Vinnerliste

På Gore Tex klær er både stoffet og designet godkjent av "Gore", slik at det er i prinsippet ikke skal finnes noen virkelig råtne epler med Gore tex merke på. Men det finnes et utvalg av membraner, og slitestyrken er definert ut fra hvilket ytterstoff som er laminert utenpå membranen. Arcteryx for eksempel har N40 og N80 ytterstoff der N40 er det tynneste, de bruker også N150 nederst på f.eks bukseben for ekstra slitstyrke. De bruker også en blanding av N40 og N80 på enkelte plagg, der N80 er på de dyreste plaggene. Når det gjelder membranene så er det forskjellige nivåer på disse, der det kan være forskjeller i pusteevne. Gore Tex Paclite, benyttes i lette pakkbare plagg, disse er ikke så slitesterke siden de er tynne og lette. Gore Tex (standardmembranen), plagg med dette er i den rimelige enden av skalaen (i den grad de er rimelige), for Arcteryx sin del finnes de med N40 og N80 ytterstoff. Når det gjelder "toppmenmbranen" til Gore så har det vært flere generasjoner av denne, det som kan være forvirrende er når de begynte å bruke "PRO" navnet, fordi det kom en ny versjon av denne for ca et år siden. "GTX", eldste versjon av membranen, det lages ikke tøy med denne membranen lengre. "Pro Shell", er 2dre generasjon, denne gikk i prinsippet ut for et år siden, derfor kan det gjøres gode kjøp på fjorårets (eller tidligere) modeller med denne membranen. "Pro" er 3dje generasjon, og har litt andre materialer enn de to overnevnte, det påstås at pusteevnen skal være 10-28% bedre enn Pro Shell. Altså det er kan være et poeng å være på vakt om du kikker på årets eller fjorårets modeller (Pro vs Pro Shell), merkingen på Gore lappen er bare Pro.. så du må lese teksten nøye for å finne ut hva det er. Jeg har f.eks Trollveggen bukse og Lofoten jakke fra Norrøna i GTX, altså eldre saker, disse tror jeg aldri jeg greier å slite ut. Stoffet i disse er temmelig tykke, slik at de veier en del mer enn det som produseres nå, de er også litt stive. Har også nylig kjøpt nye plagg fra Arcteryx i det siste for å ha litt lettere skallbekledning enn Norrøna settet da dette i enkelte sammenhenger er for tykt og stivt. Venter på snøen så jeg har ikke fått prøv de, men jeg håper selvsagt at jeg har gjort det rette valget til mitt bruk.. Grunnen til at jeg bruker Arcteryx som eksempel er at de har veldig gode beskrivelser på plaggene sine: De oppgir stofftypen i sine beskrivelser (N40, N80, N150), da er det enkelt å få et forhold til hvor tykt materiale det er i plagget, og dermed også få et forhold til å kunne vite noe om slitestyrken. Så bruker de forskjellige navn som beskriver grunnsnittet snittet i designet (navn på Greske bokstaver), to bokstaver som beskriver bruksforhold (SV=Severe Weather, AR=All Around, LV=Light Weight), de har også forskjellige typer hetteløsninger (f.eks Storm Hood, Drop Hood, Scuba Hood) og til slutt hvilket "fit" plagget har, der Athletic fit er et litt løst snitt med plass til mellomlag. Håper denne beskrivelsen hjelper deg litt på vei i skallbeklednings jungelen, så du vet litt mer om hva du skal se etter, og du til slutt finner det som forhåpentligvis er mest riktig for deg!

Hei. Pappa fyller 60 til neste år. I den anledning planlegger jeg og mine to brødre å ta han med på en real guttetur. Vi snakker da om telt og fisking (ørret eller røye) i fine omgivelser. Vi har satt av fem dager så det begrenser seg hvor langt vi kan gå. Ser for meg å finne en plass å bruke som basecamp, og fiske i nærliggende vann/elver. Et alternativ er å fly til Lakselv. Leie bil og kjøre til Kunes, videre oppover annlegsvegen på Ifjordfjellet. Finne en plass å parkere, og gå til Dollajavri. Her har jeg vært to ganger før og vet at det er gode muligheter for fin fisk i området. Men. Kunne også tenke oss å besøke et litt mer ukjent område. Vi tenker en plass i Finnmark, men det er ikke noe must. Mulighet for bra fiske og kanskje ikke så veldig mye folk er en stor bonus. Det bør også ikke være for langt å gå, ca 1 mil tenker jeg. Noen som har forslag til hvor vi kunne ta en sånn tur? Med mulighet for å oppleve godt fiske og flott natur i løpet av kort tid. Pappa fisker både med flugestang og haspel. Han er ikke bortskjemt med storfisk, så derfor hadde det vært kjekt å finne et område der muligheten litt større fangst er til stede. Har også vurdert Stabbursdalen. Men finner ikke en passende rute for en slik tur. Vi er åpen for alt. Håper på hjelp slik at vi kan gi fattern en flott opplevelse i bursdagsgave.

Tur til sjøen i ettermiddag

Du trenger ikke lure mer. Sitat under: "Det er en fantastisk oppfinnelse, sier entusiastene." (Legg merke til at de kaller seg Dogruppa. ) http://www.tv2.no/a/3935731 Plutselig fikk denne enn dypere mening:

Mange gode anbefalinger her. Av de som er nevnt har jeg bare erfaring med Norrøna Recon og slitestyrken er det ingenting å si på, skjønt du må regne med noen skrammer som årene går. Og at vann ikke lenger preller av på ytterstoffet. Alternativet kunne vært å fortsette som du gjør nå. Det er en viss befrielse i å ha jakke og bukse og regntøy som det ikke er så farlig med fremfor en dress til rundt 10.000 som må vedlikeholdes og uansett aldri blir som ny.

Sorpe er kanskje noe meir tyntflytande enn gjørme ?

Når det gjelder LANGE turer, så har GoPro-kameraene, og sikkert alle andre av denne typen også, ganske stusselig batterilevetid. Jeg lånte sønnen min sitt i sommer, og opplevde dessuten tomt batteri allerede på starten av turen fordi jeg tydeligvis ikke hatt klart å slå av kameraet ordentlig kvelden før, etter opplading... Bortsett fra det regnes vel fortsatt GoPro som action-kameratet med best bildekvalitet tror jeg. Nå vet ikke jeg hva du tenker deg å filme, men nå er det jo også sånn at disse action-kameraene egner seg dårlig til "vanlig" filming, ettersom de har objektiver med fast brennvidde (uten zoom m.a.o.), som er ekstremt vidvinklet, og derfor gir veldig mye fortegning. Mange har heller ikke søker, så du ser ikke hva du får med deg på filmen. Til "action"-bruk, f.eks. å ha kameraet på hodet når du kjører på ski, så gir de flotte og effektfulle filmklipp, men til alt annet bruk ville jeg nok heller hatt et vanlig videokamera. Disse har etter hvert blitt veldig små, veldig billige, og med god bildekvalitet! I tillegg har jo stort sett alt av stillbildekameraer fått muligheten til å filme, med god kvalitet, og her er speilreflekskameraer med større sensorer helt i toppen, men de som ikke har vippbar/utsvingbar skjerm er nokså krøkkete å filme med! PS. Når det gjelder videoformat så er det ikke noe problem å handle i utlandet. Du bare velger PAL i stedet for NTSC i innstillingene. Skjønt egentlig spiller det ikke så stor rolle for digital HD-video, videoredigeringsprogrammene og moderne flatskjermer takler alt av formater.

Skikkelig priskrig mellom XXL og nye GMaxs åpningstilbud på Lade i Trondheim i dag. Wiglo 4LT m/innertelt til 2749.- . I kveld står det et knallrødt telt midt i stua til ungenes store fornøyelse [emoji4]

Hvis du skal ha noe vanntett med mest mulig slitestyrke: Gå for en jakke i "Gore-Tex Pro Shell" eller "Gore-Tex Pro". Det er de som er mest slitesterke. Dette går mye på hva slags ytterstoff det er. Unngå jakker med veldig lav vekt. De mest solide skalljakkene ligger gjerne på 450-650 gram, litt avhengig av hvor mye lommer og glidelåser det er. Holdt deg til produsenter med høy kvalitet (og dessverre da også høy pris). For eksempel Arc'Teryx eller Mountain Equipment. Gå gjerne for jakker som spesifikt er ment for helårsbruk, fjellvandring og/eller klatring, disse er gjerne de mest solide. Bare pass på at mange jakker ment for klatring kan være for korte i livet. En ting som er viktig for levetiden til skalljakker er at du vasker jakken av og til. Setter det seg mye møkk i stoffet vil det slites fortere, spesielt mot stroppene på ryggsekken og slikt. Spray med gore-tex impregnering etter vask. Ikke kjøp en dyr skalljakke til full pris. Det er grisedyrt, og unødvendig siden det så ofte er tilbud. For tiden er det mange gode tilbud på skalljakker hos Oslo Sportslager, Sportsnett og Fjellsport.no Til slutt: Ingen skallklær i syntetiske materialer tåler bålglør. Hvis det er viktig, må du bruke yttertøy av bomull, ullgensere og slikt. Men det går jo fint an å fyre bål uten at det spruter gnister utover klærne hvis man bare er litt forsiktig. Ellers vil de mest solide plaggene fint tåle røff bruk. Slitasje fra ryggsekk og litt kvister i skogen er ikke noe problem, og jakken bør holde i mange år. Men klart, som andre sier her, hvis du skal herje rundt og leke med små barn, være mye nede i bakken, ake deg ned bratte fjellskrenter og slikt så vil ting slites fortere. Dette er nok mye mer slitasje enn de fleste plagg blir utsatt for under vanlig friluftsliv i skog og fjell. Så ett alternativ kan jo være å kjøpe en solid bomullsjakke og heller ha en litt enklere regnjakke i sekken. Så er du bare mer forsiktig de gangene du har på regnjakka. En bomullsjakke kan du jo også sy og lappe selv om den får en rift.

FF Koordinattreff 2014 Torsdag 02.10.2014 På de siste 200 metrene fra rundkjøringa melom Byporten shoppingsenter og Oslo City, opp til Sentrum Scene var jeg nær ved å bli påkjørt av en bil i rundkjøringa, var nær å ikke klare å stoppe for en beruset hjemløs som gikk på rødt i neste kryss og sannelig var det ikke grønn mann samtidig som det var grønt lys i det påfølgende krysset. Da jeg kom inn i Calmeyersgate holdt jeg deretter på å kjøre rett på den jeg var i Oslo sentrum for å plukke opp, @tronn I siste tilfellet var det ikke noen fare for liv, men det var litt komisk å treffe på ham komme spaserende opp fra kaffeshopping; var litt Marsellus Wallace møter Butch Coolidge over det hele – du vet scenen fra Tarantinos Pulp Fiction hvor Marsellus krysser gaten, ser til venstre og oppdager at det er mannen han har startet klappjakt på som sitter der i den lille Honda Civic’n og venter på grønt lys.....motherf......... Hopp fire timer senere og vi ruller inn i Otta sentrum, som på ingen måte kan sammenlignes med Oslos travle gater, men d ehar det vi leter etter. På polet handles det inn et minimum av kveldskos til kjølige teltkvelder før vi taren til matbutikken hvor jeg hilser på to nye FF’ere; @graham og @Henrik . Eirik kjenner begge fra tidligere turer. Jørgen er treffets treffets iniativtaker og skal vise vei til koordinat UTM 32 E 542475 N 6867458 (eller WGS84/grader E 9.809 N 61.937). Jeg skal være ærlig og innrømme at hadde ikke vært for Eirik hadde jeg antakelig sittet på en liten flyplass akkurat nå – på vei til en enda mindre. Mine utallige forsøk på å lokalisere stedet de oppgitte koordinatene pekte til ved hjelp av google og diverse online kart og GPS steder sendte meg hver gang til et sted i Amasonas, Brasil.... Vel oppe ved Spranget gikk praten lett og det var ikke til å komme unna litt mobbing av startvekt.... Jørgen.............ca33kg Henrik..............ca31kg Eirik.................ca16kg Thomas...........ca13kg Legg gjerne merke til størrelsen på sekkene... Lunsjen i form av burger på YX’n mellom brua til Otta og avkjøringen til Spranget satt som en sekk med sement i buken, men ble fort glemt da vi begynte spaserturen opp mot Rondvassbu. Som det så ofte gjør begynte turen med utsyrsprat før det ble litt løst og fast om erfaringer og kunnskapsnivå på følget. Henrik og Jørgen er veldig fjellvante og Eirik har opparbeidet seg mye kunnskap de siste par-tre årene etter at han ble bitt av tur basillen. Selv merker jeg godt at det er omtrent 20 år siden jeg la gamasjer og bålkjele på hylla og siden den gang har jeg praktisert særdeles lite friluftsliv – det som en gang var en viktig del av fritiden min. Det var først for et par år siden at jeg så smått begynte å trekke på meg turstøvlene igjen. Mye er kjente ting (litt som å sykle), men jeg merker det er stor forskjell på friluftsliv i tette østlandsskoger kontra steinete høyfjell. Jeg var også jeg veldig spent på å gå med sekk for første gang siden lettvektstreffet i mai hvor jeg måtte avbryte etter første dag med veldig vonde hofteledd. Da hadde jeg et par kilo mer i sekken, men siden da har jeg solgt unna Helsportsekken til fordel for en amerikansk lettvekter og håpet er at det skal gjøre underverker. Sånn sett bar jeg egentlig på like mye denne gang iom at Helsportsekken hadde en egenvekt som klokket inn omtrent 2kg høyere enn Gossamer Gear sekken. At jeg i tillegg gjennomgikk en ryggoperasjon i slutten av juni hevet spenningsnivået noe. Jeg måtte melde avbud til en 2 ukers tur til Tafjordfjella og Reinheimen først i September da jeg manglet grunntrening for en sånn tur. Treningen er det fortsatt så som så med, og med trening tenker jeg på å gå med sekk på ryggen i ulent terreng – ikke kondisjon. Da vi omtrent er på det høyeste punktet og kan se ned mot sørenden av Rondvatnet, blir det proklamert at det er pause og Henrik (tror jeg det var) fisker opp en pose med fire skoleboller. Det smakte godt, men la seg bare på toppen av sementsekken og var høyst unødvendig der og da. Ti minutters pause ble til femten før vi igjen tok beina fatt, det var deilig med frisk fjellluft. Sola steiket fortsatt fra sin sør-vestlige posisjon og livet var i grunnen herlig, selv om fingrene var litt klissete fra melisen. Og før vi visste ordet av det sto vi i kø i resepsjonen på Rondvassbu for å kjøpe rom og middag. Jeg hadde ringt opp dit tidlig i uka og forhørt meg om det var nødvendig å booke – det var det ikke, de hadde masse ledig og selv om jeg sa det var høstferie var svaret det samme – no problem og velkommen. Da vi bare hadde planlagt en overnatting på hytta før vi på fredag skulle styre mot koordinatene for treffet valgte vi å ikke booke (forhånsbooking er for minimum 2 overnattinger). - Vi er fire som trenger rom - Vi har ett firemannsrom igjen - Ok...da tar vi vel det - Fint, det er skiboden, neste hus. Det var litt underlig at de hadde såpass dårlig kontroll på forventet belegg denne uken, men så lenge vi fikk sove i en seng og ikke sovesal var det greit. Sal ville betydd telt istedet. Sekkene ble lempet inn i Skiboden, eller fengselet som rommet fort ble døpt om til. Et kaldt lite rom med betong gulv og vegger, men to knøttsmå glugger på toppen av den ene veggen. Lyset bestod i en liten lampe med svake batterier sånn på slutten av sesongen, så hodelykt var nødvendig selv om det var dagslys og sol utenfor. Vi rakk akkurat en halvliter på en benk rett utenfor idet sola svøpte sin varme glød over tunet. Så ble det relativt kjølig relativt raskt så vi trakk inn og okkuperte en krok vis-a-vis resepsjonen. Jørgen og Henrik var forsvunnet og var savnet en times tid før de dukket opp igjen med en ny FF’er @ragnar olaus . Og ikke lenget etter ramlet nok en kjent FF’r inn; @Adelheid Den gode stemningen ble bare overdøvet av ca en milliard troll fra barnas turlag før de forsvant inn til første bordsetting og det ble nesten skummelt stille...men det skulle ikke så mye til for å opprettholde stemningen utover kvelden. Og selv om tematikken kunne være alvorlig ble smilene bare bredere utover kvelden mens vi ventet på å få stable en tre-retters på toppen av sementsekken ved siste bordsetning kl. 20.30. Forts. følger

Foreldrene mine har kjøpt hytte i nyere tid. Min familie har aldri hatt hytte, så dette er stor stas. At det ikke er innlagt hverken vann eller strøm og veien ikke går helt fram, gjør det bare bedre! Jeg tror også de setter stor pris på at vi kommer. Denne gangen var det høstferie og støkkjakt med bror for å skyte på røy og tiur, eller en.. Selv er jeg ingen jeger, men brukes som hund og kameramann. Gamlingene var allerede på plass da vi ankom sent søndag kveld. Etter at den obligatoriske velkomstdrinken ble skylt ned med en akevitt bar det i seng. Mandag var vi på plass i skauen etter egg og bacon på kjøkkenet. Vi hadde opp 5 fugler på 3,5 time. Ett skudd ble løsnet. En lovende start. Derfor brukte vi resten av første dagen på hytta. Et par store bjørker skulle få smake motorsaga. Dagen etter begynte vi å skjønne at starten hadde vært for god. Ikke ei fjør å se. Men sånn er det. Siden stua var ferdig oppvarmet og middagen klar hver eneste dag, blir klaging idiotisk. Kveldene ble brukt rundt yatzyblokka med noe godt i glasset. Eller rundt bålet nede ved vannet. Kan man ha det bedre? Tredje dagen kom vi over et buskas langt inne på ei myr vi stusset over. Noen som vet hva dette er? I tillegg fikk vi has på en litt slank tiur. Og bommet på en hare. Bror fant også en merkelig sopp. Jeg husker ikke i farten hva han kalte den. Ei uke går fort, særlig i godt selskap. At sekken ikke ble full av skogsfugl får være greit. Jeg gleder meg allerede til neste gang!

Hei. Kanskje ikke rett emne å poste i, men fant ikke noe annet hvor det passet bedre Jeg er på utkikk etter hytte på åremålsleie. Helst i området Gjevilvatnet, Skarvatnet, Langtjønna, Rindal. Egentlig er alt i Trollheimen interessant. Ikke noe fancy, men solcelle hadde vært greit. Vet jo aldri......kan jo være noen her som kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen......... Og jada, jeg er stadig på finn, alle hyttesidene i Oppdal og på trollheimsporten.no.

Har bestilt skjerpesett for konveks egg fra KSF (til Fällkniven F1). Mere i frakt enn selve pakken. I går kjøpte jeg -- siden det var tilbud -- en Kovea Supalight Titanium i pakke med noen gryter på GMX, samt en Leatherman Wingman... ...og i dag fant jeg ut at Wingman'en er altfor tung for en ung mann med lettpakkeambisjoner, og bestilte prompte en Leatherman Squirt PS4 (fra 198,4g til 56.4g). Herregud...

En genial gave! Vet om flere som har gjort det samme med stort hell. Og skal selv gi bort denne gaven om ikke så altfor lenge. Stor fisk, kort vei og lite folk... Høres ut som et fint sted . Fisket han mye før? En tur til barndoms-traktene er alltid stas. Der dere ble tatt med på fisketur liksom... Samtidig skjønner jeg godt at du / dere vil ta ham med nordover. Det er faktisk bedre å fiske i de nordligste fylkene. Etter allle turene dine denne sommeren regner jeg med du har en backup tur klar, hvis tipsene uteblir... Du får uansett ett tips av meg: Sjekk PM .

Ja, jag hade en tur nu i maj då den vägrade. Hade burken upp och ned. Gav ingen värme. Sista gången med gas på turer under +10 grader. Garanterat. Jag har tidigare använt Vegan på vårvintern, i snö och minusgrader, och det har fungerat. Men då var burken ny. Nu är det bara flytande bränslen som gäller på turer där det inte finns någon nödlösning. Färdas man i skogen (t.ex. oslomarka) så kan man skaffa fram lite småpinnar och bygga sig en liten mini-eldstad där man kan elda och få sitt varmvatten ändå. Eller ta med ett "pocket stove" som reserv för gasen. Men sitter man på vilken 2000-meterstopp som helst så finns inte något alternativ. Inga buskar att ta ved ifrån. Köket måste fungera. Gas är helt enkelt inte tillräckligt pålitligt för sådant.

Fikk låne @7homas sin Vega når jeg og @Walle gikk i Tafjordfjella og Reinheimen. For langtur, så er det en flott brenner. Den klarer å tømme boksen for gass i langt større grad enn en toppmontert. For småturer fungerer Crux eller lignende fint. Senhøst, vinter og tidlig vår har jeg Nova eller 111. Skulle tro jeg var en Optimus fanboy

Det beror på vart jag skall. Är det varmt ute så är Optimus Vega ganska ofta med. Gas går fort, men är temperaturberoende. Till fjälls krävs med driftsäkra saker. Då blir det trangia mini eller Fire Maple F5. På kajkturer så är Optimus 8R med. Det passar bra för kajaking då det bor i en plåtlåda som ger bra stöd när man kör köket. Det är väldigt trevligt men för stort och tungt att släpa på på andra turer. Så har jag ju förståss mitt honey/pocket stove. Men det är ju inte en brännare. Det är också ofta med, ibland som reserv för gasen om den inte skulle fungera.

Asfalt unngår jeg helst (spesielt med tynne sko), men dette var delvis for å se om 30 år gamle minner var noe å navigere etter. Hvilket de var Nærmeste jeg kom ulv var et par huskier nord for Tonekollen.

Broderen og jeg benyttet et Fjellreven telt et par år på midten av nittitallet. Ble fort kondens i det og inngangen var en slags snurpelås som var trang og måtte åles gjennom. Dessuten var fargen alt for mørk og en måtte ha på lys uansett tid på dagen. Teltet var rett og slett bare ræven og havnet som leketelt til ungene i hagen. Sliter med å huske navnet på det, kanskje noen her vet det ?

Du tar alltid så fine bilder @Bjarne H.S.

Dobler du prisen så kan du få gode dunposer fra Cumulus. Quilt 350 er f.eks et godt alternativ til 3 sesongsbruk om du vil gå for en quilt http://sleepingbags-cumulus.eu/uk/categories/sleeping-systems----from-375-g/quilt-350?gid=53&vid=1 Denne veier bare 585 gram Selv har jeg Quilt 150 fra samme produsent, denne går bare ned til 4 grader, men jeg brukte den uten å fryse på alle turene mine i juni-august. Til gjengjeld veier den kun 375 gram Vil du ha en vanlig sovepose kan du se på liteline serien: http://sleepingbags-cumulus.eu/uk/categories/sleeping-bags/lite-line-400?gid=61&vid=1 755 gram til 219 euro. Bestiller du fra Norge så trekker Cumulus fra polsk mva så den ekstra prisen du betaler er kun fortollingsgebyret og frakt.

Krossdalen ved sommarskisenteret er vanleg startpunkt for å gå over fonna. Overgangen frå nordfonna til Kvitnodalen kan vera utfordrande. Ligg sikkert ute ein del gps spor som du kan laste ned men på sørfonna er det viktig å ikkje dreia for mykje mot vest men å holda seg på høgda heile vegen sørover, ingen katastrofe om du kjem for lang ned men då får du oppoverbakke att når du skal over høgste delen av sørfonna. Det som er spesielt over fonna er at det er lite haldepunkt, du går høgt og avstand er eit relativt begrep, spesielt på sørfonna. Når du kjem til siste halvdelen dvs før det byrjar å gå nedover så får du auge på Ulvanåso, og då er det berre bruke dei, forutsatt at du ikkje er for mykje mot vest. Då krev det imidlertid god sikt. Har ikkje gått av/på fonna der du skisserar men det burde gå heilt greit. Har gått av/på andre stader over blådalen-møsevatn-sauavatnet og det er relativt greit. Kan vera greit med god sikt på nye plassar i dette terrenget ( det gjeld for all ferdsel her), vindholer langs kanten her kan fort ha 10 m skrentar og er ikkje avmerka på gps eller kart. Orientering på flatene er interessant, mange får ein a-ha oppleving når dei snur seg og ser på sporet sit som svingar her og der sjølv om dei var overbevist om at dei gjekk rett fram. Har du kompass og kan bruka det så er det ikkjenoko hokuspokus men det er ikkje alltid lett å krysspeile til eksakt posisjon. God sikt er VELDIG greit å ha her oppe. Utfordringa er som regel ikkje oppe på fonna men når du skal av og treffa rette dalen. Dersom du treng litt meir info ta å ring til Kvinnherad turlag. Her er det folk som har gått på kryss og tvers over fonna gjennom heile året og som med glede delar si røynsle om dette.

Brukt Klattermusen Brede og Froste en god del, de har tålt lange turer med sekk og pulk, brevandring og skogsvandring så og si uten noen tegn til slitasje. Begge jakkene er tunge og dyre men har en helt utrolig slitestyrke.

Når det gjelder glidelåser, se etter jakker med YKK Vislon: http://www.ykkfastening.com/products/zipper/vislon_zipper/ De mer vanlige glidelåsene ("coil zipper") er ikke like slitesterke. De ser slik ut: http://www.ykkfastening.com/products/zipper/coil_zipper/

Svea 123 R https://m.youtube.com/watch?v=JXHDBIryyWM

Jeg tror at nærmeste parkeringsplass til Trollheimshytta er demningen ved Gråsjøen. Du må da kjøre til Rindal og et stykke sørover før du tar av på bomvei til Foldsjøen/Gråsjøen. Kjør langs vannene så langt veien går. Ellers så er det jo mange fine topper i nærheten av Nerskogen: Rindhatten, Trollhøtta, Blåhøa og mange fler. Sistnevnte rekker du på 3-4 timer fra Gjevilvasshytta.

Gjekk fra øst til vest og tilbake i fjor, starta om kvelden og gikk om natten. Var på det høyeste punktet på hele Fonna akkurat i det solen stod opp. Ganske så flott opplevelse Dette er ingen turbeskrivelse, men her e i allefall en liten filmsnutt fra Folgefonna på langs http://tvh.no/ta-turen-folgefonna-p%C3%A5-langs/29903

Hvis du ser utelukkende på slitestyrke kan kanskje disse være aktuelle: http://plusminusnoll.se/sv/produkter/vara-produkter/skal/minus-3l-jacket.html

Var ute og testet Amok sin hengekøye fra tirsdag til onsdag. Amok er bare forbløffende god. Har også Exped sin med Draumr blir nok favoritten. http://rullerolf.blogspot.no/2014/10/one-tree-one-hammock.html Og dette er real turmat, kjekt med kajakk

Liten runde i nærmarka i ettermiddag (dvs. Estenstadmarka). Ordentlig kald og klar høstluft, og rim i gress og lyng.

Fredag 03.10.2014 fortsetter: På den valgte sletta er det plass til 10 telt om man planlegger litt. Da må nok et par telt ligge langsmed stien nordover, men det burde gå bra. Det kom noen folk i ny og ned, men det var langt fra Karl-Johan-på-17.-mai-tilstander. Henrik og Jørgen delte et fjelltelt av norsk fabrikat. De la seg lengst mot sørvest og var førsteskanse mot vinden. Ragnar hadde en litt mindre variant av det samme teltet, tror jeg, og la seg i le av det store teltet. Heidi hadde et mindre en-manns telt med litt småskader fra tidligere turer og la seg etter Ragnar plasserte teltet sitt i le av Ragnars. Det funket bart så där og vinden tok bra i breisida på teltet hennes, men det er godt å se at man, som på høsthenget, kan forenes om å løse et problem og ikke lenge etter var skolisser, sportsteip, glidelåssnører og annet konvertert til ekstra barduner. Mulig hun fikk låne noen av en som hadde med ekstra barduner. Eirik og jeg delte Eiriks TarpTent Scarp2 (et Ameriaknsk lettvektstelt ) og la oss nedi gropa på nordsiden av sletta. Her lå vi for det første bak en voll og i tillegg lavere enn sletta, så det måtte jo bli bra. Mens vi holdt på å sette opp teltet (med «vi» mener jeg Eirik – jeg kjenner igjen blikket «bare stå der og ikke rør noe» på lang avstand bare hjalp ham litt) ankom det som skulle bli treffets siste deltager; @Rolf_E Da Scarp’n sto på egenhånd, beynte jeg å finne frem litt steiner til å sikre plugger og barduner (det var ganske mye sand i bakken), og sånn rent prosentvis var det skremmende mye toaletter under alle steinene rundt teltet....hmmm...... Eirik ...... Ja da, vi hadde nok slått leir i toalettgropa til tidligere okkupanter av sletta på andre siden av vollen.... Men men, shit happens, så etter å ha samlet steiner fra litt lenger unna, skiftet til tørt ullundertøy og sokker og rullet ut underlag og pose i teltet tok vi turen over vollen til de andre. Nyankommeren var i ferd med å erigere sin gule tipi (neida, snakker fortsatt bare om å sette opp telt), men annet enn det var det ikke så mye liv. Vinden hadde gjort sitt til at folket hadde søkt tilflukt i hvert sitt telt – sånn sett er det litt enklere med gruppetreff i skogen enn på høyfjellet, men det var ikke værre enn at mens noen trakk inn kom andre ut. Eirik og jeg trakk tilbake til teltet for å tilberede en bedre gourmetmiddag fra Drytech. Jeg klarte i prosessen å drukne cozy’en min i lapskausguffe (som forøvrig ikke smakte så veldig godt) og la meg si først som sist – at en: det er mye fett i Real turmat to: det er vanskelig å vaske vekk fett i vann fra et fjellvann som holder 5 grader Etter maten tittet vi ut og så at noen hadde tatt tilhold bak vollen, litt høyere opp enn vi hadde teltet. Her fant de et sted som nesten lå helt i le. Det var ikke mulig å sette opp telt her, men vi kunne iallefall sitte og prate litt utenfor teltene. Ragnar, Heidi og Rolf satt og slappet av da jeg ankom og grunnet den gode stemningen i gruppa gikk praten lett - Rolf kunne muntert fortelle at teltet hans tok fyr da han skulle lage middag! Det var under forvarming av brenner at noen stikkflammer stakk av. Det var særs mye lemen-møkk overalt i fjellet og denne gropa var inget unntak. Eiendomsmogulen som eide stedet holdt på med vedlikehold før vinteren og lot seg ikke affisere nevneverdig av de nyinnflyttede. Jeg kunne uten problemer sette kamerat i macro og holde det ca 30cm fra ham/ hun. Lemen-øye-selfie Jørgen kom over vollen og uttrykte noe overasket at er det her dere er?! og fortalte videre at de hadde ryddet plass til alle sammen i teltet sitt og om det fristet å flytte litt på seg. Det begynte å mørkne, vinden tok seg om noe litt opp. På tide å skifte beite og det passet alle sammen bra. Vi fylte opp inner- og yttertelt med folk, liggerunderlag, godteri, chips, øl, dram, kaffe og røverhistorier. Rolf fortalte animert om teltbrannen til de som ikke var tilstede i lemen-hølet en time tidligere. Heldigvis gikk det bra med både ham og teltet. Skjønt, han trenger kanskje nytt innertelt før myggsesongen begynner igjen. Per nå holder det vel ikke lemen ute engang. Det var veldig lunt og fint inni teltet til Jørgen, og det var mange roser i mange kinn etter dagens tur fra Rondvassbu. Det var akkurat nok plass til sju FF'ere i teltet, men jeg merket godt morgenen etter at jeg hadde sittet noen timer i en veldig unaturlig stilling. Ryggen var mildt sagt vond. Forts. følger

Fikk følgende historie servert engang fra en arbeidskollega som hadde hørt denne. En mann fisket fra båten sin og så måtte han "på do" og legge en kabel. Dette skjedde på en holme og siden han ikke hadde toalettpapir med seg tok han det nestbeste. En levende måseunge som fikk seg en opplevelse av dei sjeldne.

Fredag 03.10.2014 Den glade gjeng fra FF var langt fra de første som forlot tunet på Rondvassbu denne fredagen tidlig i oktober, men vi var trolig de blideste - alle var der av egen fri vilje... ingen av oss hadde blitt dratt med av turglade foreldre i høstferien - mens man selv helst vil spille det siste hotte tv-spillet halve dagen og være sammen med den søteste gutten eller jenta på skolen resten ingen av oss var blitt dratt med av sin bedre halvdel mens vi egentlig bare ville tilbringe den siste isfrie helga på hytta i skjærgården ingen av oss hadde med jobben i lomma eller sekken ingen av oss hadde egentlig noe bedre å gjøre Ruta var klar og etappen så ikke så krevende ut på kartet; vi skulle gå nord fra Rondvassbu til Bergedalstjønnin via Rondhalsen vest for Rondvatnet. Rondvassbu ligger på ca 1170moh, og derfra går det stort sett slakt oppover til man knekker over kulen mellom topp 1871 og 1647 øst for Svarthammaren og litt lenger bort, Veslesmeden. Det ble fort klart at det var forskjellige tilnærminger til å vandre i fjellet og tempoet gruppen endte opp på passet meg helt fortreffelig. Det var et sted mellom hæl mot tå og veldig svett rygg – altså sånn passe varm, men ikke anpusten eller sliten. Og selv om det ikke ser sånn ut på bildet over var det en veldig deilig, nesten ubeskrivelig stemning i gruppa der alle pratet litt med alle og man ikke var redd for å stoppe å ta seg en slurk vann eller justere litt på lagene når det ble varmere eller kaldere på øra. Allerede etter det første henget var de to første småpausene unnagjort. Omtrent fra 1340moh er det bare slakk og jevn stigning omtrent helt opp. Det flotte været fra torsdag hadde visst ikke tenkt til å slå seg til ro i Rondane denne helga, så skydekket drev inn og pakket seg godt ned over toppene. I tillegg var det litt vind sørfra. Foruten at jeg ble litt kald bak på armene var det ikke nødvendig med mer enn en tynn ulltrøye med en tynn fleecejakke over. Mens man gikk oppover vel og merke. Da vi gikk opp mot skyene lå rimet på bakken og planter og gress hadde ikledd seg sine fineste is-kapper. Gruppa fulgte fjellvettreglene og holdt seg samlet, bare sånn i tilfelle noe skulle skje. Mot toppen rundt 1630moh lå det mer is og rim og steinene var sleipe og grepet litt uforutsigbart. Men vi kom oss helskinnet opp den siste bratta og stoppet på toppen for å ha gjort det før vi ramlet ned igjen på andre siden. Henrik brøyt sikkert flere fjellvettregler da han tok beina på nakken og tok ut mot topp 1647 for å sjekke trefftråden på Fjellforum og besvare evt meldinger fra likesinnede som enda ikke var blitt fanget opp av tornadoen som er FFtreff. Temperaturen hadde sunket fra null grader da vi startet dagens etappe ved Rondvassbu til minus 2,5 her på toppen. Henrik kom tilbake med siste nytt fra den siviliserte verden og alle så ned, sukket litt og tenkte på kjære vi hadde etterlatt der hjemme, tiden som hadde gått fra vi sist var de nær og all den tid som lå mellom oss og en evt gjenforening. Man tar ikke ting på forskudd, fjellet kan være fali det. Vinden beit surt i alt den klarte å gape rundt – selv storvokste meg ble lett fortært denne fredags formiddagen og etter en super-kort rådslagning beveget vi oss noen meter ned på nordsiden av toppen for å finne litt ly. Det var en fin plass de fant, de som gikk der foran, og under oss åpenbarte en dal seg innover mellom rondene. (Dette er ikke det faktiske stedet vi stoppet for å ta pause, jeg har ikke bilder fra det faktiske stedet, dette er bare en hyllest) Vi satt akkurat lenge nok til å få fylt på med litt energi. Vinden og minusgradene, kombinert med svette rygger gjorde sitt til at snart tok fatt på klatreturen nedover. Det var både kaldt og glatt nedover. Våte steiner som noen ganger bare var våte, andre ganger frosne og livsfarlige. Det lå bittelitt snø enkelte steder, men den var jo like uforutsigbar, noen ganger var den løs og ga godt feste, andre ganger var flekkene den 1cm tykke snøen dekket frosset til skare. Det var drit-glatt. Og andre ganger igjen lå den foræderiske snøen oppå isen. Jeg tror jeg snakker for hele gruppa da jeg sier vi fikk smake på frykten man kan oppleve her oppe i høyden, figurativt svevende mellom liv og død i den oksygenfattig lufta. Så godt som frosset ihjel mens man venter på snøskredet og steinraset som når som helst sluker både deg og følget ditt. Er du heldig nok og overlever lenge nok, er sjansen stor for at du sklir og åpner skallen mot en svær stein eller brekker alle lem og blir spist opp av....vel....lemen (ubevisst ordspill). La oss innse det først som sist – her snakker vi ekstrem sport. Men det gikk bra. Denne gangen. Og etter en lår-surnende nedstigning var vi nede i dalen og kunne vende nesa mot koordinatene. Mon tro om vi er først eller ikke? Mon tro om det er plass til flere telt ved koordinatene? Mon tro om det er fisk i vannet ved koordinatene? Spørsmålene var mange, men gelden over å ha overlevd den hasardiøse turen over passet gjorde at det de siste meterene mot koordinatet gikk lekende lett. Vel framme ved koordinatet ble treffets base camp raskt flyttet noen hundre meter sør-vest der det faktisk var plass til alle teltene. Dessuten lå koordinatet midt i stien hvilket kan være litt upraktisk i lengden. Vinden hadde tatt seg opp hele dagen og det napped og slo bra i flere av teltdukene før bardunene var påført porto og sendt i retur til Kina. Base camp lå på ca 1220moh og dagens etappe ble på drøyt 10 km. Forts. følger..

Tre, stein, eller annet passende. Men aldri midtstanga til lavvuen! Erfart på langtur for noen år siden, da den firbente oppdaget ei spennende tispe utenfor..

Men nok tull forsåvidt. Jeg liker ikke å høres så veldig negativ ut, men jeg mener at å tøye grenser er noe man kan starte med i litt mer hjemlige og kjente omgivelser. Jeg hadde en tur som egentlig skulle vare i noen dager over Nordmarka for over et år siden. Men det var enten for mye maur, eller for mye mygg til at jeg kunne sove uten telt eller en bedre myggløsning. Det endte med at jeg gikk 5-6 mil på 21 timer, med ca 20kg på ryggen med en sekk som ikke passet kroppen min. Det gikk jo helt fint, men jeg ble sengeliggende halvannet døgn. Men da gikk jeg i skogen. Der er det veldig lite som kan gå galt, så lenge man har ting med seg. Man er sjelden eller aldri spesielt værutsatt. Men på fjellet er det helt andre kår, og om man sliter seg ut der, og så blir kraftig nedkjølt, så er marginene plutselig veldig små fra å klare å sette opp telt, til å bare sette seg ned og håpe det går over. Senest i vår så jeg en video med varmesøkende kamera hvor man ser en bortkommen person har kapitulert i det som ikke var spesielt streng kulde. Gitt opp, orket ikke mer. Heldigvis ble han funnet før det gikk galt. Håper du får masse fine turer i fjellet framover. Mitt tips er å ta det rolig, og nyte turen. I dag går jeg som regel langt saktere enn hva DNT har oppført på sine ruter. Man har sjelden tid til hygge og kos om man skal løpe over alt hele tiden. Eneste målet mitt er Marka24 merket neste år

Ja det har du sannelig rett i! Så hvis jeg hadde sprintet de første 60 meterne, også bare fortsatt med å gjøre det, så tror jeg sannelig at jeg hadde satt ny rekord! Hvorfor tenkte jeg ikke på det!?

dette er ei ganske flat rute over fjellet

Hej alle Har langt om længe strikket video-stumper sammen efter årets vintertur, Denne gang gik turen til Skarvheimen. Vi kørte til Breistølen Fjellstue og parkerede. Gik herefter mod Bjørdalsbu. Desværre var vejret imod os, det var stort set whiteout og konstant modvind, ligesom kvistningen ikke var fuldført hele vejen til Finse, der var vores endemål. Så efter et par nætter på fjeldet og en enkelt på Bjørdalsbu vendte vi om. Mødte i øvrigt Stein Jakob i hytten, på hans tur igennem Norge på den lange led. Flink fyr, flot projekt. Beklager den ringe lydkvalitet, næste tur bliver med ekstern og bedre mikrofon.

Det fulgte ikke noe bruksanvisning med, så da får en bare prøve seg fram på hva hun kan brukes til !

Bål

Kona: Hvorfor har du så mange ryggsekker i utstyrsboden din ? Mitt geniale svar var: Det er uheldig for ryggen å gå med samme sekk tur etter tur. Det er godt for ryggen med variasjon............ ( Der dekket jeg inn et par mislykkede kjøp ... )

Min største redsel er at når jeg legger inn årene og tar på meg trefrakken, selger min kone alt tur og fiskeutstyret mitt for det jeg har fortalt henne at jeg betalte for det....he he...

For sykkelturer med tilhenger: Optimus hiker+ eller Optimus111 Ryggsekkturer: Svea 123R, Optimus Hunter 8R, eller Manaslu 96. Manaslu 96 bruker parafin og har litt større tank enn de to bensinbrennerne. Parafin/tennvæske er også billigere og lettere å få på litersflasker nær sagt over alt. Må jeg handle mer bensin underveis risikerer jeg å stå der med ei femliterskanne. Ulempen med parafinbenner er at man gjerne drar med seg rødsprit til forvarmingen i tillegg. Har brukt både gass og rødsprit i Trangia stormkjøkken tidligere. Fungerer glimrende, men når man nå en gang har blitt hekta på "gammeldagse" bensin -og parafin brennere med godlyd og "båtlukt" så er man det. Disse moderne slangeprimusene er nok lettere i sekken, men jeg ser ikke sjarmen i sånt noe, jeg. Messing, "godlyd" og "båtlukt (barndomsminner med båtturer og messinguhyre i kahytta)" er gode greier. Synes jeg..