplagget ikkje kan brukast rett mot hud, gjev to trøyer bare to ulike kombinasjonar (bare undertrøye og undertrøye+mellomplagg). At ikkje alle innlegg held seg 100% til spørmålet i det fyrste innlegget får ein bare leve med, ellers ville forumet vera ein kjedeleg plass som snart ville forsvinne i glemmeboka.

Med hytte kun en halvtimes tid unna Gråsjøen har det tidligere blitt noen turer til Trollheimen. I fjor hadde vi med barna våre på tur til Ura, da med minstejenta i bæremeis. I år ville vi se om vi klarte å få med den eldste dattera på den høyeste toppen: Snota. Vi satte igjen yngstejenta hos svigers og kjørte til Gråsjøen tidlig på ettermiddagen. Etter nesten fire timer kom vi omsider frem til Svartvatnet hvor vi satte opp teltet for natten. Det er seigt oppover lia fra Gråsjøen og med et stort og tungt telt i sekken ble det tungt for pappaen som har altfor mange kilo å dra på, i tillegg til at formen er dårlig. På vei opp til vatnet oppdaget kona at fjellskoene hennes begynte å synge på siste verset. Jeg kan knapt nok komme på et verre tidspunkt. Og etter litt diskusjon ble hun enig med seg selv at hun ville fortsette. Jeg foreslo at hun skulle legge igjen sekken for å gå tilbake til bilen for å hente nye sko. Men neida, fortsette ville hun. Fremme ved teltet var det en meget oppgitt kone som så at skoene var så ødelagt at hun aldri i verden kunne fortsette mot Snota med de. Vi spiste opp tacoen som vi hadde med, før jeg meldte meg for å ta turen tilbake til bilen… Etter en halvtimes tid fikk jeg omsider dekning på telefonen og jeg fikk tak i svigerfar som kom kjørende til Gråsjøen med nye sko. Jeg småløp i en time og et kvarter ned til parkeringsplassen ved Gråsjøen, fikk skoene og brukte over to timer tilbake til teltet. Sjelden har medbrakt øl smakt bedre, og etter et kjapt bad i Svartvatnet tok vi kvelden i teltet. Solen skinte fra en skyfri himmel da vi våknet morgenen etter. Og allerede klokken åtte var vi ferdige med frokosten og klare for avgang. Med toppen av Snota i sikte startet vi turen oppover. Personlig var jeg ikke sikker på om vi kom til å klare å nå toppen, men jeg hadde bestemt meg for at vi skulle gi det en sjanse. Og det gikk mye oppover. Bare oppover. Og det ble bratt og vanskelig etter hvert. Men etter omtrent fire timer nådde vi toppen av Snota, 1669 moh. Jeg gikk litt i forveien de siste hundre meterne mot toppen, for å gjøre klart goprokamereat til dattera kom på toppen. Jeg rakk heldigvis også å legge litt godteri i varden på toppen. For datteren vår er så heldig at det alltid finnes godteri i varden på toppene hun besøker. (Lurer på hvor lenge vi må holde den tradisjonen i gang). Det var en helt fantastisk utsikt på toppen! Etter at vi fikk skrevet navnet i boken, tatt bilder, spist litt og slappet av, måtte vi ta fatt på nedturen. På vei ned møtte vi mange som var på vei opp. Og alle ville vite hvor gammel jenta vår er. Da hun sa hun var fem og et halvt år ble de fleste meget overrasket. En mann fra området sa at det måtte være norgesrekord, for han hadde aldri hørt om en femåring som hadde gått hele veien til Snota selv. (Muligens ble det satt to rekorder den dagen, både den yngste og den tyngste.) Det tok oss omtrent tre timer å komme ned til teltplassen ved Svartvatnet. Der stod teltet å ventet på oss. Og mens vi voksne pakket sammen ble det tid for litt lek både i vannet og ved siden av vannet for jenta. Dessverre var ikke turen ferdig da sekkene var pakket. Vi hadde fremdeles en lang tur igjen tilbake til bilen. Det ble en lang og slitsom tur tilbake til bilen. Det tok oss over to og en halv time tilbake til Gråsjøen og da var vi så slitne alle sammen at vi nesten var på gråten. Heldigvis gikk det raskt over, og tilbake på hytta ventet svigers med grillmat og iskald drikke. Sjelden har det smakt så godt med en kald colaboks! Vi kan se tilbake på en fantastisk opplevelse sammen med jenta oss. På turen ned til bilen fra teltplassen slet både jeg og kona med dårlig samvittighet. Hvorfor gjør vi dette? Hvorfor tok vi ikke med mat til en ekstra overnatting? Heldigvis var det raskt glemt når dattera løp rundt utenfor hytta når vi kom tilbake på kvelden. Men neste gang legger vi noe ekstra mat i sekken, i tilfelle vi må ta en overnatting ekstra. På vei til Svartvatnet Vi kan skimte Snota i det fjerne Skoa til kona ved Svartvatnet... Middagen er servert Kveldsol ved Svartvatnet Velfortjent bad etter "ekstraturen" Fantastisk å våkne til slik utsikt fra teltet Klar for å starte på turen til toppen Møtte sau på veien Det ble tidvis veldig bratt Oppover og oppover Toppen i sikte! Endelig fremme Skriver navnet i boken selv Fin utsikt fra toppen Far slapper av mens dattera nyter utsikten "Se mamma, der oppe var vi!" Lang vei tilbake til Gråsjøen Svart løype.

Jeg ser at vi ikke har en felles tråd for vinnerne og for de som sponser oss med premier, og det mener jeg vi må ha. Vinnerbilder fra vinterens fotokonkurranse: Som førstepremie til fotokonkurransen for vinterbilder stillte Highpoint på Oppdal med en jakke til en verdi av ca 3000,- Highpoint Explosion viss vinneren blir en dame, og Highpoint Protector om det blir en mann som vinner. ****************************************************************************************** Jan Erik Hansen Nordlysnatt Martin HJ - fikk undertøy fra Devold for 1000,- Gjennom en vinterskog Erlnd - fikk undertøy fra Devold for 1000,- Solnedgang I Nordhordland ****************************************************************************************** Vårens bilder Som førstepremie til fotokonkurransen for vårbilder er Helsport med som sponsor i år også. Til vårens konkurranse blir premien et av de nye lettvektsteltene til Helsport - enten et Helsport Reinsfjell - eller et Helsport Rondane . Begge disse teltene har en verdi på ca 6000,- Stjerner over Nærøyfjorden av @espenh Vårblomstring av @Erlnd Nysjerrig gjest vil inn i hytta av @Lindap Som andre og tredjepremie stiller Devold med undertøy til en verdi av 1000,- på hver av disse to. ****************************************************************************************** Til sommerens konkurranse har vi vært så heldige at Oslo Sportslager sponser oss med premier. Første premie valgfri vare fra deres butikk til en verdi av 4000,- (ikke tilbudsvarer). I tillegg stiller de med 2 gavekort til en verdi av 500,- hver som da blir andre og tredjepremie. ****************************************************************************************** Da kan vi gratulere vinnerne av sommerens konkurranse:) Bruker Qme med 33 stemmer deltok med dette flotte bildet Frå Jakta, Hjørundfjorden Espehn med 22 stemmer kommer på andre plass med sitt bidrag Mannen og fjellet Så har vi fått 2 bilder på delt tredjeplass. Abnorm deltok med bildet Fløyelsmyk Og SRM deltok med bildet Ett lite stykke Norge Høstens konkurranse ble førstepremien sponset av Helsport - de stiller med en av de nye X-trem soveposene. Andrepremien blir en 24 pakker Real Turmat Da er vinnerne kåret. Espenh fikk 20 stemmer for "Vindholen" Og Phaser fikk 15 stemmer for "Første frostrøyk" I sum er vi vel da oppe premier til en verdi av godt over 20 000.- Gratulerer igjen og takk for alle flotte bidrag og tli dere som tok dere tid til å stemme. Kalenderen kan bestilles her - vinnerne vil bli tilskrevet for rabattkode

Ble ferdig i forgårs med en hard men fin tur. Hadde telt ja, men også DNT-nøkkel i tilfelle noe skulle skje. Gikk fra Haukeliseter opp til Dyranut, og deretter ned til Rjuakan. Vestvidda var jammen mye mer kupert enn jeg så for meg, og i våt tung snø med pulk, og solbrent som en kokt krabbe (var overskyet første to dager, men ble brent for det om). Jeg måtte begynne å gå på natten for å kunne fullføre. Da var det bedre glid, og slapp å bli mer solbrent. Brukte 7,5 dager totalt. Det var flott, men nå er sesongen over for langtur spør du meg. Begynte å bli overvann, og bart her og der. Takk for tipsene om at østvidda er flatere Gikk fortere der, og kunne gå over de store vannene.

Jeg tror at det ikke er gunstig at ski lagres slik at spennet trykkes ned/sammen, men vet ikke sikkert. Høres jo logisk ut at en slik lagring vil redusere spennet på samme måten som mange års bruk. Mine Amundsen er merkbart slappere nå enn da de var nye. For å være sikker, er det nok best at de lagres ubelastet.