Vinnerliste

I vinter var jeg hos mormor for å feire jul. Hun bor på Stranda, bare en kort kjøretur til både Tafjord og Geirangerfjorden. Jeg har i alle år sett innover disse fjordene uten å tenke så mye mer over det. Men nå som friluftsinteressen har fått blomstre opp, så var det ikke like lett å ikke tenke på dette flotte område når jeg la meg til å sove på kvelden. Jeg har hatt lyst til å gå en skikkelig tur her en stund. Vurderte det faktisk i 2013, men jeg var i for dårlig form til å gyve løs på disse bratte fjellsidene som er et kjennetegn for det meste av vestlandet. Så når jeg kom hjem fra juleferien hadde jeg mer eller mindre bestemt meg, jeg skulle tilbake i sommer, og da med tursekk og fjellsko. Men jeg var ikke så interessert i å gå alene. Denne turen var først kalkulert til å ta en ukes tid. Det blir fort litt kjedelig spesielt siden jeg hadde tanker om gå gå litt ut på sensommer/tidlig høst. Det betyr som regel lite folk i fjellet. Så etter mye om og men, hadde jeg fått med meg @Walle. Endelig skulle mr. Saltfjellet få bryne seg på noe annet. @7homas og @Tor Magnus skulle egentlig også være med, men de måtte trekke seg av forskjellige grunner. Etter noen måneder med sporadisk planlegging og impulsiv shopping, satt vi med hver vår Guinness i hånda på Gardermoen søndag 31. august 2014. Selveste Walle: Selveste tronn: Vi måtte være hjemme innen to uker, plenty tid til å gå i fjella. Så lang tur har vi faktisk aldri gått før. Men jeg følte meg godt forberedt, med motbakketreninger gjennom hele året og to flotte turer i forkant som man kan lese om her: Vi hadde fly til Vigra og Ålesund, hvor vi tok buss til Moa, så ny buss til Stranda hvor mormor hentet oss på kaia. Der ble vi godt mottatt, med middag, kaker, vin og øl, akkurat som det pleier å være hos mormor Jeg har satt alle turdagene i spoilers, så det ikke blir så voldsomt å laste med en gang. Er en god del bilder i denne posten. Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Dag 8 Dag 9 Dag 10 Dag 11 Hva skal man si.. Dette var en herlig tur i et mektig fjellområde. De eneste vi møtte på sti, var de to gamle kara ved Torsbu, ellers var det helt folketomt. Jeg skal tilbake

Lettere forsinket har jeg nå fått prøvd Draumr hengekøyen litt Dette blir bare litt synsinger da. Jeg liker hengekøyen, spennende design, men som AMOK sier den er ikke beregnet for ekspedisjoner. Det er en luftig hengekøye som gjør at man kommer i nær kontakt med naturen, det liker jeg. Den er meget god å ligge i, tarpen så til å begynne med litt liten ut til å lage mat under i regn. Men bretter man inn fotposen og sitter i hengekøyen går det greit. Den er den beste av de hengekøyene jeg har til å sitte i og å komme seg ut av hengekøyen. Viktig argument for den eldre garde. Småting som flaskeholder og lommer til å ha brillene i er også kjekt. På tarpen er det sydd på små mesh-lommer til å oppbevare bardunene, genialt synes jeg. Barduene har innebygget refleks. Y-pluggene er greie å bruke og det er litt tau med refleks, samme type tau som bardunene. Dette er blant de bedre pluggene jeg har sett levert med en tarp. Med denne hengekøyen er det viktig med en god sovepose som tåler fukt, kulde, alt etter hva slags vær man er ute i. Har man et godt underlag så isolerer det bra under, men det er ingen isolering på siden slik man har med en standard hengekøye med et underteppe. Selv om jeg ikke har prøvd da, så ser det vanskelig ut å få hengekøyen helt omsluttet med tarpen, så derfor tror jeg det alltid vil bli litt gjennomtrekk. Ikke alltid det er en ulempe da med hensyn til kondens. Når det gjelder ruskevær- og vinter-henging kunne jeg godt tenkt meg et sånt vind-cover på hengekøyen slik som blant annet Clark hengekøyen har. Tarpen kunne jeg godt tenkt meg litt lengre og med dører. Tror ikke det er praktisk å gjøre den bredere pga fast lengde på ridgeline. Siden tarpen er på tvers i forhold til andre hengekøyer antar jeg at det blir vanskelig å bruke en standard tarp med dører.

Etter en høst der jeg startet som frisk i august, og i dag mangler galleblære og en nyre, gjorde det ingen ting at regnet øste ned over Østmarka. Turen var bestemt og skulle gjennomføres med Kelly Ketle og litt godis som vanlig. Vi måtte søke ly under et stort grantre ved Halssjøen, for det var meldt fint vær og tarpen lå igjen hjemme. Gleder meg alt til neste nærtur. Det kan nok være mye hjelp i en pille, men jammen er det mye medisin i en tur i skauen også.

VISJON For to år siden var jeg og en venn + tidl. arbeidskollega av meg på en ukestur i Nord-Norge. Var vel der vi fikk masse tid til å sammen-tenke litt om ting vi har lyst til å oppleve før vi går i graven! Av alle temaene som kom opp var en av dem Alaska, men som vanlig virker det jo ganske så fjernt ut. Langt å reise, en planleggingsfase av dimensjoner som ingen av oss har særlig erfaring med og at Vegar hadde ei dame! Vi snakket ikke om Alaska mer før en sms-samtale 6 måneder senere da vi køddet litt med tanken igjen. PLANLEGGING Etter sms-samtalen satte jeg meg ned å så litt på flybiletter til Anchorage. Det ble ikke noe mer med det etter det. En Alaskatur kunne være mulig, men når? Jeg jobber, han jobber, han har dame. Mange hensyn å ta. Vi ville jo være borte så lenge som mulig, helst 2 måneder, kanskje enda lengre? Etter Grønlandsturen min sommeren 2013 var Vegar på besøk i Trønderhovedstaden igjen og vi snakket seriøst om Alaska. Han hadde kanskje fått godkjent ferie fra dama i max. 2-3 måneder uten at det skulle bli problemer i forholdet. Jobbmessig sett kunne det være mulig med to måneder for hans del, han hadde nemlig en plan om å si opp jobben og starte på skolebenken fra høsten 2014 av. Jeg satt i den knipa at jeg hadde to 100% stillinger og fikset det slik at jeg tok fri uten lønn ett år fra den ene jobben mens jeg fortsatte og jobbe fram til Juni 2014 i den andre jobben. Før den tid måtte jeg ta valget om hvilken jobb jeg ville ha for så å si opp hos en av de rett før Alaska. I november og desember 2013 gikk dagene med på å utforske Google Earth å google alt jeg fant der for å skaffe meg meste mulig informasjon om Alaska. Etter som det var så enormt brukte jeg endel tid på å få oversikt over de uendelige mulighetene villmarks-elskere egentlig har her. Brukte markeringsverktøyet i Google Earth etterhvert som jeg leste meg inn i hvert enkelt område og markerte de i tre forskjellige farger. Svart = Uaktuelle områder Gul = Aktuelle områder, vanskelig å komme seg til, må flyes inn. Grøn = Aktuelle områder, enkelt å komme seg til, kan gå inn fra vei. Vi la vekt på endel ting som ville avgjøre hvilket område vi ville inn i. Vi ville utforske ett litt ukjent område som var vanskelig å komme seg til, altså vi måtte flyes inn med sjøfly. Vi ville jakte litt småvilt, fiske, bestige fjell som ikke var særlig teknisk, men utfordrende nok uten tau. Vi hadde også en drøm om å kanskje bygge noe, enten ei lita koie eller ei gamme. Vi ville heller ikke ha vestlandsvær. Alaska's vær er litt likt det i Norge, noen somrer er kjempefine, selv på kysten, mens andre somrer regner det i ukevis. Vi ville se bjørn, men ikke hver dag, derfor ble områder som Kodiak og Katmai markert i svart. Katmai var uansett ikke aktuell da alt er en nasjonalpark med strenge regler når det gjelder camping, jakt og fiske. Jeg leste meg inn i områder som Wrangel Mountains, Denali og Talkeetna mountains. Spennende områder, men her skal du være flink om du ikke ser eller møter på folk om du skal vandre i rundt i ukesvis. Vi hadde også en case. Vi hadde lyst til å bygge noe, men etter mye lov og regel-lesing om hva som gjelder i State lands, Federal Lands osv. kom vi fram til at det ikke er lov til å bygge noe som helst noen steder. Det eneste unntaket var om vi bygde oss noe til nød-ly, og da kan det bygges innenfor skjønn, altså ikke noe store greier. Fra før av hadde jeg sett litt på områdene videre vest og sørvest for Denali, altså den langt mer isolerte delen av Alaska Range. Brukte topografiske kart på Peakbagger.com og Goodle Earth og fant fram til ett område ved Lake Chakachamna som så interessant ut. Flott topografi, ikke så langt fra Anchorage men meget isolert og lite besøkt. Kanskje hadde vi penger nok til å fly dit med flytaxi. Skrev e-post til fire selskaper i Anchorage og lurte på pris for ett sånt oppdrag. Fikk svar fra alle og vi endte opp med å ta den billigste, Trail Ridge Air som gav oss ett Cessna 206 til 9000kr for hele oppdraget, fly ut dit og opphenting 5 uker senere. Etterhvert som ukene gikk utover i 2014 ble pakkplaner klare. Vi dro også på en liten mini-Alaska til norske skoger å prøvde ut endel trefoter og tørking av kjøtt. Dette var noe vi kanskje kom til å prøve oss på i Alaska men vi var enige om at det tar vi når vi kommer dit og bare har med oss løse ideer. For å opprette enten en blogg eller facebook-gruppe fikk vi sponsor. Vi opprettet en gruppe på facebook for turen og fikk ST-Utleie til å sponse oss med satelitt-telefon, ringeminutter og ett ekstra solcellepanel. Vi brukte gruppa til å gi ut noen statuser via mail fra Alaska, og etterhvert endel bilder som vi har hørt folk satte meget stor pris på nå i ettertid. Jeg jobber på barnehage og har tatt med barna i planlegginga av turen. De fikk også høre og se litt gjennom facebook-gruppa som var stor stas! Alaska2014 sin gruppe på Facebook! REISEN Tre uker før avreise var jeg i Oslo for å skaffe visum hos ambassaden. Det kunne ha blitt gjort enklere med Visa Waiver Program, men ettersom jeg ble anmeldt og bøtelagt etter å ha tatt ett stjernebilde på feil sted til feil tidspunkt for noen år tilbake har jeg rulleblad og må på intervju. Passet skulle returneres 3-7 virkedager. Men passet kom aldri, da jeg ringte opp en uke før avreise sa de at de kunne ikke finne passet mitt. De sa de skulle lete etter det. Ringte deretter hver dag helt til de blokkerte telefon-nummeret mitt den 4 dagen! Det ble til at jeg måtte ha ett helt nytt pass (USA aksepterer ikke nødpass), men det kom til å ta tre uker med køen som var nå. Flyet mitt gikk søndag 15 juni. Vegar dro, mens jeg satt igjen uten pass. Jeg tok en sjanse, bestilte nytt fly tirsdag morgen med en tanke om at jeg måtte skaffe meg nytt pass på dagen på mandag. Mandagen kom og jeg sto på politihuset i Trondheim kl 07.00 klar til å gjøre absolutt alt for å skaffe pass på dagen. De kunne ikke hjelpe meg. Klokka gikk. Jeg ringte til politiet i Oslo (kl 09.00). Etter 40min i kø kom jeg igjennom å forklarte den håpeløse situasjonen. Etter en del ventetid og snakk med sjefer ble det til at de flyttet meg fremst i passkøen. Men da måtte jeg ned på politihuset i Trondheim å få de til å lage nytt pass innen 40min. Gjorde som de sa, og fikk lage nytt pass akkurat innen tidsfristen. I Oslo sendte de personell til pass-fabrikken og henta det ut. I mens fikk jeg en jeg kjente til å dra til politiet i Oslo å hente passet, jeg måtte bekrefte med underskrift at det var han som henta det. Kjøpte flybillett til Oslo og fløy dit på kvelden. Tirsdag morgen reiste jeg til Frankfurt og videre til Anchorage! På Lufthansa over Østgrønland. Nettopp passert Denali og nærmer oss Anchorage. På flyplassen i Anchorage var det klart for ny problematikk. Jeg hadde jo med meg Real Turmat, som det går helt fint å ta med inn i USA. Men nei da, nytt fra 01.05.2014 var at all tørrmat fra produsenten Real Turmat med lammekjøtt og kyllingkjøtt ikke var tillatt lenger. Dermed mista jeg 16 rasjoner. Vi stakk på butikken og kompenserte med ris, spagetti og hermetisk skinke som vi skulle ha endel av uansett. Matplanen vi hadde var ca 60% tørrmat 40% ris og hermetikk-varer, bakevarer, mye godterier, to flasker whiskey og noe redbull! Vi skaffet oss ei hagle (som ble anskaffet på lovlig vis på en bar i Anchorage over noen øl med lokale...), slugs og ammunisjon til jakt på fugler. Bjørne-pepperspray gikk vi med på beltet til enhver tid. Onsdag 18 Juni satte vi oss i flyet mot Chakachamna. Første tur ble bommert, vi endte opp i skummel tåke som tvang oss ned mot bakken. Da tretoppene plutselig dukket opp 10m under flyet snudde vi. Etter enda en siste pizza prøvde vi på nytt på ettermiddagen og kom oss fram til ett område enda flottere enn det jeg hadde sett for meg. Vi tilbrakte 4 uker ved Chakachamna, reiste inn en uke tidligere på grunn av noe så dumt som for lite mat. Vi skulle ha brukt lengre tid på butikken i Anchorage, det var der vi bomma på kaloriene. De neste tre ukene reiste vi med leiebil til Wrangel Mountains, Valdez, Talkeetna Mountains og tilslutt i Chugash State Park. Så tok vi flyet til New York og ble der i 5 dager! En fantastisk sommer for min del, tidenes beste! Kart over området og toppene vi besteg ved Lake Chakachamna. Fjellene er jo navnløse så vi gav toppene kallenavn for navigering. For å se detaljerte turrapporter fra toppturene er det bare å følge linkene nederste i denne artikkelen.

Også denne gangen vil vi ha en svært bra premie - en Mammut Kompakt Down 3-Season Dark Spring-Highway sponset av til en verdi av rundt 3899,- Husk forøvrig den rause rabatten som vi får hos Fjellsport Regler for årets turrapport: Må ligge i turrapport forumet og selvsagt skrevet av vedkommende som poster. NB: Har du skrevet enturrapport i annet forum - f.eks. "Barn og friluftsliv" så gi beskjed så skal vi flytte det. Må omhandle en spesifikk tur. Må være en tur som er gjort i år - og kun turrapporter skrevet i perioden 1/1 2014 til 15/11 2014 teller. Hvem vinner? De 5 turrapportene med mest Likes går til avstemming. En bruker kan kun ha en rapport med. I tillegg tas det med 5 turrapporter som plukkes av moderator og admin teamet. Dette for å eventuelt fange opp de siste turrapportene eller turrapporter som vi mener fortjener å være med i en slik avstemming. Vi er åpne for smøring og bestikkelser Avstemningen om hvem som vinner går fra den 1/12 til den 1524/12. Poster dette som en åpen post slik at man man komme med innspill om regelendringer osv..

EG høyrar da på cd... Biblioteka har andre format enn cd også.

Sommerhalvåret er nok langt mere realistisk, ja

Eg har ikkje hatt med meg brød på tur sidan tidleg på 90-talet. Eg greidde meg godt utan samekniv dengong, og eg har greidd meg godt utan i alle år seinare. Med unntak av å hogge ved som er grøvre enn det eg normalt brukar til bål, fungerer ein mindre kniv minst like godt, og i dei fleste tilfella mykje betre enn ein samekniv. Før denne tråden dukka opp, trudde eg faktis at samekniv gjekk av moten rundt 1990, for etter den tid kan eg ikkje hugse å sett samekniv i bruk, og eg har aldri savna han. Men no forstår eg at samekniven fortsatt er i bruk i enkelte miljø.

Personlig har jeg ikke behov for å skjære brød på noen spesiell måte.For meg holder det at jeg greier å skjære ei brødskive eller to på en helt ok måte. Jeg har heller ikke noe problem med å måtte stikke kniven et par ganger ekstra i den nesten tomme smørpakken for å få nok smør til ei skive. Hvis noen sliter med å skjære brød,smøre brød,sløye fisk med samekniv så får dere det til med litt trening .

Den store Petromax-lampa CP 500 lyser enormt (ca 400W lyseffekt) og varmer mye (1kW). Den ga meg godt arbeidslys i hytta under byggeperioden. Flaggermuslampe type Feuerhand anbefales 100 ganger fremfor Europris eller annet billig ræl. Feuerhandlampene er mer robuste og spesielt holderen til veken fungerer mye bedre med Feuerhand enn Europris sine (vekeholderen til Europris sine har en stygg tendens til å "skru" seg opp og løsne og det er et prakk å få dette på plass igjen). En god Feuerhand koster mellom kr. 120,- - 180,- og er absolutt verdt pengene mot Europris sine til ca kr. 70,-. For min del vil ingen av de bli med på telttur over lengre distanser. Tungt (spesielt Petromax) og skjørt (begge har glass, Petromaxen har glødenett som ikke tåler noe som helst av støt) og behov for brennstoff (Petromax med parafin/lampeolje). Min anbefaling er som andre her sier: hodelykt eller stearinlys. Enklere, lettere, sikrere.

Det er mulig det er en språklig misforståelse her. Man bruker både en samekniv og ei øks til mye mer enn å hogge ved. Man hugger ned trær og busker for å rydde, og for å skaffe virke til å lage gapahuk f.eks..

Det finnes noen plastlommer man kan legge telefonen i, der man kan "touche" gjennom plasten. Det blir ikke like bra som å bruke fingrene, men er bedre enn å ikke kunne bruke telefonen i det hele tatt.

Skarvheimen / Geiterryghytta - fint terreng å gå i,man kan nesten parkere ved hytta og gå en grusvei inn og han som driver hytta har alltid mye dyr som rusler fritt rundt. I år hadde de katt, kaniner, en reinkalv og høner som var så tamme at de kunne klappes og som gikk fritt rundt på tunet mellom alle turgåerne som satt ute i sola.

@Tiur3 när man gör upp eld i skogen finns det ju 2 källor till ved på stam, fjällbjörk (vintertid) eller torrakor (gamla döda träd), annan ved behöver torkas. Levande träd får ikke brukas etter allemansretten, så där må en ha markägarens lov att fälla, torrakor är habitat för många små dyr, en del utrotningshotade och bör därför användas främst vid nödfall. Då återstår fallna kvistar och grenar, vilka sjelden är så stora som 10-15 cm om de ska vara torra. Dessa kan huggas i stycken med kniven, något som tar längre tid än klyvningen för övrigt. Batoneringen går givetvis trögt och långsamt vid material med en massa kvistar, men som det var lagt fram av dig så uppfattade jag att det var bättre och effektivare att ha en tung kniv att hugga med än en lättare att batonera med vid tunn ved utan kvist. Jag jämför äpplen med äpplen, ellers kan jag lika gärna säga att en turyxa är värdelös, du klarar inte att hugga upp en 40 cm i diameter kubbe med en massa kvistar med den! Då behöver du sannolikt både klyvyxa, kilar och slägga med en sammanlagd vikt på 15 kg eller så. En liten, hopfällbar såg och en kniv, där samekniv gott kan ersättas med en morakniv är allt som behövs för att göra ett bål på rimlig tid med rimlig arbetsinsats, men så klart, bättre verktyg ger snabbare arbete. Spörsmålet är vad du vill bära med dig? Bara lätt kniv, 100 g och bli begränsad till kvistar man kan bryta av? Hopfällbar såg och lätt kniv/tung kniv gir 0,5 eller upp mot 1 kg, och med möjlighet att bruka grövre ved. Turyxa, hoppfällbar såg och lätt kniv kanske 1,5-2 kg, samma ved men lite snabbare arbete. Motorsåg, klyvyxa, kilar och slägga, 20 kg+. Det sista är det ingen som skulle bruka, men det finns ingen som kan bestrida att det gir raskast och effektivast arbete. Med min ryggsäck på under 4 kg undantaget mat, vatten och bränsle till köket är det lätt för mig att välja första alternativet, för den som absolut inte kan klara sig utan ett bål blir de andra alternativen bättre. Jag ska inte säga att något alternativ är bäst, men små spinkle bål passar bäst för mig.

Det er visst farsdag på søndag og et forslag til "presang" fra familien var at far fikk en fjelltur etter eget ønske. Jeg bestemmer selvfølgelig alltid selv hvor og når jeg vil gå på tur, men det hørtes sikkert finere ut på denne måten. Vi får nå se om det blir fredag eller lørdag. Får vel sjekke litt værmelding. Ser ut som både Storm og Yr melder litt regn og fare for snø i høyden. Lørdag og søndag ser kanskje ut til å bli best.

Dette blir som å vurdere 2 eller 4-hjuls trekk. Det er forskjeller, men for de aller fleste vil 2-hjuls trekk være bra nok. Mobil GPS blir tilsvarende, det dekker eller er tom bedre for mye slags bruk, men dersom du har litt spesielle behov kan en håndhold GPS være å foretrekke. Jeg har brukt Garmin 60csx i mange år, mistet den, men kjøpte maken igjen og den e.l. vil alltid være "makkeren" på noen type turer. Ihvertfall inntil mobile gps kommer opp på tilsvarende nivå. Pro + Batteri levetid, spesielt ved varig på og i kulde (min påstand). + Mulighet for ekstra batterier (spesielt for lengre turer). + Mer stabil software enn kartapps. + software som er mer logisk og funksjonell ift kartbruk + bedre logging + barometrisk måling + lettere ruteinnlegging gjennom mapsource + bedre bruk av sporlogger + bedre antenner, mer følsom, tar lettere opp signal og bedre nøyaktighet. + bedre vanntetthet. + bedre skjermer ved sollys + bedre ved nattbruk (lys i skjerm) + egne taster når votter/handsker er på. + raskere ved orientering av enhet. + utviklet av prfesjonell aktør, mens mange apper synes å være klipp og lim.. + på mer seriøse turer gir GPS'er spesielt designet for det mål en helt annen trygghet. + robusthet. Cons - dyrere kart - krever en ekstra enhet - litt vekt - må lære flere spesialfunksjoner - størrelse - flere av de håndholdte GPS er ikke noe bedre enn mobil GPS, da produsentene "spiser" av hverandres marked og bør unngås. - tungvinn inntasting på enhet Jeg har prøvd flere mobile varianter, og har akkurat nå en robust vanntett samsung, men det er alltid ett eller annet som de forskjellige appene ikke håndterer bra. Når den allikevel blir brukt mye til vanlig bruk, er det mest fordi den er enkel å ha med og i situasjoner hvor det ikke gjør så mye.

Har nok ikke fått tydelig nok frem konseptet med denne hytta. Dette skal være en "hytte-hytte" som skal brukes i forbindelse med sauetilsyn/sauesanking. Den er planlagt bygd på 850 moh, selvsagt uten vei, og skal ikke ha innlagt vann eller strøm. Torv til taket er tenkt tatt ut på stedet, og så vidt jeg har skjønt bør da ikke vinkel være over 27 grader. Tanken er å holde hytta så lav som mulig for at den ikke skal ruve, men samtidig vil jeg gjerne bruke hemsen til soveplass, og gjerne at ungene kan være der noe. Så spørsmålet var i utgangspunktet hva som er "vanlig" høyde på sovehems ( da snakker jeg gammeldags "hytte-hytte" og ikke type Hafjell-hytte i alpinbakken...

Kjøp voksenpose og knyt igjen overflødig fotende. Akkurat som du selv er inne på. Unger vokser ufordragelig fort, så ta vare på øyeblikket og invester i framtiden

Siden katta er ute av sekken så synes jeg også vi kan dele dette @tronn tester steinbru Og neste gang blir det selvfølgelig tredemølle og crosstraineren som tas i bruk og ikke stresslessen på lugaren, når jeg skal lade opp til tur

Noen flere bilder fra turen vår! Utsikt fra FOB (Forward Operating Base) I over en tåkedekt innsjø og Necola Mountains i sør. Bakte oss boller og laga oss syltetøy, helt ufattelig godt! Utsikt og posering ved "Mt Leksvik" Mye bratt klyving, som her på "Mt Nesset"! Vegar igang med å hugge ned noen trær for å få sjøflyet til å komme seg iland. Den aktive vulkanen Mount Spurr. Traff flere bjørner på turen, men følte oss aldri truet av de. Alltid stakk de av etter relativt kort tid. Vraket av ett fly som styrtet på en isbre for 60år siden. 6 av de 10 ombord døde. Kobbergruver i Wrangel Mountains Avsluttet ferien med 5 dager i New York, stor variasjon til Alaskas øde villmark!

Skikkelig priskrig mellom XXL og nye GMaxs åpningstilbud på Lade i Trondheim i dag. Wiglo 4LT m/innertelt til 2749.- . I kveld står det et knallrødt telt midt i stua til ungenes store fornøyelse [emoji4]

Loven som ble innført den gang har samme navn som nå, lov om motorisert ferdsel i utmark. Den dekker alt, ikke kun scooterkjøring på snø. Du har rett i at scooterne var svært annerledes enn nå. Hvem husker ikke hvordan disse stygge doningene skrapte og bråkte? Passering av jetfly i lav høyde var bedre å oppleve enn et slikt skrangleverk som for forbi. Og det var mye stygg kjøring med bil langt unna steder det var normalt at en bil skal finnes. Akkurat antall scootere husker jeg ikke nå, men i forhold til befolkningsstørrelse og hvordan naturen ble brukt så ble det nok oppfattet som at det var mer enn nok av de. Likevel så var det altså annen motorisert ferdsel i utmark som var viktigere å sette en stopper for også den gang. Det er nye tider nå, nye måter å bruke scooter på, og ikke minst nye konstruksjoner. Ingen ville ha tjent noe på et frislipp og null regulering slik det var før loven kom, og hadde det vært snakk om det nå i dag så ville det nok ikke engang vært en debatt om man skal åpne for noe mer muligheter for å kjøre scooter her i landet. Som du sier, blir spennende å se hvordan lovendringen blir. Inntil det så er det nok ikke mye nytt fremover bortsett fra de samme skremmeskuddene vi allerede har hørt når høringsprosessen er i gang. I den forbindelse er det nok mye viktigere at debatten handler om reelle sanksjonsmuligheter ved lovbrudd, og hvordan dette skal håndheves.

Når skal det ta slutt med slike tåpelige argumenter? Før nåværende totalforbud ble innført var det fritt frem. Altså fantes det mange som over natten fikk forbud mot å bruke scooteren sin. Dette gikk jo likevel.

Hvis ikke hundene kan bæsje på naturlig vis ute i naturen så vet ikke jeg. De som mener noe annet bør da gå rundt og plukke og fra ulver og alle andre dyr også! Dette er en naturlig prosess og naturen er faktisk også avhengig av at HELE livets sirkel. Som hundeeier er det dog selvfølgelig at man er påpasselig med å fjerne dette fra stier/plasser som er laget og mye besøkt av offentligheten. Det handler om å ta hensyn til andre medmennesker.

Vår røde Wiglo ble benyttet i natt. Fin natt sammen med dattera i teltet.