Vinnerliste

Dette er egentlig bare et hjertesukk. Jeg er glad i å lese. Når jeg leser kan jeg drømme meg bort i andres opplevelser og gleder. Turbeskrivelser gir meg ekstra mye. Da kan jeg få innblikk i hva andre får til, små glimt av natur jeg ellers ikke rekker selv i en hektisk familiehverdag. I denne digitale tidsalder leser jeg ofte mer på nett enn i fysiske bøker. Lett tilgjengelig, og stor variasjon i område og innhold. Det går ofte i friluftslivsblogger, både norske og internasjonale. Noen blogger er rene private fortellinger om opplevelser, andre har gjort blogg til levebrød og tjener på både tur og utstyrsgjennomgang. Slike utstyrsgjennomganger er kanskje ikke det jeg i utgangspuntket var på jakt etter, men over tid og når de øker i omfang er de gode pekepinner på hva som fungerer under gitte forhold, og hva som kan være fornuftig å styre unna. Heri ligger dette innleggets hjertesukk. I det siste har jeg lagt mer og mer merke til en vesensforskjell mellom internasjonale og norske blogger. Internasjonale blogger er gjennomgående flinkere til å skille mellom hva man bruker egne penger på, og hva som er sponset/gitt for gode tilbakemeldinger. Med dette mener jeg at hvis en blogger er sponset av en eller flere utstyrsprodusenter, eller får utstyr til testing, så må vedkommende inngående vise denne tilhørligheten til bloggleseren hvis det også skal skrives om dette. Et eksempel: Jeg har en blogg der jeg (av og til) skriver om turer med barna. En produsent av bæremeiser tenker at hvis vedkommende hadde fått meg til å skrive positivt om denne meisen, samt ta bilder av barna mine i denne, så vil det kunne generere flere salg for produsenten. Slik jeg ser det, må jeg da i hvert innlegg der meisen forekommer opplyse leseren om at jeg ikke har kjøpt meisen, men har fått den for å vise den frem. På den måten vil en leser med letthet kunne forstå at mine meninger om denne meisen kan være farget av at jeg ikke har brukt egne penger på den, og at det egentlig ikke nødvendigvis hadde vært den jeg ville kjøpt hvis jeg måtte kjøpe selv. Et annet eksempel: En produsent vil at jeg skal teste, og skrive en positiv omtale om en ny sekk de har fått inn på lager. Jeg får sekken med på tur, bruker den, skriver en omtale på bloggen og leverer den tilbake. For at lesere av bloggen min skal forstå hva dette egentlig er, altså snikreklame, må jeg da lage et forbehold, (engelsk: Disclaimer eller disclosure) på siden min i innlegget der jeg skriver at "Jeg har mottatt denne sekken til gjennomprøving av N.N og har ikke brukt egne midler til anskaffelse". Poenget mitt med dette er at jeg som leser av andre blogger, ønsker å vite om din positive omtale er farget av noe annet enn dine egne meninger. I mine øyne kommer dette ofte lettest til syne hvis bloggeren har kjøpt produktet selv og lagt ned en jobb selv i å finne hvilket produkt som vil passe best. Bloggeren Phil Werner skriver mye rart, men en skikkelig disclaimer har han, se nederst på dette innlegget. Bloggeren Mark Roberts, har her laget en intro til en ny ryggsekk, hvor han ikke bare beskriver hvordan han har fått den, men også er kritisk til produktløsninger og ikke bare hyller produktet som sådan. Han har også bedt om vareprøver fra klokkeprodusenter for å sammenligne disse mot hverandre, og gitt grundige tilbakemeldinger på både positive og negative sider. Som det fremgår er det lettere for meg som leser å skape min oppfatning av hva som er best hvis jeg vet at den som forteller meg om hvor bra noe er, faktisk har gjort en egeninnsats for å skaffe seg akkurat DET produktet. Sånn. Det var dagens hjertesukk.

Prøvde varianten med å bruke turkompis som svømmer noen ganger. Hvorfor tror du jeg spør hvordan man fixer dette alene?

Sammen med tre fra klassen gikk vi fra Årstad, rundt Isdalen og opp Trolldalen, før vi gikk nesten hele Vidden og endte på Vikinghytten. Der møtte vi resten av klassen. Det var bare vi fire, pluss to til av studentene som valgte å overnatte. Til stor skuffelse for de to lærerne som også overnattet. Det var ganske fint å gå i starten. Fin skog og god sti. Etter vi kom gjennom skogen, begynte stigningen. Og det var mye brattere opp der enn hva jeg kunne lese fra kartet. Flere steder måtte vi klyve på alle fire for å komme opp.

Hvis du skal høre på @Vidvandre73 så ta for all del med deg @apetor

Hei alle sammen. Våren 2015 spenner jeg på meg skiene og drar ut i villmarken på Nordkalotten. Eventyret kan du følge på www.eventyreren.com og https://www.facebook.com/85dager Ta gjerne en titt og fortell meg hva dere synes, og gi turtips! Hensikten med turen er å besøke noen av Skandinavias største villmarksområder - og jeg håper turen inspirerer andre til å komme seg ut av sofaen og ut på tur!

Tror ikke det er en god ide å sende apetor uti vannet, kommer til å lage sel-lyder som skremmer bort all fisken. Evt dele vodkaen sin med fisken så den blir for full til å svømme inn i garnet.

Var å gikk irundt Grønsætrin i Dovre igår, flott vær! Sola sto opp idet jeg passerte Snøhetta Tåke-effekter Grønsætrin Utsikt mot sør, Dombås under tåka. På Grønhøi (1417m)

Dette er tanker jeg har sett uttrykt både her på FF oppigjennom. Og jeg skjønner godt tankegangen din her @Anti. Her spiller mange aspekter inn, bruksperiode, værforhold under testing, ens presumitive forhold til produsent (om en har lest positive omtaler, har bekjente som bruker det samme, ens eget erfaringsgrunnlag m.h.t. liknende produkter eller samme produsenter o.s.v.) Feilmarginene er mange. Når det gjelder FF ser jeg aller helt at en skal ha brukt et produkt over tid, da mener jeg gjerne over et års tid før en uttaler seg bastant. Det kjipeste jeg leser er omtaler som sier "Slik og så er best, ingen protest" Eller f.eks. "jeg slo opp teltet i hagen, det ser veldig bra ut" Man må da ha et visst kjennskap til den som uttaler for å vite mer om dette er til å stole på eller bare å ignorere. Som oftest blir slikt ignorert etter hva jeg har sett gjennom årene her på FF. Når det gjelder @ost sitt innlegg så forstår jeg skepsisen. Man har jo sett og lest ting som har fått en til å lure og sannhetsgehalten i produktomtaler. Kan man stole på at et forum som vårt hvor det tillates anonymitet ikke jukses med omtaler og skryt/misnøye. Det er ikke lett å vite, hverken for oss som drivere av forumet eller for medlemmer. Heldigvis har vi som drivere oppdaget lite juks i så måte. Stort sett er heldigvis folk ennå oppriktige og utviser et visst monn av skjønn. Jeg har i utgangspunktet tiltro til folk, jeg. Og ofte kan man se i omtalene, både her på FF og andre steder, om hvorvidt det som er skrevet er vettugt eller ikke. I alle fall om en har en del erfaring selv. Foruten dette synes jeg tankene til Philip Werner mtp. disclosure var fine.

There's an interesting history when it comes to product disclosures. I first asked all outdoor bloggers to publish them a several years ago but got the biggest pushback from writers in Europe. Here's was my original challenge. http://sectionhiker.com/outdoor-blogger-challenge-product-review-disclosures/ I still believe disclosures are important. It's also the LAW in the United States. Philip Werner

Søndagstur rundt Li/Dale i dårlig vær. Som vanlig ble det en runde på hvor turen burde gå på søndagsmorgen. Været var langt fra perfekt, og værmeldingen enda dårligere. Vind og regn – hele dagen. Siden de siste turene hadde gått rundt Li, håpet jeg det ville være mulig å finne en annen plass. For eksempel på høgjæren. I utgangspunktet ble vi enige om den turen. På vei mot broderen, kunne jeg se det alt var begynt å regne oppe på høgjæren. Det lå et regnslør over landskapet og himmelen var blytung. Inn mot Sandnes så det lysere ut, og det var håp om at regnet ville holde seg borte – den første halvtimen. Det var ikke vanskelig nok en gang å sette kursen mot Dale. Og det ble etter hvert flere og flere dråper på ruta etter hvert som vi nærmet oss Dale. Det var ikke skikkelig regn, men lett yr. På parkeringsplassen var det bare noen ganske få biler. Vi møtte et følge med hunder i det vi startet turen. Følget var tydeligvis ferdig med sin tur. Og utenom disse var det ikke andre enn oss. Det var ikke spor i sorpa hverken utover langs sjøen eller oppe på toppen. Det kan ha kommet folk opp veien. De ville ikke ha satt spor i grusen, men vi så ingen. En ensom tur. Og ikke så rart. Det regnet – hele turen. Ikke lenge etter start var det på med hetta, og den var stort sett på resten av turen. Det er litt «rufset» terreng rundt Li. Jeg må ta hendene i bruk for å skyve unna greiner og for å ta tak opp eller ned kneiker. Det er også satt opp både kjetting og tau for at folk skal kunne komme sikkert fram. Og når hendene brukes, så kommer det regn opp ermene. Det er mulig å tette nede ved håndleddet, men da er det ikke mulig å dra hendene inn i jakken. Uansett, jeg var våt til langt oppe på albuen temmelig kjapt. Opp bakken – en stigning på 250 høydemeter, blir det også en del svette under jakken. Alt i alt blir det fort ubehagelig på toppen. Vått og kaldt. Øverst er det selvsagt også mest vind. Utsikten fra toppen var ikke helt den samme som på lørdagen. Regnskodda lå tykk over fjorden, og det var bare så vidt mulig å skimte byen. Ikke det at vi kikket særlig mye på utsikten. Vi fant fram saften - varm for anledningen, og gjorde stoppen kort. Hadde vi hatt en lengre tur i åpent terreng foran oss, hadde vi nok tatt på mer klær. Det som på lørdagen var en kjekk tur i heieterreng, ble søndag en ubehagelig del av utflukten. Skikkelig surt. Andre folk holdt seg antakelig inne og gikk ikke fjelltur midt i Sandnes i regnet. Det gikk greit ned lia mot Dale. Vi pleier å skifte til tørre klær etter turen. Denne gangen rant det av både buksa og jakken. Vi krøp under et lite utstikk og fikk tørt på overkroppen. Bilsetet ble vått. Det ble søndagstur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg har ikke nogen standarder, men vil selv tro 250-350g 90/10 med 750-850 fill Power holder rimelig... Jeg har personlig alltid bedømt dunjakker du fra hva jeg så og hvordan de føltes. Når man står med dyret i hånden får man jo en god ide om det holder, ellers kan man jo spørre fagpersoner i butikken. En "lett dunjakke", alt så i et pertex materiale eller likende lettvekts stoff, som i samlet vekt ligger omkring 800g vurderer jeg varm nok til de fleste forhold, uden om rendyrket høgde- eller polart friluftsliv. En ting er lengden, men det er også viktig at se på konstruksjonen, om det er med gjennomgående syninger eller "boks"-konstruksjon. Men snakker vi den mengde dun og fill Power, så kan det nesten kun være boks-konstruksjon.

Samtidig føler jeg at når man har brukt mye tid, og mye penger på å finne det produktet man tror er best, og kjøpte det, er det ekstra vanskelig å være misfornøyd. Man har da gjort jobben skikkelig, og brukt mye penger, så da kan man jo på ingen måte innrømme et bomkjøp...

Frost og snø i heia. Det ble ikke tur på fredag. Og noen må ha skylden. Jeg skylder på værmeldingen. Det ble meldt om tørt og fint vær frem mot helgen. Til og med sol på fredag. Og hva ble servert. Snø og frost. Det er mulig å gå innover med barfrost. Noen centimeter snø oppe på is er ikke helt det samme. Og spesielt ikke om det er snakk om å gå innover heia alene. Fredagsmorgen var overskyet og med litt nedbør. I Hunnedalen snødde det, og jeg så ikke syn på tur innover. Det ble en fredag uten tur. Jeg sjekket værmeldingen frdagskvelden og planla en topptur. Enten Bynuten eller Vådlandnuten...Og hva med forholdene lørdag? Det var snerk på pyttene, men ikke nedbør. Og i horisonten var det blå himmel. Det var muligens forhold for en topptur. Bortsett fra at det var snø på toppene. Plan B - rundt Lifjell. Som oftest blir det noen uker med vekslende vær på senhøsten/tidlig vinter. Da er den vanlige turen rundt Lifjellet god å ha. Det så i hvert fall bra ut - en stund. Et par plasser oppe i fjellsiden renner det vann over berget. Og det var greit de fleste plassene, men noen av disse våte flekkene hadde fortsatt is under. Og et var nesten umulig å skille de plassene som var bra fra de med is. Etter å ha glidd ut en plass, ble det dobbeltsikring. Lørdagen var det kjekt å gå tur, Det var, bortsett fra isene enkelte plasser, tørt på berget. Sola kom over Dalsnuten og farget landskapet med rødtoner. Trekken kom bakfra, og selv om gradestokken viste bare så vidt over null, ble det behagelig bortover langs sjøen. Blå sjø og blå himmel, hvitt på toppene innover ga en småpen utsikt. En lastebåt gikk utover, og kunne plasseres i bildet. Bakken opp mot toppen er fortsatt en utfordring. Her gjelder det å skynde seg langsomt. Det skyet til utover dagen. Sandnes lå under et skydekke, og det var mørkt i øst.Strekningen fra toppen og til Dalevann, er den kjekke delen av turen. Den går i et terreng som i hvert fall minner om hei og fjell. Selv om byen kan sees i enkelte av skarene ned mot fjorden. Det er også her jeg normalt treffer folk. Og til å være lørdag var det folk på tur. Det var ikke bare meg som syntes det var greit med litt fjelluft. Lia ned mot Dalevann er normalt bratt og våt. Denne gangen var det mulig å gi litt på. Og gjennom skogen og nedover lia, er en skikkelig fin avslutning. Det er i hvertfall ikke særlig anstrtengende å småjogge nedover. På parkeringsplassen var det biler og folktil å være lørdag.Det var rette dagen for en tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Siden denne tråden handlet om turmat så kan jeg nevne et par favoritter. Turmat trenger ikke stekes på pinne eller blandes med vann i en pose. Det er ikke vanskelig å lage god mat ute i naturen hvis man bare har en steikepanne og kanskje en gryte. En god biff veier ikke mer enn et par pølser og hvis den vakuumpakkes så holder den lett et par døgn i sekken. (Indrefillet importert fra pampasen i Argentina eller Uruguai koster vanligvis ikke mer enn ca. kr. 200,- pr. kg.) Råstekte poteter, enten skåret opp med ostehøvel eller i små terninger smaker godt til biff og er lette å lage til i en steikepanne. Stek biffen først og la den hvile seg 10 - 20 minutter mens potetene stekes. Hele sjalottløk forsiktig stekt i pannen med litt honning eller sukker setter prikken over i-en. Og vil man ha en saus så kan jo den lages fra en pose eller kanskje jeg tar med en av mine ferdige favoritter som f.eks. en rødvinssaus fra Jacobs favoritter eller en Whiskysaus fra Knorr. (Vet ikke om den selges i Norge, jeg har et solid lager som ble kjøpt i Danmark.) Eller en enkel turwook. Løvskåret biff stekes raskt i varm panne Valgfrie grønnsaker i strimler eller små biter stekes / sauteres raskt i stekepanna. Bland kjøtt og grønnsaker og tilsett en ferdig østerssaus eller f.eks. en eller to poser fra Blue Dragon. Spises med ris eller nudler. Ellers finnes det mange forskjellige måter å tilberede fisk på når man bare har et bål og en stekepanne eller en gryte. Pakket i folie, pakket i et tykt lag myrmose, på spidd over bålet, hengt på et trestykke eller en kvist ved siden av bålet, varmrøkt, kaldrøkt eller kokt.(Stor fisk er det enklest å dele i stykker og koke.) Her er det bare fantasien som setter grenser, men jeg spiser aldri rå fisk samme hvor moderne det er. Jeg tar aldri rå kylling med i sekken. Bakteriebombe som kan bli dårlig på noen få timer hvis du er riktig uheldig.

Tur til Røssdalen for å få en kompis ut i friskluft: En liten halvtimes gange fra parkeringsplassen i Øvre Espedal, opp med telt, pølser på primus og ei halvflaske cognac. Vind og regn avløst av regn og vind, samt litt snø uten sjangs til å legge seg. 11 timers søvn, bacon til frokost, kaffe og en rusletur hjem igjen. Livet er bra. Teltet er en fest:

Tok en kjapp tur til Langevannstoppen i Kongsberg. Deretter Kiwi. Første delen av turen var helt klart best. Fant faktisk en ny sti på veien tilbake, først og fremst fordi jeg gikk feil i et stidele. Det morsomme er at jeg har prøvd å gå den stien fra den andre siden, men den gangen kom jeg meg ikke dit jeg hadde tenkt. Alltid morsomt. Utsikt fra Langevannstoppen mot Blefjell. Den hvite stripen i horisonten er snøkledt Store Ble. Snø på all vegasjonen utenfor stien så snart man kom over ca 300m. Eller, ikke under trærne da.

Lunsjtur i regnvær. Ca 500 meter inn i skogen. Da sa barna stopp, kona var klar for å gi opp da det regnet langt mer enn hva det gjorde da vi dro hjemmefra, og pappa tryllet frem en presenning fra sekken. Ostesmørbrød på stormkjøkken er god turmat.

Har vært på hytta denne uka, med "topptur" på Reineskarvet som høydepunkt. (takk for veibeskrivelse, afe:) Utsikten fra Reineskarvet er mildt sagt spektakulær, med Gaustadtoppen i sør og Jotunheimen i nord. Jeg er ikke så godt kjent med hvilke fjell jeg ser i alle himmelretninger, så kanskje noen kan hjelpe? Ellers var det ufattelig friskt da jeg gikk opp Reineskarvet. Stiv kuling og fem minusgrader ga vel rundt minus 15 effektive. Legger ved noen stemningsbilder; Langesennvatnet med Hallingskarvet i bakgrunnen Kvinda i grått vær Lauvdalsbrea 1597 moh Fint vær a gitt! Utsikt fra toppen mot Jotunheimen Hvilke fjell? Hurrungane? Nyter utsikten Jotunheimen. Hvilke fjell? Dette er vel Skogshorn? Hallingskarvet Dette er sørøstover. Kan det være Norefjell? Gaustadtoppen Sprekt å bade her

Der finnes ikke objektivitet når den subjektive bruksopplevelsen blir med på å bedømme... Men jeg mener der er stor forskjell på om en anmelder er kommet frem til sine konklusjoner via midler fra egen lommebok, eller om personen har økonomiske interesser i å drive med promovering av utstyr og andre typer av produkter. Stikker jeg på tur med et nyt telt jeg har kjøpt, og jeg ikke liker teltet, da anmelder jeg det ikke og hvis jeg gjør er det ikke positivt. Men selv den mest objektive "kommersielle" anmelder er klar over at måten han beskriver produktet på vil have en effekt i relasjon til samarbeidspartnere, som anmelder sannsynligvis på en eller anden vis er avhengig av. Jeg synes det er helt fint at man omtaler produkter fra leverandører man har økonomiske interesser i, men der er på sin plass som det nevnes av flere at gjøre klart oppmerksomt på hvilke relasjoner men har til produktet. Jeg er selv i lidt av et dilemma... Jeg har ingen økonomiske bindinger til nogen produsenter, men jeg har tilgang på en del utstyr til reduserte priser. Mitt utstyrslager både privat om i arbeidssammenheng, avspeiler til en vis grad dette. Innen for de fleste produktkategorier kan jeg velge "fritt", og jeg kan med hånden på hjertet sige at jeg velger det jeg synes er best. I enkelte andre produktkategorier, har jeg klart valgt IKKE at kjøpe mitt "drømme produkt" fordi jeg rett og slett ikke kan få tag i det til en akseptabel pris. Jeg gir gjerne råd og veiledning basert på mitt bruk av div. ting og tang, men setter en ære i også å fremheve "det bedre alternativet" om det finnes i mine øyne. Jeg har aktivt valgt IKKE å inngå i samarbeider/avtaler som baserer seg på utarbeidelse av anmeldelser eller omtaler, da jeg føler det begrenser min frihet og troverdighet. Men kanskje jeg allikevel bør opplyse om min relasjon til utstyrsleverandøren når jeg uttaler meg om et produkt? Selv om produkter er kjøpt på et "fritt" og "åpent" marked (med reduserte priser)???? Personlig tager jeg slet ikke anmeldelser eller produktomtaler fra div. internettfora så veldig seriøst. Jeg forholder meg til mitt offline-nettverk og deres erfaringer for subjektive omtaler, og elles store uavhengige medier eller organisasjoner for generelle sammenligninger av produkter - der er ganske mange av de der ute.

Expedition Ammundsen? Anbefaler isåfall å bli med på treningssamlingen de har. Veldig lærerikt og dere får trent i de samme omgivelsene som løpet går.

Dersom vitenskapen ble benyttet på en fornuftig måte kunne nok dødsfall forårsaket av mygg redusereres kraftig. I steden brukes enorme summer på å gjøre våpen mer effentive og dødlige.

Nettopp.

Det er et par andre faktorer som også styrer varme fra jakken. Blant annet cuin, bruk av gås eller andedun og jakkens design (går den langt nok ned over rumpa, hvor godt den slutter om kroppen, hetteløsning, innstrammingsmuligheter oppe og nede samt mer. Når det gjeldet cuin er dette en måleenhet for dun og dunkvalitet. Jakker med mindre enn 400 cuin er ikke særlig varmt, Under 450 cuin er lite/moderat varmt, 500 til 550 er bra, 550 - 750 er veldig bra og 750+ er ypperste kvalitet. Dette er amerikansk standard. I Europa brukes måleenhetene 400EN (ok nok) 500EN (helt grei) 600EN (veldig bra) 700EN (tipp-topp kvalitet) og det som kommer i 800En er ekstremt bra (og veldig dyrt). Miksen av dun og fjær er også viktig, jo mere dun, jo mere luft holdes og dermed får du en varmere jakke. En indikator som brukes på dette er f.eks. sifrene 90/10. Dette betyr at jakkens dunfyll er 90 % og fjærinnhold er 10 %. Jakker i billig segment har ofte ratio 80/20. Miksen av fjær og dun er også viktig for å holde dun på plass i dunkanalene. Et aspekt jeg er opptatt av når det gjelder plagg og utstyr med dun (soveposer, tøfler,votter) er spørsmålet om etisk dunproduksjon. Rimelige jakker har som oftest svikt på de over nevnte punktene samt det siste aspektet. De mest seriøse produsentene (Fjellreven/Western Mountaineering/Hagløfs bl.a.) krever etisk dyrehold fra sine leverandører av dun.

Kjøp gode brodder.

Hei Randi DK og velkommen til oss på Fjellforum. Jeg tenkte å tipse om snøplugger/snøanker til barduner, men det kan jo være at dere allerede er klar over? For min del bruker jeg også å ha med dobbelt sett med tovede ullvotter, et lite par samt et større par utenpå. Dette gjør det enklere å få tørket vottene. I tillegg har jeg også et sett ekstra votter. Duntøfler inni fotposer er deilig å ha når man er leir, men ikke noe must. Det kan være et tips å poste en komplett pakkliste dersom du ønsker tips. Da vil du kanskje unngå å få en rekke tips på ting du/dere allerede har. Derfor lurt med egen tråd og pakkliste. Regner med dere har vært på vintertur i Norge eller andre kalde steder før?

@REJOHN. Jeg for min del liker isroser, jeg. Hadde dog vært fint med litt barfrost og kulde før snøen kommer her i lavlandet, jeg har noen turskøyter jeg svært gjerne vil teste mer. Sier meg for øvrig helt enig med @Kjellis, alle årstider har sin (tur)sjarm.

Har absolutt ikke noe med friluftsliv å gjøre, men er det noen som har lyst til å le godt kan jeg anbefale "En mann ved navn Ove" av Fredrik Beckman.

Når jeg spiser pastinakk så får jeg masse luft i magen. Endelig skjønner jeg hvorfor!

Dagens tur stoppet ved dørstokken. Ufyselig vær, tett tåke, regn på blanke isen, vind og tussmørke hele dagen. Ja det er godt husan er hole...

Årsavslutning for Barnas Turlag ute ved Torghatten. Mange smårollinger med hodelykt - bål - pølser - kakao - kaffe - ungeskrik - vindstille - friskt - solnedgang - diplom for årets turinnsats utdelt.

Randoneepakke med skredsekk bestilt ... Völkl Katana med litt gromt stash Ett veldig veldig stort hull i bankkortet mitt... Skulle egentlig ha telemark, men når man ikke får store nok støvler i det så blir det randonee

Hytte på fjellet - endelig

Nå vil jeg komme ut av skapet. Jeg er ikke lettvektspakker, og føler meg skikkelig utafor mange ganger. Sekken min veier alt for mye når jeg er på tur. Heldigvis har jeg en kamerat som har samme legning. En gang vi var innom på Vivelid, var det en hyggelig dame med ei lita 'håndveske' på ryggen som spurte om det var første gang vi var på tur. Nei, ikke ganske det sa vi å prøvde å se troverdige ut. Hun smilte lurt og så på venninda si med et blikk som kunne få en gammel gris til å bli på Vivelid ei natt til. Nei, vi hadde ha en lang marsj forran oss med hver vår 130 liters fullstappet sekk, så vi måtte gi oss ivei. Etter en lang ( for oss) marsj kom endelig tiden for å slå opp lavoen. En 8-10 manns lavo med utbygg, er akkurat passe for to mann som er redd for å sulte. Etter å ha fått luft i hver vårt tykke gode 1,5 kg underlag er det tid for å pakke ut fiskeutstyret. Tenke seg til å knekke stanga når man er på tur. Eller ødelegge snella... Jeg får frysninger av å tenke på det. Da er det godt å ha to stenger med seg. Jeg mener 4 for vi er begge fluefiskere også. For sikkerhets skyld er det best å ha med 2 haspelsneller også, i tilleg til fluesnellene. Man vet jo aldri hvilke insekter som klekkes, eller hva fisken beiter på. Hva er da mer naturlig enn å ha med 2-3 fullstappede fluebokser med fluer i alle størrelser og varianter? Men, er det for mye vind, er ikke fluestang noe særlig bra fiskeredskap. Da er det godt å ha haspelutstyret å true med. Slukboksen som alltid er ganske beskjeden når jeg begynner å pakke, eser alltid ut til det ugjenkjennelige når jeg er ferdig med pakkingen. Tenk om fisken vil ha mørke sluker, eller om den foretrekker lyse. 7 gram eller 12 gram? Tenk om jeg mister den sluken som fisken er vill etter? Løsningen er genial. Ta med alle sammen, 2 av hver Til kvelds koser vi oss med egg og bacon. Fyrer primus for å holde god varme. Selvfølgelig har vi med oss rikelig med brensel. Må regne en halv liter per dag måveda. Vi har selvfølgelig en backupprimus i tilfelle det skulle bli noe tull med den andre primusen. Selvfølgelig tenker vi på vekta vi bærer på. Vi har ikke med vann, eller ølflasker. Det er å gå for langt, så vi har med bokser i stedet. Glass er tungt. Innerteltet til Lavoen ligger også igjen hjemme. Den gamle jernpanna er byttet ut med ei lettvektspanne. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne hvordan sekken kan bli lettere dersom turen skal bli velykket. I sommer da vi var på Laksefjordvidda, ble lavoen byttet ut med et lite trangt telt som heter Katium 3 GT. Det var en sær opplevelse å måtte pakke sammen fiskestanga ute, eller sitte når buksa skulle av eller på. Til tross for dette var det en fantastisk tur.

Frokosten (suppe for anledningen) ble inntatt i bua Dreiers minne i morges. Her var det allerede pyntet til advent, og ute hadde en varmhjertet sjel hengt brød i trærne til alle fuglers jubel + et ekorn som gjorde sitt beste for å jage de bevingede. Mest gule fugler, noen med hanekamlignede hodepryd. Ellers var himmelen delvis blå og vinden kjølig og forfriskende. Super start på dagen!

Innerteltet igjen hjemme, bokser og aluminiumspanne - tror det gjemmer seg en liten lettpakker under lasset, likevel, jeg

Pakke henne ned i sekken...

hehe, her må man jobbe for maten gitt

Arc'teryx Alpha SV-jakke

Ett stykk Paris Expedition varepulk

Mindre å gjøre med mat = mer fisketid . Bruker også de kortere turene til å teste ut mat jeg skal bruke på lengre turer.

dette er ei ganske flat rute over fjellet

I forhold til deg er jeg meget primitiv. Holder meg som regel til realturmat og noe snacks. Det mest eksklusive jeg har med må være iste (pulver), for å sprite opp drikkevannet. Den kulinariske opplevelsen har jeg etterlatt hjemme.

Det er nok ikke avgjørende for om dere klarer turen eller ikke, men tror nok dere vil ha mye igjen for å starte litt spesifikk trening allerede nå i sommer. Trekking av pulk er også tøft for akillesen samt at man bruker musklene litt anderledes enn uten pulk så litt gradvis tilvenning er nok ikke dumt. Turen dere skal gå er jo lengdemessig blant de tøffeste mann kan gjøre så grundige forberedelser vil nok gjøre det både lettere og hyggeligere. http://www.ousland.no/pulling-rubber-tyres/

Dag 1 Haukelister til Midnutvatnet 17,2 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2628-/ Så var det endelig klart for turen jeg ikke hadde gjort annet enn å tenke på de siste månedene. Tok meg fri fra jobb på tirsdagen for å utnytte godværet som var meldt før det skulle blir verre onsdag og torsdag. Kom meg avsted hjemmefra halv sju om morgenen og ankom Haukeliseter kl 11. En halvtime senere var jeg klar for å ta fatt på bakkene opp fra Haukeliseter. Det manglet ikke på advarsler når jeg luftet denne veien å gå på forumet her og bakkene levde virkelig opp til det som blir sagt. Å gå 20 grader stigning er ikke så avskrekkende når jeg er vant til å gå toppturer på ski, men med en pulk på 50 kg blir det hele så sykt mye tyngre. Å gå med ski med kortfeller var håpløst, fikk ikke nok feste og snøen var så hard at om jeg gikk fiskebein så kom ikke fellene nedi. Det ble derfor bare å legge skia på pulken og gå opp. 10 steg om gangen for deretter å få igjen pusten og repetere så kom jeg til slutt opp de første 100 høydemeterene og den verste delen av bakken. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2571-/ Når jeg kommer opp første delen er det fin utsikt mot Veslenup og en liten pause i form av snillere terreng før den lange delen av stigningen starter, heldigvis ikke fullt så bratt som forrige og selv om skiene må av også her så klarer jeg ihvertfall mer enn 10 skritt om gangen. Vel oppe på skaret vest for Velsenup har jeg allerede brukt 4 timer, ikke lange strekningen, men desto mer slitsomt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2572-20140415-02/ Ned mot Mannevatn og videre til Slirdokkhølen går det raskere. Men derfra og oppover ble det igjen litt mer kupert, kvisten var lagt litt om i år pga åpne råker i elva oppover og det ble noen nye småbakker før jeg kom opp til Årmotvatni. Når jeg kommer til Midnutvatnet føler jeg dagen har vært lang nok og jeg slår opp teltet for natta. Dag 2 Midnutevatnet til Vetla Urdavatnet 15,4 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2629-/ Neste morgen våkner jeg til vindstille og solgløtt, dette var da langt bedre enn værmeldingen hadde meldt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2577-/ Jeg skjærer av fra kvista løype ved Knutsbu og tar opp mot skaret mellom Simletind og Midnututane. Sola har allerede forsvunnet før jeg har fått pakket teltet og jeg kommer ikke langt oppover fjellsida før vinden tiltar. Når jeg når skaret så blåser det friskt og sikten er dårlig, ut av skaret må jeg føle meg fram for å komme meg forbi noen skavler vinden har blåst opp. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2578-/ Over 1330 vannet og videre er det ok sikt om ikke akkurat godvær, jeg har vinden i ryggen og det går greit framover til jeg kommer ned til Hellevatn. Der tar jeg en pause i vindsekken og for i meg litt mat, vinden tiltar hele tiden og det blafrer kraftig i duken jeg sitter under. Når jeg skal pakke den ned drar jeg den under to stropper på pulken mens jeg skal ta tak i andre enden og brette den under beddingen, men vinden tar pluttselig tak og røsker den løs og hele vindsekken forsvinner oppover fjellsiden. I løpet av 1 minutt forsvinner den over fjellet og ut av syne. I tillegg til vinden har det nå begynt å sludde ganske kraftig og det fryser til is på alt det treffer, buksen er belagt av et lag med is og jeg bestemmer meg for en timeout inne i hytten til Vinje kommune som står ved søndre del av Nedre Hellevatn. Fyrer opp i peisen og får tørket klær og sovepose. Uværet fortsetter i flere timer utenfor og jeg vurderer tanken på å overnatte i hytten, men det ville også satt målet om Finse i fare. Det er meldt dårlig vær også torsdagen og to dager værfast har jeg ikke råd til om jeg skal nå fram i tide. Heldigvis åpner det seg litt på ettermiddagen, vinden er fortsatt relativt kraftig, men bedre sikt og mindre nedbør. Jeg pakker pulken igjen om kommer meg avsted igjen kl 5. Det blir ikke lange etappen før det blir for sent så jeg slår opp teltet ved Vetle Uravatnet, fikk ihvertfall tatt en god stigning og det er en lett tur videre mot Hansbu neste dag. Dag 3 Vetle Uravatnet til Sandhaug 24,7 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2630-/ Når jeg våkner er det fortsatt uvær og det frister lite å gå videre før det roer seg litt så det blir en lang formiddag i teltet. Tar meg tid til å steke pannekaker og koser meg mens uværet raser utenfor. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2582-/ Halv tolv er jeg klar for avmarsj igjen, selv om det fremdeles er svært liten sikt og god vind er det tross alt snillere terreng som ligger foran meg og det er helt forsvarlig å bevege seg ute så lenge man vet hvor man er. Går på kompass og GPS. I bakkene ned mot Nedre Bjørnevatn legger jeg skiene på pulken og går ned. Tar ingen sjanser med null sikt og ingen andre folk i nærheten, bedre å bruke 10 minutt ekstra enn å ligge med brekt bein på fjellet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2583-/ Over Bjørnevatn er det bare å gå på kompasskursen. I blant er det klart nok til at jeg kan skimte noen steiner og formasjoner foran meg og da er det bare å sikte seg inn og gå videre. På toppen av Jakobsbudalen begynner det å klarne opp og jeg ser sola for første gang. Herlig å få litt sikt igjen og vinden har også roet seg betraktelig. Glir lett ned mot Nedsta Krokvatnet med Hansbu i sikte. På Hansbu er det fullt liv ettersom været begynner å bli bra og det er flere som er ute og leker seg i snøen. Jeg tar en stopp etter å ha forsert noen av høydemeterne opp fra Hansbu og spiser pannekaker og nyter utsikten. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2590-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2591-/ Videre over Storemyr og ned Vestre Lakadalen har jeg været på min side og det går straks lettere. Treffer et par andre også som har valgt denne ruten, men som kommer andre veien fra. Ellers er det lite folk å se her utenfor løypene. Klokken har blitt 9 på kvelden når jeg kommer fram til Sandhaug og det passet like greit å ta inn for middag og en seng. Dag 4 Sandhaug til Dyranut 26,5 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2631-/ Var herlig med god mat og en øl på Sandhaug, men søvnen var mye bedre i telt. Får i meg en frokost og litt prat med de andre gjestene før jeg legger videre. De fleste skal gå mot Litlos, mens et par tar ruten mot Stigstuv og Krekkja. Været er helt fantastisk denne dagen og det er nesten ikke et vindpust når jeg legger avsted fra Sandhaug. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2594-/ Oppover den slake stigningen fra Sandhaug føler jeg formen er storartet, holder langt høyere fart enn de andre dagene. Treffer jo likevel folk på dagstur mot Sandhaug som tar meg igjen på vei tilbake igjen, men slik er det å gå med pulk mens andre kommer skøytende. En dame jeg treffer som er ute og snørekjører med et par hunder har tilbakelagt 8 mil når hun tar meg igjen rett før Dyranut. To samojed spann møter jeg også begge veier. De fleste jeg treffer på denne ruten virker å være dagsturister bortsett fra en tidliggere kollega jeg treffer halvveis til Dyranut som skulle gå til Haukeliseter via hyttene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2598-/ Dagen er heldigvis lang og selv om det ser ut til at de fleste andre har det langt travlere enn meg tar jeg meg tid til en god rast med varm lunsj og lufting av føttene. Ikke dårlig når man kan vifte med tærne ute etter god økt på ski. God kontrast i været fra de to foregående dagene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2597-/ Framme på Dyranut treffer jeg Kari, eier av Dyranut Fjellstova og som var leder for treningssamlingen jeg var på i desember. Det blir en god prat om både Expedition Amundsen og Grønnland som hun har krysset to ganger. En god middag og en øl blir det også tid til før jeg legger i vei videre et par km før jeg slår opp teltet øst for Dyranutene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2600-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2601-/ Er en herlig kveld og jeg er ute flere ganger for å ta bilder. Utrolig flott når vidda viser seg fra sin beste side. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2602-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2603-/ Dag 5 Dyranut til Finnsberg 16,5 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2632-dyranut-til-finnsberg/ Satt vekkerklokken på for første gang på turen, ville få med meg soloppgangen og det var det virkelig verdt. Å våkne opp til et slikt syn er verdt hele turen alene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2610-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2607-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2608-/ Selv om jeg var tidlig oppe har jeg ingen hast, har fått tatt igjen det tapte og har god tid på de 3 mila som gjenstår. Så jeg nyter formiddag, lager meg pannekaker og drøyer det litt før jeg legger avsted. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2612-/ Velger å legge turen ned mot Skarstjørnane og oppover Kjeldedalen istedenfor å følge kvisteruten. Flott oppover dalen der og det er bare noen få andre skispor å se bortsett fra løypa mellom Kjeldebu og Krækkja som jeg krysser. Været holder seg flott hele dagen og jeg tar meg god tid uten å stresse. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2615-/ På vei ned mot Drageidfjorden blir det turens første tryn, pulken velter, men heldigvis går det bra. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2617-/ Bakken opp mot Finnsberg så ganske uskyldig ut på kartet, men det har blitt litt utpå kvelden og begynt å fryse på. Det er knallhardt opp bakken og flere steder er det nesten ren is, jeg sliter med å få feste og et nytt tryn blir resultatet. Men blod, svette og tårer hører med på en slik tur. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2618-/ Slår opp teltet ved 1239 vannet før bakken ned mot Finnsbergvatnet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2619-/ Dag 6 Finnsberg til Finse 19,9 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2633-/ Turen videre starter med bakken ned mot Finnsbergvatnet, hadde ikke helt sett for meg at denne var så bratt, og her er det ikke sjans i havet for at jeg tørr å stå på ski ned. Er noen andre med pulk som har rent skrått nedover, men det funker ikke med parispulken, da velter den med en gang. Så jeg legger skia på pulken igjen og går ned bakken. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2623-/ På Finnsbergvatnet prater jeg litt med noen isfiskere som jeg så gikk inn mens jeg pakket ned tidliggere på morgenen, de får noen småfisk på isen der og ser ut til å hygge seg stort i det flotte været. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2624-/ Oppover bakkene igjen har jeg ikke den helt store futten i kroppen. Går noe sakte, men kommer meg nå opp på 1400 meter etterhvert før turen går ned mot Finse. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2626-/ Blir et par øl og en dusj på Finsehytta før jeg tar de siste 200 meterne mot stasjonen. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2627-/ Resten av kvelden ble tilbrakt på hotellet med en 3 retters middag og mere øl før nattoget hjem. Strålende fornøyd med turen. Moro å få oppleve kontrastene i været og se hvor fort det kan skifte. Ble mye bilder her, men vil du se enda flere ligger det en haug i galleriet: http://www.fjellforum.no/gallery/album/295-haukelister-til-finse-påsken-2014/ Erfaringer Utstyret fungerte i alt hovedsak veldig greit. Skiskoene mine er noen billige Rossignol sko jeg fikk med i en pakke med ammundsen skia på XXL. Disse finnes ikke vanntette så jeg gikk med fuktige sko hele veien, snøen smelter på skoene i sola og de blir våte med en gang. Men tross dette så fikk jeg ikke et eneste gnagsår og det er nok takket være coolmax liner sokkene til Bridgedale som jeg brukte hele veien. Ammundsen skiene fungerer bra, men skulle gjerne hatt noen som er litt lettere å kontrollere nedover. Gikk også kun med kortfeller og neste gang skal jeg definitivt ha med langfeller i tillegg, spesielt i bakkene opp fra Haukeliseter så gir ikke kortfellene godt nok feste, ihvertfall ikke på de snøforholdene som var denne gangen. Fjellheimen teltet fungerte helt stålende. Tapet alle stengene så jeg kunne pakke teltet oppå pulken. Bruke klemmebeslag for å feste fast stengene i hylsene så ikke disse gled ut. Startet turen med rundt 50 kg i pulken og dette var klart mye mer enn nødvendig. Klarte ikke å spise opp i nærheten av all maten jeg hadde med. Ble mye igjen når jeg kom fram og hadde for mye av både mat og snacks. Kunne nok glatt spart inn 10 kg på vekta bare i mindre mat. Er jo tross alt mulig å proviantere litt på hyttene også i påsken om det skulle bli for lite. Rutevalget både med tanke på sør - nord og de avstikkerne jeg tok fra kvisteløypa er jeg godt fornøyd med. Helt greit å ha sola i ryggen når jeg likevel blir men enn nok solbrent på turen. De to dagene med verst vær hadde jeg også vinden i ryggen så var heldig der. Pakket mat og klær i en stor duffelbag for å få litt færre kolli, men ble fort litt rotete siden det er så lett å bare slenge ting oppi. Synes det var bedre system forrige tur hvor jeg hadde alt i separate pakkposer. Skulle hatt et par ekstra pakkposer til utstyret, men butikkene her var helt tomme for 20 liters baggene jeg liker best uken før påske, så det var ikke å oppdrive.

Bestemte meg for å lage et nett telt som beskyttlese mot innsekter og vått underlag. Teltet kan brukes alene når det er godvær eller under tarp om det regner. Silnylon 1,3 gulv og noseeum myggnetting som vegger\tak. vekt på ferdig telt endte på 337g Klippe til stoff: 220x110cm (gir gulvplass på 90x200cm) http://www.fjellforum.no/gallery/image/2396-/ Klippe vekk 10x10cm på hvert hjørne for å lage en 10cm høy kant på gulvet: http://www.fjellforum.no/gallery/image/2397-/ Front vegg med glidelåsåpning: (høyden er 80cm og med 10cm gulvkant blir høyden ca 90cm totalt) Bakvegg: Sy på vegger: http://www.fjellforum.no/gallery/image/2402-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2401-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2400-img-1966/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2405-/ Ferdig: http://www.fjellforum.no/gallery/image/2406-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2394-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2408-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2409-/ Var ikke så lett å sette det opp inne, men det gir et intrykk

Nettopp lest ferdig "Trollelgen" av Mikkjel Fønhus. Er resten av forfatterskapet like bra, eller er det mer ujevnt?

Jeg vurderte også Hexamid, så er spent på å høre hvordan det funker i norske forhold... Jeg endte med å kjøpe meg et Locus Gear Khufu CTF3. Det er heller ikke noe tungvekter med sine 290gram. Så langt godt fornøyd etter å ha brukt det ei uke på reinsdyrjakt. Tåler bra med vind virker det til. Største utfordringen er at duken skrår veldig mot endene slik at liggelengden blir i korteste laget, så for min del med mine 185cm oppå et xtherm underlag er det kun 2 gåstaver i V slik at jeg kan ligge midt i som funker... Utrolig mye plass inni likevel. Masse på hver side av liggeunderlaget. Også i likhet med Hexamid trengs det ganske mye plugger og justering - noe som kan være utfordrende på høyfjellet