Vinnerliste

Østavinden durer i fjellene for tiden – og planen er Børgefjell i år og. Det er meldt SØ kuling de neste dagene, og på høyfjellsplatået rundt Kvigtind tar kastevindene veldig og telting her er ikke aktuelt for meg. Planene om tur her må forkastes. Men hvilket alternativ finnes det? Mine hjemområder Lomsdal Visten selvfølgelig Jeg vurderer å starte fra Tosbotn, men bestemmer meg i siste øyeblikk for å starte turen fra Langfjorden i stedet. Jeg håper at det skal være litt mindre vind ved fjorden og i området ved Fjellhalsen- Langfjorden. Uansett må jeg starte turen på Søndags ettermiddag – så jeg vil bare kunne gå en time eller to før jeg må telte første natta. Det mørkner i 6-7 tiden på kvelden. Lomsdal/Visten NP har litt kronglete adkomst uansett hvor man starter – og Langfjorden er ikke noe unntak. Det er ca 4 km å kjøre inn til kraftverket fra Rv76 (Tosenvegen). Vi kjører først inn mot veien der stien startet før, (forbi kraftverket i Langfjorden og litt til høyre) men her er veien til parkeringsplassen (som jeg har brukt før) nedgrodd. Store forandringer er gjort i området her nå – og ”stien” går nå opp bak kraftverket – sånn noenlunde der rørgaten gikk før. På min GPS står det fortsatt Pipeline her – men det er altså en ATV - vei. Nedenunder her vil jeg beskrive detaljert hvordan jeg bruker å gå inn til Lappskardet i fra Langfjorden. Jeg vet ikke om det er letteste rute, men ut i fra flere turer både ut og inn er det den ruten jeg foretrekker sånn noenlunde. Her er grovskissen over ruten jeg fulgte på denne turen - sånn noenlunde. Omtrent 17 km inn til Lomsdalen Det er kontraster på denne turen - fra asfalt via grusvei - til oppkjørte ATV spor og til sti. Fra oppdemmet vann til de frie fossefallene. I det vernede området vi begir oss inn i har det bodd og virket mennesker i over 1000 år - men det er få eller ingen spor igjen etter de nå. Slik blir det ikke etter oss. Jeg går i tre kvarter og finner en slette hvor jeg kan sette opp teltet for natta. Brutal stigning - fin avslutning på en lang dag. Det er forholdsvis vindstille her i skogbrynet, men jeg hører det kraftige lavfrekvente suset av østavinden som dundrer i gjennom Fjellskardet noen km lenger borte. +++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++ Jeg sover veldig godt i teltet og er oppe i rett tid neste morgen - jeg er avgårde kl 0830 fra teltplassen noe som er greit nok. Jeg ser meg tilbake der jeg kommer i fra - det er fullt mulig å krysse på dammen ved Svartvatnet også. Det er store jettegryter i denne området - noe å se på men man puster i motbakkene med tung sekk! Kartet under viser detaljert rute som jeg har benyttet. Det kan sikkert friste å forsøke å gå langs vannkanten av Tettingsvatnet - og det er jo bare å forsøke. Om vannet er mye nedtappet har jeg gått her (en eneste gang). Man kan ellers gå trappene opp til Tettingvatnet og dreie nordover. Jeg foretrekker å gå på nordsiden av Svartvatnet, og for min del har jeg ikke funnet så mange alternative steder å krysse den kløften - enn ca 100 m nord for kraftlinjene. Og her har jeg passert denne kløften. Man skimter kraftlinjene til venstre. Disse kraftlinjene skal forøvrig fjernes om et år eller to. Jeg begynner nå å nærme meg det høyeste punktet - det er enda ei kløft som må forseres - men denne er ganske enkel å passere så høyt oppe, Tettingvatnet - med Fjellhalsen. Når man så har kommet seg opp her - må man ta seg ned til Tettingdalen. Man må nå finne seg en god rute ned mot hytta - som kanskje er passende for en pause. Det er noe bratt ned her... Tettingvatnet rant tidligere ut i Tettingdalen - men som man ser er det naturlige utløpet sperret av en dam. Det ligger en hytte her som kraftlaget eier - som de benytter ved vedlikehold av linjer og dam. Tidligere gikk det en telefon linje hit til hytta - og disse pålene står nedover hele Tettingdalen mot Børja - et par hundre påler - med delvis streng. Jeg tar meg en god pause her ved hytta. Jeg liker meg ikke noe særlig godt her ved dette neddemnte vannet, men mat må man jo ha uansett. Jeg har brukt hele 3 timer på denne strekningen fra starten ser jeg. Jeg ser meg tilbake - Øyrtinden ruver over området. Vær oppmerksom på at det i høyre billedkant av dette bildet ligger en diger stein som er kløvd - som er en gammel samisk boplass. Jeg leste om den senere på turen. Boplassen er omtalt i boken Lomsdalsvassdraget : kulturminner fra en øde grend av Arvid Sveli. Boken er lagt ut i de åpne koiene i området. Nasjonalparken starter i Lappskardet - men hvilken rute er enklest inn dit? Vedlagte ruter viser alternativer. Denne dagen har jeg ikke helt klart for meg hvor jeg skal gå. Det uler i fjellet fortsatt - og jeg er i tvil om jeg skal gå til dette "høyfjellsområdet" - eller om jeg skal gå nedover hele Tettingdalen til Børja. Akkurat denne turen har jeg tilgode - og det frister da å dreie tilbake mot Strompdalen - men jeg ombestemmer meg og setter kursen mot Lappskardet allikevel. Dette valget tar jeg etter å ha tråkket så durabelig ned i ei myr! Tettingdalen nedover - man skimter telefonlinjen nedover midt i bildet. Jeg bryter meg oppover lia her - motbakkene er seige men jeg vet at det verste snart er gjort heldigvis. Det er et gledens syn å se Breivasstinden med sine tilhørende tinder ved sin side - et tegn på at villmarken er rett rundt hjørnet. Jeg kan ikke huske å ha sett Breivasstinden med så lite snø/is før, men det har jo også vært usedvanlig varmt i sommer. Det snedige er at i den nevnet Sveliboken skriver han om at på gamle kart var det store "breer" inntegnet på nordsiden Breivasstinden - det er lenge siden det var slik. Det er nok alikevel mulig at det ligger evig sne på Nord Øst siden. Endelig i Nasjonalparken. Jeg soser rundt der oppe ved fjellvannene - som man bør gjøre når man har slikt å gjøre. Jeg finner meg et flattparti som jeg setter opp teltet på. En helt grei teltplass - det er en del kastevind men teltet står støtt.. +++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++ Planene for neste dag er veldig uklare. Skal jeg forsette her oppe - eller skal jeg gå ned til Nedre Breivatten og Lomsdalen. Det er Mandag - og jeg må være i Tosbotn til Onsdag kl 17. Jeg er veldig i tvil - det frister ikke å "kaste bort" alle de høydemetrene (Lomsdalen ligger på ca 160m) - når jeg vet at de mest spennende områdene er her oppe. Jeg sover som vanlig som en stein i teltet. Ikke bare godt - men lenge. Jeg er avgårde sånn i halv ni tiden denne flotte morningen. Gamle pekefingre har vist vei i hundrevis av år og duger fortsatt like godt. Middagsfjellet rett over varden - og vi skimter de flotte Visttindan i det fjerne. Nedre Breivatn. Gammen (som nå er helt nyrestaurert) ligger i skogbrynet rett under Middagsfjellet. Det er periodevis helt vindstille - og kobber og sluk kastes velvillig avgårde. Etter en stund ryker det opp igjen til et voldsomt vindkov. I løpet av bare noen minutter er det store bårer som skyller oppover trappene - og valget må tas. Dette er ikke noe sted å telte - rett under Breivasstinden i østavind i oktober. Jeg kunne gått til gammen også, men nei. Jeg har en fangst som jeg må kokkelere med, og det gjør jeg helst nede i koien i Lomsdalen - om ikke jegerne er kommet for sesongen da. Lomsdalstjørnene i forgrunnen her - med Lomsdalen i bakgrunnen. Det er helt stille i naturen og faktisk ganske så vindstille når jeg kommer inn hit. Teltplassen som jeg og @graham benyttet i juni når vi var på vandring her inne. Veden vi bar inn hit får litt påfyll av meg når jeg passerer i tilfelle jeg må overnatte her - noe som det viser seg at jeg må gjøre senere på kvelden. Det er ingen som har brukt teltplassen siden vi var her - kanskje fordi det har vært usedvanlig tørt? Jeg tror denne tjønna heter Finnkåttjønna - uansett en del av de tjønnene som heter Lomstjønnene. Jeg durer avgårde i full fart nedover til koia i Lomsdalen. Denne har en liten vedovn og 3 soveplasser og planen er å lage meg mat der på folkvis. Jeg har aldri sett Stillelva så liten før. Stillere har den aldri vært Jeg ordner meg skikkelig middag i koien - da jeg plutselig oppdager et kamera som henger en snor fra en rusten spiker ved den slitte veggen der. Jeg begynner å tenke på et notat jeg nettopp leste i hytteboken.. Merkelig at kameraet er havnet tilbake i koien. Innlegget fra karen fra Oslo er dater i Juli - mens det er bilder fra august på kamera - bilder tatt inne på hytta ser det ut til. Jeg pakker det selvsagt ned i sekken for å ta det med tilbake. Jeg koser meg skikkelig - med kaffe og sjokolade. Som vanlig leser jeg i gjennom hytteboken fra de som har vært før meg og en god bok (nevnte bok av Sveli) da jeg hører stemmer utenfor. Da var jegerne ankommet for årets elgjakt. De hadde 5 elger på valdet. De bruker også naustet til å overnatte i siden de er så mange - og de tilbyr seg at jeg kan være der - men det er selvsagt ikke aktuelt for meg. Jeg har ikke noe problem med å forflytte meg tilbake til Lomstjørnene. Det er ca 3-4 km å gå. Det vil også medføre en kortere vei ut neste dag. Det er en magisk aften på Sør- Helgeland - og solnedgangen er ikke noe verre her enn noen annet sted. Det er delvis stjerneklart og fullmåne denne flotte kvelden, men østavinden vil ikke gi seg helt. Det kommer noen voldsomme fallvinder av og til og vindretningen skifter hele tiden. ++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++ Jeg sover litt urolig denne natten. Jeg er spent på utmarsjen neste dag. Det er en drøy marsj i et delvis ganske kupert terreng - spesielt på slutten. Ruten ut har jeg vært usikker på helt til det siste, men bestemte meg for å gå via Lappskardet og mot landtungen mellom Øvre og Midtre Brevattn. Det er vardet litt sti her også - og sett i ettertid tror jeg at det var lurt - forholdene tatt i betraktning. Ikke velg denne ruten om ikke elva er liten - det er den svært sjelden! Selv nå må jeg lete godt for å finne en god vadested for å slippe å ta av støvlene (noe jeg aldri gjør uansett). For spesielt interresserte. NB: Distansene er målt fra koien og er svært omtrentlig. La på 1 km på grunn av forventede omveier i dette terrenget. Breivasselva med Lausfjellet i bakgrunnen og Lappskardet - tilbake samme vei som dagen før. I dette området passerte Lars Monsen da han var "på villspor". Elva passert - den virket større i dag enn dagen før - kinkig å komme tørrskodd over - men nok en gang berger gamasjene meg. Jeg holder ganske OK tempo oppover her (syns jeg selv) 2,5 timer etter oppstart er ved det høyeste punktet over Lappskardet. Jeg kan begynne å finne roen mhp å rekke frem til Tosbotn til klokken 17. Mellom Breivatnan - et vakkert stykke Norge - men i dag ganske vindfullt. Jeg tar dagens første pause her oppe. God merking oppå her ja. Og som så mange ganger før er det med litt vemod jeg ser tilbake mot dette flotte og spennende fjellområdet jeg forlater. Foran meg har jeg Bjørnstokkvatnan og Tosbotn i det fjerne. Breivasstinden fra sør - den er snøfri her også. En majestetisk fjelltopp. Så forlater jeg Nasjonalparken og får samtidig mobildekning. Jeg har god tid og tenker å gå ned til Bekkevoll (ikke Borkamo). Jeg blir litt nedstemt når jeg ser det store anlegget som er kommet rett utenfor parken nå - de skal legge den flotte fossen i rør. Et "miljøprosjekt". Jeg følger vardene, og går ned det første svært bratte flåget for å fortsette ned skrentene mot Bekkevoll - da jeg ser at kraftlaget har merket en ny sti mot Borkamo. Jeg følger denne stien da jeg kommer til et skilt som står motsatt vei Jeg har altså vært innefor et sprengningsområde uten at det er skiltet. .... Ja - når jeg kom ned til veien ringte jeg til han karen som hadde mistet kameraet. Jeg trenger vel ikke si at han ble veldig glad for å høre at kameraet var kommet til rette!? Han hadde vært på tur i 30 dager og alle bildene var bare på kameraet. Det var jo bare flaks at jeg koblet kameraet og gjestebokskriblingen hans. Så nå går det i posten til Oslo så snart jeg kommer meg hjem. Som "straff" for at jeg hadde stukket til fjells i stedet for å delta i hverdagen - måtte jeg renske en bøtte Nype - overlevde det også. Denne turrapporten er skrevet kvelden etter turen på hytta på en liten bærbar PC.

Markatur med kids og mødre. Det viser at eg er ein elendig fotograf, men ein liten stemningsrapport. Bålmafia, gutta i bossoa og stille morgencamp

Morgentur etter høstørreten i Tysvær i dag. Fine høstfarger ennå noen steder

Personleg trenar høyrest ut som ein kjempegod ide for oss som ikkje gidd trene sjølv. Tilsvarande kan ein ha ein personleg turist som går tur for ein. Denne personlege turisten kan så poste turrapport her på forumet til glede for alle, slik at det er fleire som kan droppe å gå tur sjølv (det er jo ikkje alle som har råd til ein eigen personleg turist). Dette er jo også ein forretningside for dei som drømmer om å leve av å gå på tur.

Det skal jeg se på ja. Det gjøres ganske enkelt med Google Docs - ref http://www.fjellforum.no/topic/33333-hvordan-legge-inn-et-dokument-fra-google-docs-utskilt/ . For å holde emne - jeg pakker med meg det jeg trenger på tur. Usedvanlig mange ganger har jeg opplevd at det har vært greit å ha litt ekstra margin - men det er jo ikke alltid man ferdes i høyfjellet. De verste grammene er ikke de høye tallene som er i regnearket - det er de ekstra rundt livet.

Mulig noe jeg ikke har fått med meg her, men hva er denne hetsen mot medlemmer i Rogaland? Jeg er medlem i Kristiansand DNT, og Setesdal- og Ryfylkeheiene er min lekegrind. Har sikkert over 150 døgn på Rogalandshytter, og jeg har aldri opplevd folk på disse hyttene som hverken utrivelige eller "klysete". Like trivelige folk det som DNT folk generelt. Merkelige kommentarer her synes jeg. Og veldig off-topic.

Sekk? Hva slags sekk ? Jeg trodde det var jakka han hadde slengt over skuldra......?

MLD Burn backpack

Etter en kanotur fra Kjærringsjøen sommern 2011 var det igjen dags for en tur opp i Femundsmarka. Denne gangen skulle turen skje til fots etter følgende rute: Storvika - Røvolltjønna - Øvre Roasten - Grislehåen - Krokåthåen - Haugen gård. Med på turen ble bikkja mi Rakel, ei Siberian jente på 13 år, en kompis ved navn Geir og bikkja hans Varga, også en Siberian som er 7 år. Bildene fra turen ble desverre ikke som jeg hadde håpet på forhånd. Jeg drev og pakket sekken og veide til og fra om jeg skulle dra med speilreflekskamera. Men det ble GoPro og et kompaktkamera istedet. Startvekt var jo 26 kilo sekk så det holdt egentlig. Viste seg å være et dumt valg. Kompaktkamera tar greie bilder men ikke uten strøm. Det ene batteriet har nok kortsluttet så det var helt dødt. Det andre var det bittelitt strøm på men 2 bilder senere var det tomt. Så da ble det kun bilder med GoPro og mobilkamera istedet. Dag 1 Det har blitt 17. juli og klart for tur. Lengre kjøreturer er kjedelig men når man har noe godt i vente så gikk det overraskende greit. Etter et par korte stopp fra Oslo og matpause i Engerdal så ankom vi Jonasvollen. Det ble et kort opphold der på omtrent 20 minutter før vi steg ombord i taxibåten og satte kurs for Storvika. Lest litt turrapporter på nett og funnet ut at det var enklest å gå fra Storvika kontra Haugen. Turen over gikk i ca 30 knop og tok ca 20 min. Deretter var det i land å spenne på sekker og kløv å komme seg oppover lia. Vi kom dog ikke så veldig langt før det ble en pause. En solid regnbyge kom oppover Femund så vi spente opp en tarp og satte oss til å vente der til den hadde passert. Egentlig ganske lettgått terreng oppover, ikke noe særlig blokkmark slik det er mange steder i området. Tok vel ca en time å gå opp til det første av Røvolltjønna. Da vi kom opp ble det en liten 5 minutter, vi fikk og kjapt selskap av et par stk som lurte på hvordan VM finalen i fotball hadde gått. De hadde vært på tur en ukes tid allerede. Padlet fra Kjærringsjøen over Rogen og opp via Bredåsjøen og Lasjøen før de hadde båret kanoer over til øvre deler av Grøtåa og fortsatt nedover elva til Krokåthåen hvor de hadde camp. Nå var de ute på en fiskedagstur til Røvolltjønna. En sporty dagstur for å fiske litt, er jo ikke 5 min å gå. Vi gikk videre langs Røvolltjønna og fant ut vi skulle prøve camp ved Abbortjønna eller Skogtjønna. Det så litt vanskelig ut med ved så langt. Det ble camp ved Skogtjønna, der begynner det så smått å bli litt flere trær igjen. En fin plass og med en liten ekspedisjon fant vi en del ved til kveldsbålet. Begge hadde med litt luksus i form av 2 pils hver. Den første smakte fortreffelig i kveldsola etter ca 2 timer vandring. Litt torden som var ute og gikk men det holdt seg på svensk side heldigvis. Kvelden ble egentlig stille og rolig med litt fiske. Utelling var ikke den store men vi fikk da lurte 2 røyer på 200gr og 300gr på land. Var skeptisk til fisket egentlig siden det var varmt i vannet så alt var egentlig bonus. Dag 2 Litt vind på morgenen og variabelt skydekke. Etter en god frokost ble det litt fiske uten reslultat før det var pakking av telt og sekker, eneste vi lot stå var tarp for sikkerhets skyld. Det viste seg lurt da det begynte regne like etter. Det varte ca 2 timer så lunsj ble inntatt under tarpen. Selv om være ikke var det beste var ikke omgivelse for lunsjen noe å klage på. Vi kom omsider avgårde fra Skogtjønna og satte kursen mot Øvre Roasten. Det så ikke så langt ut på kartet men her ble plutselig terrenget helt annerledes enn det vi hadde gått på fjellet. Langt mer stein som måtte forseres på denne etappen. Det bedret seg litt når vi nærmet oss Roasten men da skulle myggen komme på besøk i større mengder. Var vel det stedet på turen det var klart verst. Det ble en pause ved buene ved Roasten og vi slo av en prat med folk som holdt til der. Ene karen hadde vært der inne 27 sommere på rad. Fiske hadde dog vært dårlig synes de så langt. Litt den tanken vi hadde hatt før start å turen også. Det var varmt og hadde vært det en stund så vi hadde minst tro på Røa men vi måtte jo gi det et forsøk. Det bar videre langs Roasten og opp mot Grislehåen med en kort pause til ved oppsynshytta der. Måtte nemlig ta en liten ompakking av kløven til Rakel da hun fant på å ramle ned fra den ene brua der Grøtåa kommer inn i Grislehåen. Var heldig mer vannavstøtende enn jeg trodde den kløven så minimalt med fukt hadde kommet inn. Etter dette tok jeg kløven i handa når vi gikk disse bruene. Hun gikk fint der det var 3 stokker men slei litt med kløv når det var 2 stokker. Ved Grislehåen hadde vi ikke planlagt noen leirplass så vi fikk lete å se hva vi fant. Vi endte opp rett ved der Røa renner inn i Grislehåen. En helt fin plass, de forrige "eierene" av plassen hadde også lagt igjen litt ved til oss. Med en liten spasertur opp langs Røa så hadde vi plenty med ved til kvelden og morgenen etter. Geir ville teste fluestang litt her i strømmen. Lykkerusen var stor et par sekunder før en fisk av god størrelse kom seg løs igjen med dertil ord som hverken egner seg for barn eller på trykk. Litt forsøk på sluk og deivende meite men ingen sulten fisk som meldte seg til middag. Den siste av de 2 pilsene som var med smakte godt i kveldsola her. Kvelden var som de fleste kvelder i marka, et godt bål, mat, en kokekaffe med en liten skvett brunvatten til. En ting jeg tenkte på underveis er noen som sa man kan ta kanoen med fra Storvika over fjellet og til Roasten. Skal være enklere enn å dra den opp Røa. Etter å ha gått denne distansen var hvertfall ikke min tanke at å ta med kano over her. En packraft hadde nok vært fin men ikke kano. Selv om jeg tåler bære litt så vil jeg nok kalle det unødvendig slit, hvertfall fra Skogtjønna og ned til Roasten der det var nok stein. Men smak og behag så klart. Mistenker at de gangene jeg skal ha med kano i området blir det start på Kjærringsjøen. Dag 3 Våkner ganske tidlig til nydelig vær. Teltene stod litt inn i skogen så vi slapp den verste morgensola på duken, gjorde temp i teltet behagelig. Bålet ble tent og frokost og kaffe inntatt. Litt soling og et par forsøk til på å lure opp en fisk så var det på tide å bryte leir. Dagens mål var Krokåthåen, vel den korteste etappen vi skulle gå i løpet av turen. Veldig varmt å gå denne dagen så det ble noen pauser for sikkerthets skyld. Huskyer og tropevarme er ikke den beste kombinasjonen så vi passet på at de fikk vann jevnlig der stien sneiet innom Grøtåa på vei oppover. Etterhvert ser vi Krokåthåen og ser om vi kan se en camp i nærhet av utløpet men ikke noe å se så langt. Men langt skulle vi ikke gå, ca 5-6 minutter så ser vi en liten kolle mellom myra og Korkåthåen. Joda der fant vi en super camp, den vi kalte for Cowboycampen. Stedet ga litt assosiasjoner til slik steder man har sett på westernfilmer. En camp på en liten høyde med store steinblokker rundt. Har tydlig vært folk på plassen før. Det var en stor bålplass og det var stablet en stor flat stein oppå mange andre som bord. Et par andre stablinger fungerte som stoler. Noen meter å gå ned til Krokethåen men en vanntett pakkpose ordnet innlagt vann i leiren. På tide å teste fisket i Krokethåen, hørt om mye fisk der men ikke så stor. Dette viste seg å stemme bra. Geir hadde vel flua ute i vannet ca 2 sek før første fisken satt. Den likte også mark som jeg fisket med så det ble kjapt 5-6 stk. En av de stakk en mink av med, greit at bikkjene ikke fikk øye på den ellers hadde det blitt jakt og mas. Krokåthåen var et supert sted og dette var også den varmeste dagen vi hadde på turen. Ulempen var at den kleggen som kalles blinding/flekkflue dukket opp. Var ikke store mengder av den men irriterende nok. Vi hadde spart en pakke bacon bl.a til å få litt variasjon i Real-kostholdet som det ble en del av ellers på turen. Litt bacon, litt ørret, litt potetmos gjorde susen. Satt faktisk i short og t-skjorte til 23 denne kvelden, før det måtte på en tynn ulltrøye. Sjelden kost i fjellet, slikt man husker en stund. Stillehet ble plutslig brutt av en gjeng folk som passerte på stien innenfor oss som pratet tysk sånn 23 tiden. Håpet så klart det ikke var sommerversjonen av Død Snø som var på fære. Det viste seg å være en gjeng speidere, de ruslet videre uten at vi hørte noe mer til de den kvelden. Dag 4 Våkner ganske tidlig denne morgenen. Sola fikk litt mer tak i teltet denne morgenen. Noe annet enn shorts og t-skjorte var ikke vits selv om klokka bare var 8 på morgenen. Frokost og kaffe på programmet og så tanke opp litt vann. Denne dagen skulle vi ut på den lengste etappen, fra Krokåthåen til Haugen Gård. Etter hva jeg skjønte av kart var det ca 11 km over fjellet. Opprinnelig var planen å campe siste natt på Røvolltjønna og gå tidlig til Haugen men Geir merket det litt i knærne så vi kjørte safe og gikk for siste camp ved Femunden. Heldigvis kom det litt mer skyer og svak når vi skulle gå så det ble ikke den intense solsteken på vei over. Første pause var Oasen. Nydelig sted med kjølig temperatur på vannet, deilig å drikke noe litt kjølig også. Var ellers badetemp på det meste av vann vi hadde drukket så langt. Tok med vann herfra i en pakkpose som jeg hang bak på sekken. Regnet ikke med flere vannkilder på veien over fjellet så greit å ha litt til bikkjene underveis. Med kun en kort pause på et par steiner ble neste "hovedpause" når vi hadde rundet toppen og kunne se Femunden. Her var det dekning på mobil igjen så greit med en kjapp telefon til de nærmeste å si at alt stod bra til. Hadde jo vært noen dager ute av sivilisasjonen da, ikke at jeg savnet det så veldig da. Turen over fjellet var egentlig ganske lettgått. Ikke mange stedene det var store stein så vi kom oss over litt kjappere enn planlagt. Rusler gjennom tunet på Haugen Gård og setter kurs ned mot brygga. Camp rett ved var opptatt av de speiderene som hadde passert oss kvelden før. Vi gikk utover til høyre og fant en camp på odden. Litt småmør i beina etter turen så det var godt å gå over til barbeint og Crocs. Mens vi slår opp teltene så ser vi at ferga kommer.....hmmm. er den seint ute. Neida det er søndag og den ligger lengre på Elgå. Ide......selger de pils ombord? Vel bare en måte å finne ut av det nemlig gå bort å spørre. Joda det gjorde de sa han med trossa. Men hun som solgte kunne ikke selge oss pils da vi ikke fikk ta de av båten. Sa hun kunne få igjen panten dagen etter når vi skulle ta ferga så antallet stemte men det gikk ikke. Strenger skjenkeregler her til lands ja. Resten av kvelden ble et kjapt bad i Femunden, en 400gr ørret, et godt bål og en middag. Siste kvelden ble det så klart Real for å virkelig meske seg, not. Så var det jo litt vin og cognac igjen. Best og ikke ta det ombord på ferga så det var så strengt der så vi fant ut det var best å drikke opp det vi hadde igjen:-) Vel veldig mye var et ikke men det ble jo en fin kveld ved en blikkstille Femund og fin solnedgang. Dag 5 Fremdeles strålende vær når jeg titter ut av teltet sånn 0730. Hadde satt teltet med åpning mot Femund så jeg fikk litt usikt fra teltet om morgenen. En rask frokost, kaffe og pakking så var det å gå til fergekaia. Greit å være litt tidlig ute. En del folk som skulle med så vi slo av en prat med litt forskjellig folk. Litt rart hvordan alle prater med alle slike steder. Fungerer liksom ikke like bra på bussen i Oslo Men det er jo noe av sjarmen med slike steder. Alle slår av en prat og alle hjelper andre ved behov. Ferge kom på rute og etter en vaffel og en kald brus så var vi tilbake på Jonasvollen. Resten av dagen ble jo bare kjøretur hjem til Oslo, den kjedeligste etappen på hele turen. Alt i alt en super tur med minimalt med regn og solide sommertemperatur. Ikke siste gangen jeg ferdes i disse trakter. Litt bilder og videoklipp fra turen.(Og hvordan kan jeg embede den inn i innlegget?)

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal på tur i det hele tatt. Man kan jo bare bli hjemme, så slipper man å bære noe som helst. Alternativt kan man leie en sherpa.

"Ja ja, vi kan ikke annet enn å klage". Kanskje derfor at medlemmene i Stavanger Turistforening tidligere ble kaldt "Nikkersadelen". "Mye vil mer og fanden vil ha fler" heter det visst et sted. Størst gjestfrihet og vilje til å dele finner du ofte hos de som har minst. Mer velstand gir også større egoisme. Vi har vel noen av Europas rikeste bønder, men hvem er det som klager mest?

Når innlegg vert flytt på denne måten, forsvinn heile samanhengen. Når ein ikkje veit kva det skal samanliknast med, er det faktis heilt umogleg å svare på spørsmålet "Hva er forkjellen ifht denne: http://www.gsport.no...t-liggeunderlag" Kopier i det minste så mykje frå den opprinnelege tråden at innlegget som vert flytt gjev meining.

Tok turen fra Moi og opp på Solliknuden-622 moh. Høyeste i Sokndal kommune.4 timer opp/ned i et rufsete vær. Bare på toppen var det ikke nedbør. Ellers styrtregn og lyn og knall. Måtte ta i bruk alle triks for å drenere sko og lommer på toppen. Bunnløse myrer og bekker så store som elver. Totalt 25000 skritt ble det. Glatte skritt. Kunn Ølen og et par øykommuner igjen i Rogaland. Kjekke folk men mye vind og regn har det vært.

Jeg tørker vann i ovnen. Reduserer 1 liter vann til 1 dl. Så blander jeg opp det med 9 dl når jeg skal fylle opp vannflasken.

Siden jeg ikke skal være med å henge på høsthenget nå til helgen så tenkte jeg istedenfor å få slått ett par fluer i ett smekk med dagens tur. Det ble atskillig flere smekk enn hva jeg først antok, men mer om det senere. 1. Få tatt en titt på Askevannet. 2. Gått inn Salomon skoene mine. ( Fikk nye etter en reklamasjon, det første paret fikk ilddåpen løpet av høstens langtur, 11 dager på tur satte sine spor for å si det mildt.) 3. Jeg ville teste Wood Gas Stoven jeg kjøpte i sommer. Siden jeg bor på Mortensrud har jeg kort vei til Østmarka og inngangsporten jeg som regel bruker ligger på Dal/Brenna. Her sykla jeg via Grønmo Parkering til Trollvannet, parkerte sykkelen der og spaserte så ned til Askevannet via Svartkulp. Gikk samme ruta tilbake, gikk dog på østsiden av Svartkulp. Ruta jeg gikk Når man vandrer inn i skogen og det ser slik ut så blir ihvertfall jeg glad, og smilet kommer fort. Hjertet på treet til høyre så jeg faktisk ikke før jeg så igjennom bildene hjemme. Når jeg farter rundt i marka, så ser jeg ofte etter plasser hvor det kan passe å ta med barna på overnatting, og i så måte fant jeg faktisk det ved Svartkulp. Om jeg skal tippe, så er det jentungen som kommer til å plumpe uti her om vi legger turen til Svartkulp og følger denne stien. Gjelder å passe på Er ikke alltid så lett å finne teltplass til større telt inne i marka, men her ved Svartkulp fant jeg en lite perle. Hjortelusflua. - No. 38 Den første landet vel på meg ca 100 meter nord for Svarkulp, og det ble ikke mindre av dem etterhvert som jeg gikk sørover. Jommen sa jeg 2 fluer i ett smekk…. Drøye 50 min etter at jeg begynte å gå fra Trollvannet skimtet jeg Askevannet fremfor meg. Plenty plass til folk rundt bålet! Askevannet er ett pent lite vann med en enkel sti hele veien rundt. På veien rundt vannet var det lett å se at det er relativt godt besøkt, og at mange velger å lage sin egen bålplass fremfor å benytte den som er vist på bildet ovenfor… Bildet er tatt fra østsiden av vannet / ved bålplassen De skal bli rimelig mange til helgen på Høsthenget for ikke å finne ett tre å henge i... Noen som kan fortelle meg hva dette skiltet betyr ? Er vel kanskje derfor det heter Stokkmaur ? eller kanskje hærverk ? Satte stolpen opp mot ei bjørk, så får de som vil, finne feilen. Bildet er tatt fra Sørvest siden av vannet Fikk observert en hjortelusflue som landet på sekken min og i god tro valgte å kvitte seg med vingene før den skulle ut å suge blod. Iflg Wikipedia så Men det så mere ut som den rett og slett brukte de bakerste bena til å slite/sparke av seg vingene. Noe man kan se antydning til på bildene. Etter at Hjortelusflua hadde kastet vingene og derpå fått seg en flygetur uten vinger bort fra bålplassen, var det klart for litt testing Ble egentlig litt forundret over hvor korte jeg jeg måtte brekke kvistene og hvor lite av dem som gikk oppi brennkammeret. Først ble det røyk…. Masse røyk…! Og så begynte det å skje ting Woooop Woooop! Vannet på kok ble nok til en Real pose og en kopp kaffe. Jeg tok ikke tiden, men det gikk rimelig kjapt å koke vannet (drøye 6-7 dl) og ikke fikk jeg bruk for de "store" kvistene jeg hadde klargjort. Her ligger delene til avkjøling, gikk relativt kjapt. - Asken som ble igjen etter oppkoket ligger på steinen under kjelen. Ikke rare greiene. En liten bildepresentasjon av delene og hvordan de passer i hverandre når man pakker den sammen. Alt i alt så må jeg si meg fornøyd etter første forsøk, det var bra futt i den, samt at det er lett å mate på med kvister etterhvert som man kokkelerer. Ble veldig overrasket over hvor lite ved som skulle til for å få kokt vannet og ikke minst hvor lite aske og rester det ble igjen etterpå. Jeg bruker som regel å holde meg til å lage små bål som dekker behovet for matlagingen, og så bruker jeg klær eller soveposen til å holde varmen. Så jeg gleder meg til å fortsette teste denne denne stoven, og spesielt sammen med Wokpanna mi. Så nå kan jeg komme hjem å få kjeft for å lukte bål, og det uten å måtte fyre Monsen bål….. På tur hjemover knipsa jeg ett siste bilde fra nordsiden av Svartkulp - Herlig å være på tur i marka når det er slikt vær altså! Bildene ble tatt med en iPhone.

Jeg brukte tarp på sist tur. Da hadde jeg ei 5 meter line som jeg bandt i treet jeg spente opp tarpen etter. Bikkja lå ca inne i navlen min hele natta, men liker sikkerheten med at han er i bånd. Nå ble vi også vekka av at det sto en sau å så på oss på morraen så greit med bånd da

Min er inne teltet og er da helt rolig. Prøvde oss på hammock camping i sommer og da måtte han ligge under køye tjora fast i ene treet. Det funka dårlig for da var vaktinstinktet hans igang hele natta og jeg ble vekket hver gang en mus rørte seg i en kilomerters omkrets.

Kniper det på kan den brukes som kløv også... I alle fall etter et glass rødvin eller to...

Jeg tenkte når jeg anskaffet meg hunden jeg har nå at han skulle ha sin plass i forteltet. Det varte ganske nøyaktig syv og et halvt minutt før han var å finne i innerteltet. Heldigvis sier jeg! Det er såpass trivelig med rakkaren ved sin side kontra yttertelt eller utenfor dette også at det blir nok aldri noen vurderingssak heller i fremtiden. Når det er sagt, om jeg ligger under åpen himmel eller ved andre anledninger der det er behov pleier jeg å tjore han fast. Da er det som det skrives over her enten et tre eller jordskrue.

Start med å legge vekk alt som bare er kjekt å ha. Dette kan du truleg spare mykje på, og det er billig. Når dette er gjort, kan du sjå på dei store, tunge tinga i sekken. Alt som må kjøpast nytt, må ein sjølvsagt vurdere nøye, både pris i forhold til vektsparing, men også om det går utover nytteverdien. Utover materialvalg, er det også viktig å vurdere kva andre krav ein skal ha til utstyret sitt, og korleis dette påvirkar vekta. Telt kan ein spare mykje på å ha eit mindre telt, men det går ei grense for kor lite telt som er behageleg. For oss på 1.90 og lenger, er det særleg liggelengda som begrensar utvalet av lette telt. Ver også klar over at mange av lettverkstelt som vert diskutert på forumet her, vert levert utan stenger (basert på at ein har med seg vandrestavar) og anna nødvendig utstyr, og derfor er ikkje alltid dei oppgjevne vektene heilt enkelt å samanlikne. Sovepose handlar mykje om komforttemperatur. For å ha lettast mogleg sovepose, må ein vurdere kor varm han må vera. I det lange løp, er det lite hensiktsmessig med heilårspose eller 3-sesongspose. Ein sovepose varar ikkje evig, han vert slite ut. Ein varmare pose kostar meir, og det er då unødvendig å slite på ein pose for mange kuldegrader, dersom det er mange varmegrader. Sjølv har eg ein vinterpose som er varm nok for alle forhold, denne er sjølvsagt tung, men han skal heller ikkje brukast anna enn om vinteren. Ein vår/haust-pose som skal halde meg varm i nokre kuldegrader og ein sumarpose som er akkurat varm nok til å fungere i ei litt kald sumarnatt i fjellet. Når det kjem til ryggsekken, er eg meir oppteken av at sekken er god på ryggen, enn at eigenvekta er låg. Ein sekk som ikkje er god på ryggen, er ubehagleg sjølv om innhaldet er mange kilogram lettare. Når ein har fått ned vekta på det nødvendige utstyret, kan ein vurdere om det likevel er greit å ha ein litt tyngre sekk, og i så fall prioritere utfra eigne interesser kva ein vil fylle på med, feks god mat og hensiktsmessig utstyr for å tilberede denne.

Du trenger ikke ny tube for hver tur da. Er bare å fylle på de små fra en stor tube (tut mot tut og klem...). Funker både på de 11 grams prøvetubene og 2 grams engangstuber.

Well... for min egen del ville jeg nok savne de tre-fire siste peanuttene i posen mye mer enn vannet i tannpastan

Er strengt tatt totalvekten som betyr noe, så en løsning kan være å ta ut 3-4 peanøtter eller 2 mandler av nøtteposen for hver dag en skal være på tur, for å kompensere for vekten av tannkremen. Men det dette trikset virker kun for de som har med nøtteblanding på tur..

Nå vil regjeringa sette ned avgiften på snøskutere i budsjettet for 2015. Et spark i ræva til oss som er glad i naturen.

TRX Pro slynge, så nå skal det bli kjernetrening hjemme! DIGG! Og i går fikk madammen ( @MonjaHD ) et silke sengesett fra DNT, så nå skal det bli kvalitetssøvn på henne på hyttene fremover (Og det definerer henne kanskje litt som en lettpakker?!)

Hadde ikke tatt den testen seriøst siden de klarer å ha to stk LedLenser h7 på topp..

Ser at det er litt enten eller her i forhold til denne sekken. Tror jeg kjøper den. Og så plukker jeg opp en liten dagstursekk når de kommer på supertilbud. Og hvis jeg skal en gang finne på å dra på skikkelig langtur, så kjøper jeg en >100L.

Jeg fikk 3 stk sendt hjem fra XXL for litt over 200 kr. Bruker ikke noe underlag i ryggen, og for litt vann, Kelly Ketle og mat går det greit. Var på biblioteket i dag med tre bøker og handlet litt mat på hjemveien. Gikk til Jula i går og fikk oppi mere en jeg trodde. Blir litt svett, men det gjelder de fleste sekker. På youtube ligger fremgangsmåte for å legge inn underlag i bærereimene. Fordelen med sekken, uten inngrep, er jo at den er både liten og stor, og fungerer bra som sekk.

Henta en Exped Doublemat Evazote denne uken. Greit som underlag i teltet og noe å sitte på i pauser

jeg syns kanskje at Aclima sine warmwool hoodier (som vi nylig har kjøpt til hele familien) krymper litt i vask? Til motsetning har jeg aldri opplevd at Devold sine produkter krymper noe..... Men: Hoodiene er UBESKRIVELIG deilig å ha på når det er ruskevær!!!!

Kort oppsumering av sommer og høst med Inova-8 Rocklite 295 - godt grep, spesielt på stein og sand - rund og romslig hæl - mine spisse hæler har som vanlig gnagd seg ekstra plass uten at jeg har merket noe til det - oval form med mye rom - tåler ørlite vann - brukbar beskyttelse mot underlaget - de store knottene og det forsterkede mellomfeltet hjelper - litt høyere enn MT10 New Balance MT10 - godt grep overalt, kanskje litt svakt på glatt stein - men hvilke yttersåler er vel perfekte på det underlaget? - smal hælseksjon med to puter på hver side - så langt intakt - smal bak, bred foran, mer "fotform" enn Rocklitene - full oversvømmelse i første vannpytt - ca 70 gr lettere enn Rocklite, antagelig mest fordi de ikke har innersåler - sitter bedre på foten - for lange lisser, hekter seg fort i lyng - tynne såler, du merker godt spiss stein hvis du planter føttene feil - må ha gamasjer ellers skyller du ut kreklingsalat på slutten av dagen Begge skoene har vært gode å gå med tross ulikheter i konstruksjonen. Begge bærer preg av bruk, men ser ut til å være klare for noen turer til. Myke såler og null støtte er gjennomgangsmelodien. Sykt nok savner jeg støvler uten å ha noen som helst rasjonell grunn for det. Gir seg nok med tiden, dette er min første skosesong. PS Treff under årets rypejakt var 66%. Årsaken til dette var ikke antall dager på leirduebanen (0), eller at det har skjedd noe med den 60 år gamle hagla. Spekulerer på om det kan ha hatt noe med fottøyet å gjøre. Småsko gir lett en fremoverlent holdning og beina møter ingen hindring i sving og justering. Som sagt, kun spekulasjon, men den treffprosenten er ikke min normale.

Fridag, fint vær og høstferie i Bergen gir sine utfordringer for ei som ikke liker å gå i kø på tur Har kikka ei stund på ei rute på UT.no, og siden resten av populasjonen på parkeringsplassen ved Osavatnet i Arna så ut til å bevege seg oppover mot Redningshytten med stort og smått, så benyttet jeg og bikkjeskinnet anledningen til å gå opp på Herlandsfjellet (694 moh) i stedet. Flott tur, selv om vi holdt på å blåse ned i stormen på toppen!

Turen gikk videre til Brusaknuten-430 moh. Gikk fra nord. Største hinder var et dobbelt elektrisk gjerde. Fant batteriet og fikk koblet fra dette og kom meg over uten volt og spenning. Vinden var lei oppover. Men dette er nok normalen her på høgjæren. Måtte nesten krype på toppen. Det sies at jærbuene setter ut gamle og svaklige på jordene slik at de kan blåse til havs når vinden er sterk. Så ingen sitte ute så det var nok ikke så ille i kveld selv om vindmøllene var parkerte. Mørket kom raskt på, på hjemveien så fint at hodelykta var med. Både Time og Hå i boks nå.

En steikje treg kursdag i Stavanger. Kom meg ut klokka 4 og satte kursen mot Klepp kommune og Tinghaug, hele 102 moh. Antagligvis den mest lettgådde kommunetoppen jeg har vært på. Telte 230 skritt tilbake til bilen. Flere viking- graver rundt toppen med gode infoskilt.

I helga var jeg sammen med en helvetes fin gjeng i Rondane...FF Koordinattreff 2014 (Regner med det er greit jeg avslører hvor det var nå i ettertid )

Må ut på Runde fyr i alle fall ein gong per år, å sjå storebåra bryte. Evt Lundefuglen frå fiske når sesong for det. Hadde nokre fine dagar no.

Jeg har aldri kakao på termosen. Ikke på grunn av faren for bakterier, men fordi det lukter pyton hvis ikke termosen blir rengjort med en gang etter bruk. Står den til neste dag så kommer det en spesiell lukt og den er ikke god.

Det spørs jo hva den skal brukes til spør du meg. Det er ingenting som er best til alt.

Osprey Xenith 105 til kr 2100 hos Fjellsport.no Billigste pris jeg kunne finne i USA var litt over 2500 NOK. Dette KAN være verdens beste pris på denne sekken akkurat nå. http://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/sekker/vandresekker/osprey-xenith-105-graphite.html

Lupine Piko

Ser at en kar til stadighet tipser om gode dealer på sportsdeal.no (eller noe slikt) i røverkjøptråden. Det kan jo virke som han har intersser i den siden siden alle innleggene handler om hvor godt fornøyd han er, og hvor bra dealer de har. Er slikt greit?

Å ta med vatn på Vestlandet er fullstendig unødvendig. Har gått på tur her i snart 40 år og har aldri slite med å finne vatn sommerstid. Har heller aldri blitt dårleg av å drikke vatn. Ta med deg to tomflasker som du kan fylle visst du skal campe på ein høg topp eller liknande. Rensetablettar dropper du, i skog og fjell er vatnet reint, med mindre du skal campe i solheimsviken. Finn eit turmål, sjekk kartet kvar næraste bekk eller vatn er og så legg du campen der. mange små bekker er ikkje på kart, treng ikkje vera store saken for at du har alt det vatnet du treng.

Ta me lettøl, det er ikke så tungt

Er som regel alltid rent vann å finne i Norge. Er du i tvil er det bedre å bære med deg et lite minifilter http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=0&prodid=18425

Du tenker på rovdyret som gnager skuldre, klorer hoftene til blods og knekker korsryggen? Petzl Zipka Plus2 Liten, lett og kompakt hode/alt-mulig lykt. Med rød pære og gjennomsiktig plast er T-800 og BSG referanser et fullstendig gyldig og virksomt salgsargument.

Hillebergs Staika blei innkjøpt igår og prøvekjørt på en ennatters, tok med telt, bikkje, liggeunderlag, pose, mat og sprang til skogs, et kjempedeilig telt,