Vinnerliste

Under emnet "hvor har du vært på tur i dag" dro jeg kjensel på et sted @Dag G - Evje hadde lagt dagsturen. I april hadde jeg selv passert broen han nå sto i blitzregnet og dokumenterte sin tilstedevæerlse i form av en selfie. Etter at jeg kommenterte dette etterspurte han en turrapport. Her kommer den.... Turrapport: Så var altså påskeuken kommet. Som så mange andre hadde jeg planlagt å tilbringe tiden høyt til fjells med puddersnø, kaffe på termos og kanskje en velfortjent appelsin mens påskesola stekte både nese og kinn røde. Neida, jeg hadde ikke det, men jeg hadde fri. Problemet var bare at jeg ikke hadde klart å bestemme meg for hvordan denne uken skulle tilbringes. Først stod det mellom fjell og snø eller lavlandet på sørlandet med håp om våryr ørret som gikk amok på mine egne tørrfluer jeg hadde strevd meg gjennom vinteren med. Da fridagene plutselig gjorde sin ankomst og kalenderen sa bruk dagene som du vil ble både fjell, snø, hjemmelagde tørrfluer og våryr ørret forkastet. Jeg hoppet rett og slett i bilen, satte kursen mot Indre Agder og visste ikke hvor jeg skulle starte ferden, men fant ut av at jeg skulle gå til Vennesla hvor nå familien bor. Det endte med at jeg parkerte øst for Sveindal og vest for Bjørndalsvatnet. Hvor lang tid det ville ta og nøyaktig rute tok jeg som det kom. Jeg ser meg tilbake etter at jeg har begynt på første stigning Det var allerede blitt ettermiddag når jeg satte kursen sørover gjennom skogen. Jeg tenkte derfor at første natt ville være fin å tilbringe i sørenden av Kosvatnet. På vei over heia var det strålende sol med en ganske sur vind. Det var allikevel en fantastisk flott start på turen med tidvis også flott utsikt. På vei over heia støkte vi også opp et par orrfugler. Midt inne på heia kom vi over restene til det som må være etter en gammel løe Snødekte fjell i nord Veien videre over heia Utløpet av Kosvatnet Etter å ha unnagjort en flott start over heia kom vi ned til utløpet av Kosvatnet og fikk opp duken. Det blåste friskt fra nord så duken fungerte utmerket som skydd for vinden. Etter å ha servert Lopi middagen, fått i meg en pose med Real Turmat og falt for fristelsen av en kopp kaffe hoppet jeg ganske raskt i posen. Kvelden kunne ikke blitt finere der hvor jeg lå i posen mens fullmånen steg over trekronene. Det er ikke alltid like lett å lese kart God natt Neste dag begynner like fint som gårsdagen. Strålende sol, men fremdeles noe vind som suser rundt ørene. Starten på dagen begynner i et særdeles rolig tempo med sløving og kaffe hvor fremdeles horisontalen i posen er gjeldende. Klokken er nesten elleve før sekken igjen er på skuldrene og kursen fortsetter sørover. Utløpet av Kosvatnet krysses Vi krysser elva og går en kilometer eller noe slikt langs grusveien forbi Abusland. På det ene jordet langs grusveien blir vi også var en rådyrbukk som beiter mens den lengter etter grønt grass. Rådyrbukken lengter etter grønt grass Etter å ha passert Abusland legges kursen mer eller mindre mot Hissteinen. Hissteinen er toppen som danner grensen mellom Evje og Hornes, Marnardal og Vennesla kommune. Dette er altså min treriksrøys på turen. Om jeg ikke gikk med nesa i sky gikk jeg heller ikke med den i kartet. Dette resulterte i at marsjen mot Hissteinen tok noe lengre tid enn hva den egentlig skulle gjøre, men hva gjør vel det når man storkoser seg på dyretråkk langs furuleggene helt alene til skogs. Etter litt roting med orienteringen måtte tørsten slukkes Børre bever hadde satt sine spor langt til skogs En myrdal mot Hissteinen Etter å ha kommet frem til Hissteinen tar vi en timestid pause. Nyter stunden og ser skogkledde åser så langt øyet kan se. Jeg må vel også innrømme at mens Lopi sov sin dypeste søvn der i lyngen fant to hundre gram med ren melkesjokolade veien gjennom svelget til undertegnede uten at jeg haddde nevneverdig dårlig samvittighet av den grunn. Hissteinen. Min treriksrøys på turen Skog så langt øye kan se, og jeg er så heldig at jeg skal samme veien Etter en times rast så surrer vi oss frem til Risvannet hvor duken igjen blir spent opp. Vi støkker også opp flere fugl denne dagen. Som vanlig blir det middag før posen og kartet venter. Det er lenge siden jeg har fått så mye søvn som disse dagene. Jeg både sovner og våkner til at orrfuglen spiller for oss. Vi er et takknmelig publikum der vi ligger i lyngen. Tilfeldighetene vil det denne gangen slik at jeg våkner når solen står opp. Jeg får nok en gang et fantastisk øyeblikk, foreviger dette med et par knips før jeg deretter snorker videre. Ruten videre må spikres Takk for i dag Atter dag Et par timer senere er det på tide å begynne å virke Kaffe sørger for morgenstund med gull i munn. Vakkert ikke sant? Når vi har stablet oss på bena legger vi i vei mot RV 9 hvor det planlegges å krysse denne mellom Kile og Hægeland. Vi krysser som planlagt og tar oss igjen opp på heia. Vi har lenge gått på stier hvor det har vært helt tydelig at skogens konge også vandrer. Det har vært mye ferske elgspor å se. Vel oppe på heia igjen skal vi også få en liten titt av denne flotte skapningen. På ca femti meter knaker det i kvist og jeg blir var elgen bak noen tre. Slik står den en stund før den med stor ro traver skrått bort fra oss. Vi ender til slutt opp med å slå leir ved Hudetjønn. Bakparten på elgen kan skimtes Takk for visitten Siste solnedgangen I dag våknet jeg tidlig, men solen glitret i dag med sitt fravær. Når jeg åpnet øynene så jeg at noen drypp effektivt hadde blitt stoppet av duken som var spent over hodet mitt. Jeg var klar over at i dag så det ut til at meterologene var skjønt enige om at det skulle regne så jeg bestemte meg for å droppe sløvingen med kaffe fra soveposen. Pakk pikk-pakket og kom deg avgårde før regnet virkelig tar til var tanken som dominerte i dag. Som tenkt så gjort, sekken ble pakket og vi la i vei før klokken var åtte. Det hele endte med at vi gikk gjennom våt skog frem til Vennesla. Solen var erstattet av disse dråpene Spor etter Hakke hakkespett Harepus har kost seg med veltede trær Regntung skog Det ble altså ikke påskefjellet i år. Bortsett fra i trange daler og i enkelte nordhellinger så jeg heller ikke særlig til snøen. Appelsinen ble erstattet med Real turmat. Allikevel i overkant av syv mil senere, hvorav mange av de kilometerne har gått langs dyretråkk angrer jeg ikke.Vi har hilst på mange orrfugler, røy og tiur. Vi har sett rådyrbukk og elg. Ender og gjess har besøkt oss med vannet hver kveld. De senere årene har det blitt mer fjell en hva det var tidligere. Enkelte hevder også at skogen er kjedelig sammenlignet med store vidder og høye fjelltopper. Det var i skogen jeg lærte mitt friluftsliv og det var i skogen barndommen fant sted. Om skogen er kjedelig lever jeg godt som kjedelig. Både fjell og vidder venter også i fremtiden, men skogen vil jeg aldri gi slipp på.

Tre videoer fra sommerens solo padlingstur i packraft ned af den øde Voxnan elven i Sverige Første del - bugs, rain and a unxepected fika Anden del - tales from Hylstömman Tredje del - return to civilization Voxnan er en øde vildmarksflod knapt i Hälsingland, nordøst for Dalarna nær Sveg. Mellem Siksjön, hvor floden begynder og Voxnanbruk løber elven uberørt igennem store skove uden vandkraft eller bebyggelse. Jeg padlede strækning fra Rullbo til Voxnabruk alene påfem dage. En strækning på 70km som også bød på omkring 60 fosser.

Fredag – lørdags tur til Blåfjellenden. Det blir normalt en del titting på YR i løpet av uka. Spesielt så sent i sesongen. Det kan komme frost og snø når som helst, men om værgudene er i godlunet, så skjer det i uka, og ikke i helgene. Så langt i år har det omtrent ikke vært frost i det hele tatt. Det har nok vært et par netter der temperaturen har kommet under frysepunktet, men ikke mange. Og høststormene meldte sin ankomst en tid etter frosten. Det har gitt et fantastisk fargespill i liene, med toner av gult rødt og brunt. Det er ikke hvert år at naturen samarbeider på den måten. Regn er bra så langt på høsten. Klarvær og opphold gir frost og is. Det er ikke hyggelig å tråkke innover alene på skøyteis. Sikkerhetsmarginen blir ikke så forferdelig stor. Denne helga var det ikke snakk om is og snø. Regn derimot…. Fredagturen innover heia ble omtrent som normalt. På parkeringsplassen sto bilen til Sigmund, og innover heia kunne jeg se et spor. Sigmund hører til på Fidjastølen, og er mer i heia enn meg. Nå gjelder det for folkene på stølen å finne de siste sauene før frost og snø melder sin ankomst. Litt uvanlig, jeg så et ørnepar som svevde over hytta i det jeg kom over kanten. De forsvant nedover dalen. Jeg har sett ørn en del ganger i Fidjadalen opp gjennom årene. Det er like kjekt å se disse store fuglene sveve over hodet hver gang. Ørna viser som en liten prikk på bildet. Det er ikke ofte jeg har tatt turen inn til Blåfjellenden fordi jeg virkelig har hatt behov for å komme meg vekk. Denne helga var det bare greit å stenge verden ute og å komme seg så langt inne i heia at det uansett ikke var mulig å få tak i meg. Problemer forsvinner ikke på heieturer, men de blir ofte mindre og mer håndterbare. Nå fikk tunge tanker følge av tunge skyer med litt regn og mørke farger på myrer og mark. De fulgtes litt innover. Inne på hytta overtok de vanlige rutinene, og verden ble lysere og lettere etter som mørket krøp inn i stua, og gjorde det nødvendig å tenne stearinlysene. Med radioen på P1 og varm te i koppen, og ikke minst noe mat i kroppen, kom godfølesen etter hvert. Det ble som vanlig skikkelig kjekt å være på – nettopp – Blåfjellenden. Etter det var blitt mørk, og mens jeg spiste middag kom det to unge karer. De var og på en kjapp tur inn i heia, og ville tilbake samme vei neste dag. Det er forholdsvis vanlig at det kommer folk i mørket. Spesielt på fredager. Mange kan ikke bare stikke av fra jobb, men må vente en stund ut over ettermiddagen. Og i tillegg er det en del kjøring før turen kan starte. Disse karene hadde tross alt en god lykt og en ikke fullt så bra. Det tar likevel tid å komme fram i mørket. Det ble som vanlig en hyggelig kveld. Det var bare en av karene som hadde vært på hytta tidligere. Den andre våknet opp, satte seg ned ved vindusbordet og beundret utsikten. Som for så mange andre førstegangsgjester, ble han imponert av den. Fredagskvelden var stjerneklar, men morgenen kom med tåke og yr. Temperaturen var nærmest sommerlig – 5-6 grader. Tåka trakk vekk etter hvert og det ble litt lysere i sør. Regnet holdt seg vekk, men det var skikkelig bløtt i heia. Hjemturen ble som vanlig. Nesten nede i Hunnedalen gikk jeg på kjente, som skulle til Fidjastølen. Og fikk gitt beskjed om sauene som jeg hadde sett ved Leitebu. Jeg antar at Sigmund tar turen rundt og får med seg disse ned, selv om det ikke er sauer som hører til på Fidjastølen og Leitebu er langt utenfor området der de normalt sanker. Helt nede ved parkeringsplassen møtte jeg tre ungdommer som ville til hytta. Det er fortsatt folk på tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Gikk opp Store Trolla igår mens det var lyst, nådde toppen akkurat da sola gikk ned. Måtte vente i nesten 3 timer etterpå til skyene hadde blåst bort, for jeg hadde planer om å se stjerner! Det fikk jeg, pluss en ganske så spennende tur på snø og is opp og ned i bratt terreng. Store Trolla (1850m) Nyter utsikten. Fikk litt nordlys i nord også.

Ikke i dag, men i går kom jeg hjem fra en enkel overnatting i Nordmarka. Hakadal - Øvre Glotjern - Sognsvann. Ok vær, bra bål, bra mat, bra drikke, bitt av hjortelusflua, mye vann i marka. Ikke så mye mer å si, har dessverre ingen bilder.

Var en tur i Lillomarka og testet noe anderledes...

Søndagstur – i lett terreng. Det har vært en lang sesong, med mye godvær og en del langturer. Tur både fredag, lørdag og søndag, sammen med vanlig trening, tar på. Jeg kjenner at det skal bli bra med vinterturer en stund fremover. Vinterturene pleier ikke å være så lange som om sommeren. Jeg kutter normalt også ut fredagsturen. Til sammen blir det en lite «pause». Jeg tror egentlig kroppen har godt av litt variasjon. Som en forsmak på «vinterturene» bestemte vi oss for en enkel tur over høgjæren denne søndagen. Været og forholdene hjemme gjorde at det på mange måter ville passe bra med en kort tur. Bestyrerinnen ville har rynket brynene alvorlig om jeg hadde satt kursen opp i heia. Hjemmefronten og besøk til min syke mor må ha prioritet. Turmålet ble ikke valgt uten en liten diskusjon. Det er ikke å komme fra at det blåser – på Jæren. Og denne søndagen var ikke noe unntak. Værmeldingen snakket om bris, men hjemme var det mer vind enn som så. Og hvordan ville det være opp på forblåste, treløse høgjæren? Vi kunne i hvert fall forsøke. Og været ble ikke dårligere. Av alle ting, så var det to biler på Toppdal, utenom oss. Det var med andre ord andre som også trosset været denne dagen. Nå var været ikke mye å skrive hjem om. Det blåste litt over toppene, men ikke mer enn en stiv bris. Det regnet litt helt i starten, men vi fikk stort sett opphold resten av turen. Og temperaturen var høy, opp mot ti grader. Selv bris kjennes når den kommer rett imot i en slak bakke. Opp mot Synesvarden ble det derfor å gå «rolig» og ikke kjempe mot vinden. Nedover slake bakker er det bare å gi på. Turen mellom Synesvarden og Holmavatn gikk greit – og kjapt. Det var andre på tur denne dagen. Helst voksne folk. Og de fleste med gode klær. Nede ved Steinkjerringå var det en hel ansamling med folk. Noen hadde vi gått forbi og noen tok vi igjen her. Vi gjorde stoppen kort. Drakk noen saft. (Det er snart tid for varm saft på disse turene) og kom oss av gårde. Vi tok rett opp mot Synesvarden. Det er en litt kortere tur enn om Holmavatn. Fra Steinkjeringå fikk vi vinden i ryggen, og det ble plutselig en helt annen tur. Det er et eget landskap her oppe på høgjæren. I nord, inne i landet, ligger fjellene som en mørk rand. Yte i sør og vest er det havet og flate Jæren som dominerer. Midt imellom dette, høgjæren med myrer småvann og noen bare svaberg på toppene. Det er et enkelt terreng å ferdes i. Selv i tett tåke er det egentlig ikke vanskelig å finne fram mot vei og folk, om kompasset er med i sekken. Det har hendt at folk har godt seg bort. Jeg husker et tilfelle av folk på ski som gikk seg bort i tåka. På toppen av Synesvarden kunne vi kjenne at det hadde blåst opp. Vinden var så sterk at det var mulig å lene seg inn i den. Vi ble ikke stående der, men fortsatte mot bilen. Nede på veien kunne vi igjen bare konstatere at det hadde vært en fin tur. Det var helt uproblematisk å hive av de svettevåte klærne for å tre på tørt tøy, men det var noen som kikket fælt på oss som sto uten klær på overkroppen i vinden. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Icebug funker kjempebra på brede føtter. Bruker selv str 49 med ekstra bred lest, men vanlig icebug passer fint.

Legg til de 319 kronene for downmaten som er linket over så har du et fullgodt underlag for vinterbruk.

Jeg har et Double Rainbow med den linern. Den gjør jobben med å samle opp eventuell kondens, holder litt på varmen/holder sola ute. Det er fremdeles netting fra gulv til tak på sideveggene. Man kan få ytterteltet ganske nærme bakken hvis man ønsker, men jeg har ikke planer om å bruke dette teltet på høyfjellet vinterstid. Til alt annet er det helt supert.

Tak Chrisp, Johan og Dag m.fl.. Dejligt at I kunne lide filmene. @Chrisp ja teksterne kan være en stor hjælp, og gør også at flere kan få glæde af filmene. Jeg syntes helst at vi i Skandinavien skal kunne forstå hinandens sprog, men iblandt har jeg også brug for undertekster, når jeg at forstå norsk fra eksempelvis sognefjorden . @JOHAN, takk för tippet, jag känner inte Oreälven, men om du har någon tips till området får du gärna berätta mera. Själv tyckte jag att det var ganske svärt att hitta älve i Sverige som inte hade en stor väg bredvid. Så om Oreälven också har vildmark bredvid vil jag klart överväge den till en framtida paddling. Har du paddlat där själva?

Litt sent, men til neste gang: skal du til Trollheimshytta må du kjøre over mange bekker etter vann hvis du har base på Nerskogen. Gå heller til eller opp på Svarthøa - for eksempel. Flott område med start ved Minilldalen. Fra Minilldalen kan du òg gå T/R Jøldalshytta som en rundtur rundt Gråfjellet, men da er kanskje fire timer i overkant optimistisk med normalt tempo.

Så forresten at Synmat 7LW er ukens tilbud til 999,- (33%) på fjellsport.no Men du må handle for en krone til for å få fri frakt

Får også de Nescafe Espresso i slike sticks. Selger hvertfall det på Meny like ved meg.

Trekket med pumpetut er altfor lite til at ein blir hjelpt med det. Kjøpte meg ein ekstra pumpesekk, som også kan brukast som pakkpose. Den fungerer svært godt, Finst også i enklare og mindre utgåve med platpose, men med ordentleg ventil. Lungekapasiteten min er nok ikkje i toppskiktet, så eg ville spara både lungene og underlaget. Men underlaget skal tola å bli bli blåst opp med munnen.

Nedfall er alltid OK. Tørre grener nederst på furua pleier jeg å knekke av. De brenner veldig godt, og det skader ikke treet å ta dem. Å hogge ned levende trær er ikke noe poeng, for det gir uansett elendig ved.

Eg bles også opp liggeunderlaget med munnen. For meg er det langt viktigare at liggeunderlaget fungerer når eg brukar det enn at det skal overleve mange år. Og utan å blåse det opp, er det verdilaust etter mitt syn.

Bra video det, dane !

Da capo! Veldig rart å se sekken min på tur uten meg...

@Jan Arne: må nok rette litt her: "- Hekte kaffekjele med varmt håndtak av bål/primus,her er samekniven ideell." Samekniven er brukbar til dette (som alle andre lange kniver), denne er ideel: www.buckknives.com/product/buck-hood-hoodlum-knife/0060BKSBH-B/

Mycket bra turrapport. Ett projekt för framtiden kan kanske vara Oreälven?

Artig! Passerte broa når jeg gikk fra Sveindal til Vennesla i vår. Så kjent ut:

Hei. Det som har blitt hevdet og skrevet, bl.a. her på FF vedr. dette oppigjennom har dreid seg hovedsaklig om Exped sine Downmats. Disse skal ikke blåses opp ved hjelp av munnen av åpenbare grunner. Thermarest har en helt annen innmat og jeg bruker å blåse de opp på samme måte som deg Catwoman, dette er også metoden jeg bruker for å blåse opp det lette sommer Exped underlaget mitt. Det er likevel ikke helt korrekt det Gauken skriver. Når man blåser opp underlaget vil det uvergelig komme litt fukt inn. For den varme årstiden er ikke dette noe problem dersom man sørger for å lufte underlaget og oppbevare ikke tett sammenpakket og med åpne ventiler etter endt tur. På vinteren vil dette kunne utgjøre et mulig problem da det kan oppstå et tynt rimlag innvendig dersom man er på tur over lengre tid. Dette kan i sin tur påvirke isolasjonsevnen. Som referert over trekker ikke materialene i seg selv til seg fukt men kondensering på materialene kan forekomme. Dette står det ikke noe klart om i den refererte teksten. Det er dog antydet i den siste setningen.

Veldig bra film(er). For meg var det bra at du hadde tekstet dem!!!

Ble en tur på rypejakt sammen med Kjell Petter andre lørdag i oktober. Våknet til regn kl 05.30, men etter noen sms ble vi enige om å dra likevel. Det skulle vise seg og være en lur avgjørelse, når vi var kommet frem til startpunkt hadde regnet sluttet og været ble pent resten av dagen. Vi var på tur i 12 timer fra vi forlot bilen og ti vi var tilbake igjen. Vi så masse ryper, men de hadde samlet seg i store flokker og var veldig sky, var nok over 100 ryper i den største flokken vi så, himmelen var helt hvit av rypevinger. En kjempeopplevelse! Like over skoggrensa skremte vi opp en lirypestegg, den hørtes litt morgengretten ut der den kaklet hissig under flukten. Over tregrensa og forventningene er store. Matpause. Flott utsikt mot havet i det fjerne. Jeg tar en liten pause og nyter omgivelsene. Kjell Petter ser etter ryper. Lang pause midt på dagen, var godt å krype ned i fjellduken. Elva som renner ned Slepådalen, terrenget er bratt ned denne veien. Oppstrøms... Matpause. Kjell Petter har kontroll på multifuelbrenneren. Kjell Petter ser utover fossefallet og strykene nedover den bratte dalen. Det ble ingen ryper på oss denne dagen, men vi hadde en utrolig flott dag på fjellet - det viktigste er å ha det fint på tur. Og så er det skikkelig moro å se at det er godt med ryper og liv på fjellet. Bildene er ikke av beste kvalitet, brukte kun min iPhone som kamera på denne turen. Vis hele artikkelen

Nå var det vel neppe uke- eller helgeturer samene tenkte på da de utviklet kniven. Det var folk som levde ute hele året. At de har noen andre behov enn oss andre på småturene våre er vel ikke så underlig.

Årsaken er vel nettopp at det ikke har vært naturlig seleksjon, men målrettet avskyting og for stor elgbestand i enkelte områder. Det er altså ulik forvaltning som gjør dette. De største elgene i Skandinavia finner vi i Sarek og Pajalanta, hvor det ikke er jakt.

Den amerikanske elgen er mye større enn den europeiske elgen. Svalbardreinen er mindre enn den som lever på fastlandet og den amerikanske karibuen er enda større enn våre fastlandsreinsdyr. Mutasjoner eller for den del små og store forandringer på en dyreart vil ikke overleve særlig lenge hvis de ikke gir en fordel når det gjelder overlevelse og formeringsevne og hvis miljøet forandrer seg så kan det bli behov for å utvikle andre egenskaper for de som skal overleve. Hvis miljøendringene går for fort så kan arter forsvinne på grunn av at de ikke klarer å tilpasse seg fort nok. Hos oss har vi en hare som ikke blir hvit om vinteren. Den kalles jærhare. selv om den f.eks. flyttes opp til Ryfylkeheiene hvor haren blir hvit om vinteren vil jærharen fortsatt være grå om vinteren. Denne gråfargen gir et fortrinn på Jæren hvor det ofte er lite snø, men i høyfjellet vil den bare være et lett bytte for rovvilt. Mennesket er også et produkt av at miljøet har endret seg og så har noen individer hatt en egenskap som ga dem større evne til å overleve. Noen hevder at evolusjonen hos mennesket har stoppet opp, men det er ikke tilfelle selv om vi i dag har en tendens til å tilpasse miljøet til oss i stedet for å tilpasse oss til miljøet. Sherpaene som lever i høyfjellet i Nepal lever i et miljø med så lite oksygen at vi andre mennesker risikerer å dø i løpet av kort tid hvis vi skulle forsøke å bo i de samme områdene. Dette har det også vert tilfeller av. Men hvorfor klarer disse menneskene å bo her? Idrettsfolk oppholder seg i "høydehus" og høye fjell for å øke evnen til å transportere oksygen. Dette skjer ved at kroppen produserer mer hemoglobin. (Røde blodlegemer.) Dette gir da en liten fordel når de skal konkurrere, men etter en tid i lavlandet så forsvinner denne fordelen igjen. Sherpaene har ikke et høyere hemoglobininnhold i blodet enn oss, så hvordan klarer de seg da? Jo de har et blodåresystem som er forskjellig fra oss andre. De har et mye bedre utviklet nettverk av små tynne blodårer som transporterer blod ut i kroppen. Hvis du ser på innsiden av leppene så kan du se disse tynne blodårene. Sherpaene har et tettere nettverk av disse årene og det vises tydelig på innsiden av leppene. Dette er en fordel som evolusjonen har gitt dem. Vi vet at når de aller første eksemplarene av homo sapiens levde i Nordafrika så opplevde de klimaendringer som nesten utslettet dem fordi de skjedde så fort. De områdene som i dag er Saharaørkenen har en gang vert frodig grønt sletteland som i løpet av en hundreårsperiode tørket inn til nesten ørken. De eldste funnene av rester etter homo sapiens ble funnet her i et lite område som ble isolert av store ørkenområder i løpet av denne korte tørketiden. men så endret klimaet seg, det ble grønnere og homo sapiens kunne spre seg østover og videre utover i verden. Homo sapiens stammer antagelig fra Homo heidelbergensis som levde i Zambia og endringer i hjernen har gjort dem bedre til å tilpasse seg vanskelige levevilkår. Homo sapiens hadde mange fortrinn frem for f.eks. neandertalerne som sannsynligvis levde blant annet i syd Europa på samme tid som homo sapiens. Vi hadde en annen hjerne og var bedre til å planlegger og finne opp nye redskaper, og en annen konstruksjon i skulderen som gjorde oss i stand til å kaste gjenstander lenger og med større treffsikkerhet. Hjernen kan også være årsaken til at homo sapiens var bedre til å takle store klimaendringer som f.eks. istid. Resultatet ble som vi alle vet. Den siste neandertaler døde sannsynligvis i en grotte ved Gibraltar for ca.30 000 år siden hvis jeg ikke husker feil. Det er litt lenge siden. Men hva har dette med den hvite elgen å gjøre? Ikke vet jeg.

Vel, elgbestanda må forvaltast og det vil seie jakt. Er det da betre at vi tek ut sunne, friske og forplantningdyktige individ i staden for evolusjonsmessige blindspor som albinoane?

Prøvde en pose med Grovers kaffe i går. Enkelt og greit å tilberede forsåvidt. Smaken var god den, men ikke så voldsomt stor forskjell fra en god kokmalt kaffe synes jeg. Pluss for enkel tilberedning. Minus for pris og mengden søppel det blir av to kopper.

Får frysninger av å tenke på å bruke pulverkaffe/instant-kaffe. Det er enkelt og greit siste rangering kaffe. Presskanner og andre fancy løsninger? Uaktuelt når man er milevis uti ødemarka å drasse med seg. Når det gjelder kaffe er det det enkle og tradisjonelle som ALLTID er det beste. Kaffe tilberedes og nytes best slik! (Bilde tatt for noen dager siden på Finnmarksvidda):

Min forrige hund gikk fra meg altfor tidlig, rakk ikke bli 7 år engang. Men i går kom jeg hjem med et nytt sjarmtroll. En 4 mnd gammel Lapsk Vallhund

Når du kaster med sluk så er det greit å kaste i "vifteform" altså kaste langs land til venstre og ta flere kast i en vifteform til du har kastet inntil land mot høyre. Når du har gjort dette beveger du deg videre rundt vannet og fortsetter. Lyst ute- lyse sluker Mørkt - mørke Overskyet - kobber er ofta bra Kaldt i vannet - lyse farger gjerne hvit varmt - mye funker, men prøv gjerne grelle farger for å trigge litt ekstra. Når det er veldig varmt blir fisken litt slapp pga lite o2 i vannet. -Morran og kvelden er ofte best, men man kan få fisk hele døgnet. -Når det blåser så piskes overflatevannet og det blir mer 02 i vannet, noe som ofte trigger fisken. -På sommeren når det er varmt, kan en regnskyll trigge fisken, da vannet faller litt i temp. -På våren så er sjeldent regn bra, da temp i vannet allerede er kaldt. -Temp rundt 12 grader i vannet er optimalt for ørret, da er det mest aktive. Våtflyene kan også bindes inn over sluken for å øke sjansene for fisk. Bruk gjerne "sildeknuten", ligger nok beskrivelse av den enkle knuten på nettet. Det enkle er ofte det beste! Grav elller kjøp mark i en sportsbutikk. Dette fisket kalles meitefiske, og er både behagelig og veldig effektivt. gjør slik: - snøret som kommer fra stanga, tre inn ett kulesøkke / rundt søkke med hull i, bind på svivel uten hempe, slik at søkket er nermest stangtuppen og stopper da i svivelen. Ta 1 til 1,5m med snøre og bind i svivelen igjen og bind på en krok i andre enden. Du har da til slutt ett glidende søkke med en fortom med krok. Fest mark på kroken, tre marken inn på kroken ca midt på marken og 1cm inni kroppen og ut. Ha på 3-4 mark slik at det hele ser ut som meduzas hår Kast dette ut og la det ligge på bunn. Fisken kan ta marken og svømme avgårde uten å kjenne motstand fra søkket. Legg stanga fra deg gjerne med bøylen på snelle av og slapp av med en kaffe mens du venter på å se bevegelse i snøret. Dette er den fremgangsmåten jeg selv bruker mest, både til sjøørret og vanlig ørret.