Vinnerliste

Etter noen forsøk på turer i sommer, lite tid, tidvis trassige unger osv... Fikk jeg endelig til en tur!! Kona hadde tatt på seg en ekstra nattevakt og skulle være hjemme på mandag og kunne da ha minstemann (10mnd) (jeg er i pappaperm). Værvarselet var ikke så ille så da bestemte jeg meg for å ta med tvillingene på tur. Planer var det lite av så vi bare pakket sekken og tok med middagen opp i skogen. Her jeg bor er det ikke så langt, bare noen hundre meter, men vi tok vogna det første stykket opp til der stien begynner. Vi parkerer vogna og gutta bærer egen sekk! Fra vogna er det kanskje 300 meter opp til lokale Grillhytta og kveldens mål. Gutta syntes det var stas med egen hodelykt. Og jammen dukket ikke mamma og Mini opp også for å spise middag. laks stekt i panna på bål med ris og rømme falt i smak. Gutta syntes det var morro med teltet og egene soveposer. Jeg hadde med et par bøker og 2 puslespill som fikk mørketiden til å gå etter at mamma tok med seg mini hjem. Etter masse turning i teltet, rosiner, kjeks og tannpuss fikk jeg de ganske greit til å sove. Det var litt uenigheter om hvem som skulle ligge hvor, helt til jeg to styringen og la meg i midten og latet som jeg sov. Når det var stille i teltet kunne jeg snike meg ut, blåse liv i bålet og nye stillheten en stund før John Blund kallet. Dagen etter kunne vi gå rett ned i barnehagen og fortelle at vi hadde sovet i telt. Jeg og Kona tok med minstemann på klatreverket og fikk kost oss i veggen. Effektivt døgn Etter mange store planer om unger på tur de siste årene, var det godt å få til noe som funket. Det har vært mange drømmer, et par gode turer og mange type dra ut sette opp teltet innse at dette orker jeg ikke vi drar hjem turer, type pakkesekken stå klar i døra ungene hyler pakke ut og bli hjemme turer, type dra med seg 3 hylete småsjuke unger langt opp i Utladalen og sove i lavo turer og type bittesmå unger i lavo tidlig om våren bli usikker på om det er for kaldt og gå hjem midt på natta turer. Satser på noen godt planlagte turer, noen spontanturer og gradvis øke ambisjonene turer fremover.

Det beste når sånt sker er å tenke "pokker, jeg er for sterk"

Tanken har länge funnits på en liten, lätt tarp att ta med för att ha om det t.ex. råkar börjar regna just när man skall ha lunch eller kaffe. Ett rastskydd, först och främst. Men det visade sig att den i nödfall även går att använda för övernattning, speciellt om man sätter upp den lågt. Klassisk A-konfiguration. Satt opp på tvären. Det är så här den är tänkt att användas, ungefär. Eller om man har några träd tillgängliga så använder man dom. Men som ett enkelt litet rast-rengskydd, alltså. Här är den oppsatt på diagonalen. Detta var knepigt, men det är den konfiguration som ger mest plats under. Luftigt och syddar mot regn. Kan använas t.ex. istället för yttertätlet över Hilleberg Akto. Man sparar ett halvkilo + en massa plats på det jämfört med yttertältet. Duger i skogsterräng. Vikten på tarpen är ca 200 gram inkl linor. Sorleken ca 250×150cm. Stor som en 0,5L dricka-flaska, så den passar bra i sidofacket på ryggsäcken. Materialet är silikonbelaggd nylon.

Her er en liten snutt jeg lagde i starten av mai. Deler den her i håp om å friste flere til å ta turen nordover for å oppleve de fantastiske topptur muligheten som finnes på Svalbard. Finner ikke helt ut hvordan jeg legger filmen inn her så her er link: http://vimeo.com/95422419 http://www.stianmedsekken.net

Bursdaggave til eldstemann som blir 7 i neste uke, en Deuter Fox 30L, endelig kan han få bære soveposen sin selv, det har han gledet seg lenge til. Dessuten kommer den bra med i Pasvik-turen vi håper å få til i juni Fjellsport med Fjellforum-rabatt, bra saker

Nå begynner du å nærme deg en slags Reductio ad Hitlerum (Breivikum) retorikk i din siste setning, veldig lite fruktbart etter min mening. Det hadde vel kommet an på hans kompetanse i så måte og hundens natur. Jeg tror ikke jeg skal svare noe mer på det. Det er dog en del andre ting som du skriver som jeg ikke er enig i. Slik jeg oppfatter vår tilværelse her på planeten sliter jeg litt med begrepet sjel, jeg tror ikke på begrepet rett og slett. Jeg tror på adferd utviklet utifra spesifikk arts-dna og lært påvirkning fra utviklingsmiljø til den enkelte, enten vi snakker om mennesker eller andre arter. Mange tror på begrepet sjel, jeg gjør det altså ikke. Da jeg hadde min siste hund ble jeg overrasket over hvor lærevillig og interessert den var. Dens villighet til å jobbe skyldtes ikke at den fikk godbit eller ikke. For spesifikt den hunden var det det å lære noe nytt som delvis var egendrivkraft, selvsagt var det også her et element av å kunne oppnå at jeg ble begeistret over ny innlæring. Min hund logret ikke til alle, hun tok heller ikke imot kos fra hvem som helst, hun var reservert av natur. Hunder har ulik personlighet, noen faller inn under din "klapp og kos" tankegang, men absolutt ikke alle. Jeg skylder vel her å opplyse om at jeg har jobbet med adferdstrening av hunder, både generelt og spesifikt fuglehunder til bruk i jaktøyemed. Jeg har altså hatt interaksjon med mange typer hunder. Kanskje du skulle prøve, kanhende du får deg noen overraskelser og aha-opplevelser. Om du ikke har prøvd da, for alt jeg vet, men mye av det du skriver tyder på at du ikke har noe særlig viten om dette temaet.

En mössa i trelagers fleece, wind stopper som lager nummer 2 mellan yttertyg och borstad fleece på insidan. Nu väntar jag bara på -10 graders väder så den kan testas ordentligt. På tok för varm att ha nu.

En stusselig uke på utstyrsfronten! Først klarte jeg å brekke samekniven min, mens jeg sto å kappa til noen småraier til guttungen! Trodde den skulle tåle mer enn som så!!!? Og bare to dager etter klarer jeg å brekke ene delen av nebbet på leathermanen mens jeg skulle bøye ut en spiker! Skal ikke bruke noe som helst utstyr før neste uke er godt i gang!!!

Weekendsinsiration! Mikroeventyr i Svartedalen (bohuslän, Sverige) med vandring og packraft over fem søer og af Gøteelv. Flere videoer og inspiration på www.urbanpackrafter.com God weekend!

Dette var super lesing Så heldige unger du har som har en slik far, for å si det slik. Likte godt bildet hvor gutta står klare for tur bak sekken din med sine sekker klare på ryggene. Takk for at du delte turen deres med oss på FF.

tak for det Jeg syntes også der er stor forskel på hvor godt jeg forstår norsk alt efter hvor i Norge folk kommer fra. Læse går det nu altid godt

Da da ene skruhjernet på min 10 år gamle leatherman Supertool II knakk, sendte jeg den inn til importøren. En uke senere lå det en flunkende ny Leatherman Supertool III i postkassen min

Aldri hørt et vondt ord om Fällkniven - bortsett fra prisen. Men du får hva du betaler for. F1 tror jeg at jeg har brukt og slipt en gang, så... god i hånda, tålmodighetsprøve å slipe, men så holder eggen seg tilsvarende lenge.

Trollelgen og Fortellingen om slagbjønnen Rugg av Mikkjel Fønhus. Den tredje mann av Ragnar Kvam jr. Kon-Tiki av Thor Heyerdahl. Lakse-enka av Ingrid Bjørnov (ikkje lest) Ulveslaget av Jacob Breda Bull (ikkje lest) Lille Tre av Forrest Carter (sjå bort frå forfattarens "litt grumsate" fortid, heller ikkje norsk...) Ei og anna lydbok med villmarkstema finn du nok om du leitar litt.

Bra tilbud på lettvektssekker hos Gossamer Gear, men det er SÆRS begrenset tilbud, se under FLASH SALE 20% OFF ALL PACKS Use Coupon Code: GG141120NL Through 11.14.2014 at 11:59pm CST. While Supplies Last.

@hgmann den model tror jeg er til telys(fyrfadslys på dansk), har selv modellen til de alm stearin lys og er er vældig fornøyed med den. Den giver et koseligt lys i telt og gapahuk, nok til man kan læse en bog så længe lampen ikke er for langt væk.

Åpne en boks surstrømming i teltet så kan du lukte deg tilbake.

Den vanlig Candel lantern står helt greit på bakken. Du må selvsagt sette den på en flat plass, men du finner sikkert en flat plass som er på størrelse med en femmer uten store problemer.

Blir som @tronn sier, Leatherman har 25-års garanti for sånt noe. Jeg regner med at du får en ny uten diskusjon. Det var jo en pen samekniv. Lime og henge på veggen? Hvis du ellers likte den, så ser det ut som om du kan være i markedet for en ESEE 6... http://www.bladehq.com/item--ESEE-Knives-ESEE-6P-B-Knife-w-Black--10383. Meget mulig at den brekker hvis du hugger gran i -40', men småraier burde gå greit. Er nok best å holde senga over helgen, ja

Hve med å spraye teltet med en sånn: http://www.joggeshop.no/albedo-usynlig-refleksspray-til-tekstil-vaskes-af.html

Leatherman får du fikset gratis der du kjøpte den. Samekniven er jeg usikker på, men du kan i grunn ikke forvente annet av en kniv som ikke er fulltang.

Ja jeg vet det. Jeg har en fetter på Sørlandet som vokste opp på et lite småbruk. Jeg tror at han tok av deg skoene når snøen forsvant, for når jeg var liten og besøkte ham i sommerferiene så brukte han nesten aldri sko. Vi gikk i skogen, langs sjøen, i båt og han kjørte til og med rundt på en gammel traktor fra han var 10 - 11 år gammel uten sko. En gang gikk han over en haug med knust drivhusglass som var dumpet i en vik full av søyle. Det var dumpet der for, med tiden, å forsvinne ned i søyla. Han spaserte over denne haugen akkurat som ingen ting for å vise hvor tøff han var. Han hadde sikkert tykt nok skinn under føttene til at han kunne blitt pigget før vinteren satte inn.

Takk! Nei jeg er ikke fotograf, har bare tatt bilder fra turene mine i noen år nå og har utviklet meg selv derretter. Så det skal være mulig for hvem som helst det her, er jo hobbyfotografer av litt eldre sorten som tar bilder som jeg ser på som så mye bedre enn mine at jeg bare rister på hodet og spør meg selv hvordan de klarer å få det til! Det som kanskje kan diskuteres er om det er mulig for hvem som helst å se og ta bilde av de riktige motivene. Idag er det veldig mange som har bra kamera men som ikke tar bra motiver, og det er med de motivene det starter tror jeg. Men tar du bilder av de riktige motivene, i riktig perspektiv og alt det der som skal komme av seg selv naturlig er det bare å begynne å bruke penger på litt heftigere utstyr. Bruker ikke mye utstyr mener jeg selv, men det kommer ann på hva du ser på som mye utstyr. Tok med Nikon D800 med to objektiver (Sigma 12-24mm og Nikon 70-300mm), ett stativ som jeg egentlig brukte ganske lite. To batterier, 3 minnekort på 64Gb hver. En selvutløser-duppeditt og noe rense og rengjøringsutstyr. Måtte jo også kjøpe inn og ta med en ladestasjon som ladet batteriene mine med strømuttak som gikk til solcellebatteriet.

He he, en nattevakts lodd(og privilegium) er å ikke være orientert for tid og sted.

Denne turen skulle foregå sist helg. Kanskje vi får avvente svar.

Så bra, man må kanskje bruke litt tid på disse.

Hunden min fanger både lemmen og mus. 2-1 til hunden?

Tja. Katta mi klarer helt fint å komme seg opp i trær uten hjelp av bikkja, men ikke alltid ho kommer ned

Jeg så i et annet forum der samme spørsmål ble stilt, og det offisielle svaret fra Arcteryx var at det har ingen kvalitetsmessig betydning hvor plagget er produsert. "Vi har bare én kvalitetsstandard", som han sa. Og personlig tror jeg ikke kinesiske eller thailandske eller litauske (heter det det??) arbeidere/fabrikkansatte slurver mer enn sine kanadiske/norske/amerikanske kolleger. Det avgjørende er hvilke krav produsenten stiller til fabrikken og kvaliteteskontrollen. Og der tror jeg Arcteryx har full kontroll. Selv har jeg Arcteryxjakker produsert i Kanada og Kina, og jeg ser absolutt ingen forskjell i kvalitet (sømmer, presisjon, stoff osv.). Begge er i toppkvalitet. Og det hadde jeg da også forventet.

Turen gjordes 30-31 oktober, så det har tagit några dagar att få ihop en tur-rapport... Eftersom jag aldrig varit på Blefjell och det var en lucka i vädret med en fin dag så for jag dit. Bestämde mig för att övernatta på Sigridsbu. Jag tittade ut en väg upp på berget som såg lämplig ut och tryckte in den i GPSen. Väl på plats hittade jag inte vägen upp, alls. Körde fel en gång, körde tillbaka. Bestämde mig för att bara köra så långt det gick och sedan hitta den inprogramerade rutten därifrån, jag visste att jag var rakt söder om den stig som fanns på kartan. Så hamnade jag på en parkering inte så långt ifrån något slags "Røda Kors-hytte". Det visade sig vara ett väldigt bra ställe att börja på. Stigen gick 800 meter norrut och en skylt pekade ut en väg mot Sigridsbu. Inte norrut, men åt rätt håll. Jag följde stigen som skylten pekade på. Mycket snart kommer man fram till en liten sjö, som är en lämplig tältplats för kommande resor om man åker dit på kvällen så man slipper köra en massa bil det första man gör på morgonen inför turen. Stigen fortsätter sedan mot nordväst. Efter typ 3 km så möter man vad jag trodde var min inprogramerade led. Det är det inte, det är en alternativ led till Sigridsbu som går söder om standardvägen. Mycket bättre utsikt den här vägen. Solen lyste så det var varmt och skönt. Det gick fint att gå utan jacka och bara långärmad tröja. Inte riktigt t-shirtväder, men nästan. Enligt kartan skall den stig jag gick upp på komma fram vid ett vägskäl där man kan välja 4 olika vägar. Det gör den inte, den kommer fram 200 meter väster om detta vägskäl, så kartan och verkligheten stämde inte. Fel nummer 2 för dagen, som åter visade sig vara rätt, i slutänden. Mycket fin väg att gå med 10-mila utsikt. Så småning om har jag fått syn på hytta. Frågan är om jag skall ta lunch där jag står, eller vid hytta? Jag väljer att ta lunch där jag står. Bättre utsikt och solen är på väg in i moln. Det gäller att passa på. Vad dock tvungen att slå hål på isen i den lilla vattensamlingen som fanns intill stigen. Temperaturen var nog bara runt noll, även om solen värmde så det kändes varmare. Väl framme på hytta så bestämmer jag mig för att sova i anexet. Det är en mindre byggnad som därför borde gå snabbare att värma upp. Vad som inte gick snabbt var att ta sig in. Väder och vind har gjort huset skevt, och dörren satt stenhårt. Jag lyckades dock hitta en spade och bryta upp den. Väl inne fick jag snabbt igång kaminen och efter en knapp timme var det mer än nog varmt och dags för mat. Svart som i en säck ute. På morgonen efter var det kyligt i huset och av någon anledning svårt att få igång kaminen. Men det gick. Brann dåligt hela tiden, dock. Men det blev i alla fall varmt. Ute var sikten "lätt begränsad". Inne i molnet och med lätt snöfall. Snön tilltog och jag provade att gå standardvägen, som är markerad. Markereringen behövs dock inte eftersom man går i en dalgång hela tiden. Eftersom det regnat mycket dagarna innan och nu frusit på var det ganska isisgt. Så småningom kom man ned i skogslandet och det blev bättre sikt så man kunde se hur mycket det egentligen snöade. Trevligt. Länge sedan jag var på så gott humör. På vägen tillbaka passade jag på att ta lite bilder vid dom små sjöar som jag småjoggade förbi på vägen upp. Bilder: Utiskt från södra leden mot Sigridsbu. Den här sjön fotograferar nog alla som går förbi. Klassiskt motiv. Som vanligt svårt med exponeringen med solen rakt in i kameran. Så här ser det ut åt andra hållet. Jag har sett i princip samma motiv i en turist brochyr. Utiskt mot sydväst från lunch-platsen. Nu är jag framme vid hytta. Dom har en sjö där som säkert också är populärt fotomotiv. Morgondagens väder kommer in från väst. Det visste jag om att det skulle göra. Dax för lite extra mat. Korv, bacon och lite bröd. Konjak till kaffet. Utsikt dag 2. Nu har jag kommit ned i skogen. Man skymtar lite sjöar och åskrön i snöfallet. Vilken härlig dag! Så här borde det vara oftare! En av dom små sjöar som finns inte alls långt från parkeringen.

Første skritt på slutten for allemannsretten, Bjarne. Sann mine ord. For denne regjeringen er alt til salgs.

Jada, jeg har kniver og økser nok for flere livstider. Derfor bare måtte jeg ha en til: http://www.brusletto.no/index.php?artikkelID=19912&ledd1=1310544..

Høststemning i Andebuskogen

Julegave til fruen. Bergans Glittertind 55 L. Benyttet meg av 25% på xxl, ordinær pris 1599,-. Kom hjem og sjekket nettbutikken til xxl, der lå den til 899,-. Dro ned igjen og fikk sekken til 899 minus 25%, altså 675,-. Den er jeg godt fornøyd med. Håper bare den passer fruens rygg. Total rabatt i forhold til butikkpris ble totalt 58%.

Hardangervidda september/oktober 2014 En erfaring rikere på det å ha respekt for fjellværet og årstider. Langtur på Hardangervidda. Lope og jeg drar avgårde med toget fra Oslo S 08.00 på morgenen etter avreise hjemmefra i en fantastisk rød soloppgang. På perrongen blir vi omringet av fotograferende turister som aldri har sett en hund med kløv før. Mye oppmerksomhet for morgentrøtte to-og firbeinte, hehe. Togturen til Finse er nydelig og Lope er som alltid veldig flink til å kjøre kollektivt. Vi ankommer Finse rundt 12.30 og begynner å gå. Det regner, blåser litt og er tåke oppe i fjellet, men vi smiler bredt begge to. Første utfordring blir brua fra Finse stasjon og over mot jøkulen... Der fossa nemlig vannet no salig og Lope fant det skummelt. Det gikk da til slutt for det. Neste utfordring er sommerbruer som er tatt inn. Dette var jeg forsåvidt forberedt på, men vi brukte fryktelig lang tid på å finne et sted å vade denne første elva da det var mye vannføring. Vi kom derfor ikke særlig langt denne første dagen, et stykke rundt jøkulen på østsiden. Men det gjør ingen verdens ting. Jeg bryr meg svært lite om hvor langt man kommer, hvor fort man har prestert å gå diverse distanser osv, jeg er ute for å være ute og kan like godt være innenfor samme kartrute i en uke. (Jeg synes for eksempel dette kappløpet som pågår hvor det er om å gjøre å gå Norge på langs på kortest mulig tid er helt meningsløst. Jeg har tenkt til å gjøre et prosjekt hvor jeg går Norge på langs på lengst mulig tid. Eller kanskje jeg ikke går Norge på langs i det hele tatt..) Det skal også sies at jeg egentlig hadde en alt for tung sekk, i forhold til at jeg er en ganske spinkel jente, og at det derfor ikke gikk særlig fort. Vi slår leir med utsikt opp mot den mektige jøkulen hvor det buldrer og braker. Herlig. Lope har aldri vært inne i teltet før og jeg hadde egentlig ingen planer om det denne gangen heller. Ikke fordi jeg egentlig har noe i mot det, men hun klarer seg godt ute, har større bevegelsesfrihet og jeg slipper all møkka som da blir dratt inn i teltet. Denne gangen tenkte jeg meg dermed litt om. Hadde det ikke egentlig vært veldig koselig om hun lå her inne med meg? Det er bare oss to, er det ikke hyggeligere om vi er sammen? Hun hadde tross alt vært utrolig flink til både å vade med kløven og til å drepe lemen... Jeg inviterte Lope inn og hun skjønte pent lite. Skal jeg inn der? Dette var jo nesten litt skummelt. Jeg måtte føre henne inn. Men så fort hun skjønte at hun skulle få lov til å ligge der inne i varmen var det gjort. Hun ble med ett et slakt over beina mine. Flink til å breie seg er ho og. (På den annen side har dette ført til at ho i ettertid selvfølgelig har begynt å forvente at hun alltid skal inn i teltet..) Turen videre går fint, dog er det mye krevende terreng i begynnelsen av dette området og det går treigt med oss. Vi er tross alt ute seint på året så mye vann i elvene og en del snø gjør framkomsten en del hardere enn sommerstid. Jeg prøver så langt det er mulig å la Lope klare seg selv, så hun ikke skal forvente min hjelp hele tiden. Et par steder må jeg likevel hjelpe henne da det rett og slett blir for krevende med 8 kilos kløv. Det blir en natt til i telt på veien nedover. Det er lov å være klisje på tur. Det er tross alt en grunn til at noe blir klisje.. Snøøøøøhh Jeg hadde egentlig ingen planer om å benytte meg av noen av hyttene på denne turen, men etter at det meste hadde blitt gjennomvått bestemte jeg at vi skulle unne oss en tørke/hviledag på Kjeldebu. Jeg møtte to mennesker på denne turen, en kar som var ute å lette etter de siste sauene, disse sauene tror jeg forøvrig jeg fant dagen etter jeg hadde møtt ham, og en kar som fiska i elva nedenfor Kjeldebu. Brua over til Kjeldebu er ikke akkurat hundevennlig så jeg gikk over og venta på at Lope skulle finne ut av dette selv. Tror jeg lå i lyngen i omtrent en halvtime og moret meg med å se henne tenke så det knakte i barken. Mye løping fram og tilbake, mye lyd, og testing av sikre veier over elva, før hun til slutt kastet seg i det og svømte over. Polarhunder er jo ikke akkurat kjent for å være glad i vann, så dette er noe vi trener på. Sprekkeferdig av stolthet kom hun opp på andre sida og tok noen rakkettrunder i lyngen. Hytta fikk vi for oss selv og jeg mesket meg på joikakaker og diverse etter å ha raidet matboden. Jeg bestemte at vi skulle ha en hel hviledag dagen etter, dermed to netter på hytta. Det skulle vise seg å bli tre. Her ble vi nemlig sittende værfast. Det var jo forsåvidt godt at vi satt værfaste her og ikke i teltet, men nå fikk jeg beskjed om at et skikkelig væromslag var på vei. Mobilen bruker jeg svært lite på tur, ikke hadde jeg dekning heller, men et siste krampetak fra batteriet etter oppvarming mellom hendene gjorde at jeg fikk mottatt denne værmeldingen før mobilen døde. Hadde forøvrig allerede kjempet en tapper kamp mot aggregatet jeg mot all forventning fant på utedassen, men den var tørst og jeg hadde intet å tilby.. Jaha, jeg hadde jo mye større planer for turen enn at jeg skulle gi meg nå, men sannheten var at vintern var rett rundt hjørnet og jeg risikerte å bli sittende fast for godt om jeg ikke kom meg ut av fjellet nå. Jeg hadde tydeligvis undervurdert avstandene i dette området, eller overvurdert min hurtighet/bærekapasitet. Jeg må si at når det er lagt opp til at avstanden Finse – Kjeldebu er en helt overkommelig dagsmarsj, er ikke det medberegnet tung sekk og dårlig vær. Jeg tør påstå at jeg er i temmelig god form. Jeg hadde jo egentlig planlagt å komme meg helt sør til Blåvarden hvor jeg så skulle vende nesen nordover igjen og ta sørsiden opp mot Ustaoset. Slik ble det altså ikke. I ettertid føler jeg at jeg egentlig fikk dekket en veldig liten del av vidda, men igjen, det er vel egentlig ikke så viktig. (det er desverre mangelfullt med bilder fra de siste dagene, da kameraet gikk tom for batteri..) Så, da dagen kom for å komme seg ned fra fjellet var det meldt forholdsvis rolig på morgenen før vinden og snøen skulle komme utover dagen og fortsette de neste dagene. Planen ble derfor å gå over fjellet og ned til Dyranut ved R7 hvor jeg skulle prøve å haike til Haugastøl. Jeg hadde jo ingen mulighet for å sette på alarm, så jeg satset på å våkne til dagslyset. Lys var det derimot dårlig med morgenen etter og jeg våknet ikke før 08.00. Vasking av hytta i racerfart og avmarsj. Dette skulle vise seg å bli en fantastisk fin tur over fjellet, sett bort i fra stresset med å komme meg ned før uværet slo til. Jeg hadde lagt igjen mye tørrvarer og lignende på hytta så sekken var betraktelig lettere, kombinert med tidspresset tilbakela jeg denne avstanden på meget kort tid hehe. Det blåste opp så og si i det jeg vandret ned mot Dyranut som jeg visste var stengt. Jeg sjekket alikevel alle dører om det skulle være et rom som sto åpent for nødsituasjoner, det var det ikke. Jeg haiket i omtrent to timer før jeg fikk napp. Mange syns det var fryktelig morsomt at jeg sto der med tommelen ut, og vinket og smilte ivert til meg. Det hele var en litt merkelig situasjon da jeg ikke akkurat følte det var noen nød der og da, været var tross alt fortsatt overkommelig, og å haike er jo ikke noe man gjør på daglig basis. Følte meg i det hele tatt ganske tåpelig og hadde mest lyst til å bare fortsette å gå og finne en fin leir. Etter disse to timene stoppet da til slutt en svært hyggelig mann. Jeg følte meg litt til bry der jeg sto med søle til opp i armhulene og pekte bort på lasset med ryggsekk, bikkje og kløv, som jeg så fint hadde plassert litt utenfor synsvidde for bilene.. Alt like vått og grisete. Særlig godt luktet jeg nok heller ikke. Han trodde nok først det bare var meg og jeg så ansiktet hans dra seg litt i det han så lasset mitt. Han tok oss likevel med i sin superene leide jobb-bil. Det viste seg at han var biolog og var på jobb i området for å ta vannprøver, angående lemenåret, i et førsøk på å prøve å kartlegge bestanden. Dette var jo superinteressant og jeg ble med på hans videre ferd før vi endte opp i Haugastøl. Vi hadde en meget hyggelig tur over vidda, og mens jeg tvilte på om jeg hadde tatt det rette valget ved å bryte turen, fikk jeg det snart bekreftet da himmelen skiftet til svart akkurat der jeg hadde gått bare et par timer før. Så kom vinteren i fjellet. Den ene dagen med skikkelig fint vær var hviledagen. Så, det var enda en humpete turraport fra meg, men sånn er jeg, det er morro når ting går litt på skeis. Fantastisk hadde vi det uansett Andrea

Ny tørrdrakt for padling er på vei. Kokatat Expedition (goretex) med dropseat (Drop shit, som min mor kaller det). Jeg ser frem til å entre en ny verden av praktiske løsninger!

Om stearin vurderes kan du prøve gravlykt. En smule morbid, men lang brenntid og bedre sikkerhet veier opp.

Noen flere bilder fra turen vår! Utsikt fra FOB (Forward Operating Base) I over en tåkedekt innsjø og Necola Mountains i sør. Bakte oss boller og laga oss syltetøy, helt ufattelig godt! Utsikt og posering ved "Mt Leksvik" Mye bratt klyving, som her på "Mt Nesset"! Vegar igang med å hugge ned noen trær for å få sjøflyet til å komme seg iland. Den aktive vulkanen Mount Spurr. Traff flere bjørner på turen, men følte oss aldri truet av de. Alltid stakk de av etter relativt kort tid. Vraket av ett fly som styrtet på en isbre for 60år siden. 6 av de 10 ombord døde. Kobbergruver i Wrangel Mountains Avsluttet ferien med 5 dager i New York, stor variasjon til Alaskas øde villmark!

Fra Vågå-sida er FV51 brøytet fram til Maurvangen på vinteren. Fint for skibestigning av Besshøe, Nautgardstinden og Stornubben. Det er også fint mot Kvassryggen, Høgdebrotet og Tjønnholstinden, men en liten stubb å gå. Når veien er åpen er jo Rasletind og Kalvehøgdene et yndet mål fra vandrerhjemmet.

Kjøpte akkurat tannkrem som nå ligger til tørk og skal kuttes i biter

Hvis du søker opp "primuskongen" på google. Så kan du finne noe som heter petromax. Har selv slikt på hytta. Men om jeg ville dratt slik med meg på telttur... Da måtte jeg hatt pakkhest.