Vinnerliste

På mine turer finner jeg titt og ofte utstyr som er tapt eller forlagt. Jeg synes vi burde hatt et felles sted hvor tapt og funnet lett kan annonseres. Hadde jeg mistet noe av utstyret jeg har kjært, ville jeg satt stor pris på om det var en mulighet for at det kunne komme til rette igjen Noen som for eksempel savner denne flotte fluestangen? Funnet på Østlandet tidligere i høst.

Under emnet "hvor har du vært på tur i dag" dro jeg kjensel på et sted @Dag G - Evje hadde lagt dagsturen. I april hadde jeg selv passert broen han nå sto i blitzregnet og dokumenterte sin tilstedevæerlse i form av en selfie. Etter at jeg kommenterte dette etterspurte han en turrapport. Her kommer den.... Turrapport: Så var altså påskeuken kommet. Som så mange andre hadde jeg planlagt å tilbringe tiden høyt til fjells med puddersnø, kaffe på termos og kanskje en velfortjent appelsin mens påskesola stekte både nese og kinn røde. Neida, jeg hadde ikke det, men jeg hadde fri. Problemet var bare at jeg ikke hadde klart å bestemme meg for hvordan denne uken skulle tilbringes. Først stod det mellom fjell og snø eller lavlandet på sørlandet med håp om våryr ørret som gikk amok på mine egne tørrfluer jeg hadde strevd meg gjennom vinteren med. Da fridagene plutselig gjorde sin ankomst og kalenderen sa bruk dagene som du vil ble både fjell, snø, hjemmelagde tørrfluer og våryr ørret forkastet. Jeg hoppet rett og slett i bilen, satte kursen mot Indre Agder og visste ikke hvor jeg skulle starte ferden, men fant ut av at jeg skulle gå til Vennesla hvor nå familien bor. Det endte med at jeg parkerte øst for Sveindal og vest for Bjørndalsvatnet. Hvor lang tid det ville ta og nøyaktig rute tok jeg som det kom. Jeg ser meg tilbake etter at jeg har begynt på første stigning Det var allerede blitt ettermiddag når jeg satte kursen sørover gjennom skogen. Jeg tenkte derfor at første natt ville være fin å tilbringe i sørenden av Kosvatnet. På vei over heia var det strålende sol med en ganske sur vind. Det var allikevel en fantastisk flott start på turen med tidvis også flott utsikt. På vei over heia støkte vi også opp et par orrfugler. Midt inne på heia kom vi over restene til det som må være etter en gammel løe Snødekte fjell i nord Veien videre over heia Utløpet av Kosvatnet Etter å ha unnagjort en flott start over heia kom vi ned til utløpet av Kosvatnet og fikk opp duken. Det blåste friskt fra nord så duken fungerte utmerket som skydd for vinden. Etter å ha servert Lopi middagen, fått i meg en pose med Real Turmat og falt for fristelsen av en kopp kaffe hoppet jeg ganske raskt i posen. Kvelden kunne ikke blitt finere der hvor jeg lå i posen mens fullmånen steg over trekronene. Det er ikke alltid like lett å lese kart God natt Neste dag begynner like fint som gårsdagen. Strålende sol, men fremdeles noe vind som suser rundt ørene. Starten på dagen begynner i et særdeles rolig tempo med sløving og kaffe hvor fremdeles horisontalen i posen er gjeldende. Klokken er nesten elleve før sekken igjen er på skuldrene og kursen fortsetter sørover. Utløpet av Kosvatnet krysses Vi krysser elva og går en kilometer eller noe slikt langs grusveien forbi Abusland. På det ene jordet langs grusveien blir vi også var en rådyrbukk som beiter mens den lengter etter grønt grass. Rådyrbukken lengter etter grønt grass Etter å ha passert Abusland legges kursen mer eller mindre mot Hissteinen. Hissteinen er toppen som danner grensen mellom Evje og Hornes, Marnardal og Vennesla kommune. Dette er altså min treriksrøys på turen. Om jeg ikke gikk med nesa i sky gikk jeg heller ikke med den i kartet. Dette resulterte i at marsjen mot Hissteinen tok noe lengre tid enn hva den egentlig skulle gjøre, men hva gjør vel det når man storkoser seg på dyretråkk langs furuleggene helt alene til skogs. Etter litt roting med orienteringen måtte tørsten slukkes Børre bever hadde satt sine spor langt til skogs En myrdal mot Hissteinen Etter å ha kommet frem til Hissteinen tar vi en timestid pause. Nyter stunden og ser skogkledde åser så langt øyet kan se. Jeg må vel også innrømme at mens Lopi sov sin dypeste søvn der i lyngen fant to hundre gram med ren melkesjokolade veien gjennom svelget til undertegnede uten at jeg haddde nevneverdig dårlig samvittighet av den grunn. Hissteinen. Min treriksrøys på turen Skog så langt øye kan se, og jeg er så heldig at jeg skal samme veien Etter en times rast så surrer vi oss frem til Risvannet hvor duken igjen blir spent opp. Vi støkker også opp flere fugl denne dagen. Som vanlig blir det middag før posen og kartet venter. Det er lenge siden jeg har fått så mye søvn som disse dagene. Jeg både sovner og våkner til at orrfuglen spiller for oss. Vi er et takknmelig publikum der vi ligger i lyngen. Tilfeldighetene vil det denne gangen slik at jeg våkner når solen står opp. Jeg får nok en gang et fantastisk øyeblikk, foreviger dette med et par knips før jeg deretter snorker videre. Ruten videre må spikres Takk for i dag Atter dag Et par timer senere er det på tide å begynne å virke Kaffe sørger for morgenstund med gull i munn. Vakkert ikke sant? Når vi har stablet oss på bena legger vi i vei mot RV 9 hvor det planlegges å krysse denne mellom Kile og Hægeland. Vi krysser som planlagt og tar oss igjen opp på heia. Vi har lenge gått på stier hvor det har vært helt tydelig at skogens konge også vandrer. Det har vært mye ferske elgspor å se. Vel oppe på heia igjen skal vi også få en liten titt av denne flotte skapningen. På ca femti meter knaker det i kvist og jeg blir var elgen bak noen tre. Slik står den en stund før den med stor ro traver skrått bort fra oss. Vi ender til slutt opp med å slå leir ved Hudetjønn. Bakparten på elgen kan skimtes Takk for visitten Siste solnedgangen I dag våknet jeg tidlig, men solen glitret i dag med sitt fravær. Når jeg åpnet øynene så jeg at noen drypp effektivt hadde blitt stoppet av duken som var spent over hodet mitt. Jeg var klar over at i dag så det ut til at meterologene var skjønt enige om at det skulle regne så jeg bestemte meg for å droppe sløvingen med kaffe fra soveposen. Pakk pikk-pakket og kom deg avgårde før regnet virkelig tar til var tanken som dominerte i dag. Som tenkt så gjort, sekken ble pakket og vi la i vei før klokken var åtte. Det hele endte med at vi gikk gjennom våt skog frem til Vennesla. Solen var erstattet av disse dråpene Spor etter Hakke hakkespett Harepus har kost seg med veltede trær Regntung skog Det ble altså ikke påskefjellet i år. Bortsett fra i trange daler og i enkelte nordhellinger så jeg heller ikke særlig til snøen. Appelsinen ble erstattet med Real turmat. Allikevel i overkant av syv mil senere, hvorav mange av de kilometerne har gått langs dyretråkk angrer jeg ikke.Vi har hilst på mange orrfugler, røy og tiur. Vi har sett rådyrbukk og elg. Ender og gjess har besøkt oss med vannet hver kveld. De senere årene har det blitt mer fjell en hva det var tidligere. Enkelte hevder også at skogen er kjedelig sammenlignet med store vidder og høye fjelltopper. Det var i skogen jeg lærte mitt friluftsliv og det var i skogen barndommen fant sted. Om skogen er kjedelig lever jeg godt som kjedelig. Både fjell og vidder venter også i fremtiden, men skogen vil jeg aldri gi slipp på.

Sy eller sleng på en nylonlapp frå coopen, evt ein Tear Aid frå sporten. Mine posar er fulle slike lappar. Funkar fint. Dun i lausvekt får du kjøpt. Evt finn gammal dundyne eller jakke på fretex og klipp opp og stapp etter

Erfaringen som @atari har virker å samsvare godt med mange brukere på amerikanske forum. Et alternativ som virker populært er small utgaven av prolite som er tynnere og "drop off" for bena blir langt mindre og derfor mere behagelig. Personlig droppet jeg hele tankegangen med for små liggeunderlag og gikk for Large i xlite (440 gram). En ting jeg ikke tuller med er sove-komfort;)

Søndagstur – i lett terreng. Det har vært en lang sesong, med mye godvær og en del langturer. Tur både fredag, lørdag og søndag, sammen med vanlig trening, tar på. Jeg kjenner at det skal bli bra med vinterturer en stund fremover. Vinterturene pleier ikke å være så lange som om sommeren. Jeg kutter normalt også ut fredagsturen. Til sammen blir det en lite «pause». Jeg tror egentlig kroppen har godt av litt variasjon. Som en forsmak på «vinterturene» bestemte vi oss for en enkel tur over høgjæren denne søndagen. Været og forholdene hjemme gjorde at det på mange måter ville passe bra med en kort tur. Bestyrerinnen ville har rynket brynene alvorlig om jeg hadde satt kursen opp i heia. Hjemmefronten og besøk til min syke mor må ha prioritet. Turmålet ble ikke valgt uten en liten diskusjon. Det er ikke å komme fra at det blåser – på Jæren. Og denne søndagen var ikke noe unntak. Værmeldingen snakket om bris, men hjemme var det mer vind enn som så. Og hvordan ville det være opp på forblåste, treløse høgjæren? Vi kunne i hvert fall forsøke. Og været ble ikke dårligere. Av alle ting, så var det to biler på Toppdal, utenom oss. Det var med andre ord andre som også trosset været denne dagen. Nå var været ikke mye å skrive hjem om. Det blåste litt over toppene, men ikke mer enn en stiv bris. Det regnet litt helt i starten, men vi fikk stort sett opphold resten av turen. Og temperaturen var høy, opp mot ti grader. Selv bris kjennes når den kommer rett imot i en slak bakke. Opp mot Synesvarden ble det derfor å gå «rolig» og ikke kjempe mot vinden. Nedover slake bakker er det bare å gi på. Turen mellom Synesvarden og Holmavatn gikk greit – og kjapt. Det var andre på tur denne dagen. Helst voksne folk. Og de fleste med gode klær. Nede ved Steinkjerringå var det en hel ansamling med folk. Noen hadde vi gått forbi og noen tok vi igjen her. Vi gjorde stoppen kort. Drakk noen saft. (Det er snart tid for varm saft på disse turene) og kom oss av gårde. Vi tok rett opp mot Synesvarden. Det er en litt kortere tur enn om Holmavatn. Fra Steinkjeringå fikk vi vinden i ryggen, og det ble plutselig en helt annen tur. Det er et eget landskap her oppe på høgjæren. I nord, inne i landet, ligger fjellene som en mørk rand. Yte i sør og vest er det havet og flate Jæren som dominerer. Midt imellom dette, høgjæren med myrer småvann og noen bare svaberg på toppene. Det er et enkelt terreng å ferdes i. Selv i tett tåke er det egentlig ikke vanskelig å finne fram mot vei og folk, om kompasset er med i sekken. Det har hendt at folk har godt seg bort. Jeg husker et tilfelle av folk på ski som gikk seg bort i tåka. På toppen av Synesvarden kunne vi kjenne at det hadde blåst opp. Vinden var så sterk at det var mulig å lene seg inn i den. Vi ble ikke stående der, men fortsatte mot bilen. Nede på veien kunne vi igjen bare konstatere at det hadde vært en fin tur. Det var helt uproblematisk å hive av de svettevåte klærne for å tre på tørt tøy, men det var noen som kikket fælt på oss som sto uten klær på overkroppen i vinden. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Forøvrigt kjell. Om du vil padle på Voxnan en dag, så har jeg også et A1 terrænkort over Voxnan og området omkring som jeg gerne mailer til dig (og andre).

Enkelte løvtreslag, som Bjørk, har lavt fuktighetsinnhold om vinteren og fungerer derfor greit å fyre med selv om de er nyfelt.

Når det så er sakt har eg no fyrt med "nyfellet" ved flere gange på vinteren, om en fyrst får gang i bålet, kan en tørre veden ved bålet - alt brenn jo om det bare er varmt nok

For sent nå å felle trær for denne vinteren, uansett. De må felles før saften går i dem om våren, om du skal ha dem tilstrekkelig tørre til vinteren. Men som RAS sier: Du må ha grunneiers tillatelse.

Det er nok ikke flate Jæren nei. Men det går faktisk en turvei der. "Den vestlandske hovedvei" En del av denne gamle ferdselsvei er brukt i Nordsjørittet. Det er så avgjort en plass for tur. (I fint vær.)

Det er faktisk ikke så mye igjen av "det brune jæren". Mesteparten er dyrket opp. Jeg synes det er litt greit det fortsatt er rester av gammelt landskap, og en del er jo også beskyttet. Og ja, jeg trives i åpent landskap.

Den fungerer greit, men du må ha vindskjerm. Gramcracker brenneren på 1-2 gram er imidlertid mer effektiv siden den lar deg regulere hvor fort esbit tabletten skal brenne.

Brunt og kjedelig terreng kanskje ? Men ikke for dere som er vant til dette !

Alltså, sånt där småkrafs kan man göra själv för en struntsumma. Köp uppläggningsfat i alumnium på euroshop eller vad det heter. Finns säkert på andra ställen. Klipp ut en bit som går att vika ihop till en box utan tak och som rymmer en tablett eller 2. Som vindskydd/kök kan man klippa en bit och rulla som en cylinder med lite lufthåll uppe och nere. Jag fick 3 sådana fat för 35NOK. En annan variant är att köpa en burk krabba, borra upp hål uppe och nede för luftgenomstömmning. Vindskydd och kök i ett. Väger ca 10 gram. Ställ kastrullen (liten) eller metallkopp rakt uppepå bara... Kostar någon 10a. Har du katt kan du ge innehållet i burken till katten, det duger inte som människoföda. Jag har förståss provat detta också och eldar då helst med "Nittedals Oppfyrningsstikker". Luktar mycket godare än esbit. Stoppa brännar-boxen i en plastpåse och förvara den i koppen, så tar den inte någon extra plats. Lättvikt som (nästan) inte kostar något. Inte lika elegant som fabrikstillverkat, men mycket billigare.

12 grams brennern til Esbit fungerer supert den. Du kan koke vann (opp til kokepunktet) til to Real turmiddager med en tablett.

12 gram i følge Outnorth. http://www.outnorth.no/no-esbit/titanium-solid-fuel-stove.php? Säkert helt obrukbar dock...

Til esbit har man jo den 11g brenneren dems. http://www.backpackinglight.com/cgi-bin/backpackinglight/titanium-esbit-wing-stove.html#.VE-63_mG_jA

Jeg er 199 høy, og har enda ikke funnet et eneste underlag som er langt nok. Så ja, korte underlag funker..

Vet ikke helt hva du mener med integrert titan-kopp, men en Caldera cone er vel det mest effektive for fast brennstoff (type esbit). Jeg lagte en hjemmelaget til min Evernew 500 ml mug pot. Kjele, brenner og vindskjerm kom da på 91 gram. http://www.fjellforum.no/topic/33529-myog-caldera-cone-p%C3%A5-11-gram/

Jeg var innom Maribue i juli i fjor. Da sto den åpen, og det var intet av verdi inne, så det var strengt tatt ingenting av verdi å låse inne. Ikke var det lås der heller, såvidt jeg husker. Har ingen oppdatert info, men det fremstår merkelig hvis de plutselig skulle finne på å låse det som nå minner mest om et fraflyttet skur.

Hvorfor ikke bare sanke sammen noen tørre, døde trær? Gjør du dette før snøen kommer er det ingen sak å skaffe nok til et par netter.

@Kåbbåi-kåre - ikke vakkert det der. Absolutt noe kniven skal tåle, så jeg håper Buck sender stakkaren ny kniv uten bråk. Produksjonsfeil skjer; hadde en kniv fra Cold Steel hvor stålbitene fløy etter et par hugg mot småkvist. Den kniven fikk en tur tilbake over dammen og erstatning kom i posten etter noen uker. Den nye hugger tre uten å kny.

hei Jeg har brukt poncho en del. En gammel NATO modell. Så hermed et par kommentarer UTEN å prøvd de nevnte. NATO modellen er symmetrisk og år litt nedenfor knærne. På ryggen sitter den derfor ganske høyt, hvis du går med stor sekk. Six-moons design ser derfor ganske lur ut, da den er lenger på baksiden og så kan den brukes som telt/tarp. Det kan NATO modellen også. En poncho bør etter min mening gå et stykke ned over knærne foran for ikke å bli våt på knær og lår. Det gjør the Packa Ikke, så den ville jeg fravelge. Den har heller ikke noen sekundær funksjon. Sea to summet ser også OK, ut men der har "løse" trykknapper? Avhengig af typen av trykk knapper kan de justeres litt med enten et lite klem med en tang eller et forsiktig lett slag med en hammer på "soppdelen". Forsiktig altså. Men dette er bare en vurdering ut fra foto! Hilsen Elgen

Jeg har Xlite small som jeg har brukt på et par UL-turer. Jeg syns ikke det er behagelig og har på de siste turene hatt med den gamle Neoair i størrelse regular som er i underkant av 200g tyngre.

Har ikke fått testet det enda - blir nok noen turer når snøen har kommet for fullt..

Du kan prøve med spinnakertape. Det får du i en skipshandel eller på nettet. http://www.watski.no/Spinnakertape-115nl Jeg har reparert både telt og klær med spinnakertape, men resultatet blir best hvis du får en lapp på hver side av stoffet. På telt setter jeg en lapp på hver side av stoffet. Så lager jeg en lapp som er litt større og setter over den første. Unngå hjørner på tapen. Klipp den rund i hjørnene, da løsner den ikke så lett. Ellers, hvis det er en sovepose av et anerkjent merke så kan det tenkes at produsenten reparerer den for deg. Men det enkleste er nok å snurpe hullet sammen og kjøre en søm eler to med symaskinen. Det kommer litt an på hvordan hullet er. Er det en rift eller er en del av stoffet borte. Rifter er enkle å snurpe sammen, men et hull etter f.eks. en primus kan det nok være verre å snurpe sammen.

Tak catwoman, knoten, Johan Martin og kjell m.fl.. Jeg lover at forsætte med tekstningen i fremtidige film (der kommer flere i løbet af efteråret / vinteren). @JOHAN tak for länken. Nej du har ret i att beskrivelsen inte låter helt så godt igen. Men om du känner andre bra svenska älve så sig gärna till. @kjell. Den er filmet i Voxnan i det sydøstlige Hälsingland Sverige. Jeg padlede fra Rullbo til Voxnabruk. Der ligger et online padlekort (i pdf) over Voxnan her: http://kanotcamping.se/paddla-kanot/

Kort rapport fra turen jeg hadde i helga. Mye surt vær kombinert med mye jobbing den siste tiden har ført til mange utsettelser, men på lørdag fikk jeg endelig pakket sakene og syklet avgårde. Planen var å sykle til Fyllingen og gå opp til Sandungskollen, men jeg kom sent igang, og da jeg skulle fylle på vannflaskene ved oppstigningen, kjente jeg at foten fremdeles ikke var helt intakt etter forstuelsen i begynnelsen av september. Det begynte dessuten å bli mørkt, så jeg fant fort ut at det var mere fornuftig å telte ved et tjern med kort adkomst fra grusveien. Haklokroktjern øst for Kikutstua visste jeg hadde en ok teltplass etter å ha fisket der for noen år siden, så jeg satte kursen dit. Fikk reist vinylboligen og varmet opp litt Real Turmat. Tiden går fort når man etablerer leirplass, så mørket kom fort på. Ikke hadde jeg med fiskestang, så etter en liten gåtur la jeg meg usedvanlig tidlig (for meg å være) i teltet. Det ble en urolig natt med masse vind som røsket tak i vinylboligen, så søvnen ble ikke akkurat optimal. Burde brukt ørepropper, men samtidig var det fascinerende å høre vinden ule mellom trærne. Blesten fortsatte neste dag, så jeg varmet opp frokosten i det lune forteltet. Kort oppsummert: Seks mil ble fasiten tur/retur (se ruta her: http://runkeeper.com/user/stianoslo/activity/459196945?&activityList=false&tripIdBase36=7le6mp), og nå har det blitt leggetid, så jeg lar bare bildene tale for seg.

Viewpoint Snøhetta har jeg ligget i selv ei natt det regnet. Ikke helt lovlig, kanskje. Nå er den stengt for vinteren. Det står ei gammel lafta årestue nede ved krysset mellom Folldalsveien og Hjerkinnveien. Jordgulv og ingen innredning, men det er tak over hodet..

Takk for supre videoer! Mye arbeid som ligger bak både filming og redigering. Får umiddelbar lysst til å finne ut hvor i Sverige det er

Jag har inte padlat där själv. Andra har provat. Tyvärr ser den bättre ut på kartan än i verkligheten, verkar det som. Berättelse här: http://www.opencanoe.se/forum/viewtopic.php?id=478 Kraftigt reglerad, mycket på/av med vattnet.

Hei Urban packrafter og velkommen til Fjellforum. Filmene dine er veldig severdige, jeg hygget meg særdeles da jeg så dem. Ser fram til neste filmrapport fra deg Edit: Personlig har jeg ikke problemer med å forstå dansk, om du velger å tekste framtidige videoer så er det et pluss men ikke et must for min del.

Bra jobba,flott video

Fantastisk flott!! Takk for deling her paa FF, suverent med teksting ogsaa

Litt sent, men til neste gang: skal du til Trollheimshytta må du kjøre over mange bekker etter vann hvis du har base på Nerskogen. Gå heller til eller opp på Svarthøa - for eksempel. Flott område med start ved Minilldalen. Fra Minilldalen kan du òg gå T/R Jøldalshytta som en rundtur rundt Gråfjellet, men da er kanskje fire timer i overkant optimistisk med normalt tempo.

Min samekniv har fått mange dype hakk på ryggen etter røff bruk så den funker nok like bra som buckèn,men den var fin den også . Er det hakket på ryggen lagd for å hekte av kjeler og slikt ?

Gikk opp Store Trolla igår mens det var lyst, nådde toppen akkurat da sola gikk ned. Måtte vente i nesten 3 timer etterpå til skyene hadde blåst bort, for jeg hadde planer om å se stjerner! Det fikk jeg, pluss en ganske så spennende tur på snø og is opp og ned i bratt terreng. Store Trolla (1850m) Nyter utsikten. Fikk litt nordlys i nord også.

Jeg drar til fjells med bare en kniv,og den må funke til det meste,altså tar jeg samekniven(men en annen stor kniv hadde sikker funket bra den også....kanskje)Når man bruker bare en kniv blir man etterhvert ett med kniven,og bruken blir deretter . - Til å skjære brød er samekniven konge og store brød krever stor kniv. - Til å smøre med kreves bare et drag over skiva så er den smurt. - Filetere store fjellørreter krever langt blad,så også til dette bruket funker samekniven bra. - Hekte kaffekjele med varmt håndtak av bål/primus,her er samekniven ideell. - Hogge snøplugger til teltet med samekniven går som en lek,selv om pluggene er flere cm i diameter - Hogge kvister til ståsnører går som en lek med joikasabelen. - Hogge opp isfiskehullene som har frosset igjen over natten. - Slå is av isboret med baksiden av kniven. Jeg kunne fortsatt i det uendelige og nevnt hvor bra den er til å kaste på ryper i flukt,drepe rein med osv,men det får vi la ligge

Härligt med en tråd om lättpackning och erfarenheter med det. Här vill jag passa på att påpeka att Titangrytor ofta är överskattade, de håller nog bra, men aluminiumgryta i motsvarande storlek är nästan alltid lättare. Lättaste alternativet jag hittat på 1L gryta är ju Trangias grytor. Med lock gjort av pajform blir vikten 90g.

To tråder om det samme, her ja... Mekka egen til min Whisperlite Universal: 4mm plexiglass, 3mm skruer og (superlimte) muttere som fester. Superlimt borrelås som feste for parafinflaska. Skruene er faset inn i baksiden så de ikke stikker ut. Som første forsøk er jeg godt fornøyd, men skal nok runde av kantene mtp pakking, samt muligens feste på noe aluminiumsbrannisolasjonsstoffgreier (liten bit liggende til høyre i bildet) jeg har liggende.

Ble ett Hilleberg Anjan 3 på meg. Skal få testet det ut så fort det kommer

Jeg er 187 cm, og synes ikke Exped Orion II Extreme har kort liggelengde. De nokså rette endeveggene gjør at føttene eller hodet ikke kommer i kontakt med innerduken. Det jeg liker best med teltet er høyden innvendig, og at det har to innganger og fortelt. Det er også et særdeles solid telt med praktiske og gjennomtenkte detaljer.

Bilde ifra fjelltur i etne

Vi er 2 stykker med hver vår Neo Air og jeg må si at jeg ikke lenger legger merke til noe knirking av underlagene. De knirker uten tvil fortsatt, men det er ikke forstyrrende for oss.

Skjønner ikke hvordan jeg overlevde tiden før Neoair.........

Har nettopp bestilt denne (Brusletto Bamse). Sameknivene legges bort en stund, til fordel for ei lita øks.