Vinnerliste

Gikk opp Store Trolla igår mens det var lyst, nådde toppen akkurat da sola gikk ned. Måtte vente i nesten 3 timer etterpå til skyene hadde blåst bort, for jeg hadde planer om å se stjerner! Det fikk jeg, pluss en ganske så spennende tur på snø og is opp og ned i bratt terreng. Store Trolla (1850m) Nyter utsikten. Fikk litt nordlys i nord også.

Tre videoer fra sommerens solo padlingstur i packraft ned af den øde Voxnan elven i Sverige Første del - bugs, rain and a unxepected fika Anden del - tales from Hylstömman Tredje del - return to civilization Voxnan er en øde vildmarksflod knapt i Hälsingland, nordøst for Dalarna nær Sveg. Mellem Siksjön, hvor floden begynder og Voxnanbruk løber elven uberørt igennem store skove uden vandkraft eller bebyggelse. Jeg padlede strækning fra Rullbo til Voxnabruk alene påfem dage. En strækning på 70km som også bød på omkring 60 fosser.

Brukte dagen i dag på å besøke St. Olavs-spranget for første gang. Så på kartet at det gikk an å ta merkede, mindre brukte stier som utforsket terrenget nord for driftsvegen omtrent hele vegen bortover - terreng jeg har kikket ned på fra Geitfjellet adskillige ganger men aldri besøkt. Parkerte bilen i Vestoppfarten og gikk innover Driftsvegen til litt forbi der Gammelstien kommer ned. Fikk et glimt av tåken som lå tett over Trondheimsfjorden, men fikk aldri sett det fra noe godt utsiktspunkt. Tok inn først til Tyandalsdammen, og gikk deretter opp til Svarttjønna. Det var en god del vått, sleipt og glatt på stien, spesielt rundt Svarttjønna. Det var artig å se opp på Geitfjellet fra Svarttjønna, og blir sikkert nye øyne som ser ned på Svarttjønna fra Geitfjellet igjen neste gang også. Fikk også lurt Nicki til et lite bad ved hjelp av en tørrforbit som ikke sank som en stein. Tviler på om hun fikk tak i godbiten, men hun ble godt belønnet når hun fikk kravlet seg på land igjen uansett Derfra gikk turen videre til Nydammen. Her avbildet fra under utløpet. Videre gikk turen til Holstdammen, og videre til Holstvollen gård. Det var godt å få et stykke på tørr og god traktorveg igjen etter gjørme-"sklia" ned fra Svarttjønna. Derfra var det 700m ut til St. Olavs-spranget, halvt om halvt med tørr og gjørmete sti. Når jeg kom ut hadde selvsagt tåken over Trondheimsfjorden trekt seg unna og lå innover forbi Frosta. Tok noen bilder, og gikk derfra via Nordre Tømmerdalen gård (der var sauene fortsatt ute), gapahuket sør for Nydammen (koselig gapahuk og super sti) og Driftsvegen strake veg tilbake.

Var en tur i Lillomarka og testet noe anderledes...

Liaåsen revisited(for n-te gang) Yr skiltet med OBS-varsel fra midt på dagen i dag så jeg startet forholdsvis tidlig. Gikk opp om Tomset og Ramdalen i strålende solskinn, men med temmelig frisk vind. Fint å gå og lite folk ute så tidlig. Vel oppe på Liaåsen ble det en clementin(jo, jula er like rundt døra) og litt drikke før returen via Styggdalen. Og akkurat da jeg var ferdig med Styggdalen kom regnet. Stilte meg under en gran og fikk på regnjakka som heldigvis lå i sekken. Vel hjemme etter 13 km og litt under 3 timer var jeg god og svett - ikke særlig behagelig å gå i regntøy med hetta over hodet - men alt i alt en herlig tur. Strålende sol i starten, men vindfullt. Fin utsikt mot Leira fra Ramdalen. Litt spennende å stå på stupet og fotografere. Men så kom regnet.

En Work Sharp knivsliper. Motorisert sak med utskiftbare slipebånd. gikk unna å slipe kniver nå ja og skarpt ble det. Mangler en del hår på ene armen etter testing av de jeg har slipt. og det går kjapt å slipe. Brukte vel 30 min på å slipe 6 kniver inkl polering. Skulle nok fått noen av de bittelitt skarpere med noen lansky steiner jeg har, men det tar lang tid i forhold. lett etterslip av en kniv tar ca 2 min så er del veldig skarp igjen. Et av årets bedre kjøp jeg har gjort.

Artig! Passerte broa når jeg gikk fra Sveindal til Vennesla i vår. Så kjent ut:

Nå drikker jeg veldig lite kaffe. Jeg har hatt noen perioder med alt for stort inntak av kaffe og derfor har kaffe blitt noe jeg stort sett bare drikker når noen byr på en kopp. Hjemme har jeg en Nespressomaskin som leverer en liten porsjon sterk kaffe. Denne blir stort sett bare brukt i helgene. Men det hender at jeg blir litt sugen på en kopp kaffe når jeg er ute på tur, og spesielt hvis vi er to eller flere i følge. Da er det jo litt sosialt i tillegg til at man har en god unnskyldning for å sette seg ned, tenne et bål og få litt røykelukt i klærne. Jeg har også prøvd Grovers kaffe, men synes det er mye styr for et par kopper. Det er vel kanskje som å banne i kirken, men jeg bruker faktisk pulver av typen Nescaffe gold. Enkelt og greit. Emballasjen brennes på bålet og smaken er helt ok.

Ble en tur på rypejakt sammen med Kjell Petter andre lørdag i oktober. Våknet til regn kl 05.30, men etter noen sms ble vi enige om å dra likevel. Det skulle vise seg og være en lur avgjørelse, når vi var kommet frem til startpunkt hadde regnet sluttet og været ble pent resten av dagen. Vi var på tur i 12 timer fra vi forlot bilen og ti vi var tilbake igjen. Vi så masse ryper, men de hadde samlet seg i store flokker og var veldig sky, var nok over 100 ryper i den største flokken vi så, himmelen var helt hvit av rypevinger. En kjempeopplevelse! Like over skoggrensa skremte vi opp en lirypestegg, den hørtes litt morgengretten ut der den kaklet hissig under flukten. Over tregrensa og forventningene er store. Matpause. Flott utsikt mot havet i det fjerne. Jeg tar en liten pause og nyter omgivelsene. Kjell Petter ser etter ryper. Lang pause midt på dagen, var godt å krype ned i fjellduken. Elva som renner ned Slepådalen, terrenget er bratt ned denne veien. Oppstrøms... Matpause. Kjell Petter har kontroll på multifuelbrenneren. Kjell Petter ser utover fossefallet og strykene nedover den bratte dalen. Det ble ingen ryper på oss denne dagen, men vi hadde en utrolig flott dag på fjellet - det viktigste er å ha det fint på tur. Og så er det skikkelig moro å se at det er godt med ryper og liv på fjellet. Bildene er ikke av beste kvalitet, brukte kun min iPhone som kamera på denne turen. Vis hele artikkelen

I min tid i forsvaret som hundefører, så valgte jeg en hunderase som er svært så pålitelig med riktig trening og bruk . En sann venn , til å stole på. ikke best på noe, men mer enn tilstrekkelig på alt. Det var en rottweiler. Når det gjelder SAMEKNIVEN - En sann venn , til å stole på , ikke best på noe , men mer enn TILSTREKKELIG på alt !!

For mange år siden var eg i samme situasjon som deg. Eg skulle kjøpe meg et telt som skulle brukes hele året. Valget falt på Nammatj 3, men eg fant ut det mange finner ut. Det ideelle teltet til bruk hele året finnes ikke i et telt, men i to eller flere. Det betyr ikke at du må kjøpe flere telt, men hvis du for eksempel tror at du blir å telte så ofte at det kan "forsvares" at du kjøper to telt og økonomien er der, så gjør det. Nammatj 3 er for det første et veldig trygt valg. Det tåler sterk vind, så for meg handlet det om for lite komfort. Eg hadde ikke hatt teltet lenge da eg opplevde at den sterke vinden dreide noen timer etter at eg hadde satt det opp med kortsiden mot vinden. For den våkne leser traff ikke vinden kortsiden lenger, men langsiden. Det ble blafring og et forferdelig bråk hele natta. Stappa inn øreplugger og nesten noen kjøttdeigrester i ren desperasjon. Kan ikke si at det var behov for å våkne neste dag. Eg var våken og tro meg; humøret har vært bedre! For meg personlig blir ikke tunneltelt med på vinterturer flere ganger. Den neste svakheten eg personlig opplevde med Nammatj var at forteltet var for lite for to personer, spesielt vinterstid. (Med GT slipper du det problemet). I tillegg rakk eg ikke å oppleve det faktum at innerteltet til Nammatj (også GT) ikke har rette endevegger, så hvis det snør og eller fyker mye, vil du kunne oppleve at innerteltet blir kortere og kortere i løpet av natta.. Alle teltyper (tunnel-, kupper og hybridene) har sine styrker og svakheter. Du må velge hvilken av dem du ønsker å leve med. Hvis du kun skal ha et telt, så anbefaler eg at du kjøper et telt uten stormmatter. Du skriver ikke hvor mange som (oftest) skal sove i teltet, men Nammatj 2 GT eller 3 GT høres ut som et fornuftig valg. Ulempene med Nammatj GT slik eg ser det: Om sommeren er det unødvendig sterkt og veier dermed unødvendig mye, og personlig setter eg stor pris på to fortelt når vi er to på tur om sommeren. Om vinteren ønsker eg som nevnt ikke et tunneltelt, og eg ønsker heller ikke et telt som eg risikerer blir kortere og kortere om natta. Om natta skal eg sove, og da ønsker eg ikke at værgudene verken forkorter senga mi eller rister soverommet mitt så kraftig at øreproppenes egenskaper nærmest blir latterliggjort. Om vinteren setter eg også pris på to innganger, slik at en av de alltid er i le for vinden. I teorien kan du også oppleve at glidelåsen ryker på den eneste inngangen på teltet ditt, men i dag med ykk glidelåsene på Hillebergs telt, så er ikke den sjansen stor. Vil til slutt bare minne om at ulempene eg beskriver i all hovedsak handler om komfort, ikke om sikkerhet, og at eg og du helt sikkert vektlegger komfort ulikt. Lykke til med valget!

På Hillebergteltene av red og black label går duken helt ned til bakken, det skal i de aller fleste tilfeller eliminere behovet for stormmatter, det er også strammere på løkkene i endene på teltene, dette sørger for at du strammer opp teltet og det slutter dermed enda bedre ned mot bakken. Stormmattediskusjonen er som religion, noen tror på det enene, noen på det andre, og noen tror ikke på noe i det hele tatt. Et minefelt med andre ord.. Stormmatter må du alltid ha noe oppå, ellers blir det flagrende elefantører, det er ikke noen garanti for at du alltid har det. Å legge noe inntil duken vil også til dels gjøre samme nytten, når du ikke har noe å legge inntil er det ingen ting som flagrer. Stormmatter samler alltid opp vann når det regner, med mindre du vipper de under teltduken, og da er du liksom like langt. Enkelte telt med stormmatter er også vanskeligere å få stramme nederst. Hillebergteltene er konstruert for ikke å ha stormmatter, og trenger det strengt tatt ikke. Nallo har en lav ventil, det er ikke optimalt til vinterbruk. Kaitum har to høye og rette endevegger. Namatj er bombesikkert, har du GT av det får du den geniale døra som kan åpnes bare i toppen og du kan ha en terskel igjen nederst. Når du skal ut/inn reiser du deg da opp og ut, skal du inn stiger du inn og bøyer deg inn. All krabbing foregår da inni teltet hvor det trolig er tørt, og ikke på vei gjennom inngangen. Mange er av den oppfatning at Hilleberg er dyrt, teltene koster litt mer, men de er verdt den ekstra kosten, kvaliteten veldig bra, og løsningene er gjennomtenkte. Teltene koster tross alt ikke så veldig mye mer enn de dyreste skalljakkene til Norrøna og Arcteryx.. teltene varer lengre og fargene går ikke av moten. De som har Hillebergtelt har mange ganger mer enn ett, det er oftest fordi de er fornøyd med det første, og vil ha ett til som dekker ander turbehov også. Det beste all round teltet er nok Namatj, det er ekstremt solid, har bra plass og veier relativt sett lite i forhold til styrke, og det finnes i 2 manns dersom det er stort nok. Eneste bakdel er i så måte at det ikke har to innganger slik som Keron som bare finnes i 3 og 4 manns.Mitt første Hillebergtelt var et Keron 3GT, nå har jeg flere..Timer du innkjøpet greier du å få det til minst -20%, det gjør du uansett også med fjellforumrabatten på fjellsport.no Lykke til med teltvalget

Sånn, da får vi prøve å få avsluttet denne greia Søndag 05.10.2014 Det var voldsomt med liv og leven på hytta søndag morgen. De ivrigste var tydeligvis allerede nesten klare for å dra da jeg våknet. Dører slo, praten gikk, noen ropte etter noe dem kjente som sikkert var på do eller hentet vann eller noe mens andre igjen hadde begynt å vaske gangen. Om dere besøker Bjørnhollia og oppdager at gangen er 1. slitt noen cm mer enn rommene og 2. har råteskader er det fordi alle vasker gangen før de drar i tillegg til sitt eget rom..... det holder om alle feier også vasker sistemann ! Eirik og jeg våknet omtrent likt. Begge hadde sovet greit og personlig trives jeg godt i dunposen fra Mammut. Eiriks Bentley av en dunpose fra andre siden av kloden er sikkert awsome, men jeg er såpass fornøyd med den har selv at jeg ikke ser på andres enda. Litt som med damer. Da vi endelig kom oss opp og ut fant vi ut at vi kanskje hadde ligget og dratt oss litt for lenge, for noen av våre FF venner var allerede langt på vei klare. Etter en litt stressende frokost, pakking og feiing sto vi klare utenfor omtrent likt med at telterne ankom hytta. Dagens etappe og avslutningen på turen var ganske enkel; fra Bjørnollia opp Illmanndalen til Spranget via Rondvassbu (omtrent). Kvelden før hadde vi diskutert om vi skulle ta Musvorddalen istedet, men pga de mange myrområdene man må krysse, spesiellt de siste par kilometrene til Spranget ble vi enige om at Illmanndalen var en enklere løsning. Det var alikevel langt nok – 18km. Det starter med stigning fra hytta på ca 910moh oppover mot 1100moh hvor det flater ut og bare stiger jevnt opp til dagens høyeste punkt på 1275moh. Stemningen var fortsatt bra, men Rolf og Ragnar var stadig oppe og ledet an i front. De hadde begge stått klare en stund da resten av følget var klare for avresise den morgenen, dessuten måtte Rolf være på Spranget senest 16.00 hvor han skulle bli hentet. Det var vel på etappen etter at de hadde ventet inn gruppa for andre gang at de forsvant bak neste høyde og ble borte resten av turen. Vi andre som var igjen i hovedfeltet lot utbrytergruppen gå og konsentrerte oss om totalseieren. Mens vi vandret oppover mot 1275moh kom tåka drivende og på et tidspunkt var det såpass dårlig sikt at Henrik sa han hadde slått camp der og da om dette hadde været en vintertur. Vi klarte heller ikke å følge stien da det ble som tettest og gikk et sted mellom 20 og 30 meter feil. Heldigvis var jeg med fjellvante folk som raskt gjennompprettet ro og orden og fikk oss tilbake på stien mot vest. Det er ble etterhvert veldig surt og kaldt, vinden ulte og det var fuktighet i lufta. Det var også på høy tid å stoppe for å få seg litt lunsj. Rett etter man har passert Ilmanntjønnin deler stien seg og vi hadde på forhånd bestemt at vi skulle «take the road less travelled». Vi hadde fulgt elva Illmannåe hele dagen og det var også langs dens bredder vi satt oss ned. Det var vått, kaldt, surt og fælt. Derfor smakte en pakke nudler og en kopp kaffe desto bedre. Omtrent halvtimen senere var vi på farta igjen og det tok ikke lang tid før været lettet, det ble nesten lunt, vi gikk litt nedover og beveget oss lavere enn tåka og selv om sola ikke skinte, var iallefall jeg god og varm. Når man tar den sørlige stien blir man spyttet ut på grusveien omtrent 900 meter sør for Rondvassbu. I forhold til motorveien av en hovedsti på nordsiden av Fremre Illvanntjønne er det muligens en kilometer spart totalt sett. Innspurten ned grusveien til Spranget gikk lett, men jeg kjente fort under føttene at grusveien var mye mer belastende enn stien de siste dagene hadde vært. På parkeringa på Spranget var det bare å si hadet til Heidi, skifte til tørre kjøreklær og sette kursen ned mot Otta hvor en ny burger på YX og en kald boks Pepsi satt som et skudd. Derertter kjørte Henrik og Jørgen nordover til Trondheim, mens Eirik og jeg styrte sørover. Før Mjøsbrua var det varselskilt om kø pga veiarbeids på nye E6 og fordi det hadde vært høstferie, men fordi minst halvparten fulgte skilting og kjørte alternativ rute R4 forbi Gjøvik og nedover gjennom Hadeland istedetfor å krysse Mjøsbrua, var det ikke så mye trafikk nedover E6. Vi sto kanskje 10 minutter i kø før det løsnet. Ikke veldig lenge etter slapp jeg av Eirik i Oslo sentrum. Jeg skal innrømme at det var litt vondt å gå ut av bilen og strekke på beina, men det er ikke annet å vente etter 47km på 4 dager for så å sitte stille i bilen i 4 timer. 45 minutter senere, omtrent 22.30 rullet jeg inn i garasjen. Home sweet home ble home sweat home et døgns tid før tøyet var vasket. Gangsperra begynte å slippe taket dagen etter det igjen og før neste helg rullet inn var klar for ny tur. Takk for nok en flott tur med noen flotte eksemplarer av forumets medlemmer. Håper vi ses igjen snart !

Var en tur på Svahøa på Nerskogen seint igårkveld under helt klar stjernehimmel. Lå litt snø på toppen men ikke mye.

En tråd om fiskemuligheter i dette fylket, fiskekort, tips, råd m.m. Ferskvannsfiske i Sandnes, Rogaland Ferskvannsfiske i Haugesund, Rogaland Ferskvannsfiske i Nord Rogaland/Sunnhordland Ferskvannsfiske i Rogaland via Inatur.no Ferskvannsfiske i Karmøy

@Jan Arne: må nok rette litt her: "- Hekte kaffekjele med varmt håndtak av bål/primus,her er samekniven ideell." Samekniven er brukbar til dette (som alle andre lange kniver), denne er ideel: www.buckknives.com/product/buck-hood-hoodlum-knife/0060BKSBH-B/

    Dette er langt frå korrekt. Det er ikkje alle kartdata som er gjort fritt tilgjengeleg. Det er bare kartdata for målestokk 1:50000 og mindre som er gjort tilgjengeleg, i tillegg til terrengmodell (10m), veg og stadnavn. At resten av Europa har frigitt alle kartdata fleire år tidlegare, er heller ikkje riktig.

Det enkleste var kanskje om teamet ditt startede med å legge litt flere tanker omkring hvor/hva dere vil. Kanskje starte med å finne ut hvilket område av Himalaya, dere vil til. Der finnes masser av litteratur som beskriver de ulike områder - trekking/turist bøker. Når dere har avgrenset området, går det jo an å sjå på et kart, og se hva som kan sjå interessant ut (evt. sammenholde kart med en liste over topper som det er mulig/lov å gå på). Så ender dere kanskje opp med 8-10 topper som dere evt. kan undersøke enda mer. Personlig vil jeg nok ikke sette høgden +/- 7000m som "mål", heller karakteristikken av fjellet, mulige ruter i relasjon til nivået i gruppen. Anbefaler å lese ulike alpine tidsskrifter, her finn ein mye inspirasjon, og i miljøene rundt om i verden finnes mye kompetanse og viten. Når dere har noget mer konkret, er det bare å "lufte" tankene i ulike alpine-klatremiljøer. Alternativt, om en ikke vil legge så mye jobb i prosessen, så kan dere jo ta kontakt til en operatør i Nepal, forklare hva dere vil, og be dem komme med forslag - for noen fjell er jo enklere å organiserer anmarch og BC til end andre. Jeg kjenner til 2-3 virksomheter som jeg kjenner personlig. Send PM om du ønsker kontakt. Endelig er der jo det mest interessante, 104 nye fjell ble åpnet for klatring i 2014. http://www.theuiaa.org/news-127-UIAA-Peak-among-104-new-peaks-allowed-for-climbing-in-Nepal.html

Chulu West (6,419m/21,054ft) finns ju. Men det kanske är för lågt? Hur som helt inte lika mycket spring på det berget som på Ama Dablam. I Nepal får man nog finna sig i att det är ganska brant, i alla fall bitvis. Även detta berg har ett brant parti nedtill. Annars finns Pumori, 7.161m. Det finns guidade turer upp, med olika grad av service. Ganska mycket trafik på denna topp, men ser ut att vara "enkel" att komma upp på. Det skall finnas en annan +7000 sydost om nuptse/lhotse men jag har glömt vad det heter. Baruntse tror jag, men är inte säker. Det finns guidade turer upp på baruntse i alla fall för den som känner att dom vill göra ett försök. Det krävs tillstånd att gå upp på begret.

Arc'teryx Alpha SV-jakke

Jeg bestilte ett innertelt fra Sean på Oookworks i 2012, veldig trivelig fyr, lager lure løsninger etter kundens ønske, jeg ville ha et stort innertelt med mulighet for lufting på 3 av veggene, det ble noe mailing fram og tilbake. Innerteltet var levert etter 3 og en halv måned. Han gjør ypperlig håndtverk til en fair pris. Kanskje han har fått mye bestillinger og for mye å gjøre siden da, mulig han bør utvide driften.... Men uansett, om du har tid å vente får du sannsynligvis et veldig godt innertelt, etter dine ønsker eller standard. Fred, Tomas Teltet selges forresten i disse dager: http://www.fjellforum.no/topic/33858-go-lite-shangri-la-3-med-oookworks-innertelt/#entry308379

Veldig bra film(er). For meg var det bra at du hadde tekstet dem!!!

Fantastisk rapport !

Absolutt Ama Dablam med den beskrivelsen der! (selvsagt helt subjektivt , av 7000-meterne i Nepal er Ama min droemme-topp etter aa ha vaert gjennom Ama BC i vaares). Lykke til

Klatrefeltet på Grefsenkollen er dekket i Klatrefører for Oslo og omegn. Et par andre mindre klatrefelt finnes. Det er et lite felt på nordsiden av den turveien som starter litt nord for Tonsenhagen skole, ca 300 meter fra bommen. Du kan se boltene inne i en smal kløft. Det skal også være et lite felt ved isdammen innenfor Årvoll. Jeg har ikke sett det selv, men mener det er mix sikret så det skal være mulig å se noen gamle bolter. Det skal også være enkelte boltede ruter innenfor Dausjøen i Maridalen. Litt lengre inn i skogen der var det også etablert noe buldring tidligere. Dette lå på headwall.com, men denne nettsiden er ikke operativ nå.

Hos Fireboxstove.com har de slike underlag av karbon på hhv 6x6 og 6x12 tommer til sine Folding Firebox brennere. http://www.fireboxstove.com/accessories/carbon-felt

Har vært ute for å plukke en "topp" på listen over Trondheims høyeste; Aunkammen (398 moh). Toppen kan vel knapt kalles en topp, og utsikten = 0. Gikk fra Øvre Jervan i stedet for å ta korteste veien opp. Det var tross alt fint vær, så ingen grunn til å ikke nyte dagen. Fulgte en traktorvei et godt stykke før det bar ut i blautmyra. Gikk en liten omvei via Merkespynten og der var det litt utsikt over Jonsvatnet. Deretter over myra i retning Aunkammen og inn i tett skog. Noen sti fant jeg ikke, så glad jeg hadde med gps. I og med at toppen ikke er markant på noe vis, hadde jeg tvilt på om jeg virkelig hadde vært på toppen uten gps'en.

Jeg drar til fjells med bare en kniv,og den må funke til det meste,altså tar jeg samekniven(men en annen stor kniv hadde sikker funket bra den også....kanskje)Når man bruker bare en kniv blir man etterhvert ett med kniven,og bruken blir deretter . - Til å skjære brød er samekniven konge og store brød krever stor kniv. - Til å smøre med kreves bare et drag over skiva så er den smurt. - Filetere store fjellørreter krever langt blad,så også til dette bruket funker samekniven bra. - Hekte kaffekjele med varmt håndtak av bål/primus,her er samekniven ideell. - Hogge snøplugger til teltet med samekniven går som en lek,selv om pluggene er flere cm i diameter - Hogge kvister til ståsnører går som en lek med joikasabelen. - Hogge opp isfiskehullene som har frosset igjen over natten. - Slå is av isboret med baksiden av kniven. Jeg kunne fortsatt i det uendelige og nevnt hvor bra den er til å kaste på ryper i flukt,drepe rein med osv,men det får vi la ligge

Jeg er nok ekstremt kresen når det kommer til kaffe - ingen norske merker er bra nok (spesiellt dårlig er Evergood....eller NEvergood som jeg pleier å kalle det). Etter mange år som ihuga Zoegas fan (de mørkere variantene som ikke importeres til Norge - Dark temptation stort sett) har jeg nå falt fullstendig for Löfbergs Lila Karisma og Crescendo. Ingen av disse er espresso kaffer, men normal filtermalt. Norsk kaffe smaker bare varmt vann i forhold, derfor er det ekstra surt å betale 20-30 kroner koppen ute på cafe eller lignende. Eller kanskje ikke. Jeg kjører nå kun Nestle Espresso pulver på tur. Lett og enkelt og det smaker bra og det eneste som ikek brukes er embalasjen (de nye glassene er så lette at det er vanskelig å finne noe lettere, men jeg heller det over på noe annet for å unngå knust glass. Jeg har ikke kjøpt kokmalt fra noen av de svenkse produsentene, men basert på det jeg har smakt av norske produsenter må jeg si meg totalt uenig. Jeg synes at fordi kokmalt har liten overflate på bønnene Må man bære masse ekstra vekt fordi den lille overflaten avsetter lite smak Blir generelt lite smak av kokmalt om man ikke fyller halve kjelen full av bønner for å avgi nok smak Brenningsgraden gir ikke god kaffe om man har i mer bønner - den blir bare bitter/ besk (om mann vil ha sterke kaffe hjemme på kjøkkenet er det bedre å kjøpe en mørkere type kaffe enn å ha i mer kaffe i filteret) Ekstra kjele som må bæres Møkkete kjele som må vaskes/ renses/ skylles (Ofte) grut i koppen når man drikker Unødig bønner som er bært inn, men som ikke har noen verdi i.o.m at det legges igjen på bakken som grut Gleden av å sette bålkjelen inn i flammene og nyte synet og etterhvert duften av nykokt kaffe får man derimot ikke av pulver

Tragisk!! Her går en masse kulturhistorie tapt. Utrolig at kommunen ikke kunne få ut fingeren og selge eiendommene før de fremstår som "beyond repair".

Jag och min farbror beställde var sin 8" från Karasjok för något år sen. Läste en bok om samer och hur de använde samekniven på sommaren istället för att bära yxa, och vi har liiiiite sameblod i oss, så vi köpte varsin. Tror dock inte den är så populär i Sverige som i Norge. På utsidan.se finns det nån tråd där trådskaparen frågar varför så många norrmän har med sig samekniven på vandring. Så den är nog mer utbredd hos er än hos oss. Använder min mest som en rolig grej. Har alltid yxan i ryggsäcken när jag jagar eller är ute i skog o mark. Är sällan i fjällen var man kanske inte behöver yxa på samma sätt, där kommer samekniven in i bilden. Jag har själv haft den i bältet några gånger för att röja upp en stig enkelt, lättare att hugga små björkar och buskar med kniven än med yxan. Helt klart ett måste!

Hei Jeg setter kursen for Sør-Varanger og Pasvikdalen i morgen tidlig, for noen fine villmarksdager på snøhvit mark. Bloggen oppdateres daglig fra og med i morgen kveld. http://sandalswalkabouts.blogspot.no/

Tur inn til Hattefossen i dag. Eldgammel bru som ingen vet hvorfor ble bygd her inne i skauen. Helsikkes stress å få tatt denne selfien. Hvorfor er det bare max 10 sekunders forsinkelse på kameraet tro ? Passerte ei høybu på veg inn. Burde nok bare ha satt fyr på den...

Gikk litt irundt Leira Naturreservat mellom Nedre og Øvre Leirfoss her i Trondheim idag. Tok noen bilder fra Leira Fort med det samme.

Lørdag 04.10.2014 I løpet av natta var Heidi sikker på at både hun og teltet skulle lette og ta korteste vei retning Dovrefjell, det blåste fælt og teltduken holdt henne våken. For å i det hele tatt få seg litt søvn måtte hun til slutt ut i nattens mulm og mørke for å stramme opp barduner, legge mer stein på duken eller grave seg ned om nødvendig. Vel utenfor oppdager hun til sin store glede at det ikke er hennes telt som bråker - det er Shangri-la’n til Rolf. Gleden var så klart kortvarig før irritasjonen tok over. Skulle liksom hun ligge der lys våken fordi Rolf’s gule indianertelt kjempet en tapended kamp mot vinden?! Ikke faen, det var bare en ting å gjøre – avslutte det Rolf startet tidligere på kvelden- brenne ned hele dritten ! Jeg kan iallefall tenke meg at hun tenkte da hun krøp inn igjen i sitt eget telt. Etter sigende fant Rolf ut hvordan teltet skulle slås opp dagen etter - da han pakket det ned. Det var opprinnelig planlagt å ha camp i 2 netter på samme sted for å gå en topptur på lørdag, men det var for det første ikke helt trygt med tanke på hvor glatt det var da vi var litt oppe i høyden på fredag samt historier vi hørte fra andre vandrere som hadde forsøkt seg på noen topper på torsdag. For det andre var det liksom ikke noe poeng å klatre opp i tåka for å holde hender. Kvelden i forveien ble det bestemt at om det fortsatt var lavt skydekke og høy vind på lørdag skulle vi endre planene for resten av turen. Jeg var veldig plaget av vond rygg på lørdag morgen. Jeg mistenker at det skyldtes den unaturlige sittestillingen i teltet mer enn noe annet. Tankene gikk litt hit og dit på morgenen; en ting var at jeg hadde avbrytelsen av forrige sekktur i mai friskt i minne, men de siste 3,5 årene med konstant vond rygg og de siste så og si smertefrie 3 månedene etter operasjonen gjorde sitt til å leke litt med psyken. Jeg heiv innpå en 1g paracet mens jeg reflekterte og prøvde å bestemme meg. Var den nye sekken altså ikke bedre enn den grønne norske hadde vært ? På papiret skulle den jo ikke nå opp i det hele tatt – ikke har den noe fancy bæresystem, ei heller skryter den på seg noen anatomiske designtrekk. Den har kun en tynn liten aluminiumsbøyle for å holde den stiv i lengderetning og et sitteunderlag av skum mot ryggen som demping. Uansett hva jeg gjorde i dag så var det langt å gå tilbake til bilen; jeg kunne enten ta turen tilbake over fjellet den veien vi kom i går, ta en natt til på Rondvassbu og gå til bilen på søndag eller følge gruppa videre. Jeg hadde bestemt meg 99% for å fortsette videre, men lot den siste prosenten være uavklart og åpen for retur. Frokost og pakking ble gjort i relativ stillhet og alle var klare for avreise rett før 10.00 Det var en salig blanding av utsyr og farger, men de store alpin og recon sekkene dominerte sammen med militærgrønne klær. Deilig å se at den urnorske stilen fortsatt vinner på barmark, men om ikke lenge må den nok se seg slått av røde anorakker over det ganske land. Så får vi se hvor lang tid det tar før litt lettere utstyr også slår an blandt massene, jeg har iallefall sett lyset. Det blåste bra nå så alle hadde ikledd seg vindtett lag ytterst. Foreløpig var det opphold, men nedbøren hang der oppe som en truende asiatisk drage som hele dagen, når som helst, uten provokasjon kunne finne på å spytte sine kalde, våte flammer ned på de lykkelige uvitende. Jeg er ganske flink til å navigere, når jeg først får oversikten og vet hvor jeg er og hvor jeg skal. Denne lørdagsmorgene visste jeg hverken hvor jeg var eller hvor jeg skulle, annet enn at jeg visste jeg skulle gå rundt hele Rondane innen søndag ettermiddag. Det tok hele 10 minutter før jeg ble satt ut for første gang da vi tok stien til høyre og ikke til venstre opp Bergedalen mot Dørålseter....hvorfor tok vi til høyre når vi skulle til venstre ? Turfølget mitt forsøkte å forklare at, nei, vi skulle gå til høyre – ikke venstre. Hvordan i all verden skulle vi klare å gå rundt Rondane hvis vi ikke gikk nordover også øst, sør og vest...en sirkel er en sirkel er en sirkel... Jo da, men vi skal en annen vei - ruta går opp her sa Henrik. Jeg myste inn i fjellheimen og må nok legge en del av forvirringen på det lave skydekket for da jeg etterhvert skjønte hvor vi skulle – inn i skaret mellom Digerronden og Midtronden, ble jeg selvsagt korrigert igjen. Det var først senere på dagen jeg fikk sett på et kart og skjønte hvor feil jeg tok. Tronn Berit, også kjent som tronn, Eirik eller bare Kris-Kross gikk foran meg og Klättermusen-buksa hans har et design som gjør at den bakfra ser det ut som om den sitter bak-fram mens han går Det ser ganske sinnsykt ut Turen sørover i Langglupdalen starter med noen kilometer stigning fra camp på 1260moh til 1430moh før terrenget synker helt til man krysser Langglupbekken for andre gang sørvest for Veslkollhøe. Lunsj ble anrettet på en liten flate rett ved stien. Her var det både ferskt vann og så og si le fra vinden. Vi var omtrent halvveis på dagens etappe og det var fortsatt god stemning Helt ærlig ville jeg kalt Langglupbekken for Langglupelva, men det er kanskje bare meg. Etter man krysser på den fine hengebrua på 970moh er det et par km stigning til 1060moh før man tar til på innspurten nedover til Bjørnhollia på 910moh. Nedbøren glimret stort sett med sitt fravær hel dagen, foruten en 10 minutters byge med noe som ikke egentlig kan kalles annet enn aggresivt yr, var det tørt og fint hele dagen. Regnet kom først utpå kvelden, men da det ingen som brydde seg – alle hadde tak over hodet og tørre klær. Vel inne på tunet finner vi at vi er langt fra alene her denne lørdagen. Det er to ledige 2-mannsrom som promte blir belagt. Resten av gruppa foretrekker å telte så de svinser avgårde ned til teleplassen. Henrik er litt skuffet på Jørgen som la igjen en bærepose med mat i bilen på torsdag da vi gikk fra Spranget. Denne posen inneholdt bl.a middagen for lørdag. Tror det var koteletter og poteter. Med bernaise saus. (Jokke hadde nylig fylt 50 om han fortsatt var i live så en liten hyllest er vel på sin plass). Like plutselig som betjeningen i en gjennomsnittlig invandrerbutikk i Oslo sentrum returnerer, rant det inn med folk i hytta. Noen hadde bare vært ute på dagstur, noen kom opp fra R27 i Atnadalen mens ett par kom fra Dørålseter. Det hadde blitt en litt lenger tur enn planlagt for dem og hun hadde pådratt seg et svært sår på skuldra etter sekken. Vi håper det gikk bra med henne. Noen pratet med østlandsdialekt andre med vestlands og noen med en mer lokal til dalføra innafor og pga all trafikken i hytta (spesiellt ett følge gjorde mye av seg) flyttet gjengen fra FF ut på porchen til hovedhytta. Her satt vi og sladret da telterne kom ruslende over tundet med hver sin bærepose – som en gjeng med [____________] ikke særlig estetisk, hvilket ble tydelig og ukamuflert uttrykt fra porchen. Mørket kom som det pleier, vinden vedvarte og det var litt regn i lufta. Det var i grunn ganske kaldt, men med noe varmt i koppen og godt selskap er det lettere å trosse trangen til å krype ned i posen. Dagens etappe på rundt 14km satt litt i beina, men ikke så ille som fryktet. Ryggen føltes uforskammet bra og jeg kan ikke annet enn å lovprise den nye sekken. Tror jeg har fått meg en amerikansk venn for livet. En som bryter med tradisjon og urnorsk tankegang, men som foreløpig bare har vist seg å ha funnet bedre løsninger på samme problem. Forts. følger

Tur til sjøen i ettermiddag

Forestill deg den følelsen en høst å vandre gjennom et rypetett fjellområde og ikke høre et forbannet skudd...

Jeg er nok enig at en vindmaskin ikke gir noen absolutt fasit på hvordan teltet fungerer under virkelige forhold, men det gir en veldig god pekepinn. Jeg tror uansett at stormmatter på sommerfjellet ikke kommer til å bli aktuelt for min del. Har full respekt for at andre tar andre valg, men jeg tror jeg fortsetter med det som har fungert svært bra for min del

Uvisst hvem som står bak, men på Sør-Karmøy er det flere vann der gjedda dukket opp i på 80-tallet og i dag er mange vann så og si uten ørret som var naturlig. Nå nylig er det også fisket opp gjedde i et vann i Haugesund. Den største der var over 7 kg. Her har det tydeligvis vært bevisst utsetting, uvisst av hvilken grunn, i et vann høyt oppe i et ørretvassdrag. Man kan selvsagt mistenke noen grupperinger innenfor sportsfiskehobbyen, som tror dette kan være til hjelp for å bedre bestander av ørret. Problemet er at gjedda vanskelig kan utryddes uten å gå svært drastisk til verks. Vannene på Karmøy er rimelig lett tilgjengelige for gjeddefiske. Jeg har skrevet om en tur og to på bloggen min. Gjør et søk der så finner du rapportene.

Man skal ha respekt for vær og vind på fjellet, og visst kan det bli utrivelig. Men det er ingen sammenheng mellom stormmatter og brukne stenger. Jeg har ligget i telt uten stormmatter i 30-40 år, og har ikke vært plaget med vind inni teltet. Men så er jeg også veldig oppmerksom på hvor og hvordan jeg setter opp teltet. Det bør man være, om man har stormmatter eller ikke. Å flytte teltet en meter eller to kan utgjøre stor forskjell på hvordan vinden tar i duken.

Synest Hilleberg Anjan 3 fungerer fint over tregrensen. Faktisk har det ikke vært andre steder Bildet er tatt på lørdag som var.

Oj, han drar erfaringskortet… Jeg har ligget i storm på fjellet med telt uten stormmatter. Både om sommeren og vinteren. Et riktig oppsatt telt uten stormmatter klarer seg like bra som ett med. Bare tull at de revner. Det er en ganske særnorsk ting, dette med stormmatter. Hvis du tror at det blåser gjennom et kvalitetstelt fordi det ikke har stormmatter, så betyr det bare at du ikke har prøvd. Eller fordi du har satt opp teltet feil.. Man kan få det akkurat like trivelig i slike telt. Hilleberg for eksempel, lager ikke telt med stormmatter. Enda de lager ekspedisjonstelt med doble stangkanaler for at de skal tåle skikkelig uvær. Er det bare fordi de ikke har tenkt på det? Sorry for at jeg bidro til å dra tråden ut av ledd...

Flyktet fra varmen og reiste opp i Etnefjellene i går. Fikk en på 1,3 kg. Hadde en til av samme kaliber på som jeg mistet.