Vinnerliste

Sånn, da får vi prøve å få avsluttet denne greia Søndag 05.10.2014 Det var voldsomt med liv og leven på hytta søndag morgen. De ivrigste var tydeligvis allerede nesten klare for å dra da jeg våknet. Dører slo, praten gikk, noen ropte etter noe dem kjente som sikkert var på do eller hentet vann eller noe mens andre igjen hadde begynt å vaske gangen. Om dere besøker Bjørnhollia og oppdager at gangen er 1. slitt noen cm mer enn rommene og 2. har råteskader er det fordi alle vasker gangen før de drar i tillegg til sitt eget rom..... det holder om alle feier også vasker sistemann ! Eirik og jeg våknet omtrent likt. Begge hadde sovet greit og personlig trives jeg godt i dunposen fra Mammut. Eiriks Bentley av en dunpose fra andre siden av kloden er sikkert awsome, men jeg er såpass fornøyd med den har selv at jeg ikke ser på andres enda. Litt som med damer. Da vi endelig kom oss opp og ut fant vi ut at vi kanskje hadde ligget og dratt oss litt for lenge, for noen av våre FF venner var allerede langt på vei klare. Etter en litt stressende frokost, pakking og feiing sto vi klare utenfor omtrent likt med at telterne ankom hytta. Dagens etappe og avslutningen på turen var ganske enkel; fra Bjørnollia opp Illmanndalen til Spranget via Rondvassbu (omtrent). Kvelden før hadde vi diskutert om vi skulle ta Musvorddalen istedet, men pga de mange myrområdene man må krysse, spesiellt de siste par kilometrene til Spranget ble vi enige om at Illmanndalen var en enklere løsning. Det var alikevel langt nok – 18km. Det starter med stigning fra hytta på ca 910moh oppover mot 1100moh hvor det flater ut og bare stiger jevnt opp til dagens høyeste punkt på 1275moh. Stemningen var fortsatt bra, men Rolf og Ragnar var stadig oppe og ledet an i front. De hadde begge stått klare en stund da resten av følget var klare for avresise den morgenen, dessuten måtte Rolf være på Spranget senest 16.00 hvor han skulle bli hentet. Det var vel på etappen etter at de hadde ventet inn gruppa for andre gang at de forsvant bak neste høyde og ble borte resten av turen. Vi andre som var igjen i hovedfeltet lot utbrytergruppen gå og konsentrerte oss om totalseieren. Mens vi vandret oppover mot 1275moh kom tåka drivende og på et tidspunkt var det såpass dårlig sikt at Henrik sa han hadde slått camp der og da om dette hadde været en vintertur. Vi klarte heller ikke å følge stien da det ble som tettest og gikk et sted mellom 20 og 30 meter feil. Heldigvis var jeg med fjellvante folk som raskt gjennompprettet ro og orden og fikk oss tilbake på stien mot vest. Det er ble etterhvert veldig surt og kaldt, vinden ulte og det var fuktighet i lufta. Det var også på høy tid å stoppe for å få seg litt lunsj. Rett etter man har passert Ilmanntjønnin deler stien seg og vi hadde på forhånd bestemt at vi skulle «take the road less travelled». Vi hadde fulgt elva Illmannåe hele dagen og det var også langs dens bredder vi satt oss ned. Det var vått, kaldt, surt og fælt. Derfor smakte en pakke nudler og en kopp kaffe desto bedre. Omtrent halvtimen senere var vi på farta igjen og det tok ikke lang tid før været lettet, det ble nesten lunt, vi gikk litt nedover og beveget oss lavere enn tåka og selv om sola ikke skinte, var iallefall jeg god og varm. Når man tar den sørlige stien blir man spyttet ut på grusveien omtrent 900 meter sør for Rondvassbu. I forhold til motorveien av en hovedsti på nordsiden av Fremre Illvanntjønne er det muligens en kilometer spart totalt sett. Innspurten ned grusveien til Spranget gikk lett, men jeg kjente fort under føttene at grusveien var mye mer belastende enn stien de siste dagene hadde vært. På parkeringa på Spranget var det bare å si hadet til Heidi, skifte til tørre kjøreklær og sette kursen ned mot Otta hvor en ny burger på YX og en kald boks Pepsi satt som et skudd. Derertter kjørte Henrik og Jørgen nordover til Trondheim, mens Eirik og jeg styrte sørover. Før Mjøsbrua var det varselskilt om kø pga veiarbeids på nye E6 og fordi det hadde vært høstferie, men fordi minst halvparten fulgte skilting og kjørte alternativ rute R4 forbi Gjøvik og nedover gjennom Hadeland istedetfor å krysse Mjøsbrua, var det ikke så mye trafikk nedover E6. Vi sto kanskje 10 minutter i kø før det løsnet. Ikke veldig lenge etter slapp jeg av Eirik i Oslo sentrum. Jeg skal innrømme at det var litt vondt å gå ut av bilen og strekke på beina, men det er ikke annet å vente etter 47km på 4 dager for så å sitte stille i bilen i 4 timer. 45 minutter senere, omtrent 22.30 rullet jeg inn i garasjen. Home sweet home ble home sweat home et døgns tid før tøyet var vasket. Gangsperra begynte å slippe taket dagen etter det igjen og før neste helg rullet inn var klar for ny tur. Takk for nok en flott tur med noen flotte eksemplarer av forumets medlemmer. Håper vi ses igjen snart !

Som ett innspill har jeg droppet søken etter de perfekte funksjonelle plagg for enhver anledning, man finner aldri noe som er 100% perfekt, er det tynt, bevegelig, komfy og med god pusteevne så er det som oftest mindre slitesterkt osv... I stedet bruker jeg det som passer best funksjonelt uten å tenke for mye på slitasje og skader. Ting skal jo brukes og tar heller noen rep runder ved behov. Stort sett er det frem med symaskin, en rask sikksakksøm for å holde stoffet isammen og så ett lag med Casco LiquiSole over. Limet er gjennomsiktlig, skaden forblir tett, holder seg myk i kulde og tåler vask. Dette har jeg praktisert i flere år, og funker fint dersom man er mest opptatt av bruk og ikke finstas til bytur. For vinteren dreier det seg mye om rifter i bukser/gamasjer som får kjørt seg med stegjern og stålkanter, og for jakka er det isskruer og isøkser som hekter seg borti. Hanskene er også veldig utsatt for slitasje og da legges ofte ett slitasjelag på i tillegg til lim. For sommeren er det mindre bruk av skalljakke, og mindre slitasje, men noe kaving på fjell er ikke til å unngå, og da er det stort sett ermene som får gjennomgå og må reppes. Så mitt tips er : bruke det du liker best, og ta heller noen rep runder. Når pumpen står i arma og stegjerna sitter dårlig, tenker man ganske lite på om neste spark kan gi hull i buksa . http://www.fjellforum.no/gallery/image/3070-/

På Hillebergteltene av red og black label går duken helt ned til bakken, det skal i de aller fleste tilfeller eliminere behovet for stormmatter, det er også strammere på løkkene i endene på teltene, dette sørger for at du strammer opp teltet og det slutter dermed enda bedre ned mot bakken. Stormmattediskusjonen er som religion, noen tror på det enene, noen på det andre, og noen tror ikke på noe i det hele tatt. Et minefelt med andre ord.. Stormmatter må du alltid ha noe oppå, ellers blir det flagrende elefantører, det er ikke noen garanti for at du alltid har det. Å legge noe inntil duken vil også til dels gjøre samme nytten, når du ikke har noe å legge inntil er det ingen ting som flagrer. Stormmatter samler alltid opp vann når det regner, med mindre du vipper de under teltduken, og da er du liksom like langt. Enkelte telt med stormmatter er også vanskeligere å få stramme nederst. Hillebergteltene er konstruert for ikke å ha stormmatter, og trenger det strengt tatt ikke. Nallo har en lav ventil, det er ikke optimalt til vinterbruk. Kaitum har to høye og rette endevegger. Namatj er bombesikkert, har du GT av det får du den geniale døra som kan åpnes bare i toppen og du kan ha en terskel igjen nederst. Når du skal ut/inn reiser du deg da opp og ut, skal du inn stiger du inn og bøyer deg inn. All krabbing foregår da inni teltet hvor det trolig er tørt, og ikke på vei gjennom inngangen. Mange er av den oppfatning at Hilleberg er dyrt, teltene koster litt mer, men de er verdt den ekstra kosten, kvaliteten veldig bra, og løsningene er gjennomtenkte. Teltene koster tross alt ikke så veldig mye mer enn de dyreste skalljakkene til Norrøna og Arcteryx.. teltene varer lengre og fargene går ikke av moten. De som har Hillebergtelt har mange ganger mer enn ett, det er oftest fordi de er fornøyd med det første, og vil ha ett til som dekker ander turbehov også. Det beste all round teltet er nok Namatj, det er ekstremt solid, har bra plass og veier relativt sett lite i forhold til styrke, og det finnes i 2 manns dersom det er stort nok. Eneste bakdel er i så måte at det ikke har to innganger slik som Keron som bare finnes i 3 og 4 manns.Mitt første Hillebergtelt var et Keron 3GT, nå har jeg flere..Timer du innkjøpet greier du å få det til minst -20%, det gjør du uansett også med fjellforumrabatten på fjellsport.no Lykke til med teltvalget

Har kjøpt en ting som er laget for og beregnet på noe helt annet, men som passer som en lettvektsting til meg selv. Bi-produktet av den nyinnkjøpte tingen ble en gave til @tronn Fordi den er rosa

Kjøpte akkurat tannkrem som nå ligger til tørk og skal kuttes i biter

Da er det slutt på mitt innkjøpsfrie år. Listen er for lang til at jeg orker å skrive den her

Fikk mail om 25%-salget på oslo sportslager i dag jeg også, men ser at de har satt opp prisene på en del produkter før salget starter. Dårlig stil.

I dag kom det endelig en Wood Stove i posten. Skylder på @Walle for det... Gleder meg til å teste, men er litt usikker på hvor den plata på det nederste bilder skal være... @Walle?

Hilleberg Nallo 3, etter jeg ble strålende fornøyd med Anjan 3

6 Alaska huskyer og 1 eventyrmix(Berner sennen, Setter og noe ukjent)

samekniv...........helt grei å skjære brød med!!

Jeg ville helt klart gått for et med stormmatter. Var med å teste et Hilleberg telt på Dovre for et par år siden uten matter. Trodde vi kom til å våkne nede ved Kongsvoll. Har et Helsport Svalbard selv. Det står veldig bra i stærk vind. Men ville valgt den høye varianten hvis jeg skulle kjøpt i dag..

Takk for påminningen @Bjarne H.S. hadde glemt de. Spreadshirt kjenner jeg ja - http://fjellforum.spreadshirt.no/ 200.- grensen er en utfordring med de - men det skjer jo noe der nå generellt - så etter nyttår er det kanskje annen grense. Jeg kunne kanskje tenke meg en tjeneste der vi suste over de motivene vi har - så kan folk selv designe produktene eller hva de måtte ønske å ha.

Jeg fikk faktisk ikke med den plata da jeg kjøpte min.. Om det er for å brenne esbit, så må jo stoven være med i konkurransen om verdens tyngste esbit brenner Kom hjem fra jobb i går kveld (4 uker) og har sitttet å åpnet konvolutter og esker med forskjellig stæsj som har kommet i posten de siste 4 ukene. Bla: Nye spisser til gåstavene. Underquilt kjøpt her på forumet for noen uker siden. (den var dog pakket ut av madamen og lagt på turstæsjhemsen min) Fått sekk tilbake fra reperasjon. (awesome service av HMG) Pakkposer

Jeg er nok ekstremt kresen når det kommer til kaffe - ingen norske merker er bra nok (spesiellt dårlig er Evergood....eller NEvergood som jeg pleier å kalle det). Etter mange år som ihuga Zoegas fan (de mørkere variantene som ikke importeres til Norge - Dark temptation stort sett) har jeg nå falt fullstendig for Löfbergs Lila Karisma og Crescendo. Ingen av disse er espresso kaffer, men normal filtermalt. Norsk kaffe smaker bare varmt vann i forhold, derfor er det ekstra surt å betale 20-30 kroner koppen ute på cafe eller lignende. Eller kanskje ikke. Jeg kjører nå kun Nestle Espresso pulver på tur. Lett og enkelt og det smaker bra og det eneste som ikek brukes er embalasjen (de nye glassene er så lette at det er vanskelig å finne noe lettere, men jeg heller det over på noe annet for å unngå knust glass. Jeg har ikke kjøpt kokmalt fra noen av de svenkse produsentene, men basert på det jeg har smakt av norske produsenter må jeg si meg totalt uenig. Jeg synes at fordi kokmalt har liten overflate på bønnene Må man bære masse ekstra vekt fordi den lille overflaten avsetter lite smak Blir generelt lite smak av kokmalt om man ikke fyller halve kjelen full av bønner for å avgi nok smak Brenningsgraden gir ikke god kaffe om man har i mer bønner - den blir bare bitter/ besk (om mann vil ha sterke kaffe hjemme på kjøkkenet er det bedre å kjøpe en mørkere type kaffe enn å ha i mer kaffe i filteret) Ekstra kjele som må bæres Møkkete kjele som må vaskes/ renses/ skylles (Ofte) grut i koppen når man drikker Unødig bønner som er bært inn, men som ikke har noen verdi i.o.m at det legges igjen på bakken som grut Gleden av å sette bålkjelen inn i flammene og nyte synet og etterhvert duften av nykokt kaffe får man derimot ikke av pulver

Du kan bestille alle hillebergtelt med stormmatter, men det må gjøres over mail.. De vil da sy på stormmatter på det teltet du ønsker. Det samme gjør vel Helsport på de teltene som ikke har matter i utgangspunktet.

Og skulle den eksplodere er det vel en fordel at det er plastflasken som går i luften, og ikke aluminiumsflasken? Det er jo ikke noe pakninger å snakke om i brusflaskene lenger, så det er kanskje en styrke mot fuelflasker med større pakninger. Ser ut som det er lekasje som er den største frykten. Men hvor begrunnet er den egentlig? Lurer på om jeg skal stelle i stand en aldri så liten test. Fylle noen flasker med litt bensin, sette de på hodet, så får vi se hva som skjer?

En Houdini boxer i 75/25 merino ull/silke til. De er deilige. Selv om de er gjennomsiktige, hehe Sjscshsnozzzel bag og adapter til mitt gamle pumpe Exped underlag Osprey Cyber Port 18 pendle/ kontor og håndbagasjesekk, så kan jeg kaste den gamle og slitte Fossil messenger bag'n

koden - oktoberfest14 - utløser 25% på www.oslosportslager.no

Den amerikanske elgen er mye større enn den europeiske elgen. Svalbardreinen er mindre enn den som lever på fastlandet og den amerikanske karibuen er enda større enn våre fastlandsreinsdyr. Mutasjoner eller for den del små og store forandringer på en dyreart vil ikke overleve særlig lenge hvis de ikke gir en fordel når det gjelder overlevelse og formeringsevne og hvis miljøet forandrer seg så kan det bli behov for å utvikle andre egenskaper for de som skal overleve. Hvis miljøendringene går for fort så kan arter forsvinne på grunn av at de ikke klarer å tilpasse seg fort nok. Hos oss har vi en hare som ikke blir hvit om vinteren. Den kalles jærhare. selv om den f.eks. flyttes opp til Ryfylkeheiene hvor haren blir hvit om vinteren vil jærharen fortsatt være grå om vinteren. Denne gråfargen gir et fortrinn på Jæren hvor det ofte er lite snø, men i høyfjellet vil den bare være et lett bytte for rovvilt. Mennesket er også et produkt av at miljøet har endret seg og så har noen individer hatt en egenskap som ga dem større evne til å overleve. Noen hevder at evolusjonen hos mennesket har stoppet opp, men det er ikke tilfelle selv om vi i dag har en tendens til å tilpasse miljøet til oss i stedet for å tilpasse oss til miljøet. Sherpaene som lever i høyfjellet i Nepal lever i et miljø med så lite oksygen at vi andre mennesker risikerer å dø i løpet av kort tid hvis vi skulle forsøke å bo i de samme områdene. Dette har det også vert tilfeller av. Men hvorfor klarer disse menneskene å bo her? Idrettsfolk oppholder seg i "høydehus" og høye fjell for å øke evnen til å transportere oksygen. Dette skjer ved at kroppen produserer mer hemoglobin. (Røde blodlegemer.) Dette gir da en liten fordel når de skal konkurrere, men etter en tid i lavlandet så forsvinner denne fordelen igjen. Sherpaene har ikke et høyere hemoglobininnhold i blodet enn oss, så hvordan klarer de seg da? Jo de har et blodåresystem som er forskjellig fra oss andre. De har et mye bedre utviklet nettverk av små tynne blodårer som transporterer blod ut i kroppen. Hvis du ser på innsiden av leppene så kan du se disse tynne blodårene. Sherpaene har et tettere nettverk av disse årene og det vises tydelig på innsiden av leppene. Dette er en fordel som evolusjonen har gitt dem. Vi vet at når de aller første eksemplarene av homo sapiens levde i Nordafrika så opplevde de klimaendringer som nesten utslettet dem fordi de skjedde så fort. De områdene som i dag er Saharaørkenen har en gang vert frodig grønt sletteland som i løpet av en hundreårsperiode tørket inn til nesten ørken. De eldste funnene av rester etter homo sapiens ble funnet her i et lite område som ble isolert av store ørkenområder i løpet av denne korte tørketiden. men så endret klimaet seg, det ble grønnere og homo sapiens kunne spre seg østover og videre utover i verden. Homo sapiens stammer antagelig fra Homo heidelbergensis som levde i Zambia og endringer i hjernen har gjort dem bedre til å tilpasse seg vanskelige levevilkår. Homo sapiens hadde mange fortrinn frem for f.eks. neandertalerne som sannsynligvis levde blant annet i syd Europa på samme tid som homo sapiens. Vi hadde en annen hjerne og var bedre til å planlegger og finne opp nye redskaper, og en annen konstruksjon i skulderen som gjorde oss i stand til å kaste gjenstander lenger og med større treffsikkerhet. Hjernen kan også være årsaken til at homo sapiens var bedre til å takle store klimaendringer som f.eks. istid. Resultatet ble som vi alle vet. Den siste neandertaler døde sannsynligvis i en grotte ved Gibraltar for ca.30 000 år siden hvis jeg ikke husker feil. Det er litt lenge siden. Men hva har dette med den hvite elgen å gjøre? Ikke vet jeg.

Og assistenten treng si vinterturvennine

Beklager @Fjellbokken - @RAS har selvfølgelig helt rett - det var ment ironisk. Trodde det var ganske åpenbart med pirke-pinne-emotikonet

Nåja, Hilleberg kom med Akto i 1995, at de har ventet såpass lenge med å lage en lettere utgave er vel ikke fordi de ikke har kunnet om det så var om å gjøre. Men heller at filosofien er at vekt ikke skal være den dominerende faktoren i et Hilleberg telt.

Ett vanntett etui til fyrstikker... 26gr så kanskje for tungt for noen .

Powermonkey Extreme (solcellelader). Kjekt å ha.

Med så lite bekledning er det ingen tvil om at dette er folk som har vært på trekking. Fikk forståelsen av at de fleste omkomne var i Annapurna området på en trekkingrute med fjellpass opp mot 5500m. Tror en skal være forsiktig med å trekke paralleller mellom de som guider/bærer på disse strekningene kontra de som oppererer på 8000 m toppene. Ville ikke tro at det fantes så "billige" selskaper i den høyden at de ikke tar seg rå til skikkelig klær. Det som ofte skiller dyre selskaper fra de billige er hvor mange vestlige lønninger som skal betales, både i form av guider og organisatorer.

Hei Ja, i august ble den ene alaska husky plutselig til 2! Det var nå både planlagt og vel overveiet og er ikke så mye mer jobb enn å ha en hund. Fenris på 2,5 år fik sig en kone på 1,5 år fra en hundekjører, hvor den var ute-hund i hundegård. Nå er den den første til at komme inn i varmen etter tur og erobre den gode sacco-sengen. Faren er renraset sibirean husky, moren AH. Gamle Fenris er en glimrende lederhund, men strever voldsomt å få henne rundt i svingende og på rett kurs, fordi hun veier like mye og er sterk som en okse. Etter en del trening til fots sykler jeg nå så mye om mulig med dem foran sykelen. Dette går veldig bra bortsett fra noen innlagte muse- og lemmen jakter. Derfor sykler jeg nå både med hjelm og downhill kne-og albuebeskyttere. Det ene foto er fra gårsdagens fjelltur. Hilsen Elgen

Hei Jeg setter kursen for Sør-Varanger og Pasvikdalen i morgen tidlig, for noen fine villmarksdager på snøhvit mark. Bloggen oppdateres daglig fra og med i morgen kveld. http://sandalswalkabouts.blogspot.no/

Det er uansett farlig for kroppen å leve et opplevelsesrikt liv. Å ta en skikkelig fest med godt i glasset, dreper også store mengder hjerneceller! Det viktigste er å leve livet mens man har det.

Her er min lykkepille, en lagotto på fire år. Fra hans første vinterferie, rundt fem mndr. Det var da jeg skjønte at lagotto i utstillingsklipp og et liv utendørs ikke er forenlig. Og fra en helt vanlig tur i skogen. Han har fremdeles ikke forstått hvorfor han må rett i dusjen etter hver eneste skogstur...

En økologisk, svensk jaktcocker!

På Gore Tex klær er både stoffet og designet godkjent av "Gore", slik at det er i prinsippet ikke skal finnes noen virkelig råtne epler med Gore tex merke på. Men det finnes et utvalg av membraner, og slitestyrken er definert ut fra hvilket ytterstoff som er laminert utenpå membranen. Arcteryx for eksempel har N40 og N80 ytterstoff der N40 er det tynneste, de bruker også N150 nederst på f.eks bukseben for ekstra slitstyrke. De bruker også en blanding av N40 og N80 på enkelte plagg, der N80 er på de dyreste plaggene. Når det gjelder membranene så er det forskjellige nivåer på disse, der det kan være forskjeller i pusteevne. Gore Tex Paclite, benyttes i lette pakkbare plagg, disse er ikke så slitesterke siden de er tynne og lette. Gore Tex (standardmembranen), plagg med dette er i den rimelige enden av skalaen (i den grad de er rimelige), for Arcteryx sin del finnes de med N40 og N80 ytterstoff. Når det gjelder "toppmenmbranen" til Gore så har det vært flere generasjoner av denne, det som kan være forvirrende er når de begynte å bruke "PRO" navnet, fordi det kom en ny versjon av denne for ca et år siden. "GTX", eldste versjon av membranen, det lages ikke tøy med denne membranen lengre. "Pro Shell", er 2dre generasjon, denne gikk i prinsippet ut for et år siden, derfor kan det gjøres gode kjøp på fjorårets (eller tidligere) modeller med denne membranen. "Pro" er 3dje generasjon, og har litt andre materialer enn de to overnevnte, det påstås at pusteevnen skal være 10-28% bedre enn Pro Shell. Altså det er kan være et poeng å være på vakt om du kikker på årets eller fjorårets modeller (Pro vs Pro Shell), merkingen på Gore lappen er bare Pro.. så du må lese teksten nøye for å finne ut hva det er. Jeg har f.eks Trollveggen bukse og Lofoten jakke fra Norrøna i GTX, altså eldre saker, disse tror jeg aldri jeg greier å slite ut. Stoffet i disse er temmelig tykke, slik at de veier en del mer enn det som produseres nå, de er også litt stive. Har også nylig kjøpt nye plagg fra Arcteryx i det siste for å ha litt lettere skallbekledning enn Norrøna settet da dette i enkelte sammenhenger er for tykt og stivt. Venter på snøen så jeg har ikke fått prøv de, men jeg håper selvsagt at jeg har gjort det rette valget til mitt bruk.. Grunnen til at jeg bruker Arcteryx som eksempel er at de har veldig gode beskrivelser på plaggene sine: De oppgir stofftypen i sine beskrivelser (N40, N80, N150), da er det enkelt å få et forhold til hvor tykt materiale det er i plagget, og dermed også få et forhold til å kunne vite noe om slitestyrken. Så bruker de forskjellige navn som beskriver grunnsnittet snittet i designet (navn på Greske bokstaver), to bokstaver som beskriver bruksforhold (SV=Severe Weather, AR=All Around, LV=Light Weight), de har også forskjellige typer hetteløsninger (f.eks Storm Hood, Drop Hood, Scuba Hood) og til slutt hvilket "fit" plagget har, der Athletic fit er et litt løst snitt med plass til mellomlag. Håper denne beskrivelsen hjelper deg litt på vei i skallbeklednings jungelen, så du vet litt mer om hva du skal se etter, og du til slutt finner det som forhåpentligvis er mest riktig for deg!

Norrøna Svalbard(Børge Ousland) proshell tåler mye juling og holder vannet ute. Anbefales!

Nja, ikke helt. Grana er den som spruter mest, men det skjer stadig at det smeller litt fra andre tresorter også Når man står uti skogen må man uansett ta det som er tørt og det er som regel gran man lettest finner da, om man ikke er av typen som har med seg ved, da kan man jo så klart gå for den tørreste, fineste furu

Hvis du skal ha noe vanntett med mest mulig slitestyrke: Gå for en jakke i "Gore-Tex Pro Shell" eller "Gore-Tex Pro". Det er de som er mest slitesterke. Dette går mye på hva slags ytterstoff det er. Unngå jakker med veldig lav vekt. De mest solide skalljakkene ligger gjerne på 450-650 gram, litt avhengig av hvor mye lommer og glidelåser det er. Holdt deg til produsenter med høy kvalitet (og dessverre da også høy pris). For eksempel Arc'Teryx eller Mountain Equipment. Gå gjerne for jakker som spesifikt er ment for helårsbruk, fjellvandring og/eller klatring, disse er gjerne de mest solide. Bare pass på at mange jakker ment for klatring kan være for korte i livet. En ting som er viktig for levetiden til skalljakker er at du vasker jakken av og til. Setter det seg mye møkk i stoffet vil det slites fortere, spesielt mot stroppene på ryggsekken og slikt. Spray med gore-tex impregnering etter vask. Ikke kjøp en dyr skalljakke til full pris. Det er grisedyrt, og unødvendig siden det så ofte er tilbud. For tiden er det mange gode tilbud på skalljakker hos Oslo Sportslager, Sportsnett og Fjellsport.no Til slutt: Ingen skallklær i syntetiske materialer tåler bålglør. Hvis det er viktig, må du bruke yttertøy av bomull, ullgensere og slikt. Men det går jo fint an å fyre bål uten at det spruter gnister utover klærne hvis man bare er litt forsiktig. Ellers vil de mest solide plaggene fint tåle røff bruk. Slitasje fra ryggsekk og litt kvister i skogen er ikke noe problem, og jakken bør holde i mange år. Men klart, som andre sier her, hvis du skal herje rundt og leke med små barn, være mye nede i bakken, ake deg ned bratte fjellskrenter og slikt så vil ting slites fortere. Dette er nok mye mer slitasje enn de fleste plagg blir utsatt for under vanlig friluftsliv i skog og fjell. Så ett alternativ kan jo være å kjøpe en solid bomullsjakke og heller ha en litt enklere regnjakke i sekken. Så er du bare mer forsiktig de gangene du har på regnjakka. En bomullsjakke kan du jo også sy og lappe selv om den får en rift.

Må si vi var en lite fotogen gjeng på tur.. Jeg Kan jo heller ikke skylde på fotografen etter at du nå har lagt ut slike kule nærbilder av den lemmenen ..

Jeg kjøpte meg en villmarksøks på 600g fra Gränsfors Bruk. De lager håndsmidde økser med høy kvalitet i tillegg til god garanti. De har flere alternativer med tanke på størrelse og vekt. http://www.gransforsbruk.com/produkter/skogsyxor/gransfors-vildmarksyxa/ Kjøpte øksen på Jakt og Fjellsport i Skien (ca kr 600), er veldig fornøyd.

Jeg lar filmen tale for seg om hva som gjelder http://vimeo.com/75958128

Får frysninger av å tenke på å bruke pulverkaffe/instant-kaffe. Det er enkelt og greit siste rangering kaffe. Presskanner og andre fancy løsninger? Uaktuelt når man er milevis uti ødemarka å drasse med seg. Når det gjelder kaffe er det det enkle og tradisjonelle som ALLTID er det beste. Kaffe tilberedes og nytes best slik! (Bilde tatt for noen dager siden på Finnmarksvidda):

Boring, blir for likt Terra Nova Laser

Datoen var 08 mars og turen som hadde vært planlagt i lengre tid skulle endelig bli en realitet. Lygna-Gjøvik på ski med en overnatting. Hadde her fått med meg en kompis, Tommy Engelund, som skulle holde meg med selskap på den (for oss uten trening) krevende turen på ski Vi la ivei mor Lygna tidlig lørdags morgen slik at vi skulle klare å gå ihvertfall halveis. Sola strålte og på Lygna var vi langt fra de eneste med ski på beina så vi kasta oss uti det og satte igang. Vi var fulle av iver og det gikk overaskende lett, tross i at vi hadde overpakka med alskens godsaker i pulk og sekk, for herregud som vi skulle kose oss på overnattingstur på vintern. Nevner noe av luksusen: Øl, Jaegermeister, ved(!!!???!!!) herregud hvem er det som tar med seg ved ut i skogen....jaja, vi var vel redde for å ikke finne tørr ved Turen opp på den første toppen var lang og hard, det var altfor mye i pulken og sekken, men siden føret var gnistrende og været helt konge så hadde vi likevel tonnevis med motivasjon og belønningen på toppen var en flott utsikt Så bar det nedover igjen og det var nesten like slitsomt som oppover for både jeg og tommy er noen pyser på ski enda så det blei ploging og nestenvelt hele tiden, men til bunn kom vi uten å tryne Der foran oss ser vi noe som kommer til å forandre litt på motivasjonen..... vi var forholdsvis høyt oppe enda så det her lova ikke bra, myra kom opp gjennom snøen og det var plaskvått.... Hva i helvete tenkte jeg, det er da ikke normalt at det skal være slik på 5-600 meter i begynnelsen av mars? Men med tanke på den snøfattige vinteren i lavlandet og det fine sommerværet som hadde vært siste 14 dager (regn og 10 grader) så er 2 + 2 = 4 Med tankene i høygir om åssen det her kom til å gå når vi skulle krysse store myrer mye lavere enn høyden vi var på nå så kom vi oss rundt denne myra og begynte på nytt å gå oppover...fyy faaen for en bakke opp mot høgkorshytta og i tillegg så skulle vi ikke dit(!!!) vi gikk feil, så det var bare å snu, men utsikt fikk vi på ny Vel nede i veikrysset som vi bommet på oppover var vi back on track, riktinok etter å ha banna og pusta og pesa oppover og tatt av skiene og gått på beina nedover, hehe, ikke født med ski på beina. Etter alt slitet og dumheten med å gå ned en bakke med skia i hånda var vannet i den forrige myra glemt en liten stund og igjen var motivasjonen på topp. Det skulle ikke vare lenge... Her bhadde vi kommet inn i Eina sitt omeråde og løypekjørerne her hadde ikke vært så ivrige....greit nok, men påfyll av energi, klister å bytte på å dra pulken tok vi her. Det var en befrielse å gi fra seg pulken til Tommy. Litt usikker på om han følte det samme, hehe. Etter å ha gått på uoppkjørt løype full av granbar ei stund møtte vi dette: Jaja en elv, det er jo ikke noe stort problem egentlig, men med myra i stad i minnet kom de stygge tankene igjen, men vi ga gass og kom oss over uten å velte eller tryne i vannet så vi ga oss godkjent på den kryssinga. Nå begynte vi å snakke om hva som muligens venta oss lenger ned og vi var vel egentlig enstemmig pessimister på dette øyeblikket, men bleei fort enige om at slike tanker ikke hjalp oss nevneverdig.... Det skulle ikke gå lenge før vi kom til den største utfordringen hittil som gjorde alt annet til ubetydelige drittproblemer. Her går skiløypa midt i myra og et stykke som ikke synes på bildet, vi prøvde og gå over men for hver meter sank vi lenger ned så vi gikk tilbake og begynte å gå rundt inne i tette skogen. Her blei det ikke tatt et eneste bilde for det eneste som vi produserte på de timene vi dreiv å kåla inni skogen var banneord og høye skrik....! Da vi hadde brukt en time på 500 meter var vi nesten ute av skogen. bare litt til. Jeg tryner, tryner, tryner, tryner og tryner, og det er faen meg sikkert at det er ikke lett å reise seg med 20 kg på ryggen midt inne blant busker og kratt og masse råtten snø. Skulle egentlig vært filma den skogsturen utenom myra....hehe. Vi kom oss ut og på noe som ligna skiløype, eller hadde vært en skiløype. For det som nå møtte oss var nedoverbakke, masse nedoverbakke med rein is. Etter vår forrige skogstur så valgte vi isen og forsøkte å ploge så godt vi kunne, men det her gikk på grensa til livsfarlig hvis en av oss skulle tryne skikkelig feil... så etter en stund ga vi opp, det begynte å bli mørkt og vi var ikke halveis. Fant raskeste vei ned til kjørbar vei og ringte etter skyss..... På bildet over er vel kanskje det snilleste partiet, var strekker uten snø overhodet i sporet, kun is... Heldigvis var fattern hjemme så han kom og kjørte oss hjem... Skuffa som få og jævlig forbanna lagde vi maten vi egentlig skulle ha på tur og satt og surva i sofaen.. Jeg har gått mange runder med meg selv om jeg i det hele tatt skulle gidde å legge ut det her siden vi måtte bryte hele greia pga forhold vi ikke kan rå over, og havna ofte på: nei jeg driter i det og glemmer hele greia. Men så er jo det å vite når man skal gi seg en del av å ferdes ute i naturen. Det er ingen skam og snu, sier dem.....litt skam var det å fortelle folk at vi måtte bryte men alt i alt så lærte både jeg og Tommy mye. Og turgleden har ikke blitt mindre, tvert imot. Å prøve og feile er en del av dette gamet, så ikke la deg stoppe om du møter veggen på en tur. For alle bilder: http://ferskingeriskogogmark.blogspot.no/2014/04/vinterturen-som-gikk-til-helvete-lygna.html

Dersom dette ble en tur til helvete så bør nok inngangen til dette stedet jekkes ned noen hakk. "Mislykkede turer" har nok de fleste bak seg..

Hej! Jag planerar en vandring från Sulitjelma till Ritsem för fem glada damer, med start 25 juni i sommar Själva vandringsplaneringen med etapper m är inga problem. men hur tar vi oss till startplatsen - Sulitijelma.??? Eftersom vi bor i södra Sverige så tänkte jag flyg f från Gardemoen till Bodö. Men sen återstår det en liten bit. Har förstått att det finns bussar, men hittar ingen information om dessa mer än att det verkar finnas två ställen i nyn där bussen stannar. Kan någon hjälpa mig med detta Min tanke är att vi ska ta oss fram till DNT stugan Ny Sulitjelma efter att ha kommit fram till Sulitjelma. Tar även tacksamt emot beskrivning av etapperna fram till Staloluokta Tacksam för alla svar o tips

Vel, det er ganske tydelig "i alle fall kniver helt uegnet, grunnet for lite tyngde" at du her har noe nytt å lære. Vi står ikke og hugger med kniven som med en øks for å kløyve en kubbe. Metoden som vist i hva du forhåndsdømmer som "dumme, macho" videoer er noe helt annet - som fiskekongen like tydelig kjenner. Noen av oss idioter lærer av egen erfaring og andres erfaring. PS Kubber på opptil 11 cm tykkelse kan kløyves med en CS Recon Tanto som med slire veier 370 gram.