Vinnerliste

Snasent å skyte beina av kompisen sin på nettet. Som Tor Magnus sier så er det fullt mulig å lette sekken til kompisen, kanskje du hadde plass til noe av hans tunge utstyr og han noe av ditt lette. INGEN er bedre enn det svakeste leddet. "Tror det blir en stund til neste tur sammen." er vel ikke en hyggelig gest på et åpent forum. Så skal man ikke glemme at for mange er turen målet og ikke toppen osv...

Tankevekkende artikkel om miljøvern av Erik Tunstad på forskning.no http://forskning.no/meninger/kommentar/2014/09/allmenningens-tragedie

Samekniven har blitt en intern spøk i gjengen etter å ha observert x antall "fjellets sønner" med samekniv i beltet på Hardangervidda vest... Forøvrig er jo tungvekt en del av det norske imaget, som her illustrert av Jenny K. Blake. Boken "Brown Cheese Please" er et humoristisk karikatur av oss nordmenn, sett med australske innflytter øyne. Anbefalast!

Nå tror jeg heller Storli kan finne seg en annen tråd å diskutere nettetikette på. Her er alt i full åpenhet og kompissen innrømmer at læringskurven var bratt. Det var nok ikke så lurt å ta med seg seks bokser vann med gass fordi fjellvannet kunne være forurenset av lemmen. Ei heller to bokser Sodd fordi han ikke liker real turmat. 7 kilo ekstra i sekken er mye når formen kanskje ikke var på topp. Men når man bærer på alt fellesutstyret og piner ned på egen vekt så går det nok en grense for de fleste for snillisme.

Jeg pleier å stresse viktigheten av å legge igjen søppel allerede ved bagasjerommet på bilen. Ting som samekniver, mange gryter, store lommelykter, dilldall til leibruk fra XXL avdelingen for plastsøppel osv. legges sporenstreks igjen. En tilleggsmulighet er jo å stanse i bakken og kjøre en festmiddag av de sjeldne. Alt bacon, øl og slikt forsvinner fort. Komforten de øvrige dagene øker. Jeg og en kamerat bor langt fra hverandre, og fellesturene er de få gangene vi møtes igjen. For noen år siden skulle vi til Femundsmarka og impulskjøpet i Røros endte med en kasse pils i sekken. Ja, en kasse. Halve litere. Vi gikk vel 3 km første dagen, og hadde en real fyllekule sammen med noen sveitsere på første koia. Etter det var ekstravekta borte og turen betydelig bedre. Nå har vi begge havnet på UL kjøret så nå jogger vi jo nesten turene.

Ja nå var det ikke akkurat i dag jeg var på tur, men i går var jeg ute en sving med kanoen for å se etter årets siste kantareller. Jeg trakter ikke etter traktkantarell, men jeg fant noen vanlige kantareller og noen fine eksemplarer av arten blek piggsopp. Inspirert av sist helg som ble tilbrakt på Trysil, Radison blu resort, så prøvde jeg også noen kast med stanga, men dessverre ingen fisk. Men hva gjør man når man kommer til Trysil, har lyst til å fiske, men mangler kunnskap om lokal fisk og fiskemuligheter? Jo man ringer "Call of the wild" og snakker med Espen. For de som ikke forbinder "Call of the wild" (Når villdyret våkner) med annet enn Jack London og hans historie om tøffe menn, hundesleder, Klondike og gullfeber i Yukons barske natur så kan jeg opplyse at i Trysils natur handler det om helt andre ting. Guidede fisketurer. http://callofthewild.no/ Jeg fikk en fisketur hvor jeg foruten å lære en helt ny fisketeknikk også fikk gleden av å lande min første gjedde. Ikke særlig stor, men gjedde var det og min første og det var godt nok for meg. Og en ting er sikkert: Kommer jeg til Trysil igjen så skal du ikke se bort fra at jeg tar kontakt og prøver meg på noen av de andre tilbudene som Call of the wild kan levere. Men Trysil har også mange andre ting å by på. Det ble en hyggelig kanotur på en rolig elv og senere en litt våtere opplevelse med gummiflåte ned strykene som vi hadde fått beskjed om å holde oss unna med kanoen. Men det beste var vel at jeg klarte å lokke konemor med ut i frisk luft. Både med kano og med gummiflåte. Mitt kamera liker ikke vann så her er en link hvis andre, spesielt de som har barn, skulle tenke seg på tur til Trysil. http://www.trysilguidene.com/index.php/no/rafting/item/160-familie-rafting

Det skader ikke å gjøre en felles "utstyrssjekk" før man begynner å gå hvis man ser eller mistenker at kompisen har litt vel tung sekk. Er en mulighet til å hjelpe kompisen med å slanke sekken på en positiv måte.

Kjent sak det der. Både når det gjelder vekt på sekken, og når jeg får med kompiser som ikke er så vant med å være på tur. Noen kilo ekstra merkes fort på tempoet i motbakkene. Egentlig ganske så trivelig. Da er det bare å sette ned tempoet, virre rundt, klatre på stein, gjøre noen kast med stanga eller fotografere litt og føle deg i superform

Topptur gjennom Eidsvoll, Østre Toten, Hurdal, Nannestad, Lunner og Nittedal. Onsdag 24. - lørdag 27. sept Disse fire toppene ligger mer eller mindre på rekke. Derfor virket det logisk å ta alle på samme tur. Jeg regna med å bruke tre eller fire dager. I sekken hadde jeg sovepose, liggeunderlag, tremannsteltet, øks, primus, rikelig med mat, og refleksvest i tilfelle skyteglade elgjegere. Jeg ville også prøve å gå en langtur med langstøvler, for å se hvordan det fungerer. Kart: Jeg fikk en god start på onsdag da jeg gikk av bussen for tidlig, men rota meg opp på Skreikampen nordfra. Dette var før jeg "kom inn på kartet", så jeg måtte jukse litt og bruke Norgeskart-appen på mobilen. Det er nok fin utsikt en dag uten tåke, men den får jeg oppleve en annen gang. Etter å ha gått 17 km første dagen, men gjort unna en mindre del av ruta enn jeg hadde tenkt, skjønte jeg at det kom til å bli hardt å rekke denne turen på tre dager. Men jeg hadde noe jeg hadde lyst å rekke, så jeg satte meg mål om å være på Harestua innen kl. 12.00 på lørdag. Jeg ender ofte opp med å gå langt når jeg går alene uansett. Høsten er ei finfin tid, særlig når morgensola treffer det gule. Åsene her er kuttet i småbiter av skogsbilveier, så det ble en del km på disse, da var det godt å ha joggesko. På skogsbilveien er det heller ingen utfordring å gå om natta. Teltet mitt ble søkkvått etter regnvær første natta, men siden det var mørkt og stjerneklart de neste nettene la jeg bare meg i posen under ei gran. Jeg endte opp med å gå 31 km på torsdag. Fredagsetappen var nok det lengste jeg har gått i løpet av en dag, med 48 km etter 17 timers gange. Fem timers søvn før sjarmøretappen over Blekketjernshøgda og Paradiskollen til Harestua var hardt, men jeg var der en time før min egen tidsfrist. Dårlig planlagt selvutløserbilde Dette området har mange topper på 600-700 meter, hvor man kan se langt på klare dager. Jeg vil nok dra tilbake til noen av de områdene jeg hastet gjennom, for å kose meg. Forøvrig så jeg ikke en eneste elg disse dagene, noe jeg syntes var rart. Særlig Snellingen og Fjellsjøkampen var fint. Det jeg lærte: - Bestem deg på forhånd om du skal på kosetur eller ekstremtur, og pakk sekken deretter. Hvis jeg hadde visst at det skulle bli en sånn tur hadde jeg hvertfall sløyfet øks og tremannstelt. - Langstøvler funker helt greit, med gode ullsokker i. - Alltid ha kart - Det er slett ikke dumt å stå opp før sola - Kalde bønner er grei mat Jeg begynte å pusle med kommunetopper i vinter, og det er vanskelig å slutte. Nå har jeg bare fire topper igjen før jeg er ferdig med Akershus sine kommunetopper.

Bygland har også sin Prekestol. Ligger 4-5 kilometer ovenfor bygda på østsiden av dalen. I ei mektig røys. På Prekestolen stod vistnok Olav den Hellige og trua kristendomen på folket i distriktet. Etter sagnet då. Hadde ingen info om hvordan det var på baksiden av den før jeg kløv opp ura i ettermiddag. Men med bare gåstavene til utstyr viste det seg å være en umulig oppgave de siste 8 meterene. Får nok returnere snart med diverse snacks for denne steinen vil jeg ha. Ser ikke bort fra at det blir en førstebestigning for her var ikke antydning til merker i fjellet.. Ja en andrebestigning blir det vel etter han hellige Olav. Prekestolen i Bygland: Med 14 x optisk zoom: Fin røys å krabbe oppover i. Finpyntet av naturkrefter: Med ett tårnet Prekestolen seg opp: Baksiden var nok ikke så enkel, nei: Men det var nå en flott høstdag likevel. Eller muligens en sommerdag med neste 20 pluss ?

Men sånn som du knoter med køya er det er tydeligvis en lang vei å gå før du får det til hengende...

Sekken utgjør mye av vekta og er også særdeles viktig for god komfort på tur. Men det kan likevel være greit å bestemme seg litt for hvor man vil legge seg på resten av utstyret før mann velger sekk. Telt og sovepose er det som fyller mest i sekken. Har du en syntetpose får du kanskje ikke plass i en sekk med smale rom og i tillegg veier den mer enn en dunpose. Klarer en å komme under 10 kg totalt så trenger en heller ikke like mye polstring på sekken som med tyngre bør og en kan komme unna med en mindre og lettere sekk.

Ja da skal de mye til å slippe unna de overdesignede greiene de lager og eller selger her på berget. En mulighet er, om hun ikke skal handle nå før vintern, å troppe opp på ett treff og proøve litt USA import der.

"Vi mennesker gnager oss over kloden, som soldatmaur gjennom nevnte Amazonas." Husker godt den gangen jeg så et program på TV2 Globus som liten gutt som handlet om disse maurene, og hvordan de spiste seg gjennom enorme skogsområder. Skogbunnen ble helt bar og mange dyr og planter gikk med. Ganske utrolig at den livsformen med størst intelligens her på jorden følger den samme modellen over hele planeten. Samtidig er det veldig forståelig at det skjer, i et samfunn hvor lykke forstås gjennom aktiviteter, penger og ting. I streben etter å finne ro og glede leter vi rundt oss etter noe som kan gi oss følelsen av å være komplett. Men som Heyerdahl konkluderte med etter oppholdet på Fatuhiva; Paradis er ikke et geografisk sted, du finner det i deg selv. Det er det som Buddha, Jesus og Yogis har prøvd å formidle gjennom tusener av år, men som gjennom vår logiske tilnærming har blitt misforstått. Utrolig stor del av verdens befolkning forstår nå, på et intellektuelt nivå, at jorden vi lever på er under et enormt press. Men forandringer vil ikke komme før vi kjenner på og opplever at vi er naturen. Det er slik som det har blitt med helse, alle snakker om det som om det var et enormt stort problem. Men hvis du er i kontakt med deg selv, naturen, så burde helse være vår siste bekymring. Vi skal forske på alt mulig rart, og professorer skal uttale seg om det meste. Du trenger ikke lese en bok for å forstå hva som gjør deg godt, kroppen din vet best hva den trenger hvis du bare lytter til den. Slik er det også med naturen. Bare se på urfolk verden over som har levd i og med naturen gjennom generasjoner, de har en forståelse og respekt for økosystemet som vi sjeldent finner i det moderne samfunnet. Ved å distansere oss fra det vi er og kommer fra har vi skapt illusjonen om at naturen er noe annet enn oss, men vi er ikke to forskjellige enheter. Må vi virkelig få katastrofene på døra før ord blir til handling? Bare når vi forstår at vi er er naturen vil vi ta vare på den. Uten den, intet liv.

Må bare få sagt at det selvportrettet til trondeimr er noe av det råeste jeg har sett på lenge! Fytti fytti fytti for et bra bilde! Fotografi på aller øverste hylle. Tar gjerne en kopi i 1x1m!

@Elisabeth-81: Har lært mye gjennom hele debatten jeg - med noen unntak har det holdt seg overraskende saklig. Det er færre sau i rovdyrområdene, ca like mange på landsbasis - ser ikke helt at det skal være noe motstridende i det. (Ok da, du skal få for prosentpoenget ditt, men taps% har likevel ikke gått nevneverdig ned eller opp). Og for ordens skyld, verken rovdyr eller andre problemer med sau rammer meg. (Vorstheren prøvde riktignok å jage en jerv under vinterjakt i 2005, men heldigvis klarte jeg å stoppe hunden, og jerven kunne springe videre. Eller jo, jeg har noe litt uoppgjort med den jerven, den kunne kommet litt nærmere så jeg kunne tatt et bedre bilde:-).) Jeg har da heller aldri hevdet at rovdyra er det eneste problemet, jeg mener tydelig jeg introduserte begrepet normalttap her... (Jeg prøvde å finne et normaltap for industrielt dyrehushold, som f.eks. kylling og gris, men det fant jeg ikke, ser gjerne at noen finner det, jeg tipper det er høyere eller på samme nivå.) Jada, det finnes tiltak, og mange av de har blitt hauset opp i media, fordi forskerne bak konsekvent forteller om den sida som er positiv, også hører hva som blir sagt i tillegg rundt omkring i bygdesamfunnet, det ingen offentliggjør, de problemene man fremdeles ikke løser, og at tiltaka som fungerte det ene året ikke fungerer like bra det neste, eller fungerer i et spesifikt område, men ikke i et med andre utfordringer. Eller så hører man ikke på forslagene som kommer fra lokalt. Jeg hadde selv slektninger (som ikke drev med sau) som for noen år siden hadde en løsning som kunne ha fungert. Eiendommen er stor, og ligger i all hovedsak mellom to innsjøer. Det var kun utmark, ideelt for sauebeite, og med to store vann som langsider kunne man gjerdet inn ca 30 kvadratkilometer beiteland med rundt 10 km gjerder. Terrenget er godt og oversiktlig (lite tett skog) og forholdsvis jevne stingninger og man kunne flyttet store deler av sauebestanden i Lierne dit, ingen annen beiting, lite friluftslivsbrukere. Dette ble jo foreslått - og avvist fra miljøvernmyndighetene. Begrunnelsen var vel at gjerdet ville være til hinder for ferdsel... Da burde man kanskje konsultert brukerene og hørt om vi syntes det var greit å måtte forholde oss til noen grinder om vi skulle krysse eiendomsgrensen en gang hvert jubelår... Jeg har en sauebonde igjen i nærheten av hytta, en fraskilt gubbe på over 60, han er støtt og stadig ute og gjeter, bilen står parkert langs veien på de merkverdigste tider, og han har nærkontakt med bjørnen flere ganger i uka, men en person kan ikke holde oppsyn med 200 sau 24/7, han må slå grovfor til vinteren, sove og spise - og da benytter bamsen sjansen.. At han gidder å holde på skjønner jeg ikke, han hadde tjent bedre som minstepensjonist og ingen av ungene ser ut til å ta over. Da må det ligge en form for idealisme i å produsere mat her. Det er ikke uten grunn at vi som ferdes i områdene får et annet syn på problematikken enn de som i liten grad snakker med sauebøndene. Jeg er desillusjonert. Når vi vet hvordan miljøvernmyndighetene og forskerne for fram i starten og fremdeles holder på så oppfattes det nesten som et overgrep på en hel kultur. Jeg tror, og det har jeg sagt før, at om miljøvernmyndighetene og forskerne hadde kravlet ned fra sin høye hest og samarbeidet med lokalbefolkningen fra starten hadde man klart å løst problemene, men når den med 5 år på universitetet har bestemt seg for at alt det bonden har lært på 50-60 år (+ 200 års overlevert erfaring) er tull da skaper man ikke et godt samarbeid. Da egger man heller opp et folkeferd som har sloss mot storsamfunnet for sin eksistens i 300 år. Hadde man tatt ut de få bjørnene som virkelig herjet på 80 og 90 - tallet kunne man fått et noenlunde samarbeidsvillig folkeferd, men den sjansen ble forspilt. Vi kan jo håpe at både neste generasjon bønder, miljøvernmyndigheter og forskere velger en annen vinkling, men da må man kanskje trekke den gamle kunnskapen inn på universitetene og ikke bare ignorere den. Det finnes eksempler på dette fra andre fag, både Adam Smith, David Ricardo og John Stuart Mill stilte spørsmål ved evig økonomisk vekst, men etter Alfred Marshall har mantraet vært at økonomien kan vokse til evig tid, og kunnskapen fra de gamle ble avvist, nå begynner vi kanskje å se resultatet av det i verdensøkonomien, vekstmantraet ser ut til å stå for fall, mulig man hadde kommet bedre ut av det om ikke 7 generasjoner økonomer hadde ignorert det.

Svipptur etter trakt kantareller i Maridalen. Etter en fuktig lørdagskveld klarte jeg å lure med meg to kamerater inn til mitt faste trakt kantarell sted. De visste ikke helt hva de skulle se etter, men det var mye sopp å finne, så de lærte fort. Etterhvert ble de ganske så ivrige i tjenesten Selv fikk jeg med meg en snau kilo

På jakt etter kjentmannspost nr 34, deledalen. La i vei fra Sognsvann kl halv ett på formiddagen, etter en heller sen start på dagen. Var i utgangspunktet ikke sikker på om jeg kom til å gå helt inn til posten, men tok det litt etter hvert. Fulgte gamle Ankervei til Nedre Blanksjø, tok blåstien derfra mot Ullevålseter. Gikk nedenfor hytta, og tok av nordover mot Vindernhøgda ved Østre Aurtjern. Da jeg var på høyde med posten tok jeg ut kompasskurs, og etter litt finlesing av kartet gikk jeg rett på posten. Videre vestover opp på Kobberhaugene, ned til Kobberhaughytta og retur via Ullevålseter, Lynhytta og vestsiden av Sognsvann. Endte med ca 2,5 mil, hovedsaklig på sti eller uten sti, siste fem kilometerne var på vei igjen, merkbart mer vondt for føttene.

Akkurat i denne stund går det et program på NRK om trøblete knær og meniskproblemer.. severdig for de som sliter med slikt. Puls heter programmet, http://tv.nrk.no/guide/29-09-2014

Det går jo uansett på felterfaring, i tillegg til det rent fysiologiske her. Hvor mange døgn har fyren i felt fra før? Var dette noe han gjorde fordi han fikk et innfall, eller har han x-antall feltdøgn i ballast fra tidligere? Når du lemper på deg 20, 30 eller 40 kg på ryggen er det jo enten gjerne fordi du vet at du er i jævla bra form, eller fordi du ikke har peiling på hva du holder på med, og pakker med deg alt mulig (just in case-pakking...) Når det er sagt, så er verken samekniv eller to-tre kasseroller "søppel" som det hevdes av den hippe, urbane UL-mafiaen her oppe.. Det er opp til den enkelte å definere ens egne behov i felt. Samekniven er obligatorisk hos svært mange (også undertegnede). Og mange (undertegnede her også gitt!) liker gjerne, som del av totalopplevelsen, å lage innholdsrike måltider i felt..Gjerne med biffkjøtt, masse grønnsaker, creme fraiche, rømme osv osv.. Da trenger man noe mer kokeutstyr enn en jetboil-mugge i titanium, i hip og urban UL-stil. Så slike utsagn blir nettopp å regne som.. søppel. Poenget er at en må selv vurdere egen form i forhold til hva en kan ha med seg av materiell og proviant ut i ødemarka. Tidligere i sommer bar jeg 36 kilo mer eller mindre kontinuerlig (kun et par korte pauser) i 6,5 time, fra hovedvei og med jevn stigning opp til ca 450 m.o.h. Halvparten av turen gikk til fots, andre halvparten tok jeg på fjellskia jeg bar med meg på siden av sekken. Det var naturligvis tungt på slutten, det SKAL det også være, men langtfra uoverkommelig. Når man er i god form, og er utrustet med et minimum av urgammel nordisk viljestyrke, så er det ikke noe problem å bære med seg noe mer enn en titaniumsmugge og noen poser med pulvermat.

Har ingen problem med å forstå den logikken, men det er allikevel slik at skulderstropper og hoftebelter strammer ulikt på ulike kropper. Å gå med en sekk som ikke avlaster skikkelig på hoftene, eller som ligger for langt ut/inn på skuldrene, er uansett et bomkjøp.

Interessant tema. Det med forskjellig tempo har jeg aldri sett på som noe stort problem. Hvis målet er å være sammen absolutt hele tida, fra begynnelse til slutt, så kan det nok oppstå gnisninger. Men har man staket ut en plan for turen på forhånd, som begge / alle er enige i, så synes jeg det er mye viktigere med kvalitetstid sammen enn å gå i flokk og følge absolutt hele tida. Faktisk synes jeg det kan være litt befriende å gå litt hver for seg, for så å ta en solid pause i lag. Men det er klart, det fordrer at turdeltakerne er enige i et slikt fritt opplegg.

Ikke bry deg om at det er litt vanskelig å få tak i eikenøttene. Du trenger bare å smake på en og så er du sikkert fornøyd med at du ikke plukket flere. Hasselnøtter derimot er noe helt annet. Hassel vokser ofte i kulturlandskap, langs veier og steingjerder og er som regel lette å høste. De er best like før de faller ned, men kan også hentes på bakken. De bør helst være brune, men smaker også ganske godt før de er blitt så brune som vi er vandt til å se dem rundt juletider.

Ikke se deg blind på de "norske" merkene og de vanlige utenlandske de har i norske butikker. Spesielt på sekk og telt er det masse vekt å spare på å handle fra USA; Jeg angrer bittert på at jeg ikke invisterte mer tid i research før jeg handlet en del nye ting for et part-tre år siden.... kunne spart mange kilo og kroner på å kjøpe riktig med en gang. Du får f eks 49+20 liter sekk for $230 som veier 850 gram. Eller 2 manns telt til $355 som veier 1,7kg ULA Gossamer Gear Tarptent etc

@Bjarne H.S. Du er eksepsjonelt flink til å fange farger og stemninger i bildene dine

Som regel er det bare rom for å finne tid til en ukestur i løpet av sommeren dessverre, og siden Kjell Petter var operert i et kne bare noen måneder i tidligere var kano et naturlig valg for å avlaste kneet. Kanotur for oss er som regel Femundsmarka og områdene i rundt. Mandag 14 juli: Lang kjøretur fra Aure til Käringsjön i Sverige. Etter å ha slått opp Allykanoen er vi klare til å legge ut på Käringsjön sent på ettermiddagen. Mørke skyer i retning Rogen varsler om at vi kommer til å begynne turen med regn, det er jo likt seg... Etter å ha padlet Käringsjön er det noen hundre meters bæring før en kan sette kanoen ut på Håen. Fra Håen valgte vi å følge bekken som renner nedover mot Rogen. Denne bekken er virkelig morsom å padle. Det blir noen bæringer, men den renner i rolige partier som er dyp nok til en kano. Nede ved Rogen innvilger vi oss en boks øl hver, mens vi sitter å ser ut på den blikk stille innsjøen. Pokker! Vi har glemt å ha med smør! Men det er ikke noe problem, Svenska Turistföreningen har en betjent hytte, eller fjellstuga, like i nærheten og vi stikker bortom der og får kjøpt en halv smørpakke. Rundt midnatt er vi fremme ved Reva på norsk side og vi er nå i Femundsmarka nasjonalpark. Vi padlet Rogen med bare et landhugg for å strekke på beina, brukte vel tre og en halv time fra Rogenstugan om jeg husker riktig.  Vi har vært på Harryhandel og Kjell Petter mener vi må ha med proviant i form av leskende drikke, men vi endte opp med å ta med to ølbokser hver og ikke et helt brett. Allykanoen er satt sammen og vi er klare for å dra på tur! Kjell Petter sjekker kartet før vi tar til på bæringen fra Käringsjön og over til Håen.  Fremme ved Håen. Spennende å padle bekken som renner fra Håen og mot Rogen.  Endelig nede ved Rogen!  Øl er luksus på langtur!  Innom Rogenstugan for å kjøpe smør.  Ute på Rogen får Kjell Petter fisk på kroken...  0,8 kg!  Midnatt ved Reva.  Revbua! Koselig bu, men vi velger telt.  Fin kvalitet på ørretene i Rogen.  Røde fiskefileter med sitronpepper, servert på brødskive med majones. Det er kveldsmaten sin det! Tirsdag 15 juli: Rolig morgen med egg og bacon. Solen skinner og det er fin temperatur. En kano kommer oppover Reva og forbi leiren vår. Det viser seg å være to trivelige karer fra Hamartraktene, far og sønn som er på kanotur. Vi slår av en liten prat, før vi ønsker de god tur videre. Etter frokost er vi nødt til å ta turen innom Revbua for å lese i hytteboka, kanskje er det kjentfolk som har vært inom siden sist vi var her. Etter å ha pakket sekkene går turen videre oppover Reva mot Revsjøen. Etter en kort tids padling må vi på land og på med Gore-Tex'en, så lenge var det shortsvær.... Like før Revsjøen får vi noen harr, de blir lett saltet og pakket ned til middag senere. Ved innløpet til Revsjøen ser vi en Allykano inne i en vik og to karer inne på land, vi svinger innom for en prat. Det viser seg at det var far og sønn som vi snakket med i morges. Trivelige karer! Vi dorger oss langsmed land til vi kommer bort dit bæringa over til Styggsjøene tar til, der er det en flott leirplass. Det blir en flott kveld, helt fram til klokken 22 da værgudene åpner slusene for fullt. Det er bare å søke ly i teltet.  Frokost ved reva, egg og bacon.  Leiren vår ved Reva, på tangen ut fra Revbua, kjempefin leirplass!  Obligatorisk tur innom Revbua for å lese i hytteboka.  Reva, elva har en høydeforskjell på en meter fra Rogen og opp til Revsjøen. Kjempe flott padling her, anbefales på det varmeste!  Revsjøen foran oss. Styggsjøkoia, fint krypinn som ligger nærmest midt mellom Revsjøen og Styggsjøene. Det er noe eget ved denne lille koia. Leiren ved Revsjøen. Klær tørkes etter regnbygene tidligere på dagen. Middag ved Revsjøen. Biff, ikke hverdagskost på langtur. Revsjøen. Jeg er ute på en runde for å lete etter ved. Merk at det er kun lover til å bruke kvist som ligger på bakken til ved i nasjonalparken. Men vi fant også noe ved liggende ved leirplassen, vi brukte den også. Tørrgadder er det mange av i Femundsmarka. La de få stå i fred!  Kraftig regn til kvelds, men det er tørt og godt inne i teltet. Onsdag 16 juli:Turen går videre. Etappen i dag er å padle og bære mellom Styggsjøene, bære videre over til Røa og følge elva oppover mot Rogen. Styggsjøene er ikke så stygge som en skulle tro, faktisk er det veldig flott her, med kun korte bæringer mellom vannene og mange flotte leirplasser. Og helt tomt for folk! Oppe ved Litlbuddhåen utpå ettermiddagen treffer vi folk igjen. Et telt står på land og det står to karer og fisker, vi svinger innom for en prat. Bæringen opp til Rogshåen starter også her. Det er far og sønn som vi traff ved Reva og Revsjøen. De inviterer oss til å slå leir sammen med de, men vi hadde planlagt å slå leir oppe ved Rogshåen. Det skulle vise seg å være bomtur. Alle leirplassene ved Rogshåen er opptatt. Vi padlet rundt hele vannet før vi tok avgjørelsen om å legge att kanoen og gå ned til Litlbuddhåen og slå leir der. Det ble en veldig fin kveld rundt bålet i godt selskap.  Kjell Petter studerer kartet videre. Styggsjøene. De er slett ikke så stygge! Kun korte bæringer mellom Styggsjøene.  Kanoen må over til neste vann. Da forlater vi Styggsjøene og skal bære over til Røa. Lengste bæringen på etappen. Blokkmark gjør an en må passe på når en bærer kano i dette terrenget. Røa. Det ble ingen fisk her. Litlbuddhåen. Reinsgjerde oppe ved Rogshåen. Kjell Petter prøver fisket i Rogshåen. Rogshåen er virkelig flott. Vi bærer ned til Litlbuddhåen igjen for å slå leir. Kanoen legger vi igjen oppe ved Rogshåen. Harr til middag. Ikke like edel mat som ørret, men det går. Sen kveld ved Litlbuddhåen. Torsdag 17 juli:Vi ligger en dag foran det som var planen og vi innvilger oss en "hviledag". Vi fisker og slapper av, vi tar også en stikker til Møllerbua som er et kvarters gange unna Litlbuddhåen. Ved Møllerbua er myggen rett og slett plagsom. På vei tilbake åpner himmelen slusene igjen, tordenbyge. Kom over en plass ved Litlbuddhåen der det noen ørrethoder og halefinner, vitnet om kilosfisk! Fisket gå for vår del noen abbor og harr, men ingen edelfisk. Så også noen voksne gjedder som fulgte etter sluken. Jeg bedriver "latmannsfiske" ved innløpet til Litlbuddhåen. Fikk en fin abbor på mark ved innløpet. Undertegnede er ikke så happy for abborfangsten. Litt mere glad for harr, men det er edel fisk som er målet. Jaget inn i teltet av en regnbyge, blir en middagshvil. Møllerbua. Tordenbyge på vei tilbake fra Møllerbua. Kraftig regnbyge! Det er noe ved å sitte å stirre inn i bålet... Fredag 18 juli:Det er på tide å komme seg videre. Etter å ha satt til livs en porsjon risengrynsgrøt bærer vi utstyret opp til kanoen ved Rogshåen. Karene vi har delt leir sammen med velger å holde følge med oss videre. Tenker vi tar et par dager oppe ved Rogen. Dorging over Rogshåen ga ingen fisk denne gangen heller. Det er kun en kort bæring over til Rogen og det er stille på innsjøen. Vi padler Rogen i dag! Det blir motvind og vi legger til land noe før Kläppnesset, sultne er vi og det blir en times pause. Ser himmelen mørkner på norsk side og vi legger i vei videre for det blir dårligere padleforhold på den store sjøen. Etter at vi har rundet Kläppnesset blir det nok en regnskyll og noe motvind. Vi bestemmer oss for en natt ved Rogenstugan, og vi gleder oss allerede til å få skylle ned et par halvlitre. Det ble et minneverdig opphold ved Rogenstugan, god mat, godt selskap og badstue. Herlig etter å ha brukt over 4 timer på å padle Rogen. Det kjennes i nakke og skuldre. Kjell Petter koker risengrynsgrøt til frokost. Rogen er stille, vi padler på for å komme så langt som råd enda mens været er fint. Det kan snu fort på en så stor innsjø. Strandhogg ved Rogens bredder. Kraftig regn etter å ha passert Kläppnesset. Stive og støle er vi endelig fremme ved Rogenstugan. Kjell Petter oppdaterer seg på sosiale medier. Noe å lese på i utedoen. Lørdag 18 juli:Himmelen er svart mot Femundsmarka og det er regn i lufta. Vi er lei av regn og velger å avslutte turen. Vi har hatt regn hver dag, til tross for noe sol enkelte dager. Vi tar strake veien opp til Käringsjön, samme vei som vi kom. Vi legger i vei hjemmover.    Noen har et avslappet forhold til kanopadling.  Vis hele artikkelen

Hei, jeg vil begynne med å si at jeg støtter båndtvangen og det den står for. Når jeg leser mange av kommentarene i denne tråden slår det meg at det er utrolig lite toleranse mellom folk. En del holdninger her skremmer meg.. Jeg ser mangel på empati og forståelse for at vi ikke er like. Selv om verdiene vi har er ulike er de ikke mindre verd. At en hund går løs et sted kan være et mindre lovbrudd i likhet med å kjøre for fort. Det er ikke lov, det er ikke greit, men det skjer. Stort sett går det greit, men noen ganger gjør det ikke det. Mennesker er raske til å dømme andre mennesker de gangene det ikke gikk bra - men sjelden hører jeg om de som går inn i seg selv og husker at de selv har gjort ting som ikke er lov. Vi vet ikke om denne hunden utgjorde noen skade på sau. Det kan hende den "bare" var løs. Jeg har problemer med å forstå hvordan så mange mennesker mener et lovbrudd (hund gikk uten bånd i båndtvangstiden) gjør det greit med et annet lovbrudd (bondesønn kjører med ladd våpen til offentlig plass og skyter hund som ikke er i angrep) Jeg vet hva jeg synes er mest skremmede av disse to. Her er loven kopiert ut fra lovdata. Som man kan se under må hunden faktisk være i angrep, ha angrepet og fremdeles utgjøre fare for å kunne bli avlivd på stedet. (Avlivning kan kun skje i umiddelbar forbindelse står det) Da holder det faktisk ikke med "tror hunden er farlig fordi det er en hund" som Robinson sier i en kommentar lengre opp. § 10.Løse hunder Enhver kan oppta hund som er løs i strid med §§ 4, 6 eller 7, jf. § 9, eller med forskrift gitt i medhold av disse paragrafene. I utmark i jakttiden der jakt er lovlig, kan likevel bare rettighetshavere i området og politiet oppta løse hunder. Hunden skal leveres til hundeholderen, dersom denne er til stede. Dette gjelder ikke dersom hundeholderen åpenbart ikke kan ta hånd om hunden på forsvarlig og lovlig måte. Hvis hunden ikke blir levert til hundeholderen, skal den snarest leveres til politiet. Unnlater hundeholderen å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i en alminnelig lest avis på stedet, kan politiet selge, omplassere eller avlive hunden. Er det fastsatt krav om merking etter § 13, er det tilstrekkelig å sende varsel til den person og adresse som hunden er registrert på. Opptak og behandling av løse hunder etter paragrafen her skal skje i samsvar med reglene i lov om dyrevelferd. § 14.Inngrep på stedet mot hund som jager eller angriper mv. Hundeholderen skal sørge for å holde eller kalle hunden tilbake og gjøre det han kan for å avverge urettmessig fare når en hund jager eller angriper mennesker eller dyr. Et ellers ulovlig inngrep mot en hund er lovlig når noen gjør det for å avverge at hunden urettmessig jager eller angriper mennesker eller dyr, dersom inngrepet ikke går lenger enn nødvendig for å avverge skade, og dessuten ikke går utover det forsvarlige i betraktning av angrepets farlighet og den angrepnes interesse. Så langt følgende særlige bestemmelser rekker, gjelder de foran den generelle regelen i annet ledd: a) Ved pågående eller nært forestående angrep mot en person kan enhver gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade. Dette fritar ikke den som helt eller delvis har provosert et angrep, fra straffansvar eller erstatningsansvar. Når en hund jager eller angriper tamrein eller husdyr som beiter lovlig, eller når hunden uprovosert angriper en annen hund, kan det utsatte dyrets eier, innehaver eller den som passer dyret, gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade, så sant inngrepet ikke går lenger enn nødvendig og ikke utover det forsvarlige. Denne bestemmelsen kan ikke påberopes når det dyret som blir jaget eller angrepet, urettmessig er kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer. c) Når båndtvang gjelder, kan grunneier, noen som opptrer på dennes vegne, eller jakt- og fangstberettigde, avlive en hund ved direkte angrep på hjortevilt, likevel ikke en hund som er i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt eller såret vilt. d) Enhver kan på stedet avlive en hund som påtreffes i umiddelbar forbindelse med at den har påført en person vesentlig skade, dersom hunden fortsatt utgjør en klar fare. Det samme gjelder hvis hunden har voldt vesentlig skade på tamrein, husdyr, hunder eller hjortevilt, dersom ikke det skadete dyret urettmessig var kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer. Paragrafen her gjelder ikke politihunder som brukes lovlig. Heller ikke gjelder paragrafen der reglene om nødrett og nødverge gjør en farlig bruk av hunden rettmessig. § 15.Hund som utgjør klar fare for husdyr, tamrein og hjortevilt En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende om nødvendig avlive hunden på stedet. § 16.Plikter etter at inngrep er gjort mot hund etter §§ 14 og 15 Den som har avlivet eller påført hund skade etter §§ 14 og 15, skal snarest råd melde fra om dette til politiet. Lov om dyrevelferd § 4, jf. § 12, om hjelp til dyret gjelder overfor den som har skadet dyret.

Hei, jeg har lagd en tjeneste for å skrive ut topografiske kart og sjøkart fra Kartverket (nesten lik som Norges serien og målestokken er 1:50000). Her kan man velge område selv, for så å skrive ut A3 eller A4 ark med kartet (med UTM grid). Prøv den ut på http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ og gi meg tilbakemeldinger, så kan jeg se hva jeg får endret. God tur!

Ja, jeg har sett den. Ble fascinert av "å henge" etter at jeg kjøpte UK hammocken av deg Rino. Under jakta ved Femunden i år var det dager jeg måtte ta som hviledager pga utslitt kne. Brodern gikk i terrenget mens jeg hang meg. Hadde primus mat og vann og en bok. Sovna i sola og våknet av at det snøftet rett ved meg og lå å så åpen flokk på tredve rein passerte på 20 meter. Nå har jeg satt meg mer inn i diverse måter å henge meg på. Takk for godt kjøp Rino:-)

På Vinterhenget i 2013 som var siste helga i november/ første i desember (tror 1/12 var lørdag) hadde vi ca minus 8-9C, men det blåste også bortimot storm (rapporter sier det var storm den siste natta), men jeg tror ingen frøys nevneverdig etter at de hadde gått og lagt seg. Men skal innrømme at der var litt kaldt på ryggen da vi satt rundt bålet hele kvelden. Har hatt meg på bakken før

Jeg ringte til min vennine på forhånd for å forhøre meg om vi skulle ta med vin e.l. Det er jo ekstra vekt og jeg ville avklare om vi var enige om om det trengtes eller ikke. Vi ble enige om å ikke ta et med og hun fant ut i etterkant at hun hadde plass i sekken til en (plast)flaske vin neste gang. Det er litt for dumt om 1 tar med seg en kasse øl, mens den andre er måteholdene. Bedre å avtale på forhånd hvor luksusnivået skal ligge. Dette gjelder også tung frokost med bacon osv.

Da er spørsmålet, er dere sjenerte eller er det skammen over et underlegent sovesystem som gjør at dere ikke møter opp?

Jeg har vært på flere vinterturer der jeg har valgt å bruke nettopp Helsport Fjellheimen Superlight 3 Camp. For min del har det funket overraskende bra, både på turer i Femundsmarka, Vågslid og Nordmarka, alt fra 2-3 netter til ukesturer. Har max vært 3 dager på rad i høyfjellet, så med tanke på heftige ekspidisjoner kan jeg ikke si noe. Men til gjennomsnittlig bruk kan iallefall jeg gå god for det vinterstid, med litt fornuft og forhåndsregler kommer du langt. Jeg har modifisert løkkene slik at jeg får plass til vinterpluggene og forlenget bardunene slik at man får mye flere muligheter til å stabilisere og knytte mot trær og steiner. Som alltid vinterstid, så er det lurt å bruke ski og staver som festepunkter. Husk også å ha med litt reperasjonsutstyr til teltet (dette gjelder uansett hvilke telt man bruker vinterstid). Dette teltet tåler mer vind enn man skulle tro ved første øyekast, har testet det i kraftig vind i høyfjellet sommerstid. Hovedutfordringen er nok som Oddbjørn sier å få god nok lufting. Teltet har to ventiler som er høye nok til at de ikke snør igjen, den ene i fotenden, den andre i forteltet. Som regel lar jeg være å lukke innerteltet. Da får du mer lufting og unngår også i mye større grad kondens og påfølgende rim på sovepose, innsiden av telt osv. Dette blir riktignok ikke fullt så lunt som om å ha innerteltet lukket, spesielt hvis det er litt snøføyke. Jeg bruker ofte dette teltet på soloturer om vinteren, så da får man iallefall veldig god plass til å boltre seg, lett å organisere utstyr og stort fortelt hvor det er enkelt å kokkelere og lage en kuldegrop. Med mindre man sover 3 stykker i teltet kan man fint legge på ganske store snøblokker eller steiner mellom snøpluggene og teltduken. Da får man mer eller mindre samme funksjon som om man hadde stormmatter. Har også ligget på isen med dette teltet i to dager, pilket etter røya fra hull jeg boret i forteltet samtidig som jeg drakk kaffe, spiste sjokolade og hadde det lunt og godt i soveposen! Anbefales hvis anledning byr seg og man er trygg på at isen holder deg gjennom natta...

Jeg har jo skjønt at du er en traktor @tronn. Kan lesses med hvor mye som helst.

Herlig rapport @7homas

@7homas du skulle hatt deg ned på bakken. Sov utmerket der nede. Ingen kalde skuldre, ingen overvarme skinker, ingen ting som skal stilles på, ikke noe kludder eller funderinger på om du har gjort det rett eller ikke, bare enkelt liggeunderlag og sovepose rett på bakken. Lett som bare det. Selv du skulle klare det!

@7homas morsom rapport å lese Skjønner igrunnen ikke denne telt "mobbingen " for jeg som lå i telt ble verken kald på skulderen eller hang skeivt som jeg her leser at du gjorde

Mine tips til lett utstyr er som følger Arc'teryx Nozone 55 backpack titanium (1,4kg) 1399,- http://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/sekker/vandresekker/arc-teryx-nozone-55-backpack-titanium.html Helsport Fjellheimen superlight 3 camp (2,0kg) 6995,- http://www.fjellsport.no/merker/h-m/helsport/helsport-fjellheimen-superlight-3-camp-bla.html Mammut Alpine UL 3-sesongs FIBERpose (0,9kg) 1575,- http://www.fjellsport.no/merker/h-m/mammut/mammut-alpine-ul-3-season-lime-pappel.html Exped SynMat UL 7 M liggeunderlag (0,46kg) 1199,- http://www.fjellsport.no/merker/a-g/exped/exped-synmat-ul-7-m.html I tillegg vil jeg anbefale Optimus Crux Lite gassbrenner (0,168kg) 399,- http://www.fjellsport.no/merker/n-z/optimus/optimus-crux-lite.html Og siden vi er så heldig så får du i tillegg 20 % avslag på alt her hos Fjellsport.no utenom soveposen som allerede er på tilbud. Da skal sekken veie rett under 5 kg

Takk takk. Prøver å ikke skrive så mye, men så bare renner det på Whopie sling er kort fotalt et tynt tau av amsteel som trukket gjennom seg selv sånn at det er justerbart, men selvlåsende så snart det belastes. Dvs, det vil ikke røre seg når man ligger i køya, men er lett å justere når man står ved siden av bare ved å dra i den ene retningen eller den andre. Du har muligens hørt om en kar som heter Sean "Shug" Emery. Han har masse bra videoer på youtube som forklarer det meste du lurer på om alt som er hengekøye og mye annet du ikke lurte på i det hele tatt Begynn med denne f.eks

Var ute Finnemarka i helga... fant en delvis nedgravd tom gassboks samt ett sliten sitteunderlag. Det skal jo legges litt innsats i for å putte en gassboks i jorda... den innsatsen kunne man heller brukt på å putte det i sekken. Underlaget ble bålmat da det var vasstrukkent og jævlig.

Lørdag Etter en overaskende lite komfortable natt i køye (= omtrent en vanlig natt i telt) våknet jeg til lav tåke over vannet. Det var litt rått i lufta og jeg kjente det litt midt på ryggen. Ble mye kluss den natta med å forsøke å juster en lite villig under quilt og liggestilling. Til slutt bar turen ut i mørket for å prøve å justere litt, det funket bare sånn nogenlunde så venstre skulder forble litt kald, men høyre skinke var iallefall varm halve natta. Men lydene fra bålsikelen levnet ikke tvil - folket hadde stått opp. Prat og latter i en fin harmoni med lett saging og dertil kløyving er deilig å våkne til. Nede ved sirkelen møtte jeg et kjent, men nytt ansikt - 'Jøss, er DU her. NÅ?' spurte jeg [@member=Rolf_E] Det var jo forholdsvis tidlig lørdag morgen fortsatt. Rolf kunne fortelle at han ruslet inn i campen ved 01.00 tida etter å ha tatt toget fra Drammen etter 50års lag for sjefen sin. Det kaller jeg dedikasjon til turlivet ! At det var litt kjøligere nå på morgenen var lett å se. Det var luer og jakker rund baut, men alle smilte og det virket som om det hadde gått bra å dingle for første gang. En bodde i telt og en hang. Trenger vel ikke si noe om hvem som gjorde hva.... hahaha (ikke noe vondt ment, Heidi) Etter hvert datt det hengere ned fra alle trærne stemningen sto i taket. Det ble stekt egg og bacon all mas, en hadde glemt bacon så det ble pizza på ham istedet ([@member=Tor Magnus]), men med bare 500 meter til parkeringa var veien kort til butikken for å hanmdle bacon.... eller være barnevakt mens kona løp Oslo maraton eller hva det var han skulle. Rolf kjørte speilegg med flytene plomme mellom to skiver brød. Det gikk som det måtte. Greit å være utendørs. Greit å ha vaskemaskin. Den tidlige brusnjen var ikke mer enn ryddet bort før det plutselig rant inn med folk og bikkjer, store og små av begge raser. Lederen i passene signal gul jakke strenet rett over og proklamerte at de pleide å være her. Gikk det greit om de lånte bålet litt? Ja de skulle først ut i terrenget rundt å kurse hundene i sporing, men etterpå. Om det gikk greit om de lånte bålet til å grille litt pølser og sånt? Om de kunne sette sekkene sine her mens de holdt på i skogen før de kom tilbake for å låne bålet....de pleide å være der. 'Det kommer en gruppe i morgen også. Går det bra?' Vi sa at det gikk bra. De sa det bare var snakk om et par timer trening også en time grilling eller noe sånt. Personlig ville jeg nok sett meg om etter ett annet sted hvis jeg kom til et sted som allerede var opptatt, men det er kanskje bare meg. Noen av foreldrene OG ALLE BARNA var veldig interessert i hengekøyene som var spent opp i trærne rundt omkring og siden Tor Magnus hadde reist lot vi alle som ville få prøvehenge i hans køye. Vi passet godt på så de ikke ødela for mye eller griset til med for møkkete sko*. Gelden var STOR da vi fikk plass til hele fem barn i køya på en gang. God stemning. * hehe, bare kødder, vi brydde oss ikke om de hadde møkkete sko. Så da det rant inn med bikkjer og folk til pølsefesten tok jeg en runde for å se på hotellrommene. Det var masse forskellige løsninger ute og gikk, alt fra helt standard som leveres med køyene til en blanding hvor man har byttet ut enkelt-komponenter og beholdt andre til helt custom oppsett med enkelt-komponenter handlet inn fra omtrent like mange forskjellige steder. Den mest poplæte tarpen må ha vært Warbonnet Superfly (4 stk - alle i SilNyl) og så vidt jeg vet var det kun en cuben-tarp tilstede. Av køyer er jeg litt usikker, men jeg så iallefall Hennessey Explorer (2 eller 3 stk), Dream Hammock (2 stk) i tillegg til Warbonnet Blackbird og Ticket to the moon. Var det en DD der også ? Tor Magnus har bedre overikt enn meg. Det var flere løsninger på isolasjon. Bildene over her viser under quilts, men flere brukte også også fjellduk også var det et Hennessy SuperShelter. Fjellduken ble rigget som enomsluttende pose, kun med lufting ifbm gjennomføring av suspension. Supershelteret; folie, skum og vindtett Noen av løsningene på suspension På min runde fikk jeg et gløtt av FF banneret sånn en uinvidd vandrer ville sett det. De fleste kom fra andre siden og så bare "/\/\_ murofllejF" Det var noen som kun hadde anledning til å være med fra fredag til lørdag og de hadde reist avgårde omtrent likt med Tor Magnus og etterhvert som både hunder og eiere forsvant var vi atter igjen en liten gjeng entusiaster. Pluss én. I alt kaoset hadde det lurt seg inn en henger i campen, rukket å rigge opp og finne seg til rette før jeg oppdaget henne iallefall. ybysos og Pettrus var på en geocaching-runde og med Tor Magnus på et bacon-run. Så vi som var igjen så ingen annen løsning enn å ta den etterhvert programfestede lørdagsturen rundt vannet vi hadde campet ved. tronn, Rolf, @Mossy og undertegnede la avgårde i det deilige været Måtte ta et bilde for å prøve å fange inntrykket 20 minutter senere var vi tilbake til campen (det er et lite vann ) og jeg tok en runde opp for å justere rommet. Fant ut at jeg hadde litt for bratt vinkel på suspension så køya hang litt lavt (for mye bue), men de ble enkelt strammet siden jeg har montert whoopie slings. Lokasjon og utsikt var det ikke noe i veien med Nede i skråningen var det liv med både nyankomne og tilbakevendnde hengere som hadde vært på perm. Og jeg så noe kjent: en som henger opp og tre som bidrar med hint, tips og meninger Men det var ingen sure miner så langt jeg registrerte. Etterhvert var de nyankomne rigget ferdige og vi inntok igjen formasjon rundt bålet. Det ble igjen kokkelert og alle så ut til å nyte livet @hesthov og @Mossy Igjen ble det delt villig vekk av alt snackset alle hadde tatt med til seg selv og de andre. Det blir veldig mye godteri på sånne turer... Og med alle tv seriene de siste åra vet alle et stort bål Holder Zombiene på avstand. Nettopp derfor er første skogvettregel å være kjent med de forskjellige tresortenes egenskaper for å time vedsankingen med brennrate i bålgropa, så man unngår ubehagelig stemning Som nevnt tidligere var her ingen som ikke var kjent med alle skogvettreglene så det var god stemning hele helga Nyankomne @uppis dro ei skrøne for Mossy mens Hesthov og Tor Magnus holdt utkikk etter Zombier. Pettrus ser at tronn er i en overgangs fase lenge før jeg gjør det Tidligere på ettermiddagen fikk jeg hjelp av Tor Magnus til å montere under quilten riktig, hvilket i kombinasjon med hengevinkel hjalp betraktelig på nattesøvnen, selv om det begynte å regne i det jeg gikk å la meg. Søndag Jeg våknet til lett regn og svære droper som ble blåst ned fra trærne rundt og smalt i tarpen. Heldigvis dro jeg ned det ene hjørnet på porch mode'n før jeg la meg, så alt vannet rant bare rett av og laget ikke en stor dam på taket. Jeg åpnet luka og tok en tidd ut på verden. Vått. tronn hadde heller ikke stått opp enda så jeg tnekte at 10 minutter til ikke ville skade Annet enn litt ekstra vekt i form av hette på soveposen, føler jeg ikke noe akkutt behov av å kjøpe en over quilt med det første. Jeg bruker den som et over-teppe eller dyne, altså uten å dra igjen glidelåsen. Det ble en litt amputert morgen med regn så jeg tok en enkel frokost før jeg pakket og da alle var klare (jeg var sist klar), spaserte vi ned til parkeringa igjen etter nok et velykket heng. Og om vi ikke så ses vi på neste FF treff, håper jeg vi ser mange dere igjen samt nye ansikt på Julehenget i slutten av november !

Dro på med to par 4FRNT riviera alpinstaver. Enkle og greier komposittstaver (hva nå det betyr) med puddertrinse, og billige på salg på vpg.no Har også et par downskis showdown 115 på vei. Snart vinter!

Greit på nordsia av Jotunheimen, men det været som har vært gjør at rypene trykker. Jeg hadde gått gjennom et stort område godt lirypeterreng uten å se ei fjær. En kar med hund gikk samme ruta en halv time etterpå. Jeg satt høyere i terrenget og så på. Han hadde opp to store kull som jeg nesten må ha gått gjennom.. Tålig bra med fjellrype. Dårlig med skogsfugl foreløpig.

Har du sjekket ut Eventyrisen ved Svellnosbreen?

Jeg får si som de andre; flott initiativ! Jeg har nettopp utformet en hjemmeside/blogg om turliv og natur. Skulle gjerne sett at den ble litt mer naturvernfokusert etter hvert. Men jeg tror jeg er på god vei. Jeg tar i mot forslag. http://friute.no/

MERE vin står det. Utover grunnutrustningen

Den er allerede i sekken utenom den kiloen ekstra Inngår i "grunnutrustning" på tur.

Litt OFT... Under førstegangstjenesten hadde vi besk av noen US Maries som vi skulle lære opp i vintertrening. En morgen jeg skulle bort på B&Cen møtte jeg en fortvilet amerikaner som ikke viste hvordan han skulle få tørket seg bak da pakka hans med våtservietter var frøst til is. Jeg redda dagen hans når jeg ut av baklomma kunne dra opp en liten pose med dasspair.

Et par av Jotunheimens beboere en høstdag

Panorama av Rondane tatt på vei inn til Dørålseter 29.05.14