Vinnerliste

Der jeg er oppvokst (30km nord for Oslo) bruker man ordende til å beskrive omtrent følgende: Sørpe Blandet vann og snø og is-relatert "slush". Det er alltid iskaldt. Ganske flytende, men med is og snøklumper Sorpe har jeg ikke hørt om før nå Gjørme Kan gjerne være kaldt og i.o.m at vi ikke har termiske kilder på Romerike kan jeg ikke si at gjørme er varmt. Maks lufttemperatur. Våt, klissete jord og leire, som klistrer seg til støvlene. Altså ikke så bløtt som søle Søle Sommerversjonen av sørpe, men mindre klumpete

sørpe m1, f1 (norr sorp 'avfall') 1 våt masse av smeltende snø el. is, slaps; søle veien var (i) en s- / iss- 2 oppbløtt fôr til dyr av hakkels, høy el. korn

Har endelig blitt ferdig med redigering av årets Påsketur. Beklager "ristingen" men mistenker at stabilisatoren har tatt kvelden. Blir det for ille så slå av

Etter å ha sett flotte bilder fra Danmarksturene til Morten Halvorsen på facebook, ble vi inspirert til å gjøre noe lignende. Vi avtalte en helg slutten av september som passende og bestilte fergebillett for to personer med sykkel. Ettersom turen var blinket ut flere uker i forveien, kunne vi ikke la oss stoppe av det som var meldt til å være den første høststormen i år. Landkrabber som vi er ble overfarten akkurat passe ubehagelig med endel sjø. Det var godt å komme i land på den andre siden klokka ti på kvelden. Planen var å finne leirplass rett utenfor byen, ved Uggerby, men vi valgte å utnytte medvinden da vi var usikre på hvordan været for morgendagen ble. Med kuling i ryggen satte vi av sted østover. Til og med markedets groveste dekk fikk fart på seg denne natten. Vi leser kart ved Tversted Plantage. Skal vi hit eller dit? Transport. Like etter to på natta kom vi frem til Skagen Klitplantage hvor vi slo opp teltene. Snøplugger var kjekt å ha. Tydeligvis mye sand her. Vinden hadde løyet noe i løpet av natta og sola tittet etterhvert frem. Vi spiste lang, snobbete lørdagsfrokost. I det vi skulle til å dra, oppdaget vi at Christians bakhjul var flatt. En gammel reprasjon av en rift i dekket hadde gått ut på dato og pungtert slangen. Heldigvis hadde vi med gorillateip og fikk reparert skaden. I Skagen Klitplantage er det opparbeidet en lang og forseggjort terrengsykkelløype. Vi syklet omtrent halvparten på vei opp til Skagen by. Løypene i seg selv virket bra nok til å da turen hit igjen. Svært lite stigning og veldig rask sti. I Danmark må man kjøpe wienerbrød, så vi stoppet hos GuldBageren. Vi burde kanskje ant ugler i mosen da de ikke hadde disse herlige fristelsene, men bare kaker ialskens rare farger. Makan til dårlig bakverk har vi aldri vært borti. Smakte som, eller verre enn det du får på dagligvaren. Ekkelt søtt. Christian er ennå lykkelig uvitende om hva han har kjøpt. Grenen er verdt å besøke. Dette er det nordligste punktet på Kontinentet hvor Skagerak og Kattegat møtes. Artig å se at bølgende slår mot hverandre. Her har vi parkert ved en tysk bunker. Atlantikwall med Sverre. Opprinnelig plan var å sykle stranda fra Grenen og ned til Hirtshals, men på vei tilbake fra Grenen mot Skagen fant vi ut at motvinden var verre enn antatt. Vi valgte en annen rute med vekslende terreng. Det virket som ingen dansker hadde sett en fatbike før, og det ble naturlig endel oppstyr hver gang vi stoppet. Disse tyske beachbuggyentusiastene var spesielt interessert. Christian sykler over Heden like syd for Skagen Klitplantage. Interessant landskap. Vi var ofte innom turvei nummer 1 som går hele veien fra Hirtshals til Skagen. Stort sett godt merket. Lunsj/middag i Bunken Klitplantage. Vi hadde med godt med vann fra Norge, men glemte å fylle ekstra da vi var i Skagen. Vi fikk imidlertid fylt på en hestegård der det var folk. Senere på dagen fant vi en stengt campingplass hvor de holdt på med vedlikehold og fikk fylt også her. Butikker er det lite av langs kysten og de få vi passerte var stengt for sesongen. Man kan dra ned til tettstedene, men det er en lang omvei. Det er verdt å merke seg at det fleste er stengt på søndager. Like etterpå fant vi en Primitiv overnattingsplass der vi tok kvelden. Her var det satt opp to gapahuker, bålplass og en manuell vedkløyver. Morran etter fikk Sverre servert kaffe på senga. Det ble mye fin sykling på søndag. Vekstlet mellom strand og smooth sti uten røtter. Motvind på stranda. Artig, men tungt. Mellom den flate stranda og skogen er det sanddyner som måtte sykles. Artig sykkellek. Etter tre timer med ti sekundmeter motving, myk sand og oppakning er det greit med en pust i bakken. Her og der er et små avstikkere innom dammer fra turveien. Sti rundt og benker å hvile på. Vi lagde middag her i og med at vi hadde god tid før båten gikk. Superbra Byggotto med masse parmesan er en vinner på tur. Tar lite plass og gir god næring. Turen i Danmark var alt i alt meget bra. Som vanlig endret den opprinnelige planen seg underveis. Dette er noe av sjarmen med å være på tur. En ny tur er allerede planlagt i nær fremtid.

Samekniven er et (av mange) redskaper samene har brukt. Det har aldri vært ment som "den eneste kniven" eller som et redskap som skal løse alt. De har selv en skarp tollekniv av vanlig størrelse i slira. Et viktig bruksområde for samekniven var hogging av rajer til telt og andre ting på boplassen. Den fungerer utrolig godt til å hogge og kviste bjørk på 5-8 cm i diameter, som er det vanligste dimensjonen for å lage stativer, innhegninger, teltstenger osv. Selv har jeg bare med min når jeg skal lage leir og "bo" i skogen over litt tid. Ikke som erstatning for en tollekniv eller noe sånt..

Selv om jeg nå må sies å ha passert middagshøyden hva alder angår så kan jeg fremdeles huske min farmors lammerull som alltid kom på bordet fra høsten og frem mot jul. Enten som pålegg på brødskiva eller som middagsmat. Det er bare en måte å få tak i denne nå og det er å lage den selv. Ja selvfølgelig kan den sikkert også kjøpes i butikken men det blir ikke helt det samme. Det er lett å lage lammerull og i en av mine oppskriftbøker står det at den kan holde seg fra 8 til 14 dager hvis den oppbevares kaldt. Da må den vel også tåle noen dager i ryggsekken. Det er vel med denne som med vilt. Det handler om grader x timer. Jeg lager lammerull på en relativt enkel måte. Slagside / svange av lam. Fra sau så blir der ofte en del mer fett. Litt ekstra kjøtt til å fylle den opp med. Salt, pepper, Timian og kanskje litt andre krydder hvis du liker det. Rulles sammen til en tykk pølse og syes eller surres sammen. Så legger jeg den i saltlake 3 - 5 dager før den kokes. Etter koking legges den i press ca. et døgn slik at den blir fast og fin. Så deler jeg den i passe stykker og vakuumpakker den før den fryses. Denne pølsa kan brukes som pålegg på brødskiva med rødbeter og majones eller den kan varmes i en gryte med gul ertesuppe og spises til middag. Etter min mening en kjempefin turmat. En pose gul ertesuppe fra Toro, litt ekstra timian og en bit fårerull. (Rullepølse.) Lages ferdig på primusen på få minutter. Dette er vel tradisjonsmat for fjellfolk? Det er sikkert mange måter å lage denne rullen på og her er et par oppskrifter som jeg fant på nettet. I noen gamle oppskrifter står det at du skal bruke salpeter og i noen nye står det nitritt eller nitrittsalt. Dette kutter jeg ut. Salpeter kan være giftig hvis brukt feil og nitritt vet vi lite om men brukes stort sett bare for å bevare rødfargen på kjøttet. Gelatinpulver bruker jeg heller ikke. Den henger vanligvis godt sammen uten. http://www.matprat.no/oppskrifter/tradisjonell-norsk-mat/lammerull/ http://www.aperitif.no/Oppskrifter2/kokebok/kjoett/julepaalegg/God-gammeldags-lammerull

Nettopp derfor jeg forvarmer med rødsprit, problemet ble mer eller mindre eliminert etter at jeg begynte med det.

Er for tiden på ferie ved Spanias solkyst, men fjellet lokker mer enn stranda, Så etter en del pliktløp der prøver jeg å få til en fjelltur i ny og ne. Og i går dro jeg. Smurte matpakker, fylte camelbaken til randen + lastet opp det vanlige sikkerhetsutstyret. Men i går valgte jeg en ny vri. I stedet for to kjedelige brødskiver på kjøkkenet, valgt jeg å spise frokost på en fortausrestaurant, skjønt denne betegnelsen er å dra det for langt. English breakfast"? "Yes, and cafe Americano" Og se på denne tallerkenen! Minst to pakker bacon. Og prisen 5E. Selve turen var riktignok kvelende varm, opp mot 30 grader i skyggen, skjønt det var ikke skygge å oppdrive. Ei heller skyer, men melkesyre - ble det nok av. På slutten hvilte jeg for hver 10 meter, leggene var stive som stokker. Men opp kom jeg, skjønt i elendig forfatning. Men det var verd alt sammen. Likevel, var det frokosten som tok prisen denne gangen. Legger ved to bilder 1. Det flotte fjellandskapet 2. Frokosten som jeg ikke klarte å spise opp.

@Kjellis spurte i en tidligere tråd om sorpe betyr gjørme. For meg er gjørme noe varmt og behagelig. Sorpe er vått, ekket og kan være så dyp at du tråkker nedi til livet. Bildet viser hva jeg kaller sorpe.... I tillegg er det sleipt. Og gir av og til noen ubehagelige opplevelser.

Ikke snø eller is, men regn i bøtter og spann. Som vanlig, etter en overnatting på Blåfjellenden må jeg en tur i heia. Og denne gangen valgte jeg å gå innover mot Sandvatn. Det var snakk om regn. Og det kom vann fra oven i mengder. Fra parkeringsplassen og opp Lysebrekka var det faktisk ikke regn. Ikke tørt i bakken. Myrene var søkkbløte, og bekkene gikk store. Ånå ned Lysebrekka brummet fælt, og det var mye vann i kulpene. Nå innbød ikke temperaturen til bading, så vannet fikk strømme i fred. Det var ikke mange folk i heia denne helga. En enslig bil på parkeringsplassen, og det var antakelig en jeger som forsøkte å finne ryper i Valevannterrenget. Bilen var i hvert fal borte da jeg kom ned, og jeg hadde ikke møtt sjåføren. Det ble med andre ord en ensom tur innover heia. Egentlig en vintertur. Vinter på våre kanter, men da helst nede ved sjøen, har ofte dager med regn og vind – og temperatur rundt 4-5 grader. Slik det var på søndag i heia. Nå var været så pass bra at det ikke bød på noen utfordring hverken lørdag eller søndag. Men det var ingen som hadde overnattet på hytta. Den var kald og trist. Det er likevel greit å kunne være inne under tak når matpakken skal ned. Mat må til, spesielt etter to dager med tur. En hvil og mat gjør stor forskjell. Det er adskillig lettere å gå, med noe mat innenbords. Og denne gangen trengtes det. På vei tilbake, fikk jeg været rett i fleisen til å begynne med. Det var en stund litt utrivelig. Ikke langt oppe i første bakken, med pusten på topp, kom varmen og det ble lettere å gå. Innover gikk jeg å tenkte på hvor tungt det kunne bli på tilbakeveien. Det ble aldri riktig tungt. Det ble tvert om en av de turene der det fløt. Det gikk nærmest av seg selv, og føltes ikke tungt i det hele tatt. Det regnet selvsagt, men regnet kom litt fra siden og var ikke så veldig merkbart. Etter en stund glemte jeg hele nedbøren. Da kom det skikkelig regn. Det datt ned så det slo opp fra bakken. Det rant og surklet over alt. Det var fort gjort, og nedbøren gikk igjen over til en stille sildring. Det eneste skikkelige problemet med så pass mye vann er at alt blir glatt. Det var et par plasser jeg bare skle bortover og hadde ikke styring i det hele tatt. Jeg tok det med ro ned bakken. På vei tilbake, så jeg en mann som sto ved en stein et stykke fra stien. Jeg prøvde å hilse, men fikk ikke noen reaksjon. Det så ut som om han ventet på noen. Nede ved Lortabu sto det to karer – sauegjetere. De spurte om jeg hadde sett noen innover. Jeg kunne da fortelle om denne karen jeg hadde sett inne ved Blautevann. Det viste seg at de savnet en mann. Det må ha vært litt misforståelser, for de to andre var gått ned mens en ble igjen – i regnet og vinden. De gjorde seg klar til å ta oppover, men før jeg kjørte fra parkeringsplassen kunne jeg se en skikkelse opp i stien, på vei ned. Det må ha vært den savnede tredjemannen. En vintertur, og muligens den siste innover mot Sandvatn dette året. Litt trist å tenke på, men denne sesongen har gitt meg så mange fine opplevelser og turer i bra vær at det er nok å tenke tilbake på. Det er ikke så veldig mange årene jeg har vært innover så pass sent som i midten av oktober. Værmeldingen fremover gir håp om noen flere turer i år, så da gjenstår det bare å bestemme hvor turen skal gå. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg må bare si at jeg er helt overveldet over mengden svar jeg får fra dere! Ikke så lett å være ny i et fremmed land og skulle finne folk til å svare på spørsmål. Så veldig glad for at dere bidrar. Den er åpen i en uke til ca før jeg skal begynne å analysere og knuse tall. Hvem vet, kanskje dette kan bidra til bedre sykkelveier eller noe

Jeg er lei. Møkk lei! Av søppel. Ikke av søppel som ligger i søppelposen i en overfylt søppeldunk, eller av matposen som er så full at den sprekker på vei ut fra kjøkkenet. Slikt hører med. Det jeg er lei av er søppel som flyter i marka. Gamle engangsgriller. Tomme ølbokser. Halvfulle poser som var for ekle til at noen ville ta det med ut etter endt tur. På søndagens tur kom jeg over en gammel teltplass der soveposen og teltet stod igjen. Må ha vært der i et år minst, råttent og ødelagt. Fint? På sist overnatting kom jeg over en fin oppbygd bålplass. Hele bålplassen var fylt av søppelposer fra tidligere brukere. Noen som har lyst på grillede pølser? På tur med familien har gjennomgangstonen blitt "ikke ta i det" når småbarna finner søppel overalt hvor vi setter oss ned for å spise. Er det slik vi vil ha det? Jeg starter herved en motaksjon. Aksjon søppel. Følgende prinsipper legges til grunn. - sekken min skal alltid inneholde en ekstra søppelsekk og plasthansker - søppel som finnes dokumenteres med bilde, plukkes opp og legges i nærmeste søppeldunk - bilder publiseres i denne tråden Om flere tenker som meg er dere velkomne til å være med! Ost

Jeg syns du skal høre på alle som sier at det bare er tull å bruke gass / Optimus Vega på vinteren. For at brenneren ikke bare skal bli liggende på hylla og støve ned, kan jeg godt kjøpe den grisebillig av deg

He - he, ja takk for go´ordene Dag G - Evje. Begynner å glede meg til ordentlig vinter nå. Er ikke spesiellt glad i den perioden vi er i akkurat nå. Ikke varmt, ikke kaldt, bare vått og grått. Ja - ja, noen gode dager er det jo innimellom, heldigvis...

Helinox TL125 vanrarstavar. Kokbok för turkocka Sömtätning (mycket tvivelaktig, men billig). Boken och stavarna var till nedsatt pris.

Krav til størrelse? Pris? eller:

@7homas allemannsret i Danmark, kan du læse mere om her. vær opmærksom på at der er forskel på stats skov og privat skov.

Merde har nok blitt brukt før, men det var først etter episoden under 1. Verdenskrig at ordet fikk en så alvorlig betydning. Hendelsen ble berettet av min gamle fransklærerinne som desverre er gått bort nå. Hun hadde bla 20 år som frelserarmesoldat i Paris så jeg tviler ikke på historien.

I skogen kan du bruke teltet hele året uten problemer.

Skal ein rekne på kva som lønner seg vektmessig, må ein samanlikne vekt. 1,3 liter parafin veg ca 1kg

Merda is a Latin word, often used, even by Horace. It was not coarse at all, they didn't use any euphemism or circumlocution. The word and its derivatives has been used by Rabelais (Garguantua & al.) with too much delectation - perhaps it started to be rude at that time ? But even Voltaire (Oreilles & al.) used it. Nowadays, it can be an expression of surprise and joy, just familiar : "Tu te maries !? Merde alors !" Beware about "antan", meaning "from last year", and not "a long time ago" like "jadis". "Mais où sont les neiges d'antan ?" (the famous poem by Villon was written in Spring) means : "they were very new, and they have already vanished" http://french.stackexchange.com/questions/7124/on-the-history-of-the-word-merde

Hei. Bunnduken i Reinsfjell Superlight er 40D og ikke 15. Velkommen til Fjellforum forresten

Love it! Fin fin rapport, og jeg merker jeg gjerne skulle vært med. Kanskje fjellturer ikke er så ille allikevel...?

Vestlandsdialekt;)

Greit å vite for i dag var det skikkelig sorpeføre ute i skauen...

Jag och min farbror beställde var sin 8" från Karasjok för något år sen. Läste en bok om samer och hur de använde samekniven på sommaren istället för att bära yxa, och vi har liiiiite sameblod i oss, så vi köpte varsin. Tror dock inte den är så populär i Sverige som i Norge. På utsidan.se finns det nån tråd där trådskaparen frågar varför så många norrmän har med sig samekniven på vandring. Så den är nog mer utbredd hos er än hos oss. Använder min mest som en rolig grej. Har alltid yxan i ryggsäcken när jag jagar eller är ute i skog o mark. Är sällan i fjällen var man kanske inte behöver yxa på samma sätt, där kommer samekniven in i bilden. Jag har själv haft den i bältet några gånger för att röja upp en stig enkelt, lättare att hugga små björkar och buskar med kniven än med yxan. Helt klart ett måste!

Hei Ja, i august ble den ene alaska husky plutselig til 2! Det var nå både planlagt og vel overveiet og er ikke så mye mer jobb enn å ha en hund. Fenris på 2,5 år fik sig en kone på 1,5 år fra en hundekjører, hvor den var ute-hund i hundegård. Nå er den den første til at komme inn i varmen etter tur og erobre den gode sacco-sengen. Faren er renraset sibirean husky, moren AH. Gamle Fenris er en glimrende lederhund, men strever voldsomt å få henne rundt i svingende og på rett kurs, fordi hun veier like mye og er sterk som en okse. Etter en del trening til fots sykler jeg nå så mye om mulig med dem foran sykelen. Dette går veldig bra bortsett fra noen innlagte muse- og lemmen jakter. Derfor sykler jeg nå både med hjelm og downhill kne-og albuebeskyttere. Det ene foto er fra gårsdagens fjelltur. Hilsen Elgen

Jeg ville i alle fall vurdert det som ligger på outlet'en til Helsport før jeg bestemte meg. Mye gull som går for en relativt billig penge der. Ser de selger Gjende 3 camp for kr. 3.495,-. og Gjende 4 camp for kr.3.995,- Gulle gode telt til allsidig friluftsliv men såvidt over vektkravet du stiller. Har selv Gjende 2 camp og er meget fornøyd med funksjonaliteten og kvaliteten der foruten at vekta er litt i høyeste laget for de turene jeg har med mest vandring. Da ender det fort med Ringstind 2 i stedet. Hilleberg som blir nevnt har også et meget godt rykte. Vurderer selv et kuppeltelt (Rogen) derfra. Ikke fordi jeg MÅ ha et nytt telt men fordi havesyken prøver å overbevise meg om at jeg trenger et telt som har en mer selvstående design enn tunnelteltene.

Dette her er et skikkelig kvalitetstelt med fine løsninger og vekt. http://www.fjellsport.no/hilleberg-nallo-3-sand.html Utifra dine krav, så er dette ganske bra. Lavere vekt enn Sarek som du linker til, men 15cn høyere tak, noe som betyr mye når du skal sitte inni teltet. Du har også GT versjonen som gir et monstrøst fortelt av dimensjoner. Dette er akkurat litt over din prisklasse, men har du is i magen, skal du kunne få GT versjonen om du vil til under 5000. Det gjorde jeg når jeg kjøpte mitt.

Hva med dette som er på tilbud på nettbutikken til Helsport? http://www.helsport.no/fjellheimen-light-camp-1579 Noen hundre gram over vektgrensen din, men da har du et hav av plass! Det Helsport-teltet du linker til er altfor lavt (90 cm), Fjellheimen light er 115 tror jeg.

Mumler noe om at mine med-moderatorer bærer så tunge sekker, at jeg ser muligheten til å snike noe av mitt oppi ved en passende anledning. De kommer neppe til å merke forskjellen. Forøvrig glimrende turrapport @7homas. Ser frem til fortsettelsen jeg også - i likhet med flere!

Som nevnt, været var egentlig ingen hindring, men ensomt var det. Jeg hadde egentlig tenkt å ta det med ro denne helga, og bare ta to korte turer. Søndagsmorgen kunne jeg tydelig kjenne at det måtte bli tur. Det må være en eller annen sykdom.

Så mange ord. Å bruke gass på vintertur er tull i grunn.

Er samekniven svært overvurdert ?? NEI, selvfølgelig ikke. I dag selges det masse gode kvalitetskniver rundt om i verden, og det er bare og velge og vrake. Jeg har plenty av dem, og de aller fleste i god kvalitet. Men hvorfor bruker så mange samekniven? Er det fordi den er dårlig ? Neppe . Er det fordi den er en god kniv? Ja, og ikke minst så er den allsidig. Det er faktisk en grunn for at den ikke har forandret seg på mange år, når det gjelder formen/ utseende ., den er funksjonell så det holder! Når jeg kjøpte min første samekniv "9 tommeren fra strømeng. old fachionmodellen" , så gjorde jeg det bare for å teste den , tenkte at den holder ikke mål. Noe av det jeg gjorde den første uka var: Slå på knivryggen med hammer for å kløyve ved , brutale bendetester så langt jeg torde, kapping av ståltråd med den innerst delen av eggen ,borring med tuppen gjennom tjukk plank + mye hugging , spikking ,tau kapping, tre dager og netter i slira i styrtregn (litt rust ble det, men ikke noe og snakke om) og div andre ting som jeg ikke kommer på i farta. Javisst kan man gjøre dette med mange andre kniver også med bedre resultater, men når det kommer til størrelse, vekta og dens bruksevne + prisen , så er den svært så god, til tross for at den er en meget enkel kniv. Jeg har begynt å bruke Danish oil på slira for impregnering med gode resultater. IGJEN, Samekniven er ikke overvudert,

    Ettersom tråden har fått nokre år på seg, har enkelte ting også endra seg i løpet av tida. For 2 år sidan skreiv eg at eg hadde teke i bruk Svea 123r, men fortsatt mangla godfølelsen for den brennaren. Denne godfølelsen har eg fått. Så no er Svea 123r favorittbrennaren min for ryggsekkturar utan snøsmelting¹. Denne brennaren har eg i ein plastikkboks² som passar akkurat nedi ein eldre Primus-kjele med varmeribber under. Med varmeribbene under kjelen, går oppkok på eit blunk til tross for at brennaren har litt lågare effekt enn kva mange reknar som dagens krav. Eg har heller ikkje problem med å småkoke maten, til tross for varmeribbene. ¹Etter ein diskusjon om grensene for dei ulike årstidene her på forumet ei tid attende, er det klart at eg driv med snøsmelting også i den tida mange reknar som sumar. Til snøsmelting er det greit med litt meir effekt, litt større tank og ein stødigare brennar enn 123r. Då seiler Radius 21 opp som favoritten min dersom alt skal pakkast i ryggsekk. Dersom det er pulktur, er det vanleg vinterutrustning med Optimus 111 som vert brukt. ²Plastboksen er der for å beskytte belegget i kjelen og for å hindre eventuelt bensinsøl å påvirke maten.

Det går jeg ut ifra at folk faktisk gjør. Jeg beundrer ditt gjentatte engasjement for å opplyse folk om at de må tenke selv, men mener det burde være selvforklart all den tid det som blir diskutert innebærer en risiko av noe grad. Dette går litt på det samme som jeg diskuterte for ett par uker siden i en tråd om brevandring. Jeg mener vi ikke må stoppe å diskutere/ være restriktive på det som blir diskutert på forumet fordi enkelte individer ikke bruker nøtta si selv, men tar alt de leser her, og forsåvidt andre steder, som god fisk.

Det er uansett farlig for kroppen å leve et opplevelsesrikt liv. Å ta en skikkelig fest med godt i glasset, dreper også store mengder hjerneceller! Det viktigste er å leve livet mens man har det.

Her er min lykkepille, en lagotto på fire år. Fra hans første vinterferie, rundt fem mndr. Det var da jeg skjønte at lagotto i utstillingsklipp og et liv utendørs ikke er forenlig. Og fra en helt vanlig tur i skogen. Han har fremdeles ikke forstått hvorfor han må rett i dusjen etter hver eneste skogstur...

Østavinden durer i fjellene for tiden – og planen er Børgefjell i år og. Det er meldt SØ kuling de neste dagene, og på høyfjellsplatået rundt Kvigtind tar kastevindene veldig og telting her er ikke aktuelt for meg. Planene om tur her må forkastes. Men hvilket alternativ finnes det? Mine hjemområder Lomsdal Visten selvfølgelig Jeg vurderer å starte fra Tosbotn, men bestemmer meg i siste øyeblikk for å starte turen fra Langfjorden i stedet. Jeg håper at det skal være litt mindre vind ved fjorden og i området ved Fjellhalsen- Langfjorden. Uansett må jeg starte turen på Søndags ettermiddag – så jeg vil bare kunne gå en time eller to før jeg må telte første natta. Det mørkner i 6-7 tiden på kvelden. Lomsdal/Visten NP har litt kronglete adkomst uansett hvor man starter – og Langfjorden er ikke noe unntak. Det er ca 4 km å kjøre inn til kraftverket fra Rv76 (Tosenvegen). Vi kjører først inn mot veien der stien startet før, (forbi kraftverket i Langfjorden og litt til høyre) men her er veien til parkeringsplassen (som jeg har brukt før) nedgrodd. Store forandringer er gjort i området her nå – og ”stien” går nå opp bak kraftverket – sånn noenlunde der rørgaten gikk før. På min GPS står det fortsatt Pipeline her – men det er altså en ATV - vei. Nedenunder her vil jeg beskrive detaljert hvordan jeg bruker å gå inn til Lappskardet i fra Langfjorden. Jeg vet ikke om det er letteste rute, men ut i fra flere turer både ut og inn er det den ruten jeg foretrekker sånn noenlunde. Her er grovskissen over ruten jeg fulgte på denne turen - sånn noenlunde. Omtrent 17 km inn til Lomsdalen Det er kontraster på denne turen - fra asfalt via grusvei - til oppkjørte ATV spor og til sti. Fra oppdemmet vann til de frie fossefallene. I det vernede området vi begir oss inn i har det bodd og virket mennesker i over 1000 år - men det er få eller ingen spor igjen etter de nå. Slik blir det ikke etter oss. Jeg går i tre kvarter og finner en slette hvor jeg kan sette opp teltet for natta. Brutal stigning - fin avslutning på en lang dag. Det er forholdsvis vindstille her i skogbrynet, men jeg hører det kraftige lavfrekvente suset av østavinden som dundrer i gjennom Fjellskardet noen km lenger borte. +++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++ Jeg sover veldig godt i teltet og er oppe i rett tid neste morgen - jeg er avgårde kl 0830 fra teltplassen noe som er greit nok. Jeg ser meg tilbake der jeg kommer i fra - det er fullt mulig å krysse på dammen ved Svartvatnet også. Det er store jettegryter i denne området - noe å se på men man puster i motbakkene med tung sekk! Kartet under viser detaljert rute som jeg har benyttet. Det kan sikkert friste å forsøke å gå langs vannkanten av Tettingsvatnet - og det er jo bare å forsøke. Om vannet er mye nedtappet har jeg gått her (en eneste gang). Man kan ellers gå trappene opp til Tettingvatnet og dreie nordover. Jeg foretrekker å gå på nordsiden av Svartvatnet, og for min del har jeg ikke funnet så mange alternative steder å krysse den kløften - enn ca 100 m nord for kraftlinjene. Og her har jeg passert denne kløften. Man skimter kraftlinjene til venstre. Disse kraftlinjene skal forøvrig fjernes om et år eller to. Jeg begynner nå å nærme meg det høyeste punktet - det er enda ei kløft som må forseres - men denne er ganske enkel å passere så høyt oppe, Tettingvatnet - med Fjellhalsen. Når man så har kommet seg opp her - må man ta seg ned til Tettingdalen. Man må nå finne seg en god rute ned mot hytta - som kanskje er passende for en pause. Det er noe bratt ned her... Tettingvatnet rant tidligere ut i Tettingdalen - men som man ser er det naturlige utløpet sperret av en dam. Det ligger en hytte her som kraftlaget eier - som de benytter ved vedlikehold av linjer og dam. Tidligere gikk det en telefon linje hit til hytta - og disse pålene står nedover hele Tettingdalen mot Børja - et par hundre påler - med delvis streng. Jeg tar meg en god pause her ved hytta. Jeg liker meg ikke noe særlig godt her ved dette neddemnte vannet, men mat må man jo ha uansett. Jeg har brukt hele 3 timer på denne strekningen fra starten ser jeg. Jeg ser meg tilbake - Øyrtinden ruver over området. Vær oppmerksom på at det i høyre billedkant av dette bildet ligger en diger stein som er kløvd - som er en gammel samisk boplass. Jeg leste om den senere på turen. Boplassen er omtalt i boken Lomsdalsvassdraget : kulturminner fra en øde grend av Arvid Sveli. Boken er lagt ut i de åpne koiene i området. Nasjonalparken starter i Lappskardet - men hvilken rute er enklest inn dit? Vedlagte ruter viser alternativer. Denne dagen har jeg ikke helt klart for meg hvor jeg skal gå. Det uler i fjellet fortsatt - og jeg er i tvil om jeg skal gå til dette "høyfjellsområdet" - eller om jeg skal gå nedover hele Tettingdalen til Børja. Akkurat denne turen har jeg tilgode - og det frister da å dreie tilbake mot Strompdalen - men jeg ombestemmer meg og setter kursen mot Lappskardet allikevel. Dette valget tar jeg etter å ha tråkket så durabelig ned i ei myr! Tettingdalen nedover - man skimter telefonlinjen nedover midt i bildet. Jeg bryter meg oppover lia her - motbakkene er seige men jeg vet at det verste snart er gjort heldigvis. Det er et gledens syn å se Breivasstinden med sine tilhørende tinder ved sin side - et tegn på at villmarken er rett rundt hjørnet. Jeg kan ikke huske å ha sett Breivasstinden med så lite snø/is før, men det har jo også vært usedvanlig varmt i sommer. Det snedige er at i den nevnet Sveliboken skriver han om at på gamle kart var det store "breer" inntegnet på nordsiden Breivasstinden - det er lenge siden det var slik. Det er nok alikevel mulig at det ligger evig sne på Nord Øst siden. Endelig i Nasjonalparken. Jeg soser rundt der oppe ved fjellvannene - som man bør gjøre når man har slikt å gjøre. Jeg finner meg et flattparti som jeg setter opp teltet på. En helt grei teltplass - det er en del kastevind men teltet står støtt.. +++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++ Planene for neste dag er veldig uklare. Skal jeg forsette her oppe - eller skal jeg gå ned til Nedre Breivatten og Lomsdalen. Det er Mandag - og jeg må være i Tosbotn til Onsdag kl 17. Jeg er veldig i tvil - det frister ikke å "kaste bort" alle de høydemetrene (Lomsdalen ligger på ca 160m) - når jeg vet at de mest spennende områdene er her oppe. Jeg sover som vanlig som en stein i teltet. Ikke bare godt - men lenge. Jeg er avgårde sånn i halv ni tiden denne flotte morningen. Gamle pekefingre har vist vei i hundrevis av år og duger fortsatt like godt. Middagsfjellet rett over varden - og vi skimter de flotte Visttindan i det fjerne. Nedre Breivatn. Gammen (som nå er helt nyrestaurert) ligger i skogbrynet rett under Middagsfjellet. Det er periodevis helt vindstille - og kobber og sluk kastes velvillig avgårde. Etter en stund ryker det opp igjen til et voldsomt vindkov. I løpet av bare noen minutter er det store bårer som skyller oppover trappene - og valget må tas. Dette er ikke noe sted å telte - rett under Breivasstinden i østavind i oktober. Jeg kunne gått til gammen også, men nei. Jeg har en fangst som jeg må kokkelere med, og det gjør jeg helst nede i koien i Lomsdalen - om ikke jegerne er kommet for sesongen da. Lomsdalstjørnene i forgrunnen her - med Lomsdalen i bakgrunnen. Det er helt stille i naturen og faktisk ganske så vindstille når jeg kommer inn hit. Teltplassen som jeg og @graham benyttet i juni når vi var på vandring her inne. Veden vi bar inn hit får litt påfyll av meg når jeg passerer i tilfelle jeg må overnatte her - noe som det viser seg at jeg må gjøre senere på kvelden. Det er ingen som har brukt teltplassen siden vi var her - kanskje fordi det har vært usedvanlig tørt? Jeg tror denne tjønna heter Finnkåttjønna - uansett en del av de tjønnene som heter Lomstjønnene. Jeg durer avgårde i full fart nedover til koia i Lomsdalen. Denne har en liten vedovn og 3 soveplasser og planen er å lage meg mat der på folkvis. Jeg har aldri sett Stillelva så liten før. Stillere har den aldri vært Jeg ordner meg skikkelig middag i koien - da jeg plutselig oppdager et kamera som henger en snor fra en rusten spiker ved den slitte veggen der. Jeg begynner å tenke på et notat jeg nettopp leste i hytteboken.. Merkelig at kameraet er havnet tilbake i koien. Innlegget fra karen fra Oslo er dater i Juli - mens det er bilder fra august på kamera - bilder tatt inne på hytta ser det ut til. Jeg pakker det selvsagt ned i sekken for å ta det med tilbake. Jeg koser meg skikkelig - med kaffe og sjokolade. Som vanlig leser jeg i gjennom hytteboken fra de som har vært før meg og en god bok (nevnte bok av Sveli) da jeg hører stemmer utenfor. Da var jegerne ankommet for årets elgjakt. De hadde 5 elger på valdet. De bruker også naustet til å overnatte i siden de er så mange - og de tilbyr seg at jeg kan være der - men det er selvsagt ikke aktuelt for meg. Jeg har ikke noe problem med å forflytte meg tilbake til Lomstjørnene. Det er ca 3-4 km å gå. Det vil også medføre en kortere vei ut neste dag. Det er en magisk aften på Sør- Helgeland - og solnedgangen er ikke noe verre her enn noen annet sted. Det er delvis stjerneklart og fullmåne denne flotte kvelden, men østavinden vil ikke gi seg helt. Det kommer noen voldsomme fallvinder av og til og vindretningen skifter hele tiden. ++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++ Jeg sover litt urolig denne natten. Jeg er spent på utmarsjen neste dag. Det er en drøy marsj i et delvis ganske kupert terreng - spesielt på slutten. Ruten ut har jeg vært usikker på helt til det siste, men bestemte meg for å gå via Lappskardet og mot landtungen mellom Øvre og Midtre Brevattn. Det er vardet litt sti her også - og sett i ettertid tror jeg at det var lurt - forholdene tatt i betraktning. Ikke velg denne ruten om ikke elva er liten - det er den svært sjelden! Selv nå må jeg lete godt for å finne en god vadested for å slippe å ta av støvlene (noe jeg aldri gjør uansett). For spesielt interresserte. NB: Distansene er målt fra koien og er svært omtrentlig. La på 1 km på grunn av forventede omveier i dette terrenget. Breivasselva med Lausfjellet i bakgrunnen og Lappskardet - tilbake samme vei som dagen før. I dette området passerte Lars Monsen da han var "på villspor". Elva passert - den virket større i dag enn dagen før - kinkig å komme tørrskodd over - men nok en gang berger gamasjene meg. Jeg holder ganske OK tempo oppover her (syns jeg selv) 2,5 timer etter oppstart er ved det høyeste punktet over Lappskardet. Jeg kan begynne å finne roen mhp å rekke frem til Tosbotn til klokken 17. Mellom Breivatnan - et vakkert stykke Norge - men i dag ganske vindfullt. Jeg tar dagens første pause her oppe. God merking oppå her ja. Og som så mange ganger før er det med litt vemod jeg ser tilbake mot dette flotte og spennende fjellområdet jeg forlater. Foran meg har jeg Bjørnstokkvatnan og Tosbotn i det fjerne. Breivasstinden fra sør - den er snøfri her også. En majestetisk fjelltopp. Så forlater jeg Nasjonalparken og får samtidig mobildekning. Jeg har god tid og tenker å gå ned til Bekkevoll (ikke Borkamo). Jeg blir litt nedstemt når jeg ser det store anlegget som er kommet rett utenfor parken nå - de skal legge den flotte fossen i rør. Et "miljøprosjekt". Jeg følger vardene, og går ned det første svært bratte flåget for å fortsette ned skrentene mot Bekkevoll - da jeg ser at kraftlaget har merket en ny sti mot Borkamo. Jeg følger denne stien da jeg kommer til et skilt som står motsatt vei Jeg har altså vært innefor et sprengningsområde uten at det er skiltet. .... Ja - når jeg kom ned til veien ringte jeg til han karen som hadde mistet kameraet. Jeg trenger vel ikke si at han ble veldig glad for å høre at kameraet var kommet til rette!? Han hadde vært på tur i 30 dager og alle bildene var bare på kameraet. Det var jo bare flaks at jeg koblet kameraet og gjestebokskriblingen hans. Så nå går det i posten til Oslo så snart jeg kommer meg hjem. Som "straff" for at jeg hadde stukket til fjells i stedet for å delta i hverdagen - måtte jeg renske en bøtte Nype - overlevde det også. Denne turrapporten er skrevet kvelden etter turen på hytta på en liten bærbar PC.

Svingte innom apoteket i dag, der hadde de små tuber, ikke bittesmå, men små nok til å spare litt vekt. Og bruker jeg den tuben denne uka, så har jeg spart enda mere vekt! De hadde ikke tubene i hylla, men lå i skoffenmeddetrarei under.

Var en tur på Svahøa på Nerskogen seint igårkveld under helt klar stjernehimmel. Lå litt snø på toppen men ikke mye.

Har bestilt skjerpesett for konveks egg fra KSF (til Fällkniven F1). Mere i frakt enn selve pakken. I går kjøpte jeg -- siden det var tilbud -- en Kovea Supalight Titanium i pakke med noen gryter på GMX, samt en Leatherman Wingman... ...og i dag fant jeg ut at Wingman'en er altfor tung for en ung mann med lettpakkeambisjoner, og bestilte prompte en Leatherman Squirt PS4 (fra 198,4g til 56.4g). Herregud...

På Gore Tex klær er både stoffet og designet godkjent av "Gore", slik at det er i prinsippet ikke skal finnes noen virkelig råtne epler med Gore tex merke på. Men det finnes et utvalg av membraner, og slitestyrken er definert ut fra hvilket ytterstoff som er laminert utenpå membranen. Arcteryx for eksempel har N40 og N80 ytterstoff der N40 er det tynneste, de bruker også N150 nederst på f.eks bukseben for ekstra slitstyrke. De bruker også en blanding av N40 og N80 på enkelte plagg, der N80 er på de dyreste plaggene. Når det gjelder membranene så er det forskjellige nivåer på disse, der det kan være forskjeller i pusteevne. Gore Tex Paclite, benyttes i lette pakkbare plagg, disse er ikke så slitesterke siden de er tynne og lette. Gore Tex (standardmembranen), plagg med dette er i den rimelige enden av skalaen (i den grad de er rimelige), for Arcteryx sin del finnes de med N40 og N80 ytterstoff. Når det gjelder "toppmenmbranen" til Gore så har det vært flere generasjoner av denne, det som kan være forvirrende er når de begynte å bruke "PRO" navnet, fordi det kom en ny versjon av denne for ca et år siden. "GTX", eldste versjon av membranen, det lages ikke tøy med denne membranen lengre. "Pro Shell", er 2dre generasjon, denne gikk i prinsippet ut for et år siden, derfor kan det gjøres gode kjøp på fjorårets (eller tidligere) modeller med denne membranen. "Pro" er 3dje generasjon, og har litt andre materialer enn de to overnevnte, det påstås at pusteevnen skal være 10-28% bedre enn Pro Shell. Altså det er kan være et poeng å være på vakt om du kikker på årets eller fjorårets modeller (Pro vs Pro Shell), merkingen på Gore lappen er bare Pro.. så du må lese teksten nøye for å finne ut hva det er. Jeg har f.eks Trollveggen bukse og Lofoten jakke fra Norrøna i GTX, altså eldre saker, disse tror jeg aldri jeg greier å slite ut. Stoffet i disse er temmelig tykke, slik at de veier en del mer enn det som produseres nå, de er også litt stive. Har også nylig kjøpt nye plagg fra Arcteryx i det siste for å ha litt lettere skallbekledning enn Norrøna settet da dette i enkelte sammenhenger er for tykt og stivt. Venter på snøen så jeg har ikke fått prøv de, men jeg håper selvsagt at jeg har gjort det rette valget til mitt bruk.. Grunnen til at jeg bruker Arcteryx som eksempel er at de har veldig gode beskrivelser på plaggene sine: De oppgir stofftypen i sine beskrivelser (N40, N80, N150), da er det enkelt å få et forhold til hvor tykt materiale det er i plagget, og dermed også få et forhold til å kunne vite noe om slitestyrken. Så bruker de forskjellige navn som beskriver grunnsnittet snittet i designet (navn på Greske bokstaver), to bokstaver som beskriver bruksforhold (SV=Severe Weather, AR=All Around, LV=Light Weight), de har også forskjellige typer hetteløsninger (f.eks Storm Hood, Drop Hood, Scuba Hood) og til slutt hvilket "fit" plagget har, der Athletic fit er et litt løst snitt med plass til mellomlag. Håper denne beskrivelsen hjelper deg litt på vei i skallbeklednings jungelen, så du vet litt mer om hva du skal se etter, og du til slutt finner det som forhåpentligvis er mest riktig for deg!

Elsker mitt Ringstind Light 2, beste solo teltet man kan ha

Uten å være ekspert på noe som helst, så lurer jeg på om vi ikke går i en gammel felle uansett materiale: vi er kledd mer for å sitte stille enn for å gå hvilket betyr at det blir mer varme og fuktighet enn nødvendig. Jeg har gått med Norrøna Recon og så-tynt-at-det-aldri-går-bra-sier-bestemor. Begge fungerer utmerket bare med ullnetting fra Brynje under så lenge du går i sterk vind og regn (selv etter at DWR'en på Recon har takket for seg og det i praksis er en svindyr oljehyre). Ved stopp er det å lufte ut og dukke ned i sekken etter ekstra lag. Men husk å legge de lagene tilbake i sekken før du går videre. "Hold deg varm", er en god regel det fort kan gå galt å synde mot, men hva mener vi med "varm"? Han som svetter bøttevis er varm, men har han det bra? Kanskje er "hold deg tørr" et bedre mål å sikte mot. "Hold deg i hi i dårlig vær", er muligens en annen, god regel PS Jf @REs familiealbum: Jeg går mye heller sammen med Ötsi enn han med dress og slips...

Jeg vil tro at de fleste kjenner seg igjen i overnevnte argumentasjon. Hvert fall gjør jeg det. En tur starter ofte med drømmer og et godt sted for meg å drømme er å skrive pakkliste. Så sitter jeg på i følge min kone, rommet mitt og vurderer; kan jeg spare litt vekt ved å kutte ut den tykke gode genseren, og klarer jeg meg ikke med 1 liter bensin - det finnes jo ved. Joda, jeg har falt for fristelsen. En flott varm dag på Hardangervidda for noen år siden. Jeg hadde gått langt og tungt, og siden jeg var trett og lei droppet jeg alt utstyr da jeg gikk opp på et høyt platå for å fiske der om natta. Antrekk: Suspensorium og stråhatt, fluestang og håv Jo, jeg overlevde men var fra da av vaksinert. Etter min mening er den største feilen vi gjør i planleggingsfasen er at vi sitter inne og gjør det. Det knitrer fra peisen, og kona inviterer på kaffe og nybakte wienerbrød. Glem å skrive pakkliste da, glem tanken å dropp genseren. Vent til en dag det regner, vinden uler og temperaturen daler mot nullpunktet. Da er den rette tid kommet.til å gå ut på terassen i kortbukse og planlegge, og ikke glemme at de 4 årstider hører høyfjellet til - selv midt på sommeren..

For de som er glad i "store tøffe kniver fra USA" er vel dette den beste av alle? (Anbefaler alle å se hele videoen, da den er et moderne mesterverk)