Vinnerliste

At f.eks fossekraft ble solgt til utlandet for 100 år siden kan en forstå siden det var stor mangel på kapital i Norge og små muligheter til utbygging. Men å selge f.eks Statskraft og Statskog til kinesere i dag er jo total galskap.

Nok en tur til fjorden for å se om sjøørreten var bitevillig i dag. Ingen fisk, men trivelig stemning ved en stille fjord i Fræna.

Prinsipielt er jeg imot et slikt salg, men man må jo kunne gjøre seg noen betraktninger i denne sammenheng. Disse betraktningene kommer fra eget hode, og må gjerne arresteres... Ca 37% av Norge er dekket av skog, Statskog forvalter da 14% av dette. Det vil si 323 787 km2 ganger 0,38 ganger 0,14 er lik ca 17200 km2. Dette er litt mer enn Aust-Agder og Vest-Agder til sammen. Allemannsretten - som i retten til ferdsel, er begrenset i hovedsak til utmark, og vil med andre ord i stor grad gjelde alle de 17 200 km2. Eierskapet skal således ikke ha innvirkning på denne retten, så lenge friluftsloven ikke også endres. Derimot vil det være mulighet for at tilgjengelige områder for jakt, fiske og andre særformer som krever tillatelse fra grunneier blir begrenset for allmennheten. Salg av Statskogs forvaltningsområde kan så langt jeg ser det kun forsvares med argumentet om at statens forvaltningsoppgaver, herunder byråkrati, skal minimeres. Oppgaver som i dag tilligger staten kan således selges ut for så å legge ned de statlige organene som forvalter området. Bortsett fra dette kan jeg ikke se ett fornuftig argument for salg. Et resultat av et salg vil kun medfører at det er de som allerede har kapital som har mulighet til å kjøpe, da jeg vil tro at man vil søke å selge så store enhetlige områder som mulig. Ikke prismaksimering med andre ord. En parallell - hvor kommer statens eierskap fra? Så vidt meg bekjent er det opprinnelig kirkegods som ble annektert som statlig i forbindelse med reformasjonen. Statskog ble opprettet i 1860, men forsøk med statsadministrasjon ble gjort allerede på 1600-tallet. Dette var for å få en enhetlig forvaltning av områdene. Et salg av større områder vil ikke medføre en enhetlig forvaltning.

hei Litt pussig, at "naturfilosoffen Thoreau" fornekter hunden og avskriver den som unyttig og dermed erter alle hundevennene på sig. Vi må jo svare med Arne Næss sine betraktninger over Djupøkologien: "Fremtidens tanker må være naturlojale. De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener. For alt levende liv har en egenverdi." Som nevnt finnes en del brukshunder som har nytteverdi som blindehunder til musejegere ved garden likesom katten der dog ellers er ganske unyttig. Dessuten er musejakt i konflikt både med Næss og i øvrigt dyrevelfærdsloven, som forutsetter minst mulig lidelse for dyr. I det hele tatt er det mye unyttig. Ikke minst friluftsliv, hvor toppture må være det mest unyttige. Tindeklatring skjer jo bare fordi tindene er der iflg.Næss. Frluftslivet som dyrkes av fjellforum medlemmene gir også anledning til fremstilling av en masse ellers unyttige produkter, hvor noen tilmed er miljøskadelige som G-tex. Vi må derfor alle straks opphøre med slike aktiviteter og bare arbeide med matnyttig arbeide. Enhver form for kreativ arbeide må avskrives. Men du i verden - det blir ganske kjedelig. Jeg har selv 2 unyttige Huskyer, som dog trekker meg på sykkel og ski, hvilket er ganske unyttige aktiviteter, som jeg snarest skal slutte med. De fanger dog mus ved htta - skadedyrs bekæmpelse?, selvom jeg har lest de relevante kapitler i Dyrevelfærdsloven for dem. Hilsen Elgen

En kompis og jeg er når godt i gang med å planlegge det store eventyret for 2015; Norge på Tvers. Utgangspunktet for turen er Rogen i Sverige. Derifra går turen videre gjennom Femundsmarka, Rondane og over Dovre, og avsluttes med Romsdalsalpene før vi kommer til vår endestasjon - Åndalsnes. Vi er nødt til å jukse litt med å avslutte innerst i en fjord, men sånn er det med jobb, studier og kjærester som vil ha oss hjem etterhvert. Vi legger ut på tur i slutten av mai/beggynelsen av juni. Vi er begge jusstudenter. Den ene en entusiastisk fisker, den andre en ivrig jeger - og vi er begge lidenskapelige friluftsfolk. På bloggen vår idetfri.blogg.no kan dere følge med på planlegging og gjennomføring av turen, samt lese turrapporter fra andre turer og annet vi skriver om jakt, fiske og friluftsliv. Tips, rød og spørsmål tas gjerne i mot Kanskje vi til og med møter noen "fjellforumere" når vi legger ut i juni. Anders idetfri.blogg.no

Første skritt på slutten for allemannsretten, Bjarne. Sann mine ord. For denne regjeringen er alt til salgs.

Mine to hunder er nyttige for meg. Punktum.

Fin tur laurdag frå Vartdal i Ørsta. Runde med Bergehornet som høgaste topp. Sært at ei kan gå i joggesko i november, men må nytte dagane slik dei er. Vindfullt - men sjølv det er heilt greit i +12 grader. Flott topp og her såg vi fleire fine turmoglegheiter til seinare bruk - så skal inn att her ved høve.

Weekendsinsiration! Mikroeventyr i Svartedalen (bohuslän, Sverige) med vandring og packraft over fem søer og af Gøteelv. Flere videoer og inspiration på www.urbanpackrafter.com God weekend!

Alt av naturressurser er til salgs virker det som, der i blant mineralene i fjell og mark som er det neste bare prisene går opp igjen . Ikke det, vi har jo alltid solgt dette landet stykkevis og delt; til utlandske selskap (kraft,mineral,olje,tømmer, havareal, fisken i havet mm ) og med de blå (og de var vel like blå førut) så går alt raskere. Trist

Med tanke på all snakk om samekniven rotet jeg fram min 9" som jeg kjøpte i 1990, en Strømeng. Den har ligget noen år nederst i en skuff. Det viste seg at messinghylsa nederst på skaftet hadde løsnet litt, sikkert fordi skaftet var veldig tørt. Jeg satte kniven med skaftet ned i litt vann en times tid. Problemt løst. Så tørket jeg den, brynet den opp, og oljet skaft og slire. Nå er den klar til bruk, hengende på ryggsekken. Jeg fant nemlig ut at jeg skal ta den i bruk igjen en stund, rett og slett for å sammenligne med ei lita øks. Hva vil jeg foretrekke etter noe bruk? Samekniven eller øksa? Vi får se.

Vel hjemme igjen fra en litt "heisen" tur som ikke ble helt som jeg hadde tenkt. Jeg hadde beregnet å dra hjemmefra freda morgen og gå fra Hunnedalen og inn til Sandvatn. så videre fra Sandvatn til Blåfjellenden på lørdag og tilbake til Hunnedalen på søndag. Men det var jo fredag så alt kan skje. Det begynte med at svigers trengte hjelp med transport til et eller annet arrangement på bydelshuset og så gikk det en time der. Så oppdaget jeg at jeg trengte ny forsyning med gass til den lille gassbrenneren som alltid følger med kaffekjelen. Den veier ikke stort og kan være fin å ha til å koke en kopp varm drikke underveis. Så gikk det en halvtime der også og til slutt en snartur innom butikken etter litt proviant og så var jeg i gang ca. to timer forsinket. Klokka var vel ca. to på dagen da jeg parkerte i Hunnedalen og etter en liten prat med en rypejeger på vei hjem så var jeg i gang. Det blåste ganske kraftig men ikke verre enn at det gikk fint å gå. Der stien til Blåfjellenden og stien til Sandvatn møtes ble jeg innhentet av en bonde som skulle inn til Blåfjellenden. Han skulle se om det var igjen noen sauer, men jeg forstod snart at det nok bare var et påskudd til å få en en tur til fjells. Så var jeg alene på vei mot Sandvatn. Allerede nordvest for Øyervann begynte problemene. Det blåste sikkert en sterk kuling og flere ganger tok vinden tak i sekken min og sendte meg sidelengs bortover berget. Så kom tåka, som sluppet ut av en sekk. jeg mistet stien et par ganger men kom meg tilbake på rett kurs igjen etter å ha sjekket kartet noen ganger. Så begynte det å mørkne. Jeg gikk på det jeg orket men det ble vanskeligere og vanskeligere å følge stien. Blankskurt berg hvor nesten alle steinene ser ut som varder og ingen sikre punkter å orientere etter. Etter å ha gått så lenge som mulig uten lys, var det ingen bønn. Lykta måtte frem og jeg gikk fra varde til varde. Etter enda en stund var det så mørkt og så mye tåke at lykten min bare laget en tynn hvit stripe inn i tåkeheimen og noenlunde samtidig var det slutt på vardene. Nå var jeg fanget i "nacht und nebel". Jeg gikk i sirkel rundt varden, lenger og lenger ut uten å finne nye varder eller merke. Til slutt tenkte jeg at jeg bare fikk ta en kompasskurs og forsøke å gå i en så rett linje som mulig helt til jeg traff på et sikkert punkt som jeg kunne bruke til å ta ut en ny kurs. Jeg følte nesten at jeg gikk i blinde oppe på Stutaheia, men plutselig begynte det å gå nedover. Det var glatt og isete mange steder og jeg klarte ikke å holde særlig høyt tempo. Plutselig skled jeg på noe is og falt ned på et flatt parti på berget. Dette var også islagt og jeg rutsjet utfor kanten og landet delvis på beina og på sekken ca. 3 - 4 m. lenger nede. Det gikk bra, men det satte en liten støkk i meg siden jeg nå ikke var sikker på hvor jeg var og dette bratte urete terrenget som forsvant ned i et dypt sort gjel stemte ikke med kartet. På den ene siden var det et sort hull nedover og på den andre siden en loddrett fjellvegg oppover. Ja, jeg innrømmer det. Jeg skulle tatt med meg min fine og nesten ubrukte GPS, men den lå altså hjemme. Under slike forhold kom jeg til at videre forsøk på å finne frem var forbundet med alt for stor risiko og jeg bestemte meg for å prøve å finne ly et sted hvor jeg kunne lage litt varm mat og muligens overnatte. På et blankskurt berg med massevis av enkle steiner spredd utover er det ikke lett å finne ly, og nå regnet det i tillegg, men nede i den kløfta som jeg stod i var det en stor avlang snøfonn som hadde ligget over hele sommeren. Den hadde form nesten som en en ca. ti meter lang kajakk og var ca. to meter høy. I den nedre enden hadde vind og vær tert på fonna slik at den nesten hadde form som en bølge rett før den bryter. En slik bølge som det er så populært for surfere å surfr inn i, og helt nederst var det hull rett gjennom. Jeg krøp inn under dette halvtaket og der satt jeg ganske godt i ly for vinden og så var det faktisk litt tak over. Jeg var trett, våt og sulten og hentet opp en brødskive fra sekken. Den ble for tørr. Her måtte primusen frem. Jeg kunne høre at det rant vann nede mellom steinene, men overflaten var frosset med is som jeg ikke klarte å knuse så da ble det å samle sammen noe snø og putte i kjelen. Jeg kokte en pose fruktsuppe som gikk ned på høykant og så var det bare å begynne å forberede natten. Jeg hadde en alt for tynn sovepose og en vindsekk, men etter å ha kledd på meg alle klærne i sekken og skiftet sokker så krøp jeg ned i soveposen og snørte sammen alt som gikk å snøre sammen. Det var ikke særlig behagelig å ligge på steinene uten liggeunderlag, men jeg frøs i hvert fall ikke. Jeg vet ikke hvor mye jeg sov den natten, men det var nok ikke mye. Jeg følte at jeg stort sett var våken og lå og vred meg i et forsøk på å finne en litt behagelig stilling, men det var visst umulig. Da jeg våknet i syv tiden lørdag morgen hadde det kommet to til tre cm. våt nysnø som dekket både sekken og kokeutstyret. Men jeg fikk børstet bort snøen, laget en kopp varm kakao og spist et par brødskiver før jeg begynte å klatre opp steinura i et forsøk på å komme opp på fjellet for å få et overblikk. Jeg bestemte meg for å gå rett østover for da mente jeg at jeg måtte treffe på Øyervann før eller siden og så kunne jeg bruke kartet og kompasset for å finne veien videre, men etter å ha gått mindre enn et kvarter så oppdaget jeg den første varden med en rød T på. Da var jeg ikke så langt ute av kurs like vel. Jeg hadde bare gått litt for langt mot nord. En time senere sank jeg ned på en stol inne på hytta som heter Sannvatn og opp fra sekken kom en iskald boks med bayerøl fra Aass. Den kommer jeg nok til å huske en stund. Alt jeg hadde av klær og annet utstyr var gjennomvått så jeg brukte resten av dagen til å tørke dette og spise opp de to middagene jeg hadde med. De siste gjestene forlot hytta og etter noen timer begynte det å komme nye gjester. Kjentfolk fra fjellturkomiteen i STF som hadde gått inn fra Lortabu. Jeg ble tilbudt skyss neste dag fra Lortabu og ned til Hunnedalen hvor jeg hadde bilen min, ca. en mil med asfaltvei, og det var det lett å si ja takk til. Det ble en koselig kveld på hytta og det så ikke ut som at noen hadde tenkt å bære med seg noe av alle drikkevarene hjem igjen. (De var nok for tunge til det.). Søndag formiddag gikk jeg derfor heller 2.5 timer ned til Lortabu enn 4 - 5 timer tilbake over fjellet ned til Hunnedalen. Så nå REJOHN, nå forstår du sikkert hvorfor jeg ikke kom meg til Blåfjellenden. P.s. Hørte at det hadde vert leteaksjon etter en dame mellom Øygardstøl og Kjerag. Hun hadde visst også tilbrakt natten i ly av en gammel snøfonn. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Varfast-kvinne-22-funnet-i-god-behold-3556369.html

En bekjent av meg har holdt på å 3 år for å få bilde av solen når den skinner i gjennom Torghatthullet. Jeg har sett lignende bilder før - men ikke i samme kvaliteten og ikke fra denne siden. Jeg syntes denne Timelapsen var litt kul - kanskje det er andre Timelapser som kan deles her?

Turen gjordes 30-31 oktober, så det har tagit några dagar att få ihop en tur-rapport... Eftersom jag aldrig varit på Blefjell och det var en lucka i vädret med en fin dag så for jag dit. Bestämde mig för att övernatta på Sigridsbu. Jag tittade ut en väg upp på berget som såg lämplig ut och tryckte in den i GPSen. Väl på plats hittade jag inte vägen upp, alls. Körde fel en gång, körde tillbaka. Bestämde mig för att bara köra så långt det gick och sedan hitta den inprogramerade rutten därifrån, jag visste att jag var rakt söder om den stig som fanns på kartan. Så hamnade jag på en parkering inte så långt ifrån något slags "Røda Kors-hytte". Det visade sig vara ett väldigt bra ställe att börja på. Stigen gick 800 meter norrut och en skylt pekade ut en väg mot Sigridsbu. Inte norrut, men åt rätt håll. Jag följde stigen som skylten pekade på. Mycket snart kommer man fram till en liten sjö, som är en lämplig tältplats för kommande resor om man åker dit på kvällen så man slipper köra en massa bil det första man gör på morgonen inför turen. Stigen fortsätter sedan mot nordväst. Efter typ 3 km så möter man vad jag trodde var min inprogramerade led. Det är det inte, det är en alternativ led till Sigridsbu som går söder om standardvägen. Mycket bättre utsikt den här vägen. Solen lyste så det var varmt och skönt. Det gick fint att gå utan jacka och bara långärmad tröja. Inte riktigt t-shirtväder, men nästan. Enligt kartan skall den stig jag gick upp på komma fram vid ett vägskäl där man kan välja 4 olika vägar. Det gör den inte, den kommer fram 200 meter väster om detta vägskäl, så kartan och verkligheten stämde inte. Fel nummer 2 för dagen, som åter visade sig vara rätt, i slutänden. Mycket fin väg att gå med 10-mila utsikt. Så småning om har jag fått syn på hytta. Frågan är om jag skall ta lunch där jag står, eller vid hytta? Jag väljer att ta lunch där jag står. Bättre utsikt och solen är på väg in i moln. Det gäller att passa på. Vad dock tvungen att slå hål på isen i den lilla vattensamlingen som fanns intill stigen. Temperaturen var nog bara runt noll, även om solen värmde så det kändes varmare. Väl framme på hytta så bestämmer jag mig för att sova i anexet. Det är en mindre byggnad som därför borde gå snabbare att värma upp. Vad som inte gick snabbt var att ta sig in. Väder och vind har gjort huset skevt, och dörren satt stenhårt. Jag lyckades dock hitta en spade och bryta upp den. Väl inne fick jag snabbt igång kaminen och efter en knapp timme var det mer än nog varmt och dags för mat. Svart som i en säck ute. På morgonen efter var det kyligt i huset och av någon anledning svårt att få igång kaminen. Men det gick. Brann dåligt hela tiden, dock. Men det blev i alla fall varmt. Ute var sikten "lätt begränsad". Inne i molnet och med lätt snöfall. Snön tilltog och jag provade att gå standardvägen, som är markerad. Markereringen behövs dock inte eftersom man går i en dalgång hela tiden. Eftersom det regnat mycket dagarna innan och nu frusit på var det ganska isisgt. Så småningom kom man ned i skogslandet och det blev bättre sikt så man kunde se hur mycket det egentligen snöade. Trevligt. Länge sedan jag var på så gott humör. På vägen tillbaka passade jag på att ta lite bilder vid dom små sjöar som jag småjoggade förbi på vägen upp. Bilder: Utiskt från södra leden mot Sigridsbu. Den här sjön fotograferar nog alla som går förbi. Klassiskt motiv. Som vanligt svårt med exponeringen med solen rakt in i kameran. Så här ser det ut åt andra hållet. Jag har sett i princip samma motiv i en turist brochyr. Utiskt mot sydväst från lunch-platsen. Nu är jag framme vid hytta. Dom har en sjö där som säkert också är populärt fotomotiv. Morgondagens väder kommer in från väst. Det visste jag om att det skulle göra. Dax för lite extra mat. Korv, bacon och lite bröd. Konjak till kaffet. Utsikt dag 2. Nu har jag kommit ned i skogen. Man skymtar lite sjöar och åskrön i snöfallet. Vilken härlig dag! Så här borde det vara oftare! En av dom små sjöar som finns inte alls långt från parkeringen.

Jeg har to forslag, enten trene så du får en god innkalling eller bade på steder hvor ikke andre bader

Er forsåvidt mot statlig nedsalg i det meste, men pragmatisk nok til å foreslå følgende: Kjøp aksjer Når salget starter vil det trolig bli en emisjon, alle kan i prinsippet kjøpe, tipper minstesum blir rundt 10000 kroner. 14000 fjellforummedlemmer vil i en sånn sammenheng ha en viss kjøpekraft - ikke tilstrekkelig til hele, men noen kan sikkert kjøpe for mer. Mange små eiere som kan samarbeide om det beste framfor store utenlandske. Det samme gjelder også Statkraft... (så bør jo folk snart skjønne at de er greit å stemme noe annet enn blått neste gang.) Blir sikkert en god investering som kan gå i arv, sørg for å testamentere med klausul om at det ikke skal selges.

Å, sier du det ? Jeg har da lastet ned begge uten at det kostet noe, men det kan hende det koster å bruke den. Jeg har ikke brukt noen av dem. Jeg er riktignok medlem av Norsk Luftambulanse, men de spurte ikke om noe sånt for å laste den ned og installere. Ellers synes jeg medlemskap der er ti ganger bedre enn en kvasi tv askjon som til syvende og sist, foruten å gi nordmenn god selvfølelese, i stor grad bare finansierer korrupte systemer i diverse u-land [edit]: startet appen for utland nå og den spurte om jeg var medlem og ba meg taste inn tlf nr. da jeg gjorde det fikk jeg en SMS med en kode som jeg måtte skrive inn også fikk jeg alternativ om å ringe Norsk Luftambulanse alarm sentral, UD, eller lokalt nødnummer. Når jeg nå starter appen etterpå "logger" den inn automatisk så jeg kommer direkte til nødnummerene. Greit å aktivere appen før man resier fra Norge kanskje. Den andre appen, den for innland, starter uten at jeg må "logge" inn og ga meg nøyaktig posisjon ila 3 sekunder.

Jeg kan bare si meg enig med "siste taler". Momentene som REJOHN nevner er ganske viktige under dårlige værforhold. Sist helg, på min tur som ikke ble helt som planlagt, gikk jeg med en Arcteryx Theta SV jakke. Da den ble kjøpt ble det påstått at det var noe av det beste som fantes på markedet. Det har jeg motbevist flere ganger. Jeg gikk i regnvær, sterk vind og tåke. Jeg hadde i tillegg på meg slike lårings. http://www.xxl.no/jakt/jakt-og-turklar/fjellduk-og-poncho/helsport-larings-large/p/1001058_2_style?gclid=CKji4J_M9MECFSPjcgodrWcA8Q Jakken har en hette som kan strammes både rundt åpningen og bak. Dette gjør at den sitter bra på hodet. Ermene kunne godt vert litt lenger, men de kan snøres sammen rundt håndleddene med en borrelås. Det største problemet er lengden. Den kunne med fordel vert noe lenger. Vannet fra jakken rant rett ned på buksa over låringsene og så trakk det videre nedover. Jeg var gjennomvåt fra ca. 5 cm over der jakken sluttet og ned til knærne. Videre nedover var jeg tørr. Overkroppen ble etter hvert ogå våt. Om det var vann fra utsiden eller svette fra innsiden vet jeg ikke, men disse skalljakkene kondenserer ganske bra på innsiden når det er kaldt, og går du med sekk så er det ikke så lett å få full uttelling for luftemulighetene som ofte er en lang glidelås under hver arm. Jeg går som regel bare med en ulltrøye under skalljakken og blir det for kaldt så supplerer jeg med en ullgenser. Fleece funker dårlig når det blir vått. Kalt som en fryseboks, men fleece tørker mye fortere enn ull. Jakken du linker til ser ut til å være utformet veldig likt min Arcteryx jakke. Den er beskrevet som en klatrejakke. Disse jakkene er ofte litt tettsittende og ofte litt korte.

Jan Erik: Ja, vi har store forventninger! Vi har per nå bare en grov plan, men ruta blir nok - har vi funnet ut - i det vesentlige ganske lik den Villmarksjents gikk. Jada, kano blir det. Dersom vi får det til å gå opp med logistikk og økonomi. Vi ser på hvordan vi skal løse det. Har du noen tips? Jeg var faktisk inne og leste om turen din helt i startfasen. Har vært mye inne på bloggen din senere også - mange fine innlegg! idetfri.blogg.no

Er det mere tilbud av denne typen? Det var jo latterlig billig for en god kjørebinding. Enig med afe, den er ikke god å gå på bortovertur med.

Høres ut som en knall tur. Har dere planlagt rute, eller er det bare grovplan enda? Blir det kano på første etappe? Gikk selv deler av turen for noen år siden, bare andre veien. http://www.tursiden.net/2011/08/turdokument-norge-pa-tvers/

Vi eier vel en del mer enn det da. Statsallmenninger, kommunale allmenninger og finnmarkseiendommen er vel andre felleseide eiendommer. Men liker fortsatt dårlig nedsalget hos Statskog. Som de fleste andre slike saker så er stemmeseddelen det beste virkemiddelet vanlig bemidlede mennesker har.

Eg har dei på telemarkskia. Men på ski til å gå anna enn rett opp for å løype nedatt, er dei alt for tung og stiv, i alle fall etter min smak. Hadde dette tilbodet vore i nærleiken av meg, skulle eg kjøpt, for eg har behov for ein ny venstrebinding.

10 Nk is very very cheap... I have some ski's with the chili 75 mm with rising plate, good solid system.

Jeg gjør ingenting. Etter å ha kranglet på meg skoa sørger jeg for å gå de varm på et vis. Jeg setter meg ikke ned før de er gått varm, noe som går relativt fort. Samme gjelder ulltøy. Før jeg går ut av teltet er det av med tørt sove/leirtøy, og på med fuktig og svett tøy. Ja, jeg synes også det er skikkelig dritt

Vinterstid har jeg jo pulken, så dermed tar ikek jeg fem øre for å dra med meg et sett med håndvarmere av zippo typen. Tenner dem og legger dem i tåa på støvlene, Dermed er det god lunk i dem når jeg våkner, samtidig som de tørker litt. Fyller du så ei nalgeneflaske med vann og legger den i ullsokkene, så er de også tørre, varme og gode om morran, det hjelper det også

Ebay... http://www.ebay.com/itm/mini-Portable-Handwarmer-Platinum-Pocket-Handy-Hand-Warmer-Oil-Cup-and-Bag-NEW-/301363161390?pt=LH_DefaultDomain_0&hash=item462aa4e92e Den der koster 45 kr inkludert frakt fra Hong Kong...

@Blackbrrd. Jeg har opplevd å brekke beinet på en tur i nærområdet. Jeg hadde bare gått ca. 15 minutter fra bilen når jeg skled på isen og brakk høyre leggbein. Jeg hadde telefon og god dekning så derfor ringte jeg hjem til kona og sa at det ikke ble noen tur like vel for jeg hadde brukket beinet. Ikke spør hvorfor jeg ikke ringte etter hjelp, men kanskje det kommer av at jeg alltid har vert en av dem som rykket ut for å hjelpe andre, og når noe skjedde med meg så var det noe i programvaren oppe i hodet mitt som ikke var laget for å takle en slik situasjon. Jeg laget en improvisert krykke av en stor gren fra et furutre, tok min 18 kilo tunge sekk på ryggen og klarte å ta meg tilbake til bilen på ca. 1.5 timer. Så kjørte jeg hjem og fikk kona til å kjøre meg ned på legevakta. Greit med telefon når noe skjer.

Opp i gryotta, eller litt før, og pakket sekken i en fei. Vi parkerte ved Skistua, på med hodelykter og la i vei oppover stien. Mye is her og der på stien, men det gikk fint å hoppe fra stein til stein eller smyge seg forbi isen ytterst på stien. Litt under toppen satte vi oss i lyngen og betraktet det fantastiske fargespillet, ganske fin utsikt til frokosten! Meningen var å nå toppen før sola stod opp, men vi var litt for sent ute. Da dagslyset kom gikk vi opp til toppen, rundt anlegget og tok veien ned igjen. Helt stille og folkefritt i Bymarka så tidlig, men møtte turgåere på vei ned igjen og endel på rulleski ned mot Byåsen. Finfin søndagsmorgen!

Flott video! Veldig behagelig voice-over. Fint å se at det går an å være på tur hos naboen også

Stemmer. Ellers synes jeg nok den støyer en del, men dette dempes når det står en kjele over. Selv velger jeg å bruke parafin/tennvæske fordi jeg føler meg tryggere med dette i forhold til bensin. Trangia stormkjøkken med multifuelbrenner er en genial løsning: Står veldig stødig, glimrende vindskjerming, og litt ekstra sikkerhet i teltet fordi flammen er godt beskyttet mot omgivelsene. Ikke veier det så mye heller, tatt i betratning at man jo uansett må ha med minst en kjele i tillegg til brenner og flaske. Kompakt er det også, sammenpakket. Liker løsningen godt, jeg, og veksler mellom det lille (27) og det store (25 serien) alt eller hva slags tur jeg skal på. Eller jeg lar hele stasen ligge hjemme og putter en av de andre 12 primusene mine i sekken. Noen ganger blir avreise forsinket fordi jeg ikke kan bestemme meg for hvilken av dem jeg ta med.

Jeg har flere enn jeg trenger, og trenger flere enn dem jeg har...

Hvor mange sekker! Tja... jeg vet ikke helt og jeg gidder ikke å sjekke. Trolig er det 11 - 12 stykker. Hærlig blanding av gammet og nytt. Noen med meis, to med hoftebelte, noen anatomiske. Størrelser varrierer fra 2,5 L til 90 L. Men her er det også noen "spessial" sekker for jakt og en stolsekk. Foruten 3 små sekker, er de fleste sekkene i størrelsen fra 15 L til 45 L. Alle blir fremdeles brukt, men ikke hvert år. Har sett andre sekker, som jeg har vudert å kjøpe.

Enda ei fiskestang! 9' - lett - og blir også lett med på tur:)

Dette teltet er billigst på oppoverbakke.no, 5999,-. Selv om pris ikke er en faktor er det jo greit å evt spare en tusenlapp. Angående teltet kan det jo sies st det kan settes opp i nær sagt all slags vær. Det er en grunn til at det er populært på ekspedisjoner til himalaya, antarktis og andre steder hvor ting MÅ fungere, uansett hvor mye vind vind og vær det er.