Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 09. nov. 2014 i alle områder

  1. tJeg håper du skriver dette for å se hvor mange du klarer å erte på deg, og ikke fordi du har skjønt så lite. Men i tilfelle din forståelse for hundehold er så lav, kan jeg jo uansett svare deg. Min hund sparer Norge for 5-600 000 årlig. Uten hunden hadde jeg vært uføretrygded. Den drar meg ut når jeg er dårlig og når jeg er i fin form, den drar meg på lengre turer enn jeg ellers ville orket, og mer krevende turer enn jeg ellers hadde klart. Fordi jeg har hund holder jeg min sykdom under kontroll. Jeg synes det faktisk er vel så nyttig som å hjelpe til med jakta, synes ikke du? De fleste, om de har sykdom eller ei, har stor fysisk og mental nytte av å ha hund. Men igjen, jeg antar at du ikke er så dum at du ikke har forstått det. Så lykke til med å erte på deg folk
    8 poeng
  2. Seriøst? Tatt deg en for mye nå? Tenk litt over spørsmålet ditt så tror jeg du kommer frem til flere fornuftige svar…i hvertfall i morgen
    6 poeng
  3. Det er med hunder som det er med katter, undulater, skilpadder og andre "kjeledyr". Jeg tror vi mennesker har behov for å ha kontakt med dyr andre steder enn bare på tallerkenen. Og at det er sunt...
    5 poeng
  4. Vel hjemme igjen fra en litt "heisen" tur som ikke ble helt som jeg hadde tenkt. Jeg hadde beregnet å dra hjemmefra freda morgen og gå fra Hunnedalen og inn til Sandvatn. så videre fra Sandvatn til Blåfjellenden på lørdag og tilbake til Hunnedalen på søndag. Men det var jo fredag så alt kan skje. Det begynte med at svigers trengte hjelp med transport til et eller annet arrangement på bydelshuset og så gikk det en time der. Så oppdaget jeg at jeg trengte ny forsyning med gass til den lille gassbrenneren som alltid følger med kaffekjelen. Den veier ikke stort og kan være fin å ha til å koke en kopp varm drikke underveis. Så gikk det en halvtime der også og til slutt en snartur innom butikken etter litt proviant og så var jeg i gang ca. to timer forsinket. Klokka var vel ca. to på dagen da jeg parkerte i Hunnedalen og etter en liten prat med en rypejeger på vei hjem så var jeg i gang. Det blåste ganske kraftig men ikke verre enn at det gikk fint å gå. Der stien til Blåfjellenden og stien til Sandvatn møtes ble jeg innhentet av en bonde som skulle inn til Blåfjellenden. Han skulle se om det var igjen noen sauer, men jeg forstod snart at det nok bare var et påskudd til å få en en tur til fjells. Så var jeg alene på vei mot Sandvatn. Allerede nordvest for Øyervann begynte problemene. Det blåste sikkert en sterk kuling og flere ganger tok vinden tak i sekken min og sendte meg sidelengs bortover berget. Så kom tåka, som sluppet ut av en sekk. jeg mistet stien et par ganger men kom meg tilbake på rett kurs igjen etter å ha sjekket kartet noen ganger. Så begynte det å mørkne. Jeg gikk på det jeg orket men det ble vanskeligere og vanskeligere å følge stien. Blankskurt berg hvor nesten alle steinene ser ut som varder og ingen sikre punkter å orientere etter. Etter å ha gått så lenge som mulig uten lys, var det ingen bønn. Lykta måtte frem og jeg gikk fra varde til varde. Etter enda en stund var det så mørkt og så mye tåke at lykten min bare laget en tynn hvit stripe inn i tåkeheimen og noenlunde samtidig var det slutt på vardene. Nå var jeg fanget i "nacht und nebel". Jeg gikk i sirkel rundt varden, lenger og lenger ut uten å finne nye varder eller merke. Til slutt tenkte jeg at jeg bare fikk ta en kompasskurs og forsøke å gå i en så rett linje som mulig helt til jeg traff på et sikkert punkt som jeg kunne bruke til å ta ut en ny kurs. Jeg følte nesten at jeg gikk i blinde oppe på Stutaheia, men plutselig begynte det å gå nedover. Det var glatt og isete mange steder og jeg klarte ikke å holde særlig høyt tempo. Plutselig skled jeg på noe is og falt ned på et flatt parti på berget. Dette var også islagt og jeg rutsjet utfor kanten og landet delvis på beina og på sekken ca. 3 - 4 m. lenger nede. Det gikk bra, men det satte en liten støkk i meg siden jeg nå ikke var sikker på hvor jeg var og dette bratte urete terrenget som forsvant ned i et dypt sort gjel stemte ikke med kartet. På den ene siden var det et sort hull nedover og på den andre siden en loddrett fjellvegg oppover. Ja, jeg innrømmer det. Jeg skulle tatt med meg min fine og nesten ubrukte GPS, men den lå altså hjemme. Under slike forhold kom jeg til at videre forsøk på å finne frem var forbundet med alt for stor risiko og jeg bestemte meg for å prøve å finne ly et sted hvor jeg kunne lage litt varm mat og muligens overnatte. På et blankskurt berg med massevis av enkle steiner spredd utover er det ikke lett å finne ly, og nå regnet det i tillegg, men nede i den kløfta som jeg stod i var det en stor avlang snøfonn som hadde ligget over hele sommeren. Den hadde form nesten som en en ca. ti meter lang kajakk og var ca. to meter høy. I den nedre enden hadde vind og vær tert på fonna slik at den nesten hadde form som en bølge rett før den bryter. En slik bølge som det er så populært for surfere å surfr inn i, og helt nederst var det hull rett gjennom. Jeg krøp inn under dette halvtaket og der satt jeg ganske godt i ly for vinden og så var det faktisk litt tak over. Jeg var trett, våt og sulten og hentet opp en brødskive fra sekken. Den ble for tørr. Her måtte primusen frem. Jeg kunne høre at det rant vann nede mellom steinene, men overflaten var frosset med is som jeg ikke klarte å knuse så da ble det å samle sammen noe snø og putte i kjelen. Jeg kokte en pose fruktsuppe som gikk ned på høykant og så var det bare å begynne å forberede natten. Jeg hadde en alt for tynn sovepose og en vindsekk, men etter å ha kledd på meg alle klærne i sekken og skiftet sokker så krøp jeg ned i soveposen og snørte sammen alt som gikk å snøre sammen. Det var ikke særlig behagelig å ligge på steinene uten liggeunderlag, men jeg frøs i hvert fall ikke. Jeg vet ikke hvor mye jeg sov den natten, men det var nok ikke mye. Jeg følte at jeg stort sett var våken og lå og vred meg i et forsøk på å finne en litt behagelig stilling, men det var visst umulig. Da jeg våknet i syv tiden lørdag morgen hadde det kommet to til tre cm. våt nysnø som dekket både sekken og kokeutstyret. Men jeg fikk børstet bort snøen, laget en kopp varm kakao og spist et par brødskiver før jeg begynte å klatre opp steinura i et forsøk på å komme opp på fjellet for å få et overblikk. Jeg bestemte meg for å gå rett østover for da mente jeg at jeg måtte treffe på Øyervann før eller siden og så kunne jeg bruke kartet og kompasset for å finne veien videre, men etter å ha gått mindre enn et kvarter så oppdaget jeg den første varden med en rød T på. Da var jeg ikke så langt ute av kurs like vel. Jeg hadde bare gått litt for langt mot nord. En time senere sank jeg ned på en stol inne på hytta som heter Sannvatn og opp fra sekken kom en iskald boks med bayerøl fra Aass. Den kommer jeg nok til å huske en stund. Alt jeg hadde av klær og annet utstyr var gjennomvått så jeg brukte resten av dagen til å tørke dette og spise opp de to middagene jeg hadde med. De siste gjestene forlot hytta og etter noen timer begynte det å komme nye gjester. Kjentfolk fra fjellturkomiteen i STF som hadde gått inn fra Lortabu. Jeg ble tilbudt skyss neste dag fra Lortabu og ned til Hunnedalen hvor jeg hadde bilen min, ca. en mil med asfaltvei, og det var det lett å si ja takk til. Det ble en koselig kveld på hytta og det så ikke ut som at noen hadde tenkt å bære med seg noe av alle drikkevarene hjem igjen. (De var nok for tunge til det.). Søndag formiddag gikk jeg derfor heller 2.5 timer ned til Lortabu enn 4 - 5 timer tilbake over fjellet ned til Hunnedalen. Så nå REJOHN, nå forstår du sikkert hvorfor jeg ikke kom meg til Blåfjellenden. P.s. Hørte at det hadde vert leteaksjon etter en dame mellom Øygardstøl og Kjerag. Hun hadde visst også tilbrakt natten i ly av en gammel snøfonn. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Varfast-kvinne-22-funnet-i-god-behold-3556369.html
    4 poeng
  5. Hmm...hva skal man med idrett, hva skal barn med bamser, hva skal man med naturen, hva skal man med familie/venner, hvorfor er vi egentlig her? Min hund har i ts sine øyne ingen nytteverdi. Selv om den ikke har fått meg tilbake i jobb så fikk den meg til å kaste krykkene fortere, han får meg ut samme hvor vondt det gjør, han er hobbyen min 3-4 dager i uka (trener spor og brukslp), han er vennen min 7 dager i uka, han blir med på tur ca 20 ganger i uka og han får meg til å holde motet oppe Så ts, det er mye du ikke vet, om du tror de bare spiser. Og med det sagt håper jeg virkelig ikke du noen gang skaffer deg en hund
    3 poeng
  6. Hadde vært interessant med en samlet tråd for pakklister fra forskjellige turer. Tenkte at dersom en bruker et litt strukturert format så kan en lettere finne eksempler på tilsvarende turer og lettere sammenlikne eller få inspirasjon og tips til hvordan en bør pakke for egne turer. Det er ikke noe vektkriterie her for at listen skal være interessant, men det bør enten være et forsøk på lettpakking eller at en har lært noe av pakkingen som en kan ta nytte av til senere turer. Verktøy for pakklister: http://lighterpack.com/ (anbefales) http://yogiing.com Google spreadsheet: https://www.google.com/intl/no/drive/ Foreslår følgende format: Type tur: Sted eller rute: Tidspunkt: Antall overnattinger: Værforhold: Link til pakkliste: Link til turrapport: Basevekt (alt i sekken eksl mat og brensel): Matvekt: Brensel (type og vekt): Bært vann (max): Noe en savnet: Noe som ikke ble brukt: Andre erfaringer:
    2 poeng
  7. Trollkyrkja er et av de første stedene jeg besøker når jeg er tilbake på Nord-Vestlandet. Ikke uten grunn. En stor kalksteinsåre går gjennom fjellmassivet, og elva har gravd ut ganger i fjellet over tusener av år. Selve hovedattraksjonen er Sør-Norges lengste kalksteinsgrotter. Tre av grottene er lett tilgjengelig for de som tar turen opp til Trollkyrkja. For to av hulene er hodelykt er påkrevd, mens den midterste ligger slik at dagslyset er tilstrekkelig. Det er også en fjerde grotte som er tilgjengelig for de som er kjent, og har med litt ekstra sikringsutstyr. Etter å ha pakket hodelykt, snyltekopp og dunjakka i sekken var jeg klar for nok en tur til Trollkyrkja. Bilen ble parkert på parkeringsplassen langs riksveien mellom Moen og Eide. Turen videre gikk i kaldt og klart høstvær i rolig tempo oppover stien. Underveis stoppet jeg ved en av de mange små kulpene langs elva for å smake på altervannet fra Trollkyrkja. Iskaldt og krystallklart, fullt av mineraler. Hadde jeg hatt litt mer forretningssans skulle jeg tappet noen liter på flaske og solgt det til turister som «Trollvann». Jeg ville garantert blitt en rik mann i løpet av en kort turistsesong. Forretningssansen innen «svindel og bedrag» bransjen er imidlertid dårlig utviklet, så i stedet puttet jeg snyltekoppen i lomma og fortsatte opp til grottene. Lynkurs i geologi Mange snakker om å bevare naturen. Naturen selv kunne ikke brydd seg mindre. Naturen forandrer seg hele tiden. Det tar bare litt lenger tid en et korps pressefolk har tålmodighet til. Struktur, prosess og stadium er tre stikkord som geologer bruker for å beskrive hvordan naturen forandrer seg. Stein er ikke bare stein. Bergarter kan være harde og solide eller lagdelte og ha mange sprekker. Dette kalles struktur. På Vestlandet er det mye gråstein, eller gneis som det står i boka. I fjellet der Trollkyrkja ligger går det en åre av kalkstein og marmor. Det er mange geologiske prosesser som skjer i naturen. Ved Trollkyrkja er det vannet som tålmodig har brukt tusenvis av år på å forvitre kalksteinen, mens gneisen som tåler mer vær og vind holder stand. Resultatet er at fjellet ved Trollkyrkja er som en sveitserost av sprekker og grotter som vannet har gravd ut. Inne i hullet i bergveggen har elva spist fjell til frokost og laget marmorskulpturer etter lunsj. På fagspråket kalles dette stadium, og den som kjenner språket kan lese naturen og se historien om millioner av år med fjellkjededannelse, istider og regnbyger hugget i stein. Det er ikke rart en av og til kan bli litt steingal. Inngangen til den midterste grotten – Katedralen På vei inn i den nederste grotten. Et par steder må en bøye nakken, men ellers er det greit å gå oppreist. Lagunen innerst i den nederste grotten. Ute i dagslyset går turen videre opp til Trollkyrkjevatnet. På andre siden av dalen ligger Kvannfjellet og minner om at snart er det skiføre. Trolltindene ovenfor grottene er flott for litt luftig klyving, og byr på Frænas beste nedkjøringer på vinteren. På vei ned skimtes fjellene i Moldepanoramaet bak siste blåne. Trollkyrkja var vell verdt turen i dag også. Grotter er rett og slett kult. Vis hele artikkelen
    2 poeng
  8. Ja, så mye positiv lykke som hunder skaper for eierne sine, og derav positivitet og produktivitet, burde det ikke være noen tvil om at JA, samfunnet trenger hunder!
    2 poeng
  9. Flott skrevet. Dette er en turrapport jeg føler at man kan lære mye av. Den viser hvor viktig det e å ha med seg nok utstyr til å klare seg en natt ute dersom ting skjærer seg. I hvert fall på visse årstider. Denne historien burde nesten stått i hakkespett boken:)
    2 poeng
  10. Fortell dama at du har blitt kontaktet av ei tur glad jente her på forumet som gjerne vil gå på tur med deg og at du vurderer å takke ja fordi det er så kjedelig å gå alene, spesielt på overnattingsturer. .... .... ..... (eller du må bare lære deg å verdsette at dere har ulike interesser, og at du slipper å være med henne på møter i husfliden - eller hva det nå er hun interesserer seg for ).
    2 poeng
  11. - Har dere barn, pass på å ha ordnet barnevakt og alt i forkant. Ellers kan hun føle det hele blir mye "stress" - Alt etter formen eller treningsinterressen hennes. Elsker hun trening, gi henne en tur hvor hun får litt føling av dette. Ellers ganske korte avstander. - Endel jenter kan føle det hele litt skummelt. Legg turen til en plass hvor du kan med sikkerhet si til henne at her finnes ingen rovdyr. - Ha på forhånd planlagt de store måltidene. Lag noe godt til middag og lunsj. La henne få litt "hotellfølelse" og skjem henne litt vekk. - Ha en flaske vin klar til kvelden. - Ta med Tarp!!! Blir det regnevær så har dere en tørr plass å oppholde dere utenom teltet. - Hvis mulig la turen gå til en plass som gir litt naturopplevelse. - Første turen kan godt gå til betjent turisthytte, vin, god mat og godt selskap. - Gi henne ALLTID beste underlaget, soveposen osv. - Pakk lett! - Ikke legg turen på vinteren, eller midt på sommeren. Men heller sen vår eller tidlig høst. - Og IKKE MINST! Ta deg av utpakking og reingjøring når du kommer hjem. La henne ta seg ett godt laaangt bad mens du henter barna Ellers er jeg litt imot det å tilvenne henne med turer med å gå små turer hjemme med lett sekk osv. Gir henne bare en følelse av utilstrekkelighet og å bli behandlet som barn. Skal være unødvendig hvis du selv bærer det tyngste.
    2 poeng
  12. Nå vil jeg komme ut av skapet. Jeg er ikke lettvektspakker, og føler meg skikkelig utafor mange ganger. Sekken min veier alt for mye når jeg er på tur. Heldigvis har jeg en kamerat som har samme legning. En gang vi var innom på Vivelid, var det en hyggelig dame med ei lita 'håndveske' på ryggen som spurte om det var første gang vi var på tur. Nei, ikke ganske det sa vi å prøvde å se troverdige ut. Hun smilte lurt og så på venninda si med et blikk som kunne få en gammel gris til å bli på Vivelid ei natt til. Nei, vi hadde ha en lang marsj forran oss med hver vår 130 liters fullstappet sekk, så vi måtte gi oss ivei. Etter en lang ( for oss) marsj kom endelig tiden for å slå opp lavoen. En 8-10 manns lavo med utbygg, er akkurat passe for to mann som er redd for å sulte. Etter å ha fått luft i hver vårt tykke gode 1,5 kg underlag er det tid for å pakke ut fiskeutstyret. Tenke seg til å knekke stanga når man er på tur. Eller ødelegge snella... Jeg får frysninger av å tenke på det. Da er det godt å ha to stenger med seg. Jeg mener 4 for vi er begge fluefiskere også. For sikkerhets skyld er det best å ha med 2 haspelsneller også, i tilleg til fluesnellene. Man vet jo aldri hvilke insekter som klekkes, eller hva fisken beiter på. Hva er da mer naturlig enn å ha med 2-3 fullstappede fluebokser med fluer i alle størrelser og varianter? Men, er det for mye vind, er ikke fluestang noe særlig bra fiskeredskap. Da er det godt å ha haspelutstyret å true med. Slukboksen som alltid er ganske beskjeden når jeg begynner å pakke, eser alltid ut til det ugjenkjennelige når jeg er ferdig med pakkingen. Tenk om fisken vil ha mørke sluker, eller om den foretrekker lyse. 7 gram eller 12 gram? Tenk om jeg mister den sluken som fisken er vill etter? Løsningen er genial. Ta med alle sammen, 2 av hver Til kvelds koser vi oss med egg og bacon. Fyrer primus for å holde god varme. Selvfølgelig har vi med oss rikelig med brensel. Må regne en halv liter per dag måveda. Vi har selvfølgelig en backupprimus i tilfelle det skulle bli noe tull med den andre primusen. Selvfølgelig tenker vi på vekta vi bærer på. Vi har ikke med vann, eller ølflasker. Det er å gå for langt, så vi har med bokser i stedet. Glass er tungt. Innerteltet til Lavoen ligger også igjen hjemme. Den gamle jernpanna er byttet ut med ei lettvektspanne. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne hvordan sekken kan bli lettere dersom turen skal bli velykket. I sommer da vi var på Laksefjordvidda, ble lavoen byttet ut med et lite trangt telt som heter Katium 3 GT. Det var en sær opplevelse å måtte pakke sammen fiskestanga ute, eller sitte når buksa skulle av eller på. Til tross for dette var det en fantastisk tur.
    2 poeng
  13. Haha. Du sier at hunder er unyttige dyr, også har du selv en katt? Den gjør vel strengt tatt ikke så mye nytte for seg den heller [emoji1]
    1 poeng
  14. Krykke er jo et hjelpemiddel for å komme seg frem. "Sosial krykke" må vel da være et sosialt hjelpemiddel? Og det er hunden. Jeg vil faktisk påstå at mange hunder kan vær et langt bedre sosialt hjelpemidden enn det mange mennesker kan være! Henry David Thoreau spurte en gang en person om hva som var forskjellen på et menneske og en fjærløs høne. Personen tenkte seg om lenge og vel. Til slutt sa han: Knærne bøyer seg den andre veien. Det er lett å miste fokuset på det vesentlige. Har aldri møtt noen som har blitt så glad for å se meg som enkelte hunder blir.
    1 poeng
  15. Ingen som en gang har hatt en hund som reisefølge ville stille et slikt spørsmål som trådstarter gjør her..
    1 poeng
  16. Re-design med flat UI stil og forbedret kontrol med mus. Oppdateret med skjermdumps. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3115-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3114-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3113-/
    1 poeng
  17. ja, 1l er fin til det. da kan man lett putte den inni en eller 2 ull sokker.
    1 poeng
  18. Vi fortsätter på Red Bull temat. Jag har provat en idé som jag stulit från Evernew. Jag har gjort en extra hylla åt brännaren i pocket-stove köket och ställt brännaren på. Orginal-hyllan, med en massa hål, har jag på näst högsta steget. Se bild: Med brännaren på plats: Detta knep sänker koktiden från ca 9 minuter till 7 minuter för 4 dl vatten. Man sparar alltså lite bränsle, vilket inte är så dumt. Fire Box kombinerat med alkohol för nödfall när det inte finns något vettigt att elda med är en bra lösning för turer till skogs.
    1 poeng
  19. Kjempespennende lesing - og bra du delte denne historien. Vinterfjellet er ikke til å spøke med! Hun dama som var i samme uværet har delt sin historie her. @REJOHN - fulgte din oppfordring og skilte den ut som en egen tråd.
    1 poeng
  20. Å fanden, nå gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Utsatte min fjelltur i ryfylkeheiene fra fredag til lørdag pga småsyk unge... Godt at du holdt roen og troen. Regner med at erfaringen bidro til det! Har blitt enda sikrere denne helgen på at det er rett av meg å alltid ha med foret fjellduk når jeg virrer rundt på egenhånd.
    1 poeng
  21. "Smalt flere ganger" høres nesten ikke ut som jakt på Bambi i allefall. Kanskje andejakt ? Eller annen småviltjakt. Det avfyres ikke mange skudd under normal rådyr/hjort eller elgjakt. Vanligvis ett skudd pr.dyr...
    1 poeng
  22. Er samekniven overvurdert? Mulig det, av noen. Alt til sitt bruk. Går jeg på snaufjellet fortrekker jeg samekniv fremfor øks i sekken.
    1 poeng
  23. Er nok mange som har ett godt forhold til samekniven, uten tvil! Og ja den fungerer som den skal. Men poenget er at det nå finnes mange former på knivbladene som gjør jobben så utrolig mye bedre og lettere. En samekniv har en tendens til å kile seg mye lettere fast enn andre kniver f.eks. Og som svar litt lenger opp i tråden, så skal det være fullstendig unødvendig å klyve ett helt vinterlager med ved på tur. Man klyver nok til å komme inn til tørt virke, og nok til å få opp en glodhaug til å kunne holde liv i ett bål med runde kubber. Man har selvfølgelig med seg en lett sammenleggbar sag i tilegg. Sagen er det viktigste jeg har med på vinterturer i skog, men skulle den feile, har jeg iallefall en kniv til å klare strabasene også. Og for de som tror det, så har jeg ikke med meg KEMNOKNIV på fjellet
    1 poeng
  24. Ang. Pocket chainsaw, er det noen som "bruker" dette på tur, har prøv forskjellige typer og kan ikke si annet at de er ubrukelig. men det er meg da. Selv har jeg alltid med litt tynt tau, bestikk og tenn stål. Egg holder, grillpinner og Espressomaskin har aldri vært i tankene. Plast strips har jeg med på Kanoturer.
    1 poeng
  25. Opp i gryotta, eller litt før, og pakket sekken i en fei. Vi parkerte ved Skistua, på med hodelykter og la i vei oppover stien. Mye is her og der på stien, men det gikk fint å hoppe fra stein til stein eller smyge seg forbi isen ytterst på stien. Litt under toppen satte vi oss i lyngen og betraktet det fantastiske fargespillet, ganske fin utsikt til frokosten! Meningen var å nå toppen før sola stod opp, men vi var litt for sent ute. Da dagslyset kom gikk vi opp til toppen, rundt anlegget og tok veien ned igjen. Helt stille og folkefritt i Bymarka så tidlig, men møtte turgåere på vei ned igjen og endel på rulleski ned mot Byåsen. Finfin søndagsmorgen!
    1 poeng
  26. Nalgene er viss greia skjønner jeg hvis man vil legge litt i det. Litt utvalg i det merket, men er vel de med stor skrukork som funker best til dette bruket : http://www.fjellsport.no/catalogsearch/result/?q=Nalgene
    1 poeng
  27. Det är i princip en vanlig Pepsi can stove som jag integrerat fotstöd och grytstöd på, samt att vindskyddet hakar i fotstöden och sitter bra på plats.
    1 poeng
  28. Normal novembertur, regn og vind. Omtrent i månedsskiftet oktober/november slutter sommersesongen, og det blir å gå vinterturer. For meg er "vinterturer" turer nærmere hjemmet, kortere både i kjøretid og gåtid, og i hvertfall ikke overnattingsturer. Det har vært en lang sommersesong, men uten spesielt mange langturer. Det er turer på 6 timer eller mer (i følge oversikten til Turistforeningen.). At det blir færre langturer henger nok sammen med hvor mange år jeg har holdt på med dette. Vintersesongen består fortsatt av turer, men bare to dager i uke, ikke tre. Og en tur til Bynyten er den lengste og tyngste av de normale vinterturene. Det blir normalt ikke så veldig mange i løpet av vintren. Det er ikke en tur når bakken er dekket av is og snø, Lørdag var det 8 grader og selv om det var meldt vind, var den ikke veldig sterk. Mye mindre enn det som var meldt. Alt lå med andre ord til rette for en tur til topps i Sandnes. Bortsett fra at forkjølesen ikke hadde sluppet taket i kroppen. Etter 5-6 dager, burde en forkjølese ikke være til hinder for tur.... Det ble tungt på slutten. Det begynte greit. Jeg ble ikke alene oppover. To tyske jenter startet rett bak. Det var opphold. Og vinden var ikke helt gal. Bakkene oppover gikk greit, men det skyldes antakeligvis tempoet, som aldri helt tok av. Etter to-tredjedeler var unnagjort, stoppet jeg opp og kikket meg tilbake. (En god unnskyldning for en liten pause.) Og fikk se tre karer i godt driv rett nede i bakken. Så sent har jeg da ikke gått? Karene sprang lett forbi og forsvant i skaret. Jeg fortsatte i mitt - sakte - tempo. Det hadde samlet seg noen tunge skyer i horisonten, og de kom innover heia og slapp selvsdagt sitt våte innhold over skyldige og uskyldige. Oppe, over skogen, tok vinden mer og mer. Over småtoppene mot selve Bynuten, blåste det skikkelig. Ikke mer enn kuling, men det var nok til at jeg måtte passe på for ikke å gå overende. Vind sammen med regn og temperatur som nok ikke var så veldig mange gradene over null, ga utrivelige forhold. Det ble ikke lange stoppen, før jeg satte kursen nedover. Været skiftet fra dårlig til elendig, men det skyldes at jeg fikk det i fleisen et stykke nedover. Nede i skogen ble det igjen mer trivelig. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden
    1 poeng
  29. Jeg var en tur til Bynuten, og på vei tilbake smalt det flere ganger rundt meg. Jeg antok det var Forsvaret som hadde øvelse, men det kan jo ha vært folk på jakt etter Bambi.
    1 poeng
  30. Ja, det er der det er høyest, men sånn helt egentlig er det nok ingen fjell eller heier på Fosen som fortjener helt det "Alpe"-begrepet!
    1 poeng
  31. Glimrende! Er alltid en høydare når du slepper en rapport her på Fjellforum Koste meg gløgg ihjel og ser frem til mer!
    1 poeng
  32. Har vært en tur og sett etter rådyr nær Lutsivatnet. Godt de selger mat i butikkene fortsatt , ellers hadde det blitt magert i heimen.
    1 poeng
  33. Ja! Finn ut hvilke turer HUN liker og lokk med nytt fancy-shmancy turutstyr. Ta med flere folk også. Et annet par kanskje, og gjerne noen som er på hennes turnivå. La turen være på hennes premisser.
    1 poeng
  34. Bergans Wiglo lt4 på xxl.no. Med vennefestrabatt havnet dette teltet på 3200,-. Ikke verst tror jeg.
    1 poeng
  35. Har bare hatt et par høst-turer nå i oktober så langt i Fury'en (delte på et TNF MOUNTAIN 25 før). Eneste "anke" er at døren er litt lav, men ser for meg det blir enklere til vinter når jeg kan grave i snøen i forteltet. Er ganske overrasket hvor mye plass der er i selve teltet, og i forteltet - teltet er jo relativt lite i grunnflate. Innerteltet har bra løsninger for oppbevaring og tørking, og som sakt god plass, slikt at det ikke er et tema å komme "bort i duken" med vintersoveposen. No har jeg ikke vert ute de siste dagene å teste det i vinden ( ....), men har no fått prøvd seg litt. Der er ikke barduner med til alle "festene" når du kjøper det, så jeg etterfylte fra lageret, det står veldig stabilt!
    1 poeng
  36. Nå drar vi det jo dette totalt off topic, men får vel råde med ett svar. For å være helt ærlig så følger jeg vel egentlig "du skal være mot andre som du vil andre skal være mot deg" så jeg sier som deg, jeg ser ikke problemstillingen? Det ang E6 var vel bare for å sette det litt på spissen på en litt humoristisk måte, om du ikke ser det slik, og føler deg såpass støtt at du følte du måtte dele det, så må jeg bare beklage. @larka spurte etter villmarkfølelse, ikke at man var alene i ukesvis, jeg ser ikke sammenhengen mellom disse, så dermed tolket jeg det slik at du ikke skjønte hva han etterspurte kommentarer på og i så måte ville bare sette det opp i kontekst slik at det var lettere å forstå. Det sagt så kan det godt hende at det faktisk var akkurat dette @larka var ute etter å få svar på, altså hvor han kunne være alene i ukesvis, så kanskje det er jeg som totalt har misforstått..? Forsåvidt blir kvelden min like fin uansett utfall av diskusjonen her, hadde ingen andre intensjoner enn å dele mitt syn på hva jeg føler villmarkfølelse er, for mitt vedkommende.
    1 poeng
  37. For at du kanskje lettere skal klare å forstå; Når jeg er inni østmarka her i Oslo, så får jeg forsåvidt en villmarks-følelse, men jeg jeg kan både se og høre byen som ligger tett inntil skoggrensen. Da gjerne i form av lys i skylag samt at støyen og larmen fra byen bæres med vinden om den kommer i min retning fra byen. Oppe på Saltfjellet ute av den rødmerka rødløypa derimot... Det er noe spesielt med den følelsen når du står på en høyde og både ser og vet at det er ingenting og ingen i nærheten. Men at det er forskjell på folk skal man jo ikke legge skjul på At du kan vandre 50 meter inn i skogen fra nærmeste E6, slå opp tarp eller telt, legge deg i posen og få skikkelig villmarks-følelse, trenger jo ikke å si at jeg opplever det samme
    1 poeng
  38. Jeg trenger ikke dra så langt for å få "følelsen av villmark", men jo sterkere villmarksfølelse jeg er ute etter jo lenger må jeg dra. Gjerne langt østover og nordover fra der jeg bor. Kortreist villmarksfølelse: Sveio i Hordaland
    1 poeng
  39. Kort og greit svar: glem det. Ikke har du behov for det, og ikke har du lov til det. Rifla skal stå i våpenskapet til jakta begynner.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.