Vinnerliste

Ohoy - her var det stort engasjement! Jeg er daglig leder i STF og skal forsøke å svare på noe av det som tas opp i denne tråden, selv om jeg ikke rekker over alt: Episoden det vises til i det første innlegget handler som mange har påpekt først og fremst om manglende folkeskikk. Det er med hundeeiere som med mange andre av gjestene på STFs hytter; det er noen få som ødelegger for de mange. Og ja, det er ikke hundene som er problemet, det er de få hundeeierne som ikke kan vise hensyn og tilpasse seg det som burde være alminnelig folkeskikk. Vi har dessverre flere eksempler på at ikke alle hundeeiere viser hensyn. Når det gjelder tilrettelegging for hund så jobber vi med saken, og kommer til å legge ut oppdatert informasjon om hva som finnes av muligheter for å ta med hund på hyttene. Vi får mange tilbakemeldinger fra friluftsfolk med hund, og ønsker å tilrettelegge for at man skal kunne ta med hund i fjellet, selv om den ikke kan være med inn på alle hyttene. Det er ikke noe generelt forbud mot hund på STFs hytter, vi har tvert om et prinsippvedtak for at vi skal arbeide for økt tilrettelegging på utvalgte hytter, og det gjør vi fortløpende. Grunnen til at vi er restriktive er først og fremst hensynet til allergikere. Om det har vært hund inne i hyttene, særlig oppi senger osv., så kan allergikere som kommer etter få store problemer. Vi har hatt et tilfelle med en allergiker som fikk så kraftig reaksjon at hun måtte hentes med helikopter. Ellers fører hund på hyttene til mer behov for renhold, det må være egnede skåler til mat, vann osv., slik at bare hytter som er tilrettelagt egner seg for hund, med mindre han har en hund som kan ligge ute og har med det som trenges av utstyr selv. Den nye hytte på Jonstølen har et eget hunderom med hundebur inne på rommet og egen inngangsdør. Det samme kommer på Kvitlen som bygges til neste år. På Stranddalen og Haukeliseter som er betjente anlegg er det gode hunderom. På andre selvbetjente hytter er det ikke like gode fasiliteter, men det er varierende grad av tilrettelegging, og vi skal få ut oppdatert informasjon om disse om ikke lenge. På Bleskestadmoen og Krossvatn er det f.eks. mulig å ha hund i uthuset. På Nilsebu er det et lite hunderom i uthuset, og på Børsteinen er det hundebur i uthuset. Andre hytter, som Blåfjellenden er foreløpig ikke tilrettelagt for hund, men det skal vi vurdere, bla. i samråd med tilsynet der. Diskusjonen her på forumet har vist at den informasjonen vi har lagt ut om disse ordningene ikke er god nok. Det skal vi gjøre noe med. Vi håper på den måten å gjøre det mulig for hundeeiere å vurdere om deres hund kan være med på den aktuelle hytta. Hunder og eiere er ulike, for noen fungerer det å ha hunden i et uthus, andre må ha dem inne på soverommet. Med mer presis og oppdatert informasjon håper vi på å gjøre det lettere for både hundeeiere og hytteverter å forholde seg til dette. Noe generelt totalforbud mot hund har vi altså ikke, heller ikke i STF. På denne måten håper vi på å imøtekomme behovet både til de som vil gå i fjellet med hund, og til andre gjester med allergi eller som er redde for hunder. Men forutsetningen for at dette skal bli videreført er at hundeeiere viser hensyn og respekterer både båndtvang og hensynet til andre gjester. God tur - med eller uten firbente venner! Preben Falck daglig leder STF

Må ut på Runde fyr i alle fall ein gong per år, å sjå storebåra bryte. Evt Lundefuglen frå fiske når sesong for det. Hadde nokre fine dagar no.

Tilbake fra Sørlandet før de store nedbørsmengdene skulle komme. Like greit

I helga var jeg sammen med en helvetes fin gjeng i Rondane...FF Koordinattreff 2014 (Regner med det er greit jeg avslører hvor det var nå i ettertid )

Aldri legg ved i ovnen vinterstid som en god gjerning til nestemann. Kald, rå luft kan slå ned pipa og gjøre veden fuktig og umulig å få fyr på. Jeg kløyver opp opptenningsved og noen kubber, og legger dette foran ovnen eller i vedkassa der dette er mulig.

«Vi møtes ved Irggasjavri på tirsdag», var den ikke fullt så detaljerte avtalen Anders og jeg ble enige om på SMS. For å være sikker på at vi ikke rotet det til ble vi enige om at den som kom først fant en fin teltplass på vestsiden. Dermed så det ut til å bli et nytt turmøte med sunnmøringene Anders og Kathrine. Denne gangen i mitt eget nærområde: Øvre Dividal nasjonalpark. 1400 kilometer til turstart Vi hadde egentlig tenkt å få til et møte i Tromsfjellene tidligere på sommeren, men da det enda ikke var isfrie vann 1. juli ble det ikke noe av turen. Mens Anders og Kathrine fortsatte med sitt tureventyr på Nordkalotten tilbrakte jeg ferien på Nord-Vestlandet. Nå var det blitt fredag 1. august, og det var tid for å pakke sammen etter en lang og herlig tursommer i heimfjella. Etter å ha feiret bursdagen min på lørdag pakket jeg bilen på søndagen. Litt utpå dagen var jeg klar for å reise nordover og avslutte ferien med noen dager på fjellet. Kjøreturen nordover var så begivenhetsfattig som bare en kjøretur langs E6 kan være. Stopp for å fylle kaffe for hver Statoilstasjon, en matbit i Steinkjer, skogbrann ved Snåsa, 3 timer i baksetet på Saltfjellet, frokost i Fauske og 25 timer senere var jeg fremme i Bardufoss og kunne pakke ut. En liten time senere hadde jeg pakket ut av bilen, pakket om sekken, skiftet til turklær og var klar for tur. Før jeg gikk ut døra sjekket jeg værmeldingen. Det var varslet tordenbyger senere på ettermiddagen, og det samme gjaldt dagen etter. Lite lysten på å starte turen i øsende regnvær og våte klær bestemte jeg meg for å ta med et ekstra sett regnklær og tørt skift tilgjengelig i bilen, og stoppe ved Veslevatnet mens jeg ventet på at Tordenbygen skulle passere. Omtrent samtidig med at kilometertelleren på bilen passerte 1400 kilometer siden jeg startet dagen før traff de første regndråpene frontruten. Snart regnet det jevnt, og tordenskrall kunne høres i det fjerne. Det klarner opp ved Veslevatnet Fin plass med utedo Etter en halvtime ved Veslevatnet begynte det å klarne opp. Snart var himmelen igjen blå, så jeg gikk tilbake til bilen for å skifte til tørre klær før jeg kjørte inn til Frihetsli for å starte den egentlige turen. Det begynte å bli kveld da jeg kom frem til Frihetsli. Planen var derfor å starte med å gå inn til Ole Nergård bua for en god og lang nats søvn før jeg fortsatte innover dalen i retning Irggasjavri. Ole Nergård bua viste seg å være en trivelig liten koie nede ved elvekanten. 2 sengeplasser, et lite bord, en vedovn, vedstabel utenfor, utedo, og ikke så veldig mye mer. Jeg tente raskt opp på bålplassen utenfor og satte over middagen. Mens jeg ventet på at maten skulle bli ferdig pakket jeg ut liggeunderlaget og soveposen. Da viste det seg raskt at mitt trofaste Thermarest underlag hadde fått nok et hull. Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen: Gå aldri ut døra uten duct tape. Noen biter med tape senere var underlaget tett som nytt, og etter en middagsbit sovnet jeg som en stein. Ole Nergård bua er en åpen Statskog koie Enkel og trivelig standard for en god nats søvn. Gå aldri ut døra uten duct tape Thunderbolts and lightning, very very frightening Neste morgen gikk jeg videre forbi Dividalshytta og Havgahytta for å komme frem til avtalt sted ved Irggasjavri. Terrenget var lettgått, og med unntak av et par små vad gikk det fort sørover. Etter hvert som jeg kom til myrene etter Havgahytta begynte det også å bli tett mellom multene. Mens jeg beitet meg over den ene flotte multemyra etter den andre begynte det å buldre i sør. Jeg kunne se veggen med tunge grå skyer komme mot meg, og satte opp farten. Det fristet lite å have midt i en heftig tordenbyge ute på myrene, så jeg småløp i retning Guomojavrrit mens jeg tenkte «telt, kaffe». Fremme ved det største av Guomojavrrit kjente jeg temperaturen synke og vinden komme. Uten et sekund å miste slengte jeg fra meg sekken og fant frem teltet. De første dråpene landet akkurat i det jeg satte ned de siste pluggene, og før jeg fikk fylt kjelen og krøpet i sikkerhet pøste det ned. Smådryppende fyrte jeg opp primusen og kokte kaffe mens en strofe fra Queen gikk på repeat i bakhodet: «Thunderbolts and lightning, very very frightening». Å sitte alene i et lite telt midt på fjellet mens det tordner og lyner utenfor er ikke en drømme situasjon for å si det slik. Med kaffekoppen som trøst krøp jeg sammen midt i teltet og håpet det snart var over. Dividalshytta Multefangst etter Havgahytta. Det tykner til i sør. Jeg rekker akkurat frem til Guomojavrrit før himmelen åpner seg. En blir liten i et telt midt i en tordenbyge. Jeg lar teltet tørke en halv time etter tordenbygen. Turmøte ved Irggasjavri Like plutselig som tordenbygen kom var den over. Lettet over å igjen se blå himmel lot jeg telt og utstyr tørke en halvtime før jeg pakket sammen og gikk videre. Ikke lenge etter passerte jeg Moarsejavri, og så vakringer etter grov fisk ute på vannet. «Her var det fint, flotte teltplasser, stor fisk, hit skal jeg tilbake», noterte jeg i bakhodet, og prøvde et par kast før jeg fortsatte. Fremme ved Irggasjavri gikk jeg langs vestsiden for å se om jeg så det røde teltet til Anders og Kathrine. På kartet la jeg merke til et område som viste åpent og tørt terreng, så jeg regnet med at de hadde funnet veien dit. Jeg ble likevel gående langs vannkanten, og prøvde noen resultatløse kast underveis. Rett etter dagens siste vad var jeg fremme ved området som på kartet så ut som et fint sted å sette opp teltet. Det viste seg at Anders og Kathrine hadde tenkt likt, og fra skogkanten så jeg et rødt Hilleberg Allak nede ved vannet. Ikke før hadde jeg fått øye på teltet, så dukket hodet til Anders ut lufteventilen. Det ble et hyggelig gjensyn med turfolket jeg hilste på i Femundsmarka i fjor. Anders og Kathrine kunne fortelle at de akkurat hadde kommet frem til plassen og slått opp teltet før tordenbygen traff de. Jeg kokte opp litt vann til kaffe, og så ble vi sittende og prate om turen så langt, og turene tidligere på sommeren. Omsider fikk jeg satt opp teltet, og vi prøvde fisket i Irggasjavri. Etter noen små ørreter som knapt greide å gape over sluken gikk vi i stedet over til å lete etter tørr ved. Snart hadde vi fyrt opp et lite bål med sur bjørkeved, og ble sittende lenge ut over sommernatta og snakke om turer og friluftsliv. Å høre Anders og Kathrine fortelle om tureventyret de hadde hatt på Nordkalotten ved et bål langt inne på fjellet var en opplevelse. Moarsejavri I Moarsejavri vaker det grov fisk. Omsider får jeg øye på teltet til Anders og Kathrine. Turmøte ved Irggasjavri. Kveldsstemning og gode historier ved bålet. Storrøya i helvetesvatnet Før vi tok kveld ble vi enige om å gå opp til Doarrojavri neste dag. Jeg hadde lyst til å ta turen innom et par småvann på veien, så vi tok ut et område å møtes. Avtalen var at den som kom først fant et greit sted for teltet. Neste morgen pakket jeg dermed sammen teltet etter et par kaffekopper og startet på turen til Doarrojavri. Underveis stoppet jeg ved de to småvannene jeg hadde sett på kartet for å fiske litt. Begge vannene var langgrunne, så etter å ha satt meg fast i bunnen et utall ganger spiste jeg lunsj og gikk videre til Doarrojavri. Fremme ved vannet fant jeg raskt et greit sted å sette opp teltet, og prøvde noen kast med stanga. Det tok ikke mange kastene før den første røya satt fast på kroken. En flott røye på 3-400 gram. Ikke lenge etter kom også Anders og Kathrine ruslende innover dalen. Jeg viste de teltplassen, og etter en god og lang kaffepause tok Anders og jeg oss en fisketur. Kathrine ble igjen for å slappe av med en god bok på lesebrettet. Etter å ha fisket oss innover til innoset hadde også Anders fått en røye på 3-400 gram. Lei av å trampe rundt i våt myr, og kaste i et langgrunt vann kikket vi på kartet. Vi så et lite vann som lå litt lenger inn, og helt inntil en bratt fjellside. «Der må det være dypt», sa Anders. Navnet, Helvetjavri, eller Helvetesvatnet på norsk, gjorde også sitt til at vi raskt bestemte oss for å gå opp til vannet. Oppe ved Helvetjavri steg optimismen raskt da vi så den bratte fjellsiden i bakkant, og smeltevannsbekkene som stupte ned fra snøflekkene oppe i Kistefjell. Å dømme etter den bratte fjellsiden og skredura på sidene mistenkte vi at det var isfiskere som hadde satt navn til vannet. Der ville jeg ikke våget meg ut på isen for å si det på den måten. Det gikk ikke mange minuttene før Anders satte ny personlig røye rekord. En Røya som knapt var like lang som sluken. Mindre fisk er det ikke mulig å få på kroken. Selv om størrelse ikke var stor, gjorde synet av fisk til at optimismen steg et lite hakk. Det var i det minste ikke fisketomt. Helvetesvannet skuffet ikke. Der ute i dypet svømte det rundt et beist av en røye. Den røya er noe av det råeste jeg har kjent på en fiskestang, og det endte med at fisken sleit av sena og stakk av sluken i munnviken som en gulltann i et hånlig glis. Jeg skal ikke gjenta hele historien. Den har jeg fortalt før, så den kan leses i denne artikkelen: «Noe som lignet på en røye». morgen ved Irggasjavri. Anders er fornøyd med en fin steikfisk. Fiskerekorder må behørig dokumenteres, også når det er snakk om ny minsterekord. Strålende blid og fornøyd med nok en stekfisk. Helvetjavri Røya som stakk av med sluken Kveldsmat i teltet. Den lange hjemveien Neste morgen takket jeg Anders og Kathrine for et par trivelige dager sammen på tur, og startet på turen hjem. Tanken var å gå over til Galgojavri, og Anjavatnet før jeg avsluttet turen. Høyrefoten var imidlertid ikke enig, så da jeg kom til Galgojavri fant jeg frem kartet for å vurdere turen videre. Korteste rute ned til parkeringen var 12 kilometer. Ned til Anjavatnet var det litt kortere, så jeg kunne gå dit, og så 14-16 kilometer neste dag tilbake til bilen. Det verket i hele foten, og jeg greide ikke å gå langt før det var tid for pause. Det kjentes rett og slett ut som om alle bein i høyrefoten var forstuet. Jeg bestemte meg for å satse på den korteste veien tilbake til bilen, og heller bruke 2 dager på de 12 kilometerne om nødvendig. Det ble en lang tur. Jeg gikk til det gjorde for vondt å gå, plasserte sekken på bakken og la meg på ryggen med beina på sekken i 5-10 minutter. I starten greide jeg et par kilometer for hver pause, før det ble kortere og kortere etapper. Etter 12 kilometer på 12 timer var det seint på kvelden før jeg var tilbake ved bilen. Galgojavri En hoven og ikke direkte behagelig fot å gå på. Det ble mange pauser på hjemturen. Anjavassbrua og snart nede. Herfra brukte jeg «bare» 4-5 timer til parkeringen. Etterord Til tross for litt ubehag i foten den siste dagen er turen nok et godt turminne fra Øvre Dividal nasjonalpark. Det er alltid hyggelig å treffe turglade folk på fjellet, og røya som fortsatt svømmer rundt der inne i fjellet… Senere har ortopeden forklart at problemet med foten skyltes et utslitt stortåledd (artrose), og hevelse på grunn av arret etter operasjonen på lilletåleddet. Når jeg gikk så lange etapper i myke sko ble beinene i stortåleddet presset sammen, slik at det kjentes ut som om hele foten var forstuet. Løsningen til ortopeden for å fortsette å gå på lange turer var enkel. Stive såler slik at det ikke blir for mye bøy i leddet og tilpassede såler. Med noe stivere såler ble det mange turer senere på sommeren og ut over høsten. Korte dagsturer på 20-30 kilometer er ikke noe problem, så nå gjenstår det bare å teste om foten holder lengre turer i sko med stivere såle. Anders og Kathrine har også skrevet en historie fra sin tur i Øvre Dividal nasjonalpark på bloggen. Den er absolutt verdt å lese. Vis hele artikkelen

Jeg har Alfa Bever sko som jeg er kjempe fornøyd med. Men når jeg brukte dem på Glomfjellet så fikk jeg vondt i foten. Har da funnet ut at det er pga mye berg og fjell at jeg har fått vondt og ønsker derfor å kjøpe meg bedre såler. Jeg er en stor mann som er noe overvektig, men på tur ned i vekt. Så langt i år har jeg lakt igjen 50 kilo på fjellet. Den lokale sportforetningen hadde disse inne Sidas gel double comfort , er dem bra eller burde jeg se etter noe annet? Dem kunne støpe såler til meg, men dem sa at det ble dårlig demping i dem. Trenger hjelp

At jentene skal vaske?? Jeg vet nå ikke deet...

    Det er mange ulike idear om korleis opptenningsveden skal leggast i ovnen. Nokon fyller ovnen med ved. Det er ikkje noko godt utgangspunkt for den som skal fyre opp neste gang. Sjølv likar eg å legge i sjølv, derfor legg eg heller ikkje i før eg forlet ei hytte (altså forlate hytta slik ein sjølv ynskjer å finne ho). Men eg fyller _alltid_ vedkassa og legg opptenningsved lett tilgjengeleg ved ovnen. Og eg passar alltid på at det ligg fyrstikker lett tilgjengeleg. Slik at eg reknar ovenen som klar til oppfyring.

Jeg vasker heller ikke alltid gulvet før jeg drar - for meg er det viktigst nettopp å forlate hytta i bedre stand enn den var da jeg kom. Dersom jeg kommer på kvelden, slenger ut soveposen, sover, står opp og drar - så prioriterer jeg rett og slett andre ting enn å vaske gulvet man knapt har trådt på. Akkurat hva kan jo variere, fra å plukke søppel slengt rundt om til å vaske ett eller annet som ser for jævlig ut som man ikke har brukt. Mulig det er dårlig prioritering - men om jeg skulle bruke tid på å koke opp vann og styre for å vaske et i praksis rent gulv, så hadde jeg sannsynligvis gjort mindre av de andre tingene - da holder man seg fort heller til å gjøre rent etter seg selv, og kun det. (Dette blir litt teoretisk, men.) Dersom jeg har vært et sted over lengre tid, at vi er mange eller det har blitt sølt ting, så blir det vasket uansett.

Herman Wildenvey skrev et dikt som alle kan ha lærdom av. Det henger ved døra på hytta mi slik at alle får en påminnelse. HYTTEREGEL Forstmester Røkkum gikk tur over fjellet med vennen Herr Wigant. De startet ved gry og vandret til dagen begynte og helle. Da fant de en hytte til nattely. Det er en regel`’, sa Røkkum,’ en hytte skal være slik når en går, som den var da en kom’. Ja det er det første en skogsmann bør lære’, sa Wigant og såg seg bekreftende om. Nu hadde de tenkt å la maten smake og ta seg en klunkom av livets vann. Så ruslet de inn. Men se der! Under taket hang en stille og stendau mann. Tja-de var sultene og hugne på drammen, og blås i en dauing. De skar ham ned og satte ham stille og pent på trammen -hvorpå de spiste i fred. Etterpå fant de hver sin køye og sovnet som de mødige gjør. Da morgenen kom vilde begge nøye påse at alt var fullstendig som før. De slukket på grua og lukket og stengte efterat frokost var inntatt med dram. Men ute på trammen satt ennu den hengte, og hva skulle guttene gjøre med ham? Hør’ hvisket Wigant-’ hjelp meg å bære, vi henger ham opp igjen-her er en tom!’ ”Ja” svarte Røkkum,’ for hytta skal være slik når vi går, som den var da vi kom’. Herman Wildenvey.

    Min variant er å gå på det same fjellet kvar månad (noko eg har gjort sidan 2003). Eg føler meir for å få eit personleg forhold til eit bestemt fjell, enn å samle på flest mogleg toppar der eg aldri vert ordentleg godt kjent.

Her må jeg også tilstå noen synder. Jeg vasker ikke konsekvent, men lever under regelen bedre ann da vi kom. Jeg har tømt dass, jeg har tømt aske fra overfylte ovner og sortert ut "brennbart" materiale som ikke alltid er det, jeg har rensket opp vedkurver for søppel (nei, ukeblader egner seg ikke til opptenning. Papir til opptenning er i og for seg unødvendig med tørr ved), jeg har skrubbet panner, jeg har slått inn spiker både her og der, jeg har skittet vinduer her og der, jeg har "renovert" gass-ovnen-koke-apparatet, ristet matter/dørmatter osv. osv. Har jeg kommet til en hytte der det tilfeldigvis er dugnad, så tar jeg selvsagt i et tak jeg også. Har jeg sett andre ting som er galt, har jeg meldt fra til det respektive lokallag. Så hvis jeg har overnattet på en hytte som er ren og pen og vi/jeg mitt turfølge er nøye med å ta av sko osv. Så er det først og fremst kosten som blir brukt, men ser jeg/vi at gulvet ikke er rent, er bøtten fremme. Når det er sakt så kan jeg med hånden på hjerte si at jeg på alle overnattingene mine hadde hatt god samvittighet om det skulle blitt "inspeksjon". Og jeg tror ikke de ville funnet noe å sette fingen på heller. Der problemet er størst vil jeg tro er på de hyttene det er mye folk, og noen drar før andre osv. Hva skal vi vaske før vi drar osv. er litt vanskelig, man rydder og vasker sitt "eget rom" hvis det er mulig, men fellesarealer er vanskelig å gjennomføre når andre forsatt vasser inn og ut. Jeg lånte en hytte en gang fra en forening/organisasjon, der det var sand og dritt overalt og så godt som i alle rom. Bad og toalett så ikke ut osv. Vi hadde på ankomstdagen god tid og shinet opp kjøkken, stue og soverom, dvs. støvsuge x 2, vask x 2 og risting/banking av filleryer. Ved avreise gjentok vi prosedyren på de resterende rommene. og sørget for at rommene vi hadde brukt også var shinet. Ved avreise kom foreningen og skulle ha et møte, der vi presenterte hytta som tipp topp tommel opp og gullende ren og sa at nå får dere ta av dere skoene i gangen og holde det bra, så tasser hele gjengen fra grusen, sanden utenfor rett inn, gjennom gangen og inn på stuen, utigjen i bilen og innigjen uten å ense noe som helst. DA måtte jeg telle et par ganger til ti for meg selv, sette seg i bilen med måpende ansikt og kjøre, snakk om nedtur. Vel og merke lånte vi hytten gratis mot at vi "vasket etter oss". Så vår betaling var vår iherdige innsats med vasking, som føltes helt fånyttes i de vi forlot den. AK, ja. Så vi vasker etter skjønn, men det skjønnet er jo selvsagt forskjellig fra hvem du spør... Så kan jeg spørre, hvor mange gjør klart i ovnen på hyttene med oppteningsved osv.? det står også i reglementet på de fleste hyttene.

For meg er det rimelig uinteressant, og i overkant teoretisk. Det har sikkert med at de hyttene jeg besøker har betydelig større andel gjester som er mange, eller som tilbringer en hel helg der - forsåvidt inkludert meg selv. At boss og dritt formerer seg er jeg helt enig i, nettopp derfor jeg prioriterer å gjøre rent synlig dritt etter andre framfor usynlig, teoretisk dritt etter meg selv. Noen ganger - det kommer helt an på. Tror ikke noen tjener på den der svarthvitt-holdningen enkelte forfekter her, skaper neppe særlig større forståelse for problemet.

Nå er det slik at alle går rundt på sokkelesten (eller spesielle innesko). Med din innstilling vil det aldri bli vasket. Og regelen for opphold er rimelig klar. Det skal vaskes.

Tur til Stavanger i dag. Stoppet på vegen og tok turen opp på Lindtjørnsknuten-731moh. Høyeste i Lund kommune i Rogaland. Fin tur men det blåste noe djevelsk på toppen. En selfie ble det nå også.

Søndag til tirsdag i Tydal

Nettopp tilbake fra den faste trimturen min. Prøver å komme meg opp 2-3 ganger i uka så lenge det er bart. Fin runde på ei knapp mil med ca 700 høydemeter opp. Blir nok med hodelykt neste gang...

Hvis vi hadde vært på hytte sammen, og jeg hadde tatt fram bøtte og mopp mens du hadde kosta, ja da hadde jeg blitt glad. Da hadde jo du fått vekk det verste før jeg vasket. Vi er forskjellige, men sånn tolker jeg det.

Fjellet på høsten er fin. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3043-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3040-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3041-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3044-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3037-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3042-/ Fidjadalen har jag hört många prata gott om och Indredalen/Røssdalen ska vara minst lika fin. Så en tur dit har varit på att-göra-listan länge. När tillfället kommer så varför inte ta båda två på en dag. Att jag kunde göra turen i shorts i oktober gjorde det inte direkt sämre. Fantastisk dag med fina höstfärger i otrolig natur! Så jag tog turen med løpskor og ett hopp om att komma rundt innen det blev mørkt. Månafossen-Blåfjellenden, 2:45 Många stenrös/ura passerades och bitvis svårt att hitta stigen som mestadels var gott märkt. Uppåt hela tiden. Blåfjellenden-Øvre Espedal 3:30 Upp till ca 800 möh. Stundtals svårt att hitta stigen som var märkt med varder. Stor del löpbart. Øvre Espedal-Frafjorden 2:30 Min favorit. Härliga backar och fint på platån. Hele texten: http://supereple.blogspot.no/2014/10/fantastisk-dag-i-frafjordheiene.html

Hvis alle tenkte praktisk på hvordan hytten framstår renest mulig og gjorde rent der det trengtes mest (det ER realistisk sett en grense for hvor mye mer man gjør rent enn man har skitnet uansett, med mindre man er på dugnad), så ville hyttene til enhver tid framstå renere enn i dag, rett og slett. Hvis det er egoisisk tankegang, så gjerne for meg. Man må jo gjerne prøve å lesse dårlig samvittighet på folk som forlater hyttene i bedre stand enn man fant den i hver gang, men hva har man til hensikt å oppnå med det egentlig?

Jeg ble veldig overrasket og delvis sjokkert over svarene jeg leser her. Jeg tok det som en selvfølge at ALLE som bruker DNTs hyttenett respekterer og følger de få reglene som er. Hvis ikke synes jeg dere heller skal ta å bruke telt. Det er en utrolig egoistisk tankegang å ikke gidde å vaske fordi man bare har gått på sokker eller fordi man heller prioriterer å bruke tid på annet. Hva vis alle tenkte slikt? Jeg har brukt DNT hytter i over 25 år og har over 500 døgn på diverse av disse hyttene. Selv om jeg på min mannsjåvinistiske måte representerer mannen som kanskje ikke tradisjonelt sett bidrar mest i husarbeidet hjemme, så har jeg ALLTID vasket før jeg forlater en DNT hytte. Uansett hvor ren den er eller om jeg har gått på sokker eller ønsker å gå tidligst mulig. ALLTID!! Noen ganger mer enn andre selvfølgelig, og hvis jeg er veldig tidlig oppe og skal avgårde og det er mange andre folk på hytta så spør jeg før jeg drar hva de ønsker jeg skal vaske over, eller om jeg skal ta inn vann/ved. Slike egoister håper jeg heller holder seg vekke fra DNT hyttene, og skulle jeg komme over en slik slask på en hytte når jeg er der så får de jammen så ørene flagrer.

50 kilo... Imponerende. Det må ha kostet mye svette og må medført en del lange turer.

    Der regelen er at det skal vaskast, skal det sjølvsagt vaskast. Det er hytteeigaren som bestemmer reglane, og som dermed har gjort vurderinga av kva som er naudsynt og ikkje. Den som ikkje vil godta reglane, kan gå ein annan stad. Men det er ikkje alle hytter at den regelen eksisterer, og det med god grunn. Det er i mange tilfeller rein sløsing av ved eller gass å varme opp vatn for golvvask. Og i dei tilfella er golvvask noko som bør gjerast kun ved behov. Og så lenge alle besøkande tar av seg uteskoa, kan det vera nokre overnattingar med bare oppsop av golvet mellom kvar vask.

Hei! Du bør kunne komme deg til Otta uten problemer med sommerdekk, men det er langt mer usikkert om du kommer deg opp til Spranget hvor du må parkere(du kan ikke kjøre til Rondvassbu)med sommerdekk til helgen. Jeg ville byttet til vinterdekk, men du får holde et øye med værmeldingen. Vi var en gjeng som gikk Rondvassbu - Bergedalstjønnin i helgen. Fra rundt 1600 meter på sørsiden ble det glatt, og det forble glatt en del flere høydemeter ned på nordsiden. Det var da en blanding av rim, is og snø. Du kan nok forvente en del mer oppover mot 2000 meter. Jeg ville hatt med brodder av noe slag. Rondvassbu stengte forresten på søndag for vinteren. Men det skal være en selvbetjent avdeling der du kan benytte deg av, samt teltplass.

En liten tur rapport! Jeg gikk 9 km på sykkel og lot sykkelen min på begynnelsen av en sti. Etter cirka 1 km bemerket jeg at jeg hadde mistet turkartet mitt. Så gikk jeg tilbake til sykkelen min, men jeg ikke fant kartet. Det var ikke langt å gå og røyklukt hjalp å finne folk. Noen fortalte meg at han hadde sett hengekøyer på andre siden av innsjøen. Så var jeg på riktig spor! Da jeg ankom så jeg det Fjellforum banneret og jeg leste "Fjellforum" (ikke /\/\_ murofllejF!!!). Vi installerte rask hengekøyen. Kveld fortsatt med matlaging rundt bålet, spising av flere typer potetgull, Afternight sjokolader, prat om turutstyr og turområder. Jeg fikk en komfortabel natt i hengekøya (se det andre innlegget mitt her: http://fonolitt.wordpress.com/2014/09/24/overnatting-i-en-hengekoye/). Om morgenen spiste vi frokost under regn i godt humør - en av oss må få en pris for den imponerende frokosten sin (se på bildene her: https://www.dropbox.com/sh/xr7fdxkbz6afecw/AABBk5ne6MNQypQwPUY8JqnFa?dl=0)! Så eksaminerte vi de forskjellige hengekøyene og pakket vi vi utstyret. Jeg stod litt lengre i området for å gå på sopptur og bade. Denne innsjøen er ikke en god badeplass, men det var likevel gøy å bade (rask!!! det var ikke veldig varmt!). Jeg fikk sopp, selv om de fleste soppene var litt gamle og mistet vann. Det var mye folk i området: søndagstur familier, en gruppe av folk som trener unge hunder,... Takk for turen!

mange gode innspill her. Jeg liker det som er skrevet: "forlat hytta i litt bedre stand enn da du kom". Det er denne regelen vi lever etter, selv om vi ikke har sett at det faktisk står på DNT sine sider. Men hvordan kan man på en ok måte si ifra til de andre at de må vaske etter seg? Ofte legger man ikke merke til at noen ikke har tenkt å vaske etter seg før de har tatt på seg sekken og er på vei ut av hytta. Det er ikke alltid like lett å si ifra, man vil på en måte ikke lage noen dårlig stemning. Kan det informeres på hyttene bedre enn det gjøres i dag kanskje?

Sukk, jeg er for gammel til så mye som er gøy

Høstmørket er i ferd med å gjøre sitt inntog. Friluftslivet begynner å få færre alternativer. Vi har løsningen med et godt friluftsliv i tilrettelagte omgivelser i Telemark! https://www.youtube.com/watch?v=goLCo_0mEtg

En steikje treg kursdag i Stavanger. Kom meg ut klokka 4 og satte kursen mot Klepp kommune og Tinghaug, hele 102 moh. Antagligvis den mest lettgådde kommunetoppen jeg har vært på. Telte 230 skritt tilbake til bilen. Flere viking- graver rundt toppen med gode infoskilt.

Hei Jeg er turleder for en nystartet turgruppe for barn i sen barnehagealder - tidlig skolealder. Gruppen heter FIO Småtass og er en underavdeling av Friluftsklubben i Oslo. Helgen 25-26 oktober har vi leid Nydalshytta i Lillomarka. Her blir det Halloweenfest for barn i følge med voksen i alderen ca 4- 10 år. FIO Småtass ble opprettet tidligere i år og har som planer å tilby enkle markaturer for barn i følge med voksen i nevnte aldersgruppe. Hittil har vi arrangert togtur på Tertitten, øyhopping i Oslofjorden og besøkstur på en gård. Hoved- fokuset blir imidlertid markaturer i Osloområdet. Har du barn i passende alder og har lyst til å bli med på Halloweenfest i Lillomarka? Send meg en melding så får du detaljer til hvordan du melder deg på

Det er veldig fint å campe i området rundt Rondvassbu. Som nevnt er det også noen ok plasser ved Kaldbekkbotn (campet der selv i sommer). Uren blir fort glatt når den er våt, og sikkert også hvis det er is, men om man er forsiktig går det nok helt fint uten brodder. Det er et lite parti som er litt luftig så hvis du har kan du jo selvsagt ta med noen brodder i sekken. God tur!

Jeg er nok en av regelrytterne, Og hyttetilsyn/hyttevert. Og jeg vasker alltid. Er jeg alene, blir det ikke alltid vasket over alt, men på de rom jeg har brukt. Regel nummer 10: "Alle rom som har vært i bruk skal vaskes før du reiser. Dette gjelder også doen." Og bakgrunnen for "diskusjonen" for mitt vedkommende er at folk faktisk ikke vasker (men koster) selv om jeg er tilstede og selv tar fram bøtte og mopp. (Det foreløpig mest effektive tiltak er å spørre om noen andre vil bruke bøtte og mopp, eller om jeg skal tømme ut vannet? Det er få som ikke skjønner denne bemerkningen,)

Jeg har dette teltet og fikk testet det i kraftig vind i desember i fjor (så kraftig at trær veltet). Og det stod fint.

Ha ha ha! Dette er jo direkte morsomt! - Hvis det blir så skittent som noen her skal ha det til, etter at noen går inn på sokkene, legger seg i en sovepose, står opp (og koster gulvet bedre enn det var kostet før) og drar - hvor ofte skulle man da vaske i huset sitt, for tilsvarende rengjøring? Hvor mange av dere gjør det hjemme egentlig? (Jeg vedder - ingen.) Dette kunne man jo laget en sketsj av.

@tronn oppsummerer det meste, jeg vil bare slenge inn at det er fin grusveg fra bommen ved parkeringa på Spranget og til Rondvassbu. Får du plass til en sykkel i bilen, så sparer du en del tid. Jeg ser de melder mye nedbør og temperaturer rundt null der oppe nå og oppholds til helga. Jeg ville ikke spekulert i dekk, legg om til vinterdekk hvis du skal opp.

hei alle, dette er vel vårt nesten første innlegg her. Begynnelsen her starter når vi var på noe som for oss fortonte seg som en drømmetur i 2010, da vi besøkte Island. Vi kjørte over med ferge fra Danmark, og tilbrakte nesten 2 uker i Fjellheimen på Island. Vi tok med våre offroadbiler med ferga, og fartet rundt der oppe på oppdagelsesferd. Nå planlegger vi ny tur, men vi har endel ting vi ønsker gjøre annerledes denne gangen. Siste tur hadde vi taktelt på bilen vår, vi ønsker nå å bruke bakketelt, av fler årsaker. Det er heller ikke til å stikke under en stol at vi var litt uforberedt på de værforholdene som møtte oss, og at vi hadde endel utstyr som var for dårlig. Som kjent blir ting ganske hat om man sover dårlig, og i tillegg hadde vi mye regn, som gjorde tørk av utstyr utfordrende. Vi ønsker derfor å få litt hjelp til å velge utstyr som er bedre egnet. Det er hovedsakelig tre områder vi ønsker innspill på, nemlig 1) Telt, 2) Soveposer og 3) Liggeunderlag Jeg ønkser begynne med 2; vi kjøpte 4 stk Helsport Filefjell soveposer før vi dro. Dette skulle være " allrighte" allroundposer, vi opplevde de som alt for kalde. Nå skal vi nevne at vi hadde temperaturer under null, og gjorde alt galt mht spise riktig før man la seg ( ankom camp altfor sent, utslitt etter 15timer underveis i dårlig vær, ønsket bare dø i fred nede i soveposen ), vi sleit med å tørke klær på en hensiktsmessig måte, vi hadde for mye bomull og for lite ull også, som gjorde sitsen litt værre, men nok om det: har noen temperaturdata for Filefjell-soveposen ? Det kunne være et godt sted å begynne syns vi, siden vi er helt klare på at denne var for kald. Til sist etpar bilder fra Camp, dette er faktisk 66grader Nord... PS - en ting være klar over er at VEKT SPILLER INGEN ROLLE for vår del. Vi reiser tilbake til Island i bil, denne gangen med vår Landrover Defender 110" og har i praksis ubegrenset lastekapasitet... Håper inlegg som er litt utenfor det som vanligvis diskuteres her er OK, og at fler i det minste kan ha glede av å dele erfaringer med oss..

Kona og meg var rundt og samlet inn noen lokale topper i dag. Utpå ettermiddagen gav vi oss i kast med den tredje for dagen. Vegbeskrivelsen var grei nok. 22 km fra Evje sentrum og opp på heia i kommunens sydvestre hjørne. Så til fots på bommveg 1,6 km til slutten på vegen og deretter 200 meter syd til toppen. Trodde dette var en enkel affære så sjekket ikke kartet. Siden det ikke var mobildekning la vi igjen telefonene i bilen. Tilfeldigvis var det en bomveg 200 meter før den riktige vegen og vi tok inn feil veg. Etter sikkert 3 km sa kona at dette måtte være feil og sa hun ville snu. Jeg derimot ville prøve noen hundre meter til og sveipe oppover i skogen. Etter kort tid ombestemte hun seg og gikk etter meg. Jeg derimot gikk en stor sving rundt henne og kom tilbake på vegen. Følgte denne tilbake til bilen og ventet at hun var der. Negativt, så jeg kjørte nedover vegen mot bygda og forventet å finne henne på vegen. Men den gang ei. Kjørte helt hjem i tilfelle hun hadde fått haik, men ingen hjemme. Siden det begynte å bli mørkt så var det bare å ringe politiet etter en stund og etterlyse. Og ganske raskt ble hun funnet gående på vegen nedover. Gjett om det var en som ble glad. Tenkte selfølgelig det værste hadde skjedd siden det skulle være klin umulig at hun var bak meg. Første gang jeg har trykt på den store røde knappen, men jeg var svært nervøs en stund. Den etterlyste og svært sakna på dagens andre topp i flotte høstfarger:

Hei! Hodebåndet er så stort at jeg kan ha den over pelslua mi uten problem. En skogshogger her har slakka strikken helt ut og bruker den på hjelmen sin. Det kan bli varmt når lykta går på full guffe, men så lenge man er i bevegelse og temperaturen er ok er ikke det noe problem. Dersom lykta går varm vil den dimme seg ned for å avkjøle seg selv. Lykta fullades på 3 timer.

Jeg testet min Amok i går, bare en middagslur. Dette var godsaker og jeg slokna nesten med en gang, ble litt kjølig med bare et teppe. Amok har noen gode løsninger og i forhold til Exped (som jeg også har) så gynger Amok`n litt mer og det ser jeg på som en fordel. Man skjønner jo at unger i en vogn sovner fort med denne vuggingen og det gjorde jeg også, skal ha et tau bort til et tre og dra meg selv i gang (med vuggingen altså) Kommer fyldigere rapport senere.

Noe som ingen har gjort før er ikke så lett å komme på gitt. Holder egentlig lenge med å utfordre meg selv til å gjøre noe jeg ikke har gjort før. Har hatt en liten brainstorm med meg selv, men klarer ikke helt å bli enig. Har tenkt på ting som Toppturer på Moldepamoramaet, prøve en ny aktivitet hver uke (kiting, snøhule, telttur, topptur, isfiske, pulkløp, osv.), fotoprosjekt, 100 toppturer (doble fra i fjor). Men fantasien er begrenset, så håper på noen gode forslag. Akkurat nå heller jeg mest mot toppturer på Nord-Vestlandet og å starte et forsøk på å prøve/gjøre 52 ulike turaktiviteter i løpet av 2015.

Så morsomt! Kaste deg uti noe ingen har gjort før! Besøke alle støler/setre over en viss moh? Tviler på at så mange har gjort dette vinterstid, feks har Luster kommune mange steder som ligger nokså utilgjengelig til på den årstiden. Håper du finner på noe originalt og gir oss tilbakemelding. Lykke til!

Jeg og barna har hatt en fin liten tur til Trollfossen i Buskerud. (Like ved Vidalen) Ett artig sted som ikke er så veldig kjent. Thiril 6 og Jakob 3 har storkost seg i telt i to netter og ville gjerne være borte ei natt til. Legger ved noen bilder som beskriver turen godt. Vi brukte dog 7timer på ca 3km hver vei. Altså mye utforsking og blåbærspising.

takk for tester Siden jeg har tålmodigheten til ei døgnflue (som jeg antar har skikkelig dårlig tålmodighet ) så er sekken på vei i posten

Kjøpt å kjøpt - kom en stor eske med Real turmat i posten i dag - som nok ender hos en eller helst 2 sultne og fotograferende Fjellforumere som 2 og 3 premie i høst

Prøv å planlegg teltturer med flere overnattinger hvor målet er å gå en viss distanse uten å ende opp på utgangspunktet. Legg turen bort fra alle anleggsveier, strømlinjer, demninger, hyttefelt, grusveier/stier og lignende menneskelige inngrep. Først da ser man hvor riktig villmarkskartet egentlig er...

Endel mennesker her har ekstremt tungt for å lese og jeg er dritt lei av å gjentatte ganger måtte forklare, tydeligvis for lukkede øyne. Så nå tar jeg det en siste gang før jeg forlater denne tråden. JEG HAR ALDRI SAGT AT HUNDENE SKAL HA FRI TILGANG OVERALT. DET JEG HAR SAGT ER AT JEG FORSTÅR GODT AT DE IKKE KAN VÆRE I STUR OG SOVEROM, MEN AT DET HADDE VÆRT FINT MED TILRETTELEGGING!!!!!!!!!!!!!!!!! Håper det er forstått nå. Videre vil jeg si at det denne tråden har lært meg er at det er enormt mange mennesker som bærer på mye hat. Spesielt mot hundeeiere. Kommentarer som "Skulle STF bestemme seg for å tilrettelegge for hund (Gud forbyde) vil jeg selvsagt lojalt følge opp dette." og "De er verre.Og du beviser det. Denne fortreffelige indignasjonen som kommer fra deg når noen mener at dere skal/kan ta hensyn til andre levner ingen tvil." (og jeg jo gjentatte ganger har skrevet det som står med store bokstaver her). "Du får aldrig en hundeeiger til å forstå hvordan allergi er." "Og beklagar å seie det, men det er ein del gjennomrotne eple i bikkjefolkkurven..." viser dette hatet. Det er helt sikkert flere setninger i denne tråden, men det var de jeg fant fort. De som ikke hater hundeeiere klarer forstå at det finnes like mange rottne epler blandt alle folk, at man faktisk kan ha allergi selv om man har hund og vite utmerket godt hvordan det er, og vi mener ikke at gud burde forby en tilrettelegging, samme hva som skulle tilrettelegges. De som vil kan lese mitt første innlegg en gang til og ta en ny vurdering. Resten lar være, antar at dere er såpass besatte på at jeg ikke bryr meg om allergikere (er allergisk selv) og kun er opptatt av hund. Vel....etter å ha lest hvor utrolig motbydelig det går an å være så har jeg ikke kommet nærmere menneskeheten, men går heller og gir hunden min en klem. Han kjefter ihvertfall ikke på meg, han forstår hva jeg mener og prøver ikke å tolke det på en slik måte at han kan få slengt ut av seg mest mulig dritt. Og til TS, mitt beste råd er at hunder forbys på alle DNT hytter og at dette kommer tydelig fram på nettsidene deres. På den måten vanker det ingen tvil om hva som er lov og ikke.

Dette oppsummerer greit mitt eget syn på saken. Forøvrig er enkelte innlegg på denne tråden av en slik art og har en slik tone at de bekrefter min oppfatning av enkelte hundeeiere. Jeg velger å ikke svare på slike. Å jobbe for bedre tilgang for hunder på hyttene er greit, men det bør gjøres med respekt for andres synspunk.

Jeg tror de fleste av oss hundeeiere ikke er mer gale ann andre folk. Jeg misliker uansvarlige hundeeiere like mye som folk som ikke har hund minst! Aner ikke hvor mange ganger jeg har tråkka i andres dritt når jeg har gått ut i grøfta for å plukke opp min etter min egen hund. Hvordan Robinson klarer å lese de tingene han gjør utifra andre kommentarer her er derimot umulig for meg å forstå!

Hadde ullgenser og bukse samt dunparkas, facemaske, ullhals og ullbalaclava til bruk på fjellet. Kunne nok trengt ekstra innerfor til buksa, da det ble kaldt til isfisking i 50 effektive.. Synes det verste egentlig var hodepartiet som var søkkvåt. Måtte jo ha noe på hodet, for tror ikke varmeutviklinga er så enorm at f. eks ørene ikke forfryses selv om det renner av hodet. Tror den varmes som "føles" egentlig er litt"innbilt".. Muligens hadde et panneband gjort susen.