Vinnerliste

Tur i dag til Råmundhelleren og Håstølknuten-429 moh som ligger i Birkenes kommune. Flott vær i dag etter noen dager med tåke og regn. Rødmerket sti innover skogen. Furua var gått over ende for mange år siden, men steinen hjalp til med livet videre. Råmundhelleren har svære dimensjoner. 14 meter bred, 7 meter dyp, 3-4 meter høy og fint, tørt, flatt gulv. Må nok få til en overnatting her til vinteren. Kan det være en elv gjennom isen som har laget en jettegryte ? Utsikt fra helleren: Videre innover mot Håstølknuten dukket denne dragen opp: God utsikt over Indre Agder fra Håstølknuten. Ser havet mellom Arendal og Kristiansand, toppene i Vegårdshei, Åmli, Tovdal, Evje, Bygland og Åseral.

Dette er egentlig bare et hjertesukk. Jeg er glad i å lese. Når jeg leser kan jeg drømme meg bort i andres opplevelser og gleder. Turbeskrivelser gir meg ekstra mye. Da kan jeg få innblikk i hva andre får til, små glimt av natur jeg ellers ikke rekker selv i en hektisk familiehverdag. I denne digitale tidsalder leser jeg ofte mer på nett enn i fysiske bøker. Lett tilgjengelig, og stor variasjon i område og innhold. Det går ofte i friluftslivsblogger, både norske og internasjonale. Noen blogger er rene private fortellinger om opplevelser, andre har gjort blogg til levebrød og tjener på både tur og utstyrsgjennomgang. Slike utstyrsgjennomganger er kanskje ikke det jeg i utgangspuntket var på jakt etter, men over tid og når de øker i omfang er de gode pekepinner på hva som fungerer under gitte forhold, og hva som kan være fornuftig å styre unna. Heri ligger dette innleggets hjertesukk. I det siste har jeg lagt mer og mer merke til en vesensforskjell mellom internasjonale og norske blogger. Internasjonale blogger er gjennomgående flinkere til å skille mellom hva man bruker egne penger på, og hva som er sponset/gitt for gode tilbakemeldinger. Med dette mener jeg at hvis en blogger er sponset av en eller flere utstyrsprodusenter, eller får utstyr til testing, så må vedkommende inngående vise denne tilhørligheten til bloggleseren hvis det også skal skrives om dette. Et eksempel: Jeg har en blogg der jeg (av og til) skriver om turer med barna. En produsent av bæremeiser tenker at hvis vedkommende hadde fått meg til å skrive positivt om denne meisen, samt ta bilder av barna mine i denne, så vil det kunne generere flere salg for produsenten. Slik jeg ser det, må jeg da i hvert innlegg der meisen forekommer opplyse leseren om at jeg ikke har kjøpt meisen, men har fått den for å vise den frem. På den måten vil en leser med letthet kunne forstå at mine meninger om denne meisen kan være farget av at jeg ikke har brukt egne penger på den, og at det egentlig ikke nødvendigvis hadde vært den jeg ville kjøpt hvis jeg måtte kjøpe selv. Et annet eksempel: En produsent vil at jeg skal teste, og skrive en positiv omtale om en ny sekk de har fått inn på lager. Jeg får sekken med på tur, bruker den, skriver en omtale på bloggen og leverer den tilbake. For at lesere av bloggen min skal forstå hva dette egentlig er, altså snikreklame, må jeg da lage et forbehold, (engelsk: Disclaimer eller disclosure) på siden min i innlegget der jeg skriver at "Jeg har mottatt denne sekken til gjennomprøving av N.N og har ikke brukt egne midler til anskaffelse". Poenget mitt med dette er at jeg som leser av andre blogger, ønsker å vite om din positive omtale er farget av noe annet enn dine egne meninger. I mine øyne kommer dette ofte lettest til syne hvis bloggeren har kjøpt produktet selv og lagt ned en jobb selv i å finne hvilket produkt som vil passe best. Bloggeren Phil Werner skriver mye rart, men en skikkelig disclaimer har han, se nederst på dette innlegget. Bloggeren Mark Roberts, har her laget en intro til en ny ryggsekk, hvor han ikke bare beskriver hvordan han har fått den, men også er kritisk til produktløsninger og ikke bare hyller produktet som sådan. Han har også bedt om vareprøver fra klokkeprodusenter for å sammenligne disse mot hverandre, og gitt grundige tilbakemeldinger på både positive og negative sider. Som det fremgår er det lettere for meg som leser å skape min oppfatning av hva som er best hvis jeg vet at den som forteller meg om hvor bra noe er, faktisk har gjort en egeninnsats for å skaffe seg akkurat DET produktet. Sånn. Det var dagens hjertesukk.

Sometimes I get to keep it, and sometimes I have to return it. I also NEVER sell free gear I review. I give most of the free gear to readers in raffles (see http://sectionhiker.com/category/fun-stuff/ or give it to charity. I have written hundreds of product reviews. I don't want any more gear. I fills my house and makes it unlivable.

Har ved flere anledninger tafset på, og nesten kjøpt vindskjermen fra Optimus som jeg linker til litt lengre opp i tråden, når jeg har gått forbi hylleseksjonen med brennere og utstyr inne på XXL sine butikker. Heldigvis har fornuften seiret hittil, og det har dermed ikke blitt noe kjøp. Jeg har derimot vært innom tanken på å lage en lignende vindskjerm som kunne "klipses" på toppen av gassboksen, men som var lettere/tynnere og som skjermet tilnærmet 360 grader rundt brenneren istedenfor 180 slik det gjør på vindskjermen som Optimus og Primus har i sortementet sitt for toppmonterte brennere. En brusboks blir nok i minste laget, men utformingen til ett malingspann eller lignende gjør at det relativt lett vil kunne modifiseres til å fungere på samme måte som nevnte vindskjermer. Eller kanskje jeg bare skal klemme til med å kjøpe ett par av disse 5 liters boksene for å prøve å lage vindskjerm av, det kan jo fort bli ett lystig prosjekt

Hater dette på blogger.. Når spesifikke produkter nevnes flere ganger med link til produsent så finner jeg meg heller noe annet å lese på. Skjønner mange vil livnære seg på denne måten med det gir jo hele greia en falsk følelse spør du meg. Det kjipe for meg er jo at jeg ikke klarer å svelge kamelene og da går glipp av flere fine blogger her inne;)

Var å gikk irundt Grønsætrin i Dovre igår, flott vær! Sola sto opp idet jeg passerte Snøhetta Tåke-effekter Grønsætrin Utsikt mot sør, Dombås under tåka. På Grønhøi (1417m)

Så lenge hunden får det den trenger av aktivitet og stell så ser jeg ikke problemet med det...

Kjøpte meg 14 stk Hilleberg snøplugger som en julegave til teltet. Fjellsport.no var kjempe på både pris og service (bestillingsvare).

Ellers så selges det svært billige og lette vindskjermer i titan på Ebay. Man får også kjøpt billige remser med titan til å lage selv. Har selv benyttet slike til å lage ultralett lokk til titankjele.

Kjempeflott det, Dag Jeg er na tilbake i Sor-Sudan, jobber for Medecins Sans Frontieres (Leger uten Grenser).

Da virker det som jeg rett og slett kan ha produsert et "helsekostprodukt".

Der vegen kryssar 970-kota.

Synd at meslinger som vaksine gir livslang beskyttelse mot skal kunne ta så mange liv. Hvem jobber du for, Ulvemor ? ( Har støttet Norsk Folkehjelp i en mannsalder )

Lurte på å lage noe selv av en tom brusboks...

Vitenskapen har nok knust gaten allerede, Dag. Mange dodsfall i andre verdensdeler som skyldes smittebarende insekter og dyr skyldes mye at medisiner koster penger og at det ikke er fungerende helsevesen, ikke at smitten, dyra eller insektene er spesielt farlige i seg selv. Her i leiren hvor jeg jobber na tar meslinger flere sma liv enn bade insekter og dyr tilsammen.

Søndagstur rundt Li/Dale i dårlig vær. Som vanlig ble det en runde på hvor turen burde gå på søndagsmorgen. Været var langt fra perfekt, og værmeldingen enda dårligere. Vind og regn – hele dagen. Siden de siste turene hadde gått rundt Li, håpet jeg det ville være mulig å finne en annen plass. For eksempel på høgjæren. I utgangspunktet ble vi enige om den turen. På vei mot broderen, kunne jeg se det alt var begynt å regne oppe på høgjæren. Det lå et regnslør over landskapet og himmelen var blytung. Inn mot Sandnes så det lysere ut, og det var håp om at regnet ville holde seg borte – den første halvtimen. Det var ikke vanskelig nok en gang å sette kursen mot Dale. Og det ble etter hvert flere og flere dråper på ruta etter hvert som vi nærmet oss Dale. Det var ikke skikkelig regn, men lett yr. På parkeringsplassen var det bare noen ganske få biler. Vi møtte et følge med hunder i det vi startet turen. Følget var tydeligvis ferdig med sin tur. Og utenom disse var det ikke andre enn oss. Det var ikke spor i sorpa hverken utover langs sjøen eller oppe på toppen. Det kan ha kommet folk opp veien. De ville ikke ha satt spor i grusen, men vi så ingen. En ensom tur. Og ikke så rart. Det regnet – hele turen. Ikke lenge etter start var det på med hetta, og den var stort sett på resten av turen. Det er litt «rufset» terreng rundt Li. Jeg må ta hendene i bruk for å skyve unna greiner og for å ta tak opp eller ned kneiker. Det er også satt opp både kjetting og tau for at folk skal kunne komme sikkert fram. Og når hendene brukes, så kommer det regn opp ermene. Det er mulig å tette nede ved håndleddet, men da er det ikke mulig å dra hendene inn i jakken. Uansett, jeg var våt til langt oppe på albuen temmelig kjapt. Opp bakken – en stigning på 250 høydemeter, blir det også en del svette under jakken. Alt i alt blir det fort ubehagelig på toppen. Vått og kaldt. Øverst er det selvsagt også mest vind. Utsikten fra toppen var ikke helt den samme som på lørdagen. Regnskodda lå tykk over fjorden, og det var bare så vidt mulig å skimte byen. Ikke det at vi kikket særlig mye på utsikten. Vi fant fram saften - varm for anledningen, og gjorde stoppen kort. Hadde vi hatt en lengre tur i åpent terreng foran oss, hadde vi nok tatt på mer klær. Det som på lørdagen var en kjekk tur i heieterreng, ble søndag en ubehagelig del av utflukten. Skikkelig surt. Andre folk holdt seg antakelig inne og gikk ikke fjelltur midt i Sandnes i regnet. Det gikk greit ned lia mot Dale. Vi pleier å skifte til tørre klær etter turen. Denne gangen rant det av både buksa og jakken. Vi krøp under et lite utstikk og fikk tørt på overkroppen. Bilsetet ble vått. Det ble søndagstur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Samtidig føler jeg at når man har brukt mye tid, og mye penger på å finne det produktet man tror er best, og kjøpte det, er det ekstra vanskelig å være misfornøyd. Man har da gjort jobben skikkelig, og brukt mye penger, så da kan man jo på ingen måte innrømme et bomkjøp...

Hvis du skal høre på @Vidvandre73 så ta for all del med deg @apetor

Frost og snø i heia. Det ble ikke tur på fredag. Og noen må ha skylden. Jeg skylder på værmeldingen. Det ble meldt om tørt og fint vær frem mot helgen. Til og med sol på fredag. Og hva ble servert. Snø og frost. Det er mulig å gå innover med barfrost. Noen centimeter snø oppe på is er ikke helt det samme. Og spesielt ikke om det er snakk om å gå innover heia alene. Fredagsmorgen var overskyet og med litt nedbør. I Hunnedalen snødde det, og jeg så ikke syn på tur innover. Det ble en fredag uten tur. Jeg sjekket værmeldingen frdagskvelden og planla en topptur. Enten Bynuten eller Vådlandnuten...Og hva med forholdene lørdag? Det var snerk på pyttene, men ikke nedbør. Og i horisonten var det blå himmel. Det var muligens forhold for en topptur. Bortsett fra at det var snø på toppene. Plan B - rundt Lifjell. Som oftest blir det noen uker med vekslende vær på senhøsten/tidlig vinter. Da er den vanlige turen rundt Lifjellet god å ha. Det så i hvert fall bra ut - en stund. Et par plasser oppe i fjellsiden renner det vann over berget. Og det var greit de fleste plassene, men noen av disse våte flekkene hadde fortsatt is under. Og et var nesten umulig å skille de plassene som var bra fra de med is. Etter å ha glidd ut en plass, ble det dobbeltsikring. Lørdagen var det kjekt å gå tur, Det var, bortsett fra isene enkelte plasser, tørt på berget. Sola kom over Dalsnuten og farget landskapet med rødtoner. Trekken kom bakfra, og selv om gradestokken viste bare så vidt over null, ble det behagelig bortover langs sjøen. Blå sjø og blå himmel, hvitt på toppene innover ga en småpen utsikt. En lastebåt gikk utover, og kunne plasseres i bildet. Bakken opp mot toppen er fortsatt en utfordring. Her gjelder det å skynde seg langsomt. Det skyet til utover dagen. Sandnes lå under et skydekke, og det var mørkt i øst.Strekningen fra toppen og til Dalevann, er den kjekke delen av turen. Den går i et terreng som i hvert fall minner om hei og fjell. Selv om byen kan sees i enkelte av skarene ned mot fjorden. Det er også her jeg normalt treffer folk. Og til å være lørdag var det folk på tur. Det var ikke bare meg som syntes det var greit med litt fjelluft. Lia ned mot Dalevann er normalt bratt og våt. Denne gangen var det mulig å gi litt på. Og gjennom skogen og nedover lia, er en skikkelig fin avslutning. Det er i hvertfall ikke særlig anstrtengende å småjogge nedover. På parkeringsplassen var det biler og folktil å være lørdag.Det var rette dagen for en tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Stort sett sker människodråp av ulv i India, i områden där vilt er stort sett utryddet. Det enda som finns tillgang till i matvei er domesticerade dyr, manga av dråpen på människor sker när de prövar att skydda sina djur. Ulv med tillgång till vilda bytesdjur ger sig inte på människor.

Tur til Røssdalen for å få en kompis ut i friskluft: En liten halvtimes gange fra parkeringsplassen i Øvre Espedal, opp med telt, pølser på primus og ei halvflaske cognac. Vind og regn avløst av regn og vind, samt litt snø uten sjangs til å legge seg. 11 timers søvn, bacon til frokost, kaffe og en rusletur hjem igjen. Livet er bra. Teltet er en fest:

Tok en kjapp tur til Langevannstoppen i Kongsberg. Deretter Kiwi. Første delen av turen var helt klart best. Fant faktisk en ny sti på veien tilbake, først og fremst fordi jeg gikk feil i et stidele. Det morsomme er at jeg har prøvd å gå den stien fra den andre siden, men den gangen kom jeg meg ikke dit jeg hadde tenkt. Alltid morsomt. Utsikt fra Langevannstoppen mot Blefjell. Den hvite stripen i horisonten er snøkledt Store Ble. Snø på all vegasjonen utenfor stien så snart man kom over ca 300m. Eller, ikke under trærne da.

Lunsjtur i regnvær. Ca 500 meter inn i skogen. Da sa barna stopp, kona var klar for å gi opp da det regnet langt mer enn hva det gjorde da vi dro hjemmefra, og pappa tryllet frem en presenning fra sekken. Ostesmørbrød på stormkjøkken er god turmat.

To turrapporter er bedre en en og en er mye bedre enn alt dette utstyrshysteriet her inne, @tronn.....

Ikke ofte jeg poster i denne tråden lengre. Men her er en liten en. @7homas og jeg gikk på rekognoseringstur til Hauktjern i Østmarka hvor julehenget skal holdes. Ble litt klokere, men ikke så veldig mye mer Det var tidvis vanskelig føre: Og ikke minst bratt terreng: Håper mange velger å ta turen neste helg

Fant mitt første røyevarp i morges, i Sveio. Det var spennende!

fleece genser bruker jeg innimellom som hånkle siden den tørker så fort liggeunderlag brukes også som ramme i min rammeløse sekk myggnett(hode) brukes som pakkpose gåstaver brukes til å sette opp tarp kjelen brukes også som tallerken og røykeovn Dunvest/jakke brukes i camp når det er kaldt, men kan også brukes som en del av sovesystemet på kalde netter. Jeg bruker Exped schnozelbag som "packliner" (alt i sekken ligger inni den vantette posen) Iphone=kamera,gps,kamera,notatblokk

Jeg føler at du enten prøver å ro deg vekk fra det faktum at du i fylla startet en håpløs tråd som i mine øyne ikke har livets rett. Ellers tyder det siste innlegget på at du muligens prøver å vinkle dette over på noe annet du liker å diskutere som ikke hører hjemme på forumet. Håper vi kan legge denne tråden død i grunn, og eventuelt starte en annen tråd som har en litt mer fornuftig vinkling på kritikkverdige forhold ved dyrehold. Redigert vekk litt rot

Nå begynner du å nærme deg en slags Reductio ad Hitlerum (Breivikum) retorikk i din siste setning, veldig lite fruktbart etter min mening. Det hadde vel kommet an på hans kompetanse i så måte og hundens natur. Jeg tror ikke jeg skal svare noe mer på det. Det er dog en del andre ting som du skriver som jeg ikke er enig i. Slik jeg oppfatter vår tilværelse her på planeten sliter jeg litt med begrepet sjel, jeg tror ikke på begrepet rett og slett. Jeg tror på adferd utviklet utifra spesifikk arts-dna og lært påvirkning fra utviklingsmiljø til den enkelte, enten vi snakker om mennesker eller andre arter. Mange tror på begrepet sjel, jeg gjør det altså ikke. Da jeg hadde min siste hund ble jeg overrasket over hvor lærevillig og interessert den var. Dens villighet til å jobbe skyldtes ikke at den fikk godbit eller ikke. For spesifikt den hunden var det det å lære noe nytt som delvis var egendrivkraft, selvsagt var det også her et element av å kunne oppnå at jeg ble begeistret over ny innlæring. Min hund logret ikke til alle, hun tok heller ikke imot kos fra hvem som helst, hun var reservert av natur. Hunder har ulik personlighet, noen faller inn under din "klapp og kos" tankegang, men absolutt ikke alle. Jeg skylder vel her å opplyse om at jeg har jobbet med adferdstrening av hunder, både generelt og spesifikt fuglehunder til bruk i jaktøyemed. Jeg har altså hatt interaksjon med mange typer hunder. Kanskje du skulle prøve, kanhende du får deg noen overraskelser og aha-opplevelser. Om du ikke har prøvd da, for alt jeg vet, men mye av det du skriver tyder på at du ikke har noe særlig viten om dette temaet.

Hva skal vi med meg? Jeg er ikke til noen nytte nå og i tillegg har jeg hund!!!! Vi bare tusler rundt i skogen, også spiser vi, flere ganger daglig.

Jo mer jeg ser og opplever mennesker , jo, mer elsker min hund

Ja, så mye positiv lykke som hunder skaper for eierne sine, og derav positivitet og produktivitet, burde det ikke være noen tvil om at JA, samfunnet trenger hunder!

Hmm...hva skal man med idrett, hva skal barn med bamser, hva skal man med naturen, hva skal man med familie/venner, hvorfor er vi egentlig her? Min hund har i ts sine øyne ingen nytteverdi. Selv om den ikke har fått meg tilbake i jobb så fikk den meg til å kaste krykkene fortere, han får meg ut samme hvor vondt det gjør, han er hobbyen min 3-4 dager i uka (trener spor og brukslp), han er vennen min 7 dager i uka, han blir med på tur ca 20 ganger i uka og han får meg til å holde motet oppe Så ts, det er mye du ikke vet, om du tror de bare spiser. Og med det sagt håper jeg virkelig ikke du noen gang skaffer deg en hund

Krykke er jo et hjelpemiddel for å komme seg frem. "Sosial krykke" må vel da være et sosialt hjelpemiddel? Og det er hunden. Jeg vil faktisk påstå at mange hunder kan vær et langt bedre sosialt hjelpemidden enn det mange mennesker kan være! Henry David Thoreau spurte en gang en person om hva som var forskjellen på et menneske og en fjærløs høne. Personen tenkte seg om lenge og vel. Til slutt sa han: Knærne bøyer seg den andre veien. Det er lett å miste fokuset på det vesentlige. Har aldri møtt noen som har blitt så glad for å se meg som enkelte hunder blir.

tJeg håper du skriver dette for å se hvor mange du klarer å erte på deg, og ikke fordi du har skjønt så lite. Men i tilfelle din forståelse for hundehold er så lav, kan jeg jo uansett svare deg. Min hund sparer Norge for 5-600 000 årlig. Uten hunden hadde jeg vært uføretrygded. Den drar meg ut når jeg er dårlig og når jeg er i fin form, den drar meg på lengre turer enn jeg ellers ville orket, og mer krevende turer enn jeg ellers hadde klart. Fordi jeg har hund holder jeg min sykdom under kontroll. Jeg synes det faktisk er vel så nyttig som å hjelpe til med jakta, synes ikke du? De fleste, om de har sykdom eller ei, har stor fysisk og mental nytte av å ha hund. Men igjen, jeg antar at du ikke er så dum at du ikke har forstått det. Så lykke til med å erte på deg folk

Finse - Rjukan I have good memories With this trip

Här är lite sommarinspiration i vintertider. En film från en vandring förra sommaren i Femundsmarka National park. Mycket fint område!! https://vimeo.com/59515038 Mycket nöje! /Markus EDIT: Se även ett par av mina foton från turen. DROPBOX LÄNK

Ifm. høstferie på Hydros hytter på Vågslid ble det anledning til å ta en tur på Kjelatind 1476 moh. Dette er den vestre toppen på ryggen sør for E134 når man kommer østfra i retning Haukelisæter. Kjelatind er nok litt glemt i forhold til sine mer interessant naboer i vest, nemlig Vassdalseggen og Kistenuten, samt selvsagt Nupsmassivene nord for E134. Jeg har vært på de fleste av disse toppene tidligere, men Kjelatind har alltid sett like interessant ut i sin mer ensomme majestet. Det var derfor med spenning vi forsøkte oss på en fin høstdag. Datoen var 9. oktober, og det var endel nysnø i høyden. Heldigvis var den ganske hard og fin å gå på. Vi tok korteste vei fra anleggsveien/dammen øst for Kjelavatnet. Det tok om lag 1t 20min å nå toppen i jevn stigning. Skjønt jevn; den siste halvtimen gikk vi over minst tre overraskende nye "blåner" hver gang vi trodde vi var på toppen. Den ene stigningen gikk over en ganske stor fonn og gav litt interressant klyving. På toppen var det bare å kose seg i den fine utsikten. Naboene i vest var innhyllet i litt skyer, men ellers var det fint rundskue. Etter en "rett i koppen" og et eple returnerte vi samme veg. En lett og kjempefin tur fra E134, ca. 2t 30min t/r. Ikke la Kjelatind forbli en glemt topp, da!