Vinnerliste

Samekniven har blitt en intern spøk i gjengen etter å ha observert x antall "fjellets sønner" med samekniv i beltet på Hardangervidda vest... Forøvrig er jo tungvekt en del av det norske imaget, som her illustrert av Jenny K. Blake. Boken "Brown Cheese Please" er et humoristisk karikatur av oss nordmenn, sett med australske innflytter øyne. Anbefalast!

@Martin Gjellestad har gjort meg oppmerksom på en bok jeg ikke hadde hørt om eller lest, og som jeg nok kommer til å lese. Forfatteren Jenny K. Blake skriver også dikt. Et av disse fortjener å bli gjenngitt på Fjellforum: «Please my dear Norwegians, care for the land in which you hike, for it's unique and beautiful & majestic, nowhere will you find any alike.» Har noen synspunkter på dette? Her er vi vel enige?

Bygland har også sin Prekestol. Ligger 4-5 kilometer ovenfor bygda på østsiden av dalen. I ei mektig røys. På Prekestolen stod vistnok Olav den Hellige og trua kristendomen på folket i distriktet. Etter sagnet då. Hadde ingen info om hvordan det var på baksiden av den før jeg kløv opp ura i ettermiddag. Men med bare gåstavene til utstyr viste det seg å være en umulig oppgave de siste 8 meterene. Får nok returnere snart med diverse snacks for denne steinen vil jeg ha. Ser ikke bort fra at det blir en førstebestigning for her var ikke antydning til merker i fjellet.. Ja en andrebestigning blir det vel etter han hellige Olav. Prekestolen i Bygland: Med 14 x optisk zoom: Fin røys å krabbe oppover i. Finpyntet av naturkrefter: Med ett tårnet Prekestolen seg opp: Baksiden var nok ikke så enkel, nei: Men det var nå en flott høstdag likevel. Eller muligens en sommerdag med neste 20 pluss ?

Synes det er litt spesielt å bli irritert på kompiser som ikke er like fjellvante som en selv.. Enig med den over her som sa at de 7 kiloene neppe hadde utgjort den store forskjellen. Det viktige er at turkompisen tydeligvis er langt mindre turvant. Da hadde han neppe tatt med seg vann(!)og annet unyttig. Han hadde trolig hatt en bedre sekk, og han hadde vært i form. En feilvurdering å ha ham som turkamerat på denne typen tur, men er det bare hans feil at matchen ble gal? Var det lagt opp til tyngre tur enn han egentlig var klar for? Ikke meningen å kritisere deg Dag G. -Bare å trekke diskusjonen i en litt annen retning enn bare lettpakking. I løpet av et langt turliv har vel de fleste vært i lignende situasjoner? (Sannsynligvis på begge sider..) Jeg har kompiser av alle typer. Noen må jeg lesse på flere kilo ekstra i sekken for at vi skal holde sånn noenlunde tritt. Med andre så er det jeg som må ta en mye større del av utstyret. Med noen blir jeg hengende etter som et slips, med andre så er det jeg som tråkker løype. Da må jeg passe på at jeg ikke drar på feil tur med feil folk..

Amen Jeg ble påminnet iløpet av første dagen på årets langtur, at oppladingen bla ikke burde bestå av å se 6 sesonger av Big Bang Theory og spise Doritos på lugaren* de siste 4 ukene før turen starter. * må vel nesten ta med at jeg jobber på båt med 1/1 skift system.

Høstferie ved sjøen i Østfold, på hytte som disponeres av jobben. Unga elsker dette stedet og jeg håper og tror det er fordi ferie her betyr turer i skog, mark og skjærgård hver eneste dag. Søndag var vi på Hjelmkollen, et gammelt fort med fin utsikt over grensa til Sverige. I går tilbrakte vi dagen på det nærmeste skjæret. Her fikk treåringen sin første fisk, det satte preg på dagen! I dag gikk vi et stykke av kyststien og tok en lengre pause ved Øketangen. Her gikk det ned ørten pannekaker og mange liter kakao

Det går jo uansett på felterfaring, i tillegg til det rent fysiologiske her. Hvor mange døgn har fyren i felt fra før? Var dette noe han gjorde fordi han fikk et innfall, eller har han x-antall feltdøgn i ballast fra tidligere? Når du lemper på deg 20, 30 eller 40 kg på ryggen er det jo enten gjerne fordi du vet at du er i jævla bra form, eller fordi du ikke har peiling på hva du holder på med, og pakker med deg alt mulig (just in case-pakking...) Når det er sagt, så er verken samekniv eller to-tre kasseroller "søppel" som det hevdes av den hippe, urbane UL-mafiaen her oppe.. Det er opp til den enkelte å definere ens egne behov i felt. Samekniven er obligatorisk hos svært mange (også undertegnede). Og mange (undertegnede her også gitt!) liker gjerne, som del av totalopplevelsen, å lage innholdsrike måltider i felt..Gjerne med biffkjøtt, masse grønnsaker, creme fraiche, rømme osv osv.. Da trenger man noe mer kokeutstyr enn en jetboil-mugge i titanium, i hip og urban UL-stil. Så slike utsagn blir nettopp å regne som.. søppel. Poenget er at en må selv vurdere egen form i forhold til hva en kan ha med seg av materiell og proviant ut i ødemarka. Tidligere i sommer bar jeg 36 kilo mer eller mindre kontinuerlig (kun et par korte pauser) i 6,5 time, fra hovedvei og med jevn stigning opp til ca 450 m.o.h. Halvparten av turen gikk til fots, andre halvparten tok jeg på fjellskia jeg bar med meg på siden av sekken. Det var naturligvis tungt på slutten, det SKAL det også være, men langtfra uoverkommelig. Når man er i god form, og er utrustet med et minimum av urgammel nordisk viljestyrke, så er det ikke noe problem å bære med seg noe mer enn en titaniumsmugge og noen poser med pulvermat.

Inspirert etter Høsthenget....fikk en mail fra Dutch i dag "Your Bling is on its way!!!!"

Mantraet på tur i grupper eller med folk som har ulike føresetnader er for meg "at me alle skal være like slitne" i staden for "me skal alle yte det same". Og det fins ulike løysingar for å få dette til.

Noen av gærningene i thru-hiking har en gjennomsnitshastighet på over 50km dagen på stier som Appalachian trail og Pacific Northwest Trail. Med litt trening og en god lydbok på øret så merker man jo såvidt distansene. I gamle dager var det vesentlig vanligere å gå veldig langt, enn det vi er vant med nå. Se i brosjyren om tømmerarbeidet i Femundsmarka. Der beskrives en kar hvor han bare må inn til Käringsjöen på bursdagsfest, og går 20km inn dit på kvelden før han returnerer på jobb som skoghugger om morgenen etterpå. Det er 40km + fest + arbeidsdagen. Kroppen vår er jo designet for å tilbakelegge distanser. http://discovermagazine.com/2006/may/tramps-like-us

Jenny K. Blake er forfatter av fire morsomme bøker. Jeg har de to første, og har nett bestilt de to nyligste http://www.aftenposten.no/kultur/I-love-the-hytte-7337122.html Her er enda flere smakebiter. Gleder meg til å lese i hytteboka hennes! Ta en titt her: https://www.google.no/search?q=jenny+k+blake&espv=2&biw=2133&bih=994&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=jGcqVOupCabIyAPMm4DwDg&ved=0CAYQ_AUoAQ&dpr=0.9#facrc=_&imgdii=_&imgrc=6By4HeEL-ohKgM%253A%3BnAKjHngRksbUyM%3Bhttps%253A%252F%252Fpbs.twimg.com%252Fmedia%252FByOjWAyIQAERPPP.jpg%3Bhttps%253A%252F%252Ftwitter.com%252Felusive_moose%252Fstatus%252F514646032937140224%3B600%3B337

Jeg har med årene lært meg å ha lave forventninger til ting jeg ikke kan kontrollere selv. Ja jeg bruker det vel som et generelt livsmotto egentlig. Det løser det meste har jeg funnet ut! Vil jeg på en ordentlig seriøs fisketur med fluestanga, reiser jeg alene eller med likesinnede. Det funker ikke med hverken unger, kjærester eller milslukern. Vil jeg springe på en topp, springer jeg alene eller med likesinnede. Vil jeg først og fremst ha med meg en god venn på tur, tar jeg alt på dens premisser, og har ingen ambisjoner ut over å komme meg ut og fyre et kaffebål. Så problemet til Dag her er vel ikke vennens tunge sekk, men enten: Erfaring og guts nok til å ta en bastant avgjørelse til fordel for ønsket turopplevelse. Altså si nei til turkompis (ganske vanskelig, men mulig). Eller å redusere ambisjonene for turen. (vanskelig det også)

Det var før vi trosset Darwin og avlet videre på dårlige gener og fikk defekte mennesker som meg selv

Eller kanskje de som sitt med kunnskap, vet hvor farlig der er, om folk reiser ut med bare brudstykker av det helheten - kanskje en del av de møter slike folk ukentlig fjellet... Jeg hadde kanskje heller snudd den. Ofte (fjellsport spm.) blir der spurt om D, E og F. Men hadde man kjent til A, B og C - som er det helt grunnleggende - så hadde en og vist om resten. Da er det vel bare naturlig og god service å gjøre oppmerksom på at A, B og C finnes, og hvordan denne første kunnskap kommer på plass (og da kjem D, E og F i samme slengen). Jeg synes generelt sett at der blir svart passende - passende til spørsmålet. Men når et spørsmål fremstår som lite reflektert og/eller lite gjennomtenkt, så blir svarene selvfølgelig i samme stil. Et fyllestgjørende spørsmål med en velbeskrevet problemstilling, gir gjerne ditto svar. Hadde tråden blitt innledet med "Jeg ser for meg å krysse XX og lure på hva folk vil anbefale av utstyr, med tanke på utfordringer rundt YY og ZZ." Så hadde jeg gjerne svart - sannsynligvis i en PM slikt at andre, under andre forhold ikke ureflektert tok beskrivelsen som et fasit. Her blir spurt: Hva er nødvendig utstyr for å ferdes på isbre? (Komplett liste)... Svaret er - akkurat passende med utstyr etter forholdene. For det avhenger av forholdene og en rekke andre faktorer. De andre faktorer er egentlig de viktigste, når det kommer til sikkerheten - og det er ikke nået der læres via internett, eller en bok for den sags skyld. Da går ein kurs eller tilegner seg tilsvarende erfaring via erfarne brefolk - og i samme slengen vil en da også finne ut hva av utstyr som trengs når.

Er forskjell på a til b tur og jakttur med basecamp. På a til b tur er jeg enig med siste taler.

Sant nok. Et kjapt googlesøk gir deg jo blant annet utstyrslista for personlig utstyr på brekurs: Hjelm, sittesele, 2 skrukarabinere, 6 vanlige karabinere, 2 slynger 120 cm eller mer, 2 klemknuteslynger, stegjern, snøanker, isskrue, isøks, kortslynge. Denne "gru"-lista varierer litt etter hvem som holder kurset. Deretter må du velge utstyr etter hvor du skal, hvor mange i taulaget, når på året osv osv. Nå kan jeg svare for meg selv, men grunnen til at jeg på slike spørsmål ofte svarer "ta kurs" er på grunn av egenopplevde situasjoner med "velmente" selvlærte mennesker, som skulle utøve/lære bort den kunnskapen de satt med - som viste seg å sette meg selv/andre i fare. Ang brekurs; jeg kom først til stedet hvor en mann hadde falt i en bresprekk, han landet på en hylle 17-18 meter ned med 60 cm snø over seg. Han ble liggende der nede i rundt tre timer, og fikk akkurat fjernet nok snø fra nesa til at han fikk såvidt puste. Jeg satt på kanten og holdt kontakt/ropte ned til mannen til NoGAR/NLA kom på stedet. Mannen kom fra det uten en skramme - fysisk. Vi spiste middag sammen den samme kvelden! Han sa han skulle ta brekurs før han skulle på bre neste gang. Jeg tror han på det.

Jeg tror nok du blir mye fortere sliten og at det senker tempoet mer med 20kg enn med 13kg. Uansett hvor mye du er vant til å bære.

Hentet brown cheese please på ark for er par timer siden skal lese når jeg kommer hjem.

Haha, binge watching og omnomnom før langtur er ikke beste starten nei. Gjør jeg tabben selv? Ja!

Av den tysker jeg lærte på skolen, er det lite jeg kan idag.... synger Øystein Sunde. Jeg tok et brekurs for 18 år siden, det er ikke så mye som sitter lenger, når kunnskapen ikke praktiseres. En ting huskes, om ikke ordrett. En instruktør sa at om du prøver å klatre i fjell, alene uten sikring, finner du fort ut om du er trygg eller ikke. På bre får du ikke den samme vissheten tidlig, så sant du ikke har kunnskap og erfaring. Du kan stå midt ute på en hvit flate uten å ane om du står på en tynn snøbro eller ikke. Hva du trenger av utstyr har derfor utgangspunkt i hva som skal til for å minimere risiko. Innledningsvis må du derfor ha tau mellom deg og dine kamerater, og hjelm. Steggjern er også gode å ha. Samme gjelder støvler som er stive nok i sålen til at ikke steggjernet ødelegges. Videre må du ha sele på deg som binder deg til tauet. Skal du kunne redde noen, eller bevege deg i usikker/bratt is er slynger og skruer påkrevd, lengre for løsere is, og snøanker også. Et kurs gir en god og rask innføring i bruk, dernest er planlegging og trening vesentlig.

Meld deg på et brekurs, også vil jeg anbefale deg å kjøpe "Breboka - håndbok i brevandring". Antall skruer, snøanker, meter på tau osv. blir vanskelig å si noe konkret om. Men sånn basic trenger man: Stegjern, øks, tau og eventuelt hjelm

Da jeg som 16-åring tuslet 3 mil på 2 dager på rad med 35 kg ++ i ryggsekken, en Lill - Sport Speidersekken 82 l og fikk gnagsår på hver side av ryggsøylen, samt på hver hoftekam var konklusjonen at sekken ikke holdt mål. Etter 16 år til, hvor man skulle tro at vettet steg noe, så er fremdeles konklusjonen at Lill Sport sekken var dårlig. Det er jo stor forskjell på å bære tungt i en sekk som er beregnet på det og en skrotsekk som ikke er det. 35 kg i en Bergans Alpinist er det det må være, 35 kg i en Lill - Sport Speidersekken (og enhver annen Lill - Sport) er asketisk selvplaging på høyt nivå som aldri skal gjentas. Synes den ene sekken på det første bildet ser litt mindre proff ut enn den andre... Be kameraten kjøpe seg en 130 liter så er problemet løst. 30 liter vann i sekken og vandring med omvei til og fra jobb bør løse eventuelle formmessige problemer.

Det er alltid artig å lære nye språk. Det er jo mulig å stikke tåa i vannet ved å låne et oppsett av noen andre for å få prøvd det. En tolk om du vil.

Jeg har hatt med på tur uerfarne som har slitt på den første turen. Det kan alltids oppleves som irriterende å måtte vente, men det positive er at folk lærer av sine erfaringer. Flere har kommet igjen på nye turer siden med bedre bør på ryggen og i mye bedre form - og jeg har fått nye og gode turvenner.

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=135152

Vekten på sekken er ikke problemet, her er "problemet" stor forskjell i kondis og forventning til tempo. 7kg forskjell i vekt på sekk burde ikke være utslagsgivende.

Snasent å skyte beina av kompisen sin på nettet. Som Tor Magnus sier så er det fullt mulig å lette sekken til kompisen, kanskje du hadde plass til noe av hans tunge utstyr og han noe av ditt lette. INGEN er bedre enn det svakeste leddet. "Tror det blir en stund til neste tur sammen." er vel ikke en hyggelig gest på et åpent forum. Så skal man ikke glemme at for mange er turen målet og ikke toppen osv...

Tankevekkende artikkel om miljøvern av Erik Tunstad på forskning.no http://forskning.no/meninger/kommentar/2014/09/allmenningens-tragedie

En liten tur på oslofjorden. Turen blev längre än planerat med ett par korsningar av större vattenytor. Det kan man göra nu på hösten. På sommaren är det livsfarligt med alla motorbåtar som framförs i hög fart med groggen i ena handen och GPSen i den andra. Observationer: - Fisk (torsk? Stor och fet var den i alla fall) - Fisk i stim - Fisk som hoppade (högt, 7-8 dm upp) - Sjöstjärnor - En typ av manet som jag inte sett förr, tydligen någon form av "lobemanet". - En massa fåglar av vilka skäggdopping kan räknas som mer speciella. Turt, skarv, eider, diverse gäss mm ser man ofta. Sannolikt var det också lom på fjorden, men svårt att säga på så långt håll. - F16 - C130 Som vanligt när jag är på tur så hade jag glömt något. Den här gången var det rödsprit till förvärmningen. Det löste sig genom att jag använde korken till tanken på Svea-köket som kopp för lite förvärmnings-bensin. Så jag fick mitt kaffe i alla fall.

Den som vil være med på leken får tåle steken. Eller så må man endre leken slik den blir tålelig for begge. Værre er det vel ikke. Men dette er vel et velkjent fenomen på mange områder. Smerte kjent, lekse lært!

Jeg har ofte gått alene på bre. Men da går jeg mest mulig "trygt", driver ikke med klatring og forserer ikke vanskelige partier. Om du vil bli god på bre er det bare mulig sammen med andre...

Hu er en smart og oppvakt dame, med sans for detaljer hos mennesker. De to første bøkene er helt rå, og jeg gleder meg stort til de to neste som er på vei i posten! https://www.ark.no/ark/catalog/simpleSearch.jsf?s0=0&prg_id=fe5faa8ccd314669a80727b3b51df3e0&sort=YEAR_DESCENDING&user:cSLnok:QPARAM:clicked=false&show=12&wec-locale=no&returnToCheckout=false&wec-appid=ARK&area=ZARK_TEST&page=9471883A2E944CDF82BEBB25810FDA62&user:cSLok:QPARAM:clicked=false&view=row&simpleSearchString=jenny+k+blake Du finner de alle fire her. De tre første er på tilbud!

Veldig bra skrevet. Vi sier oss enige med ho ja.

Det er klart, når du sier det sånn....

...nærmeste stein.......

Øhhh... Så de som henger, henger under de som ligger på bakken og ser opp til dem ?? Jeg ville jo tro at de som henger i køye, henger over de som ligger på bakken, og dermed ser ned på den som ligger på bakken. .......

Et lite tankekors når det gjelder kalsium. Nordmenn er på verdenstoppen når det gjelder inntak av kalsium, men vi er også ledende når det gjelder beinskjørhet. Japanere spiser nesten ikke melk og melkeprodukter og inntar svært lite kalsium i forhold til oss, men de har nesten ingen beinskjørhet. Det er ikke nok å spise kalsium, men du må også få i deg nok D-vitamin. Uten nok D-vitamin så har du liten glede av kalsiuminntaket. Du trenger ikke melk og melkeprodukter for å få i deg kalsium, men disse produktene representerer en stor del av vårt inntak av kalsium. Skal du kutte ut disse produktene av en eller annen grunn så kan du spise f.eks. bønner, nøtter, grønnsaker som brokkoli og blomkål, sardiner med bein og en del skalldyr. For å få nok D-vitamin kan du drikke tran. Vanlig Møllers tran smaker nesten ingen ting, men har en veldig god effekt på leddene. http://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/kalsium http://erdetsunt.wordpress.com/2013/08/15/kalsiumkilder-melk-sesampalegg-tofu-gronnsaker/

Vil anbefale deg å ta et brekurs for å få et godt svar på hva slags utstyr du trenger og kunnskap i å lære å bruke det på en hensiktsmessig måte. Hvorfor lurer du?

Synes hasselnøtter er gode selv om de er grønne og jeg, har plukket mye på den tiden, og bare oppbevart dem på kjøkkenet til rundt juletider, da er de fine og brune

Ja, jeg har sett den. Ble fascinert av "å henge" etter at jeg kjøpte UK hammocken av deg Rino. Under jakta ved Femunden i år var det dager jeg måtte ta som hviledager pga utslitt kne. Brodern gikk i terrenget mens jeg hang meg. Hadde primus mat og vann og en bok. Sovna i sola og våknet av at det snøftet rett ved meg og lå å så åpen flokk på tredve rein passerte på 20 meter. Nå har jeg satt meg mer inn i diverse måter å henge meg på. Takk for godt kjøp Rino:-)

Interessant tema. Det med forskjellig tempo har jeg aldri sett på som noe stort problem. Hvis målet er å være sammen absolutt hele tida, fra begynnelse til slutt, så kan det nok oppstå gnisninger. Men har man staket ut en plan for turen på forhånd, som begge / alle er enige i, så synes jeg det er mye viktigere med kvalitetstid sammen enn å gå i flokk og følge absolutt hele tida. Faktisk synes jeg det kan være litt befriende å gå litt hver for seg, for så å ta en solid pause i lag. Men det er klart, det fordrer at turdeltakerne er enige i et slikt fritt opplegg.

Grøsser av tanken..Det der er potensiell turødelegger. Min filosofi, hvis man skal langt avgårde, er: Vandre alene eller sammen med en (maks to!) mann som er jevnbyrdig med deg. Da slipper du irritasjonen over å måtte drasse med deg en turkompis som åpenbart har overvurdert egne ferdigheter og form. Jo flere man er i felt, dess høyere er muligheten for at en eller annen skjæring oppstår. Når det er sagt: 20 kilo er ingen vekt å snakke om. Men kanskje litt drøyt på en todagers. Litt avhengig av hvor glad man er i bacon og pils.

Ja nå var det ikke akkurat i dag jeg var på tur, men i går var jeg ute en sving med kanoen for å se etter årets siste kantareller. Jeg trakter ikke etter traktkantarell, men jeg fant noen vanlige kantareller og noen fine eksemplarer av arten blek piggsopp. Inspirert av sist helg som ble tilbrakt på Trysil, Radison blu resort, så prøvde jeg også noen kast med stanga, men dessverre ingen fisk. Men hva gjør man når man kommer til Trysil, har lyst til å fiske, men mangler kunnskap om lokal fisk og fiskemuligheter? Jo man ringer "Call of the wild" og snakker med Espen. For de som ikke forbinder "Call of the wild" (Når villdyret våkner) med annet enn Jack London og hans historie om tøffe menn, hundesleder, Klondike og gullfeber i Yukons barske natur så kan jeg opplyse at i Trysils natur handler det om helt andre ting. Guidede fisketurer. http://callofthewild.no/ Jeg fikk en fisketur hvor jeg foruten å lære en helt ny fisketeknikk også fikk gleden av å lande min første gjedde. Ikke særlig stor, men gjedde var det og min første og det var godt nok for meg. Og en ting er sikkert: Kommer jeg til Trysil igjen så skal du ikke se bort fra at jeg tar kontakt og prøver meg på noen av de andre tilbudene som Call of the wild kan levere. Men Trysil har også mange andre ting å by på. Det ble en hyggelig kanotur på en rolig elv og senere en litt våtere opplevelse med gummiflåte ned strykene som vi hadde fått beskjed om å holde oss unna med kanoen. Men det beste var vel at jeg klarte å lokke konemor med ut i frisk luft. Både med kano og med gummiflåte. Mitt kamera liker ikke vann så her er en link hvis andre, spesielt de som har barn, skulle tenke seg på tur til Trysil. http://www.trysilguidene.com/index.php/no/rafting/item/160-familie-rafting

Kjempetråd! Jeg har solgt et telt, to ryggsekker og en jakke i tiden etter sommerferien.

Slik ble klatreveggen jeg ordnet på barnerommet her i huset.

Tror nok snittalderen på Everest heller mer mot 60 enn mot 20

Jeg lar filmen tale for seg om hva som gjelder http://vimeo.com/75958128

Får frysninger av å tenke på å bruke pulverkaffe/instant-kaffe. Det er enkelt og greit siste rangering kaffe. Presskanner og andre fancy løsninger? Uaktuelt når man er milevis uti ødemarka å drasse med seg. Når det gjelder kaffe er det det enkle og tradisjonelle som ALLTID er det beste. Kaffe tilberedes og nytes best slik! (Bilde tatt for noen dager siden på Finnmarksvidda):

Fikk Heliumen i bryllupsgave, greide ikke bestemme meg mellom Norrøna sin Falketind eller Bergans Helium, Så da jeg fikk den ene var problemet løst. Har ikke testet den allverdens, men foreløpig virker den som et godt "valg". Har planer om å bruke sekken vinterstid når Recon Packen blir for gigantisk. Kan bli vanskelig å gå fra 125 til 55 liter, ettersom jeg har brukt Reconen på nær sagt alle turene mine. Ønsker også å bruke sekken til å dra pulk med på vinteren, sendte derfor en mail til Bergans, ettersom jeg har sett flere bruker sekken til det formålet(på begge polene). Kjapt svar og en løsning til en billig penge, Dette blir nok gjort før vinteren kommer. Sekkene som Cecilie og Rune bruker, er litt modifisert hos oss. Vi har sydd på pulkfester og byttet hoftebeltespenna til en type av metall Om ønskelig kan vi gjøre dette for deg også. Prisen vil bli 300 kr inkl moms. Nå er sikkert ikke pulkfester og ei metallspenne veldig dyrt, og man kan sikkert få det festet selv, men liker tanken at de som fester det har gjort det nøyaktig på samme måte for langt proffere folk enn meg. Du vet iallefall at festene ikke løsner på denne måten.

For min del så pakker jeg etter to prinsipper....jeg pakker bare med det jeg trenger (og det er subjektivt, erfaringsbasert) og jeg velger det letteste utstyret som holder kvalitetsmessig. Feks kunne jeg har tatt med meg en lettere sekk, nå bruker jeg osprey exos 58 liter som veier 1,2 kg. Jeg kunne ha brukt en av disse ultralette sekken, men jeg føler det blir bærepose med reimer på...jeg vil ha en skikkelig sekk som er behagelig å gå med. Kunne også ha spart nesten 1 kg på et lettere telt, med det vil koste meg nærmere 8000 kr...det blir for høy kilopris Generelt så blir det en balanse mellom vekt, sikkerhet og luksus....å ignorere sikkerhet og luksus for lavest mulig vekt gjør jeg ikke. Istedet så har jeg vel en slags idealvekt hvor jeg vet at turen ikke blir ødelagt av å slite på for mye vekt. For en ukestur så veier vel sekken 15 kg med mat...og da er det ca 10 kg utstyr og ca 5 kg mat. Men føler vel ennå at pakklister gir oss mye mer konkret informasjon