Vinnerliste

Ohoy - her var det stort engasjement! Jeg er daglig leder i STF og skal forsøke å svare på noe av det som tas opp i denne tråden, selv om jeg ikke rekker over alt: Episoden det vises til i det første innlegget handler som mange har påpekt først og fremst om manglende folkeskikk. Det er med hundeeiere som med mange andre av gjestene på STFs hytter; det er noen få som ødelegger for de mange. Og ja, det er ikke hundene som er problemet, det er de få hundeeierne som ikke kan vise hensyn og tilpasse seg det som burde være alminnelig folkeskikk. Vi har dessverre flere eksempler på at ikke alle hundeeiere viser hensyn. Når det gjelder tilrettelegging for hund så jobber vi med saken, og kommer til å legge ut oppdatert informasjon om hva som finnes av muligheter for å ta med hund på hyttene. Vi får mange tilbakemeldinger fra friluftsfolk med hund, og ønsker å tilrettelegge for at man skal kunne ta med hund i fjellet, selv om den ikke kan være med inn på alle hyttene. Det er ikke noe generelt forbud mot hund på STFs hytter, vi har tvert om et prinsippvedtak for at vi skal arbeide for økt tilrettelegging på utvalgte hytter, og det gjør vi fortløpende. Grunnen til at vi er restriktive er først og fremst hensynet til allergikere. Om det har vært hund inne i hyttene, særlig oppi senger osv., så kan allergikere som kommer etter få store problemer. Vi har hatt et tilfelle med en allergiker som fikk så kraftig reaksjon at hun måtte hentes med helikopter. Ellers fører hund på hyttene til mer behov for renhold, det må være egnede skåler til mat, vann osv., slik at bare hytter som er tilrettelagt egner seg for hund, med mindre han har en hund som kan ligge ute og har med det som trenges av utstyr selv. Den nye hytte på Jonstølen har et eget hunderom med hundebur inne på rommet og egen inngangsdør. Det samme kommer på Kvitlen som bygges til neste år. På Stranddalen og Haukeliseter som er betjente anlegg er det gode hunderom. På andre selvbetjente hytter er det ikke like gode fasiliteter, men det er varierende grad av tilrettelegging, og vi skal få ut oppdatert informasjon om disse om ikke lenge. På Bleskestadmoen og Krossvatn er det f.eks. mulig å ha hund i uthuset. På Nilsebu er det et lite hunderom i uthuset, og på Børsteinen er det hundebur i uthuset. Andre hytter, som Blåfjellenden er foreløpig ikke tilrettelagt for hund, men det skal vi vurdere, bla. i samråd med tilsynet der. Diskusjonen her på forumet har vist at den informasjonen vi har lagt ut om disse ordningene ikke er god nok. Det skal vi gjøre noe med. Vi håper på den måten å gjøre det mulig for hundeeiere å vurdere om deres hund kan være med på den aktuelle hytta. Hunder og eiere er ulike, for noen fungerer det å ha hunden i et uthus, andre må ha dem inne på soverommet. Med mer presis og oppdatert informasjon håper vi på å gjøre det lettere for både hundeeiere og hytteverter å forholde seg til dette. Noe generelt totalforbud mot hund har vi altså ikke, heller ikke i STF. På denne måten håper vi på å imøtekomme behovet både til de som vil gå i fjellet med hund, og til andre gjester med allergi eller som er redde for hunder. Men forutsetningen for at dette skal bli videreført er at hundeeiere viser hensyn og respekterer både båndtvang og hensynet til andre gjester. God tur - med eller uten firbente venner! Preben Falck daglig leder STF

Må ut på Runde fyr i alle fall ein gong per år, å sjå storebåra bryte. Evt Lundefuglen frå fiske når sesong for det. Hadde nokre fine dagar no.

Tilbake fra Sørlandet før de store nedbørsmengdene skulle komme. Like greit

I helga var jeg sammen med en helvetes fin gjeng i Rondane...FF Koordinattreff 2014 (Regner med det er greit jeg avslører hvor det var nå i ettertid )

Aldri legg ved i ovnen vinterstid som en god gjerning til nestemann. Kald, rå luft kan slå ned pipa og gjøre veden fuktig og umulig å få fyr på. Jeg kløyver opp opptenningsved og noen kubber, og legger dette foran ovnen eller i vedkassa der dette er mulig.

«Vi møtes ved Irggasjavri på tirsdag», var den ikke fullt så detaljerte avtalen Anders og jeg ble enige om på SMS. For å være sikker på at vi ikke rotet det til ble vi enige om at den som kom først fant en fin teltplass på vestsiden. Dermed så det ut til å bli et nytt turmøte med sunnmøringene Anders og Kathrine. Denne gangen i mitt eget nærområde: Øvre Dividal nasjonalpark. 1400 kilometer til turstart Vi hadde egentlig tenkt å få til et møte i Tromsfjellene tidligere på sommeren, men da det enda ikke var isfrie vann 1. juli ble det ikke noe av turen. Mens Anders og Kathrine fortsatte med sitt tureventyr på Nordkalotten tilbrakte jeg ferien på Nord-Vestlandet. Nå var det blitt fredag 1. august, og det var tid for å pakke sammen etter en lang og herlig tursommer i heimfjella. Etter å ha feiret bursdagen min på lørdag pakket jeg bilen på søndagen. Litt utpå dagen var jeg klar for å reise nordover og avslutte ferien med noen dager på fjellet. Kjøreturen nordover var så begivenhetsfattig som bare en kjøretur langs E6 kan være. Stopp for å fylle kaffe for hver Statoilstasjon, en matbit i Steinkjer, skogbrann ved Snåsa, 3 timer i baksetet på Saltfjellet, frokost i Fauske og 25 timer senere var jeg fremme i Bardufoss og kunne pakke ut. En liten time senere hadde jeg pakket ut av bilen, pakket om sekken, skiftet til turklær og var klar for tur. Før jeg gikk ut døra sjekket jeg værmeldingen. Det var varslet tordenbyger senere på ettermiddagen, og det samme gjaldt dagen etter. Lite lysten på å starte turen i øsende regnvær og våte klær bestemte jeg meg for å ta med et ekstra sett regnklær og tørt skift tilgjengelig i bilen, og stoppe ved Veslevatnet mens jeg ventet på at Tordenbygen skulle passere. Omtrent samtidig med at kilometertelleren på bilen passerte 1400 kilometer siden jeg startet dagen før traff de første regndråpene frontruten. Snart regnet det jevnt, og tordenskrall kunne høres i det fjerne. Det klarner opp ved Veslevatnet Fin plass med utedo Etter en halvtime ved Veslevatnet begynte det å klarne opp. Snart var himmelen igjen blå, så jeg gikk tilbake til bilen for å skifte til tørre klær før jeg kjørte inn til Frihetsli for å starte den egentlige turen. Det begynte å bli kveld da jeg kom frem til Frihetsli. Planen var derfor å starte med å gå inn til Ole Nergård bua for en god og lang nats søvn før jeg fortsatte innover dalen i retning Irggasjavri. Ole Nergård bua viste seg å være en trivelig liten koie nede ved elvekanten. 2 sengeplasser, et lite bord, en vedovn, vedstabel utenfor, utedo, og ikke så veldig mye mer. Jeg tente raskt opp på bålplassen utenfor og satte over middagen. Mens jeg ventet på at maten skulle bli ferdig pakket jeg ut liggeunderlaget og soveposen. Da viste det seg raskt at mitt trofaste Thermarest underlag hadde fått nok et hull. Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen: Gå aldri ut døra uten duct tape. Noen biter med tape senere var underlaget tett som nytt, og etter en middagsbit sovnet jeg som en stein. Ole Nergård bua er en åpen Statskog koie Enkel og trivelig standard for en god nats søvn. Gå aldri ut døra uten duct tape Thunderbolts and lightning, very very frightening Neste morgen gikk jeg videre forbi Dividalshytta og Havgahytta for å komme frem til avtalt sted ved Irggasjavri. Terrenget var lettgått, og med unntak av et par små vad gikk det fort sørover. Etter hvert som jeg kom til myrene etter Havgahytta begynte det også å bli tett mellom multene. Mens jeg beitet meg over den ene flotte multemyra etter den andre begynte det å buldre i sør. Jeg kunne se veggen med tunge grå skyer komme mot meg, og satte opp farten. Det fristet lite å have midt i en heftig tordenbyge ute på myrene, så jeg småløp i retning Guomojavrrit mens jeg tenkte «telt, kaffe». Fremme ved det største av Guomojavrrit kjente jeg temperaturen synke og vinden komme. Uten et sekund å miste slengte jeg fra meg sekken og fant frem teltet. De første dråpene landet akkurat i det jeg satte ned de siste pluggene, og før jeg fikk fylt kjelen og krøpet i sikkerhet pøste det ned. Smådryppende fyrte jeg opp primusen og kokte kaffe mens en strofe fra Queen gikk på repeat i bakhodet: «Thunderbolts and lightning, very very frightening». Å sitte alene i et lite telt midt på fjellet mens det tordner og lyner utenfor er ikke en drømme situasjon for å si det slik. Med kaffekoppen som trøst krøp jeg sammen midt i teltet og håpet det snart var over. Dividalshytta Multefangst etter Havgahytta. Det tykner til i sør. Jeg rekker akkurat frem til Guomojavrrit før himmelen åpner seg. En blir liten i et telt midt i en tordenbyge. Jeg lar teltet tørke en halv time etter tordenbygen. Turmøte ved Irggasjavri Like plutselig som tordenbygen kom var den over. Lettet over å igjen se blå himmel lot jeg telt og utstyr tørke en halvtime før jeg pakket sammen og gikk videre. Ikke lenge etter passerte jeg Moarsejavri, og så vakringer etter grov fisk ute på vannet. «Her var det fint, flotte teltplasser, stor fisk, hit skal jeg tilbake», noterte jeg i bakhodet, og prøvde et par kast før jeg fortsatte. Fremme ved Irggasjavri gikk jeg langs vestsiden for å se om jeg så det røde teltet til Anders og Kathrine. På kartet la jeg merke til et område som viste åpent og tørt terreng, så jeg regnet med at de hadde funnet veien dit. Jeg ble likevel gående langs vannkanten, og prøvde noen resultatløse kast underveis. Rett etter dagens siste vad var jeg fremme ved området som på kartet så ut som et fint sted å sette opp teltet. Det viste seg at Anders og Kathrine hadde tenkt likt, og fra skogkanten så jeg et rødt Hilleberg Allak nede ved vannet. Ikke før hadde jeg fått øye på teltet, så dukket hodet til Anders ut lufteventilen. Det ble et hyggelig gjensyn med turfolket jeg hilste på i Femundsmarka i fjor. Anders og Kathrine kunne fortelle at de akkurat hadde kommet frem til plassen og slått opp teltet før tordenbygen traff de. Jeg kokte opp litt vann til kaffe, og så ble vi sittende og prate om turen så langt, og turene tidligere på sommeren. Omsider fikk jeg satt opp teltet, og vi prøvde fisket i Irggasjavri. Etter noen små ørreter som knapt greide å gape over sluken gikk vi i stedet over til å lete etter tørr ved. Snart hadde vi fyrt opp et lite bål med sur bjørkeved, og ble sittende lenge ut over sommernatta og snakke om turer og friluftsliv. Å høre Anders og Kathrine fortelle om tureventyret de hadde hatt på Nordkalotten ved et bål langt inne på fjellet var en opplevelse. Moarsejavri I Moarsejavri vaker det grov fisk. Omsider får jeg øye på teltet til Anders og Kathrine. Turmøte ved Irggasjavri. Kveldsstemning og gode historier ved bålet. Storrøya i helvetesvatnet Før vi tok kveld ble vi enige om å gå opp til Doarrojavri neste dag. Jeg hadde lyst til å ta turen innom et par småvann på veien, så vi tok ut et område å møtes. Avtalen var at den som kom først fant et greit sted for teltet. Neste morgen pakket jeg dermed sammen teltet etter et par kaffekopper og startet på turen til Doarrojavri. Underveis stoppet jeg ved de to småvannene jeg hadde sett på kartet for å fiske litt. Begge vannene var langgrunne, så etter å ha satt meg fast i bunnen et utall ganger spiste jeg lunsj og gikk videre til Doarrojavri. Fremme ved vannet fant jeg raskt et greit sted å sette opp teltet, og prøvde noen kast med stanga. Det tok ikke mange kastene før den første røya satt fast på kroken. En flott røye på 3-400 gram. Ikke lenge etter kom også Anders og Kathrine ruslende innover dalen. Jeg viste de teltplassen, og etter en god og lang kaffepause tok Anders og jeg oss en fisketur. Kathrine ble igjen for å slappe av med en god bok på lesebrettet. Etter å ha fisket oss innover til innoset hadde også Anders fått en røye på 3-400 gram. Lei av å trampe rundt i våt myr, og kaste i et langgrunt vann kikket vi på kartet. Vi så et lite vann som lå litt lenger inn, og helt inntil en bratt fjellside. «Der må det være dypt», sa Anders. Navnet, Helvetjavri, eller Helvetesvatnet på norsk, gjorde også sitt til at vi raskt bestemte oss for å gå opp til vannet. Oppe ved Helvetjavri steg optimismen raskt da vi så den bratte fjellsiden i bakkant, og smeltevannsbekkene som stupte ned fra snøflekkene oppe i Kistefjell. Å dømme etter den bratte fjellsiden og skredura på sidene mistenkte vi at det var isfiskere som hadde satt navn til vannet. Der ville jeg ikke våget meg ut på isen for å si det på den måten. Det gikk ikke mange minuttene før Anders satte ny personlig røye rekord. En Røya som knapt var like lang som sluken. Mindre fisk er det ikke mulig å få på kroken. Selv om størrelse ikke var stor, gjorde synet av fisk til at optimismen steg et lite hakk. Det var i det minste ikke fisketomt. Helvetesvannet skuffet ikke. Der ute i dypet svømte det rundt et beist av en røye. Den røya er noe av det råeste jeg har kjent på en fiskestang, og det endte med at fisken sleit av sena og stakk av sluken i munnviken som en gulltann i et hånlig glis. Jeg skal ikke gjenta hele historien. Den har jeg fortalt før, så den kan leses i denne artikkelen: «Noe som lignet på en røye». morgen ved Irggasjavri. Anders er fornøyd med en fin steikfisk. Fiskerekorder må behørig dokumenteres, også når det er snakk om ny minsterekord. Strålende blid og fornøyd med nok en stekfisk. Helvetjavri Røya som stakk av med sluken Kveldsmat i teltet. Den lange hjemveien Neste morgen takket jeg Anders og Kathrine for et par trivelige dager sammen på tur, og startet på turen hjem. Tanken var å gå over til Galgojavri, og Anjavatnet før jeg avsluttet turen. Høyrefoten var imidlertid ikke enig, så da jeg kom til Galgojavri fant jeg frem kartet for å vurdere turen videre. Korteste rute ned til parkeringen var 12 kilometer. Ned til Anjavatnet var det litt kortere, så jeg kunne gå dit, og så 14-16 kilometer neste dag tilbake til bilen. Det verket i hele foten, og jeg greide ikke å gå langt før det var tid for pause. Det kjentes rett og slett ut som om alle bein i høyrefoten var forstuet. Jeg bestemte meg for å satse på den korteste veien tilbake til bilen, og heller bruke 2 dager på de 12 kilometerne om nødvendig. Det ble en lang tur. Jeg gikk til det gjorde for vondt å gå, plasserte sekken på bakken og la meg på ryggen med beina på sekken i 5-10 minutter. I starten greide jeg et par kilometer for hver pause, før det ble kortere og kortere etapper. Etter 12 kilometer på 12 timer var det seint på kvelden før jeg var tilbake ved bilen. Galgojavri En hoven og ikke direkte behagelig fot å gå på. Det ble mange pauser på hjemturen. Anjavassbrua og snart nede. Herfra brukte jeg «bare» 4-5 timer til parkeringen. Etterord Til tross for litt ubehag i foten den siste dagen er turen nok et godt turminne fra Øvre Dividal nasjonalpark. Det er alltid hyggelig å treffe turglade folk på fjellet, og røya som fortsatt svømmer rundt der inne i fjellet… Senere har ortopeden forklart at problemet med foten skyltes et utslitt stortåledd (artrose), og hevelse på grunn av arret etter operasjonen på lilletåleddet. Når jeg gikk så lange etapper i myke sko ble beinene i stortåleddet presset sammen, slik at det kjentes ut som om hele foten var forstuet. Løsningen til ortopeden for å fortsette å gå på lange turer var enkel. Stive såler slik at det ikke blir for mye bøy i leddet og tilpassede såler. Med noe stivere såler ble det mange turer senere på sommeren og ut over høsten. Korte dagsturer på 20-30 kilometer er ikke noe problem, så nå gjenstår det bare å teste om foten holder lengre turer i sko med stivere såle. Anders og Kathrine har også skrevet en historie fra sin tur i Øvre Dividal nasjonalpark på bloggen. Den er absolutt verdt å lese. Vis hele artikkelen

Jeg har Alfa Bever sko som jeg er kjempe fornøyd med. Men når jeg brukte dem på Glomfjellet så fikk jeg vondt i foten. Har da funnet ut at det er pga mye berg og fjell at jeg har fått vondt og ønsker derfor å kjøpe meg bedre såler. Jeg er en stor mann som er noe overvektig, men på tur ned i vekt. Så langt i år har jeg lakt igjen 50 kilo på fjellet. Den lokale sportforetningen hadde disse inne Sidas gel double comfort , er dem bra eller burde jeg se etter noe annet? Dem kunne støpe såler til meg, men dem sa at det ble dårlig demping i dem. Trenger hjelp

At jentene skal vaske?? Jeg vet nå ikke deet...

    Det er mange ulike idear om korleis opptenningsveden skal leggast i ovnen. Nokon fyller ovnen med ved. Det er ikkje noko godt utgangspunkt for den som skal fyre opp neste gang. Sjølv likar eg å legge i sjølv, derfor legg eg heller ikkje i før eg forlet ei hytte (altså forlate hytta slik ein sjølv ynskjer å finne ho). Men eg fyller _alltid_ vedkassa og legg opptenningsved lett tilgjengeleg ved ovnen. Og eg passar alltid på at det ligg fyrstikker lett tilgjengeleg. Slik at eg reknar ovenen som klar til oppfyring.

Jeg vasker heller ikke alltid gulvet før jeg drar - for meg er det viktigst nettopp å forlate hytta i bedre stand enn den var da jeg kom. Dersom jeg kommer på kvelden, slenger ut soveposen, sover, står opp og drar - så prioriterer jeg rett og slett andre ting enn å vaske gulvet man knapt har trådt på. Akkurat hva kan jo variere, fra å plukke søppel slengt rundt om til å vaske ett eller annet som ser for jævlig ut som man ikke har brukt. Mulig det er dårlig prioritering - men om jeg skulle bruke tid på å koke opp vann og styre for å vaske et i praksis rent gulv, så hadde jeg sannsynligvis gjort mindre av de andre tingene - da holder man seg fort heller til å gjøre rent etter seg selv, og kun det. (Dette blir litt teoretisk, men.) Dersom jeg har vært et sted over lengre tid, at vi er mange eller det har blitt sølt ting, så blir det vasket uansett.

Herman Wildenvey skrev et dikt som alle kan ha lærdom av. Det henger ved døra på hytta mi slik at alle får en påminnelse. HYTTEREGEL Forstmester Røkkum gikk tur over fjellet med vennen Herr Wigant. De startet ved gry og vandret til dagen begynte og helle. Da fant de en hytte til nattely. Det er en regel`’, sa Røkkum,’ en hytte skal være slik når en går, som den var da en kom’. Ja det er det første en skogsmann bør lære’, sa Wigant og såg seg bekreftende om. Nu hadde de tenkt å la maten smake og ta seg en klunkom av livets vann. Så ruslet de inn. Men se der! Under taket hang en stille og stendau mann. Tja-de var sultene og hugne på drammen, og blås i en dauing. De skar ham ned og satte ham stille og pent på trammen -hvorpå de spiste i fred. Etterpå fant de hver sin køye og sovnet som de mødige gjør. Da morgenen kom vilde begge nøye påse at alt var fullstendig som før. De slukket på grua og lukket og stengte efterat frokost var inntatt med dram. Men ute på trammen satt ennu den hengte, og hva skulle guttene gjøre med ham? Hør’ hvisket Wigant-’ hjelp meg å bære, vi henger ham opp igjen-her er en tom!’ ”Ja” svarte Røkkum,’ for hytta skal være slik når vi går, som den var da vi kom’. Herman Wildenvey.

    Min variant er å gå på det same fjellet kvar månad (noko eg har gjort sidan 2003). Eg føler meir for å få eit personleg forhold til eit bestemt fjell, enn å samle på flest mogleg toppar der eg aldri vert ordentleg godt kjent.

Her må jeg også tilstå noen synder. Jeg vasker ikke konsekvent, men lever under regelen bedre ann da vi kom. Jeg har tømt dass, jeg har tømt aske fra overfylte ovner og sortert ut "brennbart" materiale som ikke alltid er det, jeg har rensket opp vedkurver for søppel (nei, ukeblader egner seg ikke til opptenning. Papir til opptenning er i og for seg unødvendig med tørr ved), jeg har skrubbet panner, jeg har slått inn spiker både her og der, jeg har skittet vinduer her og der, jeg har "renovert" gass-ovnen-koke-apparatet, ristet matter/dørmatter osv. osv. Har jeg kommet til en hytte der det tilfeldigvis er dugnad, så tar jeg selvsagt i et tak jeg også. Har jeg sett andre ting som er galt, har jeg meldt fra til det respektive lokallag. Så hvis jeg har overnattet på en hytte som er ren og pen og vi/jeg mitt turfølge er nøye med å ta av sko osv. Så er det først og fremst kosten som blir brukt, men ser jeg/vi at gulvet ikke er rent, er bøtten fremme. Når det er sakt så kan jeg med hånden på hjerte si at jeg på alle overnattingene mine hadde hatt god samvittighet om det skulle blitt "inspeksjon". Og jeg tror ikke de ville funnet noe å sette fingen på heller. Der problemet er størst vil jeg tro er på de hyttene det er mye folk, og noen drar før andre osv. Hva skal vi vaske før vi drar osv. er litt vanskelig, man rydder og vasker sitt "eget rom" hvis det er mulig, men fellesarealer er vanskelig å gjennomføre når andre forsatt vasser inn og ut. Jeg lånte en hytte en gang fra en forening/organisasjon, der det var sand og dritt overalt og så godt som i alle rom. Bad og toalett så ikke ut osv. Vi hadde på ankomstdagen god tid og shinet opp kjøkken, stue og soverom, dvs. støvsuge x 2, vask x 2 og risting/banking av filleryer. Ved avreise gjentok vi prosedyren på de resterende rommene. og sørget for at rommene vi hadde brukt også var shinet. Ved avreise kom foreningen og skulle ha et møte, der vi presenterte hytta som tipp topp tommel opp og gullende ren og sa at nå får dere ta av dere skoene i gangen og holde det bra, så tasser hele gjengen fra grusen, sanden utenfor rett inn, gjennom gangen og inn på stuen, utigjen i bilen og innigjen uten å ense noe som helst. DA måtte jeg telle et par ganger til ti for meg selv, sette seg i bilen med måpende ansikt og kjøre, snakk om nedtur. Vel og merke lånte vi hytten gratis mot at vi "vasket etter oss". Så vår betaling var vår iherdige innsats med vasking, som føltes helt fånyttes i de vi forlot den. AK, ja. Så vi vasker etter skjønn, men det skjønnet er jo selvsagt forskjellig fra hvem du spør... Så kan jeg spørre, hvor mange gjør klart i ovnen på hyttene med oppteningsved osv.? det står også i reglementet på de fleste hyttene.

For meg er det rimelig uinteressant, og i overkant teoretisk. Det har sikkert med at de hyttene jeg besøker har betydelig større andel gjester som er mange, eller som tilbringer en hel helg der - forsåvidt inkludert meg selv. At boss og dritt formerer seg er jeg helt enig i, nettopp derfor jeg prioriterer å gjøre rent synlig dritt etter andre framfor usynlig, teoretisk dritt etter meg selv. Noen ganger - det kommer helt an på. Tror ikke noen tjener på den der svarthvitt-holdningen enkelte forfekter her, skaper neppe særlig større forståelse for problemet.

Nå er det slik at alle går rundt på sokkelesten (eller spesielle innesko). Med din innstilling vil det aldri bli vasket. Og regelen for opphold er rimelig klar. Det skal vaskes.

Tur til Stavanger i dag. Stoppet på vegen og tok turen opp på Lindtjørnsknuten-731moh. Høyeste i Lund kommune i Rogaland. Fin tur men det blåste noe djevelsk på toppen. En selfie ble det nå også.

Søndag til tirsdag i Tydal

Nettopp tilbake fra den faste trimturen min. Prøver å komme meg opp 2-3 ganger i uka så lenge det er bart. Fin runde på ei knapp mil med ca 700 høydemeter opp. Blir nok med hodelykt neste gang...

Hvis vi hadde vært på hytte sammen, og jeg hadde tatt fram bøtte og mopp mens du hadde kosta, ja da hadde jeg blitt glad. Da hadde jo du fått vekk det verste før jeg vasket. Vi er forskjellige, men sånn tolker jeg det.

Fjellet på høsten er fin. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3043-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3040-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3041-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3044-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3037-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3042-/ Fidjadalen har jag hört många prata gott om och Indredalen/Røssdalen ska vara minst lika fin. Så en tur dit har varit på att-göra-listan länge. När tillfället kommer så varför inte ta båda två på en dag. Att jag kunde göra turen i shorts i oktober gjorde det inte direkt sämre. Fantastisk dag med fina höstfärger i otrolig natur! Så jag tog turen med løpskor og ett hopp om att komma rundt innen det blev mørkt. Månafossen-Blåfjellenden, 2:45 Många stenrös/ura passerades och bitvis svårt att hitta stigen som mestadels var gott märkt. Uppåt hela tiden. Blåfjellenden-Øvre Espedal 3:30 Upp till ca 800 möh. Stundtals svårt att hitta stigen som var märkt med varder. Stor del löpbart. Øvre Espedal-Frafjorden 2:30 Min favorit. Härliga backar och fint på platån. Hele texten: http://supereple.blogspot.no/2014/10/fantastisk-dag-i-frafjordheiene.html

Hvis alle tenkte praktisk på hvordan hytten framstår renest mulig og gjorde rent der det trengtes mest (det ER realistisk sett en grense for hvor mye mer man gjør rent enn man har skitnet uansett, med mindre man er på dugnad), så ville hyttene til enhver tid framstå renere enn i dag, rett og slett. Hvis det er egoisisk tankegang, så gjerne for meg. Man må jo gjerne prøve å lesse dårlig samvittighet på folk som forlater hyttene i bedre stand enn man fant den i hver gang, men hva har man til hensikt å oppnå med det egentlig?

Jeg ble veldig overrasket og delvis sjokkert over svarene jeg leser her. Jeg tok det som en selvfølge at ALLE som bruker DNTs hyttenett respekterer og følger de få reglene som er. Hvis ikke synes jeg dere heller skal ta å bruke telt. Det er en utrolig egoistisk tankegang å ikke gidde å vaske fordi man bare har gått på sokker eller fordi man heller prioriterer å bruke tid på annet. Hva vis alle tenkte slikt? Jeg har brukt DNT hytter i over 25 år og har over 500 døgn på diverse av disse hyttene. Selv om jeg på min mannsjåvinistiske måte representerer mannen som kanskje ikke tradisjonelt sett bidrar mest i husarbeidet hjemme, så har jeg ALLTID vasket før jeg forlater en DNT hytte. Uansett hvor ren den er eller om jeg har gått på sokker eller ønsker å gå tidligst mulig. ALLTID!! Noen ganger mer enn andre selvfølgelig, og hvis jeg er veldig tidlig oppe og skal avgårde og det er mange andre folk på hytta så spør jeg før jeg drar hva de ønsker jeg skal vaske over, eller om jeg skal ta inn vann/ved. Slike egoister håper jeg heller holder seg vekke fra DNT hyttene, og skulle jeg komme over en slik slask på en hytte når jeg er der så får de jammen så ørene flagrer.

50 kilo... Imponerende. Det må ha kostet mye svette og må medført en del lange turer.

    Der regelen er at det skal vaskast, skal det sjølvsagt vaskast. Det er hytteeigaren som bestemmer reglane, og som dermed har gjort vurderinga av kva som er naudsynt og ikkje. Den som ikkje vil godta reglane, kan gå ein annan stad. Men det er ikkje alle hytter at den regelen eksisterer, og det med god grunn. Det er i mange tilfeller rein sløsing av ved eller gass å varme opp vatn for golvvask. Og i dei tilfella er golvvask noko som bør gjerast kun ved behov. Og så lenge alle besøkande tar av seg uteskoa, kan det vera nokre overnattingar med bare oppsop av golvet mellom kvar vask.

Hei! Du bør kunne komme deg til Otta uten problemer med sommerdekk, men det er langt mer usikkert om du kommer deg opp til Spranget hvor du må parkere(du kan ikke kjøre til Rondvassbu)med sommerdekk til helgen. Jeg ville byttet til vinterdekk, men du får holde et øye med værmeldingen. Vi var en gjeng som gikk Rondvassbu - Bergedalstjønnin i helgen. Fra rundt 1600 meter på sørsiden ble det glatt, og det forble glatt en del flere høydemeter ned på nordsiden. Det var da en blanding av rim, is og snø. Du kan nok forvente en del mer oppover mot 2000 meter. Jeg ville hatt med brodder av noe slag. Rondvassbu stengte forresten på søndag for vinteren. Men det skal være en selvbetjent avdeling der du kan benytte deg av, samt teltplass.

En liten tur rapport! Jeg gikk 9 km på sykkel og lot sykkelen min på begynnelsen av en sti. Etter cirka 1 km bemerket jeg at jeg hadde mistet turkartet mitt. Så gikk jeg tilbake til sykkelen min, men jeg ikke fant kartet. Det var ikke langt å gå og røyklukt hjalp å finne folk. Noen fortalte meg at han hadde sett hengekøyer på andre siden av innsjøen. Så var jeg på riktig spor! Da jeg ankom så jeg det Fjellforum banneret og jeg leste "Fjellforum" (ikke /\/\_ murofllejF!!!). Vi installerte rask hengekøyen. Kveld fortsatt med matlaging rundt bålet, spising av flere typer potetgull, Afternight sjokolader, prat om turutstyr og turområder. Jeg fikk en komfortabel natt i hengekøya (se det andre innlegget mitt her: http://fonolitt.wordpress.com/2014/09/24/overnatting-i-en-hengekoye/). Om morgenen spiste vi frokost under regn i godt humør - en av oss må få en pris for den imponerende frokosten sin (se på bildene her: https://www.dropbox.com/sh/xr7fdxkbz6afecw/AABBk5ne6MNQypQwPUY8JqnFa?dl=0)! Så eksaminerte vi de forskjellige hengekøyene og pakket vi vi utstyret. Jeg stod litt lengre i området for å gå på sopptur og bade. Denne innsjøen er ikke en god badeplass, men det var likevel gøy å bade (rask!!! det var ikke veldig varmt!). Jeg fikk sopp, selv om de fleste soppene var litt gamle og mistet vann. Det var mye folk i området: søndagstur familier, en gruppe av folk som trener unge hunder,... Takk for turen!

mange gode innspill her. Jeg liker det som er skrevet: "forlat hytta i litt bedre stand enn da du kom". Det er denne regelen vi lever etter, selv om vi ikke har sett at det faktisk står på DNT sine sider. Men hvordan kan man på en ok måte si ifra til de andre at de må vaske etter seg? Ofte legger man ikke merke til at noen ikke har tenkt å vaske etter seg før de har tatt på seg sekken og er på vei ut av hytta. Det er ikke alltid like lett å si ifra, man vil på en måte ikke lage noen dårlig stemning. Kan det informeres på hyttene bedre enn det gjøres i dag kanskje?

Sukk, jeg er for gammel til så mye som er gøy

Høstmørket er i ferd med å gjøre sitt inntog. Friluftslivet begynner å få færre alternativer. Vi har løsningen med et godt friluftsliv i tilrettelagte omgivelser i Telemark! https://www.youtube.com/watch?v=goLCo_0mEtg

Heisann alle hyttevandrere, Jeg vil bare ta opp et tema med dere: Hyttevask Hvordan er stemningen for å vaske etter seg på hyttene? Jeg ser veldig mange som bare pakker sekken og drar videre uten å ha filla i vann en eneste gang. Det er jo selvfølgelig mange som er veldig flinke også! Men jeg reagerer på at ikke flere/alle vil vaske etter seg!? Det er jo så trivelig å komme frem til en ren og pen hytte, så hvorfor ikke "gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg"?

Nå må jeg muligen få legge til at jeg alltid koster opp løst boss og støv før jeg vasker, men det du sier er faktisk det jeg ofte opplever, etter at jeg har kostet over gulvet er det en jente som sier at hun kan ta resten. Og det er vel slik det bør være.

Jeg kjøpte meg Sidas gel double Comfort idag for 299.-. Vis ikke det fungerer skikkelig, så skal jeg kjøpe såler som blir støpt etter foten. Skal ut på en fjell tur i morgen å teste dem ut. Håper inderlig at dem tåler en godt voksen mann.

Bare en liten kommentar til de som nevner tidsbruk pga å koke vann til gulvvask; Det er ikke nødvendig å koke vann for å vaske gulvet, altså. Det holder med kaldt vann.

Det er ikke godt og si hva du trenger @Obelixz, men jeg ville holdt en knapp på noe med demping. Jeg har tidvis brukt Viking sine gel greier med hell. Disse støpesålene synes jeg ingen ting om. Du får eventuelt prøve deg fram. Jeg veier også en del mer enn snittet.

Jeg har støpt såler til mine støvler. De gir en god foreling av belastning på foten men de demper ikke veldig mye. En kompis har slike Sidas med gelpute og er fornøyd med de. Næmeste jeg har hatt av slike selv er Viking Comfort(noe slikt de heter) De har gelpute og demper bra men samtidig bygger den veldig høyt slik at hæl får litt for høy plassering. Dette vil nok variere litt fra sko til sko hva det er plass til og hva de var levert med orginalt. Men ta med sålene og støvlene når du skal kjøpe og sammelign nye mot gamle i forhold til tykkelse og test hva det er plass til i støvel. Bygger den for høyt kan støvel begynne gnage på hælen, slik det var tilfelle når jeg teste Viking sålene. Årets tur i Femunsmarka gikk jeg med de støpte sålene. Ingen tegn til gnagsår eller noe. Var litt mør i beina etter etappen fra Krokåthåen til Haugen men det hadde jeg nok vært uansett såle. Jeg har ofte "litt" last på ryggen, den etappen var det 21 kilo sånn ca.

Eg er i praksis einig med dei som tenkjer at ein kan utøve eit visst skjønn når ein prioriterer oppgåver før ein dreg. Problemet er berre at skjønn et nettopp det, skjønn. Reglar er til for at ulik skjønnsutøvelse ikkje funkar så godt i praksis. Regelen for meg er: litt betre enn når eg kom. Dvs at eg forrige helg vaska kjøkkeninnreiinga i tillegg til det obligatoriske. Den såg mildt sagt jæv....ut. Har i tillegg observert at dette er eit større tema vinter enn sommar. Virker om folk ikkje greier planlegge å slenge ei bøtte eller to med snø på vedovnen som det likevel er fyr på. Har komt til nokre sjølvbetente hytter vinterstid, blandt anna Sandhaug på Hardangervidda, og det har sett ut som fjorten fulle kokkar har boltra seg og gått. Disgusting.

Tillater meg å hive inn et godord om Fenix 2, plukket opp min for ca 1 måneds tid siden. Gjorde ett kupp av dimensjoner på den. Det første jeg gjorde var å oppdatere den, Fenix 2 er nemlig utviklet av outdoor (?) avdelingen til Garmin og ikke sportsavdelingen. De har mye bedre kontroll på software oppdateringer enn sportsgjengen. Så ryktes det iallefall på forumet til Garmin. Tror jeg på denne måneden alene har vært mottager av 2 større oppdateringer. De har rettet en hel mengde feil og veldig aktive atleter bidrar med testing og forbedring av funksjoner. Så langt har den fulgt meg rimelig nøyaktig opp i skogen, ingen problemer med hverken høydemålinger eller sporlogg i tett skog. Utrolig rask på låsing av GPS også! Den bruker litt tid om du reiser langt vekk, men så lagres tilgjengelige satelitter i en cache og du får lås på to tre sekund. Fenix 2 har batterikapasitet til 5 uker standby (bruk som klokke) og vel 55 timer med sporlogg. Eneste minuset er at blåtannbrikken sluker strøm, men nå kjøpte jeg denne klokken for å ikke være avhengig av mobiltelefon, så den funksjonen bruker jeg kun når jeg "må" se hva jeg nettopp gjorde (aka skrytestatus av en treningsøkt på facebook ) Garmin Connect har også nettopp mottatt en vannvittig overhaling!

En gang i fjor høst skrev jeg et innlegg om hvilken pulsklokke folket her inne anbefalte - men prinsessa ble aldri fornøyd. I desember fant jeg den perfekte pulsklokka som jeg kan bruke til alt! Å hvor lykkelig jeg ble. Vanntett, kaloriteller, høydemåler osv. Det nest beste var at klokka kunne brukes til hverdags Nå er jeg teit, glemmer helt å fortelle hvilken klokke det er snakk om. Suunto Ambit2 S! Har siden desember ventet på at jeg skulle få penger til å kjøpe den og i hvert fall ta meg råd, og nå sitter den på min arm! Hurraaaa Men klokka er ny og alene stakkar, så da måtte jeg kjøpe en ny venn Salomon Speedcross 3 W. Nå kan topptur sesongen bare starte for min del. God helg og god natt alle sammen, nå skal jeg, Ambit og speedcross sove

Snuppa har arvet en 25 år gammel barne/ungdomskajakk i glassfiber. Den har i perioder vært mye brukt og jeg ser at den er "lappet" litt her og der. De siste ganske mange årene har den ligget ute uten å være i bruk. Det er mange sprekker i overflaten, men den ser fortsatt ut til å være tett. Er det bare å pusse ned og legge på topcoat eller er det noe annet jeg burde sjekke/gjøre?

Jeg så nybegynner med Ally 13,7, men sommerturen på Møsvatn var en stor opplevelse, og overbeviste meg. Jeg fikser dette. Kanoen er nå pakket ned og nye turer på Hardangervidda er i planlegging. Jeg hadde to testturer før jeg dro på vidda. På første tur virket kanoen nervøs. Etter hvert roa det seg ned. Uten last flyter den som en kork og kan for nybegynnere virke litt urolig. På vidda med bagasje, stødig som et "fjell". Det blir gjerne noe bæring på turene så 15kg, ingen problem. Kanoen har en lasteevne på 290 kg, så du får med deg det du trenger og litt til, Jeg anbefaler denne til alle som drar på singelturer-

Har foreslått sauebjelle. Ble ikke så godt mottatt....

Jaha, då var den äntligen klar då. Tarp på ca 280x320 cm. Det enda som återstår är sömtätning på mitten där skarven är. Duken är siliconbelagd nylon. Förstärkningar i alla fästen för linor (16 st) i cordura 500. Biltemas alumniumöljetter. Ca 410 gram före sömtätning. Som vanligt tar allt mycket mer tid än tänkt, och det är många meter att sy. Plus alla fästen...

Kanskje derfor DNT har oppgradert denne regelen litt... http://www.turistforeningen.no/hytteguide/ Både bestikk, tallerkener, benkeflater og golv må vaskes før du forlater hytta. Forlat hytta i litt bedre stand enn da du kom. Litt bedre var vel kanskje å sagt i fra om liket

Min erfaring er at det like gjerne er folk på min alder som ungdom som ikke vasker etter seg. Personlig skjønner jeg ikke hvordan de får seg til det, men for enkelte er det tydeligvis ikke noe problem. De tenker vel som så "jeg har bare sovet her en natt. Hvor møkkete kan det bli?" Og sant nok... Veldig møkkete blir det jo ikke (som regel), men når n'te person på rad tenker det samme blir det møkkete. Veldig møkkete. Lurer på om ikke-vaskerne er de samme menneskene som ikke gidder å ta med seg tomemballasjen hjem, men heller legger den igjen under en busk eller oppi bålet?

Yr meldte regn i Hunnedalen i dag, så ble en tur til Bynuten siden været skulle være bedre ute med kysten. Var ihvertfall strålende vær hele turen, men det så også ut som været var brukbart lengre innover. Godt å komme seg på tur igjen etter 4 uker uten fjelltur pga legghinnebetennelse. Mye biler på parkeringsplassen og traff endel folk både i løypa og på toppen. Litt overrasket over at så mange hadde tatt ut på tur tross i litt ymse værmeldinger, men folk har kanskje lært seg å stole mer på været utenfor døra enn det yr melder. Var ihvertfall strålende i dag og t-skjorte føre hele veien.

Det høstes i Børgefjell. Kjapp tur opp i Simskardet i går - vi skulle egentlig i et høyereliggende fjellområde - evt overnatte - men østavinden satte en stopper for det. Her passeres NPgrensen Lavfrekvent uling fra Biseggen og Kvigtinden. Jeg skal på tur innover her igjen i morgen - kun meg og storsekken - om været blir bra.

Hvis du åpner lighterpack og velger en liste så ser du at du har to kjettinglenker ved siden av "Signed in as ...". Før musa over den så får link og kode for å embedde lista. Sjekk denne http://www.ula-equipment.com/product_p/circuit.htm for en ryggsekk som ikke er så dyr og behagelig nok hvis du er innenfor riktig vekt. (Har den selv og er virkelig fornøyd.) Å få vekten lavt nok handler like mye om å vite hva du kan ta vekk som å kjøpe nye lettere ting. Kombinert blir det like sterkt som joik. Ellers så har man jo mulighet til å lage utstyr selv også. Om man ikke er så ivrig på å ta frem trådskyter'n (symaskina), så det omtrent gratis å lage en spritbrenner som virkelig kan kutte vekt. Gøy er det og.

Tas hensyn til hundeeiere..?. Man kan jobbe og lobbe for at hyttene skal tilrettelegges for hund, men enn så lenge - på de stedene det ikke er gjort - så gjelder de reglene som gjelder. Ferdig snakka. Elisabeth-81; jeg syntes det er ubetenksomt å mene at "allergikere bare kan ta seg en pille". Jeg mener det er ufint å oppfordre til medisinbruk hos andre, det ser jeg på som ansvarsfraskrivelse og lite forståelse for de det gjelder. Hundeeiere har å oppføre seg og vise folkeskikk som alle andre. REHJON, du og andre hyttevakter gjør en fantastisk jobb! Drittsekker finnes i alle leire, dessverre, og de kommer til å fortsette å være drittsekker. Jeg har ingen løsning på problemet du skisserer, annet enn at det mulighens bør lages et system for hyttevaktene hvor besøkende kan rapporteres for brudd på reglene. Det gjelder også tyveri og unnlate og betale for seg mm. I tillegg bør det informeres godt, både på DNT-foreningens hjemmesiden samt på "hjemme"-sidene til hyttene ift hvordan det tilrettelegges for hund. Om det er bur i uthus, bur i skuten, egne hunderom, ikke lov med hund, hvor mange bikkjer det er plass til osv. Her kan mye forbedres. Min holdning er at har du hund så har du tatt flere valg. Et valg om å ta med hunden på tur - eller ikke. Et valg om å trene bikkja til å ligge alene i et bur i et anneks - eller ikke. Et valg om å skaffe en bikkje med pels som tåler å sove ute/ et valg om å la bikkja sove ute så den blir vant til det. Et valg om å trene bikkja til å ligge alene, uten deg. Et valg om å ha et hundehold som gjør at du kan ta med bikkja på tur til steder hvor reglene er som de er. Kommer du for sent til ei hytte, og alle hundefasiliteter er opptatt, bør det være en selvfølge at du har tatt forholdsregler, og at retten til seng gjelder deg men ikke bikkja. Da må man kanskje planlegge litt annerledes. Som familien jeg traff på Rondvassbu som ikke fikk hunderom, mor og unger sov inne og far sov ute i et lite telt med bikkja. Jeg er hundeeier. En av de hundeeierne som som tenker at hundehold er mitt valg og at jeg egentlig ikke har noen rettigheter når det gjelder å ta med bikkja på steder hvor det ikke er lov/tilrettelagt. Jeg kan syntes det er trist at ekspressbussene ikke tar med hund (på enkelte avganger i allefall), men jeg tropper ikke opp på bussholdeplassen i gokk og forventer å bli tatt med for det. Jeg blir glad hver gang DNT kommuniserer tydelig i hvilken grad det er lov med hund på hyttene - og syntes generelt at alle DNT's lokalavdelinger har en jobb å gjøre her. Jeg syntes det er strålende med egne eier/hunderom i annekset, men det er like greitt med bur i uthus (men da må bikkja låne både jervenduken og boblejakka på natta...). Og jeg syntes generelt ingen bikkjer har noe inne i oppholdsrom å gjøre - uansett. Det var virkelig trivelig å komme til Saubu i Ringebufjellet, og lese på skiltet på veggen; "VENNLIGST HA HUNDEN PÅ GULVET - IKKE I SENGENE", men jeg har ingen forventning eller ønske om at dette skal bli vanlig på DNT-hyttene.

På tross av alle gode ønsker fra hundeeiere om nye regler, så er mitt spørsmål hvordan vi skal få overholdt dagens regler. Spørsmålet om nye regler er egentlig en avsporing.

Jeg er muligens litt naiv, men jeg hadde håpet at en diskusjon ville gitt som resultat at hundeiere hold seg til reglene. Ditt forsalg er at jeg bør forsøke å få endret reglene, som jeg av mange grunner IKKE ønsker å endre. Det mener du er et konstruktivt innspill for å redusere problemet? Det kaller jeg lite imøtekommende og så avgjort ikke løsningsorientert. Det er ansvarsfraskriving.