Vinnerliste

En kamerat tok en ti dagers tur i Femundsmarka i begynnelsen av september og dro på en solid ny pers på Ørret i et av vannene han besøkte - 5.2 kg. Arrester meg gjerne, men det kaller jeg stor fisk !

Fridag, fint vær og høstferie i Bergen gir sine utfordringer for ei som ikke liker å gå i kø på tur Har kikka ei stund på ei rute på UT.no, og siden resten av populasjonen på parkeringsplassen ved Osavatnet i Arna så ut til å bevege seg oppover mot Redningshytten med stort og smått, så benyttet jeg og bikkjeskinnet anledningen til å gå opp på Herlandsfjellet (694 moh) i stedet. Flott tur, selv om vi holdt på å blåse ned i stormen på toppen!

Så var det ny drømmetur i går. Kanskje litt spesiell for noen, men for oss som bor her vest, har oljeindustrien på maten og som både husker ulykken med Bourbon Dolphin og brannen hos Malm Orstad så var det et flott program. At forsøket på å utvikle et utstyr til å forebygge lignende ulykker i fremtiden, skulle resultere i en slik tragisk brann var det vel ingen som hadde forestilt seg. I hvert fall ikke jeg som faktisk i en kort periode, sammen med andre kolleger, var involvert i utviklingen av dette utstyret. http://www.nrk.no/emne/eksplosjon-hos-malm-orstad-as-1.7867224 http://www.aftenbladet.no/energi/Malm-Orstad-ulykken-har-satt-spor-3064444.html Et slikt pågangsmot som Petter Birkeland viste, både etter ulykken og på turen, er det nok mange som skulle ønske at de hadde bare en liten del av.

En steikje treg kursdag i Stavanger. Kom meg ut klokka 4 og satte kursen mot Klepp kommune og Tinghaug, hele 102 moh. Antagligvis den mest lettgådde kommunetoppen jeg har vært på. Telte 230 skritt tilbake til bilen. Flere viking- graver rundt toppen med gode infoskilt.

Er vel ikke det han sier heller da? Han har gjort halve jobben, da er det vel bare rimelig at noen andre tar på seg å gjøre resten? Skjønner ikke helt hvordan dette kan bli en diskusjon om likestilling...

Da har jeg vært på en tur i fjellet på 14km og til nå fungerer ny sålene kjempe bra. Var enda sliten og vond i føttern etter siste tur, men syns at det gikk utrolig bra med dem nye sålene. Deilig å få lakt igjen enda mere svette igjen i fjellet hehe.

Avsluttet kvelden på Kjerreberget-101 moh i Sola kommune. Stort sett bare kjerr den 2-3 hundre meters turen opp, men fant en grei sti nedatt. Fin utsikt over et urbanisert område. Hadde forventet rød løper på toppen, men flagget på full stang var helt konge.

Turen gikk videre til Brusaknuten-430 moh. Gikk fra nord. Største hinder var et dobbelt elektrisk gjerde. Fant batteriet og fikk koblet fra dette og kom meg over uten volt og spenning. Vinden var lei oppover. Men dette er nok normalen her på høgjæren. Måtte nesten krype på toppen. Det sies at jærbuene setter ut gamle og svaklige på jordene slik at de kan blåse til havs når vinden er sterk. Så ingen sitte ute så det var nok ikke så ille i kveld selv om vindmøllene var parkerte. Mørket kom raskt på, på hjemveien så fint at hodelykta var med. Både Time og Hå i boks nå.

Søndag til tirsdag i Tydal

Tilbake fra Sørlandet før de store nedbørsmengdene skulle komme. Like greit

Jeg er en godværsjeger. Det vil si at når fredagen kommer, og jeg ikke har andre planer, så sjekker jeg værmeldingen. Ser det bra ut, så pakker jeg syntetposen, liggeunderlag, og jervenduken eller tarp sammen med god mat og drikke før jeg bykser ut i Nordmarka. Men det blir aldri for mer enn en natt eller to. Jeg ville aldri dratt til fjells med kun duk som beskyttelse mot elementene. Eller kanskje ved tøffere tinderangling som jeg har ambisjoner om neste år, men vi får se hva det blir til.

Eg fekk meg ein aha-oppleving ei vinternatt for mange år sidan. Då eg fortsatt hadde telt med skråvegg i enden, hadde eg høyrt tipset om å legge jakka (som beviseleg var pustande) rundt enden av soveposen for å beskytte denne mot teltduken. Fotenden av soveposen min har aldri vore så våt som han vart den natta. Å ha ei kondensfri natt med vanntett, pustande trekk utanpå soveposen, er rein utopi. Fora fjellduk fungerer ei natt eller to, eller fleire avhengig av tørkemoglegheiter, men det er fordi kondensen vert liggande i foret og dermed held soveposen turr. Mange er fornøgd med denne løysinga, og det er fordi det fungerer. Men dersom ein ikkje tar høgde for at foret vert metta etter ei tid, kan ein få seg ein ubehagleg overrasking dersom ein legg ut på langtur. Sjølv overnattar eg utan telt bare dersom det ikkje er veldig sannsynleg at det vert opphaldsvær, og då greiere eg meg fint utan nokon form for utanpåtrekk. Sjølv om eg hadde ei litt ubehagleg natt ute i vind og nysnø i fjor vår. Men med unntak av snø i ansiktet, var det ikkje noko fuktproblem (då trur eg at eg hadde ein sovepose med ytterstoff av bomull, noko som fungerer godt både med tanke kondens og bålglør).

Manaslu 96. Ikkje det at eg har behov for ein, men eg hadde så lyst på ein. Ein veit jo ikkje kor lenge slikt er å få tak i, og då er det like greit å kjøpe før det er for seint.

Men det er litt rart at hvis damer sier at de jobber som kokke så er det ofte forbundet med et dårlig betalt yrke med lav status, men når en mann er kokk så ser man plutselig for seg en mesterkokk som tryller frem de lekreste retter på dyre restauranter eller kanskje til og med på tv. Kanskje det er slik med vask også. En vaskekone er ofte sett på som et yrke lavest nede på rangstigen, men en mannlig renholdskonsulent plutselig kan være en spesialist som kan noe ikke alle kan. Kanskje det derfor er lurt å la mannen vaske for det er kanskje slik at han føler han må gjøre en ekstra god jobb for å bli respektert akkurat som mange damer i f.eks. ledende stillinger sier at de må prestere mye bedre enn sine mannlige kolleger for å bli respektert. Jeg har også opplevd at det er en del personer, ofte menn, som har et visst behov for å vise at de kan og ofte også at de er best. Slike personer kan ofte lures til å gjøre en jobb ved å påstå at de ikke er i stand til å gjøre det. Da blåser de seg opp og setter i gang for å vise hvor gode de er. Vi mannfolk er i grunnen ganske enkle å ha med å gjøre hvis vi bare tas på rette måten.

Når trådstartar ber om erfaringar og innspill, bør desse erfaringane vera basert på erfaring og ikkje bare objektive mål. Kva eg har sett av Lanullva, har eg ingen problem med å anbefale det for den som treng eit varmt ullplagg. Men det behovet har eg ikkje sjølv. Eg har tynnare ullplagg som ikkje er så varme, og som derfor kan brukast oftare. Og det er langt meir fleksibelt med fleire tynne lag enn eit tjukt. Og når eg treng ein tjukk ullgenser, har eg mange av dei liggande, inkludert ein Ulvang Rav. Dersom eg ikkje hadde hatt tjukk ullgenser fra før, og derfor skulle kjøpt meg ein tjukk ullgenser i dag for å ha med i sekken, vill eg kjøpt Lanullva på grunn av at denne er meir luftig og derfor lettare og meir komprimerbar for same isolasjonsevna enn andre tjukke ullgensrar. Kunsten med påkledning er å ha på seg passe mykje i forhold til aktivitet og vær, det er rett og slett ikkje noko som er objektivt best. Og om noko er verdt prisen, er veldig personleg og avhengig av både behov og eigen økonomi

Hei Jeg har ikke selv brukt Åsness Breidablikk 84,62, 74 mm bredde, men Fischer ski i tilsvarende bredder. Jeg har andre smalere tur/fjellski og min erfaring tilsir, at ski breiere enn ca. 65 mm på tuppen skraper masse i sporet. Sporene kan bli kjørt med litt ulik bredde på ulike plasser og blir i øvrig slitt, så søndag ettermiddag får du plass til breiere ski i sporet. Hilsen Elgen

Jeg synes det er rart at du med god samvittighet lar være å vaske etter deg, fordi det er rent der. Hvis alle har den holdningen vil det ikke være rent lenge. Min oppfordring til deg, og alle andre som ikke vasker etter seg, er at dere bør følge reglene som hytteeier har satt opp. Skal det vaskes etter hvert besøk, så skal det vaskes. Hvordan du har det hjemme skal jeg ikke legge meg så mye oppi, men jeg vil anbefale deg å vaske litt der også.

Fora jervenduk er genialt til slikt bruk. Me har fleire varianter i hus, og dei er noko av det utstyret me brukar mest. Når den er fora oppstår ikkje kondenseringsproblemet i nevneverdig grad. Fin i skauen under open himmel, men aller best, når du er i fjellet, utan tre til tarp, har du ei løsning som gjer at du kan ligge under open himmel likevel. Har lagt under open himmel på sunnmørstoppar i alskens møkkavær og holdt meg varm og god. Seinast i fjor seinhaust, i liten kuling og nedbør. Tipptopp. Ved greit vær og tilstrekkelig erfaring er det ingen problem å reise på fleirdagers skiturar med berre ein slik også, og rett og slett droppe teltet. Ved hyttetilhyttetur vinter er den standardutstyr for backup. Sommaren er den ufora varianten med som backup.

Hvis man deler rom med andre og ikke kan fordra å vaske eller rydde etter seg så er det bare å stikke fra hytta ekstra tidlig. "Siste mann vasker", er det ikke slik? Eller så kan man rett og slett overnatte i telt. Da trenger du verken rydde eller vaske etter deg. Det er bare å stappe alt sammen rett ned i teltposen og snøre igjen. Fra spøk til revolver. Det burde være en selvfølge å rydde og vaske etter seg. Rommet som man har bodd på vaskes på et øyeblikk og er det flere på et rom så kan jo en ta rommet og en annen ta stua. Vask av dassen burde være an attraktiv jobb. Det er jo som regel det minste rommet.

Det er nå de som spør om de kan hjelpe....

Ohoy - her var det stort engasjement! Jeg er daglig leder i STF og skal forsøke å svare på noe av det som tas opp i denne tråden, selv om jeg ikke rekker over alt: Episoden det vises til i det første innlegget handler som mange har påpekt først og fremst om manglende folkeskikk. Det er med hundeeiere som med mange andre av gjestene på STFs hytter; det er noen få som ødelegger for de mange. Og ja, det er ikke hundene som er problemet, det er de få hundeeierne som ikke kan vise hensyn og tilpasse seg det som burde være alminnelig folkeskikk. Vi har dessverre flere eksempler på at ikke alle hundeeiere viser hensyn. Når det gjelder tilrettelegging for hund så jobber vi med saken, og kommer til å legge ut oppdatert informasjon om hva som finnes av muligheter for å ta med hund på hyttene. Vi får mange tilbakemeldinger fra friluftsfolk med hund, og ønsker å tilrettelegge for at man skal kunne ta med hund i fjellet, selv om den ikke kan være med inn på alle hyttene. Det er ikke noe generelt forbud mot hund på STFs hytter, vi har tvert om et prinsippvedtak for at vi skal arbeide for økt tilrettelegging på utvalgte hytter, og det gjør vi fortløpende. Grunnen til at vi er restriktive er først og fremst hensynet til allergikere. Om det har vært hund inne i hyttene, særlig oppi senger osv., så kan allergikere som kommer etter få store problemer. Vi har hatt et tilfelle med en allergiker som fikk så kraftig reaksjon at hun måtte hentes med helikopter. Ellers fører hund på hyttene til mer behov for renhold, det må være egnede skåler til mat, vann osv., slik at bare hytter som er tilrettelagt egner seg for hund, med mindre han har en hund som kan ligge ute og har med det som trenges av utstyr selv. Den nye hytte på Jonstølen har et eget hunderom med hundebur inne på rommet og egen inngangsdør. Det samme kommer på Kvitlen som bygges til neste år. På Stranddalen og Haukeliseter som er betjente anlegg er det gode hunderom. På andre selvbetjente hytter er det ikke like gode fasiliteter, men det er varierende grad av tilrettelegging, og vi skal få ut oppdatert informasjon om disse om ikke lenge. På Bleskestadmoen og Krossvatn er det f.eks. mulig å ha hund i uthuset. På Nilsebu er det et lite hunderom i uthuset, og på Børsteinen er det hundebur i uthuset. Andre hytter, som Blåfjellenden er foreløpig ikke tilrettelagt for hund, men det skal vi vurdere, bla. i samråd med tilsynet der. Diskusjonen her på forumet har vist at den informasjonen vi har lagt ut om disse ordningene ikke er god nok. Det skal vi gjøre noe med. Vi håper på den måten å gjøre det mulig for hundeeiere å vurdere om deres hund kan være med på den aktuelle hytta. Hunder og eiere er ulike, for noen fungerer det å ha hunden i et uthus, andre må ha dem inne på soverommet. Med mer presis og oppdatert informasjon håper vi på å gjøre det lettere for både hundeeiere og hytteverter å forholde seg til dette. Noe generelt totalforbud mot hund har vi altså ikke, heller ikke i STF. På denne måten håper vi på å imøtekomme behovet både til de som vil gå i fjellet med hund, og til andre gjester med allergi eller som er redde for hunder. Men forutsetningen for at dette skal bli videreført er at hundeeiere viser hensyn og respekterer både båndtvang og hensynet til andre gjester. God tur - med eller uten firbente venner! Preben Falck daglig leder STF

I helga var jeg sammen med en helvetes fin gjeng i Rondane...FF Koordinattreff 2014 (Regner med det er greit jeg avslører hvor det var nå i ettertid )

Det er helt greit for en natt, men natt etter natt, uten tørkemuligheter så suger det, for å si det slik

Når jeg har vært på overnatting under åpen himmel i skogen, har jeg alltid hatt med jervenduken original med meg som beskyttelse om det skulle komme en enslig liten byge midt på natta( og det har hendt tross skyfri værmelding). Da hadde jeg på forhånd åpnet duken helt, og hadde den lett tilgjengelig, så den bare var å trekke over posen som et pledd når regnet kom. Men selv da kondenserte det på undersiden av duken.

Fjellduken fra Helsport kan anbefales, men ikke som soveposetrekk. Til alt annet ja, men ikke soveposetrekk. Jeg bruker den bla. til liggeunderlagtrekk Bildet er forøvrig fra Nammajavre på Laksefjordvidda for de som måtte lure.

Mener du det finnes et vanntett trekk som puster i kulde? Jeg deler erfaringene til Tessatroll. Thermo hunter som yttertrekk. Jeg bruker en fiberpose inni. Dun kan bli mye mer påvirket av fuktughet.

    Dei fleste ulltrøyene mine fungerer akkurat like godt som innerste lag og som mellomplagg. Så eg ser ingen problem med å anbefale eit plagg du reknar som undertøy, som mellomplagg. Eg tar heller med meg to litt ulike trøyer som kvar kan fungere både som undertøy og mellomplagg, det gjev meg 3 ulike kombinasjonar (tynn, tjukk og tynn+tjukk). Dersom mellomplagget ikkje kan brukast rett mot hud, gjev to trøyer bare to ulike kombinasjonar (bare undertrøye og undertrøye+mellomplagg). At ikkje alle innlegg held seg 100% til spørmålet i det fyrste innlegget får ein bare leve med, ellers ville forumet vera ein kjedeleg plass som snart ville forsvinne i glemmeboka.

Ok. Eg har brukt min i inntil ei veke utan å merke noko, men skal ikkje krangle på dokumenterte fakta

Jeg mistenker at det vil være uheldig å ha et fast stoff på innsiden av en vbl da det vil være nye vanskeligere å tørke. Optimalt er nok å bruke ullundertøy i en vbl slik at du kan vri det opp og tørke det separat.

Peter Persson har lagt ut den første delen av årets Alaska ekspedisjon på youtube https://www.youtube.com/watch?v=ihw_Arrq7-Q&list=UUHYYsv6OTRaJI1EfASDkglw

En generell kombinasjon av dette kan jo være noe å spinne videre på. For eksempel er fotoprosjekt for å følge et fjell eller område i 12 måneder, eller forsøke å fotografere og beskrive variasjonene i friluftsliv i et område gjennom årets 12 måneder (fullmånetur i januar, vintertur i februar, toppturer i mars, påsketur i april, isfiske i mai, fjellvandring i juni, fisketur i juli, bærplukking i august, rypejakt i september, bålkveld i gapahuken i oktober, koietur i november og romjulstur i desember).

Da er det ihvertfall linka direkte til Lighterpack Den sekken så ikke dum ut nei

At jentene skal vaske?? Jeg vet nå ikke deet...

Nettopp tilbake fra den faste trimturen min. Prøver å komme meg opp 2-3 ganger i uka så lenge det er bart. Fin runde på ei knapp mil med ca 700 høydemeter opp. Blir nok med hodelykt neste gang...

Har slike støpte såler og kan bekrefte at de gir dårlig demping, men de fordeler trykket mye bedre enn flate såler og vil derfor likevel kunne være bedre. Anbefaler deg å prøve ut støpte såler, eller bare ferdige såler med god form og støtte (vi er ikke alle så unike som enkelte vil ha det til). Om det er plass i skoen er det jo også en mulighet å ha en dempende såle i tillegg.

hei alle, dette er vel vårt nesten første innlegg her. Begynnelsen her starter når vi var på noe som for oss fortonte seg som en drømmetur i 2010, da vi besøkte Island. Vi kjørte over med ferge fra Danmark, og tilbrakte nesten 2 uker i Fjellheimen på Island. Vi tok med våre offroadbiler med ferga, og fartet rundt der oppe på oppdagelsesferd. Nå planlegger vi ny tur, men vi har endel ting vi ønsker gjøre annerledes denne gangen. Siste tur hadde vi taktelt på bilen vår, vi ønsker nå å bruke bakketelt, av fler årsaker. Det er heller ikke til å stikke under en stol at vi var litt uforberedt på de værforholdene som møtte oss, og at vi hadde endel utstyr som var for dårlig. Som kjent blir ting ganske hat om man sover dårlig, og i tillegg hadde vi mye regn, som gjorde tørk av utstyr utfordrende. Vi ønsker derfor å få litt hjelp til å velge utstyr som er bedre egnet. Det er hovedsakelig tre områder vi ønsker innspill på, nemlig 1) Telt, 2) Soveposer og 3) Liggeunderlag Jeg ønkser begynne med 2; vi kjøpte 4 stk Helsport Filefjell soveposer før vi dro. Dette skulle være " allrighte" allroundposer, vi opplevde de som alt for kalde. Nå skal vi nevne at vi hadde temperaturer under null, og gjorde alt galt mht spise riktig før man la seg ( ankom camp altfor sent, utslitt etter 15timer underveis i dårlig vær, ønsket bare dø i fred nede i soveposen ), vi sleit med å tørke klær på en hensiktsmessig måte, vi hadde for mye bomull og for lite ull også, som gjorde sitsen litt værre, men nok om det: har noen temperaturdata for Filefjell-soveposen ? Det kunne være et godt sted å begynne syns vi, siden vi er helt klare på at denne var for kald. Til sist etpar bilder fra Camp, dette er faktisk 66grader Nord... PS - en ting være klar over er at VEKT SPILLER INGEN ROLLE for vår del. Vi reiser tilbake til Island i bil, denne gangen med vår Landrover Defender 110" og har i praksis ubegrenset lastekapasitet... Håper inlegg som er litt utenfor det som vanligvis diskuteres her er OK, og at fler i det minste kan ha glede av å dele erfaringer med oss..

«Vi møtes ved Irggasjavri på tirsdag», var den ikke fullt så detaljerte avtalen Anders og jeg ble enige om på SMS. For å være sikker på at vi ikke rotet det til ble vi enige om at den som kom først fant en fin teltplass på vestsiden. Dermed så det ut til å bli et nytt turmøte med sunnmøringene Anders og Kathrine. Denne gangen i mitt eget nærområde: Øvre Dividal nasjonalpark. 1400 kilometer til turstart Vi hadde egentlig tenkt å få til et møte i Tromsfjellene tidligere på sommeren, men da det enda ikke var isfrie vann 1. juli ble det ikke noe av turen. Mens Anders og Kathrine fortsatte med sitt tureventyr på Nordkalotten tilbrakte jeg ferien på Nord-Vestlandet. Nå var det blitt fredag 1. august, og det var tid for å pakke sammen etter en lang og herlig tursommer i heimfjella. Etter å ha feiret bursdagen min på lørdag pakket jeg bilen på søndagen. Litt utpå dagen var jeg klar for å reise nordover og avslutte ferien med noen dager på fjellet. Kjøreturen nordover var så begivenhetsfattig som bare en kjøretur langs E6 kan være. Stopp for å fylle kaffe for hver Statoilstasjon, en matbit i Steinkjer, skogbrann ved Snåsa, 3 timer i baksetet på Saltfjellet, frokost i Fauske og 25 timer senere var jeg fremme i Bardufoss og kunne pakke ut. En liten time senere hadde jeg pakket ut av bilen, pakket om sekken, skiftet til turklær og var klar for tur. Før jeg gikk ut døra sjekket jeg værmeldingen. Det var varslet tordenbyger senere på ettermiddagen, og det samme gjaldt dagen etter. Lite lysten på å starte turen i øsende regnvær og våte klær bestemte jeg meg for å ta med et ekstra sett regnklær og tørt skift tilgjengelig i bilen, og stoppe ved Veslevatnet mens jeg ventet på at Tordenbygen skulle passere. Omtrent samtidig med at kilometertelleren på bilen passerte 1400 kilometer siden jeg startet dagen før traff de første regndråpene frontruten. Snart regnet det jevnt, og tordenskrall kunne høres i det fjerne. Det klarner opp ved Veslevatnet Fin plass med utedo Etter en halvtime ved Veslevatnet begynte det å klarne opp. Snart var himmelen igjen blå, så jeg gikk tilbake til bilen for å skifte til tørre klær før jeg kjørte inn til Frihetsli for å starte den egentlige turen. Det begynte å bli kveld da jeg kom frem til Frihetsli. Planen var derfor å starte med å gå inn til Ole Nergård bua for en god og lang nats søvn før jeg fortsatte innover dalen i retning Irggasjavri. Ole Nergård bua viste seg å være en trivelig liten koie nede ved elvekanten. 2 sengeplasser, et lite bord, en vedovn, vedstabel utenfor, utedo, og ikke så veldig mye mer. Jeg tente raskt opp på bålplassen utenfor og satte over middagen. Mens jeg ventet på at maten skulle bli ferdig pakket jeg ut liggeunderlaget og soveposen. Da viste det seg raskt at mitt trofaste Thermarest underlag hadde fått nok et hull. Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen: Gå aldri ut døra uten duct tape. Noen biter med tape senere var underlaget tett som nytt, og etter en middagsbit sovnet jeg som en stein. Ole Nergård bua er en åpen Statskog koie Enkel og trivelig standard for en god nats søvn. Gå aldri ut døra uten duct tape Thunderbolts and lightning, very very frightening Neste morgen gikk jeg videre forbi Dividalshytta og Havgahytta for å komme frem til avtalt sted ved Irggasjavri. Terrenget var lettgått, og med unntak av et par små vad gikk det fort sørover. Etter hvert som jeg kom til myrene etter Havgahytta begynte det også å bli tett mellom multene. Mens jeg beitet meg over den ene flotte multemyra etter den andre begynte det å buldre i sør. Jeg kunne se veggen med tunge grå skyer komme mot meg, og satte opp farten. Det fristet lite å have midt i en heftig tordenbyge ute på myrene, så jeg småløp i retning Guomojavrrit mens jeg tenkte «telt, kaffe». Fremme ved det største av Guomojavrrit kjente jeg temperaturen synke og vinden komme. Uten et sekund å miste slengte jeg fra meg sekken og fant frem teltet. De første dråpene landet akkurat i det jeg satte ned de siste pluggene, og før jeg fikk fylt kjelen og krøpet i sikkerhet pøste det ned. Smådryppende fyrte jeg opp primusen og kokte kaffe mens en strofe fra Queen gikk på repeat i bakhodet: «Thunderbolts and lightning, very very frightening». Å sitte alene i et lite telt midt på fjellet mens det tordner og lyner utenfor er ikke en drømme situasjon for å si det slik. Med kaffekoppen som trøst krøp jeg sammen midt i teltet og håpet det snart var over. Dividalshytta Multefangst etter Havgahytta. Det tykner til i sør. Jeg rekker akkurat frem til Guomojavrrit før himmelen åpner seg. En blir liten i et telt midt i en tordenbyge. Jeg lar teltet tørke en halv time etter tordenbygen. Turmøte ved Irggasjavri Like plutselig som tordenbygen kom var den over. Lettet over å igjen se blå himmel lot jeg telt og utstyr tørke en halvtime før jeg pakket sammen og gikk videre. Ikke lenge etter passerte jeg Moarsejavri, og så vakringer etter grov fisk ute på vannet. «Her var det fint, flotte teltplasser, stor fisk, hit skal jeg tilbake», noterte jeg i bakhodet, og prøvde et par kast før jeg fortsatte. Fremme ved Irggasjavri gikk jeg langs vestsiden for å se om jeg så det røde teltet til Anders og Kathrine. På kartet la jeg merke til et område som viste åpent og tørt terreng, så jeg regnet med at de hadde funnet veien dit. Jeg ble likevel gående langs vannkanten, og prøvde noen resultatløse kast underveis. Rett etter dagens siste vad var jeg fremme ved området som på kartet så ut som et fint sted å sette opp teltet. Det viste seg at Anders og Kathrine hadde tenkt likt, og fra skogkanten så jeg et rødt Hilleberg Allak nede ved vannet. Ikke før hadde jeg fått øye på teltet, så dukket hodet til Anders ut lufteventilen. Det ble et hyggelig gjensyn med turfolket jeg hilste på i Femundsmarka i fjor. Anders og Kathrine kunne fortelle at de akkurat hadde kommet frem til plassen og slått opp teltet før tordenbygen traff de. Jeg kokte opp litt vann til kaffe, og så ble vi sittende og prate om turen så langt, og turene tidligere på sommeren. Omsider fikk jeg satt opp teltet, og vi prøvde fisket i Irggasjavri. Etter noen små ørreter som knapt greide å gape over sluken gikk vi i stedet over til å lete etter tørr ved. Snart hadde vi fyrt opp et lite bål med sur bjørkeved, og ble sittende lenge ut over sommernatta og snakke om turer og friluftsliv. Å høre Anders og Kathrine fortelle om tureventyret de hadde hatt på Nordkalotten ved et bål langt inne på fjellet var en opplevelse. Moarsejavri I Moarsejavri vaker det grov fisk. Omsider får jeg øye på teltet til Anders og Kathrine. Turmøte ved Irggasjavri. Kveldsstemning og gode historier ved bålet. Storrøya i helvetesvatnet Før vi tok kveld ble vi enige om å gå opp til Doarrojavri neste dag. Jeg hadde lyst til å ta turen innom et par småvann på veien, så vi tok ut et område å møtes. Avtalen var at den som kom først fant et greit sted for teltet. Neste morgen pakket jeg dermed sammen teltet etter et par kaffekopper og startet på turen til Doarrojavri. Underveis stoppet jeg ved de to småvannene jeg hadde sett på kartet for å fiske litt. Begge vannene var langgrunne, så etter å ha satt meg fast i bunnen et utall ganger spiste jeg lunsj og gikk videre til Doarrojavri. Fremme ved vannet fant jeg raskt et greit sted å sette opp teltet, og prøvde noen kast med stanga. Det tok ikke mange kastene før den første røya satt fast på kroken. En flott røye på 3-400 gram. Ikke lenge etter kom også Anders og Kathrine ruslende innover dalen. Jeg viste de teltplassen, og etter en god og lang kaffepause tok Anders og jeg oss en fisketur. Kathrine ble igjen for å slappe av med en god bok på lesebrettet. Etter å ha fisket oss innover til innoset hadde også Anders fått en røye på 3-400 gram. Lei av å trampe rundt i våt myr, og kaste i et langgrunt vann kikket vi på kartet. Vi så et lite vann som lå litt lenger inn, og helt inntil en bratt fjellside. «Der må det være dypt», sa Anders. Navnet, Helvetjavri, eller Helvetesvatnet på norsk, gjorde også sitt til at vi raskt bestemte oss for å gå opp til vannet. Oppe ved Helvetjavri steg optimismen raskt da vi så den bratte fjellsiden i bakkant, og smeltevannsbekkene som stupte ned fra snøflekkene oppe i Kistefjell. Å dømme etter den bratte fjellsiden og skredura på sidene mistenkte vi at det var isfiskere som hadde satt navn til vannet. Der ville jeg ikke våget meg ut på isen for å si det på den måten. Det gikk ikke mange minuttene før Anders satte ny personlig røye rekord. En Røya som knapt var like lang som sluken. Mindre fisk er det ikke mulig å få på kroken. Selv om størrelse ikke var stor, gjorde synet av fisk til at optimismen steg et lite hakk. Det var i det minste ikke fisketomt. Helvetesvannet skuffet ikke. Der ute i dypet svømte det rundt et beist av en røye. Den røya er noe av det råeste jeg har kjent på en fiskestang, og det endte med at fisken sleit av sena og stakk av sluken i munnviken som en gulltann i et hånlig glis. Jeg skal ikke gjenta hele historien. Den har jeg fortalt før, så den kan leses i denne artikkelen: «Noe som lignet på en røye». morgen ved Irggasjavri. Anders er fornøyd med en fin steikfisk. Fiskerekorder må behørig dokumenteres, også når det er snakk om ny minsterekord. Strålende blid og fornøyd med nok en stekfisk. Helvetjavri Røya som stakk av med sluken Kveldsmat i teltet. Den lange hjemveien Neste morgen takket jeg Anders og Kathrine for et par trivelige dager sammen på tur, og startet på turen hjem. Tanken var å gå over til Galgojavri, og Anjavatnet før jeg avsluttet turen. Høyrefoten var imidlertid ikke enig, så da jeg kom til Galgojavri fant jeg frem kartet for å vurdere turen videre. Korteste rute ned til parkeringen var 12 kilometer. Ned til Anjavatnet var det litt kortere, så jeg kunne gå dit, og så 14-16 kilometer neste dag tilbake til bilen. Det verket i hele foten, og jeg greide ikke å gå langt før det var tid for pause. Det kjentes rett og slett ut som om alle bein i høyrefoten var forstuet. Jeg bestemte meg for å satse på den korteste veien tilbake til bilen, og heller bruke 2 dager på de 12 kilometerne om nødvendig. Det ble en lang tur. Jeg gikk til det gjorde for vondt å gå, plasserte sekken på bakken og la meg på ryggen med beina på sekken i 5-10 minutter. I starten greide jeg et par kilometer for hver pause, før det ble kortere og kortere etapper. Etter 12 kilometer på 12 timer var det seint på kvelden før jeg var tilbake ved bilen. Galgojavri En hoven og ikke direkte behagelig fot å gå på. Det ble mange pauser på hjemturen. Anjavassbrua og snart nede. Herfra brukte jeg «bare» 4-5 timer til parkeringen. Etterord Til tross for litt ubehag i foten den siste dagen er turen nok et godt turminne fra Øvre Dividal nasjonalpark. Det er alltid hyggelig å treffe turglade folk på fjellet, og røya som fortsatt svømmer rundt der inne i fjellet… Senere har ortopeden forklart at problemet med foten skyltes et utslitt stortåledd (artrose), og hevelse på grunn av arret etter operasjonen på lilletåleddet. Når jeg gikk så lange etapper i myke sko ble beinene i stortåleddet presset sammen, slik at det kjentes ut som om hele foten var forstuet. Løsningen til ortopeden for å fortsette å gå på lange turer var enkel. Stive såler slik at det ikke blir for mye bøy i leddet og tilpassede såler. Med noe stivere såler ble det mange turer senere på sommeren og ut over høsten. Korte dagsturer på 20-30 kilometer er ikke noe problem, så nå gjenstår det bare å teste om foten holder lengre turer i sko med stivere såle. Anders og Kathrine har også skrevet en historie fra sin tur i Øvre Dividal nasjonalpark på bloggen. Den er absolutt verdt å lese. Vis hele artikkelen

Jeg fant en annen henvisning til "Å trykke på den stor røde knappen" på det danske forumet Outsite. Og jeg hadde aldri hørt uttrykket før... (Diskusjonen på det danske forumer går til en vis grad på redningstjenesten i Norge. http://www.outsite.org/index.php/vandreforum-og-outdoorforum-for-friluftsliv/velkomst-og-info-fra-redaktionen/3419-hvornar-behover-du-hjaelp-i-fjellet )

Værmeldingene var ruskete, men langhelgen var allerede avtalt med to arbeidsgivere, så det skulle gåes denne helgen samme hva som kom ned fra himmelen. Vi startet fredag morgen med turen inn til Tomannsbu. Vi har vært der en gang tidligere i sommer og den hytten likte vi alle spesielt godt, vi har derfor meldt oss som faddere for denne flotte plassen og hadde bestemt oss for å stikke innom denne helga. Den første bakken (200 høydemeter sånn ca rett opp) gikk fint. Det var vått i terrenget og det blåste friskt, vi var spente på hva som ventet oss på toppen. Men vi gikk på. Ask og Eliah er godt fornøyd med de nye Aklima hoodie ullgenserene (som var på tilbud hos tursenteret til STF) Men vel oppe på toppen stod vinden sterkt rett imot oss. Vi vurderte været som ustabilt, skyene var gråe og hang lavt, i det fjerne kunne vi se at skyene låg som et teppe over toppene som et tåkelag. Fjellvettreglene svirret i bakhodet: nr 1 og 2 er ok, nr 3 "Vis respekt for vær of værvarsling" er den gjeldende nå. Med små barn med på tur er denne viktig. Hvis de først begynner å fryse så er det langt inn til hytta (6,7 km tur totalt). Nr 4, 5, 6 og 7 er ok. Vi lytter deretter til nr 8 "Vend i tide, det er ingen skam å snu". Vi går ned til bilen igjen. Men ingen grunn til å bli mismodig av den grunn, fjellet bugner over at DNT hytter. Vi har besøkt 12 forskjellige av de hittil i år og det er ingen grunn for at vi ikke skal klare nr 13 denne helgen. Vi bestemmer oss for Øyuvsbu, en av DNT Sør sine hytter. Den ligger kun 20 minutter gange fra veien, og medfører ingen risiko for små barn selv i dårlig vær. Glade og spente ankommer vi hytten, vi undrer på om det er folk der. Parkeringsplassen var stappfull, men dette er en ideell start på flere av rutene som går her i Setesdal Vesthei så det kan være bilene til folk som er på en av de mange andre hyttene i området. Hyttekos (og skjulte matematikk øvelser): Denne natta var vi 20 overnattende gjester i hytta, det er 31 sengeplasser så det var ikke noe problem. Det var mange barnefamilier, men en spesiell gjest var der også: En mann med hund som hadde gått fra Grense Jakobselv!!!!! Han hadde brukt 110 dager ned til Øyuvsbu og han er nå snaaaart på Lindesnes. Bloggen hans kan dere lese her: http://labbelitt.blogspot.no/ RESPEKT! Neste dag tar vi oss en tur i terrenget rundt hytta, vi var tenkt å gå en dagstur til Håhelleren (neste hytte i retning vest). Ask gleder seg til neste sommer, da skal han bade her! Her skimtes Øyuvsbu bak. Det er vått i terrenget for tiden: Mens vi gikk innover langs vannet kom en ørn flygende over oss, fantastisk skue! (Fikk desverre ikke tatt bilde av den.) Guttene konkluderte med at vi ikke var så interessante som ørnemat, vi har for sterke farger på klærne til det mente de. T-ene til DNT svikter aldri. Som dere ser av bildene var det skikkelig høstvær. Men vi koste oss ute og fant masse tyttebær, som vi tok med tilbake for å ha til middagen. Nytelse: Guttene elsker å sitte forran ovnen og kike inn i flammene, jeg husker jeg elsket å gjøre det samme når jeg var på deres alder. Fjellmat, med nyrørt tyttebærsyltetøy, nam: Flinke hjelpere: Og etter man har vært flinke å hjelpe til med oppvasken, kommer det belønning: Søndagsmorgenen kommer og vi trasker i regnvær til bilen igjen, det er vått, men det er godt å være ute. Lykke er noe man skaper selv, lykke KAN faktisk være et vått høstfjell. På veien hjem blir været nydelig, sol fra klar himmel. Vi kjører innom Gloppedalsura på sightseeing, veldig store steiner, mange! Vakkert? Man bøller ikke med denne karen: Så tok vi innom Månafossen en liten svipptur. Fantastisk plass hvor de virkelig har lagt til rette for "lavterskel" friluftsliv for hvermannsen. Kommer du deg ikke til fjells når det er slike trapper, så kommer du deg aldri opp: Spennende (og uvant) med kjetting for å holde seg fast: Flott plass! Guttene fant fort et skilt som pekte videre mot Mån, de insisterte på at vi gikk videre oppover. Men vi måtte overtale de om at vi fikk gjøre det en annen gang, nå måtte vi komme oss hjem til sivilisasjonen igjen. Helgen var brukt opp desverre. Men de var like blide. Hva vi finner på neste helg er det ingen som vet. Været kommer til å styre aktivitene fremover. Men en ting er sikkert: Livet er ute!

Gratulerer @espenh . Flott at et norsk fjellbilde ble plukket ut av apple som bakgrunnsbilde på nye iPhone! http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bergenser-tok-bakgrunnsbildet-til-den-nye-iphonen-3194555.html http://500px.com/photo/55498814/the-milky-way-above-demmevass-by-espen-haagensen Det er bare å bøye seg i stjernestøvet og gratulere Det kan jo være en spore til å ta gode bilder utover høsten/vinteren for oss andre også.

MSR Reactor og Primus Eta solo f.eks.

Helgens største, et sted på Hvaler.

Når du planlegger turer er det langt bedre å bruke ut.no eller lommekjent.no sine karttjenester. Da får du opp turkart, og ikke disse tøysekartene til Google Da ser du også om det er hytter i nærheten. Hvordan det er å parkere ved tempelseter er jeg usikker på, men sikkert mulig. God tur

Jeg kjøpte gult bikubemønster Mulig jeg skal gi dem et forsøk til på de nye skoene. De er ikke laget av det samme stoffet.

Jeg klippet til borrelåsen så den passet skoen istedetfor gamasjen. Men, jeg så nå at det ene hjørnet på den ene borrelåsen har begynt å løsne. Har ikke brukt dem mer enn et par ganger. Tror jeg kanskje kunne unngått dette ve å klippe hjørnet rundt istedetfor 90 grader Gamasjene er selvsagt i "riktig" mønster.....man er da trygg nok på egen seksualitet

Et par sjøørretter tatt i Son 4,65 og 3,9 kg Tatt på de fantastiske Nordsjø sjøørretslukene fra Europris!

Fikk litt ørret på høstjakta 2013 største var 2,8 kg og resten rundt 1,5 å den minste 800gr meget fornøyd med fangsten

Fant den til slutt i en videosjappe på nett Ble ikke veldig imponert egentlig, føler de kunne ha gjort mye mer ut av filmen.