Vinnerliste

Noen flere bilder fra turen vår! Utsikt fra FOB (Forward Operating Base) I over en tåkedekt innsjø og Necola Mountains i sør. Bakte oss boller og laga oss syltetøy, helt ufattelig godt! Utsikt og posering ved "Mt Leksvik" Mye bratt klyving, som her på "Mt Nesset"! Vegar igang med å hugge ned noen trær for å få sjøflyet til å komme seg iland. Den aktive vulkanen Mount Spurr. Traff flere bjørner på turen, men følte oss aldri truet av de. Alltid stakk de av etter relativt kort tid. Vraket av ett fly som styrtet på en isbre for 60år siden. 6 av de 10 ombord døde. Kobbergruver i Wrangel Mountains Avsluttet ferien med 5 dager i New York, stor variasjon til Alaskas øde villmark!

VISJON For to år siden var jeg og en venn + tidl. arbeidskollega av meg på en ukestur i Nord-Norge. Var vel der vi fikk masse tid til å sammen-tenke litt om ting vi har lyst til å oppleve før vi går i graven! Av alle temaene som kom opp var en av dem Alaska, men som vanlig virker det jo ganske så fjernt ut. Langt å reise, en planleggingsfase av dimensjoner som ingen av oss har særlig erfaring med og at Vegar hadde ei dame! Vi snakket ikke om Alaska mer før en sms-samtale 6 måneder senere da vi køddet litt med tanken igjen. PLANLEGGING Etter sms-samtalen satte jeg meg ned å så litt på flybiletter til Anchorage. Det ble ikke noe mer med det etter det. En Alaskatur kunne være mulig, men når? Jeg jobber, han jobber, han har dame. Mange hensyn å ta. Vi ville jo være borte så lenge som mulig, helst 2 måneder, kanskje enda lengre? Etter Grønlandsturen min sommeren 2013 var Vegar på besøk i Trønderhovedstaden igjen og vi snakket seriøst om Alaska. Han hadde kanskje fått godkjent ferie fra dama i max. 2-3 måneder uten at det skulle bli problemer i forholdet. Jobbmessig sett kunne det være mulig med to måneder for hans del, han hadde nemlig en plan om å si opp jobben og starte på skolebenken fra høsten 2014 av. Jeg satt i den knipa at jeg hadde to 100% stillinger og fikset det slik at jeg tok fri uten lønn ett år fra den ene jobben mens jeg fortsatte og jobbe fram til Juni 2014 i den andre jobben. Før den tid måtte jeg ta valget om hvilken jobb jeg ville ha for så å si opp hos en av de rett før Alaska. I november og desember 2013 gikk dagene med på å utforske Google Earth å google alt jeg fant der for å skaffe meg meste mulig informasjon om Alaska. Etter som det var så enormt brukte jeg endel tid på å få oversikt over de uendelige mulighetene villmarks-elskere egentlig har her. Brukte markeringsverktøyet i Google Earth etterhvert som jeg leste meg inn i hvert enkelt område og markerte de i tre forskjellige farger. Svart = Uaktuelle områder Gul = Aktuelle områder, vanskelig å komme seg til, må flyes inn. Grøn = Aktuelle områder, enkelt å komme seg til, kan gå inn fra vei. Vi la vekt på endel ting som ville avgjøre hvilket område vi ville inn i. Vi ville utforske ett litt ukjent område som var vanskelig å komme seg til, altså vi måtte flyes inn med sjøfly. Vi ville jakte litt småvilt, fiske, bestige fjell som ikke var særlig teknisk, men utfordrende nok uten tau. Vi hadde også en drøm om å kanskje bygge noe, enten ei lita koie eller ei gamme. Vi ville heller ikke ha vestlandsvær. Alaska's vær er litt likt det i Norge, noen somrer er kjempefine, selv på kysten, mens andre somrer regner det i ukevis. Vi ville se bjørn, men ikke hver dag, derfor ble områder som Kodiak og Katmai markert i svart. Katmai var uansett ikke aktuell da alt er en nasjonalpark med strenge regler når det gjelder camping, jakt og fiske. Jeg leste meg inn i områder som Wrangel Mountains, Denali og Talkeetna mountains. Spennende områder, men her skal du være flink om du ikke ser eller møter på folk om du skal vandre i rundt i ukesvis. Vi hadde også en case. Vi hadde lyst til å bygge noe, men etter mye lov og regel-lesing om hva som gjelder i State lands, Federal Lands osv. kom vi fram til at det ikke er lov til å bygge noe som helst noen steder. Det eneste unntaket var om vi bygde oss noe til nød-ly, og da kan det bygges innenfor skjønn, altså ikke noe store greier. Fra før av hadde jeg sett litt på områdene videre vest og sørvest for Denali, altså den langt mer isolerte delen av Alaska Range. Brukte topografiske kart på Peakbagger.com og Goodle Earth og fant fram til ett område ved Lake Chakachamna som så interessant ut. Flott topografi, ikke så langt fra Anchorage men meget isolert og lite besøkt. Kanskje hadde vi penger nok til å fly dit med flytaxi. Skrev e-post til fire selskaper i Anchorage og lurte på pris for ett sånt oppdrag. Fikk svar fra alle og vi endte opp med å ta den billigste, Trail Ridge Air som gav oss ett Cessna 206 til 9000kr for hele oppdraget, fly ut dit og opphenting 5 uker senere. Etterhvert som ukene gikk utover i 2014 ble pakkplaner klare. Vi dro også på en liten mini-Alaska til norske skoger å prøvde ut endel trefoter og tørking av kjøtt. Dette var noe vi kanskje kom til å prøve oss på i Alaska men vi var enige om at det tar vi når vi kommer dit og bare har med oss løse ideer. For å opprette enten en blogg eller facebook-gruppe fikk vi sponsor. Vi opprettet en gruppe på facebook for turen og fikk ST-Utleie til å sponse oss med satelitt-telefon, ringeminutter og ett ekstra solcellepanel. Vi brukte gruppa til å gi ut noen statuser via mail fra Alaska, og etterhvert endel bilder som vi har hørt folk satte meget stor pris på nå i ettertid. Jeg jobber på barnehage og har tatt med barna i planlegginga av turen. De fikk også høre og se litt gjennom facebook-gruppa som var stor stas! Alaska2014 sin gruppe på Facebook! REISEN Tre uker før avreise var jeg i Oslo for å skaffe visum hos ambassaden. Det kunne ha blitt gjort enklere med Visa Waiver Program, men ettersom jeg ble anmeldt og bøtelagt etter å ha tatt ett stjernebilde på feil sted til feil tidspunkt for noen år tilbake har jeg rulleblad og må på intervju. Passet skulle returneres 3-7 virkedager. Men passet kom aldri, da jeg ringte opp en uke før avreise sa de at de kunne ikke finne passet mitt. De sa de skulle lete etter det. Ringte deretter hver dag helt til de blokkerte telefon-nummeret mitt den 4 dagen! Det ble til at jeg måtte ha ett helt nytt pass (USA aksepterer ikke nødpass), men det kom til å ta tre uker med køen som var nå. Flyet mitt gikk søndag 15 juni. Vegar dro, mens jeg satt igjen uten pass. Jeg tok en sjanse, bestilte nytt fly tirsdag morgen med en tanke om at jeg måtte skaffe meg nytt pass på dagen på mandag. Mandagen kom og jeg sto på politihuset i Trondheim kl 07.00 klar til å gjøre absolutt alt for å skaffe pass på dagen. De kunne ikke hjelpe meg. Klokka gikk. Jeg ringte til politiet i Oslo (kl 09.00). Etter 40min i kø kom jeg igjennom å forklarte den håpeløse situasjonen. Etter en del ventetid og snakk med sjefer ble det til at de flyttet meg fremst i passkøen. Men da måtte jeg ned på politihuset i Trondheim å få de til å lage nytt pass innen 40min. Gjorde som de sa, og fikk lage nytt pass akkurat innen tidsfristen. I Oslo sendte de personell til pass-fabrikken og henta det ut. I mens fikk jeg en jeg kjente til å dra til politiet i Oslo å hente passet, jeg måtte bekrefte med underskrift at det var han som henta det. Kjøpte flybillett til Oslo og fløy dit på kvelden. Tirsdag morgen reiste jeg til Frankfurt og videre til Anchorage! På Lufthansa over Østgrønland. Nettopp passert Denali og nærmer oss Anchorage. På flyplassen i Anchorage var det klart for ny problematikk. Jeg hadde jo med meg Real Turmat, som det går helt fint å ta med inn i USA. Men nei da, nytt fra 01.05.2014 var at all tørrmat fra produsenten Real Turmat med lammekjøtt og kyllingkjøtt ikke var tillatt lenger. Dermed mista jeg 16 rasjoner. Vi stakk på butikken og kompenserte med ris, spagetti og hermetisk skinke som vi skulle ha endel av uansett. Matplanen vi hadde var ca 60% tørrmat 40% ris og hermetikk-varer, bakevarer, mye godterier, to flasker whiskey og noe redbull! Vi skaffet oss ei hagle (som ble anskaffet på lovlig vis på en bar i Anchorage over noen øl med lokale...), slugs og ammunisjon til jakt på fugler. Bjørne-pepperspray gikk vi med på beltet til enhver tid. Onsdag 18 Juni satte vi oss i flyet mot Chakachamna. Første tur ble bommert, vi endte opp i skummel tåke som tvang oss ned mot bakken. Da tretoppene plutselig dukket opp 10m under flyet snudde vi. Etter enda en siste pizza prøvde vi på nytt på ettermiddagen og kom oss fram til ett område enda flottere enn det jeg hadde sett for meg. Vi tilbrakte 4 uker ved Chakachamna, reiste inn en uke tidligere på grunn av noe så dumt som for lite mat. Vi skulle ha brukt lengre tid på butikken i Anchorage, det var der vi bomma på kaloriene. De neste tre ukene reiste vi med leiebil til Wrangel Mountains, Valdez, Talkeetna Mountains og tilslutt i Chugash State Park. Så tok vi flyet til New York og ble der i 5 dager! En fantastisk sommer for min del, tidenes beste! Kart over området og toppene vi besteg ved Lake Chakachamna. Fjellene er jo navnløse så vi gav toppene kallenavn for navigering. For å se detaljerte turrapporter fra toppturene er det bare å følge linkene nederste i denne artikkelen.

https://turhistorie.blogspot.com/ Datoen viste 10 september, og snart var vårt fem måneder lange eventyr over. Heldigvis skulle enda en tur gjennomføres før hverdagen skulle begynne. Det hadde blitt mye fin fisk i sommer og høydepunktene var mange. Ørret på over to kilo i Halkavarre, og ørreten på 1,4 kg i Skjåkfjella var noen. Men et mål stod igjen for å kunne toppe det hele. Jeg har lenge hatt en drøm om å passere kilosgrensa på Sunnmøre, i et vann minst 1000 moh. Hverken mer eller mindre. Mange turer på Sunnmøre gjennom flere år har blitt gjennomført, uten at dette kunne krysses av listen. Nå planla vi å tilbringe ei uke på fjellet i et område i Reinheimen nasjonalpark, der flere av vanna blir kultivert av Norddal fjellstyre. Det verserte en del historier herfra om fisk på over kiloen. Men som alltid, den skulle være vanskelig å lure. Ikke første gang vi hørte akkurat det. Nå gledet vi oss, ei uke i fjella her måtte bli bra. Så gjenstod det å se om det skulle bli "dusse" (ørret over kiloen) på denne turen. Nye vann i Reinheimen nasjonalpark skulle prøves. Da bilen var parkert på Øvstestølen ca to mil fra Valldal, kunne vi ikke annet enn å smile fra øre til øre. Himmelen var blå og solen skinte. For en sommer det hadde vært så langt. Målet for dagen var å traske langs Litlelangdalselva og slå opp teltet ved Øvste Litlelangdalsvatnet. Det var ca ei mil dit. Turen oppover gikk som vanlig i et bedagelig tempo. Høstfargene begynte virkelig å sette sitt preg på landskapet her og fotoutstyret måtte brukes ofte. Det var minst like mye blåbær her, som på vår tur i Skjåkfjella. Vi kunne ikke la være å stoppe for å spise så vi begge ble blå rundt munnvikene. Det varmet godt i solen, og titt og ofte måtte det fylles på med kaldt fjellvann. September er virkelig en fin tid å være på fjellet, det er helt sikkert. Da vi kom til Osten-hytta ble det en liten pause. Her måtte vi sitte ei stund for å betrakte den flotte utsikten nedover dalen. Å se Litlelangdalselva slynge seg nedover den fargesprakende dalen var virkelig vakkert. For en start på denne turen. Bilen parkert ved Øvstestølen. Veslelangdalen er et populært område å besøke. Godt med kaldt fjellvann på en varm dag. Litlelangdalselva Blåbær plukking. Det ble tatt mange bilder på denne etappen. For en dag. Snart framme på Osten. Det første vannet vi passerte. Osvika. Osten Da var det på tide med ei pause. Flott utsikt fra hytta. En av mange bekker som måtte passeres. Det begynte å nærme seg kvelden da vi ankom Øvste Litlelangdalsvatnet. Det var tydelig at det hadde vært varmt i sommer, vannet var brefarget. Sikker på grunn av kraftig issmelting gjennom hele sommeren av Storbreen. En bre som lå bare et par kilometer lenger oppe i fjellet. Det var mye aktivitet ute på vannet, og det tok ikke lang tid før første kast ble tatt. Kort tid etter sprellet turens første ørret i lyngen, ikke av de største, ca 300 gram. Fargen på fisken var også preget av brevannet, den var nærmest hvit, "likfisk" kalte vi det. Kanskje ikke det trivligste navnet det, men passende nok for oss. Siden vi skulle unne oss en kjøttdeigmiddag i kveld fikk fisken leve videre. Da mørket kom ble kjøttdeiggryta ferdig, og vi kunne spise oss gode og mette. Planen i morgen var å gå til Bjørnebottvatnet, en kort etappe. Der skulle store deler av dagen brukes til fisking. Her hadde vi trua på at det kunne bli fangst av litt større fisk. Da vi lukket forteltet fikk vi et siste glimt av månen som hadde holdt oss med selskap de siste timene. Stjernene blinket i det fjerne og nok en gang kunne vi slå fast at dette var en herlig tid å være på tur på. Da vi endelig fikk varmen i soveposen, var det bare å lukke øynene og glede seg til fortsettelsen. Første Litelangdalsvatnet. Storbreen, den har nok smeltet en del denne sommeren. Så var vi ved det Øvste Litlelangdalsvatnet. Da var det godt å få opp teltet. Dette kan vi like. Så måtte fiskelykken prøves. Vi døpte den likfisk. Mange fine teltplasser å velge mellom her. Kvelden nærmer seg. Kjøttdeig og Torogryte til middag = luksus. Kveldstemning. Neste dag startet som vanlig med et par kopper kaffe, og havregryn til frokost. Vi fisket oss bort til enden av vannet og fikk lurt opp et par 300 grams fisker til. I dag skulle vi spiser pølser til middag, så det ble catch and release i dag også. Da vi kom opp til Bjørnebottvatnet fant vi en fin plass ved nordenden. Da teltet var slått opp satt vi oss ned og speidet utover vannflaten i håp om å få se noen forlokkende vakringer, men nei. Ikke noe som kunne minne om antydning til liv. I følge hjemmesiden til Norddal fjellstyre ble det sist satt ut fisk her i 2001. Da kom det ikke som noen bombe at flere timer med intenst fiske ble resultatløst. Akkurat slik det har vært på så mange turer i disse trakter før. Da middagen var spist var det på tide med dessert. Vi hadde plukket en del blåbær i dag. De ble rørt ut med litt sukker og ble glimrende tilbehør til de nystekte pannekakene. Snakk om luksus. Vest for vannet og opp i fjellet lå nok en isbre . Her var det stupbratt ned mot vannet og vi kunne høre buldring fra løssten som kom rullende nedover fjellsiden. Det var bare å holde god avstand. Det var uansett nok av plass til å fiske, ikke at det hjalp så mye i forhold til fangsten. Bak høyden der fremme lå Bjørnebottvatnet. Innoset til Litlelangdalsvatnet. Vi ventet fortsatt på storfisken. Bjørnebottvatnet. Steinete, ikke så lett å finne teltplass. Topp 1741. Pannekaker til dessert. Med hjemmelaget blåbærsyltetøy. Fra breen ved Bjørnabotttinden kunne vi høre steinras med jevne mellomrom. Hvor er fisken? Da vi våknet neste morgen var solen fortsatt bak Hånådalsreset. Bare noen få stråler kjempet seg over toppen, og speilet seg mot det blikkstille Bjørnebottvatnet. Det lille av tåke som lå over vannet var i ferd med å fordufte. Etter hvert som solen steg opp kunne vi kjenne de varme solstrålene treffe teltet, og tørke opp duken som hadde blitt fuktig i løpet av natten. For en flott start på dagen. Det var bare å hive på seg skoa, røske med seg kameraet og komme seg ut. Dette måtte dokumenteres med mer enn ett bilde. Turen gikk videre til Knutskoppvanna. To forlokkende fjellvann bare en kort etappe fra dagens leir. Da vi kom over siste høyde, og kunne se de to vanna glinse idyllisk der nede i dalen, begynte nok en gang forventingene å bruse i kroppen. Her så det lovende ut. Greit starte dagen med en kaffikopp og slik utsikt. Sollyset er i ferd med å kjempe seg over Hånådalsreset. Kort etappe til Knutskoppvatna. Heimste Knutskoppvatnet. Vi fant en perfekt teltplass på et lite nes i Heimste Knutskoppvatnet. Det var speilblankt og blikkstille på vannet. Her var det nesten mer fristende å bade ennå fiske, men bare nesten. Det to første ørretene som ble landet var av dårlig kvalitet, små og tynne. Heldigvis ble kvaliteten bedre etter hvert. Største fisken her ble på 500 gram. Kanskje ikke så stort som vi håpet på, men om noen år kan det bli virkelig bra her. Og tro meg, hit skal vi tilbake. På en slik dag var det viktig å ikke bare fiske, men også ligge å slumre i lyngen, tenke på alt og ingenting, og la solen gi litt etterlengtet farge på huden. Tross en god sommer var brunfargen lite å skryte av, ikke at det gjorde så mye. Det var bratt rundt vannet her, men det skulle nok gå greit å komme seg til Inste Knutskoppen neste dag. Stillheten var til og ta å føle på, en og annen gang brøt kakklingen fra et rypekull i steinura freden, det var alt. Vi hadde ikke sett andre mennesker siden parkeringen på Øvstestølen. Helt rart å tenke på at vi fikk alt dette helt for oss selv, til tross for at det ikke var lange vegen å gå fra sivilisasjonen. Lenge leve stillheten. Dette er etter vårt syn en perfekt leirplass. Det var mer aktivitet i vannet her enn i Bjørnebottvatnet. Ikke de fineste ørretene vi har sett. Pannekaker og blåbær i dag også gitt. Sommerfugl type Admiral (Vanessa Atlanta) Det er viktig å ta det rolig på tur. Trenger ikke å gå langt fra teltet for å få fisk. Det var lett å finne roen her ved Heimste Knutskoppvatnet. Nesten all fisken vi fikk ble veid og loggført. Nerd sa du? Halvkilosfisk. Enden av vannet og Inste Knutskoppen ligger å venter lenger nede i terrenget. Etter en litt strabasiøs tur langs Heimstevatnet kunne vi speide utover Inste Knutskoppvatnet. Som vanlig fikk vi umiddelbart tro på at her kunne det bli storfisk. Det var dårlig med teltplasser, så vi bestemte oss for å gå tilbake til vestenden av Heimstevannet, og slå opp teltet der. Da var det kun noen hundre meter å gå til Instevatnet. Denne dagen ga oss enda mer fisk på rundt halvkiloen, rikelig nok til middag og kvelds. Vi hadde egentlig planlagt å gå til Sylkoppvatnet neste dag, men det så veldig krevende ut å gå rundt Instevatnet, så det utgikk. Vi fikk heller gå tilbake til Bjørnebottvatnet og prøve lykken der igjen. Men først skulle nok en kveld tilbringes her ved Heimstevatnet. Timene gikk fort når vi kunne ligge å se på den lysende månen som fikk dugget i lyngen til å blinke fargesprakende mot oss. Langt der ute i mørke kunne vi fortsatt høre rypekullet som hadde holdt oss med selskap dagen før. Forsiktige plask fra vannet der småørreten var oppe og forsynte seg av insektene på vannflaten gjorde det vanskelig for oss å ikke ta enda et kast. Men nei, det føltes liksom litt feil å bryte stillheten med å klaske sluken ut i vannet. Vi lot haspelutstyret ligge. Det ble en litt strabasiøs etappe til Inste Knutskoppvatnet. Dårlig med fangst under dagens etappe. Inste Knutskoppvatnet. Vi måtte gå litt tilbake for å finne en duganes teltplass. Fisk under landing. Smil! Det ble noen kast i både Heimste og Instevatnet denne dagen. Torogryte (uten kjøttdeig) til lunsj. Så var det på tide å prøve lykken i Instevatnet. Kathrine med fisk på kroken. Ikke lenge før den var klar for landing. Halvkilos. Nok en halvkilos. Nesten hvert fall. Den fikk leve videre. Meditasjon i mektige omgivelser. Det har blitt noen netter i Allak-teltet denne sommeren. Det ble fort mørkt her oppe. Lenger nede i Steindalen skinner fortsatt solen. Da vi våknet neste morgen kunne vi se et tett skylag lenger nede i Steindalen. Det var denne dalen jeg og to kompiser fulgte da vi skulle til Tjønnebu i fjor, et område som skal ha mulighet for fin fisk. Kanskje en ny tur dit neste år? Her oppe kunne vi fortsatt nyte blå himmel og sol. Tiden gikk fort der vi satt og så på dette med en rykende kaffekopp i hånden. Etter hvert ble utstyret pakket sammen og vi gikk tilbake til Bjørnebottvatnet. Denne gangen slå vi opp teltet på østsiden av vannet. Det var ikke så mye som et vindpust i dag heller, det var lett for fjella rundt og speile seg på det blikkstille vannet. Fantastisk fint, men ikke så bra for fiskelykken. Ikke et napp i dag heller. På en av mine mange fiskerunder gikk jeg på ei rype som ikke var av det lettskremte slaget. Jeg kunne legge med ned og ta bilder bare en halvmeter fra fjærkreet. Han (eller ho) kunne være glad for at det var kamera jeg hadde hengende på skulderen og ikke hagla. Da kvelden kom og vi krøllet oss inn i soveposen ble det bestemt å ta turen hjemover neste dag. Reinheimen hadde nok en gang vist seg fra sin beste side. Det hadde blitt tatt hundretals av bilder og minst like mange kast med fiskestangen. Vi var fornøyd. Morgenstemning. Tett skylag over Steindalen. Så var vi tilbake ved Bjørnebottvatnet. Stille og speilblankt. Lite fisk å få. Da er det greit å heller lese litt. Ikke lettskremt. Den ble godt dokumentert. Det går mot kveld ved Bjørnebottvatnet. Da er det på tide å komme med en liten innrømmelse. I et av de nevnte vanna, på en av dagene i løpet av denne turen ble det "dusse". Det hadde blitt kveld og jeg hadde knytt på en spinner på sena. Det hadde blitt mange kast denne dagen, og motivasjonen var dalende. Men så. I det spinneren nærmet seg land kunne jeg se en fin ørret komme svømmende etter, tempoet på innsveivingen ble redusert og smakk! Da satt den. Dette var en seig "jævel" og kampen varte i flere minutter. Den gjorde alt for å få friheten tilbake. Utras på utras, og høge hopp så jeg var helt sikker at den skulle ryke. Men etterhvert ble den sliten, heldigvis. Forsiktig og kontrollert kunne jeg føre den mot land, så nært at jeg fikk satt et godt grep over nakken til fisken. For en kamp dette hadde vært, det var faktisk ekstra kjekt å lande fisk uten håv. Man må slite fisken enda mer ut, og spenningsnivået blir betraktelig høyere. Anbefales! Vekten viste 1,1 kg. Endelig kunne jeg si at det hadde blitt kilosfisk på sunnmøre, eller "dusse" da. Og det attpåtil i et vann som lå mer enn 1000 moh. Dette hadde stått på listen lenge, og stolt som en hane kunne jeg vise trofefisken til Kathrine. Det var godt å se at det finnes kilosfisk i heimfjella også, men de er jaggu ikke lett å lure. Så satt den. Det ble en lang kamp. Min første kilosfisk på Sunnmøre. Det måtte dokumenteres godt. Fornøyd! Ingen tvil. Mageinnholdet. Det ble en flott etappe fra Bjørnebottvatnet til parkeringen. Litlelangdalen var minst like vakker på turen hjem. Med lette sekker gikk denne etappen fort. Da vi stod ved bilen og var klare for å kjøre hjemover, var det bare å takke for denne gang. Det begynte nesten å bli en vane, men Reinheimen nasjonalpark hadde levert nok en gang. Det stod en del biler her denne dagen, så tydelig at det var flere som skulle oppover Litlelangdalen i dag, ikke rart at flere vil oppleve et så flott område. Så gikk turen hjemover. Lei av å finne søppel på fjellet? Bli med på aksjon søppel på Fjellforum. Elven som renner fra Storbreen. En verdig siste dag på denne turen. Siste del langs Litle Langdalselva. Tilbake til Øvstestølen. Det er vel ikke så mye mer å si enn at det var en flott tur, flott vær, nydelig natur og det hele ble toppet med kilosfisk. Da var vi fornøyd og vel så det. Det som vi ikke var så fornøyd med, var at friperioden vår snart var historie, fem måneder hadde gått alt for fort. Heldigvis satt vi igjen med sterke opplevelser, og minner som vil være med oss resten av livet. Nå ventet hverdagen på oss. Det skulle bli godt det også, men jeg må i skrivende stund innrømme at savnet tilbake etter friheten, naturen og dag etter dag med villmarksopplevelser, er til å ta og føle på. Det som er helt sikkert er at flere turer venter, både korte og lange. Men når og hvor dette blir gjennstår å se. Håper alle følger oss videre her på bloggen. https://turhistorie.blogspot.com/

In the Netherlands I moved to another small house on wheels To guide me to the new front door I placed T-signs Also nice for decoration

I vinter var jeg hos mormor for å feire jul. Hun bor på Stranda, bare en kort kjøretur til både Tafjord og Geirangerfjorden. Jeg har i alle år sett innover disse fjordene uten å tenke så mye mer over det. Men nå som friluftsinteressen har fått blomstre opp, så var det ikke like lett å ikke tenke på dette flotte område når jeg la meg til å sove på kvelden. Jeg har hatt lyst til å gå en skikkelig tur her en stund. Vurderte det faktisk i 2013, men jeg var i for dårlig form til å gyve løs på disse bratte fjellsidene som er et kjennetegn for det meste av vestlandet. Så når jeg kom hjem fra juleferien hadde jeg mer eller mindre bestemt meg, jeg skulle tilbake i sommer, og da med tursekk og fjellsko. Men jeg var ikke så interessert i å gå alene. Denne turen var først kalkulert til å ta en ukes tid. Det blir fort litt kjedelig spesielt siden jeg hadde tanker om gå gå litt ut på sensommer/tidlig høst. Det betyr som regel lite folk i fjellet. Så etter mye om og men, hadde jeg fått med meg @Walle. Endelig skulle mr. Saltfjellet få bryne seg på noe annet. @7homas og @Tor Magnus skulle egentlig også være med, men de måtte trekke seg av forskjellige grunner. Etter noen måneder med sporadisk planlegging og impulsiv shopping, satt vi med hver vår Guinness i hånda på Gardermoen søndag 31. august 2014. Selveste Walle: Selveste tronn: Vi måtte være hjemme innen to uker, plenty tid til å gå i fjella. Så lang tur har vi faktisk aldri gått før. Men jeg følte meg godt forberedt, med motbakketreninger gjennom hele året og to flotte turer i forkant som man kan lese om her: Vi hadde fly til Vigra og Ålesund, hvor vi tok buss til Moa, så ny buss til Stranda hvor mormor hentet oss på kaia. Der ble vi godt mottatt, med middag, kaker, vin og øl, akkurat som det pleier å være hos mormor Jeg har satt alle turdagene i spoilers, så det ikke blir så voldsomt å laste med en gang. Er en god del bilder i denne posten. Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Dag 8 Dag 9 Dag 10 Dag 11 Hva skal man si.. Dette var en herlig tur i et mektig fjellområde. De eneste vi møtte på sti, var de to gamle kara ved Torsbu, ellers var det helt folketomt. Jeg skal tilbake

Siden katta er ute av sekken så synes jeg også vi kan dele dette @tronn tester steinbru Og neste gang blir det selvfølgelig tredemølle og crosstraineren som tas i bruk og ikke stresslessen på lugaren, når jeg skal lade opp til tur

I følge direktøren I Stormberger er man ikke syk før man har et ben I graven....

Mens vi venter på skiforhold benyttes dagene til sjøørretfiske på Nord-Vestlandet. Dagens tur til Svanvika på Eide endte med en fin porsjonsfisk på 0,6 kilo.

Så TS efterlyser lite extrema viktsparingar, så jag utgår från att 3 for 3 och lätta prylar redan är klart. Jag har ett liggunderlag Neoair, som leveres med en packpåse som i teorin ska fungera att blåsa upp liggunderlaget med. Detta använder jag inte, så lite klipping och fjerning av luftmunstycket och instruktioner till repkit sparar över 30 g. Bardunlinor till tält är ofta överdimensionerade, 1 mm dyneema med micro-loc linsträckare är starka och kan spara allt från 20 till över 100g beroende på vad som finns från start. Helsports milleniumpluggar sitter väldigt gott i många underlag i förhållande till vikten, 5g styck. Originalpluggar väger ofta 10-15g per plugg, ibland ännu mera. Kan man byta ut 10 st så sparar det 50-100+g. Den elastiska linan inne i tältstänger väger ofta 5-8g per meter, byt ut den mot lättviktsvariant på 1-2g per meter, spara allt från 5g på ett enbågstält med kort tältstång till 25-40g på ett med flera stänger. Allt från 75-240+g att spara bara på tältet. Använd handskarna istället för grythandtaget till for exempel Trangiakök och spara 40g. Ta också med endast en gryta och spara 80 eller 120g beroende på vilken storlek köket har, totalt ca 150g på köket. Använd sovepåse med 5-10 grader högre komforttemp och bruk fleecejacka/dunjacka och varma strumpor på natten, spara några hundra g. Ca 1/2 kg att spara här på de tre stora och köket.

Ennå høstfarger som holder stand og som nok vil vare gjennom vinteren. Resultat fra tur i formiddag etter sjøørreten i Skjoldafjorden

Også denne gangen vil vi ha en svært bra premie - en Mammut Kompakt Down 3-Season Dark Spring-Highway sponset av til en verdi av rundt 3899,- Husk forøvrig den rause rabatten som vi får hos Fjellsport Regler for årets turrapport: Må ligge i turrapport forumet og selvsagt skrevet av vedkommende som poster. NB: Har du skrevet enturrapport i annet forum - f.eks. "Barn og friluftsliv" så gi beskjed så skal vi flytte det. Må omhandle en spesifikk tur. Må være en tur som er gjort i år - og kun turrapporter skrevet i perioden 1/1 2014 til 15/11 2014 teller. Hvem vinner? De 5 turrapportene med mest Likes går til avstemming. En bruker kan kun ha en rapport med. I tillegg tas det med 5 turrapporter som plukkes av moderator og admin teamet. Dette for å eventuelt fange opp de siste turrapportene eller turrapporter som vi mener fortjener å være med i en slik avstemming. Vi er åpne for smøring og bestikkelser Avstemningen om hvem som vinner går fra den 1/12 til den 1524/12. Poster dette som en åpen post slik at man man komme med innspill om regelendringer osv..

Hello Can I also use my DNT- universal key in Netherland?? Elgen

Kjøpte min første - og eneste samekniv på Bardufoss flyplass kl 5 om morgenen i 1964.. Pris kr 45!! En forferdelig sum . Jeg tror jeg drøyde et par timer før jeg grov dypt i lommeboken. Måtte jo ha den vettu, for den var jo en del av feltuniformen. Men når sant skal sies etter at jeg har brukt samekniven til å hugge ved til "en natt ved bålet" noen ganger, er det ingen ting som "slår" kombinasjonen slirekniv med kort blad og sammenleggbar sag. Som en kurositet ble det sagt at Strømmend opprinnelig brukte bladfjærer fra en russisk bil Popeda. Om det er sant vet jeg ikke, men kanskje andre vet noe

Så lenge du holder deg tørr og varm og ikke har noe særlig feber er det helt greit å være ute. jeg pleier dog droppe overnattingstur når det er kjølig og rått ute hvis jeg ikke er helt i form. Dagsturer uten for mye dlit er greit. men du bør ta det roligere enn vanlig.

Fyrstikkene er beregnet for amatører som skal fyre I ovnen hjemme. Kan utvilsomt kappes I to og bare ta med svovelenden. Når så esken også kan halveres I lengda kan nok et par gram spares. Husk hårklipp før turen ...

2 ts kakaopulver 2 ts tørrmelk 3 ts sukker i passende liten ziplock pose, så har man hjemmelaget "rett i koppen-kakao" til 2dl kopp. Passer til min gane. Andre blandingsforhold selvsagt mulig

Blåberga. På lista over topper i Trondheim med pf. > 100 m. Finfin tur i flott vær til 1. november å være.

Jeg tror ekstern tilførsel av varme håndterer symptomene på en liketil måte og vår jente har alltid trivdes i meisen selv om vi synes hun har vært litt kald. Sover godt gjør hun også. Hun og jeg hadde mange fine turer i permisjonstiden. Kjør på!

Olsen har nok en del rett. Men å gå på jobb med bihulebetennelse vil jeg ikke anbefale. Besvimte rett og slett siste gang jeg fikk det. Deisa I gulvet på legevakta. Tror ikke jeg ville vært passajer på f.eks en buss med sjåfør som har bihulebetennelse.

Kjøp voksenpose og knyt igjen overflødig fotende. Akkurat som du selv er inne på. Unger vokser ufordragelig fort, så ta vare på øyeblikket og invester i framtiden

Etter min mening finnes det ett enkelt og konsist svar på spørsmålet ditt: Når du selv synes det (at turen skal sløyfes). Og til Dag, du poster så mye herlig, men denne gang ber jeg deg lese mer enn overskriften, det har du tid til Olsen har mye fornuftig på hjertet, også denne gang. Du må ikke hoppe bukk over journalistenes ønske om å vri noe til noe annet enn det virkelig er.

I couldn't recognize it either, maybe we should go and visit it, Dag? Polar Bear: Great Idea

What name has this DNT cabin...??

Hvor lenge er unger unger. Snart tenåringer og da blir sånt lavt krypinn ubrukelig til det meste. Nei kjør kneveggene opp til minst 120 cm så kan du få det skikkelig møbelert rom med tiden. Det er noe som heter: "komme fra et møblert hjem"...

Ja.

Fin rapport @tronn, selv om jeg bare har kommet til luke 4. Blir en rolig natt på jobben så får ta resten da. Karitind var vakker !

Herlig turrapport. Ser vi har trasket i noen av de samme områdene i sommer. Godt å se andre sette pris på Reinheimen, eller Steinheimen da:) Takk for en kjempe rapport i reine julekalender-stil:)

Litt som en julekalender, med spenning om hva som skjuler seg bak hver luke Fin rapport fra ett fint område, og alltids artig å se bilder fra områder man selv har vært i!

Takk for det @tronn Godt å høre at du liker rapportene mine. For en med selverklært dysleksi varmer det å høre slikt. Det blir en del jobbing og xantall ganger med korrekturlesing, da er det godt å få lønn for "strevet" i form av fine ord her på fjellforum. Det er akkurat derfor det er kjekt å skrive/dele om disse turene. TAKK:)

Jeg gikk til Blåhø i høst, pakke forkjøla og var litt spent på hvordan pusten og formen ville bli. Det gikk kjempebra! Så lenge man ikke har feber tror jeg frisk luft bare gjør godt

Birnabag skal sjekkes ut, takk! Han er motorisk stor for alderen og sitter bra, så jeg tenker kanskje at meis er bra. Hvis ikke har vi sele også, men han har ofte vært litt utålmodog i selen. Tenker kanskje turene blir morsommere når han får litt utsyn. Turene blir vel ikke så lange i det daglige.

Sliter litt med dette selv. Hvis en er skikkelig dårlig, stikk til fastlegen og sjekk CRP verdien. Det er bare et lite stikk i fingeren. så får du verdien etter noen minutter. CRP verdien gir informasjon om betennelse i kroppen. Gjelder selvfølgelig ikke alle, men hvis en har et immunsystem som "sliter" kan en sjekk være fornuftig.

kan ikke tro det skal fungere noe annerledes. har hatt andre telefoner ute i 20- uten og merke noe forskjell. Eneste er jo att batterier kan bli litt dårligere men er bare og ha det nært på kroppen. Eller var det noe annet du tenkte på'*?

Ved feber, eller om mann ikke har lyst... Har aldri opplevd å bli verre av å være ute om jeg har litt vondt i halsen eller småforkjøla.

Går du normalt med skjegg sparer du en del vekt på å gå på tur i november. Har du ikke ansiktspryd til vanlig ville jeg holdt meg innendørs i movember.

Støtter og understreker viktigheten av å følge Martins råd om konkrete lister over hva dere trenger, og at disse listene oppdateres hyppig. Selv om vi til en viss grad gir ting vi har minst to av, skal vi tross alt betale porto. Når det gjelder telt, synes jeg dere har lagt lista ganske høyt, når du nevner ordet storm på fjellet. Ikke ta motet fra en varmblodig mann eller kvinnne med å debutere i ekstremvær. Dette vet jeg en del om, hvor lista var for høy, og frilufts gleden ble drept for evig og alltid for svært mange. Men når dere tar kontakt med bedrifter som lager disse tingene, går det an å håpe på et ekstremtelt. Ikke minst av hensyn til de av deres klienter som virkelig tenner på friluftslivet, og som forhåpentligvis blir å se med fiskestang i fjellheimen Personlig klarte jeg meg med et (også på høyfjellet), med et kassert telt fra Velferden på Andøya flystasjon som jeg sydde opp og reparerte. Først i 1996 kjøpte jeg et nytt telt (partivare) i 1996. Og først i 2005 tok jeg meg råd tii et Hilleberg Akto. Men som sagt. Vær konkret og orienter oss hyppig. Ikke minst av hensyn til ditt gode tiltak, som jeg er sikker på at flere, og kanskje også jeg vil kopiere, og føre egne friluftsgleder over på et annet plan, enn som minner på en datamaskin eller veggen. Likevel, Gratulerer med et svært godt tiltak, som må gi dere som holder på med det utrolig glede og inspirasjon.

Hvis hytta er 5m bred så vil du ligge med hodet ca. midt i rommet hvis du ligger med beina mot ytterveggen. All bevegelse til og fra vil sannsynligvis foregå langs midten hvor det er høyest. Jeg ville sagt at minimumshøyden midt i rommet burde være ca. 10 - 20 cm. høyere enn en voksen person som står på knærne. Da vil det være mulig for en person å kle av og på seg uten for store akrobatiske krumspring. Dette vil være minimumshøyde, og selvfølgelig kan du lage den høyere hvis du ønsker det. Et lite regneeksempel: (Dette har du sikkert allerede gjort, men likevel.) Hvis du har 5 m bredde, beregner 27 grader på taket og lar taket gå helt ned til gulvet ved ytterveggen så får du et regnestykke som ser slik ut. Tan. 27grader x 2,5m = 1.27m Høyden i midten blir altså 1,27m Så kan du bare plusse på høyden, i begge ender av trekanten, det du synes du må ha. Trenger du f.eks. 30cm ved ytterveggen så får du 1.57m i midten, osv. osv. Det kan nok være lurt å ha litt "knevegg" ved ytterveggen, 30 - 50cm, for da får du utnyttet arealet bedre.

Kjæresten har allerede fått beskjed om at vi må hit! Nydelige bilder! Stuff that dreams are made of.

Er liten tvil om at Reinheimen Nasjonalpark har utrolig mye å by på. Du viser oss dette igjen med enda en nydelig rapport og herlige bilder! Leste denne i dag tidlig, ikke en dårlig start på dagen

Bumper denne litt. Sjekk siste episode. Severdig! Der @TEEDJAY bl.a. padler packraft: Ta turen Sauda

Da endte jeg opp med å kjøpe et Helsport Fjellheimen Superlight 3 med 25% rabatt på Fjellsport . Da har jeg et kanontelt som jeg både kan bruke på soloturer og sammen med kona. Gleder meg allerede Takker for alle tips og innspill!

Tror du har rett i at det er Mannen (1950 moh) vi ser der, sammen med Kjerringa (1938 moh). Disse to toppene er adskilt av det trange Maradalsskaret som nok ikke er synlig fra denne vinkelen. Mannen og Kjerringa er starten av Maradalsryggen og de er så 'heldige' at de er under 2000 moh og dermed unngår visse typer toppsamlere. Samme gjelder neste topp på ryggen, Jernskartind (1958 moh). På bildet kan man skimte at ryggen holder høyden i retning Centraltind, og at den først får markert stigning til Nordre Maradalstinder som er på 2160 moh før de når Centraltind på 2348 moh.

Har kjøpt treski fra Skotterud tilvesleknerta. Hu fikk dem da hun var 1,5 år og gikk litt med dem sist vinter. Har flere venner som har brukt disse skiene på sine små med stor sukses. Breie, stødige og ikke for glatte. Kan montere hvilken binding du vil på dem. Vi har bindinger vi kan bruke vanlige sko i nå, men blir vel å gå over til vanlig skibindinger etterhvert. se www.treski.no

Saltfjellet søndag.

Var en tur i Lillomarka og testet noe anderledes...

Dette her er et skikkelig kvalitetstelt med fine løsninger og vekt. http://www.fjellsport.no/hilleberg-nallo-3-sand.html Utifra dine krav, så er dette ganske bra. Lavere vekt enn Sarek som du linker til, men 15cn høyere tak, noe som betyr mye når du skal sitte inni teltet. Du har også GT versjonen som gir et monstrøst fortelt av dimensjoner. Dette er akkurat litt over din prisklasse, men har du is i magen, skal du kunne få GT versjonen om du vil til under 5000. Det gjorde jeg når jeg kjøpte mitt.

Var en tur på Svahøa på Nerskogen seint igårkveld under helt klar stjernehimmel. Lå litt snø på toppen men ikke mye.

Jeg brukte tarp på sist tur. Da hadde jeg ei 5 meter line som jeg bandt i treet jeg spente opp tarpen etter. Bikkja lå ca inne i navlen min hele natta, men liker sikkerheten med at han er i bånd. Nå ble vi også vekka av at det sto en sau å så på oss på morraen så greit med bånd da

Jordskrue eller det som er tilgjengelig på sommerstid. Så spørs det hvilke hund(er) jeg har med, men i de fleste tilfeller bruker jeg wire eller kjetting. På vintertid har jeg med to planker eller snøanker som jeg graver ned med wire i mellom. Var på reinsdyrjakt nå i høst og da våknet vi med telttuken i ansiktet etter at min ene trofaste isbjørnhund hadde dradd med seg to jerrykanner med parafin over til teltet og gnagd løs halvparten av bardunene. Han var ensom....

Sommer telt eller sommertelt?