Vinnerliste

Det var på tide å ta seg en fridag igjen, og i dag bestemte jeg meg for å legge turen til en av Østmarkas mange "hemmelige" koier. Oslos Østmark har en spennende og for mange ukjent historie i alle disse koiene. Gjennom tidene har det eksistert mange koier og huker som er satt opp av folk som kanskje ikke bryr seg om alle paragrafer i den store røde lovboka. Mange er forfalt, andre er satt fyr på av grunneierne, men noen eksisterer den dag i dag, og står åpne for vandrere. Den siste tiden har jeg kartlagt en rekke av disse, og i dag tok jeg turen til en av de jeg ennå ikke hadde fått besøkt, nemlig Koia til Paul, eller Dagen som den også kalles. Jeg hadde gode anelser om hvor denne lå da den er ganske godt kjent. Dette var virkelig et flott sted! Paul satte opp denne koia i 1995 og da var han 77 år gammel! Og det er et imponerende byggverk. Her er det murt opp en peis, det er to-tre sengeplasser og en flott uteplass. Her ble jeg noen timer mens jeg fyrte bål, drakk kaffe, spiste lunsj og leste gjennom hytteboka mens tankene vandret til Paul og hva for en fyr han kan ha vært. Det hadde ikke vært mange innom i år, de siste i gjesteboka var et par karer fra et visst hengekøyetreff arrangert av Fjellforum Møtte to tømmerhoggere som var ute for å finne juletre til Losby Gods, ellers ingen. Det ble en grei tur, 16.3km sa GPSen da jeg var vel hjemme igjen og jeg rakk til og med en liten kaffe hjemme før jeg henta unga i skole og barnehage

Med håp om snarlig vinter og toppturer i baktankene tok jeg turen opp på Tverrfjella i Fræna. I sekken lå speilkompasset med klinometer (hellingsmåler) og planen var å se på underlag og bratthet i et par renner ned fra Trolltindane på tur opp. Det gjelder å være godt forberedt når snøen daler ned. Tverrfjella (832 moh) er en lett topp som gjerne kan kombineres med en tur til Trollkyrkja og luftig klyving over Trolltindane på barmark. På vinteren er turen en fin oppvarming for å sjekke snøforholdene før en tar turen opp til Trolltindane. Turen starter ved parkeringsplassen til Trollkyrkja, og følger stien opp til grottene. Deretter er det bare å fortsett mellom vannene og opp på fjellet til venstre for Trolltindane. Toppen byr på flott utsikt mot Melen, Stemshesten og Hustavika mot vest. Mot Nord-Vest skimtes vindmølene på Smøla og Kristiansund, og snur en seg mot sør dukker Moldepanoramaet opp. Frenfjorden sett mellom Talstadhesten og Allia. Dis, lav sol og motlys viser Moldefjella og Moldepanoramaet som blåne etter blåne. Fra toppen er det åpen utsikt mot Melen, Stemshesten, Farstad og Hustavika. Island neste stopp. I lav ettermiddagssol på vei ned ser jeg denne lille fisken ligge oppe på isen. Hvordan kom den seg dit? Frøys vannet mens den var i lufta? Det gjelder å være godt forberedt når snøen daler ned. På turen sjekket jeg hvor bratt det er i området til venstre for denne linjen. Passe bratt Redigert og flyttet til turrapporter. Vis på bloggen

Vi var på sommerferie og hadde besøkt Onkel og Tante(min kones) på Gol, vært i bjørneparken og skulle vidre mot sogndal der vi hadde lånt hytte. Bilen hadde vi stappa full med alt som kunne krype og gå eller ikke alle kunne krype en gang.Tvillingene på rett over 2, lillebror på 6 mnd og vår engelsk setter. I takboksen hadde vi etter nøye pakking fått med soveposer, liggeunderlag, lavvo og annet utstyr. Vi skulle på tur! Etter en del timer i bil og litt slitene grinete unger hadde vi parkert, pakket og var klare til å gå nederst i Utladalen. Det var bratt, flott og Spektakulært oppover. Det var også tungt å skyve vogner med barn oppover! Det var heller ikke så morro med tvillingene på 2 som var skikkelig grinete. De pleier vanligvis å trives i vogna, men i dag var de slitene og lei. Jeg hadde drømt om å kunne telte helt oppe ved Vetti og ta med ungene på dagstur opp til vettisfossen, men det viste seg ganske fort vanskelig. Ungene var rett og slett ikke i humør til tur! Det var allerede tidlig kveld og ikke mange steder og sette opp telt, men vi fant til slutt en fin plass rett ved veien. Sette opp telt og turne i soveposen er jo alltid stas så stemningen steg betraktlig. En av 2 åringene hadde nok sovet for lite denne dagen og sloknet tidlig i posen. Den andre Tvillingen ble med pappa på kveldstur for å ta oppvasken ved elva og se på Vetti gård (på avstand) Natten forløp med Gutter som våknet og krøp ut av posen noen ganger, men ellers greit. Vetle lager frokost og morrakaffe med pappa. Emil sover lenge Det ble ikke Vettisfossen alikevel, men totalt sett gikk turen greit. Ungene var i vesentlig bedre humør hjemover og vi hadde lært masse om å ta med unger på tur! Oppsumerer: Vær forbredt Ikke start seint på dagen Ikke start med slitene unger Ta med noen leker og underholdning til barna Ikke ha for store ambisjoner Ikke dra på tur når natten hjemme er en utfordring.

Da har fristen for å delta i årets turrapportkåring gått ut. Ut i fra listen har følgende brukere automatisk kvalifisert seg - med sine tilhørende turrapporter: @Kontorstol @Ferskinger i skog og mark @tronn (Kvalifisert med 2 - gi beskjed på PM hvilken du ønsker å delta med) @Anders Eriksen (Kvalifisert med 2 - gi beskjed til meg på PM hvilken du ønsker å delta med) @Oddbjørn Vi går på kammerset for å finne de 5 neste turrapportene som skal delta

Hytte på fjellet - endelig

Det ble nattorientering fra Andebu til høyeste topp i Stokke 172 moh Høgståsen. 2 timer hver vei i tett skog, regn og sludd. Hadde rekkeviddeangst på slutten, men både GPS og hodelykt holdt ut.

Etter noen forsøk på turer i sommer, lite tid, tidvis trassige unger osv... Fikk jeg endelig til en tur!! Kona hadde tatt på seg en ekstra nattevakt og skulle være hjemme på mandag og kunne da ha minstemann (10mnd) (jeg er i pappaperm). Værvarselet var ikke så ille så da bestemte jeg meg for å ta med tvillingene på tur. Planer var det lite av så vi bare pakket sekken og tok med middagen opp i skogen. Her jeg bor er det ikke så langt, bare noen hundre meter, men vi tok vogna det første stykket opp til der stien begynner. Vi parkerer vogna og gutta bærer egen sekk! Fra vogna er det kanskje 300 meter opp til lokale Grillhytta og kveldens mål. Gutta syntes det var stas med egen hodelykt. Og jammen dukket ikke mamma og Mini opp også for å spise middag. laks stekt i panna på bål med ris og rømme falt i smak. Gutta syntes det var morro med teltet og egene soveposer. Jeg hadde med et par bøker og 2 puslespill som fikk mørketiden til å gå etter at mamma tok med seg mini hjem. Etter masse turning i teltet, rosiner, kjeks og tannpuss fikk jeg de ganske greit til å sove. Det var litt uenigheter om hvem som skulle ligge hvor, helt til jeg to styringen og la meg i midten og latet som jeg sov. Når det var stille i teltet kunne jeg snike meg ut, blåse liv i bålet og nye stillheten en stund før John Blund kallet. Dagen etter kunne vi gå rett ned i barnehagen og fortelle at vi hadde sovet i telt. Jeg og Kona tok med minstemann på klatreverket og fikk kost oss i veggen. Effektivt døgn Etter mange store planer om unger på tur de siste årene, var det godt å få til noe som funket. Det har vært mange drømmer, et par gode turer og mange type dra ut sette opp teltet innse at dette orker jeg ikke vi drar hjem turer, type pakkesekken stå klar i døra ungene hyler pakke ut og bli hjemme turer, type dra med seg 3 hylete småsjuke unger langt opp i Utladalen og sove i lavo turer og type bittesmå unger i lavo tidlig om våren bli usikker på om det er for kaldt og gå hjem midt på natta turer. Satser på noen godt planlagte turer, noen spontanturer og gradvis øke ambisjonene turer fremover.

Hei angående det med kulde og barna ute. Veldig mange har barna sovende ute i vogna på dagen når det er under null grader. Når det er under minus 10 anbefalles det vel ikke, men hva er forskjellen? I teltet er det lunt og stort sett varmere en på utsiden. Når vi varpå tur var det rundt 5 grader tipper jeg. Gutta hadde sommersoveposer (står comf 0 grader), ullbody, stilongs og en hjemmestrikket ulldress. De var gode og varme hele tiden. Jeg har også brukt Voksiposen som vi bruker i vogna tidligere i våres og sommer, men den ble nesten for varm. Har de vokst fra vognposene må man jo kjøpe noe evt bruke sommerposen inni en annen, kanskje en voksenpose til vinterbruk?? Det krever litt tilvenning med sovepose for noen hvis de rører mye på seg om natta. blir kaldt hvis de kryper ut... Rent sovemessig har jeg ikke noe problem (teori ikke utført i praksis) med å sove ute ned mot minus 10 med barna på 2-3 år. Utfordringen ligger nok i påkledning i våken tilstand, men det blir som å være ute ellers. Tenk ut litt aktiviteter som kan gjennomføres utenfor og inne i teltet tilpasset temperaturen. Vil anbefalle et program på NRK som heter villmarksbarna. Der kan man hente mye inspirasjon og se at begrensningene ofte ligger på oss og vår fantasi og hvor mye vi legger i det. http://tv.nrk.no/serie/villmarksbarna/MSUE10003113/sesong-1/episode-1

Jeg drar til fjells i morgen, og skal teste det ut i praksis. Første natt: varmeflaske. Andre natt en passende stein.Tredje natten; Naglene 1 liters flaske med ullsokk rund.

Kongen i statsråd vedtok 14.11.14 nye forskrifter for disse to sentrale verneområdene. Verneforskrifter har ikke særlig mye å si for utøvere av vanlig friluftsliv som drives etter det i alle fall jeg kaller "sunne prinsipper" - sporløs ferdsel, hensyn til dyreliv, planteliv, kulturliv og andre brukere, ta med søppel heim osv. Likevel kan jo dette være av interesse for noen. Les mer på hjemmesidene til Jotunheimen og Utladalen nasjonalparkstyre. "Dei nye verneforskriftene er skrive etter nye malar og meir detaljert enn dei gamle føremålsparagrafane. Strekpunkta under §1 er viktige føremål for vernet. I tillegg til naturverdiane som er lista opp og som vart famna av den gamle formuleringa, er kulturminne kome med som verneførmål i nasjonalparken og kulturlandskapet i landskapsvernområdet. I tillegg er "...høve til uforstyrra naturopplevingar gjennom naturvenleg og enkelt friluftsliv..." eit verneformål. ..." (I am back...)

Salewa Wildfire W (skor) på sportnett i går. Tydligen dammodell, ser jag nu. Så jag har blivit ofrivillig transvestit om jag går omkring i dom här. Som tur är så är jag ju svensk, och kan skylla alla konstigheter på det, om det behövs. Tänkte ha skorna när jag går upp på "Storen" (host host). Mera troligt att dom blir med till vardåsen eller Kolsås istället...

No går det nok greit med stein. Men om 2 månader når alle steinane ligg under 1 meter snø, er nok flaska ganske mykje enklare i bruk.

Vi kommer ikke til å bli enige, men bare for å få frem poenget mitt ordentlig. Jeg har også vært på turer hvor jeg ikke har brukt mer enn klærne på kroppen og et ekstra varmeplagg. Så jeg kunne også si at "erfaringen fra mange utedager viser at det er nok". Men jeg har også vært på tur når det uforutsette har skjedd. Da var i alle fall jeg sjeleglad for litt ekstra margin..

Jeg oppretter en ny tråd for Høstens fotokonkurranse. Frist for innsendelse av bilder for blir 21 November. Bildene må være tatt i perioden 5 september til 21 November. Tema for bildet er Høst. Regler: Man kan delta med ett bilde. Send det bildet du ønsker å delta med på epost til [email protected]. Det må være tatt i tidsperioden fotokonkurransen omhandler og Exifdata må være lesbare. Merk bildet med tittel. Skriv ditt brukernavn på forumet og ditt navn og adresse. Bildet må være i liggende format og være i JPG og i beste kvalitet du kan få med ditt kamera. Vi vil kontrollere bildekvaliteten før vi legger bildet ut på forumet. Typiske små mobilbilder går altså ikke. Bør være over 1MB Når vi har mottatt bildet blir det lagt ut i en post som et anonymt bilde med din tittel. Innsendere kan kun delta med bilder de selv har fotografert. Det er innsenders ansvar å sørge for å ha opphavs- og/eller fotorett til bildene og å sørge for at eventuelle personer på bildene har godkjent at bildene offentliggjøres. Det er et krav at man har minimum 5 innlegg på forumet for å kunne delta. Medlemmer som har mer enn 5 innlegg kommer i kategorien "Aktive medlemmer" automatisk. Dere eier fortsatt bildene selv, men godtar at vi i forumet bruker bildet i en kalender eller kanskje på andre effekter/premier. I den grad det er praktisk mulig, vil bildene bli kreditert med opphavsmannens navn. Bildet vil gå til avstemming og de 3 2 beste bildene vil gå til kalender 2015 og bildene vil bli fordelt på de 12 månedene som det passer best Når avstemningen kjøres blir resultatet skjult frem til avstemningen er ferdig (om teknisk finner ut av det . For ordens skyld. Dette er en fotokonkurranse for medlemmer av fjellforum - der medlemmer av forumet stemmer på hvilke bilder man mener er best. Ikke engasjer venner på facebook osv for å registrere seg på forumet for å stemme på enkelte bilder - eller registrere familiemedlemmer osv. for å sanke stemmer til eget eller andres bilde. Jeg sjekker alle Ip adresser til nye medlemmer i mot medlemsregisteret. Ved tvil om at alt har gått riktig for seg - vil vi etterkontrollere avstemningene til alle som er registrert i forumet etter at konkurransen ble lagt ut til avstemning. Premie i Høstens konkurranse blir førstepremien sponset av Helsport - de stiller med en av de nye X-trem soveposene som premie. Kommer tilbake med mer info der. Andrepremien blir 24 pakker Real Turmat

Rekker vel akkurat å få inn denne før fristen for rapport-konkurransen går ut ved midnatt Lørdag 8. november 2014 Sto opp sju fordi jeg var for lat til å pakke sekken kvelden før - jeg hadde fri fra jobben, så egentlig burde jeg jo dratt avgårde til skogs allerede før lunsj, men istedet presterte å sitte foran PC'n å surfe rundt på Fjellforum det meste av dagen. Så "plutselig" var klokka blitt 22.00 og jeg spant ned i boden for å finne frem litt utstyr. 23.00 var jeg klar for å legge meg og 01.00 krøyp jeg under dyna. Rart med det der. Så, klokka var altså 07.00 på en lørdag og jeg gnei sønen ut av øya med visshet om at stuegulvet og kjøkkenbordet var fullt av turutsyr som skulle på plass i sekken. Så hva er vel mer naturlig enn å logge seg på FF for å sjekke om det har skjedd noe spennende ila natta.... Klokka 08.00 var iallefall frokosten og kaffe fortært, lunsj lefser smurt og FF markert som lest. Jeg var rimelig sikker på at det ikke burde være altfor store utfordringen å få fyllt sekken og halvtimen seinere var det gjort. Her nede i syden var det litt i underkant av lettskyet, mot klarnende og 8 grader, men en kjapp utveksling meldinger med Oslo sentrum skadet ikke. @tronn anbefalte regntøy istedetfor skall og ihvertfall ikke tørrværsklær. Kom meg avgårde som planlagt på minuttet og parkerte utenfor Sentrum Scene i Oslo sentrum ca 45sekunder før Eirik kom tuslende ut med det meste man trenger for å overleve ett døgn i Nordmarka i tilegg til en mengde ting man overhodet ikke trenger, men som er kjekt å ha. Jeg mobbet litt, men skulle bite det i meg bare noen timer seinere. Oppe ved Hammeren sto @Zombiecat og ventet og jaggu trasket vi ikek avgårde omtrent som avtalt. Det var da skremmende så enkelt og greit alt skulle gå i dag. Været hadde holdt seg ganske lett så jeg bestemte meg for å ha regnbuksa lett tilgjengelig istedetfor å ha den på fra start. Big mistake. På stien innover lå det både litt snødryss her og der samt opptil 1,5cm is på enkelte dammer. Istappene på grana ved denne bekken vitnet om at vinteren ikke er så langt unna og allerede har fått herje villt et par netter Rett etter disse bildene var tatt kom regnet. Først litt lett sånn at jeg ble lurt til å fortsette uten regnbukse også var det for sent å ta den på Vi kom oss opp til Fagervann, fant en sånn passe egnet camp site og monterte sovesystem før vi begynte å sanke ved. Eirik, tidligere elitesoldat i Kongen av Danmarks hær, hadde ikke rare problemene med å få i gang bålet selv i monsunen som nå herjet de sørlige deler av Nordmarka. Jeg hadde lagt igjen alle våte klær (65% av alt jeg hadde med) under køya mi, og i de verste vindkastene gikk tanken opp i skogen og leteaksjonen etter diverse pakkposer og småplagg dagen etter. Til alt hell blåste ikke noe avgårde. Siden jeg hadde bommet litt på klesstrategien og i tillegg fortsatt ikke klarer å kle ordentlig på meg var jeg nå for det meste tørr med unntak av begge armene fra albuen og ut til hendene. Før kvelden var omme hadde fuktigheten trukket nesten opp i armhuklene. Digg. Jeg inntok den romerske horisontalen på Bergans extreme sjeselongenb min og foruten at jeg sikkert klagde fælt på hvor våt og kald jeg var mener jeg å huske at det var litt klparing av tenner også. Eirik kom igjen til redningen - litt som Jim Carey i Dum og Dummere (originalen fra '94), som gir en blåfrossen Jeff Daniels ett av sine par med hansker fordi han nå har begynt å svette så fælt - og lånte meg sin ene mellomlag-vest. Den gjorde underverker og var akkurat nok til å holde liv i meg ut kvelden. Sammen med en flaske Fiin gammel portvin og litt Balder dram sjenket av @Björn så klart. Temaet for turen var god mat og det amnglet ikke på innsats selv om været la en demper på seansen. Hjemmelaget diverse fant veien rundt under tarpen sammen med alsken godter både i fast og flytende form. Alltid blide @Mossy så ut til å kose seg på nok et FF treff og det samme gjorde @tronn og @Zombiecat, selv om både hun og zombiedog nok var litt redusert av alt det kalde vannet i lufta @hesthov og @Adelheid stilte også med god turmat, jeg hørte rykter om at det ble grillet noe fisk over bålet, men i motsatt ende av tarpen med vinden i ryggen ble det med ryktene. @Rolf_E var igejn tilstede, men brydde seg ikke nevneverdig over været. Det hadde vel kanskje også løyet litt da disse bildene ble tatt, men tåka hang fortsatt tung i lufta og gjordet meste av fotografering relativt mislykket Iallefall når man kjørte på med litt blitz Eirik bar med seg 8 manns lavvo. Til seg selv. Må innrømme jeg var litt misunnelig da jeg kom meg innunder en klissvåt tarp og inn i en rimelig fuktig køye med kalde og rå quilter. Igjen rota jeg fælt med underquilten og jeg lurer på om jeg rett og slett ikke henger suspension på køya høyt nok på treet, men det får neste treff vise. Søndag viste vel igjen av køye er best og da jeg kom meg ned til campen var allerede Rolf og Bjørn borte. Begge overnattet i køye og det gjorde også Siri og jeg, mens Heidi og Amelie bodde i telt og Rachel var mest macho og bare tarpet. Det var rimelig vått og kaldt skjønte jeg. Vi tok en annen vei ned igjen til Hammeren og slapp noe mer nedbør på søndag. Nok en gang et velykket treff, om enn noe kaldt og vått, men ikke værre enn at jeg regner med alle dukker opp igjen på et FF treff på et senere tidspunkt - det er alltid en fin og avslappet atmosfære uten de dypeste politiske eller sosiale diskusjonene. SÅ hvis du like å smile eller se andre gjøre det er du velkommen på neste treff du også !

Normalt så er det jo Søndag som er turdagen, men det ble en på sparket tur i går. Jeg har tidligere gått til Vinjakulå, en tur med samme utganspunkt men i motsatt retning. Så denne gangen gikk det da innover Maudalsheiene. Turen er ikke nødlet/vardet og heller ikke merket, så jeg hadde med kart/kompass og GPS for sporlogging (til senere innlegging som turforslag på UT.no). Det er ikke ofte jeg går utenom sti, av sikkerhetsmessige hensyn, men dette området synes jeg så såpass spennende ut fra kartet at jeg tok turen. Jeg planla også å være tilbake i god tid innen det ble mørkt. På parkeringsplassen opp på toppen mellom Byrkjedal og Maudal var det ikke en eneste bil, men det var tydelige spor etter beitelaget som hadde hentet sauene ned fra fjellet. Det kan ikke ha vært så lenge siden heller. På turen traff jeg ingen andre, litt rart ettersom det var opphold og fint denne dagen. Underveis ga vinden fra seg noen kraftige råser mellom toppene, og frem til vannet ved ruinene av Byrkjedalsstølen blei lua tatt mer enn en gang. Så da får bildene si resten, det ble en flott tur og heiene her kommer jeg definitivt tilbake til. Under en times kjøring fra Stavanger er det også. Kanskje det blir telttur med tilhørende fiske neste gang? Fere bilder fra mine turer i Rogaland kan dere se på Tvergastein bloggen min. Byrkjedal ligger der nede... ...og her Maudal Svartatjørn ved Byrkjedalsstølen skimtes oppe til venstre Flott utsikt over Austadlstjørna, sett fra Svartatjørn Byrkjedalsstølen (ruinene) til venstre På vei tilbake nedover Urdalen

To ganske like kommunetopper i dag. Re og Andebu. Begge to 399 moh. Begge to først grusvei, så traktorvei og så sti. Begge to litt bestrødd med melis på toppen. Men på vei inn til Andebu's høyeste dukket dette trollet opp i tåka...

Ser ut som snøen lar vente på seg. Kjenner suget selv. Kom du kjære puddersnø!

Jepp. Bildet lyver litt om hvordan dagen faktisk ble. En halvtime etterpå så kom tåken sigende (du ser den såvidt på bildet) og etterhvert så det slik ut: Sånn går det når jeg bestemte meg for å sove en time ekstra.

Skal man sove helt uten klær trenger man en vesentlig varmere pose på vinterstid etter min mening. Det er ekstra vekt og plass. Ullgenseren og det tjukke stilongsen er med uansett. For barnas det har de uansett med seg varme klær så hvorfor ikke bruke de i posen. Alt med måte selvsagt. Sier seg selv at det ikke er spesielt behagelig med bobledress nede i posen, men tjukk ullgenser og ullebukse funker utmerket. Uten ønske om å starte en lang diskusjon hva man skal ha på seg i posen så er det varmere med klær en uten i posen. De som mener man ikke skal ha på seg klær for å varme opp posen tar feil. hvis det slipper så lite varme ut at posen er kald da fryser du heller ikke, tvert om. Eneste teorien i dette må være at veldig mye klær gir komprimerer posen fordi det blir varmt og dermed inneholder mindre isolerende luft. Sett dere ned hele familien og se den serien på NRK. Passer for barn og voksene. Skikkelig motiverende syntes jeg! I en episode sover ungene (minste ca 3-4 år) ute i 27 minus!!

Jeg har kjøpt herfra og denne er 100% egg og fin i omelett, eggerøre og pannekaker. http://www.iherb.com/Frontier-Natural-Products-Organic-Powdered-Whole-Egg-16-oz-453-g/31183#p=1&oos=1&disc=0&lc=en-US&w=frontier%20egg%20powder&rc=1315&sr=null&ic=1 Kjøper du kun en pakke for du den akkurat under tollgrensa og det er kun $4 frakt.

Du har helt rett i at det er mitt hode som lager de største begrensningene. Personlig er jeg av den typen som ønsker minst mulig klær på i posen når jeg skal sove ute, og det kan godt være at noe henger igjen i det. En annen begrensning er madammen, jeg får skjerpe overtalelsesevnene mine.

Eller slutt å kjøpe Coca Cola. Utrolige mengder Co2 som slippes ut hver gang det åpnes en Cola og det gjør det stadig vekk et eller annet sted i verden. Men hva med øl da? Øl gjelder ikke, for når du drikker øl så er det bare å la være å rape.

Hei REJOHN! Når "Norge ut av Golfstrømmen" kommer til makten blir det det mer snø, selv på dine trakter! God vinter. EirikW

Man må ha trekk på - ellers ødelegges stoffet av blafringen. Anbefaler TS å kjøpe tilhenger først som sist

Ruslet 2 kilometer i småregn etter en kranie- og blåmerket sti før en liten bakke ledet opp på Signalen 145 moh. Ja hva annet er å gjøre på en mandagskveld i Tønsberg i november ???

Mye tyder på at det ikke skjer så fryktelig mye farlig i fjellheimen Jeg gikk tom for kaffe en gang. Det var rimelig traumatisk...

Hmm. Jeg har ei vannflaske jeg har skrevet mål på som også går som litermål. Gryte funker også som tallerken. Har en kopp som funker som gryte, kopp og tallerken også har jeg en hund som funker som varmepute og bæreassistent i tillegg til godt selskap

De fleste historiene ender godt, da mye takket være letemannskaper. Jeg tror enda fler historier ender godt takket være flaks - og disse kommer aldri ut i lyset. Enten fordi man ikke er klar over det selv, eller fordi man skammer seg en smule. Vi var 3 kompiser på en overnattingstur i Ryfylkeheiene januar 2012. Gikk fra Haukeliseter fjellstue klokka 13 på dagen i retning hytta ved Holmvatn. Det er 19 km inn og ble mørkt i god tid før vi kom frem. Plutselig skjønte vi ikke helt hvor vi var på kartet. Det er heller ingen kvisting så tidlig i sesongen. Heldigvis var det 3 minusgrader, stjerneklart og vindstille. Når vi til slutt kom frem til Holmvatn ante vi egentlig ikke hvor på vannet vi hadde entret. Kom vi østfra eller sørfra? Vi slo på hodelyktene og delte oss en periode i 2 - jeg alene og de to sammen - for å se om vi kunne ense noe. Kompisen drar så frem "Norgeskart"-appen på Iphonen sin - og den geleidet oss faktisk rett på hytta. De er på rett kurs og jeg er på feil så de hanker meg inn igjen. Vi stavret oss over vannet i 40 cm nysnø - en av oss med Fischer racingski... Når vi klatret den bratte skråningen fra vannet opp til hytta så jeg noen mørke konturer nede på vannet. Det så ut til å bevege seg...reinsdyr? Neei...er nok bare noen store steiner ble vi enige om. Vi fikk spadd oss ned til inngangsdøra og hadde en fin natt i hytta. Neste morgen våkner vi til en flott soloppgang over Holmvatn. Fra det store stuevinduet ser vi skisporene våre fra i går kveld. Vi ser de 100 meterne jeg gikk alene. Holmvatn er regulert og vi har gått slalom mellom åpne, mørke råker. 15 meter fra der jeg snudde er det åpent vann. Det er slik gutter blir menn fikk jeg høre. Det er også slik idioter drukner. Jeg har også en historie fra reinsjakta senere det året hvor en kompis og jeg bestemte oss for å ro over Songavatn i Vinje i sterk kuling og meterhøye dønninger. Så jeg har visst ikke lært noen ting.

Fin ettermiddagstur på Klovetinden i dag, rakk solnedgangen også

Laurdag var eg på tur til Blåskjerdingen. Høgaste fjellet i Haram kommune. Har sett på den leeeeenge, så det var kjekt å komme seg avgarde. Fint og mildt, tørt og vindstille. Relativt enkel 1000-meterstopp med finfin utsikt. November har vore ein super turmånad til no.

Her er rapporten min! Hvis det er forferdelig norsk bare si ifra hva som må korrigeres! Typisk november: helgen var mørk, grå og det regnet nesten alltid med kaldt regn. Å overnatte ute i skogen på et slikt vær? Neida, selvfølgelig ikke, hadde jeg svaret for noen år siden! Takk til alle dere som kom, taklet været, laget bål og skapte godt humør på dette god-turmat treffet i Oslo! Først kom @tronn , @Zombiecat med bikkja, og @7homas fra Hammeren. De valgte en veldig god overnattingsplass på vestkanten av Fagervann. Så kom @Adelheid fra Skar. Jeg gikk med @Mossy også fra Skar og vi ankom rundt kl 3. Det var litt snø på stien (veldig lite), og av og til var sølen fryst (greit!), mens av og til fikk vi helt møkkete sko. Innsjøen var helt mystisk, i tåket. Vi gikk rundt innsjøen, fant kantareller (som vi glemte å stekke etterpå), og var veldig glade å finne overnattingsplassen med bålet og tarp! Telt/tarp/hengekøye ble slått opp, klærskift gjort, ved ble kuttet (tusen takk!!!) og viktige spørsmål ble besvart på beste måte: hvilke klær passer egentlig når alt er våt? Hvordan må tarpen installeres i følge posisjonen til bålet, røyken og vind? Snart var alt mørk (kl 16h45??). Så begynte vi å lage mat...god mat selvfølgelig! Jeg fant et svar på spørsmål "hva er god turmat?". Først og frem må kveldsmat være varmt når de er rimelig kaldt ute. Plutselig så vi 2 lyser i retningen til innsjøen...Lysene forsvunnet i 30 min, og så kom @Rolf_E og @Björn! Hva skjedde? Vi kunne se sterke hodelykter som reflekterer seg på innsjøen og var synlig tross tykk tåke...men de kunne ikke se oss, siden bålet ikke reflekterte seg i innsjøen!! Så gikk de rundt innsjøen tilfeldig og de tok den lenge stien. Det var litt vanskelig å følge hvem laget hva siden alle var veldig opptatte (som noterte av 7homas). Siden jeg var på den andre siden av tarpen, er rapporten min komplementær til den fra 7homas. Hva var vi opptatt av? 1) holde seg varm og holde seg under tarpen for å unngå regn, eller gå en liten tur for å unngå stive beiner/varme opp 2) snakke 3) være tålmodig med alkohol/gas turkjøkken som fungerer saktere når det er nesten 0°C med vind 4) snakke 5 ) lage mat 6) snakke 7) tørke hanskene på bålet (3 av oss fikk hull i hansker - nye hanskene med taktil fingerfølelse på market, hurra!) snakke 9) spise før det er kaldt Noen gode triks som jeg noterte: - det er lurt å ha en suppe (gjerne hjemmelaget) ferdig i termos - lurt å ha småtteri å spise før/mens du lager mat, fordi det tar mer tid å lage mat når det er kaldt - bålet er en "must" om vinteren, du kan varme opp maten din, og griller hva som helst (fra fisk til bananer med sjokolade) - sjokolade kan ikke gå galt - potetmos (gjerne ta 3 porsjoner = en full pose for deg selv) er fortsatt en lett og kjempe bra løsning som passer bra med andre retter - god gryte (ikke fra hund, takk!) er mulig på tur Jeg bekrefter at det ble fisk (ørret i filet, fra frysepose) grillet på bålet og den var kjempegod! På frokost ble det blant annet, bacon og egg, pannekaker (lurt å lage deigen på forhånd i en flaske), og krem under tarpen. I følge Adelheid er det best å lage og spise frokost mens du fortsatt ligger i soveposen nå det er dårlig vær . Sekken min var tungere på veien tilbake enn opp...overraskende? Neida, siden en god del av som jeg pakket var våt... Jeg tror at det ble leiligheter/tørkerom/kjeller/loft fult av våte utstyr for alle etterpå! Ferdig å komme seg ut igjen neste gangen at det blir regn? Ja, selvfølgelig når det blir en annen fjellforumtreff!

Nå begynner du å nærme deg en slags Reductio ad Hitlerum (Breivikum) retorikk i din siste setning, veldig lite fruktbart etter min mening. Det hadde vel kommet an på hans kompetanse i så måte og hundens natur. Jeg tror ikke jeg skal svare noe mer på det. Det er dog en del andre ting som du skriver som jeg ikke er enig i. Slik jeg oppfatter vår tilværelse her på planeten sliter jeg litt med begrepet sjel, jeg tror ikke på begrepet rett og slett. Jeg tror på adferd utviklet utifra spesifikk arts-dna og lært påvirkning fra utviklingsmiljø til den enkelte, enten vi snakker om mennesker eller andre arter. Mange tror på begrepet sjel, jeg gjør det altså ikke. Da jeg hadde min siste hund ble jeg overrasket over hvor lærevillig og interessert den var. Dens villighet til å jobbe skyldtes ikke at den fikk godbit eller ikke. For spesifikt den hunden var det det å lære noe nytt som delvis var egendrivkraft, selvsagt var det også her et element av å kunne oppnå at jeg ble begeistret over ny innlæring. Min hund logret ikke til alle, hun tok heller ikke imot kos fra hvem som helst, hun var reservert av natur. Hunder har ulik personlighet, noen faller inn under din "klapp og kos" tankegang, men absolutt ikke alle. Jeg skylder vel her å opplyse om at jeg har jobbet med adferdstrening av hunder, både generelt og spesifikt fuglehunder til bruk i jaktøyemed. Jeg har altså hatt interaksjon med mange typer hunder. Kanskje du skulle prøve, kanhende du får deg noen overraskelser og aha-opplevelser. Om du ikke har prøvd da, for alt jeg vet, men mye av det du skriver tyder på at du ikke har noe særlig viten om dette temaet.

Det beste når sånt sker er å tenke "pokker, jeg er for sterk"

hei Litt pussig, at "naturfilosoffen Thoreau" fornekter hunden og avskriver den som unyttig og dermed erter alle hundevennene på sig. Vi må jo svare med Arne Næss sine betraktninger over Djupøkologien: "Fremtidens tanker må være naturlojale. De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener. For alt levende liv har en egenverdi." Som nevnt finnes en del brukshunder som har nytteverdi som blindehunder til musejegere ved garden likesom katten der dog ellers er ganske unyttig. Dessuten er musejakt i konflikt både med Næss og i øvrigt dyrevelfærdsloven, som forutsetter minst mulig lidelse for dyr. I det hele tatt er det mye unyttig. Ikke minst friluftsliv, hvor toppture må være det mest unyttige. Tindeklatring skjer jo bare fordi tindene er der iflg.Næss. Frluftslivet som dyrkes av fjellforum medlemmene gir også anledning til fremstilling av en masse ellers unyttige produkter, hvor noen tilmed er miljøskadelige som G-tex. Vi må derfor alle straks opphøre med slike aktiviteter og bare arbeide med matnyttig arbeide. Enhver form for kreativ arbeide må avskrives. Men du i verden - det blir ganske kjedelig. Jeg har selv 2 unyttige Huskyer, som dog trekker meg på sykkel og ski, hvilket er ganske unyttige aktiviteter, som jeg snarest skal slutte med. De fanger dog mus ved htta - skadedyrs bekæmpelse?, selvom jeg har lest de relevante kapitler i Dyrevelfærdsloven for dem. Hilsen Elgen

Normal novembertur, regn og vind. Omtrent i månedsskiftet oktober/november slutter sommersesongen, og det blir å gå vinterturer. For meg er "vinterturer" turer nærmere hjemmet, kortere både i kjøretid og gåtid, og i hvertfall ikke overnattingsturer. Det har vært en lang sommersesong, men uten spesielt mange langturer. Det er turer på 6 timer eller mer (i følge oversikten til Turistforeningen.). At det blir færre langturer henger nok sammen med hvor mange år jeg har holdt på med dette. Vintersesongen består fortsatt av turer, men bare to dager i uke, ikke tre. Og en tur til Bynyten er den lengste og tyngste av de normale vinterturene. Det blir normalt ikke så veldig mange i løpet av vintren. Det er ikke en tur når bakken er dekket av is og snø, Lørdag var det 8 grader og selv om det var meldt vind, var den ikke veldig sterk. Mye mindre enn det som var meldt. Alt lå med andre ord til rette for en tur til topps i Sandnes. Bortsett fra at forkjølesen ikke hadde sluppet taket i kroppen. Etter 5-6 dager, burde en forkjølese ikke være til hinder for tur.... Det ble tungt på slutten. Det begynte greit. Jeg ble ikke alene oppover. To tyske jenter startet rett bak. Det var opphold. Og vinden var ikke helt gal. Bakkene oppover gikk greit, men det skyldes antakeligvis tempoet, som aldri helt tok av. Etter to-tredjedeler var unnagjort, stoppet jeg opp og kikket meg tilbake. (En god unnskyldning for en liten pause.) Og fikk se tre karer i godt driv rett nede i bakken. Så sent har jeg da ikke gått? Karene sprang lett forbi og forsvant i skaret. Jeg fortsatte i mitt - sakte - tempo. Det hadde samlet seg noen tunge skyer i horisonten, og de kom innover heia og slapp selvsdagt sitt våte innhold over skyldige og uskyldige. Oppe, over skogen, tok vinden mer og mer. Over småtoppene mot selve Bynuten, blåste det skikkelig. Ikke mer enn kuling, men det var nok til at jeg måtte passe på for ikke å gå overende. Vind sammen med regn og temperatur som nok ikke var så veldig mange gradene over null, ga utrivelige forhold. Det ble ikke lange stoppen, før jeg satte kursen nedover. Været skiftet fra dårlig til elendig, men det skyldes at jeg fikk det i fleisen et stykke nedover. Nede i skogen ble det igjen mer trivelig. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Årets første snø. Det er ikke alle år at sesongen fortsetter inn i november. Det kommer ofte snø tidlig, og selv om den senere regner bort, så hender det at den ligger akkurat de dagene jeg skulle ha vært innover. 1. november var det helt greit å gå innover heia. Det var så avgjort ikke sommertemperatur. Det surklet og rant, myrene var søkkbløte, og det var sleipt og glatt, men helt greit. Det har vært en lang høst, nesten uten frost. Hjemme har det så langt omtrent ikke vært nødvendig å skrape bilen noen morgen. I heia har det bare vært frost et par dager. Det var nok til at bladene fikk en skikkelig farge. Høststormene har feid over landskapet, men heller ikke disse har vært ekstreme. Det har vært mye regn, men det er jo vanlig, og så lenge det ikke kommer alt på en gang, så er heia greit fremkommelig. Å bli våt på beina er heller ikke en stor nyhet. Det blir å starte tidligere fra Hunnedalen enn «vanlig» for å unngå å komme til hytta i mørket. Det er også kjekt å kunne beundre utsikten, hente vann og gjøre noen småting om det er nødvendig, i dagslys. Denne gangen var jeg inne på hytta rundt 4. En time senere var det ikke varmt i hytta, men tussmørkt. Det tar tid å få opp varmen når det er samme temperatur inne som ut. En sekk ved forsvinner fort opp pipa. STF oppfordrer til å ikke sløse med veden, og det er muligens litt sløsing og varme opp hytta for bare meg, men det er en av fordelene med å være hyttefadder, å kunne brenne en sekk ved uten å tenke på at det «koster». Jeg var nesten sikker på å bli alene denne kvelden. Værmeldingen var ikke helt god, og det er tross alt sent på året. Da blir det å innrette seg på best mulig måte. Avis er greit å ha, spesielt når det er ekstra mange sudokubrett. Te og en matbit, gjør godt, og det er godt selskap i radio – selv om det bare er P1. Denne kvelden kom det folk sent. Rundt 10, kom tre personer fra Hunnedalen. De hadde gått med hodelykter hele veien innover. På vei innover heia denne turen fikk jeg årets første snø under skoene. Det var ikke frost, og snøen tinte, men det var tross alt snø. Det kunne være greit om det kom litt frost før snøen. Det gjorde det ikke i fjor, og da var vannene usikre til ut på nyåret. Fredagskvelden var det 5 grader ute. I løpet av natten steg temperaturen, og det var adskillig varmere på lørdagsmorgen. Opp mot 10 grader. Lørdagens tur ble helt som vanlig, selv om det kom regn og jeg fikk vinden imot. Selv om det er sent på sesongen, møtte jeg kar. Han var på dagstur. Og den dagen ville det ikke være noen spesielt stor utfordring med en tur frem og tilbake til Blåfjellenden. Nesten nede i Hunnedalen kom det et par oppover bakkene. De hadde tenkt seg til Sandvatn. Det er en litt lengre tur, og stien går helt opp mot toppen av Stutaheia på 1100moh. Dagen etter hadde de tenkt seg til Blåfjellenden, før de på mandagen skulle tilbake til bilen. Men med start så pass tidlig som rundt 12, vil de være på Sandvatn i god tid før mørket. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Julegave til fruen. Bergans Glittertind 55 L. Benyttet meg av 25% på xxl, ordinær pris 1599,-. Kom hjem og sjekket nettbutikken til xxl, der lå den til 899,-. Dro ned igjen og fikk sekken til 899 minus 25%, altså 675,-. Den er jeg godt fornøyd med. Håper bare den passer fruens rygg. Total rabatt i forhold til butikkpris ble totalt 58%.

Søndagsturen i nærområdet. Det hadde egentlig vært mulig med en tur i heia. Forkjølelse og vondt i halsen gjorde at jeg faktisk vurderte om det skulle bli tur i det hele tatt. Og da broderen foreslo Li, var jeg enig. Li fjell er den mest vanlige turen på vinteren, og nå står vinteren for døren. Det hadde vært greit å utsette denne så lenge som mulig, men denne søndagen passet det med en kort og grei tur. Nå ble turen alt annet enn grei. Og heller ikke spesielt «kort». Det var dagen for piggsko. Sleipt og glatt, både på steinene og i sorpa. At røtter og greiner er glatte, er ingen stor nyhet, men denne dagen var det vanskelig å se «faenskapet». Jeg var skikkelig på rompa en gang, og hadde et par utglidinger i tillegg. Broderen fikk et skikkelig skrubbsår på leggen, men holdt seg stor sett på beina. Men ingen av oss hold seg tørr. Det var egentlig ikke mye regn, men det kom ned litt hele veien. Oppe i høyden var det inn i skydekket med yr og regn i tillegg til tåka. Som om ikke det var nok, så blåste det i også. Riktig surt, med andre ord. Og det ble ikke så mye bedre nede i skogen selv om vi slapp både tåke og vind. Hver gang vi tok tak i et tre eller grein fulgte det med en skikkelig omgang vann. Merkelig nok var vi ikke alene på tur rundt Lifjell denne søndagen. Vi møtte en gjeng ungdom, et yngre par og en familie helt ute mot Bymarka. Og det er ikke så ofte vi møter folk her i det hele tatt. Mange på tur med andre ord. Vi møtte også en gjeng ved Øksendal. De må ha startet rundt to, og var helt klare på at de ville nå rundt før mørket kom. Og under normale forhold, ville det ha vært en enkel sak. Så slept og glatt som det var på søndag, så burde det ta noe lenger tid. Vi brukte i hvert fall lang tid. Som oftest går det godt, og ungdommen tar vel noe mer risiko enn oss gamlinger. Det går da fortere. Jeg tror jeg sjelden har vært våtere på en slik enkel tur. Med 12 grader og jakken på hele turen blir det mye kondens. Og når jakken er våt utenpå hele turen er det heller ikke mye som slipper ut – på tross av alle garantier fra Gore-Tex. Det skulle ha vært en grei tur. Halvsjuk og vond hals, er ikke et godt grunnlag for en langtur. På grunn av forholdene tok det tid. Og det kjentes i beina, som ble stive de siste bakkene. Det ble ingen vintertur, men en våt og kald affære. Det ble ikke helt den turen vi så for oss da vi startet. Det skulle bli en «søndagstur» og ikke treningstur. Nå ble det likevel en passe tung tur. Mye på grunn av været. Og det var slik vi oppfattet turen. Hvordan må da de andre vi møtte synes den var? Antakelig helt grei. Vi får skylde på sykdom…. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ikke snø eller is, men regn i bøtter og spann. Som vanlig, etter en overnatting på Blåfjellenden må jeg en tur i heia. Og denne gangen valgte jeg å gå innover mot Sandvatn. Det var snakk om regn. Og det kom vann fra oven i mengder. Fra parkeringsplassen og opp Lysebrekka var det faktisk ikke regn. Ikke tørt i bakken. Myrene var søkkbløte, og bekkene gikk store. Ånå ned Lysebrekka brummet fælt, og det var mye vann i kulpene. Nå innbød ikke temperaturen til bading, så vannet fikk strømme i fred. Det var ikke mange folk i heia denne helga. En enslig bil på parkeringsplassen, og det var antakelig en jeger som forsøkte å finne ryper i Valevannterrenget. Bilen var i hvert fal borte da jeg kom ned, og jeg hadde ikke møtt sjåføren. Det ble med andre ord en ensom tur innover heia. Egentlig en vintertur. Vinter på våre kanter, men da helst nede ved sjøen, har ofte dager med regn og vind – og temperatur rundt 4-5 grader. Slik det var på søndag i heia. Nå var været så pass bra at det ikke bød på noen utfordring hverken lørdag eller søndag. Men det var ingen som hadde overnattet på hytta. Den var kald og trist. Det er likevel greit å kunne være inne under tak når matpakken skal ned. Mat må til, spesielt etter to dager med tur. En hvil og mat gjør stor forskjell. Det er adskillig lettere å gå, med noe mat innenbords. Og denne gangen trengtes det. På vei tilbake, fikk jeg været rett i fleisen til å begynne med. Det var en stund litt utrivelig. Ikke langt oppe i første bakken, med pusten på topp, kom varmen og det ble lettere å gå. Innover gikk jeg å tenkte på hvor tungt det kunne bli på tilbakeveien. Det ble aldri riktig tungt. Det ble tvert om en av de turene der det fløt. Det gikk nærmest av seg selv, og føltes ikke tungt i det hele tatt. Det regnet selvsagt, men regnet kom litt fra siden og var ikke så veldig merkbart. Etter en stund glemte jeg hele nedbøren. Da kom det skikkelig regn. Det datt ned så det slo opp fra bakken. Det rant og surklet over alt. Det var fort gjort, og nedbøren gikk igjen over til en stille sildring. Det eneste skikkelige problemet med så pass mye vann er at alt blir glatt. Det var et par plasser jeg bare skle bortover og hadde ikke styring i det hele tatt. Jeg tok det med ro ned bakken. På vei tilbake, så jeg en mann som sto ved en stein et stykke fra stien. Jeg prøvde å hilse, men fikk ikke noen reaksjon. Det så ut som om han ventet på noen. Nede ved Lortabu sto det to karer – sauegjetere. De spurte om jeg hadde sett noen innover. Jeg kunne da fortelle om denne karen jeg hadde sett inne ved Blautevann. Det viste seg at de savnet en mann. Det må ha vært litt misforståelser, for de to andre var gått ned mens en ble igjen – i regnet og vinden. De gjorde seg klar til å ta oppover, men før jeg kjørte fra parkeringsplassen kunne jeg se en skikkelse opp i stien, på vei ned. Det må ha vært den savnede tredjemannen. En vintertur, og muligens den siste innover mot Sandvatn dette året. Litt trist å tenke på, men denne sesongen har gitt meg så mange fine opplevelser og turer i bra vær at det er nok å tenke tilbake på. Det er ikke så veldig mange årene jeg har vært innover så pass sent som i midten av oktober. Værmeldingen fremover gir håp om noen flere turer i år, så da gjenstår det bare å bestemme hvor turen skal gå. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Torsdag - fredagstur. Værmelding er viktig. I løpet av uka har det vært snakk om uvær i helga. Torsdag var så bra som den kunne være i oktober. Sol, varme og lite vind. Selv om temperaturen ikke var mer enn 11-12 grader oppe i heia, så er det helt perfekt til å være så sent på året. Resten av helga skulle ikke være like god. Og på grunn av omstendighetene, kunne jeg ikke være vekke for lenge. Dagens komunikasjonsutstyr gjør det mulig holde kontakten nesten uansett. Da kreves det strøm på batteriet. Det hadde ikke min, på mange måter utmerkede, satelittelefon. Jeg har sagt til meg selv, noen ganger, at dette må sjekkes før tur.... Nå var det ikke mye tvil om hvor turen skulle gå. På torsdag lå det ann til at jeg bare kunne komme meg på tur torsdag/fredag, og da måtte det bli Blåfjellenden. Rett fra jobb og rett på tur. (Med en liten stopp for å kjøpe Fjordland middag, brød, bacon og egg.)På parkeringsplassen var det en bil, og det var spor innover. Et lite stykke innover heia, møtte jeg en mann som kom i mot. Han hadde vært en dagstur til Blåfjellenden. Ikke STF hytta, ikke gjeterhytta, men fjelltoppen som de to andre har navn etter. Det er en drøy dagstur. I korte bukser. I oktober. Det var som nevnt bra vær. Han hadde sett en sau med to lam oppe på toppen, og jeg lovet å gi beskjed til rette vedkommende. Selv gikk jeg i ullbluse hele turen. En flott tur innover heia. Sola var på vei ned. Kveldslyset som kom etter hvert som jeg kom lenger inn, farget sidene gule og røde. Det ble skikkelig høststemning. Nedover bakkene fra heia, mot slettene ved Blåfjellenden, prøvde jeg å ta noen bilder som skulle vise fargene. Og i det jeg kom over den siste lille kanten og fikk se hyttene, gikk sola akkurat ned bak Ernstnuten. Det var et nydelig skue, men her sviktet kameraet. Det takler ikke så store kontraster. Det var ingen andre på hytta. Selv om sola hadde stått inn vinduene, var det ikke for varmt inne. Jeg fikk fort fyr i ovnen 0g gikk for å hentet vann. Jeg satte på te, mikset saft, og fant fram radio og avis. Det er en av de mer hyggelige ting i verden. Sitte på Blåfjellenden med varme i ovnene, radioen på og løse den vanskelige sudokuen i VG. Da trenger jeg ikke selskap. På fredagsmorgen ble det litt jobbing, og rengjøring av hytta. Slike ting tar tid og jeg blir alltid svett av å svinge moppen. Jeg kom meg avgårde rundt 11. Været fredag, var på langt nær så bra som på tordagen. Det var litt som å vinne i lotto, å få med torsdagen. Fredagen var mer som å trekke et blankt lodd. Litt regn. vind opp mot stiv bris og sope. Som er svinglatt.... Uansett er det fint å kjenne at kroppen fungerer, at bakkene faktisk tar slutt og at flyeene øverst er greie å komme over. På tross av motvind og yr. Nedoverbakkene går mer av seg selv. Nesten nede møtte jeg et par på vei inn. Hytta blir ikke tom. Nede på parkeringsplassen, ringte jeg Ola, og fortalte om sauen på toppen av Blåfjellenden. Han takket for opplysningen, og fortalte at det var folk på vei inn. De skulle forsøke å med seg en sau som nå hadde stukket av to ganger. Tredje gang gjelder det. De hadde omtent vært ved Flørlivannet og hentet sauen to ganger, og nå måtte de inn en gang til. Det er mye morro for pengene... Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg og barna har hatt en fin liten tur til Trollfossen i Buskerud. (Like ved Vidalen) Ett artig sted som ikke er så veldig kjent. Thiril 6 og Jakob 3 har storkost seg i telt i to netter og ville gjerne være borte ei natt til. Legger ved noen bilder som beskriver turen godt. Vi brukte dog 7timer på ca 3km hver vei. Altså mye utforsking og blåbærspising.

En litt utvidet tur. En tur til vårt vanlige feriested – Markarska i Kroatia – betyr også at vi en dag går lengre enn den daglige turen. Vi, i dette tilfellet bestyrerinnen og eldste sønn, bestemte oss for å ta turen den dagen det så ut til å bli dårligst vær. Og siden min sønn ikke hadde gått turen nordover langs sjøkanten, ville det på mange måter passe greit å ta «den vanlige» turen. Værmeldingen lød på noe regn, og muligheter for lyn og torden. Vi kunne se noen mørke skyer over Biokovofjellene og ned mot kysten da vi startet. Jeg mente det ville være greit vær frem til 2-tiden. Med bakgrunn i tidligere erfaring – les gnagsår – hadde vi denne gangen med gode inngåtte joggesko. Og det gjorde turen adskillig behageligere enn noen av de tidligere turene. Det gikk greit de første kilometerne, og da vi kom til Baska Voda, var det langt fra tid for lunch. Med gode bein, bra temperatur og tid til overs, var det lagt til rette for en liten utvidelse av programmet. Vi fortsatte til Brela. Som var lik de fleste småstedene langs Markarskarivieraen. En liten båthavn, med fiskebåter og stor privateide seilbåter. En strand med masse folk, og serveringssteder langs kaien. Perfekt for å ta en liten pause og noe å drikke. Det ble retur samme vei som vi kom, med lunch i Baska Voda. Det er noe som godt kunne innføres til fjellene i Norge. Sol og varme – ferdig laget lunch med god drikke. Det var mørke skyer over både skyldige og uskyldige. Hvor langt ville vi komme før vi fikk uværet over oss? Nå gikk vi med skyene på vei tilbake, men de kom nærmere og nærmere. Det er en liten plass med navnet Bratus langs ruta, og der er det et serveringssted, en konoba. Vi har besøkt stedet så ofte at vi blir gjenkjent. Og vi var bare så vidt kommet innenfor taket av uteserveringen da uværet brøt løs. Vind, regn – i bøtter og spann – lyn og torden. Og noen av lynene var svært nær. Det blinket og smalt omtrent samtidig. Regnet gjorde at det fløt over alt. For å unnslippe det verste været var det noen som holdt seg i sjøen. De ble i hvert fall ikke våte av regnet. Etter uværet, som ikke sto på særlig lenge, ble det atter sol og sommer. Vi fortsatte mot Markarska, men ikke lenge etter uværet stoppet vi for å bade. Ikke et menneske uten om oss. Det ble en hyggelig pause, og det tok litt tid før vi tok fatt på de siste kilometrene inn mot byen. For bestyrerinnen er 2 ½ mil langt å gå. Selv med en del stopp underveis. En så pass lang tur, betyr både såre og stive bein. (Ikke bare for bestyrerinnen.) Men nettopp på grunn av de lange hyggelige stoppene var denne turen ikke spesielt tung. Og det, selv om turen hadde en innlagt utvidelse i forhold til tidligere. Jeg kan anbefale en langtur i syden. Det gir en god følelse å har gjort et godt dagsverk, også i ferien. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Med ekstremvær luskende rundt hytta. Det ble en tur til Blåfjellenden på fredag med retur lørdag. Værmeldingen rant over med meldinger om ekstremvær og advarte mot «Lena». Nå kjenner jeg ikke «Lena», men damer alene i fjellet pleier å være greie å ha med å gjøre. Jeg var ikke mye i tvil om at det ville gå greit å komme seg tilbake til Hunnedalen fra Blåfjellenden nesten uansett været, og tur måtte det jo bli. Jeg pakket for sikkerhets skyld med det «tunge» utstyret. At turen innover heia fredags ettermiddag kunne tas i kortbukse og kort bluse, var ikke åpenbart. Men på parkeringsplassen var det 14 grader, og vinden kom fra sør – med andre ord bakfra. Jeg syntes det var greit å ha på sommertøyet – muligens for siste gang i år. Litt oppe i bakken, fikk jeg melding om at Sigmund var på vei innover mot Fidjastølen. Sigmund har sauer i heia. Og er inne svært ofte for å se om sauene. Han trenger ikke GPS for å vite hvor de står. Erfaringen strekker til. Og Sigmund går – fort. Du skal være sprek for å holde følge med den karen. Og det selv om han har rukket å bli adskillige år. Jeg regnet ikke med å ta igjen denne heiakaren, men like over første skaret, ved Tangane, hold han på med en sau. Vi tok følge innover. Og fikk en hyggelig tur. Det ble en del prat om hei og sau, men også om været. På hytta var det utlendinger – fra mange land. Nederland, Tyskland, Belgia og Danmark. En enslig jente fra Tyskland. På sin første tur i Norge. Utsikten fra vinduet ble beundret og kommentert. Jeg installerte meg på et rom, og, antakelig for siste gang i år, gikk ned i elva og tok et bad. Selv om ikke sola var framme, var det grei temperatur, og mange gode grunne for å ta en dukkert. Det blåste opp på morgenen lørdag. Ikke noe ekstremvær, men mer enn bare sommervind. I øst ble himmelen mørk og skyene tunge. Østavær på disse kanter gir ikke ofte mye regn. Skyene må over fjellene før de kommer til Blåfjellenden, og har gitt fra seg mye av vannet. Etter litt frem og tilbake, ble det til at jeg startet i kortbukse. Oppe på kanten av bakken, fikk jeg vinden i fleisen og litt regn. Jeg tok på jakken, men beholdt kortbuksa. Det er da fortsatt sommer. Og det ble ikke nødvendig å skifte til Gore-Texen. Halvveis gikk jeg forbi tre fra Ålesund som hadde tatt turen inn til hytta for en overnatting. De kikket nok litt undrende på meg som for forbi. Nedover bakkene mot Hunnedalen ble det som vanlig en grei tur. Det er kjekt å gå i heia, Selv om jeg har gått her svært mange ganger, så blir jeg ikke lei. Det er så avgjort godt for sjelen å gå i heia. Muligens også for helsa? Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Mer lekkasje, denne gang på «dass». Hvordan skal siste dagene i ferien utnyttes? Det ble litt frem og tilbake, men ikke noe konkret. Og sånn går nå dagene, og det ble fredag. Helg og Blåfjellenden er en god kombinasjon. Og det er alltid noe å ta tak i. Det ble til at broderen og jeg skulle ta turen innover på fredagsettermiddag. Broderen skulle tilbake lørdag, og jeg ville bli til søndag. For å få gjort noe. Det ligger noen lemmer i myra mot Sandvatn, som det skulle vært gjort noe med, og likeledes noen i toppen av bakken mot Hunnedalen. Fredagsettermiddag innover heia kan ikke være feil. Fint vær, med sol, skyer og lite vind, og tørt i bakken, gjør turen lett. Denne dagen startet vi litt forsiktig, men kom snart inn i en rytme som ikke kostet mye, samtidig som det gikk greit unna. Det er hyggelig når turen går nesten uten å merke det. Og siden det er første turen i august, er det verdt å merke seg at vi fortsatt var noen få steg på snø. Det er ikke hvert år snøen ligger så lenge. På hytta var det en dansk gjeng. Noen eldre og noen yngre. De eldste hadde gått i Norge i svært mange år, og var godt kjent med vår hyttesystem. Men etter som årene krøp innpå, gikk farten ned. Alderen ble kompensert med flere hviledager på hyttene. På Blåfjellenden var de i to dager før de satte kursen mot Flørli. Litt utpå kvelden kom det et ungt australsk par. De hadde vært mange plasser i verden, og ville nå forsøke Norge. Det kan ikke være så veldig mange fra Australia som besøker Blåfjellenden. Men tilfeldighetene gjorde at det også kom en kar på lørdagen som var fra Australia. I følge med en norsk jente, men fra Australia. Lørdagen skulle brukes til noe nyttig. Vi startet med å prøve å ordne opp på dasstaket, hvor en takhatt var tatt av is og snø. Så var det å forsøke å få på plass mer lemmer i myra mot Sandvaten. Inne i mellom dette ble det vasket gulvmopper og lakket på dass. Det er nok å ta fatt i. Men helsa satte en brå slutt på jobbinga. Ut over ettermiddagen burde det komme folk. Det kom bare to par. De kunne fortelle at værmeldingen fantaserte om stor nedbørsmengder dagen etter. Rundt 6 fant jeg ut at jeg likså godt kunne komme meg hjem. Hytta var vaket og ryddet. Det manglet bare å rydde opp i noe verktøy og ta en liten oppvask. Klokka halv sju var jeg på trammen med snørte sko. Nå gikk ikke turen tilbake like greit som inn. På toppen, selvsagt, fikk jeg skikkelig slagregn på meg. I korte bukser. Skoa og sokkene ble gjennomvåte, men det ble ikke kaldt. Selv med regn og vind, ble det en grei tur nedover bakkene. Og litt småsynging. Litt overraskende møtte jeg to karer. Slik jeg forsto det, kom de fra Sandvatn, men måtte innom bilen i Hunnedalen før de kunne ta turen mot Blåfjellenden. Det ble en lang tur på de karene, og sent før de kom fram. For min egen del endte turen på parkeringsplassen etter et par timer, og da merket jeg plutselig at jeg ikke hadde spist siden frokost. Mannen med grønn frakk snakket om høy BMI, så da gjorde det vel ingen ting. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

En fin feriedag i heia. Det er jo litt kjøring for å komme inn Flatstøldalen, øverst i Sirdal. Men når det er en god del år siden jeg har vært på disse kanter, og da betyr ikke noen kilometer fra eller til. Og jeg hadde ærend. Det kan være det blir en tur innover mot denne hytta senere i år, men da sammen med barnebarn, og da er det greit å være forberedt. Bommen i Flatstøldalen var oppe. Det gjør det hele litt enklere. På vei opp gjennom dalen, tok jeg opp en fyr som skulle til statskog sin hytte ved Holmavatn. Det ble i det minste noen kilometer mindre å gå på asfalt med tung sekk for ham. Det sto noen biler langs veien. Helt alene ville jeg ikke være i heia. Innover mot Anlaugbekken og hytta ble det varmt. Dette var ikke dagen for å ta bakkene i full fart. Fortsatt var det et par fenner som måtte forseres, Selv her nede i lavlandet var det snø, Det tror jeg ikke er vanlig. Turen inn mot Taumevannsvasdraget går gjennom småskog og over myrer. Mange myrer. Selv om det er lagt ut svært mange planker, sviller og stein i stien, er det mange plasser der det er mulig å synke ned til kneet – eller lengre, om det er vått… Men på denne turen var det tørt. Tørrere enn på lenge, og det gjorde det enkelt å krysse myrene – der det ikke var plank eller liknende. Og, som sagt, det er lagt ut mange planker og sviller. Jeg knagget oppi en grein på vei inn, og selvsagt var jeg oppe i samme grein på vei tilbake. Noen lærer seint. Taumevatnhytta ble bygget i 97/98. Jeg husker fortsatt den gamle hytta, med en ”umulig” hems. Dagens hytte er stor og romselig. Taumevatn var (er) kjent som et godt fiskevann. I dag er det nok en god del småfisk. Det var i hvert fall det to karer, som kom imot, kunne fortelle. De spurte om andre fiskevann, og jeg fikk da anledning til å ramse opp noen navn, Lettere forvirret vandret de videre, med en kommentar om at de skulle sjekke kartet. Det var også i dette området, på andre siden av Taumevann, Lars Monsen vandret på sin tur i området. Før han klatret ned i Lysedalen og ut til Lysebotn. På hytta traff jeg kjentfolk. Nevø til en jeg traff på Nilsebu, og som jeg også har truffet før. Den nye generasjon er klar til å ta over…. Og ikke minst, en gammel bekjent. Voksen dame i sin beste alder, på alenetur i heia. Hun lurte på transportmuligheter, og siden jeg uansett skal samme vei, ville ikke det være noe problem. Hun pakket og gjorde seg klar i en fart. Hun mente at jeg nok gikk noe fortere. Vi fikk følge det siste stykket mot bilen, og hele turen mot sivilisasjonen. På en liten rygg rett før veien står det en varde som et minne om en forferdelig snøskedulykke i 1980, der 5 ungdommer mistet livet. Og Stavanger var den gang ikke større enn at jeg kjente faren til en av ungdommene. En trist historie. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Lekkasje som må tettes. Stavanger turistforening, som eier Blåfjellenden, har noen skikkelige ildsjeler. Som er villig til og både kjøre og gå langt for å gjøre nødvendige reparasjoner. Egil er en av disse. Det har i noen år vært en liten lekkasje ved pipa i annekset. Vi har tidligere forsøkt å reparere dette med tetningsmasse. I påsken oppdaget jeg igjen en dam på gulvet. Det var behov for ytterligere vedlikehold. Permanent løsning må bli stål på utsiden av pipa, med ny pakning rundt. Vi måtte likevel foreta en midlertidig reparasjon, og også ta mål til den permanente løsningen. Turen innover heia, gikk rolig. Vi hadde det egentlig ikke travelt. Selve jobben ville bare ta et par timer, men vi planla en overnatting. Det er kjekt å være med Egil på tur, selv om det må jobbes litt. Vi tok igjen en gjeng, minsten var bare 4 år. De ville inn forbi Blåfjellenden og nedover mot Mån. De ville ligge i telt en eller annen plass underveis. De kom inn til hytta, fikk kaffe, og fortsatte etter pausen. De klarer nok turen greit. Jobben ble gjort på et par timer, og etter også å ha ordnet opp i noen andre problemer, var det tid for å koke kaffe til andre gjester. Det kom to spreke jenter opp fra Mån. De hadde gått kjapt, på tross av flere badepauser. Dagen etter satte de kursen mot Langavatn, men da om Sandvatn. Det blir en 7 timers tur. Det gikk sikker og helt greit. Litt ute på kvelden kom det tre blide jenter. To av disse hadde jeg – sammen med min tvillingbror – truffet for tyve år siden. Og vi husket alle dette møtet. Historien fra forrige gang vi møttes, har jeg fortalt noen ganger. Min tvillingbror og jeg er selvsagt født samme dag, samme år, og vi har samme foreldre. De to jentene vi traff den gangen, er også født samme dag, samme år, og har samme foreldre. Men de to jentene er ikke tvillinger. Dette har fått mange til å komme med ganske kreative forslag. Siden jeg nevnte tre jenter, er det muligens enkelt å finne svaret. De er trillinger. Det kom også tre voksne damer fra Hunnedalen. De hadde brukt tid innover. Morgenen etter ble det frokost med egg og bacon, og vask og rydding for å gjøre hytta klar for nye gjester. I tillegg lakket jeg en av ”dassene”. Jeg håper ingen setter seg nedpå før lakken er tørr…. Det hadde kommet noe nedbør om natten, men ikke mye. Vi fikk noen dråper i hodet innover, men ikke skikkelig regn. (Men det regnet skikkelig på vei nedover Øvstebødalen mot Byrkedalstunet.) Vi traff en familie på vei inn, og en gjeng på parkeringsplassen. Hytta ble ikke tom den natten heller. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Langs kysten fra Markarska til Baska Voda. Det er etter hvert blitt en tradisjon at vi tar en lengre spasertur når vi ferierer i Kroatia. Og turen går fra hotellet til Baska Voda. Omtrent en mil en vei, og totalt blir det da en «vanlig» legde på turen. Normalt er det varmt på disse turene. Denne gangen var temperaturen bare sommerlig. Det var i tillegg stort sett overskyet. Dette ga gode forhold. Det er få bakker og slettes ikke utfordringer med stup eller ur/stein. Det vi oftest får problemer med er gnagsår. Forrige gang var det bestyrerinnen som ble plaget. Denne gangen var det jeg. Og for min del er det ikke vanlige gnagsår på hælen, men det oppstår «blører» på siden av foten. Dette skyldes at fotsålen med hard hud beveger seg i joggeskoene, men det er mer stabilt i fjellsko. Og bevegelsen gir altså «vannblører». Som gjør vondt. Og ikke forsvinner på en stund. Heldigvis kjenner jeg lite til disse «blørene» i vanlige fjellsko. De hindrer i hvert fall ikke søndagsturen etter hjemkomsten på lørdagen. Men uansett, det gir mening å gå en lengre tur. Selv i syden på sommerferie. Det blir liksom mer innhold i ferien, og det er jo morsomt å sjekke ut andre steder. Og vi finner stadig nye spiseplasser. Denne gangen besøkte vi også vårt vanlige «vannhull» i Bratus. Et knøtt lite sted, men med egen strand og egen «konoba» (bar/kneipe) og en liten dagligvarebutikk på omtrent 30-40m2. For å sammenlikne med Norge, så er Brustadbua (søndagsåpen butikk) på maks 100m2. Serveringsdamen kjente oss igjen fra tidligere besøk. Om det er bra eller negativt, er ikke helt klart… Antakelig er det ikke så mange gamle folk på tur, og i hvert fall ikke mange som i tillegg bare drikker cola light og vann. Vi bruker noen timer på turen. På hotellet blir det en rolige stund før middag. Og det blir ikke lange turen på kvelden. Men det er bra å kjenne seg litt sliten – og sår under føttene i tillegg til vannblører. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Onsdag til torsdag på Blåfjellenden. Både broderen og jeg er blitt pensjonister. Om ikke på fulltid, så i hvert fall hver fredag. Denne fredagen ville det passe ytterst bra om vi tok innover på torsdagen. Da ville vi være tilbake tidlig fredag. Det er ikke vanskelig å bli enige om en slik plan. God utnyttelse av både torsdag og fredag, og i tillegg hele helga til andre ting. Å gå innover heia etter jobb, er en litt annen opplevelse enn de vanlige turene. Nå har jeg tatt denne turen en del ganger i vår, men da alene. Denne gangen var vi to. Det blir liksom ikke helt ”full fart”, det blir mer sånn ”på jabnå” innover. Ikke direkte rolig, men heller aldri så fort at pulsen kommer over syreterskel. Vi kunne se spor innover. Og etter hvert som vi kom innover heia ble sporene ferskere. Det var stor vannføring i bekker og elver på grunn av snøsmelting og regn. Ved Fossebekken, var vannet så høyt at det var vanskelig å komme over uten å trø nede i vannet. Nå er vi utstyrt med Norrøna Dovre bukser. Ved å snøre godt igjen over støvlene, var det helt problemløst å komme over, selv om vi måtte trø i vannet og det kom opp godt over støvlene. Snøen hadde smeltet en god del, men det var fortsatt fenner på de vanlige plassene. Saftbekken, halvveis innover, ble passet på snøbru. Ved vaet øverst i bakken, holdt det på å gå ”galt”. Selv med stokk, mistet jeg balansen på gangsteinene og måtte tråkke ned bekken. På tross av at det ble nærmest vassing, kom det bare litt vann i skoene. På andre siden av vaet var sporene ferske. De foran hadde tydeligvis brukt tid for å komme over. Nede ved hytta traff vi på tre hyggelige jenter. De var opphavet til sporene vi hadde sett. Det ble en hyggelig kveld i selskap med jentene. Litt utpå kvelden kom det en gjeng polakker. De var på tur i Norge. Og de var ikke helt fortrolige med forholdene eller kutyme på hyttene. Sekkene var ikke helt slik jeg anbefaler for flere av disse, og de hadde heller ikke pakket ”vanntett”. Alt var vått, soveposer, sokker og sko. Og det så ut som noen av våre polske venner var bra nedkjølt da de kom inn i hytta. I løpet av kvelden kom det fram at de mente oppholdet på hyttene er gratis, og jeg mener de heller ikke betalte for besøket. Det at besøk på turistforeningshytter er gratis, har jeg fått høre fra andre polske gjester. De henviste til noen internettsider hvor dette var nevnt. Jentene og broderen spilte kort. Og det ble sent før alle hadde kommet til ro. Jentene ville til Sandvatn på lørdag. Det er vel fortsatt en god del snø oppe i høyden, og det kan være at merkingen ikke viser. Nå er jenter ofte flinkere enn gutter til å snu om det er nødvendig, så det går helt godt. Jeg har et lite veddemål med meg selv. Jeg rekner med at de blir to netter på Blåfjellenden. Fremtiden, og en liten titt i protokollen , får vise om jeg får rett. Morgenen ble som vanlig med frokost og rengjøring. Vi kom oss av gårde rundt 10, og det betød at vi ville være hjemme rundt ett, som avtalt. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Veldig nyttig info dette. Det er jo bare å velge "statkart" her i forumet også... Både når man merker og når man ser på kartet... Siden vi merker over hele verden er vi nødt til å benytte google. Har lagt inn posisjonen nå.