Vinnerliste

En kveld på forumchatten på vårparten var det som vanlig snakk om utstyr, fine turer og andre ting som ikke passer inn i en turrapport. Når jeg hadde skrudd av EDBen for kvelden var det bestemt. @graham og jeg skulle ta en uke i Saltfjellet. Det ble mange revisjoner av planen for turen. Nord - Sør, Øst - Vest, Sør - Nord... Er ikke lett å velge skasei! Eneste jeg visste var at jeg måtte være på jobb kl 0700 25. august i Oslo, så da bestilte jeg like gjerne flybillett hjem fra Bodø kvelden før. Etter dette ble det litt stille. Jeg hadde en tur til Rondane helgen før avreise til Saltfjellet, samt en tur til Tafjordfjella og Reinheimen en uke etter at vi skulle være hjemme igjen. Dette betyr mye planlegging, og jeg hater planlegging! Men etter litt mer research utover sommeren finner vi ut at det letteste logistikkmessig er å ta toget til Lønsdal, gå inn til Saltfjellstua så følge stien nordover mot Lurfjellstua og Bodø. Da bestiller jeg billetter med Norges Statsbaner over telefon. Jeg togbillett fra Oslo S til Lønsdal for kroner 389 inkludert komfort fra Trondheim. Vi fikk sitteplasser sammen hele veien fra Heimdal, hvor Jørgen hoppet på, noe som viste seg unødvendig på Nordlandsbanen, for der kunne man nesten få hele vogner for seg selv. Avreisedato for min del var fredag 15. august i 23 tiden. Torsdag 14. august satt jeg og skravlet med Graham om noen siste detaljer, og det var bra, for jeg hadde helt glemt at vi hadde gjort noen endringer i planene når vi bestilte togbilletten, som gjorde at jeg måtte reise fredag kveld, og ikke lørdag kveld. Da fikk jeg med andre ord et døgn på meg å handle inn all maten, og pakke sekken og utstyret. Dette økte stressfaktoren en liten skvett på fredag, men jeg skulle heldigvis ta nattoget som ga meg nok tid til å skaffe alt jeg trengte etter jobb. Pakkingen gikk også høvelig bra. Ble riktig nok noen bæreposer med mat for første kvelden jeg måtte drasse på. Men til slutt satt jeg på toget som planlagt. Nattoget var skikkelig dritt, som vanlig. Nordlandsbanen derimot var ganske åleit, med god benplass, og masse kaffe. Men etter 17 timer på toget kjente jeg at det vår skikkelig digg å komme fram til Lønsdal. Midt i ingenmannsland(relativt). Det var ca 900 meter å gå til første hytte på turen. Lønsstua var som alle andre hytter i området. En ny og en gammel stue hvor den gamle er forbeholdt folk som tåler hund. Det gjør ikke jeg, så vi holdt oss i de stort sett hundefrie hyttene. Der var det en dame på hytta når vi kom. Hun hadde vært ute og plukket bær, mens hun overnattet på ymse hytter på vei sørover. Vi fikk neste dag sitte på med hun til Semska. Like etter kom to andre damer som også var på bærtur. Så det ble nok plass heldigvis. Denne kvelden ble det noen masse koteletter, poteter og surkål til middag. Intet mindre enn et herremåltid. Det ble også noen obligatoriske øl denne første kvelden, i tillegg til at vi ble påspandert en Jaeger av bærplukkerne. Bra start på turen kan man si. Neste dag startet turen på ordentlig, selv om jeg allerede har hatt to netter på veien. Vi ble som sagt kjørt til Semska. Vi ble fortalt at det var bedre å gå inn derfra, enn fra Lønsdal, for da slapp vi å gå inn den tunge Steindalen. Jeg har dessverre null begrep om tid og kilometer på denne turen, men jeg tipper det var ca 20km, og vi brukte sikkert 7 timer. Da er vi i gang, på vei inn i Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark. Vi prøvde oss litt i et vann halvveis langs stien. Null liv her.. Flott dag, flott sti, dette ga et godt førsteinntrykk av turen Vi ser endelig Søndre Bjøllåvatnet, da er det ikke langt igjen: Flott bru over en forholdsvis stri elv før vi kom til stua. På hytta ble det reinsdyrsgryte med ymse ting og tang. Vi hadde lagt igjen rømmen en eller annen plass, så vi måtte klare oss uten denne gangen. Men det var en flott dag, vi hadde en flott hytte helt for oss selv, og kunne ikke gjøre annet enn å ta ting med knusende ro Saltfjellstua(sikringsbua) i solnedgang: Så ble det mandag. Neste stopp er Bjøllåvasstua. Dette er den korteste etappen på turen, men også den kjedeligste, da vi må følge et vann en tredel av turen. Jeg poserer foran Saltfjellstua før avgang. Og etter ca. 500 meter innser Graham at det er litt krise. Ene skulderreima på sekken har gått opp i sømmen der den er festet i ryggen på sekken. Heldigvis har han drassa rundt på forsvarets sysett i 10 år, og nå er det på tide å bruke det. Det tar ganske lang tid å sy igjennom det tøffe stoffet på reima, men vi kommer i mål, og kommer oss videre. Jeg satt stort sett på ræva og nøt utsikten. Men tilbød meg også å ta litt ekstra vekt for å avlaste sekken så vi ser om den holder. Langs stien finner vi mye levninger etter den gamle telegraflinjen som gikk over Saltfjellet i gamledag(g)er. Og det er jevnt over godt merket her i Saltfjellet, tidvis litt vel godt merket. Vi tok en rask lunsj på Midtistua, i mine øyne en av de finere stuene til Bodø og Omegns turistforening. Saltfjellstua som er enda finere tilhører Rana. Så går stien langs det ca 6km lange Nordre Bjøllåvatnet. Eneste avbrekket her er den flotte Steinbua en times tid før Bjøllåvasstua. Vi tok en liten lunsj på Steinbua, hvor det går helt fint å overnatte. Litt trekkfullt, og lite eller ingen ved. Jeg ser ut som en dust som vanlig: På Bjøllåvasstua tok vi sikringsbua. Var noen tyskere i hovedhytta som mente det var et lurt triks. Vi er ikke vond å be. Brukte ca. 45sek blank på å varme opp. Og til middag ble det litt stekt chorizo med sjalottlauk, hvitlauk og chili. Det er nå langt bedre enn real. Når vi kommer over haugen fra Bjøllåvasstua på vei til Tverrbrennstua innser vi at det blir ganske variert terreng. Det er lover godt, for å gå på flata er kjedelige greier. Vi møter så noen reinsdyr, som ikke blir de siste. Det blir en liten pause ved en idyllisk liten bekk. Jeg innser at det er veldig mye idyllisk i dette fjellet Så går vi på en smell igjen. Det kommer en regnskur så vi må ta på oss regntøy. Når vi skal ta på oss sekkene igjen innser Jørgen at det er noe muffens med magebeltet. Et nytt slag under beltestedet. To låsemuttere har låst seg selv opp, og som en halvhjerta tungpakker som Graham er, så har han selvsagt ikke med seg umbrako. Men jeg finner fram litt av ridgelinen jeg har til tarpen min, og trer om sekken så den kanskje vil holde til neste hytte: Ny pause ved et vann vest for Øver-Oksvatnet. Planen var opprinnelig å fiske i Øver-Oksvatnet. Men rep av sekk tok såpass lang tid at vi sløyfet det. Også var det uutholdelige mengder knott nede ved det vannet, så jeg holdt på klikke i vinkel hver gang vi stoppet opp. Litt synd for dette var det eneste vannet hvor vi så noe særlig liv. Men nå begynner vi å se mål. Med unntak av litt regnvær og sekketrøbbel, så har det vært en fin dag og fin etappe. Når vi kom fram til Tverrbrennstua var det et par bærplukkere der. Hun ene var også hyttetilsyn, og hadde tilgang til utstyrsboden i hytta. FLAKS, for der var det umbrakosett, og vi fikk reparert sekken til G. Det kom litt folk på denne hytta, men var ikke i nærheten av fullt. G og jeg fikk et firemannsrom for oss selv. Middag var omtrent det samme som kvelden før. Så ble det vel onsdag, og neste mål er Lurfjellstua. Vi har nå bestemt oss for å dra dit og ta et par dager der med topptur og fisketur. Klar for avmarsj: Mye spennende steinformasjoner etter Beiarskaret Lokale dusjfasiliteter nede i Misværdalen. Stien i fjellsia langs Gjømmervatnet er ikke så ille som vi liker å gi inntrykk av. Dette var avmerket på kartet som et bygg. Vi drømte om en pub eller lignende brun kneipe hvor vi kunne komme oss vekk fra regnværet for å spise lunsj. Vi ble mildt sagt skuffet Vi har nå de siste dagene tidvis sett det som vi(eller jeg) kalte Spisse Satan. Ifølge de lokale heter det visstnok Djeveltanna, men jeg mener fortsatt det fjellet heter Spisse Satan, så får de forvirra lokale kalle det hva de vil. Vi kom ganske sent fram til Lurfjellstua. Det ble en relativt seig tur med mye kupert terreng. Real til middag, og vi begynte å se bånn av 60% vår, og kokekaffen var det nesten tomt for. Ikke så mye å se fram til lengre, annet enn en finfin topptur på 1300 meter og rykter om godt fiske i Skorrigorri-vatnet. Helt krise var det med andre ord ikke At sekken til G hadde holdt hele veien hit var jo også et mirakel. Dette hyttetunet er ett av de mest idylliske jeg har vært på. Det er to hytter, samt et vedskjul som deles av en flott bekk. Det er brolagt mellom hyttene, så det er lett å komme seg til f.eks. utedassen selv i mørket. Vi hadde hytta vår for oss selv, og det lå et par med hund i den andre hytta. Ikke smekkfullt med andre ord Torsdag så været helt greit ut, så vi valgte å gå opp til Lurefjelltinden. Vi ble rådet å ta en liten omvei av de vi møtte på Tverrbrennstua. Så vi fulgte stien 5-600 meter mot Store Sandvatnet før vi skar ut i terrenget mot skaret opp mot Kjerringvatnet. G har stålkontroll som vanlig. Når vi har kommet opp i skaret gikk vi direkte mot tinden. Fin vei opp. Men mens vi gikk oppover kom det et ganske lavt skylag som akkurat tok tak i nabotoppene. Her ser vi Spisse Satan som er en del av de flotte Børvasstindan, og lofotveggen langt i det fjerne. G er kjempeglad for å nå toppen Jeg er bare skeptisk. På vei ned fra tinden på den smaleste delen av "eggen". Her måtte det andre paret snu, men som alle vet, så er jeg sabla tøff i trynet: På kvelden kom det en kar vi også hadde møtt på Tverrbrennstua. Han tilbød oss vin, og høflig som vi er takket vi pent ja Real til middag nå også, men vi kunne ikke akkurat klage Fredag, siste hele dag i fjellet, ble satt av til fisketur. Det hadde ikke blitt så mange kast med stanga denne turen, så nå var det vår tur å få stortorsken. Jeg hadde fluestang som jeg kjøpte for slikk og ingenting av @Nordhauk tidligere i sommer. Vi gikk til Skorrigorri langs en ekstremt våt og gjørmete sti. Det regnet selvsagt denne dagen, sånn det skal gjøre på fisketur ifølge Ø. Sunde. Når vi kom fram satte vi opp teltet. Vi gikk hver vår retning og fisket et stykke rundt vannet. Men det var helt dødt, og alt for grunt. Dette gikk litt fort og gæli, da ser det slik ut Vi gikk lei etter noen timer, og satte oss inn i teltet for litt kaffe og mat. Da pakket vi sakene og gikk tilbake til hytta. Det hadde ikke kommet noen flere når vi kom tilbake, men det tok ikke lang tid før det strømmet på med folk, og innen kvelden var omme, var vel begge hytter fulle. Noen endte på gulvet i stua(etter hvert,på grunn av snorking tror jeg). Men det var nå hyggelig stemning, og vi ble tilbudt både konjakk og skyss til Bodø dagen derpå. Vi sier ja takk, begge deler På lørdag avtaler vi å møtes ved bilen til de vi skal sitte på med i 2-3 tiden. Da drar vi til Skorrigorri for å kanskje prøve litt fiske igjen. I dag er det flott vær for både topptur og fisking, og vi ender egentlig bare med å slappe av ved Skorrigorri. Her prøver jeg å ta bilde av Lurfjelltinden, men det blir ikke veldig spektakulært. Vi slapper av en liten stund før vi tar beina fatt og går mot parkeringsplassen ved Svartvasssætra. Det tar ikke lang tid for oss å komme dit, og vi setter oss ned og venter. Men klokka går, og når den blir godt over 16 begynner vi å bli litt skeptisk. Vi må jo rekke ølsalget. Det kommer en gjeng, og vi spør om vi har sett skyssen vår. Vi får en rimelig grei beskrivelse, og indikasjoner på at de ikke kommer ned med det første. Da klarer vi å grine oss til å sitte på med det ene paret til Tverrlandet. Vi rakk ølsalget på Tverrlandet med 10min I Bodø tok vi inn på Radisson Blu, dusjet, spise en burger på Bryggerikaia, og saumfartet Bodø for brune kneiper. Ble ikke kjempeseint på to slitne karer. Vi hadde fly i 18-19 tiden. G til Trondheim, jeg til Oslo. Det ble litt tid å slå i hjel, men med finværet som endelig var kommet, så gikk det helt greit Takk for at du gadd å lese dette tøvet. Og takk til G for å gidde å drasse på en bleikfeit bergenser på tur. Saltfjellet anbefales virkelig. I hovedsak lite folk, og variert flott terreng. Det er noe for de fleste i dette kompakte fjellområdet. Det er ikke utenkelig at jeg reiser tilbake en vakker dag.

Vel, elgbestanda må forvaltast og det vil seie jakt. Er det da betre at vi tek ut sunne, friske og forplantningdyktige individ i staden for evolusjonsmessige blindspor som albinoane?

Du mener ikke det er farlig når teltet er forsvunnet i flammene, og du ligg med 3. grads forbrenninger i snøen? Jeg leste nu 7homas sin kommentar med en vis ironi... trur ikke han vil ende opp i noen av scenariene... Vi må så nok heller opplyse nybegynneren som læser med på denne tråd (der mest handler om eksperimenter og teori), om om at han/hun må teste sin brenner og der til hørende brennstoff innen han/hun reiser ut på langtur på vinteren - det gjør seg gjellene uansett om det er gass eller annet. Jeg for min del må prøve med gass igjen, må ha gjort nået feil i min test, etter de i "Friluftsliv testen" får like lang brenningstid med boksen opp (da må det jo være porpan alene som brenner), som jeg gjorde med min "opp-ned", og i prinsippet skulle kunne utnytte mye mer av gassene da... Bra snøen er kommet i fjellet, og kulden kjem krypende

Her har Hilleberg lånt så det holder! Tarptent Moment DW og før det Tarptent Moment har vært på markedet i flere år! Moment DW er lettere, har to innganger, større takhøyde, er luftigere men samtidig mindre trekkfullt siden mesh ikke går helt ned til bakken og det er garantert mye billigere! Her må må man minst være Hilleberg-fanboy for å bli imponert!

Selv om jeg nå må sies å ha passert middagshøyden hva alder angår så kan jeg fremdeles huske min farmors lammerull som alltid kom på bordet fra høsten og frem mot jul. Enten som pålegg på brødskiva eller som middagsmat. Det er bare en måte å få tak i denne nå og det er å lage den selv. Ja selvfølgelig kan den sikkert også kjøpes i butikken men det blir ikke helt det samme. Det er lett å lage lammerull og i en av mine oppskriftbøker står det at den kan holde seg fra 8 til 14 dager hvis den oppbevares kaldt. Da må den vel også tåle noen dager i ryggsekken. Det er vel med denne som med vilt. Det handler om grader x timer. Jeg lager lammerull på en relativt enkel måte. Slagside / svange av lam. Fra sau så blir der ofte en del mer fett. Litt ekstra kjøtt til å fylle den opp med. Salt, pepper, Timian og kanskje litt andre krydder hvis du liker det. Rulles sammen til en tykk pølse og syes eller surres sammen. Så legger jeg den i saltlake 3 - 5 dager før den kokes. Etter koking legges den i press ca. et døgn slik at den blir fast og fin. Så deler jeg den i passe stykker og vakuumpakker den før den fryses. Denne pølsa kan brukes som pålegg på brødskiva med rødbeter og majones eller den kan varmes i en gryte med gul ertesuppe og spises til middag. Etter min mening en kjempefin turmat. En pose gul ertesuppe fra Toro, litt ekstra timian og en bit fårerull. (Rullepølse.) Lages ferdig på primusen på få minutter. Dette er vel tradisjonsmat for fjellfolk? Det er sikkert mange måter å lage denne rullen på og her er et par oppskrifter som jeg fant på nettet. I noen gamle oppskrifter står det at du skal bruke salpeter og i noen nye står det nitritt eller nitrittsalt. Dette kutter jeg ut. Salpeter kan være giftig hvis brukt feil og nitritt vet vi lite om men brukes stort sett bare for å bevare rødfargen på kjøttet. Gelatinpulver bruker jeg heller ikke. Den henger vanligvis godt sammen uten. http://www.matprat.no/oppskrifter/tradisjonell-norsk-mat/lammerull/ http://www.aperitif.no/Oppskrifter2/kokebok/kjoett/julepaalegg/God-gammeldags-lammerull

Ja til hvitløk (spesielt i forbindelse med lam), og ja til flaggermus! Skulle kunne vurdert å bytte ut hvitløk med ramsløk, om jeg hadde noen steder å høste det på...

Wow! Tusen takk for alle svar. Jeg tenke å være fornøyd med 100 svar, dere sammen med et annet nettforum jeg forsøkte meg på gjorde at det ble over 250 svar. Så da har jeg stengt surveyen. Da har jeg en kjempejobb foran meg, tusen takk for hjelpen!

Powermonkey Extreme (solcellelader). Kjekt å ha.

Var der borte i August men kom meg ikke på noen skikkelige fjellturer. Misunnelig på deg om du får det til:) Satser på jeg må tilbake dit neste år!

Eftersom jag kommer att ha en jävla massa tid nästa år också så tänkte jag ta och klämma till med Mt. Blanc. Jag tänkte gå med guide, som det ser ut. Haken är att guidefirmorna jag tittat på bara har en dag bokad för toppförsök. Och om vädret är dåligt den dagen så har man lagt en vecka, minst, och kanske 20000 på ... ingenting. Jag antar att det är så här eftersom man gärna lägger sig på någon hytte för att ligga i slagläge morgonen därpå. Men man skulle ju, om man istället för att strutta runt på en massa annat i 3-4 dagar före toppförsöket, ägna sig åt att baxa upp tält, mat etc och bygga ett litet ABC på något lämpligt ställe. Fast det kanske inte ens är lov att göra så på det berget? Det tycker jag skulle vara ett mycket skojjigare upplägg annars. Någon som känner till mer om turoperatörer på Mt Blanc och olika upplägg?

Har endelig blitt ferdig med redigering av årets Påsketur. Beklager "ristingen" men mistenker at stabilisatoren har tatt kvelden. Blir det for ille så slå av

Tenkjer: kvifor tek ikkje Helsport teikninga med den helsikkes myggnettingen? myggnetting i halve døra?

Å gå lenge sulten reduserer sikkerheten i seg selv. Man sløves ned og evnen til å ta de trygge beslutningene underveis reduseres kraftig. I tillegg er det et faktum at man må ha mat for å kunne gjennomføre en lengre tur. I all hovedsak vil det ikke handle om å gå sulten eller bli forbrent, men om du kan fullføre en tur eller ikke, og om turen kan fullføres på en trygg og trivelig måte eller ikke. Om du liker å gå sulten på tur og om du føler en slags spenning med å bringe med deg kokeutstyr som i verste fall er såpass lite egnet vinterstid at du risikerer å måtte avbryte turen din, så er det ditt sære valg som få vil støtte. Det er også mange uerfarne, nybegynnere innenfor friluftsliv her på forumet som vi bør føle et visst ansvar for, slik at de kommer seg ut på tur på en trygg måte med egnet utstyr. Vi er ikke vårt ansvar bevisst, hvis vi sender ferskingene ut på vintertur med gassboksen i sekken. Gass blir generelt omtalt som uegnet på vinterturer, og det er ikke uten grunn...

Et datasett er lister med masse informasjon Peakbook har en del data, men de er ikke åpne. Jeg må ha noe som er åpent for allmenn bruk.

Påfallende likt det Moment-teltet ja.. Men de blir vel å tjene sine kroner likevel. Hilleberg er altfor dyrt.

Kanon! Kjekt å lese dette når drittværet herjer ute. Saltfjellet er herved på den alt for lange listen.

No har vel menneske jakta på dyr i Norge omtrent like lenge som det har vært vilt her (etter siste istid). Soleis er nok menneska og jakt ein like naturleg del av naturen som bjørn, gaupe, jerv og ulv i Norge.

Du kan jo kjøpe direkte fra cumulus også. Enten sende via en adresse i danmark, eller bare rett til Norge. Bestiller du fra Norge så trekker de ifra polsk moms så det går omtrent opp i opp uansett med unntak av tollklareringsgebyr. Har en quilt fra cumulus og synes stoffet er veldig behagelig. Litt mer dunlekasje enn jeg har i WM posen min, men ikke så mye at det bør være noe problem. ZPacks selger forøvrig reperasjonsstrips som kan brukes på Pertex Quantum stoff. Da kan mann lett fikse posen i felt om mann skulle få et uhell, men om mann ikke sitter med soveposen ute så skal det jo mye til å få hull da.

Jeg bar erfaring med både Cumulus og nettbutikke. Posen min er helt OK i forhold til prisen, materialene er generelt av i høg kvalitet. Kunne ønske litt andre løsninger mht. design, oh detaljer som snorstramning og borrelås til å "lukke" over lynlåsen. Men i forhold til prisen får du mye valuta for pengene. Jeg har handlet med Backpackinglight.dk, og det var stort sett også OK, eneste var at i forbindelse med forsendelsen var der gået et eller andet galt med MVA deklarasjonen, slikt jeg endte med å betale et ekstra gebyr til tollen (ikke mye ca. 60kr.).

Ikke annet enn at Pertex Quantum-stoffet er velkjent og brukt i mange dunprodukter av seriøse produsenter. Selv synes jeg Quantum virker litt for lite slitesterk for min smak, så jeg har valgt en pose med et litt sterkere stoff på utsiden, men quantum på innsiden. Bergans bruker dette stoffet i flere av sine dunjakker hvis du vil besøke en butikk og kjenne på det.

Bra tronn og Graham !

Flott rapport, godt å lese i dette møkkaværet

Hei Kåbbåi-Kåre, Det går utmerket å bruke Optimus fuel bottle til Primuspumpe. Jeg har brukt en Optimus fuel bottle til min Omnifuel i årevis, gjengene er standarisert. Jeg vet dog ikke om jeg ville brukt Imsdalsflasker til bensin, tenker du da på typen som er med hurtigtut/drikketut? I så fall ville jeg heller ha benyttet en flaske med vanlig skrukork for å slippe bekymring for lekkasje under transport. Husk også at enkelte typer plast i i korker kan reagere med bensinen. Mitt råd er å benytte fuel-flasker laget for formålet. Et raskt forumsøk på bensin i plastflaske gir mer info, som dette: http://www.fjellforum.no/topic/9156-bensin-på-brusflaske/ og http://www.fjellforum.no/topic/16268-oppbevaring-av-bensin/

Jeg tar den for enda mindre!

Jeg syns du skal høre på alle som sier at det bare er tull å bruke gass / Optimus Vega på vinteren. For at brenneren ikke bare skal bli liggende på hylla og støve ned, kan jeg godt kjøpe den grisebillig av deg

@Chalshus, Vi er to som starter fra Moss, ferge over og sykler til Larvik. Ferge til Hirtshals og sykler videre til Skagen. Derfra til Grenaa, ferge over og så Sverige oppover til Strømstad og tilbake til Moss. Overnatting skjer i telt og ellers fyrer vi vel litt Primus når vi ikke avlegger bakeren besøk Dette er ihvertfall den foreløpige planen, men vi er klare for endringer vist lyst og tid strekker til.

Ja

Sikrare på den måten at ein kan stole på å få brennaren til å fungere i kulda. Når det gjeld sikkerheit, er det akkurat like viktig å kunne få seg mat og drikke for å fullføre turen, som å hindre teltbrann. Det siste kan ein greie uansett brennar, bare ein er forsiktig. Med gassbrennar i kulda, kan ein risikere å stå der med snø i gryta og ein brennar som ikkje vil fungere pga av gassens eigenskapar. Bensin/parafin-brennarar med pumpe som kan sikre ein å ha bra trykk, og følgeleg full effekt, uavhengig av temperatur, det er kva eg meiner er betre enn gass. Med ein gong ein må til å snu gassboksen og andre triks for å få gassen til å fungere, meiner eg at bensin/parafin er enklare enn gass. Sjølv brukar eg bensin om sumaren også, fordi ein superenkel bensinbrennar er like enkel å bruke som ein gassbrennar som må monterast på gassboks før kvar bruk.

Hei Ja, i august ble den ene alaska husky plutselig til 2! Det var nå både planlagt og vel overveiet og er ikke så mye mer jobb enn å ha en hund. Fenris på 2,5 år fik sig en kone på 1,5 år fra en hundekjører, hvor den var ute-hund i hundegård. Nå er den den første til at komme inn i varmen etter tur og erobre den gode sacco-sengen. Faren er renraset sibirean husky, moren AH. Gamle Fenris er en glimrende lederhund, men strever voldsomt å få henne rundt i svingende og på rett kurs, fordi hun veier like mye og er sterk som en okse. Etter en del trening til fots sykler jeg nå så mye om mulig med dem foran sykelen. Dette går veldig bra bortsett fra noen innlagte muse- og lemmen jakter. Derfor sykler jeg nå både med hjelm og downhill kne-og albuebeskyttere. Det ene foto er fra gårsdagens fjelltur. Hilsen Elgen

Jeg fant en side med gode forklaringer og utstyrstips: http://www.hooked.no/artikler/harving-2

Så mange ord. Å bruke gass på vintertur er tull i grunn.

EDIT: Ser jeg har skrevet at der var minus 23 grader, og det var i 1420-1440moh. Gassen var "4 seasons, 25 % propan, 25 % isobutan og 50 % butan" har ikke skrevet hvilket merke. Har skrevet at flammen var "ubrukelig" etter 44 minutter, og det var ikke desserten, for har skrevet "ble ikke dessert skuffet smilefjes)... En liter med vatn på helt ny gas boks kokte på 11 minutter. Eg satt ute og brukte vindskjerm og "reflektor" unner.

Melder meg som håndtlanger.... Enhver trenger en god assistent.

I nævner slet ikke noget om Råbjerg Mile. Den burde I have været inde om, nu I var på de kanter. Ellers må I komme igen en anden gang og få den med.

I dag har jeg kjøpt Fjällräven fjellanorakk til halv pris på Magasinet i Oslo. 30-50% på alt fra dem!

Jeg pleier alltid å ha mye mer løk og pepper enn oppskriftene sier, og alltid uten nitritt, gelatin og andre unødvendigheter. Men for noen år siden lagde jeg en med masse hvitløk, rosmarin og/eller provencekrydder. Min mor fikk nesten pusteproblemer, mente jeg ødela hele rullen, og måtte forlate kjøkkenet. Det var den rullen som forsvant raskest, og gamla spiste nok over halvparten...

Venter på Keron 2......

Du får det du betaler for! Har selv flere Hilleberg-telt og er meget fornøyd!