Vinnerliste

Jeg har valgt en kniv som dekker de behov jeg ofte har på tur. Kniven er tung og skarp så den kapper det jeg trenger. Baksiden av bladet er seratert så jeg kan sage der jeg trenger rettere vinkler på snittet. I skjeftet (av metall) har jeg både nål og tråd for å lukke kutt og sår eller repaprere utsyr, fyrstikker for tenne på krutt (for av stoppe blødninger, spesiellt i mageregionen). Et stykke flint til å gjøre opp ild med. Fiskesene og kroker for å sanke føde eller lage feller. I tillegg er lokket på skjeftet et hendig kompass. Anatomisk er kniven perfekt utformet med 58/42 vektfordeling og godt sklisikkert grep som sikrer god bevegelse og effektiv slagkraft. My name is John

Jeg drar til fjells med bare en kniv,og den må funke til det meste,altså tar jeg samekniven(men en annen stor kniv hadde sikker funket bra den også....kanskje)Når man bruker bare en kniv blir man etterhvert ett med kniven,og bruken blir deretter . - Til å skjære brød er samekniven konge og store brød krever stor kniv. - Til å smøre med kreves bare et drag over skiva så er den smurt. - Filetere store fjellørreter krever langt blad,så også til dette bruket funker samekniven bra. - Hekte kaffekjele med varmt håndtak av bål/primus,her er samekniven ideell. - Hogge snøplugger til teltet med samekniven går som en lek,selv om pluggene er flere cm i diameter - Hogge kvister til ståsnører går som en lek med joikasabelen. - Hogge opp isfiskehullene som har frosset igjen over natten. - Slå is av isboret med baksiden av kniven. Jeg kunne fortsatt i det uendelige og nevnt hvor bra den er til å kaste på ryper i flukt,drepe rein med osv,men det får vi la ligge

I min tid i forsvaret som hundefører, så valgte jeg en hunderase som er svært så pålitelig med riktig trening og bruk . En sann venn , til å stole på. ikke best på noe, men mer enn tilstrekkelig på alt. Det var en rottweiler. Når det gjelder SAMEKNIVEN - En sann venn , til å stole på , ikke best på noe , men mer enn TILSTREKKELIG på alt !!

Har vært ute for å plukke en "topp" på listen over Trondheims høyeste; Aunkammen (398 moh). Toppen kan vel knapt kalles en topp, og utsikten = 0. Gikk fra Øvre Jervan i stedet for å ta korteste veien opp. Det var tross alt fint vær, så ingen grunn til å ikke nyte dagen. Fulgte en traktorvei et godt stykke før det bar ut i blautmyra. Gikk en liten omvei via Merkespynten og der var det litt utsikt over Jonsvatnet. Deretter over myra i retning Aunkammen og inn i tett skog. Noen sti fant jeg ikke, så glad jeg hadde med gps. I og med at toppen ikke er markant på noe vis, hadde jeg tvilt på om jeg virkelig hadde vært på toppen uten gps'en.

Kjenner jeg må dykke i arkivet og finne frem First Blood i kveld, haha

Sånn, da får vi prøve å få avsluttet denne greia Søndag 05.10.2014 Det var voldsomt med liv og leven på hytta søndag morgen. De ivrigste var tydeligvis allerede nesten klare for å dra da jeg våknet. Dører slo, praten gikk, noen ropte etter noe dem kjente som sikkert var på do eller hentet vann eller noe mens andre igjen hadde begynt å vaske gangen. Om dere besøker Bjørnhollia og oppdager at gangen er 1. slitt noen cm mer enn rommene og 2. har råteskader er det fordi alle vasker gangen før de drar i tillegg til sitt eget rom..... det holder om alle feier også vasker sistemann ! Eirik og jeg våknet omtrent likt. Begge hadde sovet greit og personlig trives jeg godt i dunposen fra Mammut. Eiriks Bentley av en dunpose fra andre siden av kloden er sikkert awsome, men jeg er såpass fornøyd med den har selv at jeg ikke ser på andres enda. Litt som med damer. Da vi endelig kom oss opp og ut fant vi ut at vi kanskje hadde ligget og dratt oss litt for lenge, for noen av våre FF venner var allerede langt på vei klare. Etter en litt stressende frokost, pakking og feiing sto vi klare utenfor omtrent likt med at telterne ankom hytta. Dagens etappe og avslutningen på turen var ganske enkel; fra Bjørnollia opp Illmanndalen til Spranget via Rondvassbu (omtrent). Kvelden før hadde vi diskutert om vi skulle ta Musvorddalen istedet, men pga de mange myrområdene man må krysse, spesiellt de siste par kilometrene til Spranget ble vi enige om at Illmanndalen var en enklere løsning. Det var alikevel langt nok – 18km. Det starter med stigning fra hytta på ca 910moh oppover mot 1100moh hvor det flater ut og bare stiger jevnt opp til dagens høyeste punkt på 1275moh. Stemningen var fortsatt bra, men Rolf og Ragnar var stadig oppe og ledet an i front. De hadde begge stått klare en stund da resten av følget var klare for avresise den morgenen, dessuten måtte Rolf være på Spranget senest 16.00 hvor han skulle bli hentet. Det var vel på etappen etter at de hadde ventet inn gruppa for andre gang at de forsvant bak neste høyde og ble borte resten av turen. Vi andre som var igjen i hovedfeltet lot utbrytergruppen gå og konsentrerte oss om totalseieren. Mens vi vandret oppover mot 1275moh kom tåka drivende og på et tidspunkt var det såpass dårlig sikt at Henrik sa han hadde slått camp der og da om dette hadde været en vintertur. Vi klarte heller ikke å følge stien da det ble som tettest og gikk et sted mellom 20 og 30 meter feil. Heldigvis var jeg med fjellvante folk som raskt gjennompprettet ro og orden og fikk oss tilbake på stien mot vest. Det er ble etterhvert veldig surt og kaldt, vinden ulte og det var fuktighet i lufta. Det var også på høy tid å stoppe for å få seg litt lunsj. Rett etter man har passert Ilmanntjønnin deler stien seg og vi hadde på forhånd bestemt at vi skulle «take the road less travelled». Vi hadde fulgt elva Illmannåe hele dagen og det var også langs dens bredder vi satt oss ned. Det var vått, kaldt, surt og fælt. Derfor smakte en pakke nudler og en kopp kaffe desto bedre. Omtrent halvtimen senere var vi på farta igjen og det tok ikke lang tid før været lettet, det ble nesten lunt, vi gikk litt nedover og beveget oss lavere enn tåka og selv om sola ikke skinte, var iallefall jeg god og varm. Når man tar den sørlige stien blir man spyttet ut på grusveien omtrent 900 meter sør for Rondvassbu. I forhold til motorveien av en hovedsti på nordsiden av Fremre Illvanntjønne er det muligens en kilometer spart totalt sett. Innspurten ned grusveien til Spranget gikk lett, men jeg kjente fort under føttene at grusveien var mye mer belastende enn stien de siste dagene hadde vært. På parkeringa på Spranget var det bare å si hadet til Heidi, skifte til tørre kjøreklær og sette kursen ned mot Otta hvor en ny burger på YX og en kald boks Pepsi satt som et skudd. Derertter kjørte Henrik og Jørgen nordover til Trondheim, mens Eirik og jeg styrte sørover. Før Mjøsbrua var det varselskilt om kø pga veiarbeids på nye E6 og fordi det hadde vært høstferie, men fordi minst halvparten fulgte skilting og kjørte alternativ rute R4 forbi Gjøvik og nedover gjennom Hadeland istedetfor å krysse Mjøsbrua, var det ikke så mye trafikk nedover E6. Vi sto kanskje 10 minutter i kø før det løsnet. Ikke veldig lenge etter slapp jeg av Eirik i Oslo sentrum. Jeg skal innrømme at det var litt vondt å gå ut av bilen og strekke på beina, men det er ikke annet å vente etter 47km på 4 dager for så å sitte stille i bilen i 4 timer. 45 minutter senere, omtrent 22.30 rullet jeg inn i garasjen. Home sweet home ble home sweat home et døgns tid før tøyet var vasket. Gangsperra begynte å slippe taket dagen etter det igjen og før neste helg rullet inn var klar for ny tur. Takk for nok en flott tur med noen flotte eksemplarer av forumets medlemmer. Håper vi ses igjen snart !

Jeg har et Moment DW med både solid og mesh inner, men uden ekstra bue. Jeg har brugt det i Danmark og Sydsverige (Blekinge) mange gange, og i sommer i Lapland i 14 dage. Jeg synes, at mesh-inner er alt for luftigt, når det blæser, og alt for koldt i temperaturer under 10 grader C. Jeg har ligget i blæsevejr, hvor håret fløj om ørerne på mig i teltet! Al varme forsvandt med vinden, så jeg har haft en del kolde nætter. Derfor tilkøbte jeg det solide indertelt, som jeg bruger i det tidlige forår, på sommerfjeld og om efteråret i Danmark og Sydsverige. Mesh-inner bruger jeg de lune sommernætter syd for polarcirklen :)Teltet står fint, også i vind, og det er superlet at dreje, hvis vinden drejer (kun to pløkke). Hvis man dertil køber den ekstra bue, er teltet fritstående, og kan flyttes/drejes endnu emmere ved behov. Det er absolut vandtæt (har stået i skybrud over 1 1/2 time uden at der kom regn ind). Jeg har sat yderligere guylines i siden for at vindstabilisere det yderligere, det fungerer fint.

Har funnet en ( for meg mørktbrent kaffe) meget god Gevalia Syditaliensk espresso (hele bønner) på Elkjøp som jeg liker godt, og kverner i den grad jeg selv ønsker til turbruk/hjemmebruk. Ikke koster den skjorta på halvkilo (rundt 80 kr) som jeg anser som bra pris. Har prøvd mye og mangt i kaffevarianter, både bønner og trakteteknikker men faller stort sett på ei Bialettikanne til turbruk (3kopps) som jeg gladelig drasser med meg - står alltid ferdigladdet i ytterrommet av teltet på morran for en runde på brenner mens en forsatt er i soveposen !! Uansett så smaker god enkel kaffe godt utendørs, og de ganger jeg hopper av kaffetoget så er det Ceylonte i løsvekt + sukker som gjør sekken / livet lettere !! Evt pulverkaffe i sterkt format uten at det blir bittert. Ellers er det jo absolutt verd å prøve "Estatekaffe" fra andre verdensdeler, og prisklasser for å se at kaffe ikke bare er kaffe men en rik reise i smaksopplevelser.

Vet ikke hvordan det fungerer når det er snakk om kampanjekoder og sånne ting, men jeg har sendt de en mail. Får se hva de sier

En slik hadde jeg for 20-25 år siden! Følte meg like kul som "John" der den var strategisk plassert i beltet på mine turer i skog og fjell. Jeg brukte den så mye at den til slutt var helt utslitt, husker sorgen og fortvilelsen da jeg presterte å knuse kompasset. Den ble erstattet av en Strømeng samekniv jeg fikk av mine foreldre i bursdag først på nittitallet, den holder stand enda

Jeg har ikke kendskab til Cumulus, men til netbutikken backpackinglight.dk og ejeren Niels. Niels er en helt igennem fin og i orden fyr, og han sælger kun produkter, han kan stå inde for. Der er ingen problemer i at handle med ham.

For mange år siden var eg i samme situasjon som deg. Eg skulle kjøpe meg et telt som skulle brukes hele året. Valget falt på Nammatj 3, men eg fant ut det mange finner ut. Det ideelle teltet til bruk hele året finnes ikke i et telt, men i to eller flere. Det betyr ikke at du må kjøpe flere telt, men hvis du for eksempel tror at du blir å telte så ofte at det kan "forsvares" at du kjøper to telt og økonomien er der, så gjør det. Nammatj 3 er for det første et veldig trygt valg. Det tåler sterk vind, så for meg handlet det om for lite komfort. Eg hadde ikke hatt teltet lenge da eg opplevde at den sterke vinden dreide noen timer etter at eg hadde satt det opp med kortsiden mot vinden. For den våkne leser traff ikke vinden kortsiden lenger, men langsiden. Det ble blafring og et forferdelig bråk hele natta. Stappa inn øreplugger og nesten noen kjøttdeigrester i ren desperasjon. Kan ikke si at det var behov for å våkne neste dag. Eg var våken og tro meg; humøret har vært bedre! For meg personlig blir ikke tunneltelt med på vinterturer flere ganger. Den neste svakheten eg personlig opplevde med Nammatj var at forteltet var for lite for to personer, spesielt vinterstid. (Med GT slipper du det problemet). I tillegg rakk eg ikke å oppleve det faktum at innerteltet til Nammatj (også GT) ikke har rette endevegger, så hvis det snør og eller fyker mye, vil du kunne oppleve at innerteltet blir kortere og kortere i løpet av natta.. Alle teltyper (tunnel-, kupper og hybridene) har sine styrker og svakheter. Du må velge hvilken av dem du ønsker å leve med. Hvis du kun skal ha et telt, så anbefaler eg at du kjøper et telt uten stormmatter. Du skriver ikke hvor mange som (oftest) skal sove i teltet, men Nammatj 2 GT eller 3 GT høres ut som et fornuftig valg. Ulempene med Nammatj GT slik eg ser det: Om sommeren er det unødvendig sterkt og veier dermed unødvendig mye, og personlig setter eg stor pris på to fortelt når vi er to på tur om sommeren. Om vinteren ønsker eg som nevnt ikke et tunneltelt, og eg ønsker heller ikke et telt som eg risikerer blir kortere og kortere om natta. Om natta skal eg sove, og da ønsker eg ikke at værgudene verken forkorter senga mi eller rister soverommet mitt så kraftig at øreproppenes egenskaper nærmest blir latterliggjort. Om vinteren setter eg også pris på to innganger, slik at en av de alltid er i le for vinden. I teorien kan du også oppleve at glidelåsen ryker på den eneste inngangen på teltet ditt, men i dag med ykk glidelåsene på Hillebergs telt, så er ikke den sjansen stor. Vil til slutt bare minne om at ulempene eg beskriver i all hovedsak handler om komfort, ikke om sikkerhet, og at eg og du helt sikkert vektlegger komfort ulikt. Lykke til med valget!

Er du interessert i kaffe anbefaler jeg serien til Wendelboe på: http://www.aftenposten.no/webtv/serier-og-programmer/verdens-beste-kaffe/Del-212-Er-du-en-kaffe-latte-eller-en-cortado-drikker-7485696.html informativ miniserie, med mye god info på kort tid.

Personlig klarer jeg meg fint med en liten kniv på fjellet. Foldekniv med 5cm blad holder lenge. I skogen, hvor jeg ferdes mest bruker jeg pr i dag bare en Fiskars SW73 grensag sammen med en standard Morakniv dersom jeg er alene, og bare trenger et lite bål. Jeg supplerer med en Fiskars X7 hvis vi blir flere, og skal fyre litt hardere. Det er et oppsett som i min verden løser alle oppgaver jeg har møtt på, eller kan se for meg at jeg kommer til å møte på. Produktene som er valgt, er valgt fordi de er billige og bra. Jeg er riktig nok på utkikk etter en god foldekniv. Tror jeg har funnet den, men er ikke helt sikker enda. De gjør sine jobber langt bedre enn en samekniv, men det er klart at det er mer og drasse på, og høyere vekt enn en samekniv. Men har jeg med øksa, så deler jeg som regel noe vekt med en annen eller flere, og da blir ikke totalvekta så mye høyere. Samekniven er middelmådig i det aller meste slik jeg ser det. Er sikkert noe den er helt perfekt til, men det tror jeg er utenfor mitt behov. Men at mange trives godt med å kun ha med samekniv på tur, er helt greit for min del. Hver sin smak. Kjør på! Jeg tror riktig nok at mange kjøper samekniv bare fordi den er populær(tradisjon), og fordi den er stor og tøff. Ikke alle er født med ski på beina, og samekniv i hånda, så mange ville nok hatt bedre turopplevelser om de slapp å tro at ved utelukkende skal kløyves med godkniven over alle godkniver. Det er nå slik _jeg_ ser det God helg!

Kjøpte akkurat tannkrem som nå ligger til tørk og skal kuttes i biter

Jeg er på utkikk etter en bildetjeneste der vi skaffer bildene - og andre bestiller produktene - og at en viss andel av overskuddet går til forumet. Det jeg tenker på da er evt å benytte bildene fra årets konkurranse - og sende de inn til en slik tjeneste - så kan vi få en del av overskuddet når folk bestiller. Trykk - musmatter - kaffekopper - whatever. Det må være en løsning der all bestilling direkte til leverandøren og utenom oss i forumet. Noen som har været borti noe slikt? Helst i Norge.

Brukte dagen i dag på å besøke St. Olavs-spranget for første gang. Så på kartet at det gikk an å ta merkede, mindre brukte stier som utforsket terrenget nord for driftsvegen omtrent hele vegen bortover - terreng jeg har kikket ned på fra Geitfjellet adskillige ganger men aldri besøkt. Parkerte bilen i Vestoppfarten og gikk innover Driftsvegen til litt forbi der Gammelstien kommer ned. Fikk et glimt av tåken som lå tett over Trondheimsfjorden, men fikk aldri sett det fra noe godt utsiktspunkt. Tok inn først til Tyandalsdammen, og gikk deretter opp til Svarttjønna. Det var en god del vått, sleipt og glatt på stien, spesielt rundt Svarttjønna. Det var artig å se opp på Geitfjellet fra Svarttjønna, og blir sikkert nye øyne som ser ned på Svarttjønna fra Geitfjellet igjen neste gang også. Fikk også lurt Nicki til et lite bad ved hjelp av en tørrforbit som ikke sank som en stein. Tviler på om hun fikk tak i godbiten, men hun ble godt belønnet når hun fikk kravlet seg på land igjen uansett Derfra gikk turen videre til Nydammen. Her avbildet fra under utløpet. Videre gikk turen til Holstdammen, og videre til Holstvollen gård. Det var godt å få et stykke på tørr og god traktorveg igjen etter gjørme-"sklia" ned fra Svarttjønna. Derfra var det 700m ut til St. Olavs-spranget, halvt om halvt med tørr og gjørmete sti. Når jeg kom ut hadde selvsagt tåken over Trondheimsfjorden trekt seg unna og lå innover forbi Frosta. Tok noen bilder, og gikk derfra via Nordre Tømmerdalen gård (der var sauene fortsatt ute), gapahuket sør for Nydammen (koselig gapahuk og super sti) og Driftsvegen strake veg tilbake.

Koden er : så vidt jeg husker. 15%, ja. http://www.fjellforum.no/topic/28629-kode-til-rabatt-p%C3%A5-fjellsportno/

På di fleste telefoner kan medfølgende hodetelefon ledning brukes som utløser. Bare å trykke på "svar" knappen. Kanskje gammelt nytt. Kan jo å fås i forskjellig lengde

En Work Sharp knivsliper. Motorisert sak med utskiftbare slipebånd. gikk unna å slipe kniver nå ja og skarpt ble det. Mangler en del hår på ene armen etter testing av de jeg har slipt. og det går kjapt å slipe. Brukte vel 30 min på å slipe 6 kniver inkl polering. Skulle nok fått noen av de bittelitt skarpere med noen lansky steiner jeg har, men det tar lang tid i forhold. lett etterslip av en kniv tar ca 2 min så er del veldig skarp igjen. Et av årets bedre kjøp jeg har gjort.

Kom over disse på Clas Ohlsson i dag til 25 kroner pakken. Virker å være veldig like (kanskje litt mindre) enn de Zpacks selger. Veier 12 gram pr stk.

Nå kommer jeg på et det er en stund siden jeg så First Blood selv også Kanskje det blir underholdningen i kveld, om ikke @Nikken protesterer da

Det med smak på kaffen, er jo ganske individuelt. Jeg får aldri virkelig god kaffe hose en "spesialist", hvis de rett og slett ikke har kaffetrakter. Altså for meg skal kaffen traktes. Filterholder og papirfilter på toppen av en termos funker perfekt, en passende slump av en god filtermalt kaffe, og helle kokende vann fra kaffekjelen over, gjerne fordele litt rundt, og i flere porsjoner. Da er vi jo ikke langt unna testens nr 2, bare at jeg har en femtenkroners filterholder fra Nille eller noe slikt, og en godt brukt Thermos fra Clas Ohlson. Hadde selvsakt vert gøy å prøve testvinneren, men så lenge det har funker så har jeg andre hull å putte pengene i dsk PS for å utdype god kaffe så er min smak slik at litt sterk kaffe brygget på Evergood, eller som en god nr 2: Friele frokostkaffe vinner over det meste. DS

@Kåbbåi-kåre Til info: Linken din gir feilmelding "ERROR 503 Service Unavailable" Men ved å fjerne "%C2%A0" på slutten av URL etter .html virker den http://www.aftenposten.no/webtv/serier-og-programmer/verdens-beste-kaffe/Del-212-Er-du-en-kaffe-latte-eller-en-cortado-drikker-7485696.html Veldig fin serie

Er veldig enig i det Omnilite skriver. Bruker telt uten stormmatter selv og det har aldri vært et problem, men ser jo at det kan ha sine fordeler noen ganger. Det er en sammenheng mellom soliditet og vekt..

Knailljrapport @7homas! Som alltid

Dette var trivelig lesning, og bidro til at hodepinen som har plaget meg i dag ble nesten umerkbar, finfin bieffekt!

På Hillebergteltene av red og black label går duken helt ned til bakken, det skal i de aller fleste tilfeller eliminere behovet for stormmatter, det er også strammere på løkkene i endene på teltene, dette sørger for at du strammer opp teltet og det slutter dermed enda bedre ned mot bakken. Stormmattediskusjonen er som religion, noen tror på det enene, noen på det andre, og noen tror ikke på noe i det hele tatt. Et minefelt med andre ord.. Stormmatter må du alltid ha noe oppå, ellers blir det flagrende elefantører, det er ikke noen garanti for at du alltid har det. Å legge noe inntil duken vil også til dels gjøre samme nytten, når du ikke har noe å legge inntil er det ingen ting som flagrer. Stormmatter samler alltid opp vann når det regner, med mindre du vipper de under teltduken, og da er du liksom like langt. Enkelte telt med stormmatter er også vanskeligere å få stramme nederst. Hillebergteltene er konstruert for ikke å ha stormmatter, og trenger det strengt tatt ikke. Nallo har en lav ventil, det er ikke optimalt til vinterbruk. Kaitum har to høye og rette endevegger. Namatj er bombesikkert, har du GT av det får du den geniale døra som kan åpnes bare i toppen og du kan ha en terskel igjen nederst. Når du skal ut/inn reiser du deg da opp og ut, skal du inn stiger du inn og bøyer deg inn. All krabbing foregår da inni teltet hvor det trolig er tørt, og ikke på vei gjennom inngangen. Mange er av den oppfatning at Hilleberg er dyrt, teltene koster litt mer, men de er verdt den ekstra kosten, kvaliteten veldig bra, og løsningene er gjennomtenkte. Teltene koster tross alt ikke så veldig mye mer enn de dyreste skalljakkene til Norrøna og Arcteryx.. teltene varer lengre og fargene går ikke av moten. De som har Hillebergtelt har mange ganger mer enn ett, det er oftest fordi de er fornøyd med det første, og vil ha ett til som dekker ander turbehov også. Det beste all round teltet er nok Namatj, det er ekstremt solid, har bra plass og veier relativt sett lite i forhold til styrke, og det finnes i 2 manns dersom det er stort nok. Eneste bakdel er i så måte at det ikke har to innganger slik som Keron som bare finnes i 3 og 4 manns.Mitt første Hillebergtelt var et Keron 3GT, nå har jeg flere..Timer du innkjøpet greier du å få det til minst -20%, det gjør du uansett også med fjellforumrabatten på fjellsport.no Lykke til med teltvalget

I kjent stil har Platou Sport hatt skibaluba også i år. Nå ble det pudderbaluba... Line Opus Magnum 188 5000,- Line Opus 13/14 185 3500,- K2 Pontoon 12/13 189 2500,- K2 Sidekick 165 2000,- K2 Bad Apple 149 1800,- 3x Åsnes Amundsen i div lengder 1500,- Salomon Quest 110 Salomon Quest 110 K2 skisko til kona 3x Marker Duke 1x Diamir Vipec 12 1x barnebinding Et par BC bindinger Så blir det vel også kjøpt inn skifeller i nær fremtid. Til rene toppturer tenkte jeg Black Diamond Carbon Convert 180/188 og Diamir Vipec 12 bindingen.

Så lenge vi har respekt for bensinbrenneren, så går det bare fint å bruke den. Ved branntilløp ved bruk av bensinbrenner så er det helt sikkert stort sett brukerfeil. Det kreves at vi HVER ENESTE GANG er nøye med å sjekke at det ikke er lekkasje i en av de mange koblingene før fyrstikken tennes. En sløv turperson skal være ganske kreativ for å lage teltbrann ved bruk av en enkel gassbrenner, men den samme sløve personer har flere fallgruver når det gjelder en bensinbrenner som er satt sammen med flere koblinger. Slapp av med det teltbrann hysteriet, få heller tilstrekkelig respekt for bensinbrenneren.

Nå kommer vel selfiene på løpende bånd antar jeg....

Her har Hilleberg lånt så det holder! Tarptent Moment DW og før det Tarptent Moment har vært på markedet i flere år! Moment DW er lettere, har to innganger, større takhøyde, er luftigere men samtidig mindre trekkfullt siden mesh ikke går helt ned til bakken og det er garantert mye billigere! Her må må man minst være Hilleberg-fanboy for å bli imponert!

Fordi det finnst betre, enklare og langt sikrare alternativ. Konsekvensen av å ikkje få smelta snø til drikke og matlaging, kan vera stor. Og det er når det er kaldast, og behovet er størst, at gassen vil svikte. Men kvar si lyst.

Så mange ord. Å bruke gass på vintertur er tull i grunn.

Sagen her er vel at det nettopp ikke er ren porpan, men et mix, fx 25% propan, 25% isobutan og 50% butan.(?)

Ja nå gleder jeg meg til det blir -40 neste sommer så vi endelig får dette avklart!

Dette er renaktig løgn og forsøk på å sverte meg som person! Jeg ble tildelt poser fra @graham som jeg skulle ha oppi sekken min og jeg tok alle posene jeg ble tildelt. Om @graham bare ville slippe unna noe vekt, må det stå for hans regning!

Flott turrapport så langt Thomas. For the record: Angående maten som ble igjen i bilen så tømte hmm 'den andre tungpakkeren' i bilen min bagasjerommet for alle handleposer foruten èn. Du ble nok bare et lettkjøpt offer for løgnaktig argumentasjon, som jeg lett ignorerte (les: jeg burde lært meg smileys for å fremheve ironi). For øvrig smakte turistforeningens boksmat fortreffelig i leir og lammekotelettene var heller ikke feil når jeg kom hjem.

    Ettersom eg er omlag like lat, har heller ikkje eg teke meg bryet med å rekne på det. Men i "Säkerhetsdatablad" til Primus PowerGas¹ ( http://www.primus.se/knowhow/nedladdningar/sakerhetsdatablad ) står det at kokepunktet er "- 15 ºC vid atmosfäriskt tryck." Det vil enkelt og greit seie at under den temperaturen er det ingen overtrykk som driv brennstoffet ut til brennaren dersom ein ikkje reiser ordentleg opp i høgda (til lågare luftrykk). Under den temperaturen vil altså ein gassbrennar med gassboks (frå Primus) oppned fungere akkurat like dårleg som ein pumpeprimus når ein ikkje pumpar trykk på tanken. I same dokumentet står det at trykket ved 15°C er 2,8bar, altså trykket ein kan forvente i gassboksen på ein sumartur (som denne tråden faktis handlar om). Dersom nokon fortsatt meiner det er ein god ide å bruke gass i vinterkulda, får dei i alle fall teste det ut vel og grundig før ein reiser på langtur. ¹Andre produsentar av gassboksar har litt ulike gassblandingar som gjev litt andre kokepunkt, men felles for alle som brukar aluminiumsboksar, er at propanandelen er relativ låg (opptil ca 20%) for å ikkje få for høgt trykk ved normale bruks- og oppbevaringstemperaturar.

Edit: Snip…..tatt bort unødvendige "personkarakteristikk" i innlegget. - Unnskyld @afe ….snip For at personer som leser denne tråden senere ikke skal avskrive bruk av gass på grunn av en kommentar , der det blir ropt litt ulv ulv og man lar det være med det, så syntes det passende å komme med innlegg som kanskje er med på oppklare/opplyse. Først forklarer jeg prinsippet for en bensinbrenner( som bla ofte er referert til en "brenner som bruker flytende drivstoff") og så etterpå forklarer jeg prinsippet for brennere slik som feks Vega'en, Forhåpentligvis vil dette bidra til å forstå hvorfor gass faktisk kan bli brukt i kuldegrader. Jeg håper jeg greier å ta det ned til et nivå som er lett forståelig. Bensinbrenner. For å bruke en bensinbrenner så har man en fuelflaske med bensin som er koblet til selve brennerhodet via en slange. Det er i denne slangen bensinen blir ført fra fuelflasken til brennerhodet. Men for at bensinen skal bli ført fra fuelflaska og til brennerhodet så må den ha "hjelp". Denne hjelpen får den vet at man pumper luft inn i fuelflasken slik at den blir ett større trykk inne flasken enn hva det er på utsiden. For enkelhetens skyld kan vi kalle dette for "drivgass" (luft og hydrokarboner som blir blandet inne i flasken) Vel når man har fått overtrykk inne i fuelflaska så er det vel bare å åpne krana og tenne på eller? Nei selvfølgelig er det ikke det. For det er jo ikke bensinen som brenner per se, men faktisk dampen/gassen fra bensinen som brenner. Hvordan får man bensinen til å bli damp? Jo den må varmes opp. Dette gjøres ved å forvarme brenneren. Enkelt forklart så fyller man en liten kopp som er plassert under brennerhodet med bensin som allerede er på fuelflaska (man kan også bruke andre medier som avgir nok damp til å antenne ved lave temperaturer.) og tenner på, og lar det brenne en stund til brenneren har fått høy nok temperatur til at bensinen vil fordampe nok til å antenne og brenne stabilt. For å forsikre at bensinen går over til damp, og at det ikke kommer bensin ut av dysa mens man bruker brenneren, går gjerne brennstoffrøret som fuelflaska er koblet til, på oversiden av brenneren slik at den kontinuerlig blir varmet. Gassbrennere som kan brenne "gass i væskeform". Feks Optimus Vega, MSR Dragonfly, Primus ETA Spider m.fl. Før jeg går videre å forklarer prinisippet bak selve gassbrenneren, så ser det ut ifra innlegget ditt, til at det kan være litt greit å opplyse litt om hva "gass" er, særlig i den sammenheng det blir referert til i bruk sammen med gassbrennere. Samtidig vil jeg nevne at når jeg skriver "brenne gass i væskeform, så mener jeg ikke at man brenner væsken, men at man brenner "dampen/gassen fra væsken". Og at det ikke er toppmonterte gassbrenner jeg referer til. Jeg anbefaler å ikke bruke toppmonterte gassbrennere i kuldegrader. Funfact 1: Bensinbrenneren, som beskrevet ovenfor, er faktisk også en "gass"brenner Igjen, det er ikke bensinen som brenner, men dampen/gassen fra bensinen. Når man prater om gass/gassboks i forbindelse med gassbrennere, så referer man til små beholdere som, som regel inneholder en blanding av Propan, Butan og Isobutan. Disse gassene kondenserer/fordamper (Kondenserer = gå over fra gass til væske. Fordampe = gå over fra væske til gass - kalt kokepunkt) ved forskjellige temperaturer, der det er Propanen som er den komponenten i sammensettningen som kondenserer ved lavest temperatur. (som er "ved noen og 40 minusgrader") Isobutan kondenserer ved rundt minus 11 grader, og Butan kondenserer rett under null grader. (dette er temperaturer målt ved ca 1 barg) - "Men.. Jammen… Når jeg rister på gassboksen så høres det ut som det er væske der, selv når omgivelsestemperaturen er 30 grader og det bare skulle ha vært gass inne gassboksen." sier du kanskje. Ja det er faktisk væske inne i beholderen, det er på grunn av at kokepunktet til de forskjellige gassene har blitt hevet på grunn av overtrykket inne i boksen. Dermed har sammensettningen inne i boksen gått over fra å være 3 gasser som er blandet, til å være bare 1 gass som faktisk er i gassform og 2 gasser som er i væskeform. Altså en beholder som inneholder en "brennbar væske" og en "drivgass". - "Høh? men det blir jo likt prinsipp som i fuelflaska som brukes på bensinbrenneren etter at man har pumpet inn overtrykk i den?" sier du kanskje. Ja faktisk blir det det Funfact 2: Vi har en "gassboks" på skipet jeg jobber på, den er på 700 000 liter. Denne fyller vi ved at vi kondenserer gassen fra Crude Oljen vi laster på forskjellige oljefelt i nordsjøen, via kompressorer og kjøleanlegg inn på tanken. Gassen som jeg referer til, består hovedsakelig av bla Butan og Propan, men også H2S, hexane, methane, ethane etc etc. Så jeg har litt kjennskap til "teorien" Gassbrenner som kan brenne gass i væskeform ser tildels slående lik ut som en bensinbrenner, den største forskjellen er at det ikke er en kopp under brenneren for forvarming. Så kort sagt så er prinisppet med at brennstoffet blir ført via en slange fra brennstoffbeholderen og frem til brenneren, samme for gassbrenner som kan brenne gass i væskeform, som på bensinbrenneren. Og også her går brennstoffrøret over brenneren slik at brennstoffet (Gassblandingen i gassform og væskeform) blir varmet opp før det kommer til dysa. Siden gassboksen inneholder propan som holder seg i gassform til noen og 30 minusgrader (må innrømme at jeg er litt usikker/husker ikke helt hva korrekt temperatur er, husker heller ikke hvor mye trykk det er i en gassboks så jeg gidder ikke regne på det.. lat tja kanskje, men det er teorien vi er ute etter er : ) så kan man faktisk tenne på gassen i denne temperaturen. Noe som gjør det mulig å tenne på brenneren mens boksen står rette veien (for da er det jo propan som kommer ut), for så å snu den oppned kort tid etterpå slik at man forbrenner "væsken" (Isobutan&Butan i væskeform) som er i beholderen, der man bruker propanen som drivgass for å presse væsken ut av gassboksen og til brenneren. Hvor fort propanen blir brukt opp avhenger dermed av hvor mange ganger du tenner opp og hvor lenge du venter med å snu boksen oppned etter at du har tent på. Forbruket fra boksen vil etterhvert gjøre at trykket inne i boksen går ned, noe som også senker kokepunktet. Til slutt vil jeg si at det er viktig å nevne at trykkfallet / fordampingen som skjer inne i gassboksen når man bruker brenneren/tømmer gassboksen, vil senke temperaturen på gassboksen og innholdet, slik at denne temperaturen blir lavere enn omgivelsestemperaturen. Noe som gjør at teorien om at man kan bruke gassbrenner ned til noen og 40 minusgrader, som er basert på kokepunktet til Propan, dermed ikke virker i praksis. Det er viktig å skille snørr fra bart, og likledes teori fra praksis.

Jeg har et Moment Dw fra Tarptent. Valgte utgaven med tett innertelt. Det veier ca 1,1 kg med ekstra stangbue og plugger. Har ikke fått testet det skikkelig ennå, men ser ut som et meget bra telt. Det er 2 innganger og 2 yttertelt. Ytterteltene er justerbare, slik at man kan tilpasse de etter behovet. Er god plass til 1 pluss hund i i innerteltet. Ser ut som om det er god plass å koke i ytterteltet hvis man justerer det. I tillegg er det meget rask å sette opp med kun 2 plugger. Kan også fungere som selvstående med ekstra stangbue. Vet det er folk som har modifisert teltet med ektra pluggfester på langsidene. Tenkte jeg skulle teste det litt først, før jeg eventuelt syr på noen enkle fester for enda bedre vindstabilitet. Ventilasjonen virker også meget bra med 2 ventiler i taket, samt 2 på hver side. I tillegg kan man løfte duken på sidene for ennå bedre ventilasjon.

Stabiliteten med doble teltstenger merkes veldig godt i motsetning til når kun når man benytter enkeltstenger. Godt og vindstabilt. I fotenden i teltet har man merkbart ekstra god plass. Når vi har vært to stk. på tur med teltet legger vi en av sekkene i enden. I halve forteltet graver vi en grop slik at det er mulig å stå der, og plasserer den andre sekken der. Den andre delen har vi kokkeutstyr på. Det er mulig å ha tre stk. i teltet, men da har man ingen plass å bevege seg på omtrent. Da ligger man i teltet som pinner. Men når vi er to har vi god og grei plass. Takhøyden i fotenden er heller ikke så høy, og som sagt i introduksjonsvideoen til teltet er dette for å la vinden gå over teltet istedenfor at det øker vindmotstanden. Vekten har nok også gått litt ned pga. dette, og når man er inne i teltet har man sjelden behov for å være i den delen av teltet.