Vinnerliste

En kveld på forumchatten på vårparten var det som vanlig snakk om utstyr, fine turer og andre ting som ikke passer inn i en turrapport. Når jeg hadde skrudd av EDBen for kvelden var det bestemt. @graham og jeg skulle ta en uke i Saltfjellet. Det ble mange revisjoner av planen for turen. Nord - Sør, Øst - Vest, Sør - Nord... Er ikke lett å velge skasei! Eneste jeg visste var at jeg måtte være på jobb kl 0700 25. august i Oslo, så da bestilte jeg like gjerne flybillett hjem fra Bodø kvelden før. Etter dette ble det litt stille. Jeg hadde en tur til Rondane helgen før avreise til Saltfjellet, samt en tur til Tafjordfjella og Reinheimen en uke etter at vi skulle være hjemme igjen. Dette betyr mye planlegging, og jeg hater planlegging! Men etter litt mer research utover sommeren finner vi ut at det letteste logistikkmessig er å ta toget til Lønsdal, gå inn til Saltfjellstua så følge stien nordover mot Lurfjellstua og Bodø. Da bestiller jeg billetter med Norges Statsbaner over telefon. Jeg togbillett fra Oslo S til Lønsdal for kroner 389 inkludert komfort fra Trondheim. Vi fikk sitteplasser sammen hele veien fra Heimdal, hvor Jørgen hoppet på, noe som viste seg unødvendig på Nordlandsbanen, for der kunne man nesten få hele vogner for seg selv. Avreisedato for min del var fredag 15. august i 23 tiden. Torsdag 14. august satt jeg og skravlet med Graham om noen siste detaljer, og det var bra, for jeg hadde helt glemt at vi hadde gjort noen endringer i planene når vi bestilte togbilletten, som gjorde at jeg måtte reise fredag kveld, og ikke lørdag kveld. Da fikk jeg med andre ord et døgn på meg å handle inn all maten, og pakke sekken og utstyret. Dette økte stressfaktoren en liten skvett på fredag, men jeg skulle heldigvis ta nattoget som ga meg nok tid til å skaffe alt jeg trengte etter jobb. Pakkingen gikk også høvelig bra. Ble riktig nok noen bæreposer med mat for første kvelden jeg måtte drasse på. Men til slutt satt jeg på toget som planlagt. Nattoget var skikkelig dritt, som vanlig. Nordlandsbanen derimot var ganske åleit, med god benplass, og masse kaffe. Men etter 17 timer på toget kjente jeg at det vår skikkelig digg å komme fram til Lønsdal. Midt i ingenmannsland(relativt). Det var ca 900 meter å gå til første hytte på turen. Lønsstua var som alle andre hytter i området. En ny og en gammel stue hvor den gamle er forbeholdt folk som tåler hund. Det gjør ikke jeg, så vi holdt oss i de stort sett hundefrie hyttene. Der var det en dame på hytta når vi kom. Hun hadde vært ute og plukket bær, mens hun overnattet på ymse hytter på vei sørover. Vi fikk neste dag sitte på med hun til Semska. Like etter kom to andre damer som også var på bærtur. Så det ble nok plass heldigvis. Denne kvelden ble det noen masse koteletter, poteter og surkål til middag. Intet mindre enn et herremåltid. Det ble også noen obligatoriske øl denne første kvelden, i tillegg til at vi ble påspandert en Jaeger av bærplukkerne. Bra start på turen kan man si. Neste dag startet turen på ordentlig, selv om jeg allerede har hatt to netter på veien. Vi ble som sagt kjørt til Semska. Vi ble fortalt at det var bedre å gå inn derfra, enn fra Lønsdal, for da slapp vi å gå inn den tunge Steindalen. Jeg har dessverre null begrep om tid og kilometer på denne turen, men jeg tipper det var ca 20km, og vi brukte sikkert 7 timer. Da er vi i gang, på vei inn i Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark. Vi prøvde oss litt i et vann halvveis langs stien. Null liv her.. Flott dag, flott sti, dette ga et godt førsteinntrykk av turen Vi ser endelig Søndre Bjøllåvatnet, da er det ikke langt igjen: Flott bru over en forholdsvis stri elv før vi kom til stua. På hytta ble det reinsdyrsgryte med ymse ting og tang. Vi hadde lagt igjen rømmen en eller annen plass, så vi måtte klare oss uten denne gangen. Men det var en flott dag, vi hadde en flott hytte helt for oss selv, og kunne ikke gjøre annet enn å ta ting med knusende ro Saltfjellstua(sikringsbua) i solnedgang: Så ble det mandag. Neste stopp er Bjøllåvasstua. Dette er den korteste etappen på turen, men også den kjedeligste, da vi må følge et vann en tredel av turen. Jeg poserer foran Saltfjellstua før avgang. Og etter ca. 500 meter innser Graham at det er litt krise. Ene skulderreima på sekken har gått opp i sømmen der den er festet i ryggen på sekken. Heldigvis har han drassa rundt på forsvarets sysett i 10 år, og nå er det på tide å bruke det. Det tar ganske lang tid å sy igjennom det tøffe stoffet på reima, men vi kommer i mål, og kommer oss videre. Jeg satt stort sett på ræva og nøt utsikten. Men tilbød meg også å ta litt ekstra vekt for å avlaste sekken så vi ser om den holder. Langs stien finner vi mye levninger etter den gamle telegraflinjen som gikk over Saltfjellet i gamledag(g)er. Og det er jevnt over godt merket her i Saltfjellet, tidvis litt vel godt merket. Vi tok en rask lunsj på Midtistua, i mine øyne en av de finere stuene til Bodø og Omegns turistforening. Saltfjellstua som er enda finere tilhører Rana. Så går stien langs det ca 6km lange Nordre Bjøllåvatnet. Eneste avbrekket her er den flotte Steinbua en times tid før Bjøllåvasstua. Vi tok en liten lunsj på Steinbua, hvor det går helt fint å overnatte. Litt trekkfullt, og lite eller ingen ved. Jeg ser ut som en dust som vanlig: På Bjøllåvasstua tok vi sikringsbua. Var noen tyskere i hovedhytta som mente det var et lurt triks. Vi er ikke vond å be. Brukte ca. 45sek blank på å varme opp. Og til middag ble det litt stekt chorizo med sjalottlauk, hvitlauk og chili. Det er nå langt bedre enn real. Når vi kommer over haugen fra Bjøllåvasstua på vei til Tverrbrennstua innser vi at det blir ganske variert terreng. Det er lover godt, for å gå på flata er kjedelige greier. Vi møter så noen reinsdyr, som ikke blir de siste. Det blir en liten pause ved en idyllisk liten bekk. Jeg innser at det er veldig mye idyllisk i dette fjellet Så går vi på en smell igjen. Det kommer en regnskur så vi må ta på oss regntøy. Når vi skal ta på oss sekkene igjen innser Jørgen at det er noe muffens med magebeltet. Et nytt slag under beltestedet. To låsemuttere har låst seg selv opp, og som en halvhjerta tungpakker som Graham er, så har han selvsagt ikke med seg umbrako. Men jeg finner fram litt av ridgelinen jeg har til tarpen min, og trer om sekken så den kanskje vil holde til neste hytte: Ny pause ved et vann vest for Øver-Oksvatnet. Planen var opprinnelig å fiske i Øver-Oksvatnet. Men rep av sekk tok såpass lang tid at vi sløyfet det. Også var det uutholdelige mengder knott nede ved det vannet, så jeg holdt på klikke i vinkel hver gang vi stoppet opp. Litt synd for dette var det eneste vannet hvor vi så noe særlig liv. Men nå begynner vi å se mål. Med unntak av litt regnvær og sekketrøbbel, så har det vært en fin dag og fin etappe. Når vi kom fram til Tverrbrennstua var det et par bærplukkere der. Hun ene var også hyttetilsyn, og hadde tilgang til utstyrsboden i hytta. FLAKS, for der var det umbrakosett, og vi fikk reparert sekken til G. Det kom litt folk på denne hytta, men var ikke i nærheten av fullt. G og jeg fikk et firemannsrom for oss selv. Middag var omtrent det samme som kvelden før. Så ble det vel onsdag, og neste mål er Lurfjellstua. Vi har nå bestemt oss for å dra dit og ta et par dager der med topptur og fisketur. Klar for avmarsj: Mye spennende steinformasjoner etter Beiarskaret Lokale dusjfasiliteter nede i Misværdalen. Stien i fjellsia langs Gjømmervatnet er ikke så ille som vi liker å gi inntrykk av. Dette var avmerket på kartet som et bygg. Vi drømte om en pub eller lignende brun kneipe hvor vi kunne komme oss vekk fra regnværet for å spise lunsj. Vi ble mildt sagt skuffet Vi har nå de siste dagene tidvis sett det som vi(eller jeg) kalte Spisse Satan. Ifølge de lokale heter det visstnok Djeveltanna, men jeg mener fortsatt det fjellet heter Spisse Satan, så får de forvirra lokale kalle det hva de vil. Vi kom ganske sent fram til Lurfjellstua. Det ble en relativt seig tur med mye kupert terreng. Real til middag, og vi begynte å se bånn av 60% vår, og kokekaffen var det nesten tomt for. Ikke så mye å se fram til lengre, annet enn en finfin topptur på 1300 meter og rykter om godt fiske i Skorrigorri-vatnet. Helt krise var det med andre ord ikke At sekken til G hadde holdt hele veien hit var jo også et mirakel. Dette hyttetunet er ett av de mest idylliske jeg har vært på. Det er to hytter, samt et vedskjul som deles av en flott bekk. Det er brolagt mellom hyttene, så det er lett å komme seg til f.eks. utedassen selv i mørket. Vi hadde hytta vår for oss selv, og det lå et par med hund i den andre hytta. Ikke smekkfullt med andre ord Torsdag så været helt greit ut, så vi valgte å gå opp til Lurefjelltinden. Vi ble rådet å ta en liten omvei av de vi møtte på Tverrbrennstua. Så vi fulgte stien 5-600 meter mot Store Sandvatnet før vi skar ut i terrenget mot skaret opp mot Kjerringvatnet. G har stålkontroll som vanlig. Når vi har kommet opp i skaret gikk vi direkte mot tinden. Fin vei opp. Men mens vi gikk oppover kom det et ganske lavt skylag som akkurat tok tak i nabotoppene. Her ser vi Spisse Satan som er en del av de flotte Børvasstindan, og lofotveggen langt i det fjerne. G er kjempeglad for å nå toppen Jeg er bare skeptisk. På vei ned fra tinden på den smaleste delen av "eggen". Her måtte det andre paret snu, men som alle vet, så er jeg sabla tøff i trynet: På kvelden kom det en kar vi også hadde møtt på Tverrbrennstua. Han tilbød oss vin, og høflig som vi er takket vi pent ja Real til middag nå også, men vi kunne ikke akkurat klage Fredag, siste hele dag i fjellet, ble satt av til fisketur. Det hadde ikke blitt så mange kast med stanga denne turen, så nå var det vår tur å få stortorsken. Jeg hadde fluestang som jeg kjøpte for slikk og ingenting av @Nordhauk tidligere i sommer. Vi gikk til Skorrigorri langs en ekstremt våt og gjørmete sti. Det regnet selvsagt denne dagen, sånn det skal gjøre på fisketur ifølge Ø. Sunde. Når vi kom fram satte vi opp teltet. Vi gikk hver vår retning og fisket et stykke rundt vannet. Men det var helt dødt, og alt for grunt. Dette gikk litt fort og gæli, da ser det slik ut Vi gikk lei etter noen timer, og satte oss inn i teltet for litt kaffe og mat. Da pakket vi sakene og gikk tilbake til hytta. Det hadde ikke kommet noen flere når vi kom tilbake, men det tok ikke lang tid før det strømmet på med folk, og innen kvelden var omme, var vel begge hytter fulle. Noen endte på gulvet i stua(etter hvert,på grunn av snorking tror jeg). Men det var nå hyggelig stemning, og vi ble tilbudt både konjakk og skyss til Bodø dagen derpå. Vi sier ja takk, begge deler På lørdag avtaler vi å møtes ved bilen til de vi skal sitte på med i 2-3 tiden. Da drar vi til Skorrigorri for å kanskje prøve litt fiske igjen. I dag er det flott vær for både topptur og fisking, og vi ender egentlig bare med å slappe av ved Skorrigorri. Her prøver jeg å ta bilde av Lurfjelltinden, men det blir ikke veldig spektakulært. Vi slapper av en liten stund før vi tar beina fatt og går mot parkeringsplassen ved Svartvasssætra. Det tar ikke lang tid for oss å komme dit, og vi setter oss ned og venter. Men klokka går, og når den blir godt over 16 begynner vi å bli litt skeptisk. Vi må jo rekke ølsalget. Det kommer en gjeng, og vi spør om vi har sett skyssen vår. Vi får en rimelig grei beskrivelse, og indikasjoner på at de ikke kommer ned med det første. Da klarer vi å grine oss til å sitte på med det ene paret til Tverrlandet. Vi rakk ølsalget på Tverrlandet med 10min I Bodø tok vi inn på Radisson Blu, dusjet, spise en burger på Bryggerikaia, og saumfartet Bodø for brune kneiper. Ble ikke kjempeseint på to slitne karer. Vi hadde fly i 18-19 tiden. G til Trondheim, jeg til Oslo. Det ble litt tid å slå i hjel, men med finværet som endelig var kommet, så gikk det helt greit Takk for at du gadd å lese dette tøvet. Og takk til G for å gidde å drasse på en bleikfeit bergenser på tur. Saltfjellet anbefales virkelig. I hovedsak lite folk, og variert flott terreng. Det er noe for de fleste i dette kompakte fjellområdet. Det er ikke utenkelig at jeg reiser tilbake en vakker dag.

Foreldrene mine har kjøpt hytte i nyere tid. Min familie har aldri hatt hytte, så dette er stor stas. At det ikke er innlagt hverken vann eller strøm og veien ikke går helt fram, gjør det bare bedre! Jeg tror også de setter stor pris på at vi kommer. Denne gangen var det høstferie og støkkjakt med bror for å skyte på røy og tiur, eller en.. Selv er jeg ingen jeger, men brukes som hund og kameramann. Gamlingene var allerede på plass da vi ankom sent søndag kveld. Etter at den obligatoriske velkomstdrinken ble skylt ned med en akevitt bar det i seng. Mandag var vi på plass i skauen etter egg og bacon på kjøkkenet. Vi hadde opp 5 fugler på 3,5 time. Ett skudd ble løsnet. En lovende start. Derfor brukte vi resten av første dagen på hytta. Et par store bjørker skulle få smake motorsaga. Dagen etter begynte vi å skjønne at starten hadde vært for god. Ikke ei fjør å se. Men sånn er det. Siden stua var ferdig oppvarmet og middagen klar hver eneste dag, blir klaging idiotisk. Kveldene ble brukt rundt yatzyblokka med noe godt i glasset. Eller rundt bålet nede ved vannet. Kan man ha det bedre? Tredje dagen kom vi over et buskas langt inne på ei myr vi stusset over. Noen som vet hva dette er? I tillegg fikk vi has på en litt slank tiur. Og bommet på en hare. Bror fant også en merkelig sopp. Jeg husker ikke i farten hva han kalte den. Ei uke går fort, særlig i godt selskap. At sekken ikke ble full av skogsfugl får være greit. Jeg gleder meg allerede til neste gang!

Var en tur på Svahøa på Nerskogen seint igårkveld under helt klar stjernehimmel. Lå litt snø på toppen men ikke mye.

En tråd om fiskemuligheter i dette fylket, fiskekort, tips, råd m.m. Ferskvannsfiske i Sandnes, Rogaland Ferskvannsfiske i Haugesund, Rogaland Ferskvannsfiske i Nord Rogaland/Sunnhordland Ferskvannsfiske i Rogaland via Inatur.no Ferskvannsfiske i Karmøy

Lovlig seint det her altså Eirik, men heldigvis, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Flott turrapport! Peis på, flere, mere

Sikkert mange som så Monsen på villspor tidligere i år. I helgen var jeg på tur i samme området og gjennomførte siste delen av ruten til Monsen. Dette er en tur jeg virkelig vil anbefale..utsikten er nesten umulig å slå Her er bilder og tekst fra turen om du vil ta en titt: http://www.stianmedsekken.net/2014/10/steigen-med-brge-ousland.html

Men å få kokepunktet til nokre og 40 minusgrader, må ein har rein propan. Og ein har ikkje rein propan, verken i væskefasen eller i gassfasen. Ergo kan ein ikkje bruke butan/isobutan/propan-blanding i nokre og 40 kuldegrader, heller ikkje i teorien. Om ein snur boksen på hovudet, er det ikkje bare isobutan og butan som kjem ut av ventilen, det er ei blanding som er nesten lik den opprinnelege blandingen i boksen. For å få fart på brennaren, må det også vera overtrykk i boksen, og effekten ein får ut er i avhengig av kor stort dette overtrykket er. Derfor kan ein heller ikkje bruke gass ved temperatur heilt ned til kokepunktet på blandingen. For då er trykket inne i boksen bare akkurat like stort som trykket utanfor. Det er som å bare pumpe ein enkel gong på ein primus med pumpe. Alle som har brukt ein primus med pumpe, veit at ein må pumpe mykje før ein får ordentleg effekt. For å få tilsvarande trykk i ein gassboks som ikkje har pumpe, må ein ha høgare temperatur enn kokepunktet i boksen. Men dette er langt utanfor kva tråden eigentleg handlar om, for det er brennarar for sumarbruk.

Pentax har også kommet med action kamera, bare for å ha en valgmulighet til Edit : Eller egentlig Ricoh da http://www.fovi.no/kompaktkamera/actionkamera En stor fordel at den har innebygget en liten skjerm så du kan se hva du filmer.

Et par ting @tronn Hvis det er mye "liv" i vannet er det gjerne også en del knott og annet faenskap i lufta..... c'est la vie Synd dere ikke la merke til at skruen på hoftebeltet hadde skrudd seg ut av mutteren da Jørgen sydde på skulderreima.... det er jo et svart hull der, så det burde dere også sett Og til sist; dritbra turrapport !

Utrolig flot tur rapport, tak for at dele den.

Tror jeg må ta medlemskapet ditt i prokastineringsforbundet opp til vurdering, skal se på det i morgen..... Bra rapport, og fikk litt lyst til å sose rundt oppi slatfjella og, bare så synd at d er så mange fjell man skulle ha vært i....

Flott turrapport! Herlig lesning, fin humor og langt fra tøv

Man får da små tannkrem tuber på apoteket vel? Folk, ass... Google is your friend: http://www.travelsize.no/index.php?cPath=47_73

Hei. Pappa fyller 60 til neste år. I den anledning planlegger jeg og mine to brødre å ta han med på en real guttetur. Vi snakker da om telt og fisking (ørret eller røye) i fine omgivelser. Vi har satt av fem dager så det begrenser seg hvor langt vi kan gå. Ser for meg å finne en plass å bruke som basecamp, og fiske i nærliggende vann/elver. Et alternativ er å fly til Lakselv. Leie bil og kjøre til Kunes, videre oppover annlegsvegen på Ifjordfjellet. Finne en plass å parkere, og gå til Dollajavri. Her har jeg vært to ganger før og vet at det er gode muligheter for fin fisk i området. Men. Kunne også tenke oss å besøke et litt mer ukjent område. Vi tenker en plass i Finnmark, men det er ikke noe must. Mulighet for bra fiske og kanskje ikke så veldig mye folk er en stor bonus. Det bør også ikke være for langt å gå, ca 1 mil tenker jeg. Noen som har forslag til hvor vi kunne ta en sånn tur? Med mulighet for å oppleve godt fiske og flott natur i løpet av kort tid. Pappa fisker både med flugestang og haspel. Han er ikke bortskjemt med storfisk, så derfor hadde det vært kjekt å finne et område der muligheten litt større fangst er til stede. Har også vurdert Stabbursdalen. Men finner ikke en passende rute for en slik tur. Vi er åpen for alt. Håper på hjelp slik at vi kan gi fattern en flott opplevelse i bursdagsgave.

Takk for det @Gnukk_og_ute Den ryggen er nok ikke for de som har høydeskrekk. Helt fantastisk luftig!

Edit: Snip…..tatt bort unødvendige "personkarakteristikk" i innlegget. - Unnskyld @afe ….snip For at personer som leser denne tråden senere ikke skal avskrive bruk av gass på grunn av en kommentar , der det blir ropt litt ulv ulv og man lar det være med det, så syntes det passende å komme med innlegg som kanskje er med på oppklare/opplyse. Først forklarer jeg prinsippet for en bensinbrenner( som bla ofte er referert til en "brenner som bruker flytende drivstoff") og så etterpå forklarer jeg prinsippet for brennere slik som feks Vega'en, Forhåpentligvis vil dette bidra til å forstå hvorfor gass faktisk kan bli brukt i kuldegrader. Jeg håper jeg greier å ta det ned til et nivå som er lett forståelig. Bensinbrenner. For å bruke en bensinbrenner så har man en fuelflaske med bensin som er koblet til selve brennerhodet via en slange. Det er i denne slangen bensinen blir ført fra fuelflasken til brennerhodet. Men for at bensinen skal bli ført fra fuelflaska og til brennerhodet så må den ha "hjelp". Denne hjelpen får den vet at man pumper luft inn i fuelflasken slik at den blir ett større trykk inne flasken enn hva det er på utsiden. For enkelhetens skyld kan vi kalle dette for "drivgass" (luft og hydrokarboner som blir blandet inne i flasken) Vel når man har fått overtrykk inne i fuelflaska så er det vel bare å åpne krana og tenne på eller? Nei selvfølgelig er det ikke det. For det er jo ikke bensinen som brenner per se, men faktisk dampen/gassen fra bensinen som brenner. Hvordan får man bensinen til å bli damp? Jo den må varmes opp. Dette gjøres ved å forvarme brenneren. Enkelt forklart så fyller man en liten kopp som er plassert under brennerhodet med bensin som allerede er på fuelflaska (man kan også bruke andre medier som avgir nok damp til å antenne ved lave temperaturer.) og tenner på, og lar det brenne en stund til brenneren har fått høy nok temperatur til at bensinen vil fordampe nok til å antenne og brenne stabilt. For å forsikre at bensinen går over til damp, og at det ikke kommer bensin ut av dysa mens man bruker brenneren, går gjerne brennstoffrøret som fuelflaska er koblet til, på oversiden av brenneren slik at den kontinuerlig blir varmet. Gassbrennere som kan brenne "gass i væskeform". Feks Optimus Vega, MSR Dragonfly, Primus ETA Spider m.fl. Før jeg går videre å forklarer prinisippet bak selve gassbrenneren, så ser det ut ifra innlegget ditt, til at det kan være litt greit å opplyse litt om hva "gass" er, særlig i den sammenheng det blir referert til i bruk sammen med gassbrennere. Samtidig vil jeg nevne at når jeg skriver "brenne gass i væskeform, så mener jeg ikke at man brenner væsken, men at man brenner "dampen/gassen fra væsken". Og at det ikke er toppmonterte gassbrenner jeg referer til. Jeg anbefaler å ikke bruke toppmonterte gassbrennere i kuldegrader. Funfact 1: Bensinbrenneren, som beskrevet ovenfor, er faktisk også en "gass"brenner Igjen, det er ikke bensinen som brenner, men dampen/gassen fra bensinen. Når man prater om gass/gassboks i forbindelse med gassbrennere, så referer man til små beholdere som, som regel inneholder en blanding av Propan, Butan og Isobutan. Disse gassene kondenserer/fordamper (Kondenserer = gå over fra gass til væske. Fordampe = gå over fra væske til gass - kalt kokepunkt) ved forskjellige temperaturer, der det er Propanen som er den komponenten i sammensettningen som kondenserer ved lavest temperatur. (som er "ved noen og 40 minusgrader") Isobutan kondenserer ved rundt minus 11 grader, og Butan kondenserer rett under null grader. (dette er temperaturer målt ved ca 1 barg) - "Men.. Jammen… Når jeg rister på gassboksen så høres det ut som det er væske der, selv når omgivelsestemperaturen er 30 grader og det bare skulle ha vært gass inne gassboksen." sier du kanskje. Ja det er faktisk væske inne i beholderen, det er på grunn av at kokepunktet til de forskjellige gassene har blitt hevet på grunn av overtrykket inne i boksen. Dermed har sammensettningen inne i boksen gått over fra å være 3 gasser som er blandet, til å være bare 1 gass som faktisk er i gassform og 2 gasser som er i væskeform. Altså en beholder som inneholder en "brennbar væske" og en "drivgass". - "Høh? men det blir jo likt prinsipp som i fuelflaska som brukes på bensinbrenneren etter at man har pumpet inn overtrykk i den?" sier du kanskje. Ja faktisk blir det det Funfact 2: Vi har en "gassboks" på skipet jeg jobber på, den er på 700 000 liter. Denne fyller vi ved at vi kondenserer gassen fra Crude Oljen vi laster på forskjellige oljefelt i nordsjøen, via kompressorer og kjøleanlegg inn på tanken. Gassen som jeg referer til, består hovedsakelig av bla Butan og Propan, men også H2S, hexane, methane, ethane etc etc. Så jeg har litt kjennskap til "teorien" Gassbrenner som kan brenne gass i væskeform ser tildels slående lik ut som en bensinbrenner, den største forskjellen er at det ikke er en kopp under brenneren for forvarming. Så kort sagt så er prinisppet med at brennstoffet blir ført via en slange fra brennstoffbeholderen og frem til brenneren, samme for gassbrenner som kan brenne gass i væskeform, som på bensinbrenneren. Og også her går brennstoffrøret over brenneren slik at brennstoffet (Gassblandingen i gassform og væskeform) blir varmet opp før det kommer til dysa. Siden gassboksen inneholder propan som holder seg i gassform til noen og 30 minusgrader (må innrømme at jeg er litt usikker/husker ikke helt hva korrekt temperatur er, husker heller ikke hvor mye trykk det er i en gassboks så jeg gidder ikke regne på det.. lat tja kanskje, men det er teorien vi er ute etter er : ) så kan man faktisk tenne på gassen i denne temperaturen. Noe som gjør det mulig å tenne på brenneren mens boksen står rette veien (for da er det jo propan som kommer ut), for så å snu den oppned kort tid etterpå slik at man forbrenner "væsken" (Isobutan&Butan i væskeform) som er i beholderen, der man bruker propanen som drivgass for å presse væsken ut av gassboksen og til brenneren. Hvor fort propanen blir brukt opp avhenger dermed av hvor mange ganger du tenner opp og hvor lenge du venter med å snu boksen oppned etter at du har tent på. Forbruket fra boksen vil etterhvert gjøre at trykket inne i boksen går ned, noe som også senker kokepunktet. Til slutt vil jeg si at det er viktig å nevne at trykkfallet / fordampingen som skjer inne i gassboksen når man bruker brenneren/tømmer gassboksen, vil senke temperaturen på gassboksen og innholdet, slik at denne temperaturen blir lavere enn omgivelsestemperaturen. Noe som gjør at teorien om at man kan bruke gassbrenner ned til noen og 40 minusgrader, som er basert på kokepunktet til Propan, dermed ikke virker i praksis. Det er viktig å skille snørr fra bart, og likledes teori fra praksis.

Har bestilt skjerpesett for konveks egg fra KSF (til Fällkniven F1). Mere i frakt enn selve pakken. I går kjøpte jeg -- siden det var tilbud -- en Kovea Supalight Titanium i pakke med noen gryter på GMX, samt en Leatherman Wingman... ...og i dag fant jeg ut at Wingman'en er altfor tung for en ung mann med lettpakkeambisjoner, og bestilte prompte en Leatherman Squirt PS4 (fra 198,4g til 56.4g). Herregud...

Tror Rago kan være et flott område besøke på en slik tur. Det er riktignok ikke akkurat så ukjent. Jeg ble helt bergtatt av hvor fin naturen var der! Her finner du høye topper, fine elvkulper, gode fiskevann, spektakulære fosser, flott furuskog; alt innenfor samme område. Det er ikke særlig langt å gå for å komme inn i de fineste delene av nasjonalparken, og det er mulig å bruke kollektivtransport. Hadde lest at det skulle være litt folksomt der om sommeren, men vi så bare en håndfull mennesker i løpet av en uke i juli. Fauske og Sørfold JFF har to koier og noen robåter som også kan leies av ikke-medlemmer. Vet ikke om det er noe som er aktuelt for dere, men det er snakk om krypinn med mye sjarm. Vi skulle leie Litlverivasshytta (http://www.njff.no/portal/page/portal/nordland/lokallag/fauske_og_sorfold/artikkel?element_id=59581750) sommeren 2013, men den var under oppussing akkurat da.

Kjempemessig bursdagsgave! Jeg har dessverre ikke noe nevneverdig tips til deg. Men jeg må si jeg til dels stjeler ideen din, da min far også fyller 60 neste år. Flott gave til folk som stort sett har alt de trenger i utgangspunktet

Tur til sjøen i ettermiddag

I Bolivia har de et rosa toalettpapir. På fjellet traff jeg en kar, lokal helt og fjellcowboy i samme ærend som meg, i det jeg kom ruslende ned røysa med en rosa rull i hånda. Han lurte på hvorfor jeg hadde kjøpt "John Wayne". "-Uhm..John Wayne..!?" sa jeg, litt forfjamset. "Yes. That." sa han, og pekte på rullen. "It's rough, tough, and takes no shit from nobody!".

Hei Ja, tørket tannkrem er galskap, når en kan rappe små prøver hos tannlegen. De holder til i hvert fallen ukes tur. Helt OT men: Jo, da eller kløvhest, lama, kamel kan kanskje bli vanlig syn i fjellheimen? I middelalderen hadde travle og rike folk som biskoper, høvedsmenn, konger mm. faktisk settemenn likesom "personlig turist" til å gå pilegrims vandringer for sig. Det tar lag tid å gå fra Norge til Copostella i Spania - også selv om man seiler tilbake. Jerusalem enda lenger tid. Så dengang fantes "profesjonelle" pilsgrimvandrere som tok turen mange ganger. Hilsen Elgen

Med fare for å være festbrems, men kva med å ta nokre enkle turar før du legg ut på noko du tydelegvis ikkje har ferdigheitar til?

Jeg lurer seriøst på om det kan være sunt å varmebehandle et kjemisk produkt som Fluortannkrem - for deretter putte det i kjeften og pusse tennene med. Fluor er jo et ganske kraftig giftstoff - og det er vel høyst uklart hva man sitter igjen med om man er hobbykjemiker og tar dette i gjennom en tørkeprosess. Jeg ville ikke brukt noe slikt i munnen i hvert fall. Da vil jeg heller tatt med fluortabletter. De duger og gjør samme nytten.

Jeg tørker vann i ovnen. Reduserer 1 liter vann til 1 dl. Så blander jeg opp det med 9 dl når jeg skal fylle opp vannflasken.