Vinnerliste

https://turhistorie.blogspot.com/ Det ble enda en tur i Øvre Dividal nasjonalpark denne sommeren. Vi parkerte bilen ved båthavna på Altevann, og betalte for parkering i to uker. Det var folksomt gitt. Et drøss av biler stod parkert. Dette var nok et populært utgangspunkt for de som vil utforske naturen her. Vi hadde på forhånd bestilt båttaxi, og som avtalt stod den klar ved havna kl 13.00. Et supert tilbud, kanskje ikke det billigste, men veldig praktisk. Båten fraktet oss til Politiodden i andre enden av Altevann, dette tok ca. halvannen time. Underveis fikk vi gode tips om hvor det kunne være verdt å prøve fiskelykken. Han fortalte videre at det var mye folk her nå, men at det var mest populært å besøke områdene rundt Leinavann. Det var ikke dit vi skulle. Da vi endelig stod på Politiodden var spenningen stor. Nå ventet to nye uker i Øvre Dividal Najonalpark. Her skulle vi hentes av båttaxien kl 13.00. En behagelig start på turen dette. Så var vi på Politiodden og turen kunne begynne. Kursen ble nå satt mot Irggasjavri. Det gikk en kjerreveg nesten hele etappen opp dit, og vi fulgte denne. I følge yr skulle det komme regn ut på kvelden. Ut i fra de mørke skyene på himmelen, var det ingen grunn til å tvile på at drittværet var på vei. Etter et par timer timer dukket Irggas opp bak treklyngene. Det var ganske tett skog her, og ikke så lett å finne leirplass. Men ca en km før nordenden, var det et bart område og teltet ble slått opp. I det siste bardunen var strammet, kom regnet, og da snakker vi en skikkelig skur. Himmelen åpnet seg, og det braket av torden. Det var bare å holde seg i teltet. Heldigvis varte ikke uværet lenge. Etter en halvannen time lettet det opp. Da dukket Jan Erik opp, han hadde gått fra Frihetsli og nå var planen å tilbringe et par dager sammen. Da vi møttes i Femundsmarka i fjor sommer stilte han med kake, nå dro han frem et par poser potetgull fra sekken, og vi tok selvfølgelig i mot. Noen annet hadde jo vært uhøflig. Når kvelden kom prøvde vi å lure Irrgasørreten, men bortsett fra et par små eksemplarer, ble det dårlig med fangst. Som seg hør og bør, ble et lite bål ble tent opp når kveld gikk til natt. Det var mye å snakke om i disse nattesstimene. Bålet som speilet seg i ett blikkstille Irgasjavri, fisken som vaket, og kaffikopp etter kaffikopp gjorde at villmarksfølelsen var til å ta og føle på. Det ble sent før vi sa god natt. Avtalen neste dag var enkel, vi skulle møtes med Doarrojavri i løpet av dagen. Det trengte ikke å være mer komplisert enn det. Kjerrevegen vi fulgte. Himmelen åpner seg. Drittværet varte heldigvis ikke lenge. Så dukket denne karen opp. Så skulle Irrgasørreten lures. Ikke så mye å skryte av. Kveldsstening, teltet til Jan Erik kan skimtes i bakgrunn. Da vi våknet neste dag hadde Jan Erik akkurat pakket sammen, og skulle til å gå. Noen liker å sove lengre enn andre. Det ble en tung etappe til Doarrojavri. Sekkene var fortsatt tunge så tidlig på turen, og det kjentes når oppstigningen begynte. Da vi endelig var framme hadde Jan Erik allerede funnet en flott leirplass, og han hadde til og med fått ei fin røye. Det lønner seg vist å starte dagen litt tidligere. Etter litt slumring og en middag, skulle det fiskes. Kathrine var sliten, og ble igjen i teltet. Litt boklesing stod på agendaen der. Jeg og Jan Erik fisket oss til enden av vannet, ei røye på ca 300 gram var alt vi fikk her. Etter å ha konsultert kartet, ble vi enig om å prøve et lite vann som ikke lå så langt unna. Da vi kom dit steg forventningene, her så det virkelig bra ut. Mine fiskeferdigheter slo umiddelbart til, ei røye på størrelse med sluken ble landet. Ikke akkurat det vi håpet på. Jan Erik dro opp nok en trehektos, fortsatt ikke euforisk stemning av den grunn. Så skjedde det. Jan Erik meldte fisk. Stangen bøyde seg, og bremsen hylte. Et heftig utras som jeg aldri har sett maken til, gjorde at spenningen steg til himmels. Her var det snakk om storfisk. Kort fortalt endte det med slitt sen, ei kjemperøye som kunne svømme tilbake i dypet, med en kobber og rød i kjeften. Jan Erik har selv beskrevet dette på en glimrende måte, og kan leses her. Jeg prøvde å komme med et par trøstende ord, men det er vel ikke så mye som kan bli sagt i en slik situasjon. "Huff, det var kjipt" var det eneste jeg kom på i farten. Uansett, så mye som den karen farter ute, blir det utvilsomt flere muligheter til å ta storfisken. Det kan jeg garantere. Første elvekryssing på denne turen. Så var det Kathrine sin tur. Noen hadde glemt isborret sitt. Lunsj ved Doarrojohka. Så begynte oppstigningen. To telt tett i tett. Det gjorde godt å komme frem til Doarrojavri. Ekte Dividals røye Ikke like heldig med fangsten jeg. Så bet det på noe stort på kroken til Jan Erik. Ett stk. storrøye som kjemper for livet. Doarrojavri. Det ble en ekstra hviledag ved Doarrojavri, uten at det resulterte i noe mer fiskefangst av den grunn. Jan Erik hadde tatt turen hjemover, og det var bare å takke for trivelig samvær. Alltid kjekt å møte dedikerte friluftsfolk. Nå var planen å gå over Doarrovarri, mot et vann som så fristende ut. Det ble en rimelig bratt oppstigning, men vi ble belønnet med en flott utsikt. Det var virkelig vakkert i denne delen av nasjonalparken også. En fjellvåk svevde over oss, og hylte ut en advarsel om å ikke komme for nær. Den hadde nok reir i nærheten. Da teltet var slått opp, tok det ikke lang tid før fiskingen var i gang. Vi ventet fortsatt på å få fangst av en betydelig størrelse. Jeg fisket meg noen hundre meter langs vannet, ikke noe napp. Men så. Jeg ble stående samme plassen, og tok kast etter kast, det blir ofte sånn når motivasjonen er litt dalenede. Da sluken nærmet seg land, så jeg ei flott røye som fulgte etter. Jeg sveide da litt saktere, det var alt som skulle til for at fisken tok. Bremsen ble løsnet, så den fikk dra ut godt med sen, og etter hvert begynte den å bli sliten. For å lette litt på sekken hadde håven blitt lagt igjen denne gangen, så det var ekstra viktig å få slitt ut fisken tilstrekkelig, for å kunne få et grep rundt den. Dette gikk over all forventning, og tilslutt var det bare å sette fingrene rundt hodet til fisken og løfte den på land. Ei feit røye på akkurat ett kilo ble resultatet. Med potetmos, ble dette en super middag. Fra nå av blir håven fjernet fra pakklisten, det er helt sikkert. Utover kvelden ble flere røyer landet, den største på ca 8 hekto, alle fikk leve videre. Nok en gang kunne vi krype i soveposen, stappmett og fornøyd. Ikke vanskelig å sovne da. Det var bratt å gå over Doarrovarri. Flott utsikt mot Doarrojavri og Kistefjell. Vi nærmer oss dagens mål. Her var det virkelig flott. Røya begynner å bli sliten, og klar for landing. Akkurat kiloen. Middag. Her skulle vi gå i morgen. Røye som har fått friheten tilbake. Turen gikk videre mot Vuomajavri. Her hadde vi hørt mye bra om fisket, men det ble ikke noe fangst på oss. Det neste målet var Anjavann. Her finnes det stor røye, og det gikk gjetord om fisk opp mot fire kilo. Men (det er alltid et men), den var ikke lett å lure. Og sjansene skulle være størst på vinteren med pilkestikka. Anjavassdalen var virkelig vakker. Anjaelva som randt rolig nedover den frodige og grønne dalen, ga nærmest frysninger på ryggen. Flere store kulper og småvann glinset fristende til oss der vi sto og betraktet utsikten. Og om ikke det var nok, kom en rev pilende forbi oss, bare for å sette prikken over den såkalte i-en. Dette var som tatt rett ut i fra en eller annen turistkatalog, det kunne nesten ikke bli bedre. Vi kan bekrefte at røya i Anjavann var av den vanskelige typen. Ikke et napp. Ut på kvelden kunne vi se vaking etter stor fisk, det var ikke tvil om at den var her. Bare så synd den ga blaffen i slukene våre som plasket ut i vannet med jevne mellomrom. Vi hadde ikke sett et menneske siden Jan Erik, og det var nesten litt absurd at vi fikk alt dette for oss selv på denne årstiden. Ikke det at vi klaget. Dalen der Vuomajohka renner. Det gikk fint å krysse Vuomajohka. En liten pause før turen gikk videre. Teltet slått opp ved Vuomajavri. Lite fisk å få her. Kathrine nyter utsikten mot Anjavann. Anjavassdalen, vakkert. Teltet slått opp ved Anjavann. Nok en fin kveld. Neste stopp skulle bli Davimus Riehppi. Et lite vann som lå et par hundre høydemeter lenger oppe, vi viste ingenting om mulighetene her. Men siden fisket hadde vært labert i Anjavann, ble det gjort en kalkulert pokersjanse, det måtte prøves der. Turen opp dit gikk fint, men det ble en del stopp. Blåbæra hadde endelig blitt moden, og da var det bare å plukke. Alltid en bonus det. Som fryktet ble det dårlig med fisk i Davimus. Konklusjonen ble som alltid når fisken uteblir, her var det fisketomt. Men om ikke annet så kunne vi kose oss med blåbæra, en herlig forandring i kostholdet det. Myggen hadde vi sett lite til så langt på denne turen. Teltåpningen kunne trygt stå åpen. Vi kunne sovne til synet av glinsende vann, og månen som lyste svakt på lyngen. Akkurat slik vi liker det. Det ble litt stigning på denne etappen også. Det ble en del stopp for å plukke blåbær. Vestenden av Anjavann. Snart fremme nå. Sandfjellet. Var det rart vi likte oss her? Høye fjell og bratt rundt vannet. Noen må slå opp teltet, mens andre tar bilder. Flott utsikt. Sollyset forsvant tidlig her pga fjella, nede ved Anjavann skinte den fortsatt . Havregrynsblanding med blåbær og noen få multer. Planen videre var å gå mot parkeringen i enden av Altevann, via Strømskardvatnet og Gaskashytta. Terrenget mot Strømskardvatnet ble etter hvert preget av mer og mer stein. Slitsomt å gå på. Ved Mattaoalgi gikk vi langs en en liten elv som rant ned et skar. Det var en slags grålig farge på vannet, nesten som brevann, men det skulle ikke være noen isbreer i nærheten. Kunne se ut som at det var ekstremt mye kalk i vannet. Ikke vet vi. Om noen har et fornuftig svar, blir vi glad for det. Fisket i Strømskardvatnet ble ikke noen suksess, ikke et napp. Det begynte å bli grått nå, og etterhvert kunne vi høre regnet som dunket på teltduken. Det var bare å stålsette seg på en våt etappe neste dag. Da satset vi på en natt under tak på Gaskashytta. Vann 794. Vi fisket ikke der. Kanskje dumt? Kathrine er på veg mot elven, med den spesielle fargen. Noen som har en forklaring? Kan det være høyt kalkinnhold i vannet? Nesten oppe. Så dukket Strømskardvatnet opp. Det ble ikke fisk her heller. Som fryktet ble det en fuktig etappe til Gaskashytta. Dessuten var det et par elver som måtte krysses, det var ikke så kjekt i dag. Men det var bare å bite tenna sammen, og la det stå til. Da innså jeg at speilrefleksen lå igjen på andre siden, og måtte dermed unne meg nok et "forfriskende bad". Ja, ja. For å se det positive i det, så trengte vel føttene en ekstra omgang med vasking. Det hadde ikke blitt så mye av det denne sommeren. Grunnet tåke ble vi snytt for utsikten fra Gaskkasvarri, det fikk bli en annen gang. Da vi kom til hytten var den låst, selvsagt. Dette var en DNT hytte og vi hadde ikke tatt oss bryet med å undersøke om den stod åpen, før turen startet. Vi trakk oss inn i vedskjulet for å tørke opp litt, og få ut litt "bannskap". Teltet ble etter hvert slått opp ved Fiskløyselva. Da jeg skulle krype i posen, kjente jeg at den var våt. Typisk. Det måtte en runde til med litt bannskap før søvnen tok oss. Tilbake for å hente speilrefleksen. Gaskashytta, som var låst. Da måtte vi trekke inn i vedskjulet. Teltet slått opp ved fiskløyselva. Det var ca 12 km igjen til der bilen stod parkert. Det regnet fortsatt, og tåken lå tett over oss. Ingen grunn til å vente med andre ord. En varm dusj og en kald pils fristet. Det gikk en fin DNT sti hele vegen, og kilometerene gikk fort. Da vi endelig kunne se parkeringsplassen dukke opp, var gleden stor. Nå skulle det bli godt å tørke opp litt. Lunsj ved Koievasselva. Det var godt å se berlingoen igjen. Det ble "bare" elleve dager på tur denne gangen, helt greit det. Ingen grunn til å trekke det ut, når været ble som det ble. Uansett så kunne vi nok en gang konstatere at Øvre Dividal nasjonalpark virkelig er ei perle, også de sørlige delene. Fisket ble kanskje ikke det helt store denne gangen, men alt i alt så kan vi vel ikke klage på fiskelykken denne sommeren. Om vi skulle tatt turen nok en gang, ville vi brukt mer tid i Anjavassdalen og ved Anjavann. Her var det fantastisk fint. Og det lurer nok noen kjemperøyer ute i vannet der. Det er jeg helt sikker på. Nå var det på tide å sette kursen hjemover mot Sunnmøre. Vi hadde fortsatt fire uker igjen med fri. De skulle brukes i Reinheimen nasjonalpark. Fristelsen på å jakte storfisken i "heimfjella" var for stor. Nordkalotten hadde nok en gang gitt oss sterke, og magiske opplevelser. Som helt sikkert blir med oss resten av livet. For et villmarksparadis det er der oppe, og fortsatt er det mye villmark som står urørt av oss. Viddene, fjella, den varierte naturen, midnattsol og fiskemulighetene. Ord blir fattige, det må bare oppleves. En ting er helt sikkert, det er ikke siste gang vi trasker nord for polarsirkelen. Til det er tiltrekningskraften for stor. I skrivende stund kan jeg allerede kjenne på savnet, men også gleden over å ha fått oppleve alt dette. Det er ikke tvil. Nordkalotten vil alltid ha en helt spesiell plass i villmarkshjertet vårt. https://turhistorie.blogspot.com/

Nedtur fordi dette ble en kort erstatning for min årlige tur fra Storlien. Ventet på nytt telt, skadet foten i mellomtiden, jada, jada. Nuvel, start fra splitter nye Tomter stasjon gjennom et boligfelt og så vei og sti til Gaupesteinen. Underveis fikk jeg mitt første møte med noen innpåslitne, skittengule fluer som ikke lot seg affisere av et håndslag, fløy dårlig, var nesten flate og... mistet vingene? Regner med at dette var den berømmelige hjortelusflua, som jeg døper om til hjorteflatlusflua. Flust av dem på vei til Ytre Enebakk, mindre jo lengre nord jeg kom, men om man ikke liker tanken på ekle fluer på jakt etter blooood, så sjekk alle kroppsområder med tett, kort hår, som f.eks bak ørene og i nakken. Ingenting tydet på at de fant blodet mitt appetitvekkende når de først hadde kommet seg i stilling. Møtte mye av en annen dyresort, men det blir som med fine fiskevann, det snakker man ikke om. Ikke akkurat kø. Av de tre møtene med folk kan nevnes han som hadde med seg en feltseng fra XXL. Den stakk ut med 40-50 cm på hver side av topplokket på sekken. Jeg vet ikke hva den veier, men han sa den var lett. Jeg nikket, smilte og sa den så fin ut. UD må gjerne ta kontakt om de har en ledig ambassade. Kom ned på Ytre Enebakk golfbane. Ut fra tidligere observasjoner av golfere, vil jeg hevde at de ser like ut uansett hvor de dytter på vognene sine. Senere studier ved Losby bekreftet teorien. Kort istestopp på Shell. Ikke mye fristende vann på den tilbakelagte strekningen, varmt var det og det var jo greit å teste en av disse flaskene som folk skryter så av. Litt trasking gjennom boligfelt igjen. Elendig tilpasset for fotgjengere med svinger i alle retninger. Radig opp til Tjernsli. Her greide jeg på ett eller annet vis å overse et veikryss og kom til enden på den østre veien. Skulle vært på den vestre veien som går over i en sti. Ingen fare. Rett nok er skogen tett og skumringen på god vei, men 500 meter rett nord over stein og under greiner går fint. Her merker jeg faresignaler som burde ha fått meg til å gå kommando, men pytt, det går sikkert fint... (se nederst under "Testet utstyr" for de grusomme detaljene). Kom rett ned på snuplassen i enden av tømmerveien og der lå stien videre nordover. Klokken var åtte og her skulle jeg ha slått leir og spist middag; flatt som et stuegulv og klukking av vann. Den gang ei. Ikke langt til Sætertjerna som jeg av en eller annen grunn trodde var en bedre leirplass. Mulig at det er det, men i mørke og skog så jeg aldri noe tjern. Vått, mørkere og tettere skog. Frem med hodelykta. Rødt lys fungerte overraskende godt. Tross dårlig rekkevidde var det nok lys til å se hvor jeg satte føttene og nattsynet ble ikke ødelagt. Men farten må ha gått kraftig ned, for klokka nærmet seg raskt ni uten at jeg så snurten av tjern. Nede i en trang dal med mye myr virket det som om stien gikk oppover. Helt greit. Jeg regnet med at samme hvor denne stien gikk (ganske overbevist om at jeg var på villspor), så hadde jeg bedre sjanse på leirplass høyere opp enn nede i grøten i dalbunnen. Skrått oppover på grei sti med mye sleip stein... eller på et nesten uttørket bekkeleie som sluttet et godt stykke lengre opp. Da var klokken over ni. Fremfor å gå ned i mørke på glatt og løs stein fortsatt jeg oppover. Store trappetrinn, men på en av disse hyllene må det da være mulig å slå seg ned? Ikke før på toppen. Fant fort en fin plass og slo opp teltet. Den fine plassen viste seg å ha 2 cm jordsmonn inkludert lyng og mose. Pluggene fant feste i en og annen rot, men like greit at det var vindstille. Forbausende nok var bakken jevn og fin å ligge på, noe jeg sjelden greier å finne selv lenge før mørket senker seg. Månen kom med lys og skygger i teltduken. Et og annet fly passerte og litt unna gjødde en hund og middagen ble en liten kornbarre. Fornøyd med å ha gått med hodelykt, fått opp nytt telt og kommet meg under teppet uten ulykker. Ut å finne vann ville strekke flaksen for langt. Underholdningen i teltet var å bli kvitt hjortelusene som hadde slått seg ned i bakhodet mitt. Sjekket tilfeldigvis skjorta og under ventilen i ryggen kravlet fem av krekene. De lar seg kverke ved rulling mellom fingrene. Morgenen rant og teltet stod plutselig i en tydelig sti. Tja, hvis bikkja på Bjørnholt gjødde, så er jeg på topp 230 nordvest. Og ca 400 meter unna Vikstjernet. Jepp, stemte, det. Ti minutters gange, så stod jeg på enda en snuplass, denne med benk, bålplass og en fin bekk. Vikstjernet så jeg ingenting til, men hytta er nå der sammen med to stikryss. Tok merket sti/skiløype til Grusbakken... hvor jeg må ha krysset en vei uten å merke det, for mest som jeg ser rart på klokka dukker en tømmervei og en kraftlinje frem. Jaha... da kan det være... litt lengre ned i veien kommer en annen kraftlinje og jeg er dermed rett nord for Andersrudåsen. Ikke helt hvor jeg hadde tenkt å være, men nå har jeg i alle fall vei frem til Raudsjø. Hvor det er en fisker, en jetskigjøk, en skoleklasse og en dugnad på DNT-hytta m/hyggelig fårehund. Kort pause før stien opp mot Dælisetra. Som jeg er på vei ned lia mot krysset ved Dælisetra og lurer på muggen som spiser soppen, så kommer en biolog på registrering av sopp i naturreservatet... noe som visstnok ikke har vært gjort før. Ja, ja, muggen hadde sin helt hverdagslige forklaring. Bare meg som ikke har vært på rett sted til rett tid. Videre går det slag i slag uten feilskjær. Her har jeg jo gått meg bort før. Tips: skaret mellom Tonekollen og Strusåsen er farbart om natten, men det hjelper å være to. Middag eller sen lunsj på svaberget i nordenden av Tonevannet. RT Chilli con carne blir bedre med en god dose pepper, men hva ER de grå bitene? Hakkete ullsåler? Isteflaska er et hyggelig bekjentskap. Lett å fylle og passe stor. Varmt nok i sola til at jeg lengter etter å gå videre i skyggen under trærne. I enden av veien ved Røyrivannskoia har Losby bruk satt opp en gapahuk (vel, beiset tømmerkoie med tre vegger, torvtak og bålrigg). Strake veien opp mot Losby. Fine hytter og hus langs vannet. Gikk raskt forbi områdets faste leirplass som var full av hundeslagsmål, gråtende unger og helårstelt. Svingte østover langs golfbanen og noterte at golfere ser like... vel, før jeg svingte opp til Djupdalen var det et par innbitte sykkelister og en ulykkelig jogger. Frydet meg over at ståket fra leirplassen dempet seg jo lengre opp i dalen jeg kom. Begynte å se etter leirplass, fast bestemt på ikke å rote rundt i mørket. Ikke plagsomt mye å finne før jeg kom til Djupedalshytta med stor, fin gressplen. Litt vel nært en hytte etter min smak, men ingen der, så teltet kom opp i stealthmode i øverste kanten av gressplenen. Lettere å sette opp teltet enn forrige natt, men det ble vått og kaldt utpå natta. Kjapp pakking i morgenduggen med risting av teltet og snuing av sokkene for å få hullene på oversiden. Brr. Grei skuring frem til Åmotdammen. Område med mye ferdesel. Intet problem å fylle dagskvoten av natursvinsøppel. Pause på solsiden av Åmotdammen med selskap av ekorn og ender. En og annen jogger kom også forbi. Gikk overraskende lett å finne veien ned til Lillestrøm stasjon. Rart hvordan minner strøymar på gamle trakter. Anbefaler Boulangerie Garçon som avslutning på en nordgående Østmarkatur. Testet utstyr: Zpacks Hexamid Solo plus. Egen rapport. Railriders Bone Flats skjorte (hvit). Skjønn i sola, varm nok på morgenkvisten med nedbrettede ermer. Meget behagelig stoff. Ikke det værste syntetiske stoffet når det gjelder lukt, men det kommer etter noen dager. Senere testing høyt til fjells i slutten av september bekrefter dette. Høy grad av vindtetthet. Isteflaske. Svær åpning, lett å fylle, slank og fin i en lomme på sekken. Smaker ekstra godt ved første gangs bruk. Løpeshorts fra G-Sport. Idéen er fra Skurka og da jeg så dem på tilbud hos G-Sport tenkte jeg det kunne være artig å prøve. Tunge, men luft rundt beina på varme dager er fint og stoffet transporterer fuktighet som bare det. Det holdt i fire timer, men så gjorde de grove stingene midt i skrittet seg gjeldende (Design by Imbesils); ynkelig sårt på baksiden av en tynnhudet og følsom del av den mannelige anatomi. Jeg liker fortsatt idéen, men skal se etter shorts som er laget for og av folk som løper langt.

I mørke kan kløner forveksle toppforsterkningen med forsterkningen for det ekstra taket (eller forteltet). Det viser seg ved at vandrestaven ikke står samme hva du gjør. Dette er noe jeg må passe på fordi jeg er en slik kløne - i alle fall med hodelykt. To konfigurasjoner: stav rett opp og stav på skrå. Første gir en dør som heller ut og slik er mindre utsatt for regn. Antagelig også riktigere belastning på staven, men litt mindre plass. Nr to gir dør rett ned og mer gulvrom. Jeg gjorde som Joe viser i videoen sin: de to endene plugges først, med slakk på en av linene tilsvarende 20 cm. Det ble vinglete (antagelig rimelig håpløst i litt vind), så jeg plugget midtre front med masse slakk. Det gav nok spenning i duken til at staven fikk "feste" og det ble en enkel sak å feste døra. Etter det er det å feste de andre to eller seks snorene. Første natta var det antydning til et tynt lag kondens, men ingen dråper. Lå på en åskam under svære furuer med ca 2 cm lyng og jord over fjell, så allverdens sjanser for kondens var det ikke. Følte at den brede døra hjalp med lufting. Hele baksiden på teltet er jo i praksis netting. Andre natta var noe verre med dråper over det hele. Men det som rant, det rant pent ned på sidene. Så var det opp til meg ikke å dunke borti duken. Teltplassen var midt i en dyp dal, ved en elv og på en tykk gressmatte. Betydelig kaldere denne natten. Det var på med lue og ekstra trøye i 2-tiden. Fikk ristet av en god del av vannet, men det dryppet av sekken resten av dagen. Ponchoen gjør jobben som bunnduk. Men jeg er litt i tvil om hvordan det går når teltet settes opp i regnvær. Blir kanskje vanskelig å unngå vann her og der. Tiden vil vise om min vurdering holder - noe den i slike saker sjelden gjør. Rart med halvt gjennomsiktig telt, men jeg likte det. Mørkt nok når det er mørkt, vekkeklokke når det er på tide å stå opp og månelyset i trekronene lager skyggespill... http://www.fjellforum.no/gallery/image/3031-img-1719/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3030-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/3029-/

Vardheia på Stadsbygd. Rolig formiddagstur med barna.

Om sekken ligger klar blir et spørsmål, men den er i hvert fall så klar at jeg i dag sto opp på vanlig tid, diskuterte tur med bestyrerinnen, og gjorde klar utstyr og sekk, og var på arbeid til korrekt tid. (nesten) Det har med "erfaring" å gjøre. Når ting er gjort tilstrekkelig mange ganger, går det fort. Etter arbeidstid, er det innom en dagligvarebutikk for innkjøp, og så rett på tur.

Øvre Espedalsstølen - Rogaland - Link til turen på UT.no

En overnatting i Maridalen fra onsdag til torsdag. Kom meg avgårde kl 17. Og etter bussturen labbet jeg i en time. Sekken, en Bergans Tuva 50L holdt akkurat med telt og liggeunderlag pakket utenpå. Leiren ble satt opp på et ikke ukjent sted. Lite folk å se på en onsdag, men det var jo meldt regn... Da leiren var etablert og maten inntatt skulle jeg fiske. Skikkelig mørkt! Men dessverre begynte det å blåse. Klarte å finne le i ei vik og lurte tre små ørreter. Men ble mest Frokosten idag var av det gode slaget: På veien hjem sikret jeg meg snaue 2,2 kg trakt kantareller. Og fire kantareller. Knalltur!

Kjøpt å kjøpt - kom en stor eske med Real turmat i posten i dag - som nok ender hos en eller helst 2 sultne og fotograferende Fjellforumere som 2 og 3 premie i høst

Etter en kanotur fra Kjærringsjøen sommern 2011 var det igjen dags for en tur opp i Femundsmarka. Denne gangen skulle turen skje til fots etter følgende rute: Storvika - Røvolltjønna - Øvre Roasten - Grislehåen - Krokåthåen - Haugen gård. Med på turen ble bikkja mi Rakel, ei Siberian jente på 13 år, en kompis ved navn Geir og bikkja hans Varga, også en Siberian som er 7 år. Bildene fra turen ble desverre ikke som jeg hadde håpet på forhånd. Jeg drev og pakket sekken og veide til og fra om jeg skulle dra med speilreflekskamera. Men det ble GoPro og et kompaktkamera istedet. Startvekt var jo 26 kilo sekk så det holdt egentlig. Viste seg å være et dumt valg. Kompaktkamera tar greie bilder men ikke uten strøm. Det ene batteriet har nok kortsluttet så det var helt dødt. Det andre var det bittelitt strøm på men 2 bilder senere var det tomt. Så da ble det kun bilder med GoPro og mobilkamera istedet. Dag 1 Det har blitt 17. juli og klart for tur. Lengre kjøreturer er kjedelig men når man har noe godt i vente så gikk det overraskende greit. Etter et par korte stopp fra Oslo og matpause i Engerdal så ankom vi Jonasvollen. Det ble et kort opphold der på omtrent 20 minutter før vi steg ombord i taxibåten og satte kurs for Storvika. Lest litt turrapporter på nett og funnet ut at det var enklest å gå fra Storvika kontra Haugen. Turen over gikk i ca 30 knop og tok ca 20 min. Deretter var det i land å spenne på sekker og kløv å komme seg oppover lia. Vi kom dog ikke så veldig langt før det ble en pause. En solid regnbyge kom oppover Femund så vi spente opp en tarp og satte oss til å vente der til den hadde passert. Egentlig ganske lettgått terreng oppover, ikke noe særlig blokkmark slik det er mange steder i området. Tok vel ca en time å gå opp til det første av Røvolltjønna. Da vi kom opp ble det en liten 5 minutter, vi fikk og kjapt selskap av et par stk som lurte på hvordan VM finalen i fotball hadde gått. De hadde vært på tur en ukes tid allerede. Padlet fra Kjærringsjøen over Rogen og opp via Bredåsjøen og Lasjøen før de hadde båret kanoer over til øvre deler av Grøtåa og fortsatt nedover elva til Krokåthåen hvor de hadde camp. Nå var de ute på en fiskedagstur til Røvolltjønna. En sporty dagstur for å fiske litt, er jo ikke 5 min å gå. Vi gikk videre langs Røvolltjønna og fant ut vi skulle prøve camp ved Abbortjønna eller Skogtjønna. Det så litt vanskelig ut med ved så langt. Det ble camp ved Skogtjønna, der begynner det så smått å bli litt flere trær igjen. En fin plass og med en liten ekspedisjon fant vi en del ved til kveldsbålet. Begge hadde med litt luksus i form av 2 pils hver. Den første smakte fortreffelig i kveldsola etter ca 2 timer vandring. Litt torden som var ute og gikk men det holdt seg på svensk side heldigvis. Kvelden ble egentlig stille og rolig med litt fiske. Utelling var ikke den store men vi fikk da lurte 2 røyer på 200gr og 300gr på land. Var skeptisk til fisket egentlig siden det var varmt i vannet så alt var egentlig bonus. Dag 2 Litt vind på morgenen og variabelt skydekke. Etter en god frokost ble det litt fiske uten reslultat før det var pakking av telt og sekker, eneste vi lot stå var tarp for sikkerhets skyld. Det viste seg lurt da det begynte regne like etter. Det varte ca 2 timer så lunsj ble inntatt under tarpen. Selv om være ikke var det beste var ikke omgivelse for lunsjen noe å klage på. Vi kom omsider avgårde fra Skogtjønna og satte kursen mot Øvre Roasten. Det så ikke så langt ut på kartet men her ble plutselig terrenget helt annerledes enn det vi hadde gått på fjellet. Langt mer stein som måtte forseres på denne etappen. Det bedret seg litt når vi nærmet oss Roasten men da skulle myggen komme på besøk i større mengder. Var vel det stedet på turen det var klart verst. Det ble en pause ved buene ved Roasten og vi slo av en prat med folk som holdt til der. Ene karen hadde vært der inne 27 sommere på rad. Fiske hadde dog vært dårlig synes de så langt. Litt den tanken vi hadde hatt før start å turen også. Det var varmt og hadde vært det en stund så vi hadde minst tro på Røa men vi måtte jo gi det et forsøk. Det bar videre langs Roasten og opp mot Grislehåen med en kort pause til ved oppsynshytta der. Måtte nemlig ta en liten ompakking av kløven til Rakel da hun fant på å ramle ned fra den ene brua der Grøtåa kommer inn i Grislehåen. Var heldig mer vannavstøtende enn jeg trodde den kløven så minimalt med fukt hadde kommet inn. Etter dette tok jeg kløven i handa når vi gikk disse bruene. Hun gikk fint der det var 3 stokker men slei litt med kløv når det var 2 stokker. Ved Grislehåen hadde vi ikke planlagt noen leirplass så vi fikk lete å se hva vi fant. Vi endte opp rett ved der Røa renner inn i Grislehåen. En helt fin plass, de forrige "eierene" av plassen hadde også lagt igjen litt ved til oss. Med en liten spasertur opp langs Røa så hadde vi plenty med ved til kvelden og morgenen etter. Geir ville teste fluestang litt her i strømmen. Lykkerusen var stor et par sekunder før en fisk av god størrelse kom seg løs igjen med dertil ord som hverken egner seg for barn eller på trykk. Litt forsøk på sluk og deivende meite men ingen sulten fisk som meldte seg til middag. Den siste av de 2 pilsene som var med smakte godt i kveldsola her. Kvelden var som de fleste kvelder i marka, et godt bål, mat, en kokekaffe med en liten skvett brunvatten til. En ting jeg tenkte på underveis er noen som sa man kan ta kanoen med fra Storvika over fjellet og til Roasten. Skal være enklere enn å dra den opp Røa. Etter å ha gått denne distansen var hvertfall ikke min tanke at å ta med kano over her. En packraft hadde nok vært fin men ikke kano. Selv om jeg tåler bære litt så vil jeg nok kalle det unødvendig slit, hvertfall fra Skogtjønna og ned til Roasten der det var nok stein. Men smak og behag så klart. Mistenker at de gangene jeg skal ha med kano i området blir det start på Kjærringsjøen. Dag 3 Våkner ganske tidlig til nydelig vær. Teltene stod litt inn i skogen så vi slapp den verste morgensola på duken, gjorde temp i teltet behagelig. Bålet ble tent og frokost og kaffe inntatt. Litt soling og et par forsøk til på å lure opp en fisk så var det på tide å bryte leir. Dagens mål var Krokåthåen, vel den korteste etappen vi skulle gå i løpet av turen. Veldig varmt å gå denne dagen så det ble noen pauser for sikkerthets skyld. Huskyer og tropevarme er ikke den beste kombinasjonen så vi passet på at de fikk vann jevnlig der stien sneiet innom Grøtåa på vei oppover. Etterhvert ser vi Krokåthåen og ser om vi kan se en camp i nærhet av utløpet men ikke noe å se så langt. Men langt skulle vi ikke gå, ca 5-6 minutter så ser vi en liten kolle mellom myra og Korkåthåen. Joda der fant vi en super camp, den vi kalte for Cowboycampen. Stedet ga litt assosiasjoner til slik steder man har sett på westernfilmer. En camp på en liten høyde med store steinblokker rundt. Har tydlig vært folk på plassen før. Det var en stor bålplass og det var stablet en stor flat stein oppå mange andre som bord. Et par andre stablinger fungerte som stoler. Noen meter å gå ned til Krokethåen men en vanntett pakkpose ordnet innlagt vann i leiren. På tide å teste fisket i Krokethåen, hørt om mye fisk der men ikke så stor. Dette viste seg å stemme bra. Geir hadde vel flua ute i vannet ca 2 sek før første fisken satt. Den likte også mark som jeg fisket med så det ble kjapt 5-6 stk. En av de stakk en mink av med, greit at bikkjene ikke fikk øye på den ellers hadde det blitt jakt og mas. Krokåthåen var et supert sted og dette var også den varmeste dagen vi hadde på turen. Ulempen var at den kleggen som kalles blinding/flekkflue dukket opp. Var ikke store mengder av den men irriterende nok. Vi hadde spart en pakke bacon bl.a til å få litt variasjon i Real-kostholdet som det ble en del av ellers på turen. Litt bacon, litt ørret, litt potetmos gjorde susen. Satt faktisk i short og t-skjorte til 23 denne kvelden, før det måtte på en tynn ulltrøye. Sjelden kost i fjellet, slikt man husker en stund. Stillehet ble plutslig brutt av en gjeng folk som passerte på stien innenfor oss som pratet tysk sånn 23 tiden. Håpet så klart det ikke var sommerversjonen av Død Snø som var på fære. Det viste seg å være en gjeng speidere, de ruslet videre uten at vi hørte noe mer til de den kvelden. Dag 4 Våkner ganske tidlig denne morgenen. Sola fikk litt mer tak i teltet denne morgenen. Noe annet enn shorts og t-skjorte var ikke vits selv om klokka bare var 8 på morgenen. Frokost og kaffe på programmet og så tanke opp litt vann. Denne dagen skulle vi ut på den lengste etappen, fra Krokåthåen til Haugen Gård. Etter hva jeg skjønte av kart var det ca 11 km over fjellet. Opprinnelig var planen å campe siste natt på Røvolltjønna og gå tidlig til Haugen men Geir merket det litt i knærne så vi kjørte safe og gikk for siste camp ved Femunden. Heldigvis kom det litt mer skyer og svak når vi skulle gå så det ble ikke den intense solsteken på vei over. Første pause var Oasen. Nydelig sted med kjølig temperatur på vannet, deilig å drikke noe litt kjølig også. Var ellers badetemp på det meste av vann vi hadde drukket så langt. Tok med vann herfra i en pakkpose som jeg hang bak på sekken. Regnet ikke med flere vannkilder på veien over fjellet så greit å ha litt til bikkjene underveis. Med kun en kort pause på et par steiner ble neste "hovedpause" når vi hadde rundet toppen og kunne se Femunden. Her var det dekning på mobil igjen så greit med en kjapp telefon til de nærmeste å si at alt stod bra til. Hadde jo vært noen dager ute av sivilisasjonen da, ikke at jeg savnet det så veldig da. Turen over fjellet var egentlig ganske lettgått. Ikke mange stedene det var store stein så vi kom oss over litt kjappere enn planlagt. Rusler gjennom tunet på Haugen Gård og setter kurs ned mot brygga. Camp rett ved var opptatt av de speiderene som hadde passert oss kvelden før. Vi gikk utover til høyre og fant en camp på odden. Litt småmør i beina etter turen så det var godt å gå over til barbeint og Crocs. Mens vi slår opp teltene så ser vi at ferga kommer.....hmmm. er den seint ute. Neida det er søndag og den ligger lengre på Elgå. Ide......selger de pils ombord? Vel bare en måte å finne ut av det nemlig gå bort å spørre. Joda det gjorde de sa han med trossa. Men hun som solgte kunne ikke selge oss pils da vi ikke fikk ta de av båten. Sa hun kunne få igjen panten dagen etter når vi skulle ta ferga så antallet stemte men det gikk ikke. Strenger skjenkeregler her til lands ja. Resten av kvelden ble et kjapt bad i Femunden, en 400gr ørret, et godt bål og en middag. Siste kvelden ble det så klart Real for å virkelig meske seg, not. Så var det jo litt vin og cognac igjen. Best og ikke ta det ombord på ferga så det var så strengt der så vi fant ut det var best å drikke opp det vi hadde igjen:-) Vel veldig mye var et ikke men det ble jo en fin kveld ved en blikkstille Femund og fin solnedgang. Dag 5 Fremdeles strålende vær når jeg titter ut av teltet sånn 0730. Hadde satt teltet med åpning mot Femund så jeg fikk litt usikt fra teltet om morgenen. En rask frokost, kaffe og pakking så var det å gå til fergekaia. Greit å være litt tidlig ute. En del folk som skulle med så vi slo av en prat med litt forskjellig folk. Litt rart hvordan alle prater med alle slike steder. Fungerer liksom ikke like bra på bussen i Oslo Men det er jo noe av sjarmen med slike steder. Alle slår av en prat og alle hjelper andre ved behov. Ferge kom på rute og etter en vaffel og en kald brus så var vi tilbake på Jonasvollen. Resten av dagen ble jo bare kjøretur hjem til Oslo, den kjedeligste etappen på hele turen. Alt i alt en super tur med minimalt med regn og solide sommertemperatur. Ikke siste gangen jeg ferdes i disse trakter. Litt bilder og videoklipp fra turen.(Og hvordan kan jeg embede den inn i innlegget?)

Tur på Oslofjorden i kveld for å se om det var noen gjess eller ender igjen. Så en sel, to havørner, to hegrer og en fin sjøørret som hoppet rett foran baugen. Fikk ingen fugl, men det gjorde liksom ikke så mye..

Kvinen turisthytte - Agder - Link til turen på UT.no

Måtte bare dele denne vakre videoen.

Skjomenfjellet - Abisko 13-18.September Fineste turen jeg har lagt ut på.

Hei! Dette er muligens heeelt feil sted for denne forespørselen, men da får noen evt. bare slette hele tråden. Jeg har nettopp flyttet til Oslo for å studere, og pga. tidmangel valgte jeg derfor å omplassere min schæfer og turkamerat nr. 1, i sommer. Jeg kjenner ingen på Østlandet med hund, og jeg ønsker derfor å komme i kontakt med turfolk som kanskje er villig til å låne bort sin hund en helg i ny og ne. Jeg har som sagt tidligere hatt scæhfer, i tillegg til en labrador, og jeg har også erfaring med malamute. Er snakk om teltturer i helgene, og kanskje dagsturer innimellom. Er det noen som har behov for hundepass innimellom? Eller kjenner noen som har en turglad, stor hund, som gjerne kan bære kløv, som kan være interessert? Elena

Det spørs jo hva den skal brukes til spør du meg. Det er ingenting som er best til alt.

Hehe, det alle alltid spør om Svaret er: Fortsette som før, dvs ut på tur.

Lupine Betty R X14 til 9000,- ... hehe... du får tape batteriet på knollen Personlig har jeg Zebralight (liten og lett, mye lys og batteri på hodet)

Var det noe sånt du tenkte på? http://tv.adobe.com/watch/learn-photoshop-elements-11/adding-a-watermark-in-photoshop-elements/

Lightwool-skjorta med korte armar er ein favoritt for min 10-åring. I tillegg er denne hettegenseren frå same produsent alltid med på tur og ein stor suksess kvar gong - sommar som vinter. Likar Aclima sine produkt svært godt sjølv.

Eg har tidlegare opna bileta i PowerPoint og lagt inn tekst der. Eksempel:

Lanullva er ikke vanlig ribbestrikk slik vi kjenner det- det er langt mer avansert. Ser ut som vanlig ribbestrikk på litt avstand, men det er det altså ikke. Men strikkemetoden gjør, som allerede nevnt, at det blir mye mer isolerende luft i plagget enn ved ordinært strikk. Siden jeg både svetter en del når jeg går samtidig som jeg er en fryspinn ved lav aktivitet er jeg blitt veldig glad i Aclima sin ullnetting. Den har krympet litt, og det er blitt noen hull i den, men så vasker jeg ikke som foreskrevet heller.........(tipper det hadde gått finfint om jeg brukte ullprogrammet på maskina). Har jeg behov for noe ekstra isolasjon under skallbekledning ved aktivitet har jeg løst det ved å ha ei tynn, utslitt ulltrøye som jeg har klippet ermene av slik at de er noe lengre enn vanlig t-trøyearm, utenpå. Har også laget en boxer av tynnslitt ullstillongs som ekstra varme på stumpen når det trengs til å ha utenpå ullnettingen. Devold har kommet med en supertynn ullnetting nå, som jeg lurer på å teste til sommerbruk, men jeg synes fortsatt at Aclima har et bedre design og dekker mer over bysten (ikke alltid like kult å flashe BHèn over alt).

Verken jeg eller 7-åringen er plaget med det. Snuppa har tvert imot Aclima som sin absolutte favoritt av ulltøy, nettopp fordi det er så godt å ha på seg og ikke klør i det hele tatt.

Mitt valg - Små billige kamera(6-7000) som kommer best ut i test 2014. De er virkelig bra med en utrolig bildestabilisator og topp billedkvalitet i full HD. Vurder en "semiproff" ekstern mikrofon med eget batteri og minnekort så det holder

@aleks : @ Ullsokk : Tror ikke det er Snøholstinden til høyre for Mjølkedalspiggen, da den ikke ligger så nære Mjølkedalspiggen. Jeg tror det er Storegut

Da har jeg laget en egen bildetråd som etterpå vil bli til avstemmingstråd. http://www.fjellforum.no/topic/33588-fotokonkurranse-sommer-bildetr%C3%A5d/#entry306289 Eventuelle diskusjoner er det fint om vi tar her Fikk spørsmål om filstørrelse og komprimering. Når jeg legger inn bilder på fjellforum så komprimeres bildene automatisk. Noe som er fornuftig i forhold til lasting av sider. Om vi får 20-30 bilder med snitt på 7-8MB blir det tungt. Hva som gjør at de blir akkurat så store/små som de blir veit jeg ikke, kanskje admin kan svare noe mer om det? Om det er mulig å legge ut bildene på ekstern server og få dette til å fungere med avstemmingsfunksjonen vi har til rådighet nå,,,,, kanskje? men det vil også gi noen utfordringer i forhold til rettigheter osv. Samt når slike sider forsvinner så blir gamle fjellforumsider liggende uten bilder. Det er rett og slett ryddigere og ha alt inne her. Vi venter på en funksjon til forumet som vil forenkle Fotokonkurransen mye, men leverandøren bruker vist litt tid på å lage denne.

Det var siste turrapport fra Nordkalotten for denne gang. Takk til alle som har fulgt oss, og ikke minst, alle de positive tilbakemeldingene vi har fått her på fjellforum. Det varmer:) I skrivende stund jobbes det med turrapporter fra Skjåkfjella og Reinheimen. De to siste "langturene" denne sommeren. Nå er friperioden over, og hverdagens tjas og mas venter:)

Jeg har ikke erfaring med Fjellreven sitt kuppeltelt, men har selv et Hilleberg Allak som er samme konstruksjon. Det er litt andre løsninger selvsakt, men formen, kuppel, gjør teltet veldig stabilt og tåler mye vind. Jeg ville ikke hatt noen betenkelighet med å kjøpe et slikt telt.

Roberts.pl lager gode soveposer, og gir god valuta for pengene. Det fine er at du kan få posen sydd til dine spesifikasjoner. Vil du ha lang glidelås eller til og med kunne åpne posen helt til å bli ei dyne så får du det. Husk å også gi en god lakenpose med posen. Det hindrer svette og lukt i dunposen, og gir noen grader ekstra varme også. Jeg har STS thermo reactor, og de er supre. Svært elastiske så du ikke føler deg innsnurret hvis du roterer like mye som jeg.

Her legger jeg inn bildene som er sendt inn. Dovrefjell brenner Etter regn kommer sol Etter regnet Fast fisk i Øvre Dividal Nasjonalpark Fjellselfie Fløyelsmyk Kveldsbadende vannlilje Mannen og fjellet Brelett Mattyv tatt på fersken Mellom steinurene På jakt etter mat Frå Jakta, Hjørundfjorden På vei opp til Stetinden En flau vind over lavvocampen Et lite stykke Norge Farvesprakende solnedgang over Træna Fjellbekk Fottur i Eikesdalsfjella Måneskinn Sommerstillhet i fjord og fjell Sylmassivet i sommersol Turglede Julikveld i Vesterålen Rondvassbu

"Øyet som aldri sover" - Endelig skarp høstluft og fine dager venter.

Ikke fra i dag, men fra i sommer. Egentlig poster jeg bildet for å få svar på hvilke Jotunheimen-topper man kan skimte i det fjerne. Noen som kjenner igjen toppene og breen? Bildet er tatt fra Lauvdalsbrea i Ål, så dette er nordover. Kaaaan det kanskje være Knutsholstinden til venstre for breen der? Eller Uranostinden?

Sekken utgjør mye av vekta og er også særdeles viktig for god komfort på tur. Men det kan likevel være greit å bestemme seg litt for hvor man vil legge seg på resten av utstyret før mann velger sekk. Telt og sovepose er det som fyller mest i sekken. Har du en syntetpose får du kanskje ikke plass i en sekk med smale rom og i tillegg veier den mer enn en dunpose. Klarer en å komme under 10 kg totalt så trenger en heller ikke like mye polstring på sekken som med tyngre bør og en kan komme unna med en mindre og lettere sekk.

Ikke se deg blind på de "norske" merkene og de vanlige utenlandske de har i norske butikker. Spesielt på sekk og telt er det masse vekt å spare på å handle fra USA; Jeg angrer bittert på at jeg ikke invisterte mer tid i research før jeg handlet en del nye ting for et part-tre år siden.... kunne spart mange kilo og kroner på å kjøpe riktig med en gang. Du får f eks 49+20 liter sekk for $230 som veier 850 gram. Eller 2 manns telt til $355 som veier 1,7kg ULA Gossamer Gear Tarptent etc

Vekten på sekken er ikke problemet, her er "problemet" stor forskjell i kondis og forventning til tempo. 7kg forskjell i vekt på sekk burde ikke være utslagsgivende.

Nede igjen etter en stormfull helg i Etnefjellene med 30 elever

Bilden är tagen från toppen av Surtningssue i början av September med en GoPro Hero 3+ Black Edition. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3002-/

Her kommer et bidrag til fotokonkurransen. Tittel: Farvesprakende solnedgang over Træna.

Janus sin ullfrotte er digg! Men til Aclima: til tross for at den kryp litt, er den høgt skatte her i hus. Borna mine har både hoodie, onepiece og ymse anna, og begge er snare med å velge desse om dei er reine synet av guten min som snor seg nedi posen med onepiecen på, balaclavaen trekt over, vel vitende om at dersom han må på do kan han berre opne luka.....borger for meg om kvalitet. I mitt hus er nemmelig ungane dei kresnaste og mest krevjande brukarane

Høststemning ved hytta vår i Innerdalen (Rennebu). Tatt med Fujifilm X-E2 og Voigtlander 12mm.

Det komponerar du etter temp for meg er den ekstra trøya for bruk ved dagens slutt. Netting og skall held i lange baner ved arbeid

Sidedal til Hardangervidda Øst

Supernatural på sommeren eller Lanullva til høst, vinter og tidlig vår. Strikkemetoden i Lanullva går ullnetting en lang vei. Plaggene er mer komfortable, de er varmere, ser utrolig mye bedre ut og har tatt over for fleecen min til de fleste anledninger. Man skulle tro det ikke gikk an å finne opp ullkruttet på nytt, men det er akkurat det Lanullva har gjort med sin spesielle strikk. Anbefalast! www.lanullva.no http://www.xcsports.com/merkevarer/super-natural-merino-made-better/sommerkolleksjon/ Edit: Test ut bokserene til Supernatural. Takk meg senere.

Tidlig ned fra fjellet i dag. Flott tur å se tilbake på, i Etnefjellene, men noe fuktig siste døgn. Til fjells igjen til helga.

Liten svepptur til Lofoten 22-24 august Bildene er tatt fra Torsfjordtinden Teltplass: N 68'04.598 E 013'06.837