Vinnerliste

FF Koordinattreff 2014 Torsdag 02.10.2014 På de siste 200 metrene fra rundkjøringa melom Byporten shoppingsenter og Oslo City, opp til Sentrum Scene var jeg nær ved å bli påkjørt av en bil i rundkjøringa, var nær å ikke klare å stoppe for en beruset hjemløs som gikk på rødt i neste kryss og sannelig var det ikke grønn mann samtidig som det var grønt lys i det påfølgende krysset. Da jeg kom inn i Calmeyersgate holdt jeg deretter på å kjøre rett på den jeg var i Oslo sentrum for å plukke opp, @tronn I siste tilfellet var det ikke noen fare for liv, men det var litt komisk å treffe på ham komme spaserende opp fra kaffeshopping; var litt Marsellus Wallace møter Butch Coolidge over det hele – du vet scenen fra Tarantinos Pulp Fiction hvor Marsellus krysser gaten, ser til venstre og oppdager at det er mannen han har startet klappjakt på som sitter der i den lille Honda Civic’n og venter på grønt lys.....motherf......... Hopp fire timer senere og vi ruller inn i Otta sentrum, som på ingen måte kan sammenlignes med Oslos travle gater, men d ehar det vi leter etter. På polet handles det inn et minimum av kveldskos til kjølige teltkvelder før vi taren til matbutikken hvor jeg hilser på to nye FF’ere; @graham og @Henrik . Eirik kjenner begge fra tidligere turer. Jørgen er treffets treffets iniativtaker og skal vise vei til koordinat UTM 32 E 542475 N 6867458 (eller WGS84/grader E 9.809 N 61.937). Jeg skal være ærlig og innrømme at hadde ikke vært for Eirik hadde jeg antakelig sittet på en liten flyplass akkurat nå – på vei til en enda mindre. Mine utallige forsøk på å lokalisere stedet de oppgitte koordinatene pekte til ved hjelp av google og diverse online kart og GPS steder sendte meg hver gang til et sted i Amasonas, Brasil.... Vel oppe ved Spranget gikk praten lett og det var ikke til å komme unna litt mobbing av startvekt.... Jørgen.............ca33kg Henrik..............ca31kg Eirik.................ca16kg Thomas...........ca13kg Legg gjerne merke til størrelsen på sekkene... Lunsjen i form av burger på YX’n mellom brua til Otta og avkjøringen til Spranget satt som en sekk med sement i buken, men ble fort glemt da vi begynte spaserturen opp mot Rondvassbu. Som det så ofte gjør begynte turen med utsyrsprat før det ble litt løst og fast om erfaringer og kunnskapsnivå på følget. Henrik og Jørgen er veldig fjellvante og Eirik har opparbeidet seg mye kunnskap de siste par-tre årene etter at han ble bitt av tur basillen. Selv merker jeg godt at det er omtrent 20 år siden jeg la gamasjer og bålkjele på hylla og siden den gang har jeg praktisert særdeles lite friluftsliv – det som en gang var en viktig del av fritiden min. Det var først for et par år siden at jeg så smått begynte å trekke på meg turstøvlene igjen. Mye er kjente ting (litt som å sykle), men jeg merker det er stor forskjell på friluftsliv i tette østlandsskoger kontra steinete høyfjell. Jeg var også jeg veldig spent på å gå med sekk for første gang siden lettvektstreffet i mai hvor jeg måtte avbryte etter første dag med veldig vonde hofteledd. Da hadde jeg et par kilo mer i sekken, men siden da har jeg solgt unna Helsportsekken til fordel for en amerikansk lettvekter og håpet er at det skal gjøre underverker. Sånn sett bar jeg egentlig på like mye denne gang iom at Helsportsekken hadde en egenvekt som klokket inn omtrent 2kg høyere enn Gossamer Gear sekken. At jeg i tillegg gjennomgikk en ryggoperasjon i slutten av juni hevet spenningsnivået noe. Jeg måtte melde avbud til en 2 ukers tur til Tafjordfjella og Reinheimen først i September da jeg manglet grunntrening for en sånn tur. Treningen er det fortsatt så som så med, og med trening tenker jeg på å gå med sekk på ryggen i ulent terreng – ikke kondisjon. Da vi omtrent er på det høyeste punktet og kan se ned mot sørenden av Rondvatnet, blir det proklamert at det er pause og Henrik (tror jeg det var) fisker opp en pose med fire skoleboller. Det smakte godt, men la seg bare på toppen av sementsekken og var høyst unødvendig der og da. Ti minutters pause ble til femten før vi igjen tok beina fatt, det var deilig med frisk fjellluft. Sola steiket fortsatt fra sin sør-vestlige posisjon og livet var i grunnen herlig, selv om fingrene var litt klissete fra melisen. Og før vi visste ordet av det sto vi i kø i resepsjonen på Rondvassbu for å kjøpe rom og middag. Jeg hadde ringt opp dit tidlig i uka og forhørt meg om det var nødvendig å booke – det var det ikke, de hadde masse ledig og selv om jeg sa det var høstferie var svaret det samme – no problem og velkommen. Da vi bare hadde planlagt en overnatting på hytta før vi på fredag skulle styre mot koordinatene for treffet valgte vi å ikke booke (forhånsbooking er for minimum 2 overnattinger). - Vi er fire som trenger rom - Vi har ett firemannsrom igjen - Ok...da tar vi vel det - Fint, det er skiboden, neste hus. Det var litt underlig at de hadde såpass dårlig kontroll på forventet belegg denne uken, men så lenge vi fikk sove i en seng og ikke sovesal var det greit. Sal ville betydd telt istedet. Sekkene ble lempet inn i Skiboden, eller fengselet som rommet fort ble døpt om til. Et kaldt lite rom med betong gulv og vegger, men to knøttsmå glugger på toppen av den ene veggen. Lyset bestod i en liten lampe med svake batterier sånn på slutten av sesongen, så hodelykt var nødvendig selv om det var dagslys og sol utenfor. Vi rakk akkurat en halvliter på en benk rett utenfor idet sola svøpte sin varme glød over tunet. Så ble det relativt kjølig relativt raskt så vi trakk inn og okkuperte en krok vis-a-vis resepsjonen. Jørgen og Henrik var forsvunnet og var savnet en times tid før de dukket opp igjen med en ny FF’er @ragnar olaus . Og ikke lenget etter ramlet nok en kjent FF’r inn; @Adelheid Den gode stemningen ble bare overdøvet av ca en milliard troll fra barnas turlag før de forsvant inn til første bordsetting og det ble nesten skummelt stille...men det skulle ikke så mye til for å opprettholde stemningen utover kvelden. Og selv om tematikken kunne være alvorlig ble smilene bare bredere utover kvelden mens vi ventet på å få stable en tre-retters på toppen av sementsekken ved siste bordsetning kl. 20.30. Forts. følger

https://turhistorie.blogspot.com/Datoen viste 26 august, og det var på tide å komme seg til fjells. Etter nesten fire måneder på Nordkalotten var det godt å endelig være hjemme. Det var ca fire uker til vi skulle begynne å jobbe, og hverdagens tjas og mas ventet. Men først gledet vi oss til et par turer i hjemtraktene, og det store spørsmålet var, hvor? I boken "Norges beste fisketurer" av Morten B. Stensaker står det om et område i Skjåkfjella som virket lovende. Her lå det en rekke spennende vann på nesten 1500 moh. Vi snakket om mulighet for høyfjellsørret i ordets rette forstand. Vi har lenge ønsket å ta denne turen, og nå var endelig muligheten her. Sekkene ble pakket for ti dager, og vi satte kursen mot Billingen, der turen skulle starte. Nå var det vår tur å finne ut om dette området kunne få den prestisjetunge tittelen, "Norges beste fisketur". Finnes storfisken her? Da vi parkerte på Billingen var været bra, solen tittet frem og regnværet som var meldt, var ikke til å se. Planen var å følge DNT stien langs elva Torda, som renner ned Torddalen. Når vi kom til Tverråhytta, skulle vi ta av stien og gå mot Tordsvatnet. Denne etappen var på ca 12 km. Vi var kritiske når det ble pakket til denne turen, og mye av utstyret ble utelatt for å lette på sekkene. Nå fikk jeg pakket alt for ti dager i en 65 liters sekk, og Kathrine fikk pakket alt i en 52 liters. Litt av en overgang fra tidligere i sommer, da hadde jeg en 130 liter, og Kathrine en 85 liter. Etappen oppover Torddalen gikk som en drøm, vi merket virkelig forskjell på vekta. Det tok ikke lang tid før vi passerte skiltet som fortalte at vi nå trådde inn i Reinheimen nasjonalpark. En av våre favoritter. Til tross for at det ikke har blitt noe fiskefangst å snakke om på våre tidligere turer her. Så langt . Det var grønt og frodig oppover dalen, og Torda var ei perle av ei elv der den rant rolig nedover. Det skal være godt med fisk i den, men ikke av noe særlig størrelse. Det var mye blåbær å finne, og jevnt og trutt stoppet vi for å fylle på med velsmakende antioksidkanter. Ved Tverråhytta gikk det bro over Tora, så vi slapp å bli våte på beina. Her tok vi en rask lunsj, og gikk siste biten opp til Tordsvatnet. Bilen parkert på Billingen. Det har blitt noen turer i Reinheimen de siste to åra. Det startet med litt stigning, ikke uvanlig i disse trakter det. Vi fulgte Torda et godt stykke. Det var mye blåbær å finne. Etter hvert ble terrenget flatere. Ikke noe å si på omgivelsene her i Torddalen. Broa over Torda. Her ble det lunsj. Nudler stod på menyen. Utsikt videre oppover Torddalen. Vakkert. Tverråhytta. Denne er mulig å leie. Så gikk vi videre mot Tordsvatnet. Her renner Tverråelven. Endelig fremme. Torsbu kan skimtes i bakgrunn. Dnt hytta Torsbu, ligger ved sørenden av Tordsvatnet. Men den er låst, og vi hadde ikke nøkkel. Det var kveld når vi kom frem, og haspelutstyret fikk ligge. Det var enda noen kilometer igjen, før fisket skulle begynne for alvor. Men den etappen skulle vi ta neste dag. Tordsvatnet har litt historisk sus over seg. Det var på nordenden her at Joachim Rønneberg og hans sabotørvenner, i 1944 plasserte ett av sine depot. Det ble brukt i operasjon Fieldfare. Oppdraget var å sprenge Stuguflåten bru i Oppland. De valgte å plassere depotet akkurat her, fordi dette lå på ruten de skulle bruke fra Veltdalen til Stuguflåten. Det var i Veltdalen de bygde den legendariske Fieldfarehytta, som ble brukt som base. Den skal besøkes ved en annen anledning. Kanskje det er fin fisk å få i Veltdalsvatnet? Etter en frysetørket til kvelds og ei lita runde bort til Torsbu, var det bare å legge seg. Vi kunne lukke øynene fulle av forventning, nå gledet vi oss virkelig til å komme frem til Dørvanet. Det første av flere vann som skulle prøves på denne turen. Teltet er slått opp, og nå skulle det slappes av. Torsbu. Fra Torsbu går det sti til Veltdalshytta og Pyttbua. Det var ikke lange etappen fra Tordsvatnet til Dørvatnet. Vi fulgte elva Spongi til Vestre Dørtjørni. Her prøvde vi noen kast, men ikke et napp. Da vi kom til vestenden av Dørvatnet fant vi en grei plass å slå opp teltet, det var ikke mange velge mellom her. Mye stein preget terrenget, det er ikke uvanlig for Reinheimen. Vi fisket oss helt til andre enden av vannet, men det ble dårlig med fangst. Det var grunt her, støtt og stadig satt sluken seg fast. Det fleste kom på land igjen, men favorittsluken min (dusken) måtte bøte med livet. Heldigvis var det godt utvalg i skrinet, så vi skulle nok ikke gå tom for sluker. Men dusken hadde jeg bare en av, og dermed var et viktig våpen for å lure storfisken eliminert. Etter en matbit ved innoset, var det bare å vende snuten tilbake til teltet. Klok av skade hadde vi ikke basert oss på å få fisk på denne turen, så det ble pakket rikelig med mat i sekken før avgang. Det gjorde ingenting i dag. Vi kunne spise oss gode og mette før natten kom. Da var det ikke vanskelig å finne søvnen, god natt. Leiren ved Tordsvatnet er brutt, og vi gikk mot Dørvatnet. Vi fulgte Spongi. Ei veldig "fotogen" elv det. Den siste høyden før Dørtjørni kunne sees. Vestre Dørtjørni. Da kunne endelig fiskeutstyret brukes for første gang på denne turen. Forventningsfull. Leir etablert og det er på tide med kaffi. En matbit ved østenden av Dørvatnet. Teltplassen. Vestre Dørtjørni i bakgrunn. Da vi våknet neste dag var det bestemt å gå videre. Litt lenger nord lå det et vann som fristet. Dørvatnet hadde ikke vært innertier, da var det like greit å prøve noe nytt. Etter frokost og en kruttsterk kaffi trasket vi av gårde. Det tok ikke lange tiden før vi var fremme. Foran oss speilet det lille som var av sol seg, i Bollvatnet. I følge Norges beste fisketurer-boka, skulle det være verdt å prøve her. Vi lot oss ikke be to ganger, teltet ble slått opp. Heldigvis var et dypere her enn i Dørvatnet. Det så virkelig lovende ut. Jeg kunne for første gang på denne turen kjenne den velkjente kriblingen i kroppen. Fingrene ristet, så det ble vanskelig å knyte på sluken. Pulsen steg. Og jeg måtte puste dypt inn for å roe ned kroppen. Diagnosen var enkel, et klassisk eksempel av fiskefeber. Kathrine hadde allerede funne seg en lovende plass, og kastet sluken resolutt ut i Bollvatnet. Det var tydeligvis ikke bare meg som var rammet av fiskefeberen. Etter noen timer uten fangst var de høye forventningene snudd til skuffelse. Vi hadde ikke sett antydning til liv på vannet, og jeg var allerede godt i gang med å forbanne den dusten som mente at dette var en av Norges beste fisketurer. Da ropte Kathrine, fisk! Jeg stampet meg bort til henne, der var allerede kampen godt i gang. Etter noen utras, kunne vi se en flott ørret kjempe for livet under vannflaten. Men det var noe som ikke stemte, den var kroket i magen. Etter å ha tatt seg god tid kunne Kathrine lande ørreten. Et flott eksemplar på syv hekto. Den viktige "førstefisken" var et faktum. Kathrine har en tendens til å ta akkurat denne viktige "førstefisken". Den som gjør at vi kan senke skuldrene, at vi slipper å komme hjem og si at det ikke ble fangst. Kanskje ikke det viktigste her i livet, men en stor bonus. Vi er kanskje ikke helt normale? Det ble kokt ørret (uten tilbehør) til middag. Det gjør godt med en varm kaffi på en kjølig morgen Teltet ble slått opp før vi begynte å fiske. Det finnes kun en kur mot fiskefeber, det er enkelt og greit å fiske. Kathrine med en viktige førstefisken. Liten kniv. Stor fisk. Den ble middag. Kokt fisk smakte godt det, til og med uten tilbehør. Viktig med gruppebilde. Ut på kvelden tok jeg meg en ny runde med stanga. En Panther Martin spinner ble knytt på sena, og jeg stilte meg opp ved utoset. Da ble det endelig min tur. Nok en syv hektos ble landet, men den fikk leve videre. Det holdt med ett fiskemåltid for dag. Da kvelden kom, og solen gikk ned bak fjella var det lett å trives. Det var blikkstille på vannet, og etterhvert dukket månen opp. Den speilet seg på vannflaten og utover kvelden ble det stjerneklar himmel. Det var virkelig en opplevelse å være på tur i slike omgivelser. Vi bestemte oss fort for å bli en dag til. Jeg måtte ta en runde til før dagen var over. Høyfjellsørret som kjemper for livet. Den fikk leve videre. Fornøyd fisker. Fiske i solnedgang. Et siste kast før natten kunne komme. Det ble kjølig når kvelden kom. Det var dag fire av turen, og vi lå fortsatt ved Bollvatnet. Da vi stakk hodet ut av teltet var det fortsatt blikkstille. Nordre Bolla speilet seg på vannflaten, det var nesten vanskelig å se forskjell på hva som var vann og land. Da frokosten var fortært tok jeg en ny fiskerunde, mens Kathrine tok seg en tur opp på Søre Bolla. Som lå øst for teltplassen. Hun kunne melde om flott utsikt mot Dørvatnet og Storvatnet. Jeg kunne melde om dårlig fangst i form av fisk, men jeg hadde funne litt brensel. Det ble selvsagt med tilbake til leiren. Siste kveld her kunne tilbringes ved et lite bål som lyste forsiktig opp i kveldsmørket. Det ble nok en kveld med stjernehimmel, og bare for å toppe det, dukket nordlyset opp. Ikke så ofte vi får se det i disse trakter. Vi kunne trygt si at dette, det var villmarksteming av beste sort. Fulle av inntrykk kunne vi krype soveposen, og kjenne søvnen ta tak. Jo, det var utrolig fint å være på høyfjellet på denne tiden av året. Blikkstille på vannet. Nordre Bolla speiler seg i vannet. Kathrine på toppen av Søre Bolla. Dørvatnet. Bollvatnet. Storvatnet. Dit skulle vi om noen dager. Reinheimen nasjonalpark på sitt beste. Denne har vel sett bedre dager. Bålkos. Vår siste kveld her. Turen gikk videre nordover. Ikke lange biten å traske det heller, før vi var med de to neste vanna som skulle prøves. To ryper lettet opp foran oss der leirplassen skulle være. Akkurat som om de hadde holdt av plassen til oss. Det satt vi pris på. Noen spor etter villreinen så vi også. Det er jo villreinens rike dette, så vi hadde håpet å få se den i levende livet i løpet av turen. Men den holdt seg tydeligvis langt unna oss. Vi så ikke snurten av et reinsdyr, vi fikk nøye oss med spora. Ut på kvelden var det på tide å fiske igjen. Nok en gang fikk en Panther Martin sjansen. Jeg snek meg ned mot vannkanten, og kastet forsiktig langs land. Snikfiske med spinner, det hadde jeg troa på i dag. Og jaggu smalt det på en rakker. Dette kjente jeg var fin fisk, og hjerte begynte å hamre. Bremsen ble stilt inn på akkurat passelig motstand, og kampen var i gang. Dette kunne være turens første kilosfisk. Ikke nok med det. Dette kunne være den første kilosfisken jeg får i "heimfjella", noen gang! Til tross for det enorme presset, kom fisken på land. Jeg kunne puste lettet ut. Vekta viste 1,1 kg. En flott ørret, men kanskje litt tynn. Vekta kunne nok vært enda høyere om den hadde hatt normal K-faktor. Ørreten ble gjort opp med min Leatherman squirt Ps4 kniv (veldig liten). Det var utfordrende, men litt av prisen å betale for å spare vekt i sekken. Det gikk noenlunde greit, så fire litt ujevne fiskestykker kunne legges i gryta. Koking i dag også. Det ble ikke mer fisk her, men Kathrine var i kontakt med et par stk. som ikke ville på land. Det var lite liv å se på vannflaten. Så vår teori ble at her var det lite, men stor fisk. Men vi må vel innrømme at våre teorier ofte ikke holder mål. Hvert fall når det gjelder innenfor fiskeverden. Månelandskap? Spor etter villrein. Kathrine prøver lykken med et av vanna vi passerte på denne etappen. Skillet mellom de to Spongvatna. Vi fisket i stort sett alle vanna vi gikk forbi. Risengryngrøt til lunsj i dag. Ser du trollet som gjemmer seg bak haugen? Fisking mens trollet følger med. Første kilosfisk i heimfjella. Stolt fisker på veg tilbake til teltet. Litt liten kniv til å gjøre opp fisken. Nok ei fiskegryte på en flott kveld. Det var på tide å komme seg videre. I dag var planen å gå til Storvatnbua, som lå ved, ja du tippet riktig, Storvatnet. Det var fint vær i dag også, for en sommer det hadde vært hittil. Vi gikk jevnt og trutt på steinterrenget her, og tok en stopp ved Skurveostjønnin. Her ble det en fin halvkilosørret. Dette var forøverig et vann som så veldig lovende ut, og dette skal helt klart besøkes ved en annen anlednig. Men det fikk holde for i dag, og vi trasket videre. Storvatnbua var som forventet låst, og etter en kort lunsj gikk turen videre. Teltet ble slått opp ved sørenden av Storvatnet. Det hadde blåst opp en del nå, en kald vind som kunne kjennes langt inn i ryggmargen. Da var det bare å komme seg inn i teltet og lage noe varmmat. Ut på kvelden tok jeg en tur bort til et lite vann et stykke fra teltet. Siden spinnerfiske hadde vist seg som særdeles effektivt på denne turen, ble den prøvd igjen. Men denne gangen ble en sølvblank sølvkroken spinner knytt på sena. På første kast rykket det til. Mothugget ble gjort, og bremsen hylte. Dette måtte være turens største så langt. Etter hvert kunne jeg se en nydelig ørret kjempe for livet uti det lille vannet jeg stod ved. Her var det bare å ta seg god tid. Håv hadde vi ikke på denne turen heller, så fisken måtte slites godt ut før den trygt kunne landes. Etter det som føltes som en evighet kunne jeg gå ned på huk, og fikk et godt grep rundt hodet til fisken. Jubelen stod i taket da vekten viste 1,4 kg. Det hadde jeg ikke trodd. Dette var jo Finnmark tilstander! Det ble med det ene kastet. Jeg gikk tilbake til teltet for å vise fisken til Kathrine, og vi kunne konstatere at nok en gang ble det kokt fisk til kvelds. Uten tilbehør. Det er til slik utsikt vi liker å våkne. Joda. Det er mye stein i Reinheimen. Utsikt mot Skurveostjønnin. Fisking i Skurveostjønnin. Halvkilosfisk som fikk leve videre. Vi nærmer oss Storvatnbua. Storvatnbua. Den var låst. Det var bare å komme seg videre. Kokkelering i forteltet. Kampen er i gang. Nå gjaldt det å ta seg god tid. Dette kaller jeg et prakteksemplar av en høyfjellsørret. Skulle tro vi fortsatt var på Nordkalotten Ikke noe å si på kvaliteten heller. Teltet slått opp ved Storvatnet. Vi satt nå kursen mot Austre Dørtjørni. Siste stopp før turen skulle gå hjemover. Ikke langt unna lå Storvassbua, den andre hytten som ligger ved Storvatnet. Denne kan leies av Inatur, og må være et glimrende utgangspunkt som base for de som vil tilbringe noen dager i området her. Da vi kom til innoset på Austre Dørtjørnin var det ikke lett å finne en teltplass. Men vi fant til slutt et akkurat stort nok område, mellom noen steiner til teltet. Som Dørvatnet, var det veldig grunt her også. Dessuten blåste det sterk motvind, og det ble vanskelig å i det hele tatt å få kastet sluken ut. Det var en isbre litt opp i fjellet her, og elven vi lå ved bar preg av det. Man skal jo som kjent være forsiktig med å drikke slikt brevatn, men vi tok sjansen. Det gikk heldigvis bra. I desperasjonen prøvde jeg å fiske i vann 1500, men ikke et napp. Ut på kvelden bestemte vi oss for at neste dag skulle vi sette kursen hjemover. De så ut som det var regnvær på gang, og vi var godt fornøyd med turen. Ikke noe å vente på da. I det vi sovnet kunne kvitringen fra et rypekull høres over lyden av duskregnet, som plasket forsiktig på teltduken. Det var kjølig etter solen gikk ned, og vi lå i soveposen med ull undertøy og primaloftjakke. Når kroppen endelig fikk varmen i seg, var vegen til drømmeland kort. Alt er pakket og vi er klare for å gå videre. Vi gikk forbi noen spennende småvann som måtte prøves. Ikke tegn til liv. Storvassbua. Den kan leies. Vanlig utsikt på høyfjellet. Det er godt å slappe av i teltet. Ikke lett å finne teltplass her. Innoset til Austre Dørtjørni. Vann 1500. Her var vannet preget av bresmelting. Det var drøye to mil igjen til bilen herfra. Vi vurderte om det skulle bli ei natt til ved Tordsvatnet, men det utgikk. Her traff vi på en kar som kom fra Pyttbua. Forøverig den første personen vi traff på denne turen. Han kunne fortelle om at det hadde blitt tatt fin fisk ved Botnvatnet. Det er tydeligvis flere plasser man kan treffe på storfisken i Reinheimen. Etter den hyggelige praten gikk vi siste biten tilbake til bilen. Da traff vi også på ei skoleklasse som skulle tilbringe de neste dagene på Torsbu. Vi pekte villig ut på kartet hvor det kunne være verdt å prøve fiskelykken, bare kjekt det. Toyotan stod fortsatt trygt parkert på Billingen, og det var bare å starte på bilturen hjemover. Skjåkfjella var historie for denne gang. Men en ting er sikkert. Hit skal vi tilbake. Siste etappe på denne turen. Det ble lunsj på samme plass som da vi gikk opp. Tordskyrkja. Så var slutten nær. Toyotan som venter på Billingen. Hva kan man si om denne turen? Jeg har nesten ikke ord. Vi går gjerne god for at dette er en av Norges beste fisketurer. Å være på tur i høyfjellet her, er virkelig en fantastisk opplevelse. Det var en helt annen natur sammenlignet med områdene vi besøkte på Nordkalotten i sommer. Alle er fin på sin måte. Men jeg må si at det var spesielt å få så stor fisk i "heimfjella". Det er ikke dagligdags, for å si det mildt. Reinheimen er et område som jeg anbefaler alle å ta turen til. Det steinete terrenget, de krystallklare fjellvanna og de mektige fjella, er mer enn nok til å gjør en hver fjellvandrer fornøyd. Og er du heldig, kan du virkelig treffe godt på fisket. Nå som det hadde blitt kilosfisk her, var det et mål som stod igjen. Å få kilosfisk på Sunnmøre. Skjåk er som kjent ikke Sunnmøre. Men veldig nær. Heldigvis var det ikke lenge til neste tur. Den skulle også bli i Reinheimen, men da i Norddal området. Det er Sunnmøre. Kilosfisk her ville bli godkjent som innfridd mål. Men at det skulle skje, var kanskje for mye å be om? Det var bare en måte å finne ut på. Noen dager hvile nå, så var det bare på pakke sekken igjen. Takk for turen. https://turhistorie.blogspot.com/

Besøkt tre ørretvann i Sveio i formiddag

Solnedgang over Skarvheimen. Tatt fra Skurvehovda, 1093moh.

Møysaltur Sannsyneligvis det fineste fjellet jeg vet om.

Denne helga tok vi turen til Børsteinen, nok en av STF sine fine hytter. Fredag etter barnehage og jobb satte vi nesen mot fjellet, men vi måtte drøye avreise en time for å sikre oss at det var mørkt på fjellet før vi parkerte. Vi hadde nemlig lovet Ask og Eliah at vi skulle gå med hodelykter inn til hytta, en veldig spennende ting som de hadde gledet seg til hele uka i forveien. Vel fremme på hytta var det to oppgaver som var viktige: 1. fyre opp i peisen 2. spise den hjemmelaga Eplekaka som @MonjaHD hadde tatt med til oss NYTELSE! Når vi kom frem til hytta var den tom, som dere sikkert tippet utifra at vi fyrte opp i peisen. Men det hadde vært en familie der på dagsbesøk kunne vi se utifra besøksprotokollen og at det var glør i ovnen. Like etter vi kom til hytta kom det en annen gjeng på fire voksne mennesker også. Kjekke folk, også fra Sandnes. De skulle videre til Tomannsbu neste dag. Lørdagsmorgen var det "kåbbåyfrokost" på menyen, nam nam! Deretter gikk vi en tur på stien fra hytta mot Langavatn. Vi kunne se at det kom mange folk til hytta mens vi var på tur, det var overraskende mange på dagstur i fjellet denne helga. Faktisk virker det som folk er mere i fjellet nå enn tidligere i sommer, selv om været tidligere i sommer har vært betydelig bedre. Det var veldig vått og gjørmete i stiene, men med gode klær er det bare en nytelse å bevege seg. Selv om sikten til tider kan bli ganske dårlig. Flott i fjellet er det uansett. Dette er den usminkete sannheten om høstfjellet, uten noe photoshoppede gule løvtrær. Det er SLIK det faktisk ER: Mere våte unger, og en våt @MonjaHD i bakgrunnen, men alle er like blide : Etter en fin tur var vi tilbake ved hytta, der var det to ting på agendaen: 1. Leike med båtene som noen hadde laget på hytta: 2. "Fiske" opp skatter fra vannet med spada, en heller lite innbringende aktivitet, men like fullt spennende: Så var det, nok en, runde med kvikklunsj og varm sjokolade. Natt til søndag var det flere folk på hytta, 3 voksne og 7 barn (i tillegg til oss 4). Neste morgen var det tid for litt arbeid på hytta. Som fadder for denne hytta tok vi i et tak og vasket litt grundig, samtidig som vi bærte ved, ryddet, fyllte på toalettpapir, osv osv osv. Vi fikk også besøk av @Preben Falck fra STF med følge. De kunne fortelle at safen på Langavatn var brutt opp, men på Børsteinen kunne vi fortelle at alt stod vel til. Fy skamme seg de som har vært på Langavatn og herjet! P.s. les om vår tur til Langavatn her. Vi forlot hytta i strålende solskinn. Og når det er solskinn, må man selvfølgelig gå med shorts, selv om @MonjaHD mener jeg bør skifte navn til "Shortsmannen". (Jeg har jo tross alt gått med shorts nesten hele helga, selv om det var dårlig vær. Inne er det ALLTID shorts som gjelder.) Som dere så vidt kan skimte på baksiden av sekken min så bærer jeg ut en svart bosspose, slik de fleste besøkende på Børsteinen er flinke å gjøre. Det blir nesten ikke fraktet noe søppel med snøscooter fra denne hytta, fordi de besøkende er så flinke å bære med seg ut fra fjellet. *knips knips knips* Til fjellet: Takk for helga, nå er det kun 5 dager til vi sees igjen. Hilsen #fjellungene (følg oss på Insta!) med foreldre

Strøken Høyang kaffikjele i aluminium på 2 3/4 liter for en 100 lapp på et marked på Majorstua. Kan nesten kalle den en lettvekter med sine 540g.

Kan ikke akkurat skryte av ordentlig tur, men vi tok en kjøretur innover mot Sylmassivet siden vi likevel hadde et ærend i Stugudal i dag. Kjørte inn til demningen ved Sylsjøen, så kan faktisk si at jeg har vært i EU i dag Vinteren er i anmarsj!

Fisketur til Skjoldafjorden i dag

Jeg har ikke brukt noen av de modellene, men derimot Viking Vetti II. Den er litt lettere, og mer enn kraftig og stabil nok til krevende turer med tung bør. De to modellene du vurderer har samme såle som Vetti, og den sitter som limt på de fleste underlag. Det virker som en meget solid og velkonstruert fjellstøvel. Husk at Viking generelt har nokså bred lest i sine støvler, i motsetning til f.eks. La Sportiva som er kjent for å ha smal lest. Du bør uansett prøve aktuelle modeller før du kjøper.

Hei Var i grand canyon april 2013, rafting fra les ferry til Phantom ranch. Overnattet på hyttene i Phantom Ranch, før jeg gikk ut stien, Bright angel trail. Veldig greit å gå på stien, gikk med joggesko og dagstursekk. Jeg ville ikke hatt noe problem med å ha gått ned og opp på samme dag. Når det gjelder advarsel mot dette, må det sees i sammenheng med at det er veldig mange som besøker området og ikke alle er i like god form. Det sammen med at en går ned først, dvs den letteste delen først. Dette kan lure de som ikke er vant til å gå i fjellet. Normalt går man opp et fjell og ned etterpå, dvs den tyngste delen først. Jeg var der i slutten av april og temp på 20-25 grader. Om sommermånedene er det bakerovn i canyonen, iflg guidene som var med på turen. Varmt også når sola går ned. Det må tas hensyn til dersom du skal gå i det tidsrommet. Det er 4 ? steder langs stien der en kan etterfylle vannflasker. Hyttene i phantom ranch var greie å sove i, men det er riktig at de må bestilles i lang tid i forveien. Det var ikke mye å gjøre ved Phantom Ranch. Dersom jeg skal anbefale noe,er det komme til GC om kvelden, ta inn på hotell på toppen, få med deg soloppgangen og evt. gå ned og opp.

I dag ble det muligens siste tur med fiskestanga på fjellet for i år. Turen gikk til ørretvanna i Dødesskogen. Is i vannkanten og noen få vak, men ikke noe på kroken. Da snøret begynte å ise og toppringen frøys igjen var det bare å pakke sammen.

Morgentur etter høstørreten i Tysvær i dag. Fine høstfarger ennå noen steder

Her legger jeg inn bildene som er sendt inn. Dovrefjell brenner Etter regn kommer sol Etter regnet Fast fisk i Øvre Dividal Nasjonalpark Fjellselfie Fløyelsmyk Kveldsbadende vannlilje Mannen og fjellet Brelett Mattyv tatt på fersken Mellom steinurene På jakt etter mat Frå Jakta, Hjørundfjorden På vei opp til Stetinden En flau vind over lavvocampen Et lite stykke Norge Farvesprakende solnedgang over Træna Fjellbekk Fottur i Eikesdalsfjella Måneskinn Sommerstillhet i fjord og fjell Sylmassivet i sommersol Turglede Julikveld i Vesterålen Rondvassbu

Denne ble kjøpt på impuls før 10-dagerstur i Femundsmarka i høst. Vi trengte en dagstursekk til fisketurer o.l. og jeg var temmelig skeptisk til en sekk totalt uten ryggplate og noe som helst støtte. Men løsningen ble sitteunderlag som alltid er med på tur likevel. Jeg klippet til av et liggeunderlag som aldri ble brukt, ca 40 x 50 cm som brettes dobbelt og passer nøyaktig som ryggplate i sekken. Dette fungerte forbausende bra og sekken er behagelig å gå med. Faktisk så behagelig at mannen min ba meg sjekke om han hadde husket termosene (en med kaffe og en med pølser), sekken kjentes så lett ut. Men begge termosene var med + div. annet. Vi har nå to stk, og ikke noe problem å få med det som trengs til en lang dagstur, termos, kopper, niste, ekstra klær, fiskeutstyr osv. Total vekt sekk 68 g + underlag 80 g = 148 g og det er ikke ille når man får en behagelig dagstursekk på 20 l. Selvfølgelig kan vekten minskes om man ikke har dobbelt sitteunderlag, da får man 108 g totalt. Jeg synes likevel at dobbelt sitteunderlag gir veldig god komfort mot ryggen. Jeg var inne på tanken om å klippe til en bunn også, men det har vist seg å være unødvendig, den fungerer veldig bra som den er. En ekstra lur detalj er at posen som man pakker den i blir en ekstra lomme med feste til f.eks. nøkler. Kjekk sekk å ha med på tur! edit: glemte å nevne at den koster den nette sum av 139 kr hos xxl http://www.xxl.no/villmark/bare-frakte/ryggsekker/sea-to-summit-sts-dagstursekk-ultrasil/p/1060902_4_style

Tusen takk for alle svar. Nå ser det ut til at jeg i første omgang går for en brukt Led Lenser H14jeg ble tilbudt her. Så tror jeg nok det er veldig mulig at det blir en Zebralight med tid og stunder også siden det virker å være enighet om at det er svært gode lykter for pengene

Runegutt har hatt noen fine beskrivelser her på forumet om rensing (Savner deg Runegutt!) Med fare for å ikke huske alle detaljer: Versjon 1 fyll hele rørsystemet i brenneren med forgasserrens, la stå over natta, skyll ut (uten dyse) med rikelig med parafin eller bensin. dra rensewiren ut og inn flere ganger , og gjør den ren innimellom forsøkene. Versjon 2 uten rensewire og dyse, Varm til rødglødende, slipp i kaldt vann. gjør så rent som forklart over fra skyll.... dsk PS regner med at du har riktig dyse. DS

Vetti er absolutt en stiv støvel ja, robust og sitter godt. Syns de har holdt seg godt og funker ypperlig ennå. Har hørt om noen som hadde opplevd at membranet gikk lekk etter bare noen måneder, men det kan vel være en feil med den ene støvelen kanskje.

@RuneH Da er du i gode hender og mye bedre enn noe jeg bidra med, haha

Jeg brukte Apperture. Grunnen til at bildene er "kappet" er at himmelen ligger rett over fossen og var veldig lys. Så for å unngå overeksponering av himmelen samt undereksponering av det som var under, så ble dette den lettvinte løsningen for en nybegynner Ellers var dette et eksperiment for å se hvordan kameraet fungerer og lengste lukker var 30 sec, og vel .... 30 sec er veldig forlokkende når du er ny men er veldig enig. Hadde med en proff fotograf som fikk meg igang og blir nok til at jeg fortsetter å plage han. Stativ er bestilt, for det er ikke så enkelt å finne fokus når kameraet er 10 cm over vannflaten med en gorillapod.

Se på zebralight. Er vell ikke noe forhandler i Norge men her får du mye for pengene

Har ikke noen erfaring med modellene du nevner selv om jeg har 3 par forskjellige av Viking, er veldig fornøyd med Viking sine støvler og sko generelt. Kan tipse deg om at de jeg bruker er på et skikkelig tilbud om dagen - Viking Vetti II. Knallgode støvler rett og slett. http://www.skittfiske.no/Avdelinger/TUR--OG-FRITIDSBEKLEDNING/Sko/Tursko/Herre/Viking/Viking-Vetti-II-GTX-Black-Charcoal-155326-p0000086754 XXL har de også og lagt seg på enda noen kroner billigere: http://www.xxl.no/villmark/fjellsko-og-jaktstovler/fjellsko/viking-viking-vetti-ii-gtx-fjellsko-71-nord/p/1090926_1_style Her er de på Viking sin hjemmeside: http://www.vikingfootwear.com/en/mens/active-outdoor/vetti-ii#41

Takk for tips. Jeg har faktisk en kamerabok liggende som jeg ennå ikke har kikka i, så er vel på tide. Når man ser bildene til fjellforumets fotokonge, så blir i hvert fall jeg ufattelig imponert og inspirert, men tror ikke jeg skal vise frem de himmelbildene jeg prøvde meg på tidligere i uka. Det ble bare noe elendige greier!

Da tror jeg du gikk glipp av hva @Storli spurte om i den første posten @Humle.

Ang at ting blir vått så er det vell så mange faktorer som spiller inn at det er umulig å gi noe fasit svar. En tett duk utenpå posen vil ikke nødvendigvis gi nevneverdig større kondensproblemer enn å ligge uten trekk. Om du klarer å flytte kondenspunktet utenfor posen så er det jo strålende. Kondenspunkt er jo ikke det samme som nullpunkt. Luften holder på mindre og mindre fuktighet jo kaldere det blir. Så i praksis vil det kondensere mer og mer jo lengre ut i posen man kommer. Men hvor fuktig lufta er inne i posen vil være veldig varierende fra person til person og situasjon. Er man veldig varm og klam inne i posen vil jeg tro det blir fuktigere enn om man ligger å småfryser litt. Så har man spørsmålet om hvor vidt denne fuktigheten klarer å transportere seg utover i posen før den fryser til is.(Det er ikke luftfuktigheten som fryser fuktighet som allerede har kondensert og er nå vann i posen) Er det kaldt nok ute vil man aldri klare å flytte dette frysepunktet utenfor posen med ett tynt trekk (foret eller ikke) Da fryser dette i posen. Er det litt mildere kan man oppleve at det fryser på utsiden av posen eller innsiden av trekket. Men Fuktighet vil uansett være igjen i posen. Det fine når det er skikkelig kaldt er at ting tørker helt fint på grunn av lav luftfuktighet. Hvor kaldt og tørt det må være før man får noe nytte av dette veit jeg ikke men det er ikke noe problem å henge ut klesvasken på den kaldeste tiden på vintern ihvertfall Den tørker. Dette blir jo også en faktor man må regne med. Uten trekk over posen vil den lave luftfuktigheten være med på å tørke ut posen etterhvert som det kondenserer og fryser. Dette mister man med ett tett trekk, Det er altså for mange variabler her til å si at noe er riktig eller ikke riktig. For noe vil være best i en situasjon mens noe annet er best i en annen. Det sikreste er å bruke en tett pose inne i posen men dette kan bli klamt og ubehagelig i forhold til å ligge rett i posen så om man ikke har behov så kan det vell ikke anbefales. Det viktigste man gjør er nok å ikke puste inn i posen

@Bjarne H.S. Jeg har en god kommunikasjon med de som sponser konkurransen, og det er en svært attraktiv reklameplass. F.eks. De 5 hovedbannerne er lastet over 330 000 ganger hver (impressions). Reklamebannerne vises etter hvilke brukergruppe man tilhører. Hovedtyngden er jo uansett gjester. Jeg er allikevel enig i at vi burde jobbet mer med profilering av sponsorer og premier etc, så det er en ting vi må se nærmere på. De som har sponset forumet - altså medlemmer som har betalt - skal uansett forskånes for reklame (er min lovnad) Edit: @Fotokonk konkurransen stenges automatisk den 18/10 kl 20. Avstemning på flere er nå tillatt.

Skiltet med grantre på, markerer en natursti fra Sandbakken P-plass og rundt Askevann.

Med tanke på at det er sponsede premier, i tusenkronersklassen, i konkurransen (tipper sponsorene ønsker mer synlighet) og at mange av FFs dyktige turfotografer bidrar synes jeg virkelig at synligheten av konkurransen burde vært langt bedre enn hva tilfellet er nå. Det burde vært gjort mer "stas" på hele konkurransen synes jeg. I respekt for bidragene fra fotografene. "Full pupp" på framsida! Lenke som fane i toppen på framsida e.l. Men det er kanskje bare jeg som mener det? ... PS! Bare for å ha sagt det, jeg deltar ikke i konkurransen

Som Tessatroll skriver er det ingen formelle krav til utdanning for den som skal drive med guiding eller kursing innen friluftsliv. Det er imidlertid ikke det samme som at alle, uavhengig av kompetanse og bakgrunn, kan lede organiserte turer eller ta betalt for guiding, fjellføring eller kurs. Den som tar seg betalt for oppdrag innen friluftsliv må forholde seg til ulike lover, som produktkontrolloven og HMS/internkontroll. Skal en, for eksempel, være ansvarlig for fjellføring med klatring må en ha foretatt HMS analyser og ha andre formaliteter på plass før en kan selge et produkt. En del av HMS analysen vil naturlig nok være hvilke kompetanse som kreves for å lede aktiviteten på en trygg måte. For å starte med guiding er det første som bør gjøres å sette seg inn i hvilke lover og regler som gjelder. Videre bør en være kjent med hva som er normal praksis for de som allerede driver med lignende aktiviteter. Snakk gjerne med etablerte guideselskap om hvordan de gjør det.

En fin tur opp til masta her i nabolaget - Åarjeltjahke 940 moh. Kjørte opp til ca 550 på Bæråsen før vi la avgårde. Var en del jegere ute og så etter rypa. For øvrig helt vindstille i dag - noe uvant. Ungene følger helst ikke veien som krysser oppover mot masta, men tar sine egne veier. Short-cuts - helst av det bratteste slaget. Egentlig gunstig for oss å la de trene seg på å gå alene mellom veien som jo krysser fjellsiden oppover her og som egentlig er kjedelig å gå for både små og store. Tjønnene fryser til - like spennende hver gang å se om vi klarer å få hull i isen når vi kaster stein. Simskardet til venstre. Børgefjell dekkes av kledende melis Masta - mange sendere oppå der. Formidabel utsikt. Ser Mosjøen. Får E-6 rett her nede - og høyeste topp i Lomsdal Visten (Storklumpen) ligger i tåkeheimen til venstre

Mitt første tur-innlegg her på forumet! Skal vel kanskje bare være dagsturer her, men turen gikk over ett døgn tilsammen, så det ble her... Vi var én natt med familien på Ferslia hytte i Meråker fra i forgårs til i går. Kald sterk vind og tidvis veldig vått utendørs, så vi var mesteparten av tiden i hytta, siden minstejenta kun er 16 mnd enda. I går var det oppholds en stund, så vi tok en snartur nesten helt opp på nærmeste "topp" - Revlan. Nesten på toppen blåste det så sterkt at jentungen våkna fra søvnen på ryggen min, og mellomste føyk 1/2 meter fremover når han hoppet rett opp. Det hadde også snødd bittegranne på natta - vi så små flekker av snø/is mellom lyng og gress. Så vi gikk opp til nærmeste varde, knipset kjapt noen få bilder, og tråkket så ned til første "lepunkt" der vi satte oss fem minutter for å tyte inn en sjokolade og et par kjeks (som seg hør og bør på tur med unger). Legger ved et bilde av den flotte utsikten utover innsjøen Feren - tatt fra vardepunktet. Hermanssnasa bak innsjøen på høyre side inni skylaget.

Ja det drikkes ganske mye Gin Tonic i Egeland og jeg mener å hvite at faren for å få malaria der er veldig liten.

Da klare dere vel å sette dere med et kart å planlegge en tur?

Det skal jeg se på ja. Det gjøres ganske enkelt med Google Docs - ref http://www.fjellforum.no/topic/33333-hvordan-legge-inn-et-dokument-fra-google-docs-utskilt/ . For å holde emne - jeg pakker med meg det jeg trenger på tur. Usedvanlig mange ganger har jeg opplevd at det har vært greit å ha litt ekstra margin - men det er jo ikke alltid man ferdes i høyfjellet. De verste grammene er ikke de høye tallene som er i regnearket - det er de ekstra rundt livet.

Markatur med kids og mødre. Det viser at eg er ein elendig fotograf, men ein liten stemningsrapport. Bålmafia, gutta i bossoa og stille morgencamp

Tok turen fra Moi og opp på Solliknuden-622 moh. Høyeste i Sokndal kommune.4 timer opp/ned i et rufsete vær. Bare på toppen var det ikke nedbør. Ellers styrtregn og lyn og knall. Måtte ta i bruk alle triks for å drenere sko og lommer på toppen. Bunnløse myrer og bekker så store som elver. Totalt 25000 skritt ble det. Glatte skritt. Kunn Ølen og et par øykommuner igjen i Rogaland. Kjekke folk men mye vind og regn har det vært.

Jeg har alltid med Hunteren på vinterturer av den enkle årsak at jeg fisker mye på isen. Da er det suverent å ligge på Bamseunderlaget, inni duken når en kikkefisker etter røya. Lunt og behagelig. I tillegg er Hunteren en stor sikkerhetsfaktor i tilfelle overfall av uvær i høyfjellet. Da kan en grave seg raskt inn i en snøhelling, plassere seg i duken, fyre et telys og sitte lunt og varmt for å vente ut uværet. Potensielt livreddende. På toppen av dèt kommer altså Hunterens egenskaper som ekstra isolasjon om man brer den som dyne over soveposen. Og som allerede nevnt: Gjør du det på den måten, er kondens et ikke-tema.

Takk for tipset. Da skal jeg sørge for at der er mindre enn 60% igjen på flaska.

En generell kombinasjon av dette kan jo være noe å spinne videre på. For eksempel er fotoprosjekt for å følge et fjell eller område i 12 måneder, eller forsøke å fotografere og beskrive variasjonene i friluftsliv i et område gjennom årets 12 måneder (fullmånetur i januar, vintertur i februar, toppturer i mars, påsketur i april, isfiske i mai, fjellvandring i juni, fisketur i juli, bærplukking i august, rypejakt i september, bålkveld i gapahuken i oktober, koietur i november og romjulstur i desember).

Tilbake fra Sørlandet før de store nedbørsmengdene skulle komme. Like greit

    Min variant er å gå på det same fjellet kvar månad (noko eg har gjort sidan 2003). Eg føler meir for å få eit personleg forhold til eit bestemt fjell, enn å samle på flest mogleg toppar der eg aldri vert ordentleg godt kjent.

Øvre Espedalsstølen - Rogaland - Link til turen på UT.no

Jeg var på Eldåbu I sommer. Den som ligger nord for Hallandshytta i Eldådalen. Eldåbu er ganske spartansk utstyrt og har tre senger som er bare ca 180cm lange "jeg klarte ikke å sove i dem på 183cm". Ellers så er det masse plass på gulvet. Det er ikke noe laken eller noe annet enn madrass i sengene, bare en sliten sovepose som er lagt igjen. Hytten er egentlig ment for gjeterlag og ikke turgåere eller jegere. Tror da at man egentlig ikke skal bruke veden som er der når det står et skriv på veggen om at jegere får ordne veden selv? Hallandshytta og de andre gratis hyttene til Øyer statsalmenning er mye bedre utstyrt og vedlikeholdt. På eldåbu finner du i hovedsak bare ved å bruke, samt en liten propantank som jeg tror ikke egentlig skal brukes. Ville heller tatt turen til Hallandshytta, Skjelbua eller steinhytta. Alle er like bra utstyrte og bedre vedlikeholdt selv om de er en anelse mindre. Synes området opp Eldådalen er penere enn Øyerfjellet sørover, men det er bare min smak . Skal laste opp noen bilder fra alle hyttene utenom Hallandshytta hvor jeg ikke har vært enda. Edit- Her er detaljert kart med hyttene http://oyer-fjellstyre.org/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=24&Itemid=26 Hyttene er også merket på Garmin Topo med blå firrkant ikon.

Fra sist helg i dalen opp fra Hallingskeid. Er ikke spesielt flink til å ta bilder, så jeg dro på tur med en profesjonell fotograf