Vinnerliste

Mye tyder på at det ikke skjer så fryktelig mye farlig i fjellheimen Jeg gikk tom for kaffe en gang. Det var rimelig traumatisk...

For meg så er rypejakta et av årets største høydepunkt, og den er høstens vakreste eventyr. Rypejakt er for meg lange fjellturer i terreng der en normalt ikke ville ha gått tur. Spenningen ved jakta tilfører turen noe ekstra. At jaktturene har en varighet på 10-12 timer er normalen. Med meg i sekken er alltid en primus, kaffekjel, real turmat og kaffe. Å fylle sekken med ryper er ikke målet, men jeg er fornøyd med at jeg får nok til en rypemiddag i året. Siden forrige innlegg har det blitt tre turer og her er en kjapp oppsummering oppfulgt med noen mobilbilder. Årets fuktigste tur! Våknet til regn klokka 06.30, sjekket tlf og hadde fått melding fra Kjell Petter om at han synes været var for dårlig, men vi ble etter å ha sjekket yr.no enige om at vi dro likevel, det var meldt opphold frem til klokken 14 da været skulle skifte og det skulle bli regn. Våte myrer med bløt snø oppå. Utsikt mot Hemne kommune. K.P. sjekker telefonen. Fremdeles pent vær, men tungt føre å bevege seg i. Selvportrett av turbloggern. Fjellrypas rike. Mitt paradis. Her har jeg hatt mange fine opplevelser, både på jakt og fiske. Lunsj! Real turmat, sjokolade og kaffe. Gode gamle børser. Til venstre min 21 år gamle Star Baikal hagle. Himmelen er mørkere og det er værskifte på gang Klokka 14 kom styggværet som meldt av yr. Mye regn og smeltende snø gjorde sitt til at det ble en drøy tur tilbake til bilen. Bekkene var blitt til elver og det ble utfordrende å krysse de. Jeg har aldri vært så våte på beina på noen tur før, uten å ha fylt skoene ved elvekryssing da, fjellskoene mine surklet når jeg gikk og jeg kunne vri vannet ut av sokkene mine tilbake ved bilen. Det ble ingen ryper på oss denne turen, men vi så godt med fugl, både lirype og fjellrype. En kjempe jaktdag! Noen jaktturer klaffer det bedre enn andre og dette skulle vise seg å bli en kjempe dag. Skulle møte Jomar oppe på fjellet, han hadde ligget ute i fjellduk over natten. Etter en kopp kaffe bars det i vei videre oppover i fjellet. Rundt nitiden skjøt jeg en rype som jeg ikke fant. Jeg lette i halvannen time før Jomar kom tilbake og ga meg hjelp til å lete. Etter en stunds resultatløs leting ble vi enige om å spise lunsj. Mens real turmaten trakk fortsatte letinga og Jomar fant rypa, da hadde det gått to og en halv time siden jeg skjøt den. Den lå mellom noen steiner og var ikke god å se. Kokekaffe på gang og den godt gjemte rypa. Fornøyd turblogger. Jomar hadde også skutt ei rype på runden før han kom tilbake og hjalp til med letingen. Kjempefangst i dag. Etter lunsj tok vi en runde rundt fjellet før det ble mørkt, det resulterte i en rype til på oss begge. Anines første jakttur. Helgen etter ble det en jakttur sammen med Anine. Hun hadde så lyst til å bli med på jakt og jeg valgte et fjell med lite gåing og som normalt huser noen liryper. Det gjorde det denne turen også, vi så 4 ryper, ikke all verden, men vi gadd heller ikke å gå over hele fjellet. Anine har med egen hagle på turen og er veldig spent. Gleden var stor da jeg dro noen stykker hjemmelaga pizza ut av sekken. Skylte ned pizzaen med noen reale kopper kakao. Snøen har smeltet bort igjen. Fotografen ligger tynt an, det er bare å rekke henda i været. Det jaktes... Det hadde vært minusgrader i fjellet og alt vann hadde tynn is. Som vanlig gir jeg ikke opp navn på mine jaktområder og fjell, jeg trives best med lite rypejegere i fjellet. Mulig det er egoistisk av meg, men det får være opp til hver enkelt å finne gode rypefjell og fiskevann synes jeg. Vis hele artikkelen

Hytte på fjellet - endelig

Helgens tur var i snø og tåke. Litt bedre sikt enn forrige helg. Nok snø til at det er tungt å gå, men ikke nok til ski. Klarte jammen nesten å sette meg fast i myra også. Plutselig sank jeg til midt på leggen. Måtte ned på kne i snøen for å få føttene opp av myrgjørma... Kaaaaldt!

Laurdag var eg på tur til Blåskjerdingen. Høgaste fjellet i Haram kommune. Har sett på den leeeeenge, så det var kjekt å komme seg avgarde. Fint og mildt, tørt og vindstille. Relativt enkel 1000-meterstopp med finfin utsikt. November har vore ein super turmånad til no.

På veg til Gjøvik for å besøke mitt yngste barn som er student der. Stakk oppom høyeste topp i Sandefjord. Hjertås, hele 148 moh. Fulgte en dårlig nedgravd slange med elkabel inni. Et par meget utsatte punkter var heldigvis sikret med tau i ekte nylon. Et par småsten markerte topppunktet. 900 m tur retur. Rakk ikke å bli svett...

Bjarne Heyerdahl Sætrang har opplyst oss om at kanosesongen hans er slutt samtidig som han legger ut linker til sin turblogg. http://www.fjellforum.no/topic/34062-kanosesongen-er-over/#entry310045 Dette burde være forbudt her på forumet. Intetanende medlemmer av forumet kan da, i likhet med meg, ende opp med å lese turbloggene hans. Det har jeg gjort og nå får jeg helt sikkert ikke sove på lang tid. Det er en traumatisk opplevelse å sitte og lese om disse turene for så å titte ut av vinduet bare for å konstatere at det er høst og jeg er henvist til å tilbringe en hel vinter før jeg kan tenke på å få muligheter til å oppleve noe lignende. Under et legebesøk for en tid siden sa jeg til fastlegen min at det er mye god valium i en fiskestang og et par fjellstøvler. Det eneste negative er at det nok kan være sterkt vanedannende. Disse turbloggene til Bjarne kan muligens gi sterkere abstinenser enn det som er bra for en stakkars mann. Så da sier jeg bare: Gi meg mer ellers holder jeg ikke ut til våren.

Ruslet 2 kilometer i småregn etter en kranie- og blåmerket sti før en liten bakke ledet opp på Signalen 145 moh. Ja hva annet er å gjøre på en mandagskveld i Tønsberg i november ???

Rundt Dale-Li i fint vær. Vinter eller sommer? Hvor skal søndagsturen gå denne gangen? Det ville ikke bli tid til en tur i heia. Det tar for lang tid til å kombineres med sosiale forpliktelser. Madland med Vådlandsnuten, Bynuten eller Dale-Li kunne gå. Værmeldingen var god, det skulle bli sol og bra vær. På vei innover mot Sandnes, med flagg som sto rett ut og mørke skyer over fjellene lenger inne, ble det kjapt en sjefsbeslutning om å ta turen rundt Dale-Li. Det var alt mange biler på parkeringsplassen da jeg kom, og det var en del turgåere som holdt på å «sale opp». Forholdene var bedre enn på lenge, det var tørt i bakken. Vinden kom fra nord, og i le av fjellene kunne den ikke merkes. Sola var ikke kommet over fjellrekka, men det var blå himmel. Det var noen som startet samtidig med meg, og holdt omtrent samme fart nedover. I første bakken gikk vi like fort. Og i tillegg kom det en kar som strøk kjapt forbi. Hva i alle dager. Jeg begynte å lurer på om formen helt var forsvunnet. Ok, da får jeg prøve å ta i litt. Og det var egentlig dagen for en kjapp tur uansett. Med folk foran, og som etter hvert ble passert, kom jeg for en gangs skyld i hurtigmodus. Det var lenge siden jeg hadde kjent lyst til å ta i. Og det kunne jo være moro å se om jeg fortsatt kunne komme rundt løypa på en grei tid. Turen rundt Dale-Li har jeg gått så pass mange ganger at jeg vet når det går fort. De gangene jeg virkelig har vært i god form, må jeg holde igjen i bakkene, og ikke ta ut for mye. Det var ikke helt slik denne gangen, men litt. Det er kjekt å kjenne at kroppen fungerer, og at det er krefter til å holde et høyt tempo. Dette gikk jeg og tenkte på ut over mot Einerneset. Og var litt eplekjekk. Hvor var de neste jeg kunne gå forbi? Da kom det tre stykker lett joggende innpå. Helt uanstrengt i pratetempo. Og der gikk jeg med forholdsvis høy puls. Det ble tatt noen bilder og utvekslet noen ord, før gjengen fortsatte, i bra tempo. Og jeg i mitt…. Det var ikke tidspunktet for nedtur, for rett etter begynte jeg på bakken opp fra Bymarka og til topps på Lifjellet. Omtrent 250 høydemeter i en jevn og fin bakke. Jeg hadde hevet av meg jakken tidligere, og oppover bakken ble det uansett varmt nok, selv uten direkte sol. Jeg gikk og lurte på om det ville være nødvendig å ta på jakken før toppen. Det var helt greit å gå i bare ulltrøya. Ikke direkte varmt, men heller ikke kaldt, selv om det trakk – ikke blåste – på toppen. Jakken måtte på under pausen på toppen, men ikke langt nede i lia, ble det stopp og lettelse i antrekket igjen. Nedover sørhellingene mot Dalevann, var det nesten sommer, og det ble lett å holde motivasjonen oppe. Jeg var litt spent på hvor lang tid jeg egentlig hadde brukt. Det kunne ikke være rekordtid, men en god tid i forhold til hva jeg har vært vant med. Og klokka viste at det hadde gått bra, og totalt hadde jeg grunn til å være fornøyd med innsatsen. Men selvsagt hadde jeg antakelig brukt mer enn dobbelt så lang tid som joggerne som raste forbi. En godt gjennomført treningsøkt. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ut på Nøtterøy en tur. Kjørte til det gjenstod 129 meter til Vetan 101 moh. Opp en skrent til toppen som Forsvaret har gjerdet inne. Nå i disse terrortider skal ikke jeg røpe millitære hemligheter, men det lønner seg ikke å klatre over gjerdet...

Er akkurat i det filosofiske området, og det kan føre meg langt ut på viddene. Men er det andre enn meg som har et spesielt turminne som stadig dukker opp i tankene dine, og som har festet seg så godt at du kan ta det frem og kose deg med, uavhengig av tid, sted og anledning? Mitt ultimate turminne er kanskje kun sekunder langt og strekker seg bare over et par titalls meter. Jeg er kommet frem til Mår og har parkert bilen på Synken. Etter noen meters gange på myr ligger stien der i skråningen og det er nå turen begynner. Og akkurat dette korte bildet har festet seg. Og jeg tar det gjerne frem, ikke minst i kjedelige sammenhenger. I slike situasjoner ser jeg det hele for meg uten å røpe at tankene mine ikke lenger dreier seg om økonomi og prognoser. Men når anledningen byr seg lukker jeg øynene, smiler og ser for meg igjen og igjen; noen meter sti og bokstavelig talt, hvert fall i tankene; trekker dypt inn kjølig frisk fjelluft.

For mig er det ikke et bestemt øjeblik, men en tur i Nordmarka og Krokskogen som vækker den største glæde. I 2010 skulle en ven og jeg have været på en tur fra Haukeliseter og til Kinsarvik, dette måtte desvære aflyses da jeg blev syg og tilbragte 6 måneder, dels på sykehus og dels derhjemme. Efter de 6 måneder havde jeg endelig en diagnose(en sjælden gigt sygdom), og jeg var så afkræftet at selv det at løfte en liter melk var svært. Der kom en del genoptrenning både pga mit job i brannvesnet, men osgå fordi jeg igen ville på tur. Så i efteråret 2011 skulle det være, men da jeg ikke var sikker på at kroppen kunne klare turen på Hardangervidda, ja så endte det med en rundtur i Nordmarka og Krokskogen, ikke det mest krævende terræn mæssigt. Men en fantastisk tur da vi udover flot natur, koseligt samvær med 3 Nordmænd på Sinnerdammen, også fik bekræftet at det nu gik den rigtige vej med mit helbred igen. Der er siden kommet mange ture i Danmark og et par i Norge til, nemlig Lofoten og Narvik Fjellet. Men Oslomarka, er for mig nu et meget specielt sted, som jeg gerne besøger igen.

Fin ettermiddagstur på Klovetinden i dag, rakk solnedgangen også

Det var på tide å ta seg en fridag igjen, og i dag bestemte jeg meg for å legge turen til en av Østmarkas mange "hemmelige" koier. Oslos Østmark har en spennende og for mange ukjent historie i alle disse koiene. Gjennom tidene har det eksistert mange koier og huker som er satt opp av folk som kanskje ikke bryr seg om alle paragrafer i den store røde lovboka. Mange er forfalt, andre er satt fyr på av grunneierne, men noen eksisterer den dag i dag, og står åpne for vandrere. Den siste tiden har jeg kartlagt en rekke av disse, og i dag tok jeg turen til en av de jeg ennå ikke hadde fått besøkt, nemlig Koia til Paul, eller Dagen som den også kalles. Jeg hadde gode anelser om hvor denne lå da den er ganske godt kjent. Dette var virkelig et flott sted! Paul satte opp denne koia i 1995 og da var han 77 år gammel! Og det er et imponerende byggverk. Her er det murt opp en peis, det er to-tre sengeplasser og en flott uteplass. Her ble jeg noen timer mens jeg fyrte bål, drakk kaffe, spiste lunsj og leste gjennom hytteboka mens tankene vandret til Paul og hva for en fyr han kan ha vært. Det hadde ikke vært mange innom i år, de siste i gjesteboka var et par karer fra et visst hengekøyetreff arrangert av Fjellforum Møtte to tømmerhoggere som var ute for å finne juletre til Losby Gods, ellers ingen. Det ble en grei tur, 16.3km sa GPSen da jeg var vel hjemme igjen og jeg rakk til og med en liten kaffe hjemme før jeg henta unga i skole og barnehage

Om du mener snøen, så ja, om mulig.

Jeg lå ikke bare og skrønet hele kvelden... vi ble lært på tollkurs (av representanter fra tollvesenet) at man bestemmer om jakker er for kvinner eller menn utifra hvilken siden man lukker den på. Det ble da sagt at Glidelås-drager på høyre side = dameklær Drager på venstre side = herrekær I Tolltariffen finner jeg ikke noe om glidelås spesifikt, men i kommentarene til kapittel 61 som omhandler ferdige varer av trikotasje står det følgende: Klær som hører under dette kapittel med frontlukking venstre over høyre skal klassifiseres som klær for herrer eller gutter, og klær med frontlukking høyre over venstre skal klassifiseres som klær for damer eller piker. Disse bestemmelser gjelder ikke hvor det tydelig framgår av plaggets snitt at det er bestemt for det ene eller det andre kjønn. Klær som verken kan ses å være bestemt for herrer og gutter eller damer og piker, skal klassifiseres under de posisjoner som omfatter klær for damer og piker. Men jeg kjøper lett Eiriks forklaring om at mellomplagg har motsatt glidelås for at man i kulda med kalde fingre ikke skal knote med ytterjakka på en side koblet i en fleece- ull eller dunvest på den andre. Det forutsetter at mellomplagg for kvinner har tilsvarende motsatt design, men det må nesten noen av forumets kvinner svare på. Jeg hadde også ull innerst, men det hjelper så lite når undertegnede tydeligvis ikke har lært å lukke igjen jakka .... Det er ikke noe feil med UQ'n. De gangene jeg har fått den til å henge riktig har jeg sovet veldig bra. Det hører med til historien at de gangene har jeg også fått hjelp av @Tor Magnus ... hehe. Kanskje på tide å klare legge seg selv snart også

En tur tidlig på 90-tallet på Imingfjell alene. Hadde satt opp teltet i ly av engrushaug og lå å så på en liten elv/stor bekk som dannet noen fine loner. Det ble lite fisk på den turen men stedet og roen akkurat der var så flott at det hender jeg reiser tilbake dit i tankene. Sist uke måtte tannlegen fjerne en jeksel på meg. Han sto og dro i tanna mens jeg var på Imingfjell og så fargene å hørte vinden.

De fleste historiene ender godt, da mye takket være letemannskaper. Jeg tror enda fler historier ender godt takket være flaks - og disse kommer aldri ut i lyset. Enten fordi man ikke er klar over det selv, eller fordi man skammer seg en smule. Vi var 3 kompiser på en overnattingstur i Ryfylkeheiene januar 2012. Gikk fra Haukeliseter fjellstue klokka 13 på dagen i retning hytta ved Holmvatn. Det er 19 km inn og ble mørkt i god tid før vi kom frem. Plutselig skjønte vi ikke helt hvor vi var på kartet. Det er heller ingen kvisting så tidlig i sesongen. Heldigvis var det 3 minusgrader, stjerneklart og vindstille. Når vi til slutt kom frem til Holmvatn ante vi egentlig ikke hvor på vannet vi hadde entret. Kom vi østfra eller sørfra? Vi slo på hodelyktene og delte oss en periode i 2 - jeg alene og de to sammen - for å se om vi kunne ense noe. Kompisen drar så frem "Norgeskart"-appen på Iphonen sin - og den geleidet oss faktisk rett på hytta. De er på rett kurs og jeg er på feil så de hanker meg inn igjen. Vi stavret oss over vannet i 40 cm nysnø - en av oss med Fischer racingski... Når vi klatret den bratte skråningen fra vannet opp til hytta så jeg noen mørke konturer nede på vannet. Det så ut til å bevege seg...reinsdyr? Neei...er nok bare noen store steiner ble vi enige om. Vi fikk spadd oss ned til inngangsdøra og hadde en fin natt i hytta. Neste morgen våkner vi til en flott soloppgang over Holmvatn. Fra det store stuevinduet ser vi skisporene våre fra i går kveld. Vi ser de 100 meterne jeg gikk alene. Holmvatn er regulert og vi har gått slalom mellom åpne, mørke råker. 15 meter fra der jeg snudde er det åpent vann. Det er slik gutter blir menn fikk jeg høre. Det er også slik idioter drukner. Jeg har også en historie fra reinsjakta senere det året hvor en kompis og jeg bestemte oss for å ro over Songavatn i Vinje i sterk kuling og meterhøye dønninger. Så jeg har visst ikke lært noen ting.

Undersøkelsen forutsetter at man har en formening om merke høyere enn kvalitet. Det kan godt være at noen går etter merke, men flere av alternativene skulle hatt tillegget "bryr meg ikke om merke, bare kvaliteten er rett". Slik det er nå er egentlig ikke oppgavens korrekt da den kan gi resultatet "jeg liker kvalitet, jeg liker Bergans, Bergans er kvalitet", når det jeg svarte var "jeg liker kvalitet", "jakken til høyre hadde synlige strammere i hetten" "jeg fortsetter å velge alternativ til høyre pga av hettestrammerne, og ikke fordi dette tilfeldigvis var Bergans og billigst".

Denne morgenen på Hardangervidda:

I går gikk jeg en tur fra Åsane terminal, og til Ulriken. Veldig fin tur! Brukte omtrent 6 timer totalt, hvor jeg brukte en halvtime på Vikinghytten (jeg må seriøst ta med meg speilrefleksen på tur fremover)

Fisketur i formiddag i nesten sommerlig temperatur

Hei REJOHN! Når "Norge ut av Golfstrømmen" kommer til makten blir det det mer snø, selv på dine trakter! God vinter. EirikW

Vinterstid veier breutstyret mitt det samme uavhengig av hvor mange som er med på tur. (Med unntak av de ganger jeg tar ut stegjerna, da blir det litt lettere...) I og med at pakkelisten vi her lager er for en 4 dagers tur, så er vi vel dyktige da... Takk for det!

Dette henger etter hva jeg har hørt sammen med hvordan knapper var plassert. De var tilsvarende plassert siden kvinner ble kledd på av andre (som sto foran dem) mens herrer kledde seg selv Sannhetsgehalten i det får andre vurdere, om noen gidder Høres ellers ut som om dere hadde et trivelig treff med vær egnet for å teste utstyr.

God turmat. God turmat. Smak på de ordene. God turmat. Har du noen gang smakt vond turmat? Tenkte vel det. Men jeg trodde Jacobs utvalgte angus pølser til over 300 kroner metern skulle smake bedre. Ikke misforstå - de var ikke vonde, men jeg hadde trodd det skulle være litt mer spektakulært. Den franske steinsopp- og portvinsausen ble varmet sammen med pølsene rett før servering. Og hvordan klarer en voksen mann med fast jobb å rote til potetmos? Ikke klare å ta inn over seg en to-punkters instruksjon bak på posen med Maggi potetmos. Den med melk. Bare å tilsette vann. Makan. Neida, her finner vi på egne trinn i oppskriften og ender opp med klumpete potetsuppe. Bra jobba. Bedre jobba egentlig at mens jeg dreiv å rota ble alt annet også avkjølt....til ambient temperatur, ca 4oC..... Anbefaler i grunn å bruke bolle og ikke tallerken selv om det ikke er så dannet. Desserten skulle bestått av sjokoladepudding med vaniljesaus, men den glemte jeg at jeg hadde med i farten. Litt utpå hadde jeg et lite ost og kjeksparty med en Forest, hickory smoked ost (røkt Brie, sånn ca) på små tørkede Melba toast. Å drikke til både middag og osteparty hadde jeg Fiin gammel portvin. Den var tynn i utseende sammenlignet med Grahams, men jeg synes den var bedre. Iallefall siste glasset. Frokost ble først en sjokoladepudding med vaniljesaus. Så tok det litt tid å få Coleman Feather 442'en til å tenne skikkelig etter 12-14 timer i regnet (men det tente rundt hele så fort den tørket) før det ble egg og bacon. Desverre traff sjokoladepuddingen midt i dagen derpå så hverken egg eller bacon fristet så veldig. Det viste seg at lundehund spiser begge deler og tar oppvasken etterpå, så det er jo greit.

Du kan si det sånn at jeg sjekker yr.no jevnlig for å se om det kanskje kan bli noen minusgrader snart, så snøen begynner å legge seg. Jeg har lyst på flere turer på dager som denne:

Jeg har et par minner som sitter spikret. Det første er vintertur med min stefar, fra Rønningen ved Atnsjøen til Rondvassbu og retur samme dag. Da var jeg enten 15 eller 16. Turen huskes av flere grunner. Det var første gang jeg innså hvor langt jeg faktisk kunne gå med sekk og utstyr, distanser fikk en annen dimensjon. Det andre var at det var knallvær og solen stekte, smurte meg behørig inn med solkrem men glemte å smøre meg inn bak ørene (var nok ikke tørr bak ørene). Resultatet var solid solbrenthet bak ører som medførte feberaktig påfølgende natt. Turen var også den første hvor jeg fikk ansvar for navigering. Det var ansvarsfullt husker jeg. Siden den gang har jeg hatt et sterkt kjærlighetsforhold til Rondaneområdet. Et annet turminne er mine utallige turer opp Ramsåsen i Vestmarka med hunden min, sommer som vinter. Mange turer i samme område blandet sammen til et stort herlig minne.

Hva angår mengden skift, så er det høyst individuelt. Jeg svetter som en gris, uansett hvor lite klær jeg har på meg når jeg jobber hardt. En jeg kjenner svetter minimalt, jeg tør faktisk kalle det unormalt lite. Det gjør at han kan gå med mindre klær på f.eks. skitur fordi han ikke blir gjennomblaut som jeg blir. Jeg har minimum to sett ullundertøy med. Og aldri mindre enn 3 par ullsokker. Hvor mye jeg ender opp med er avhengig av hvilken ytterplagg jeg har med. Men ett sett skal alltid være tørt, og tas ikke på før jeg har sluttet å svette når jeg kommer fram til leir.

Personlig liker jeg å ha med en ekstra ull-undertrøye og et par ekstra ullsokker - men skal innrømme at det er pga. komfort. Hva en opplever som akseptable marginer henger jo unektelig sammen med erfaringsgrunnlaget. Å ikke ha med ekstra kle, kan for noen været et stort problem, hvis ikke man har erfaringene og lært seg hvordan man klare å holde seg tør uten ekstra kle i sekken. Om en regulerer og tilpasser mengden av kle løpende til aktivitetsnivået og ens personlige fysiske tilstand, kan en gå langt og lenge uten å bli gjennombløtt. Når aktvitetsnivået så allikevel kommer opp hvor man svetter så det render (for det skjer jo iblant), da har man optimalt sett bare det innerste laget på kroppen (og mer i sekken). Når intensiteten avtager kan klene komme på igjen, og man fortsetter selvfølgelig med at holde seg aktiv, slik at man holder seg varm (og blir tør). Man setter seg altså aldri i en situasjon hvor ALT er gjennombløtt, og man setter aldri seg selv i an situasjon hvor man går rett fra maks intensitet til minimum (i så fall går det an å ta av det ène bløte plag og ta resten på + dunjakke og evt. sovepose, da tipper jeg man klare å holde varmen... (slenger man det bløte plag over skuldrene innen dunjakken kommer på tørker dette og). Der er mye en kan holde på med for å "tørke" etter teltet er satt opp, hvis man blir veldig svett av det. Der er og mye en kan gjøre for å unngå å skulle sette teltet opp i full storm(...), og eksponerer seg for dårlig vêr generelt. Men mest av alt handler det jo om planlegning og det erfaringsgrunnlag man reiser på tur med. Det er i min optikk akilleshælen ved slike "pakkelister" og "oppskrifter på aktiviteter" i et slikt forum. For det som er gode marginer for Knadne er ikke nødvendigvis det for Lomba eller Atari. Men her er temaet hva folk har med i sekken på topptur over flere dager (med fokus på å få vekten ned). Og vi er mange som ikke pakker flere kilo med ekstra kle for slike turer. Ikke fordi vi har et dødsønske, men fordi vi mestre slike turer med de kle vi har på os ved turstart og en ekstra dunjakke. Jeg ville heller ikke ta med stegjern og isøks, når terrenget ikke et brattere end en klare seg uten skredutstyr (som ikke er i Atari sin liste) - og så er det vel og åpenlyst at jeg ville ta med skredutstyr om terrenget krevet stegjern og isøks. Men de beslutninger er jo basert på det erfaringsgrunnlag jeg har, og har selvfølgelig de sikkerhetsmarginer jeg behøver - ellers ville jeg jo ikke gjøre det, og ikke ha hatt så mange suksessfulle turer. Derfor gir det ikke mening å sige at andres valg ikke har de sikkerhetsmarginer som trengs - det er ikke en statisk grense. Om uttalelser/forslag virker uhensiktsmessige fordi de ligger langt fra egne normer, kan en spørre til hvordan dette fungerer i et sikkerhets perspektiv. Da kommer det forhåpentlig frem hvordan ting "fungerer" og hvilket erfaringsgrunnlag som ligger til bunn/trengs. Så kan hver enkel selv vurderer om det vil passe for ens egen person, komfort og marginer.

Hei CamillaCS. Har forsøkt å besvare undersøkelsen din, men sliter litt med en del av spørsmålene. For eksempel: Hva menes egentlig når det spørres om "Hvilken jakke ville du valgt til fjell/alpint"? Menes det her fjell/alpint som i klatring, topptur, i alpinbakken, kryssing av Hardangervidda, mildvær eller sprengkulde, høst eller vinter o.s.v. o.s.v. Hvorfor ingen jakker med stormklaff, lengre modeller, jakker uten membran men i microfiber/bomull? Det bør klargjøres mer i spørreundersøkelsen da det etter min mening ikke finnes én jakke som passer til alt for et allsidig friluftsliv. Hva menes med "Hvor mye penger ville du lagt i en varm dunjakke" Til hvilket bruk? Med eller uten vanntett ytterstoff? Hvilken dunkvalitet/lommer/innertekstil, hvor er jakken produsert? Etisk dunproduksjon? o.s.v. o.s.v... Det er også en del andre spørsmål som jeg finner det vanskelig å kunne gi et bastant svar på uten flere alternativer eller opsjon for flere valg enn kun ett. Jeg har dog klikket meg igjennom undersøkelsen men besvarelsen min vil være "feilaktig". Feilmarginene vil antagelig være store vil jeg tro, mtp. alternativene lagt til grunn. Jeg var også usikker på formålet med undersøkelsen, men mot slutten demret det litt da den klart dreide over i klare spørsmål om Bergans... Hva er formålet med undersøkelsen? Hvilke premisser er gitt for oppgaven din mon tro?

En rolig rusletur på Ladestien i nydelig høstvær. Kan ikke bruke det venstre kneet noe særlig p.t. så turlivet er dramatisk redusert mens opptrening av kne pågår.

Bursdaggave til eldstemann som blir 7 i neste uke, en Deuter Fox 30L, endelig kan han få bære soveposen sin selv, det har han gledet seg lenge til. Dessuten kommer den bra med i Pasvik-turen vi håper å få til i juni Fjellsport med Fjellforum-rabatt, bra saker

Alle drikkeflasker kan brukes som varmeflaske, men ikke alle duger. Og uansett flaske holder de ikke på varmen særlig lenge. Et unntak er den flasken som er konstruert for varme, nemlig varmeflasken. Riktignok veier en standard flaske 387 gram, men den holder gjennom hele natten. Og siden en god natts søvn er så viktig for neste dag, er den verd hvert gram. Synes jeg. Riktignok en liten avsporing, men om hensikten er å få en god natts søvn, er et godt hjelpemiddel en stein. I de snøfrie årstidene finner jeg en passende stein, helst fra bekken siden vannet har polert den. Den varmer jeg opp og når varmen så vidt kjennes på oversiden er den varm nok. Deretter puttes den ned i en pose for å beskytte soveposen, og natten er reddet.

Normalt så er det jo Søndag som er turdagen, men det ble en på sparket tur i går. Jeg har tidligere gått til Vinjakulå, en tur med samme utganspunkt men i motsatt retning. Så denne gangen gikk det da innover Maudalsheiene. Turen er ikke nødlet/vardet og heller ikke merket, så jeg hadde med kart/kompass og GPS for sporlogging (til senere innlegging som turforslag på UT.no). Det er ikke ofte jeg går utenom sti, av sikkerhetsmessige hensyn, men dette området synes jeg så såpass spennende ut fra kartet at jeg tok turen. Jeg planla også å være tilbake i god tid innen det ble mørkt. På parkeringsplassen opp på toppen mellom Byrkjedal og Maudal var det ikke en eneste bil, men det var tydelige spor etter beitelaget som hadde hentet sauene ned fra fjellet. Det kan ikke ha vært så lenge siden heller. På turen traff jeg ingen andre, litt rart ettersom det var opphold og fint denne dagen. Underveis ga vinden fra seg noen kraftige råser mellom toppene, og frem til vannet ved ruinene av Byrkjedalsstølen blei lua tatt mer enn en gang. Så da får bildene si resten, det ble en flott tur og heiene her kommer jeg definitivt tilbake til. Under en times kjøring fra Stavanger er det også. Kanskje det blir telttur med tilhørende fiske neste gang? Fere bilder fra mine turer i Rogaland kan dere se på Tvergastein bloggen min. Byrkjedal ligger der nede... ...og her Maudal Svartatjørn ved Byrkjedalsstølen skimtes oppe til venstre Flott utsikt over Austadlstjørna, sett fra Svartatjørn Byrkjedalsstølen (ruinene) til venstre På vei tilbake nedover Urdalen

Etter noen forsøk på turer i sommer, lite tid, tidvis trassige unger osv... Fikk jeg endelig til en tur!! Kona hadde tatt på seg en ekstra nattevakt og skulle være hjemme på mandag og kunne da ha minstemann (10mnd) (jeg er i pappaperm). Værvarselet var ikke så ille så da bestemte jeg meg for å ta med tvillingene på tur. Planer var det lite av så vi bare pakket sekken og tok med middagen opp i skogen. Her jeg bor er det ikke så langt, bare noen hundre meter, men vi tok vogna det første stykket opp til der stien begynner. Vi parkerer vogna og gutta bærer egen sekk! Fra vogna er det kanskje 300 meter opp til lokale Grillhytta og kveldens mål. Gutta syntes det var stas med egen hodelykt. Og jammen dukket ikke mamma og Mini opp også for å spise middag. laks stekt i panna på bål med ris og rømme falt i smak. Gutta syntes det var morro med teltet og egene soveposer. Jeg hadde med et par bøker og 2 puslespill som fikk mørketiden til å gå etter at mamma tok med seg mini hjem. Etter masse turning i teltet, rosiner, kjeks og tannpuss fikk jeg de ganske greit til å sove. Det var litt uenigheter om hvem som skulle ligge hvor, helt til jeg to styringen og la meg i midten og latet som jeg sov. Når det var stille i teltet kunne jeg snike meg ut, blåse liv i bålet og nye stillheten en stund før John Blund kallet. Dagen etter kunne vi gå rett ned i barnehagen og fortelle at vi hadde sovet i telt. Jeg og Kona tok med minstemann på klatreverket og fikk kost oss i veggen. Effektivt døgn Etter mange store planer om unger på tur de siste årene, var det godt å få til noe som funket. Det har vært mange drømmer, et par gode turer og mange type dra ut sette opp teltet innse at dette orker jeg ikke vi drar hjem turer, type pakkesekken stå klar i døra ungene hyler pakke ut og bli hjemme turer, type dra med seg 3 hylete småsjuke unger langt opp i Utladalen og sove i lavo turer og type bittesmå unger i lavo tidlig om våren bli usikker på om det er for kaldt og gå hjem midt på natta turer. Satser på noen godt planlagte turer, noen spontanturer og gradvis øke ambisjonene turer fremover.

Rett og slett god stemning dette, flotte bilder og tekst

Ohoy fint vær! Her på østlandet er det drittvær av verste sort. Fin tur.

Det kunne vi! Tørt og fint føre. Kontaktet ÅST, de ga meg navnet på en lokal helt som var oppdatert.

Med "mer enn en ting" regner jeg med at du mener mer enn akkurat det tingen er beregnet for. Jeg har en del klær som ikke kun brukes til friluftsaktiviteter. Dvs. de brukes stort sett ute, men ikke alltid til turer.

Jeg tror nok at gjennomsnittlig inntekt varierer en del fra landsdel til landsdel. Her hvor jeg bor er en relativt høy andel av befolkningen sysselsatt innen oljeindustrien eller innen leverandørbedrifter til oljeindustrien. Disse ligger nok vesentlig høyere i inntekt en gjennomsnittet andre steder og også i forhold til landet generelt. Min erfaring er også at du finner større interesse for friluftsliv og andre fysiske aktiviteter hos folk med middels eller høyere utdanning. De fleste, enten fagarbeidere eller personer med middels til høy utdanning i denne bransjen er unormalt lavt betalt hvis de tjener under 500k F.eks så er det ikke uvanlig at en vanlig ingeniør tjener fra ca. 700k og opp over en mill. Jeg synes 100 - 500k virker greit for da ser du om personen ligger innenfor landsgjennomsnittet eller over. Dette kan sikkert være viktig hvis man vil vite om friluftslivet er preget av folk med vanlig gjennomsnitts inntekt ( Medelsvensson) eller folk med høy inntekt. For en del år tilbake ble Stavanger Turistforening kalt "Nikkersadelen" på grunn av at medlemsmassen stort sett bestod av folk som kom fra byens vestkant og hadde over gjennomsnittet høy inntekt. Dette har nok endret seg ganske mye de siste årene. P.s. Jeg har også svart, men det er det ingen som vet siden det var en anonym undersøkelse.

Jeg har besvart! Tok spørsmålene ordrett. Ikke umulig at jeg ville valgt andre alternativ hvis det var mer detaljert informasjon på spørsmålene. Men fra en student på BI tenker jeg at det ikke er tilfeldig, og godt gjennomtenkt En ting likevel: Under pris jeg ville gitt for de forskjellige produktene, kunne du kanskje skrevet "opptil 4500" osv. Jeg valgte 2500 - 4500, men kunne fint bruke mindre enn 2500 hvis produktet oppfylte mine krav.

Jøss... Når var det vi ble Kompjuterforum...? Beklager men denne tråden blir stengt. Ta det på PM om det ønskes.

Hei Kjellis Dette var fine bilder fra vakkert område, hvor jeg ikke er kjent. Fint å se det ble fangst på dere. Likte også del to av rapporten veldig godt hvor du hadde Anine med, så ut som om dere hadde en super dag sammen.

Her var det jammen masse skryt jo! Hjertelig takk! Tydelig at bloggen min leverer både informasjon og inspirasjon. Det er moro å få bekreftet og det var jo også tanken da jeg begynte å blogge om turlivet mitt o.a. Stay tuned!

Apropos harejakt. Var med en kompis på trening med harebikkja i dag. Han hadde trent på den samme haren på Mykleåsen hver lørdag i hele høst. Både bikkja og haren virket som de var godt trent...

Så hyggelig at jeg kan bidra med traumatiske opplevelser via FF :D

Er veldig fornøyd med Frikart selv. Har alltid med kart og kompass, men for et par uker siden ble jeg overrasket av tjukk tåke i Hunnedalen alene på jakt. Da var GPS med trackback-funksjon kjekk å ha. Planlegger alltid på kart, og legger waypoints inn på gps med lokasjonen til bilen og diverse hytter i området jeg skal ferdes i. Sånn i tilfelle... Dersom terrenget ikke stemmer med GPS`en, (har enda ikke opplevd det) så vil jeg bruke koordinatene fra GPS og sjekke papirkartet.

Da har jeg, etter Oddbjørns anbefaling, testet Basecamp med Frikart (versjon Topo summer II). Dette virker som et meget bra alternativ til UT.no appen jeg i dag bruker, med det meste av stier og hytter inntegnet. Om ikke det er på et slikt detaljnivå som Topo Premium kan gi, så tror jeg dette vil kunne fungere meget bra til mitt bruk (som er tur hver helg i Rogaland).

Koteletter/entrecote, potetmos, en sekser med øl, brød, pålegg, kaffe, iste, sjokolade og nøtter. Samt en real eller to i backup.