Vinnerliste

Hei alle sammen! Jeg jobber til daglig som rådgiver for flyktninger på et voksenopplæringssenter i Rogaland. Vi har (foruten ordinær norskopplæring og utplassering i praksis på arbeidsplasser) ansvaret for konstruktive, inkluderingsfremmende tiltak i skolenes ferier. Fornuftige lesere ser hvor jeg vil hen... I høstferien dette året dro vi med oss 15 introdeltakere (flyktninger i Statens Introduksjonsprogram) ut på telttur og overnatting: Storm i kastene og temperatur rundt nullpunktet la knapt noen demper på entusiasmen: Turen som sådan var en kjempesuksess! Vi ordnet oss et samarbeid med Jeger- og Fiskeforbundet, hvor en representant fra dem "droppet innom" camp'en og delte ut fiskestenger, hadde litt kursing om fisk og slukeknuter, og lagde bålpizza m.m. Dagen etter hadde flere av deltakerne stjerner i øynene, og kan knapt vente til neste tur. Ledelsen ved læringssenteret har godkjent at vi fortsetter i samme sporet inn mot vinterferien og sommeren som kommer. Turen var altså en kjempesuksess: Jeg fikk være på telttur med lønn ( ), deltakerne ble frelste på friluftsliv (les: "ble integrerte"), og alle var glade! Det er allikevel noen skjær i sjøen: Vi har nullbudsjett. Kommunen foretar kutt, og deltakerne selv lever på 2G, altså 176.000 i året, som skal dekke leilighet i leiemarkedet i Stavanger, barnehage, SFO etc. Hvor enn frelste deltakerne er blitt, er det lite sannsynlig at de begynner å bidra aktivt i "Hva har du kjøpt nå"-tråden her på forumet, med tanke på budsjettet deres. Alle teltene er mine eller kollegers private utstyr. Så også liggeunderlag, noen av soveposene, primuser, panner, sekker og noen regntøy. Vi fikk heldigvis lånt noen ekstra stormkjøkken og gamle soveposer av en lokal speidertropp ( ), og kolleger på huset var som sagt generøse med tanke på utlån. Nå til vinteren er det selvfølgelig uaktuelt å reise på telttur (300-kroners telt, 200-kroners sovepose mm. + storm på vinterfjellet, er en dårlig kombinasjon), så vi forsøker å skrape sammen nok til å leie et eller annet krypinn. OK, det var den lange fortellingen: Så til spørsmålene: Har noen av fjellforums distingverte lesere tips til hvordan vi kan anskaffe utstyr til skolen? Har noen av dere erfaringer med tilsvarende problemstillinger? Vi tenker i første omgang å forsøke å søke midler via ordinære ordninger (fylkeskommune, kommune, IMDi etc.), men dette tar både lang tid og er vanskelig å nå igjennom med. Kjenner dere til produsenter eller sportskjeder som kan være "hyggelige" mtp. store rabatter eller endog donasjoner? Noen som kjenner noen som kjenner noen som vil like mediaoppslag om bedriftens bidrag til integrering til friluftsliv av type "unge jenter fra Afghanistan" eller "politiske opposisjonelle fra Iran" på tur? Send evt. PM om dere foretrekker det: Alle tips og idéer mottas med stor takk!

For en tid siden lagde jeg et innlegg om å hjelpe ubemidlede med utstyr. Den fikk relativ god respons, men det ble med det. Tar den opp igjen, nå som det er et konkret prosjekt. De fleste av oss har vel nok utstyr for minst to liv, og jeg oppfordrer oss til å bidra fra egen overflod.

Koden "FS25" gir 25% rabatt på fjellsport.no nå om dagen. Hvor lenge husker jeg ikke.

Jeg synes ideen om å gi av egen overflod er fin, og har kokeapparat (muligens 2stk), og 2 soveposer (billige men helt ok) som gjerne sendes til ønsket adresse. Tar jeg en ekstra kikk kan det være det finnes både fiskeutstyr, klær, m.v. Det er nok flere som har utstyr å avse om man bare kikker etter, og dette formålet er jo strålende. Kall det FF-dugnad og lag egen tråd. Jeg har stor tro på hva brukerne her inne kan klare å finne frem i beste pay-it-forwards stil.

Turen rundt Lifjell var noe lenger i hodet mitt enn turen til Bjørndalsfjellet, men det kan godt være at det ikke er så stor forskjell i virkeligheten. Det ble Bjørndalsfjellet. Været så ganske utrygt ut da jeg kjørte hjemmefra. Det gikk noen kraftige regnbyger over fjellene øst for Stavanger, men så lenge været var bra her så tok jeg sjansen. Det var faktisk ganske bra da jeg kjørte innover mot Sandnes og når jeg parkerte oppe på Gramstad så tittet solen frem. Det var tydelig at det hadde regnet mye i det siste. veien innover var veldig våt og myrene så nesten ut som små tjern. En gammel plog står ensom og forlatt, som et minnesmerke over de som en gang dyrket opp et av Norges beste jordbruksområder. Et sted måtte jeg bare ut i myra. Jeg så en rak kjuke på et råttent bjørketre og hadde regnet med at jeg kunne gå på tuene uten å bli våt. Men den gang ei. Før jeg visste ordet av det stod jeg til knes i myra og skoene ble fulle av vann. Ja ja, godt hva som er gjort så slipper jeg å hoppe på tuer og steiner hvis det er vann andre plasser. Vel oppe på Lutsifjellet så jeg regnbygene som fortsatt hang tunge i øst, men fremdeles var det fint der hvor jeg gikk. På Lutsifjellet er det alltid fint å stå å se utover mitt lille kanoparadis, men i dag hadde det nok blitt litt i våteste laget hvis jeg hadde lagt ut på tur med kano. Det var spor etter noen som hadde gått før meg, og jeg passerte en mann som stod og forsøkte å brette sammen et kart akkurat der hvor vinden tok best. Han forsikret meg om at han visste hvor han var, men at han bare var ute for å trene på å bruke kart og kompass. Språket røpet at han var en av våre nye landsmenn fra øst og det må vel være fornuftig å trene på dette i et terreng hvor det nesten er umulig å gå seg bort. Bjørndalsfjellet i sikte. Nå er det bare oppstigningen igjen før jeg kan skrive navnet i boka. Da var jeg på toppen, fin utsikt selv om vinden var kald. Jeg kom meg faktisk helt hjem igjen uten å få regn av betydning. Kjempefin tur på en onsdag.

I dag ble det Lifjell. Jeg hadde med meg en kollega fra min siste jobb. Han er fra India og lite, eller rettere sagt, over hodet ikke vandt til å gå på tur. Det gikk veldig smått så vi tok kort løype. På toppen av fjellet før vi begynte å gå nedover mot sjøen ble det et stopp med kaffe og varme ostesmørbrød. Det viste seg at det var i minste laget med gass på brenneren min så jeg måtte improvisere litt for å få nok varme. Det gamle treet på stien langs sjøen står enda. Lurer på hvor lenge det holder ut. Kameraten min klarte det kunststykket å falle og rulle utfor en liten skrent på turen ned mot sjøen. Det så litt stykt ut, men jeg tror ikke han skadet seg nevneverdig. Han sa han var litt forslått og stiv i den ene foten da vi kom hjem, men han overlever nok. Det ble i hvert fall en fin luftetur i sakte tempo.

Jeg husker ikke så langt tilbake som til før vikingtiden så kanskje de hadde tamme hester da også. De er noen gamle gravhauger i Klepp kommune like sør for der jeg vokste opp. Tinghaug og Krosshaug. De er fra folkevandringstiden og det er mye mulig at de hadde hester da siden de drev et ganske effektivt jordbruk.

Jeg ville ha prøvd å sendt en mail, eller bedre, tatt en telefon til enten Helsport, Bergans eller Norrøna å forhørt meg om muligheten til sponsing av utstyr.. Dette kan bli god pr for produsentene. Helsport kan evt sponse med telt, soveposer, sekker o.l. Bergans kan sponse med telt, soveposer, sekker, klær etc. Norrøna kan sponse med klær Primus kan sponse med….ja primus. DryTec kan sponse med Real turmat?

Jeg tenker at Fretex kanskje kan være et sted å lete, hvis brukt utstyr/klær er aktuelt? Jeg vet om folk som har fått seg soveposer og sekker av svært høy kvalitet for nesten ingenting, og hva er vel bedre enn gjenbruk? Krever sannsynligvis litt innsats, men betjeningen er sikkert behjelpelige når du forklarer behovet. Fretex har 2 butikker i Sandnes; i Torneroseveien 7 og i Gjesdalbakken 3.

Supert initiativ! 15-20 personer er mange i en hytte, så det begrenser nok mulighetene mye. Kan kanskje være en ide å snakke med iNatur (eller de som leier ut gjennom iNatur)/turistforeningen og/eller lokale fjellstyrer om det er mulig å få lov til å bo gratis en natt? Hvis dere kan dra i lavsesong, så kan det hende det går...

Jeg har selv lenge tenkt å gå fra Sulis til Narvik uten å komme inn i Sverige, og da er det nødvendig å krysse over Blåmannsisen. Men ifølge kjentfolk er det greit sør for Messingmalm-vatnan. Det er et vatn med høyde 1058 tror jeg, og du krysser over der. I hovedsak er Blåmannsisen stabil og uten sprekker, men bretunga ut mot øst til Leirvatnet er ikke å anbefale.

Kommer også veldig ann på merke. XXL har vel ikke hatt høstens 25% salg enda og den pleier vel komme litt før julehandelen setter i gang. Ellers er det nesten alltid gode priser i januar, men noe mer enn 25% på telt er ikke så vanlig. Men førpris kan ofte variere med ganske mye, så om det er f.eks et helsport telt og 25% av veiledende pris er det ikke spesielt billig.

Søk hos prisjakt.no der har de historikk, som gir deg en fin pekepinn.

Kanskje bildet er fra Australia eller New Zealand?

Det er mange elver å velge mellom. Kan prøve å komme med noen forslag etterhvert. Så over til typisk Canadisk villmark. Dette kan være så mangt alt ettersom hvem som svarer. Selv liker jeg meg best på den skogløse tundraen. Andre foretrekker turer som går i skogsterreng. og atter andre foretrekker elver som renner i dype daler med ville fjell rundt seg. For den siste kategorien gjelder det i all hovedsak at elvene er livelige og man må beherske elvepadling på grad to og lett grad tre. dette krever kunnsap om padling i stryk, en uke med kano i Nærøyfjorden hodler ikke som erfaringsgrunnlag. Vil uansett anbefale et grunnkurs kano før dere drar ut på langtur med kano. Det vil gi dere en bedre margin sikrehetsmessig og gi mye større padleglede. Når det gjelder fiske så er dette oftest veldig bra om man ser bort fra elvene som renner gjennom de store fjellkjedene, der er det oftest dårligere med fisk.

Jeg har hundepulk uten brems. Det går veldig fint så lenge du henger etter i strikk. Men har du mye trekkraft i bikkjene kan det bli tøft å fungere som brems for dem. Verd et forsøk?

Ok. Jeg så litt på den der norpulken eller hva den heter, men ser ut til at fjellpulken brems ikke kan settes på den. Får spare litt grunker og kjøpe en fjellpulk og brems. Jeg har et transporter pulk brett liggende også, kan jo være mulig å bruke det på meg selv og snørekjøre dyra frem til pulken er på plass. Legg ut bilder og tanker om/når du har testet bremser på franskmannen da

Vikerfjell En tur som overhodet ikke gikk som planlagt. Avreise fredag 17 oktober. Dette skulle være en litt mer kosetur, da jeg og min beste venn fra barndommen Thea begge hadde bursdag underveis. Planen var at Thea og min samboer Snorre skulle være med på starten, så skulle jeg fortsette alene. Snorre skulle være med i helgen bare, mens Thea skulle bli til onsdag. Dette medførte en del gnaging på hjernebarken for min del i planleggingsfasen, hvordan disse to skulle komme seg hjem på respektive tidspunkter, samtidig som vi skulle komme oss videre. Det var derfor planlagt å ikke bevege seg for lange distanser de første dagene. Avreisedagen kommer og Snorre viser seg å ha blitt syk. Vi blir derfor enige om at han skal prøve å komme seg i løpet av fredagen og komme etter på lørdag. Thea og jeg drar avgårde fredag morgen. Da ingen av oss har prestert å ta lappen enda, blir det buss til Hønefoss og så lokalbuss videre til Sokna, da det ikke er lov å ha med hund på ekspressbussene. Været er grått og vått, men humøret er på topp. Vi får mye oppmerksomhet i Hønefoss om at det er snø i fjellet nå osv. Det visste vi dog og jeg hadde til og med pakket spade for sikkerhets skyld. Første dagen går superfint, selv om det er litt kjedelig å gå så mye på vei for å komme oss inn i skogen. Slår leir ved Sognevatnet og får tent superbål med en gang. På kvelden får jeg melding av Snorre. Han har blitt mye dårligere og tror det er best å holde senga. Han er lei seg og jeg forstår. Verre er det når jeg innser at jeg har pakket nesten all maten i Snorre sin sekk. Okey, ny plan, vi har mat til tirsdag, så får jeg dra hjem med Thea da, med mindre vi får masse fisk. Lørdag våkner jeg til bursdagsang av Thea. Jeg har foreslått at vi kan feire bursdagene våre på Tjuvenborgkoia som en skikkelig luksus, et forslag som blir tatt imot med stor entusiasme. Vi setter dermed kursen dit. Underveis har jeg prøvd å velge en litt spennende vei, da det fortsatt er mye grusveier i området som jeg syns er kjedelig å gå på. Stien vi følger forsvinner derimot ut i et stort hogstfelt og vi surrer en stund i området. Dog får vi se kong elg på nært hold spankulere over den fossende elva som om det var en sølepytt. Vi kommer oss på kurs igjen før neste utfordring venter. Undervurdering av stigningen opp til hytta! Vi tar altså veien forbi Tjuvenborgen og Hestebrenna. Denne ruta vil jeg ikke kalle gåsti men fjellklatring. På vei opp rekker det å bli bekmørkt og hodelykter må fram. Denne ruta er sikkert fantastisk i dagslys med utsikt og uten sekk, men med tunge sekker, regn/snø, tåke og mørke ble dette en smule skummelt. Enkelte steder må vi løfte opp sekkene og bikkja. Vi kommer oss dog opp, men det er lenger igjen til hytta enn vi tror. Vi må lete etter hvert neste blåmerke med lykta og vi er nå gjennomvåte og iskalde. Jeg begynner faktisk å bli temmelig nedkjølt. Vi kunne ha slått leir. Men, på veien mellom Tjuvenborg og Hestebrenna klarer Lope å miste kløven. Hun har sikkert satt seg fast i noe og har måttet åle seg ut av kløven for å komme seg løs. Greit nok, bedre det enn at bikkja er borte. Vi lyser litt rundt men har ikke sjangs til å finne kløven nå. Derimot blir det nå enda mer kritisk å finne hytta, for kjøkkenent lå nemlig i kløven. Vi vurderer likevel sterkt flere ganger å slå opp teltet, men jeg er fast bestemt på å finne hytta når vi har null mulighet for varme eller matlaging. I slike situasjoner gjelder det å holde hodet kaldt og jeg vil påstå i ettertid at jeg klarte det forholdsvis bra. Vi finner da hytta til slutt, men vi kunne likegodt gått rett forbi den. Vi sto en meter fra hytteveggen uten å se hytta. Thea var nok lettere forvirret etter marsjen, for det første hun utbrøt når vi kom inn var «radio!», mens jeg kun hadde tankene på oppvarming da jeg nå ikke hadde det særlig bra temperaturmessig. Det ble da satt igang fyring både i peisen og i ovnen. Peisen viste seg da og være tett (uansett hvilken vei man stilte spjelet) og hytta ble dermed røyklagt i samklang med den velfungerende brannalarmen. Vi måtte da slukke peisen og fokusere på ovnen. Dette gikk bra helt til vi skulle legge oss. Da fikk vi nemlig pipebrann. Røret inne så ut som det skulle eksplodere og i pipa ute lyste det vakkert. Vi kunne ikke akkurat hoppe i posen nå. Vi anså pipebrannen som mild nok til å vente å se om den roet seg. Det gjorde den. Dog er det her et par ting jeg skal gi videre beskjed om til driverne av hytta, for her må det renses. Alt dette skjedde altså i løpet av min bursdag hehe. Vi sov som gråstein. noen syns det var for vått på bakken... Søndag, Thea sin bursdag. Fortsatt regn og tåke, ut å lete etter kløven. Vi hadde merket stedet hvor den var blitt borte. Dette er Togo-kløven fra seleverkstedet så den sklir jo vakkert i ett med skogens farger. Jeg hadde festa et orange reflekshalsbånd på toppen, men den kunne jo likegodt ligge vendt ned. Hele dagen gikk med til klatring opp og ned i dette bratte terrenget, uten hell. Når mørket igjen kom sivende måtte vi gi oss og jeg aksepterte at kløven var tapt. tid til kos under leting Mandag, bedre vær! Det hadde klarnet opp og solen tittet forsiktig fram. Vi vasket oss ut av hytta og satte kursen mot Nedre Kollsjø. Det fristet lite å ta samme veien ned fjellet. Jeg hadde jo egentlig tenkt meg mye lenger, over høgfjell osv, men dette var jo nå ikke mulig. Dette ble en nydelig tur. Fantastisk utsikt, bedre fordelig av vekta i sekkene og en bikkje som var storfornøyd med å slippe og bære noe mer resten av turen. godt humør er viktig å ha Vi fant en drømmeleirplass ved Nedre Kollsjø og fikk igang et kjempebål. Dette var skogen på sitt beste. Solnedgangen speilte seg i det blikkstille vannet, føtter og støvler tørket rundt bålet og roen senket seg som den skal. Vi fiska litt uten hell før mørket senket seg. Jeg er ikke akkurat superproff på fiskinga enda og utstyret er nokså enkelt, men jeg har da trua likevel. Det eneste irriterende denne kvelden var at Lope tygde selen sin. Det ble en perfekt kveld og jeg kunne ikke hatt det bedre enn i et slikt øyeblikk. Det er dette det handler om. Tirsdag morgen og avreise. Regn og tåke igjen. Hadde planlagt å stå opp tidlig og fiske, men det var bare å pakke og komme seg avgårde. Vi skulle rekke en buss fra Sokna 16.20 så vi hadde god tid, men det ønsket vi også å ha. Mye vei-gåing denne siste etappen og det tar på bein og knær. Lope hadde startet turen med sele og kløv og returnerte «naken» hehe. Vel framme i Sokna hadde vi en del tid å slå ihjel og bestemte oss for et skikkelig måltid på den lokale kroa Rustad’s drevet av Håvard Rustad. Her ble det ståhei. Før vi hadde rukket å sette foten innafor døren kom Rustad selv ut og tok oss imot. Hele bygda hadde nemlig fått med seg at vi var på tur i området. Den fantastisk snille mannen spanderte dermed en nydelig middag på oss! Dette var jo helt fantastisk da vi hadde klart oss på temmelig lite mat de siste dagene, og ble en suveren avslutning på en ellers litt humpete tur. Vi så desverre (andrea) / heldigvis (thea) verken bjørn eller ulv på turen. - Andrea

Sentrifugering og tørketromling er jo ikke det samme? Det ene er flere hundre omdreininger i minuttet (for å tvinge overskuddsvann ut av plagget, mens tørkettrommel er kanskje 60 omdreininger i minuttet med varmluft (for å fordampe vann fra plagget).

Ikke i dag, men i går kom jeg hjem fra en enkel overnatting i Nordmarka. Hakadal - Øvre Glotjern - Sognsvann. Ok vær, bra bål, bra mat, bra drikke, bitt av hjortelusflua, mye vann i marka. Ikke så mye mer å si, har dessverre ingen bilder.

Pustande membraner fungerer både i laboratorium og i friluft. Eg erfarer sjølv at sekken vert fuktig mot ryggen, og det skjer ikkje dersom jakka er diffusjonstett. Og all mi erfaring seier at eg vert raskare og fuktigare med tett regnjakke enn pustande membranjakke, sjølv med alle glidelåsane att. Men pustande membran, og vindtette stoff generelt, pustar ikkje nok til å unngå kondens når aktivitetsnivået er for stort. Heller ikkje vindtett bomull er noko mirakelstoff i denne samanhengen, sjølv om bomull pustar betre enn membranane. Lange, bratte motbakkar ein kald haustmorgon er nok til at ulltrøya mi vert fuktig sjølv om eg ikkje har jakke på meg, men det er ikkje fordi Miloen har tetta porene. Glidelåsane er til for å brukast, og dette gjer at dei fleste membranjakker fungerer minst like godt som mange vindtette bommulsjakker som ikkje er like godt utstyrt med luftemoglegheiter. Når det gjeld vasking, har eg alltid brukt vanleg vaskemiddel for farga tøy, og tørking på snor ettersom det ikkje finnst tørketrommel i huset mitt.

Jeg har flere jakker og turbukser i Gore-Tex. Har stort sett vasket det på ullprogram i maskin og brukt det såpemiddelet jeg har hatt tilgjengelig, men vært sparsom med mengden. Det er viktig at plaggene blir skylt godt for å få vekk vaskemidlene fra porene i membranen. Gore-Tex-membranen i seg selv skal ikke impregneres (tror jeg...) da den skal beholde pusteegenskapene i hele levetida bare porene holdes rimelig rene med en vask i ny og ne. Derimot blir ytterstoffet klissbløtt og nærmest suger vann hvis det ikke får en omgang impregnering. Jeg tror jeg har noen spraybokser med impregnering for yttersida av plagg og en impregneringstype som jeg blander i skyllevannet et sted ute i boden hvis noen trenger et produktnavn. Gore-Tex-membranen under holder fremdeles like tett uten spray og lurium, men yttertrekket på jakka og buksa veier jo fort en kilo mer når det er vasstrukket i regnvær ...

Jeg har brukt gore-tex plagg i 25 år og har aldri merket noen forskjell på pusteevnen til stoffet enten jeg har vasket med omo,milo eller annet. Når det er sagt så har jeg bestandig hatt følelsen av at mine skallplagg ikke puster gjennom andre "porer"enn ventilasjonsåpningene plaggene har:).

Hva med Seiland nasjonalpark? Hvis det er et sted i Norge hvor det er gode muligheter for både tindetufser og fiskefjols, må det jo være her. Dette er favorittområdet til Randulf Valle, tidligere redaktør i bladet Friluftsliv.

En kan sitte inne å pusse og mekke på primuser, men de må også brukes. Bildet er fra søndag og viser undertegnede i gang med å koke kaffe, min datter sitter med ryggen til og spikker Og resultatet etter fisket ble totalt 6 fine steikeørreter