Vinnerliste

Hardangervidda september/oktober 2014 En erfaring rikere på det å ha respekt for fjellværet og årstider. Langtur på Hardangervidda. Lope og jeg drar avgårde med toget fra Oslo S 08.00 på morgenen etter avreise hjemmefra i en fantastisk rød soloppgang. På perrongen blir vi omringet av fotograferende turister som aldri har sett en hund med kløv før. Mye oppmerksomhet for morgentrøtte to-og firbeinte, hehe. Togturen til Finse er nydelig og Lope er som alltid veldig flink til å kjøre kollektivt. Vi ankommer Finse rundt 12.30 og begynner å gå. Det regner, blåser litt og er tåke oppe i fjellet, men vi smiler bredt begge to. Første utfordring blir brua fra Finse stasjon og over mot jøkulen... Der fossa nemlig vannet no salig og Lope fant det skummelt. Det gikk da til slutt for det. Neste utfordring er sommerbruer som er tatt inn. Dette var jeg forsåvidt forberedt på, men vi brukte fryktelig lang tid på å finne et sted å vade denne første elva da det var mye vannføring. Vi kom derfor ikke særlig langt denne første dagen, et stykke rundt jøkulen på østsiden. Men det gjør ingen verdens ting. Jeg bryr meg svært lite om hvor langt man kommer, hvor fort man har prestert å gå diverse distanser osv, jeg er ute for å være ute og kan like godt være innenfor samme kartrute i en uke. (Jeg synes for eksempel dette kappløpet som pågår hvor det er om å gjøre å gå Norge på langs på kortest mulig tid er helt meningsløst. Jeg har tenkt til å gjøre et prosjekt hvor jeg går Norge på langs på lengst mulig tid. Eller kanskje jeg ikke går Norge på langs i det hele tatt..) Det skal også sies at jeg egentlig hadde en alt for tung sekk, i forhold til at jeg er en ganske spinkel jente, og at det derfor ikke gikk særlig fort. Vi slår leir med utsikt opp mot den mektige jøkulen hvor det buldrer og braker. Herlig. Lope har aldri vært inne i teltet før og jeg hadde egentlig ingen planer om det denne gangen heller. Ikke fordi jeg egentlig har noe i mot det, men hun klarer seg godt ute, har større bevegelsesfrihet og jeg slipper all møkka som da blir dratt inn i teltet. Denne gangen tenkte jeg meg dermed litt om. Hadde det ikke egentlig vært veldig koselig om hun lå her inne med meg? Det er bare oss to, er det ikke hyggeligere om vi er sammen? Hun hadde tross alt vært utrolig flink til både å vade med kløven og til å drepe lemen... Jeg inviterte Lope inn og hun skjønte pent lite. Skal jeg inn der? Dette var jo nesten litt skummelt. Jeg måtte føre henne inn. Men så fort hun skjønte at hun skulle få lov til å ligge der inne i varmen var det gjort. Hun ble med ett et slakt over beina mine. Flink til å breie seg er ho og. (På den annen side har dette ført til at ho i ettertid selvfølgelig har begynt å forvente at hun alltid skal inn i teltet..) Turen videre går fint, dog er det mye krevende terreng i begynnelsen av dette området og det går treigt med oss. Vi er tross alt ute seint på året så mye vann i elvene og en del snø gjør framkomsten en del hardere enn sommerstid. Jeg prøver så langt det er mulig å la Lope klare seg selv, så hun ikke skal forvente min hjelp hele tiden. Et par steder må jeg likevel hjelpe henne da det rett og slett blir for krevende med 8 kilos kløv. Det blir en natt til i telt på veien nedover. Det er lov å være klisje på tur. Det er tross alt en grunn til at noe blir klisje.. Snøøøøøhh Jeg hadde egentlig ingen planer om å benytte meg av noen av hyttene på denne turen, men etter at det meste hadde blitt gjennomvått bestemte jeg at vi skulle unne oss en tørke/hviledag på Kjeldebu. Jeg møtte to mennesker på denne turen, en kar som var ute å lette etter de siste sauene, disse sauene tror jeg forøvrig jeg fant dagen etter jeg hadde møtt ham, og en kar som fiska i elva nedenfor Kjeldebu. Brua over til Kjeldebu er ikke akkurat hundevennlig så jeg gikk over og venta på at Lope skulle finne ut av dette selv. Tror jeg lå i lyngen i omtrent en halvtime og moret meg med å se henne tenke så det knakte i barken. Mye løping fram og tilbake, mye lyd, og testing av sikre veier over elva, før hun til slutt kastet seg i det og svømte over. Polarhunder er jo ikke akkurat kjent for å være glad i vann, så dette er noe vi trener på. Sprekkeferdig av stolthet kom hun opp på andre sida og tok noen rakkettrunder i lyngen. Hytta fikk vi for oss selv og jeg mesket meg på joikakaker og diverse etter å ha raidet matboden. Jeg bestemte at vi skulle ha en hel hviledag dagen etter, dermed to netter på hytta. Det skulle vise seg å bli tre. Her ble vi nemlig sittende værfast. Det var jo forsåvidt godt at vi satt værfaste her og ikke i teltet, men nå fikk jeg beskjed om at et skikkelig væromslag var på vei. Mobilen bruker jeg svært lite på tur, ikke hadde jeg dekning heller, men et siste krampetak fra batteriet etter oppvarming mellom hendene gjorde at jeg fikk mottatt denne værmeldingen før mobilen døde. Hadde forøvrig allerede kjempet en tapper kamp mot aggregatet jeg mot all forventning fant på utedassen, men den var tørst og jeg hadde intet å tilby.. Jaha, jeg hadde jo mye større planer for turen enn at jeg skulle gi meg nå, men sannheten var at vintern var rett rundt hjørnet og jeg risikerte å bli sittende fast for godt om jeg ikke kom meg ut av fjellet nå. Jeg hadde tydeligvis undervurdert avstandene i dette området, eller overvurdert min hurtighet/bærekapasitet. Jeg må si at når det er lagt opp til at avstanden Finse – Kjeldebu er en helt overkommelig dagsmarsj, er ikke det medberegnet tung sekk og dårlig vær. Jeg tør påstå at jeg er i temmelig god form. Jeg hadde jo egentlig planlagt å komme meg helt sør til Blåvarden hvor jeg så skulle vende nesen nordover igjen og ta sørsiden opp mot Ustaoset. Slik ble det altså ikke. I ettertid føler jeg at jeg egentlig fikk dekket en veldig liten del av vidda, men igjen, det er vel egentlig ikke så viktig. (det er desverre mangelfullt med bilder fra de siste dagene, da kameraet gikk tom for batteri..) Så, da dagen kom for å komme seg ned fra fjellet var det meldt forholdsvis rolig på morgenen før vinden og snøen skulle komme utover dagen og fortsette de neste dagene. Planen ble derfor å gå over fjellet og ned til Dyranut ved R7 hvor jeg skulle prøve å haike til Haugastøl. Jeg hadde jo ingen mulighet for å sette på alarm, så jeg satset på å våkne til dagslyset. Lys var det derimot dårlig med morgenen etter og jeg våknet ikke før 08.00. Vasking av hytta i racerfart og avmarsj. Dette skulle vise seg å bli en fantastisk fin tur over fjellet, sett bort i fra stresset med å komme meg ned før uværet slo til. Jeg hadde lagt igjen mye tørrvarer og lignende på hytta så sekken var betraktelig lettere, kombinert med tidspresset tilbakela jeg denne avstanden på meget kort tid hehe. Det blåste opp så og si i det jeg vandret ned mot Dyranut som jeg visste var stengt. Jeg sjekket alikevel alle dører om det skulle være et rom som sto åpent for nødsituasjoner, det var det ikke. Jeg haiket i omtrent to timer før jeg fikk napp. Mange syns det var fryktelig morsomt at jeg sto der med tommelen ut, og vinket og smilte ivert til meg. Det hele var en litt merkelig situasjon da jeg ikke akkurat følte det var noen nød der og da, været var tross alt fortsatt overkommelig, og å haike er jo ikke noe man gjør på daglig basis. Følte meg i det hele tatt ganske tåpelig og hadde mest lyst til å bare fortsette å gå og finne en fin leir. Etter disse to timene stoppet da til slutt en svært hyggelig mann. Jeg følte meg litt til bry der jeg sto med søle til opp i armhulene og pekte bort på lasset med ryggsekk, bikkje og kløv, som jeg så fint hadde plassert litt utenfor synsvidde for bilene.. Alt like vått og grisete. Særlig godt luktet jeg nok heller ikke. Han trodde nok først det bare var meg og jeg så ansiktet hans dra seg litt i det han så lasset mitt. Han tok oss likevel med i sin superene leide jobb-bil. Det viste seg at han var biolog og var på jobb i området for å ta vannprøver, angående lemenåret, i et førsøk på å prøve å kartlegge bestanden. Dette var jo superinteressant og jeg ble med på hans videre ferd før vi endte opp i Haugastøl. Vi hadde en meget hyggelig tur over vidda, og mens jeg tvilte på om jeg hadde tatt det rette valget ved å bryte turen, fikk jeg det snart bekreftet da himmelen skiftet til svart akkurat der jeg hadde gått bare et par timer før. Så kom vinteren i fjellet. Den ene dagen med skikkelig fint vær var hviledagen. Så, det var enda en humpete turraport fra meg, men sånn er jeg, det er morro når ting går litt på skeis. Fantastisk hadde vi det uansett Andrea

Nå vil jeg komme ut av skapet. Jeg er ikke lettvektspakker, og føler meg skikkelig utafor mange ganger. Sekken min veier alt for mye når jeg er på tur. Heldigvis har jeg en kamerat som har samme legning. En gang vi var innom på Vivelid, var det en hyggelig dame med ei lita 'håndveske' på ryggen som spurte om det var første gang vi var på tur. Nei, ikke ganske det sa vi å prøvde å se troverdige ut. Hun smilte lurt og så på venninda si med et blikk som kunne få en gammel gris til å bli på Vivelid ei natt til. Nei, vi hadde ha en lang marsj forran oss med hver vår 130 liters fullstappet sekk, så vi måtte gi oss ivei. Etter en lang ( for oss) marsj kom endelig tiden for å slå opp lavoen. En 8-10 manns lavo med utbygg, er akkurat passe for to mann som er redd for å sulte. Etter å ha fått luft i hver vårt tykke gode 1,5 kg underlag er det tid for å pakke ut fiskeutstyret. Tenke seg til å knekke stanga når man er på tur. Eller ødelegge snella... Jeg får frysninger av å tenke på det. Da er det godt å ha to stenger med seg. Jeg mener 4 for vi er begge fluefiskere også. For sikkerhets skyld er det best å ha med 2 haspelsneller også, i tilleg til fluesnellene. Man vet jo aldri hvilke insekter som klekkes, eller hva fisken beiter på. Hva er da mer naturlig enn å ha med 2-3 fullstappede fluebokser med fluer i alle størrelser og varianter? Men, er det for mye vind, er ikke fluestang noe særlig bra fiskeredskap. Da er det godt å ha haspelutstyret å true med. Slukboksen som alltid er ganske beskjeden når jeg begynner å pakke, eser alltid ut til det ugjenkjennelige når jeg er ferdig med pakkingen. Tenk om fisken vil ha mørke sluker, eller om den foretrekker lyse. 7 gram eller 12 gram? Tenk om jeg mister den sluken som fisken er vill etter? Løsningen er genial. Ta med alle sammen, 2 av hver Til kvelds koser vi oss med egg og bacon. Fyrer primus for å holde god varme. Selvfølgelig har vi med oss rikelig med brensel. Må regne en halv liter per dag måveda. Vi har selvfølgelig en backupprimus i tilfelle det skulle bli noe tull med den andre primusen. Selvfølgelig tenker vi på vekta vi bærer på. Vi har ikke med vann, eller ølflasker. Det er å gå for langt, så vi har med bokser i stedet. Glass er tungt. Innerteltet til Lavoen ligger også igjen hjemme. Den gamle jernpanna er byttet ut med ei lettvektspanne. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne hvordan sekken kan bli lettere dersom turen skal bli velykket. I sommer da vi var på Laksefjordvidda, ble lavoen byttet ut med et lite trangt telt som heter Katium 3 GT. Det var en sær opplevelse å måtte pakke sammen fiskestanga ute, eller sitte når buksa skulle av eller på. Til tross for dette var det en fantastisk tur.

I går var eg på Trolltinden på Ørskogfjellet mellom Sunnmøre og Romsdal. Det er ein slik topp som ein har sett frå vegen 1000 gonger. Nydeleg novembersol og flott utsikt. Litt meir om turen i bloggen

Trollkyrkja er et av de første stedene jeg besøker når jeg er tilbake på Nord-Vestlandet. Ikke uten grunn. En stor kalksteinsåre går gjennom fjellmassivet, og elva har gravd ut ganger i fjellet over tusener av år. Selve hovedattraksjonen er Sør-Norges lengste kalksteinsgrotter. Tre av grottene er lett tilgjengelig for de som tar turen opp til Trollkyrkja. For to av hulene er hodelykt er påkrevd, mens den midterste ligger slik at dagslyset er tilstrekkelig. Det er også en fjerde grotte som er tilgjengelig for de som er kjent, og har med litt ekstra sikringsutstyr. Etter å ha pakket hodelykt, snyltekopp og dunjakka i sekken var jeg klar for nok en tur til Trollkyrkja. Bilen ble parkert på parkeringsplassen langs riksveien mellom Moen og Eide. Turen videre gikk i kaldt og klart høstvær i rolig tempo oppover stien. Underveis stoppet jeg ved en av de mange små kulpene langs elva for å smake på altervannet fra Trollkyrkja. Iskaldt og krystallklart, fullt av mineraler. Hadde jeg hatt litt mer forretningssans skulle jeg tappet noen liter på flaske og solgt det til turister som «Trollvann». Jeg ville garantert blitt en rik mann i løpet av en kort turistsesong. Forretningssansen innen «svindel og bedrag» bransjen er imidlertid dårlig utviklet, så i stedet puttet jeg snyltekoppen i lomma og fortsatte opp til grottene. Lynkurs i geologi Mange snakker om å bevare naturen. Naturen selv kunne ikke brydd seg mindre. Naturen forandrer seg hele tiden. Det tar bare litt lenger tid en et korps pressefolk har tålmodighet til. Struktur, prosess og stadium er tre stikkord som geologer bruker for å beskrive hvordan naturen forandrer seg. Stein er ikke bare stein. Bergarter kan være harde og solide eller lagdelte og ha mange sprekker. Dette kalles struktur. På Vestlandet er det mye gråstein, eller gneis som det står i boka. I fjellet der Trollkyrkja ligger går det en åre av kalkstein og marmor. Det er mange geologiske prosesser som skjer i naturen. Ved Trollkyrkja er det vannet som tålmodig har brukt tusenvis av år på å forvitre kalksteinen, mens gneisen som tåler mer vær og vind holder stand. Resultatet er at fjellet ved Trollkyrkja er som en sveitserost av sprekker og grotter som vannet har gravd ut. Inne i hullet i bergveggen har elva spist fjell til frokost og laget marmorskulpturer etter lunsj. På fagspråket kalles dette stadium, og den som kjenner språket kan lese naturen og se historien om millioner av år med fjellkjededannelse, istider og regnbyger hugget i stein. Det er ikke rart en av og til kan bli litt steingal. Inngangen til den midterste grotten – Katedralen På vei inn i den nederste grotten. Et par steder må en bøye nakken, men ellers er det greit å gå oppreist. Lagunen innerst i den nederste grotten. Ute i dagslyset går turen videre opp til Trollkyrkjevatnet. På andre siden av dalen ligger Kvannfjellet og minner om at snart er det skiføre. Trolltindene ovenfor grottene er flott for litt luftig klyving, og byr på Frænas beste nedkjøringer på vinteren. På vei ned skimtes fjellene i Moldepanoramaet bak siste blåne. Trollkyrkja var vell verdt turen i dag også. Grotter er rett og slett kult. Vis hele artikkelen

Her følger en oversikt over de farligste dyrene I verden for mennesker: Øverst troner myggen med 725 000 drap pr år. Ikke overraskende er mennesket på andre plass med 475 000 kills. Så følger slange 50 000 Hund (rabies) 25 000 Tse Tse flue 10 000 Ferskvannsnegle 10 000 Rundorm 2500 Bendelorm 2000 Krokodille 1000 Flodhest 500 Elefant 100 Løve 100 Ulv 10 Hai 10 Kilde:Stavanger Aftenblad Merkelig at ikke bjørnen er høyt oppe når en hører på støyen fra rovdyrhatere. Og at ulven ikke er oppe på nivå med elefanten ? Ser nå heller ut som våre lokale rovdyrene er heller harmløse. Savner nok hvepsen på lista.

I dag kom endelig min MLD burn (sekk) Ganske artig å finne sin nye tursekk i postkassa ved siden av dagens avis

Jeg rett og slett digger samekniven. Men har den sjelden i beltet, siden min er en 9" Strømeng. Så det blir litt langt å ha dinglende og blir bare i veien. Fester den utenpå sekken med en karabinkrog så den er lett å komme til når jeg trenger den i leir. Også bruker jeg karabinkroken til å feste slira i belte hempa akkurat mens jeg arbeoider med kniven, så ikke den blir vekk... Bruker den mest til å kappe småved, lage bålstativ til kaffekjelen, åpne pølsepakker, lage pølsespidd etc. Har også altid en mindre kniv...en Enzo Trapper jeg har satt sammen selv i beltet. Og i sekken har jeg gjerne et par spikkekniver med også...er nok litt smågal sånn... Tar heller ikke fem øre for å dra på både buesag og øks i full størrelse på vinteren...men da bruker jeg pulk. Øksa er ei Hultafors felløks med hode på 850 gram. Men på sommeren bytter jeg dette ut med foldesag og turøks fra Biltema... Men samekniven må med uansett...ellers er det ikke ordentlig tur.

@Jan Erik Hansen for nokre flotte bileter. Eg har vore der berre ein gong, med Barnas turlag. Ungane hugsar det godt, og synes det var kjempespennande. Kunne godt tenke meg tilbake dit!

Fikk endelig kjøpt meg en lett (230 gram) skalljakke som tar særdeles liten plass i sekken, Haglöfs L.I.M Proof Jacket. Og med en igjen i Medium på skikkelig tilbudspris til 585 kr. på www.fjellsport.no rett nedi gata så er jeg kjempefornøyd

På skrim er det lovet kuldegrader. Se webkamera fra hyttebyen på skrim.no Ikke bli redd for hytter da det er i et begrenset område hyttene ligger. Nok av plass for alle som liker å være alene.

Stormbergsjefen skulle for lengst hatt seg en stripe gaffa over munnen etter min mening. Jeg er nemlig hjemme på en sykedag i dag, kun få dager etter et møte der en kollega valgte å stille helt nedsyltet heller enn å holde seg hjemme. For all del, det er kos å ha tid til å lese på forumet, men jeg ville heller vært (frisk) på jobb. Forøvrig, friskluft gjør som oftest underverker for meg. Jeg synes nesten alltid at formen stiger et lite hakk hvis jeg bare er frisk nok til å karre meg ut døra og inn i skogen/opp på fjellet/ut på havet. Tempo er ikke viktig på slike dager, friskluft og utetid i seg selv er medisin. Ihvertfall til en kommer seg hjem og kan begynne og kjenne på hva som evt måtte være galt. Så - Tur bør ikke sløyfes før man selv føler at det er uaktuelt.

Ny tørrdrakt for padling er på vei. Kokatat Expedition (goretex) med dropseat (Drop shit, som min mor kaller det). Jeg ser frem til å entre en ny verden av praktiske løsninger!

Rayun: jeg blir alltid ekstra tiltrukket av det som ikke er så vanlig synes det er ekstra spennende og lærerikt å dra på tur på litt utfordrende tider av året Dessuten vil jeg være ute Hele året og kjenne på kroppen og sinnet hvordan årstidene skifter, da kan jeg ikke hjemme meg under teppet i sofan fordi værmeldingen er litt ustabil Hei Tronn Morsomt at du nevner joikakakene, for det var nemlig et lite eksperiment mot meg selv. Var mange år siden jeg sist hadde spist joikakaker og hadde da en utrolig dårlig opplevelse, men har lenge vært overbevist om at det egentlig er kjempegodt og garantert noe jeg liker. Det fikk jeg bekreftet på Kjeldebu! Hehe, skal sies at jeg er ganske altetende og det meste smaker enda bedre på tur. Når det gjelder lettpakking er jeg klar over det og er ikke blandt de som har med masse unødvendig i sekken, tvert imot, men jeg har litt for tungt utstyr kombinert med at jeg kun veier 50kg selv. Så jeg har en liste over lettere utstyr jeg skal investere i nå, det står bare på økonomien i perioder

Også denne gangen vil vi ha en svært bra premie - en Mammut Kompakt Down 3-Season Dark Spring-Highway sponset av til en verdi av rundt 3899,- Husk forøvrig den rause rabatten som vi får hos Fjellsport Regler for årets turrapport: Må ligge i turrapport forumet og selvsagt skrevet av vedkommende som poster. NB: Har du skrevet enturrapport i annet forum - f.eks. "Barn og friluftsliv" så gi beskjed så skal vi flytte det. Må omhandle en spesifikk tur. Må være en tur som er gjort i år - og kun turrapporter skrevet i perioden 1/1 2014 til 15/11 2014 teller. Hvem vinner? De 5 turrapportene med mest Likes går til avstemming. En bruker kan kun ha en rapport med. I tillegg tas det med 5 turrapporter som plukkes av moderator og admin teamet. Dette for å eventuelt fange opp de siste turrapportene eller turrapporter som vi mener fortjener å være med i en slik avstemming. Vi er åpne for smøring og bestikkelser Avstemningen om hvem som vinner går fra den 1/12 til den 1524/12. Poster dette som en åpen post slik at man man komme med innspill om regelendringer osv..

Pakke henne ned i sekken...

Julegave til fruen. Bergans Glittertind 55 L. Benyttet meg av 25% på xxl, ordinær pris 1599,-. Kom hjem og sjekket nettbutikken til xxl, der lå den til 899,-. Dro ned igjen og fikk sekken til 899 minus 25%, altså 675,-. Den er jeg godt fornøyd med. Håper bare den passer fruens rygg. Total rabatt i forhold til butikkpris ble totalt 58%.

Takk for det Tessatroll! Har vokst opp bare noen kilometer fra grottene, så har blitt mange turer opp dit siden vi ble tatt med på tur på barneskolen. Oppdager noe nytt nesten hver gang. Og på særlig spreke dager byr tinderekka over på en lokal variant av Romsdalseggen: 5 timer over 7 topper med utsikt mot Hustavika og Romsdalsfjella. Bare å ta turen, så skal du få en guidet tur om jeg er på traktene (gjelder alle Fjellforumfolk)

"Litt" sent svar, men Gaupekollen tror jeg også vil fungere bra.

Bling fra Dutchware Gear. If the hammocks a rockin, don't come a knockin Også en GSI Outdoors vinkaraffel sammen med et par anmarsj sko.

Den gamle Jack London klassikeren "Call of the wild" finnes som lydbok på norsk. Norsk tittel, "Når villdyret våkner" Jeg har den på cd og sist sommer når vi skulle på ferie så trengte vi noe tidsfordriv til min 14 år gamle sønn som hater lange flyturer. Den ble da kopiert over på en Ipod. Jeg måtte gå via et program som konverterte lydfilene over til filer som Ipoden kunne lese, men slike programmer finnes gratis på nettet. P.s. Kanskje det går å kopiere ut disse filene fra Ipoden min hvis noen er interesserte.

Er ikke sikkert vi er så uenig egentlig. Hvis de du har snakket med tenker i forhold til eliteløpere så stemmer nok det du skrev. En Skintec vil ikke være noe annet enn en treningski for eliteløpere. En smørbar ski som de kan bruke i renn krever da mer eksakt spenn for å virke optimalt nok til rennbruk. Siden Skintec ikke vil være enn rennski er det ikke like viktig der. Men for meg som turløper mosjonist så vil jeg aldri få tak i så gode smørbare ski som eliten har. Når jeg kjøper en ski i butikk så får jeg enn som har et ca spenn som passer min vekt. Den kan da smøres litt forskjellig etter forhold. Når de måler ut smørbare ski til meg i butikk så tar de ikke hensyn til min teknikk etc når de måler spennkurver. Jeg får heller ikke 10-20 par nye ski å teste hver sesong Mens en SKintec må være noe mer nøyaktig for å bli like god for meg siden man ikkekan justeres mengde smurning. Har lurt på å skaffe meg et par skintec, har man noe stående klart. Men samtidig er jeg ganske god på å smøre så det er ikke sikkert de vil bli brukt så mye hvis glid blir for dårlig.

Nå er vel disse tallene hentet fra hele verden og når vi tenker på den store utbredelsen ulven har så er det ikke så rart. Ulven finnes ikke bare i noen områder i Nordnorge og langs svenskegrensen. Den finnes også i nesten hele Sentraleuropa, Østeuropa, Russland,Asia, Alaska, Canada, USA,og store deler av Søramerika. Ja ulven finnes nesten over hele verden så da skulle man kanskje kunne forvente enda større tall. I USA er det til og med registrert tilfeller av at ulv har angrepet sovende mennesker på tur. I Norge er vel dette det siste, dokumenterte dødsfallet forårsaket av en ulv - se midt i kolonne 1 på pag.279 her Akershus fylke, Sørum, Ministerialbok nr. 2 (1759-1814), Døde og begravede 1799-1801, side 278-279 : Den 7 år gamle Anne Monsdatter ble "ihielreved af en graabeen ulv ved årsskiftet 1800/1801 i Sørum på Nedre Romerike. I Norge tror jeg det er veps som dreper flest mennesker. Flott regnes kanskje av noen som et av de farligste vesener i norsk natur, men jeg tror ikke den dreper så mange. Har aldri hørt om "slagflott". Krig er vel også forbundet med livsfare. I krigen mellom Danmark - Norge og Sverige i 1808 -1809 døde 3 eller 5 soldater av direkte krigshandlinger, men ca. 3000 soldater døde i denne perioden, på kasernene, av sykdom og dårlig kosthold.

Jeg er for feit til å bruke de skia jeg har. Hjelper ikke hva som er under. Glipper uansett og tynne slintrer suser forbi. Er bare 97 cm rundt magen, men det er altfor mye i den verdenen der. Dette er folk som spiser råkost dyppet i mager kesam som utskeielse på fredagen.

Etter min mening finnes det ett enkelt og konsist svar på spørsmålet ditt: Når du selv synes det (at turen skal sløyfes). Og til Dag, du poster så mye herlig, men denne gang ber jeg deg lese mer enn overskriften, det har du tid til Olsen har mye fornuftig på hjertet, også denne gang. Du må ikke hoppe bukk over journalistenes ønske om å vri noe til noe annet enn det virkelig er.

En liten padletur ved Svelvikstranden på Tjøme i dag med innlagt eskimorulle og spising av rullekake

Gryterett: Mer gryterett:

Koteletter/entrecote, potetmos, en sekser med øl, brød, pålegg, kaffe, iste, sjokolade og nøtter. Samt en real eller to i backup.

Sky Bar på SAS-hotellet, Holbergs plass