Vinnerliste

Nede igjen etter en stormfull helg i Etnefjellene med 30 elever

Som regel er det bare rom for å finne tid til en ukestur i løpet av sommeren dessverre, og siden Kjell Petter var operert i et kne bare noen måneder i tidligere var kano et naturlig valg for å avlaste kneet. Kanotur for oss er som regel Femundsmarka og områdene i rundt. Mandag 14 juli: Lang kjøretur fra Aure til Käringsjön i Sverige. Etter å ha slått opp Allykanoen er vi klare til å legge ut på Käringsjön sent på ettermiddagen. Mørke skyer i retning Rogen varsler om at vi kommer til å begynne turen med regn, det er jo likt seg... Etter å ha padlet Käringsjön er det noen hundre meters bæring før en kan sette kanoen ut på Håen. Fra Håen valgte vi å følge bekken som renner nedover mot Rogen. Denne bekken er virkelig morsom å padle. Det blir noen bæringer, men den renner i rolige partier som er dyp nok til en kano. Nede ved Rogen innvilger vi oss en boks øl hver, mens vi sitter å ser ut på den blikk stille innsjøen. Pokker! Vi har glemt å ha med smør! Men det er ikke noe problem, Svenska Turistföreningen har en betjent hytte, eller fjellstuga, like i nærheten og vi stikker bortom der og får kjøpt en halv smørpakke. Rundt midnatt er vi fremme ved Reva på norsk side og vi er nå i Femundsmarka nasjonalpark. Vi padlet Rogen med bare et landhugg for å strekke på beina, brukte vel tre og en halv time fra Rogenstugan om jeg husker riktig.  Vi har vært på Harryhandel og Kjell Petter mener vi må ha med proviant i form av leskende drikke, men vi endte opp med å ta med to ølbokser hver og ikke et helt brett. Allykanoen er satt sammen og vi er klare for å dra på tur! Kjell Petter sjekker kartet før vi tar til på bæringen fra Käringsjön og over til Håen.  Fremme ved Håen. Spennende å padle bekken som renner fra Håen og mot Rogen.  Endelig nede ved Rogen!  Øl er luksus på langtur!  Innom Rogenstugan for å kjøpe smør.  Ute på Rogen får Kjell Petter fisk på kroken...  0,8 kg!  Midnatt ved Reva.  Revbua! Koselig bu, men vi velger telt.  Fin kvalitet på ørretene i Rogen.  Røde fiskefileter med sitronpepper, servert på brødskive med majones. Det er kveldsmaten sin det! Tirsdag 15 juli: Rolig morgen med egg og bacon. Solen skinner og det er fin temperatur. En kano kommer oppover Reva og forbi leiren vår. Det viser seg å være to trivelige karer fra Hamartraktene, far og sønn som er på kanotur. Vi slår av en liten prat, før vi ønsker de god tur videre. Etter frokost er vi nødt til å ta turen innom Revbua for å lese i hytteboka, kanskje er det kjentfolk som har vært inom siden sist vi var her. Etter å ha pakket sekkene går turen videre oppover Reva mot Revsjøen. Etter en kort tids padling må vi på land og på med Gore-Tex'en, så lenge var det shortsvær.... Like før Revsjøen får vi noen harr, de blir lett saltet og pakket ned til middag senere. Ved innløpet til Revsjøen ser vi en Allykano inne i en vik og to karer inne på land, vi svinger innom for en prat. Det viser seg at det var far og sønn som vi snakket med i morges. Trivelige karer! Vi dorger oss langsmed land til vi kommer bort dit bæringa over til Styggsjøene tar til, der er det en flott leirplass. Det blir en flott kveld, helt fram til klokken 22 da værgudene åpner slusene for fullt. Det er bare å søke ly i teltet.  Frokost ved reva, egg og bacon.  Leiren vår ved Reva, på tangen ut fra Revbua, kjempefin leirplass!  Obligatorisk tur innom Revbua for å lese i hytteboka.  Reva, elva har en høydeforskjell på en meter fra Rogen og opp til Revsjøen. Kjempe flott padling her, anbefales på det varmeste!  Revsjøen foran oss. Styggsjøkoia, fint krypinn som ligger nærmest midt mellom Revsjøen og Styggsjøene. Det er noe eget ved denne lille koia. Leiren ved Revsjøen. Klær tørkes etter regnbygene tidligere på dagen. Middag ved Revsjøen. Biff, ikke hverdagskost på langtur. Revsjøen. Jeg er ute på en runde for å lete etter ved. Merk at det er kun lover til å bruke kvist som ligger på bakken til ved i nasjonalparken. Men vi fant også noe ved liggende ved leirplassen, vi brukte den også. Tørrgadder er det mange av i Femundsmarka. La de få stå i fred!  Kraftig regn til kvelds, men det er tørt og godt inne i teltet. Onsdag 16 juli:Turen går videre. Etappen i dag er å padle og bære mellom Styggsjøene, bære videre over til Røa og følge elva oppover mot Rogen. Styggsjøene er ikke så stygge som en skulle tro, faktisk er det veldig flott her, med kun korte bæringer mellom vannene og mange flotte leirplasser. Og helt tomt for folk! Oppe ved Litlbuddhåen utpå ettermiddagen treffer vi folk igjen. Et telt står på land og det står to karer og fisker, vi svinger innom for en prat. Bæringen opp til Rogshåen starter også her. Det er far og sønn som vi traff ved Reva og Revsjøen. De inviterer oss til å slå leir sammen med de, men vi hadde planlagt å slå leir oppe ved Rogshåen. Det skulle vise seg å være bomtur. Alle leirplassene ved Rogshåen er opptatt. Vi padlet rundt hele vannet før vi tok avgjørelsen om å legge att kanoen og gå ned til Litlbuddhåen og slå leir der. Det ble en veldig fin kveld rundt bålet i godt selskap.  Kjell Petter studerer kartet videre. Styggsjøene. De er slett ikke så stygge! Kun korte bæringer mellom Styggsjøene.  Kanoen må over til neste vann. Da forlater vi Styggsjøene og skal bære over til Røa. Lengste bæringen på etappen. Blokkmark gjør an en må passe på når en bærer kano i dette terrenget. Røa. Det ble ingen fisk her. Litlbuddhåen. Reinsgjerde oppe ved Rogshåen. Kjell Petter prøver fisket i Rogshåen. Rogshåen er virkelig flott. Vi bærer ned til Litlbuddhåen igjen for å slå leir. Kanoen legger vi igjen oppe ved Rogshåen. Harr til middag. Ikke like edel mat som ørret, men det går. Sen kveld ved Litlbuddhåen. Torsdag 17 juli:Vi ligger en dag foran det som var planen og vi innvilger oss en "hviledag". Vi fisker og slapper av, vi tar også en stikker til Møllerbua som er et kvarters gange unna Litlbuddhåen. Ved Møllerbua er myggen rett og slett plagsom. På vei tilbake åpner himmelen slusene igjen, tordenbyge. Kom over en plass ved Litlbuddhåen der det noen ørrethoder og halefinner, vitnet om kilosfisk! Fisket gå for vår del noen abbor og harr, men ingen edelfisk. Så også noen voksne gjedder som fulgte etter sluken. Jeg bedriver "latmannsfiske" ved innløpet til Litlbuddhåen. Fikk en fin abbor på mark ved innløpet. Undertegnede er ikke så happy for abborfangsten. Litt mere glad for harr, men det er edel fisk som er målet. Jaget inn i teltet av en regnbyge, blir en middagshvil. Møllerbua. Tordenbyge på vei tilbake fra Møllerbua. Kraftig regnbyge! Det er noe ved å sitte å stirre inn i bålet... Fredag 18 juli:Det er på tide å komme seg videre. Etter å ha satt til livs en porsjon risengrynsgrøt bærer vi utstyret opp til kanoen ved Rogshåen. Karene vi har delt leir sammen med velger å holde følge med oss videre. Tenker vi tar et par dager oppe ved Rogen. Dorging over Rogshåen ga ingen fisk denne gangen heller. Det er kun en kort bæring over til Rogen og det er stille på innsjøen. Vi padler Rogen i dag! Det blir motvind og vi legger til land noe før Kläppnesset, sultne er vi og det blir en times pause. Ser himmelen mørkner på norsk side og vi legger i vei videre for det blir dårligere padleforhold på den store sjøen. Etter at vi har rundet Kläppnesset blir det nok en regnskyll og noe motvind. Vi bestemmer oss for en natt ved Rogenstugan, og vi gleder oss allerede til å få skylle ned et par halvlitre. Det ble et minneverdig opphold ved Rogenstugan, god mat, godt selskap og badstue. Herlig etter å ha brukt over 4 timer på å padle Rogen. Det kjennes i nakke og skuldre. Kjell Petter koker risengrynsgrøt til frokost. Rogen er stille, vi padler på for å komme så langt som råd enda mens været er fint. Det kan snu fort på en så stor innsjø. Strandhogg ved Rogens bredder. Kraftig regn etter å ha passert Kläppnesset. Stive og støle er vi endelig fremme ved Rogenstugan. Kjell Petter oppdaterer seg på sosiale medier. Noe å lese på i utedoen. Lørdag 18 juli:Himmelen er svart mot Femundsmarka og det er regn i lufta. Vi er lei av regn og velger å avslutte turen. Vi har hatt regn hver dag, til tross for noe sol enkelte dager. Vi tar strake veien opp til Käringsjön, samme vei som vi kom. Vi legger i vei hjemmover.    Noen har et avslappet forhold til kanopadling.  Vis hele artikkelen

Tipper en god del her inne har passert/fisket i Mannevatnet øst for Haukeligrend på veg innover Hardangervidda. De færreste har vel tatt turen opp til 1533-Mannevasstoppen som ligg nordvest for vannet. Og det er vel ikke alle som har vært på toppen som har fått med seg hidlaren som ligg 15 meter syd for varden, godt skjult. Et greit krypinn og sikkert en tørr overnattingsplass.Her var et lite nødlager av proviant. Satte igjen en liten tår konjakk. Nyt den dersom du tar turen.

Topptur til Jøronnatten i Lifjell, Telemark. http://ut.no/tur/2.8965/ Startet nede i granskogen ved parkeringen ved Røytejuvbekken på ca 540moh, gikk derfra passe bratt oppover, etterhvert gjennom bjørkeskog og til slutt bare litt småkratt opp til et Langetjønn på 950moh. Utsikten og terrenget oppover er utrolig fint. Stien var uvanlig behagenlig å gå på for å være i så bratt terreng, og det var plenty med utsiktspunkter på veien opp. Fargene nå på høsten var fantastiske. Fra Langetjønn kan man se toppen og utsikten gjorde at vi tok oss en liten matpause. Blir sulten av å gå opp 400 høydemeter på en time! Stien tar en videre, relativt slakt langs fjellet noen kilometer før du står ved "foten" av fjellet og det går veldig bratt oppover en hundre høydemeter før det flatet ut litt opp mot toppen på 1276moh. Har tidligere vært på Øysteinnatten, Himinen, Slettefjell, Blåtjønnfjell og Røysdalsnuten, og alle sammen var synlige herfra. Også Gaustadtoppen, men hva annet er det å forvente? Tror jeg muligens så Skorvetoppen (Gøysen) også, men er ikke helt sikkert. Det blåste forresten bra på turen oppover, men det var først på toppen vinden virkelig tok. Tipper det var liten kuling på de mest utsatte stedene. Kjæresten hadde også kjøpt en termos (Thermos Light & Compact), som vi hadde med en liter med kakao i. Den var faktisk så varm, helt til siste slurk at du måtte la den kjøle seg ned litt i koppen for å unngå å brenne deg. Den levde definitivt opp til navnet og er sterkt anbefalt fra min side Før vi fikk startet turen røret jeg meg inn på en privat vei og ble stoppet av en vennlig jeger som stod klar med rifla og ventet på elgen. Etter litt forklaring fra han forstod jeg situasjonen, og at jeg var på villspor. En smule flau rygget vi bilen tilbake et lite stykke før vi fikk snudd. Sånn går det når man stoler på GPS-en, ikke sjekker veibeskrivelsen bra nok og ignorerer skiltet med "Bommen kan stenges uten varsel".

En liten overnattingstur i Nordmarka. Gikk inn fra Hakadal til et vann med kompiser som sjelden eller aldri drar på slike turer, men jeg håper de ikke ble skremt vekk av mygg og hjortelusflua(minisatan). Det var i hvert fall vindstille og stjerneklar himmel, og det ble sent rundt bålet før vi tok kvelden. Lavvo til gutta midt i skævven: Jeg tok livet med ro i hengekøya

Lørdag Etter en overaskende lite komfortable natt i køye (= omtrent en vanlig natt i telt) våknet jeg til lav tåke over vannet. Det var litt rått i lufta og jeg kjente det litt midt på ryggen. Ble mye kluss den natta med å forsøke å juster en lite villig under quilt og liggestilling. Til slutt bar turen ut i mørket for å prøve å justere litt, det funket bare sånn nogenlunde så venstre skulder forble litt kald, men høyre skinke var iallefall varm halve natta. Men lydene fra bålsikelen levnet ikke tvil - folket hadde stått opp. Prat og latter i en fin harmoni med lett saging og dertil kløyving er deilig å våkne til. Nede ved sirkelen møtte jeg et kjent, men nytt ansikt - 'Jøss, er DU her. NÅ?' spurte jeg [@member=Rolf_E] Det var jo forholdsvis tidlig lørdag morgen fortsatt. Rolf kunne fortelle at han ruslet inn i campen ved 01.00 tida etter å ha tatt toget fra Drammen etter 50års lag for sjefen sin. Det kaller jeg dedikasjon til turlivet ! At det var litt kjøligere nå på morgenen var lett å se. Det var luer og jakker rund baut, men alle smilte og det virket som om det hadde gått bra å dingle for første gang. En bodde i telt og en hang. Trenger vel ikke si noe om hvem som gjorde hva.... hahaha (ikke noe vondt ment, Heidi) Etter hvert datt det hengere ned fra alle trærne stemningen sto i taket. Det ble stekt egg og bacon all mas, en hadde glemt bacon så det ble pizza på ham istedet ([@member=Tor Magnus]), men med bare 500 meter til parkeringa var veien kort til butikken for å hanmdle bacon.... eller være barnevakt mens kona løp Oslo maraton eller hva det var han skulle. Rolf kjørte speilegg med flytene plomme mellom to skiver brød. Det gikk som det måtte. Greit å være utendørs. Greit å ha vaskemaskin. Den tidlige brusnjen var ikke mer enn ryddet bort før det plutselig rant inn med folk og bikkjer, store og små av begge raser. Lederen i passene signal gul jakke strenet rett over og proklamerte at de pleide å være her. Gikk det greit om de lånte bålet litt? Ja de skulle først ut i terrenget rundt å kurse hundene i sporing, men etterpå. Om det gikk greit om de lånte bålet til å grille litt pølser og sånt? Om de kunne sette sekkene sine her mens de holdt på i skogen før de kom tilbake for å låne bålet....de pleide å være der. 'Det kommer en gruppe i morgen også. Går det bra?' Vi sa at det gikk bra. De sa det bare var snakk om et par timer trening også en time grilling eller noe sånt. Personlig ville jeg nok sett meg om etter ett annet sted hvis jeg kom til et sted som allerede var opptatt, men det er kanskje bare meg. Noen av foreldrene OG ALLE BARNA var veldig interessert i hengekøyene som var spent opp i trærne rundt omkring og siden Tor Magnus hadde reist lot vi alle som ville få prøvehenge i hans køye. Vi passet godt på så de ikke ødela for mye eller griset til med for møkkete sko*. Gelden var STOR da vi fikk plass til hele fem barn i køya på en gang. God stemning. * hehe, bare kødder, vi brydde oss ikke om de hadde møkkete sko. Så da det rant inn med bikkjer og folk til pølsefesten tok jeg en runde for å se på hotellrommene. Det var masse forskellige løsninger ute og gikk, alt fra helt standard som leveres med køyene til en blanding hvor man har byttet ut enkelt-komponenter og beholdt andre til helt custom oppsett med enkelt-komponenter handlet inn fra omtrent like mange forskjellige steder. Den mest poplæte tarpen må ha vært Warbonnet Superfly (4 stk - alle i SilNyl) og så vidt jeg vet var det kun en cuben-tarp tilstede. Av køyer er jeg litt usikker, men jeg så iallefall Hennessey Explorer (2 eller 3 stk), Dream Hammock (2 stk) i tillegg til Warbonnet Blackbird og Ticket to the moon. Var det en DD der også ? Tor Magnus har bedre overikt enn meg. Det var flere løsninger på isolasjon. Bildene over her viser under quilts, men flere brukte også også fjellduk også var det et Hennessy SuperShelter. Fjellduken ble rigget som enomsluttende pose, kun med lufting ifbm gjennomføring av suspension. Supershelteret; folie, skum og vindtett Noen av løsningene på suspension På min runde fikk jeg et gløtt av FF banneret sånn en uinvidd vandrer ville sett det. De fleste kom fra andre siden og så bare "/\/\_ murofllejF" Det var noen som kun hadde anledning til å være med fra fredag til lørdag og de hadde reist avgårde omtrent likt med Tor Magnus og etterhvert som både hunder og eiere forsvant var vi atter igjen en liten gjeng entusiaster. Pluss én. I alt kaoset hadde det lurt seg inn en henger i campen, rukket å rigge opp og finne seg til rette før jeg oppdaget henne iallefall. ybysos og Pettrus var på en geocaching-runde og med Tor Magnus på et bacon-run. Så vi som var igjen så ingen annen løsning enn å ta den etterhvert programfestede lørdagsturen rundt vannet vi hadde campet ved. tronn, Rolf, @Mossy og undertegnede la avgårde i det deilige været Måtte ta et bilde for å prøve å fange inntrykket 20 minutter senere var vi tilbake til campen (det er et lite vann ) og jeg tok en runde opp for å justere rommet. Fant ut at jeg hadde litt for bratt vinkel på suspension så køya hang litt lavt (for mye bue), men de ble enkelt strammet siden jeg har montert whoopie slings. Lokasjon og utsikt var det ikke noe i veien med Nede i skråningen var det liv med både nyankomne og tilbakevendnde hengere som hadde vært på perm. Og jeg så noe kjent: en som henger opp og tre som bidrar med hint, tips og meninger Men det var ingen sure miner så langt jeg registrerte. Etterhvert var de nyankomne rigget ferdige og vi inntok igjen formasjon rundt bålet. Det ble igjen kokkelert og alle så ut til å nyte livet @hesthov og @Mossy Igjen ble det delt villig vekk av alt snackset alle hadde tatt med til seg selv og de andre. Det blir veldig mye godteri på sånne turer... Og med alle tv seriene de siste åra vet alle et stort bål Holder Zombiene på avstand. Nettopp derfor er første skogvettregel å være kjent med de forskjellige tresortenes egenskaper for å time vedsankingen med brennrate i bålgropa, så man unngår ubehagelig stemning Som nevnt tidligere var her ingen som ikke var kjent med alle skogvettreglene så det var god stemning hele helga Nyankomne @uppis dro ei skrøne for Mossy mens Hesthov og Tor Magnus holdt utkikk etter Zombier. Pettrus ser at tronn er i en overgangs fase lenge før jeg gjør det Tidligere på ettermiddagen fikk jeg hjelp av Tor Magnus til å montere under quilten riktig, hvilket i kombinasjon med hengevinkel hjalp betraktelig på nattesøvnen, selv om det begynte å regne i det jeg gikk å la meg. Søndag Jeg våknet til lett regn og svære droper som ble blåst ned fra trærne rundt og smalt i tarpen. Heldigvis dro jeg ned det ene hjørnet på porch mode'n før jeg la meg, så alt vannet rant bare rett av og laget ikke en stor dam på taket. Jeg åpnet luka og tok en tidd ut på verden. Vått. tronn hadde heller ikke stått opp enda så jeg tnekte at 10 minutter til ikke ville skade Annet enn litt ekstra vekt i form av hette på soveposen, føler jeg ikke noe akkutt behov av å kjøpe en over quilt med det første. Jeg bruker den som et over-teppe eller dyne, altså uten å dra igjen glidelåsen. Det ble en litt amputert morgen med regn så jeg tok en enkel frokost før jeg pakket og da alle var klare (jeg var sist klar), spaserte vi ned til parkeringa igjen etter nok et velykket heng. Og om vi ikke så ses vi på neste FF treff, håper jeg vi ser mange dere igjen samt nye ansikt på Julehenget i slutten av november !

Tok en tur på Dovre (Knutshøa) i uværet idag, der var det sol men mye vind å noen snøbyger som blåste forby. Parkerte bilden på Kongsvold kl 06.00 Sola kom fram da jeg kom på toppen av Syndre Knutshøa Blåste friskt mens jeg prøvde å hoppe litt i sidevinden som slengte snø og is på kameraet! Vannet blåste oppåver Gressis Blåste godt som sagt, men det er vanskelig å fange den på bilder, så her er noen korte klipp fra Nørdre Knutshøa.

Det ble en litt sen søndagstur i Bymarka i dag. Vi tok sikte på Hernberndammen, men trasket i en del myrer nordøst for dammen først. Vi har nemlig en kontinuerlig leteaksjon gående etter et sted vi fant i tåke engang, en ganske fin moseplass... Den var ikke sååå veldig spesiell, men nå har det blitt en prinsippsak, plassen skal finnes før eller siden. Etter iherdig og fånyttes leting (for 4.gang, minst) fant vi ut at det var på tide med påfyll av energi og litt hvile, det er utvilsomt tungt å traske i søkkblaut myr. Så vi satte kursen mot Hernberndammen, og tok en tur bortom gapahuken noen har satt opp. Den har fått litt hard medfart av været, mye av taket hadde blåst av. Vi hadde med egen gapahuk og fant et fint lite nes på andre siden av vannet med ferdig bålplass. I dag var første gang vi satte opp gapahuken og vi fant ut trikset var å hive seg ned og få på plass en plugg eller to midt mellom vindkastene som var rimelig heftige. Det var særdeles lite flatt, men vi var ikke så nøye og ly fikk vi jo. Noen få regndråper, men stort sett sol og mye vind. Bålet fikk dermed rikelig oksygen og pølser ble grillet, og pølser ble kokt i bålkjelen (tørrkokt etterhvert), og du verden så godt det smakte! Men flotte dager har det med å ta slutt de også, og sola senket seg sakte, men sikkert bak heia. Vi ryddet pent etter oss, pakket og ruslet nedover stien mot bilen før mørket senket seg...

Synes de caldera conene er veldig dyre og så var jeg litt lysten på å se om det var mulig å få de enda lettere. Så jeg rotet rundt på ebay etter titanium plater og fant en på 0,1 mm en på 0,07. Den på 0,1 fikk jeg bare i 30 cm lengde og det viste seg å bli litt for kort. Den på 0,07 fikk jeg i 1 meter med 15 cm bredde. På http://zenstoves.net/PotStands-Conical.htm#SupportingPotOnCone ligger det kalkulator for å beregne hvordan en skal kutte til materialet for å få en perfekt cone. Det jeg ikke hadde tenkt på er at coneformen "spiser" litt av høyden så med 15 cm klarte jeg bare 12 cm høyde, buet den derfor kun en liten bite i toppen slik at det bare er tuten av gryta som hviler mot kanten så skrår den litt ned mot hanken. Virker som bæreevnen er god nok med denne designen og da klarte jeg å få den til 14 cm høyde, noe som passer fint til min 500 ml evernew mug pot. 0,07 mm titanium er veldig tynt og det går fint å klippe i det med saks. Det blir likevel stabilt og selv om den nok blir litt utsatt for bulker så tror jeg den vil tåle endel. Under transport rulles den sammen og da vil den være veldig sterk. Nå gjenstår det bare å borre noen hull til ventilasjon, og da regner jeg med jeg kutter et gram til og får den ned i 10 gram , men det får vente til i morgen så jeg ikke forstyrrer nattesøvnen til naboene

Høstens pliktløp er som vanlig å følge med kona som skal ha gjennomført 10 topper'n i kommunen. Det ble en svært vindfull dag på 649-Himmelsyna.

Kan jeg vel Eimeria ovinoidalis og Eimeria crandallis (koksidier) fører til diare som igjen fører til dehydrering med døden som følge. Flått er et problem pga sjodogg. Alveld har i mange år ført til store tap på sau i geografisk begrensede områder. Leverikter, rundorm og fluelarver har bl.a til felles at de ubehandlet fører til avmagring og død.

@7homas morsom rapport å lese Skjønner igrunnen ikke denne telt "mobbingen " for jeg som lå i telt ble verken kald på skulderen eller hang skeivt som jeg her leser at du gjorde

Fant ikke sekken på xxl, men skal fortsette å lete etter plasser de har den inne. De hadde 46l versjonen på xxl, men etter at alarmen gikk da jeg puttet et telt oppi sekken for å sjekke størrelsen sluttet jeg raskt med det Etter å ha eksperimentert litt med en 35l og en 85l sekk hjemme fant jeg at volumet jeg trenger til å være mellom 58-63liter, så jeg slipper nok slark iallefall.

@Svandal: Nyere tapstall: Mitt hovedpoeng er og forblir at når du m.fl. påstår at rovdyra ikke gjør den skaden de blir beskyldt for, er en hensiktsmessig metode å sammenligne tapstall før reintroduksjon (la oss kalle det X) med tapstall etter reintroduksjon (Y). En meget god indikasjon på hva rovdyra tar, bør dermed være Y-X= Z (Jeg har gang på gang etterlyst motargument mot dette, noe jeg foreløpig ikke kan se å ha fått). Den perioden som da er mest interessant å undersøke er da overgangsperioden, tallene mellom 2000 og 2013 sier ingen ting, det var mellom 20 og 30 bjørn i Lierne hele den perioden. De talla representerer følgelig situasjon Y hele tiden – og følgelig gir det ikke tall for å kalkulere reell x. Ergo; de tallene er pr definisjon ikke interessante, da de kun viser tapa i en situasjon, men de kan godt sammenliknes opp mot f.eks. tapstalla på 70 – tallet som sjelden var over 5%. (Igjen – forklar hvordan man går fra 5% til 25% i løpet av noen år, uten at det rovdyra som står for den ekstra 20%?) Men for all del, om noen kan få rovdata til å publisere tapstall tilbake til 70-tallet er det bare bra , men det ville vært for avslørende. Grafen din er interessant; bare så synd den viser antall sau tatt og ikke % av sluppet sau, selvfølgelig kan man hevde at antall sau som tas går ned, men det skyldes jo at antall sauer sluppet på beite i den perioden er mer enn halvert. Regner vi det om til % er gjennomsnittlig tap i perioden 21,1 %, og tapa varierer mellom 17,12 og 28%, altså, selv det laveste tapstallet er rundt tre ganger høyere enn normaltap før rovdyr. Har lagt inn tallene du presenterte som % og lagt til 94-97, og det viser jo at tapstalla har gått opp, og så litt ned til omtrent samme nivå som i 2000. (Itillegg har jeg justert grafen så ikke noen få % i forskjell ser ut som store mengder). Bruker vi 5% som normaltap før oppblomstringen av rovdyr, kom jo et og annet streifdyr fra Sverige før også, så er det mye som tyder på at realiteten er motsatt av det du hevder, dvs, ca 75 % tas av rovdyr i nevnte område. Som sagt nasjonal statistikk er ikke så interessant i rovdyrområdene, lite romeplante, flått, bratte skrenter, E6 o.l i Lierne. At man ikke finner igjen dyra er jo ikke rart, hva gjør skadede dyr? Jo, de gjemmer seg… (Det undrer meg forresten at de samme som klager over at man finner få dyr, også synes å tro at dyra blir spist opp jf. argumentasjon med hvert rovdyr måtte spist så og så mye, for det første, rovdyra spiser ikke opp hele, bjørnen tar jur og nese, og hadde de spist opp alt – hva skulle vi da finne?) Dessverre finner jeg bare grafer fra 72, (og søylediagrammet fra Lierne presentert tidligere) og da for alle norske fylker, interessant nok har de fleste fylkene i perioden 1970 – 1990, inkludert dagens rovdyrfylker , tap under 6% deretter går det oppover. Det er kanskje på tide å komme med forklaring på dette om det ikke er rovdyra… dette bør også sees i sammenheng med at du hevder at andre ting enn rovdyr står for 75%, ut fra de grafene så ser det nok heller ut som rundt rovdyra tar mer enn 2/3. (Nei, du finner de ikke, men det er kommentert før.) Så er det jo morsomt da at man trekker fram hobbybøndene, det var ikke så mye av det i rovdyrområdene, for der klarte man å få et levelig utkomme av bruka, nærmere en god industriarbeiderlønn på slutten av 70-tallet som det het i papirutgaven av Trønder Avisa for noen år siden. (Innscanning kommer, må bare komme meg sørover først) Sammenligningen med Aker har for så vidt @Lompa gitt et meget godt svar, men jeg vil gjerne tilføye at matskaping er noe annet industriell produksjon. Og for all klag over subsidiene, men klag gjerne samtidig over at oljenæringa, media m. fl. Blir subsidiert enda hardere, og nytten av rein matskaping er nok betydelig viktigere i framtida enn å tyne ut de siste oljedråpene. Det er merkverdig at folk som forsøker å framstå som miljøalibi i rovdyrkonflikten ikke klarer å se at den landbruksfiendtlige holdninga man fremmer ved å sutre om subsidier, som gis i alle industriland, som det var et norsk fenomen, fører til mer import, mer kraftforforbruk, mer kunstgjødsel osv. Beitebruken er den absolutt reneste formen for kjøttproduksjon som kan utøves . Subsidene kommer tross alt forbrukerne til gode i form av lavere pris, og man slipper å sende mat rundt halve kloden. Så ja, jeg betaler gladelig skatt for ren mat og lokalprodusert mat. Rovdyrsikre gjerder; merkelig – hver gang de har skutt bjørn innenfor gjerdet i Lierne har de lett etter skade på gjerdet, men det finner de ikke. (For øvrig merkelig at byfolk i ARR hevder å ha mer peiling på gjerder enn de som har satt opp gjerder i 40 år…) Vokterhunder, for all del, men 241 timer på en gjeter, det er 6 arbeidsuker det, og tapa er fremdeles på over 13 %... så for all del. Var interessant rapport. Klarer man å gjennomføre det med 9000 sau og ikke bare 120, så helt i orden, da har vi løsningen… Men siden du uttaler deg kritisk til støttenivået i dag, kan du jo tenke deg hva det vil koste. Rovdyr i Rogaland; ja, det bare å komme og hente de, du får sikkert hjelp til transporten. Så får dere som vil ha rovdyra rundt husveggen ta vare på de selv. Hvis du kommer å henter de så har vi en løsning vi kan være enig om @Fenriken: Jeg har vel poengtert at jeg hadde blitt knust. Men en saueeier eller reingjeter kan ikke vite om hunden lar seg fange inn, eller er i stand til å springe så man sprenger sauen eller reinen, og kan således ta sine forholdsregler. Det er jo jeg som har gjort noe galt, og om konsekvensen av å ikke gripe inn er at hunden skader et antall sauer eller rein, så lurer jeg på når man mener at en bonde eller reingjeter skal kunne gripe inn? Er det når det ligger en sau på bakken, 2 , 3, 4, 5… n? Men løsningen er jo der, det er jo bare å holde hunden i bånd, jeg tar konsekvensen av det, sparer meg for mye problemer.

Svipptur etter trakt kantareller i Maridalen. Etter en fuktig lørdagskveld klarte jeg å lure med meg to kamerater inn til mitt faste trakt kantarell sted. De visste ikke helt hva de skulle se etter, men det var mye sopp å finne, så de lærte fort. Etterhvert ble de ganske så ivrige i tjenesten Selv fikk jeg med meg en snau kilo

På jakt etter kjentmannspost nr 34, deledalen. La i vei fra Sognsvann kl halv ett på formiddagen, etter en heller sen start på dagen. Var i utgangspunktet ikke sikker på om jeg kom til å gå helt inn til posten, men tok det litt etter hvert. Fulgte gamle Ankervei til Nedre Blanksjø, tok blåstien derfra mot Ullevålseter. Gikk nedenfor hytta, og tok av nordover mot Vindernhøgda ved Østre Aurtjern. Da jeg var på høyde med posten tok jeg ut kompasskurs, og etter litt finlesing av kartet gikk jeg rett på posten. Videre vestover opp på Kobberhaugene, ned til Kobberhaughytta og retur via Ullevålseter, Lynhytta og vestsiden av Sognsvann. Endte med ca 2,5 mil, hovedsaklig på sti eller uten sti, siste fem kilometerne var på vei igjen, merkbart mer vondt for føttene.

Ser ut som en bra tur! Ser at det trengs en av oss som kjører "tvers-over"-køye til å snakke den køyens sak

Bilden är tagen från toppen av Surtningssue i början av September med en GoPro Hero 3+ Black Edition. http://www.fjellforum.no/gallery/image/3002-/

Hei, jeg vil begynne med å si at jeg støtter båndtvangen og det den står for. Når jeg leser mange av kommentarene i denne tråden slår det meg at det er utrolig lite toleranse mellom folk. En del holdninger her skremmer meg.. Jeg ser mangel på empati og forståelse for at vi ikke er like. Selv om verdiene vi har er ulike er de ikke mindre verd. At en hund går løs et sted kan være et mindre lovbrudd i likhet med å kjøre for fort. Det er ikke lov, det er ikke greit, men det skjer. Stort sett går det greit, men noen ganger gjør det ikke det. Mennesker er raske til å dømme andre mennesker de gangene det ikke gikk bra - men sjelden hører jeg om de som går inn i seg selv og husker at de selv har gjort ting som ikke er lov. Vi vet ikke om denne hunden utgjorde noen skade på sau. Det kan hende den "bare" var løs. Jeg har problemer med å forstå hvordan så mange mennesker mener et lovbrudd (hund gikk uten bånd i båndtvangstiden) gjør det greit med et annet lovbrudd (bondesønn kjører med ladd våpen til offentlig plass og skyter hund som ikke er i angrep) Jeg vet hva jeg synes er mest skremmede av disse to. Her er loven kopiert ut fra lovdata. Som man kan se under må hunden faktisk være i angrep, ha angrepet og fremdeles utgjøre fare for å kunne bli avlivd på stedet. (Avlivning kan kun skje i umiddelbar forbindelse står det) Da holder det faktisk ikke med "tror hunden er farlig fordi det er en hund" som Robinson sier i en kommentar lengre opp. § 10.Løse hunder Enhver kan oppta hund som er løs i strid med §§ 4, 6 eller 7, jf. § 9, eller med forskrift gitt i medhold av disse paragrafene. I utmark i jakttiden der jakt er lovlig, kan likevel bare rettighetshavere i området og politiet oppta løse hunder. Hunden skal leveres til hundeholderen, dersom denne er til stede. Dette gjelder ikke dersom hundeholderen åpenbart ikke kan ta hånd om hunden på forsvarlig og lovlig måte. Hvis hunden ikke blir levert til hundeholderen, skal den snarest leveres til politiet. Unnlater hundeholderen å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i en alminnelig lest avis på stedet, kan politiet selge, omplassere eller avlive hunden. Er det fastsatt krav om merking etter § 13, er det tilstrekkelig å sende varsel til den person og adresse som hunden er registrert på. Opptak og behandling av løse hunder etter paragrafen her skal skje i samsvar med reglene i lov om dyrevelferd. § 14.Inngrep på stedet mot hund som jager eller angriper mv. Hundeholderen skal sørge for å holde eller kalle hunden tilbake og gjøre det han kan for å avverge urettmessig fare når en hund jager eller angriper mennesker eller dyr. Et ellers ulovlig inngrep mot en hund er lovlig når noen gjør det for å avverge at hunden urettmessig jager eller angriper mennesker eller dyr, dersom inngrepet ikke går lenger enn nødvendig for å avverge skade, og dessuten ikke går utover det forsvarlige i betraktning av angrepets farlighet og den angrepnes interesse. Så langt følgende særlige bestemmelser rekker, gjelder de foran den generelle regelen i annet ledd: a) Ved pågående eller nært forestående angrep mot en person kan enhver gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade. Dette fritar ikke den som helt eller delvis har provosert et angrep, fra straffansvar eller erstatningsansvar. Når en hund jager eller angriper tamrein eller husdyr som beiter lovlig, eller når hunden uprovosert angriper en annen hund, kan det utsatte dyrets eier, innehaver eller den som passer dyret, gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade, så sant inngrepet ikke går lenger enn nødvendig og ikke utover det forsvarlige. Denne bestemmelsen kan ikke påberopes når det dyret som blir jaget eller angrepet, urettmessig er kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer. c) Når båndtvang gjelder, kan grunneier, noen som opptrer på dennes vegne, eller jakt- og fangstberettigde, avlive en hund ved direkte angrep på hjortevilt, likevel ikke en hund som er i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt eller såret vilt. d) Enhver kan på stedet avlive en hund som påtreffes i umiddelbar forbindelse med at den har påført en person vesentlig skade, dersom hunden fortsatt utgjør en klar fare. Det samme gjelder hvis hunden har voldt vesentlig skade på tamrein, husdyr, hunder eller hjortevilt, dersom ikke det skadete dyret urettmessig var kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer. Paragrafen her gjelder ikke politihunder som brukes lovlig. Heller ikke gjelder paragrafen der reglene om nødrett og nødverge gjør en farlig bruk av hunden rettmessig. § 15.Hund som utgjør klar fare for husdyr, tamrein og hjortevilt En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende om nødvendig avlive hunden på stedet. § 16.Plikter etter at inngrep er gjort mot hund etter §§ 14 og 15 Den som har avlivet eller påført hund skade etter §§ 14 og 15, skal snarest råd melde fra om dette til politiet. Lov om dyrevelferd § 4, jf. § 12, om hjelp til dyret gjelder overfor den som har skadet dyret.

Nåja, de hordene du treffer i Femundsmarka heter som regel mygg eller klegg. Det har slått meg mange ganger at hvis du beveger deg litt utenfor allfarvei, så har du landet for deg sjøl. Dette kan f.eks. gjelde et så hyppig frekventert sted som T6 over Besseggen. Hundre meter fra stien, så er du alene. Vet ikke hvordan det er i områdene rundt Prekestolen, Norges turmål nr. 1. Hva Femundsmarka angår tror jeg det har festet seg en del myter. Allerede på 1980-tallet husker jeg at Fjell og vidde hadde en artikkel med overskriften: "Sliter vi ut Femundsmarka?" Jeg har vandret i denne marka flere ganger hvert år i mange år, men aldri vært plaget av for mye folk. Noen treffer du, og det er hyggelig. Forøvrig kan du godt tipse meg litt om Setesdalsheiene. Det er et område jeg har lyst til å besøke.

Tråden ”Hva har du kjøpt nå!” er med rette blitt umåtelig populær her på forumet. Tanken med tråden er i følge trådstarter at ”man kan skryte litt av nye ting man har ervervet seg”, noe jeg og flere med meg har gjort flittig, til glede for oss selv og andre. Forleden sto følgende på trykk i Norges eldste dagsavis: ”I fjor brukte vi 15 milliarder kroner på sport- og friluftsutstyr. Friluftslivet har blitt en forbrukskultur”. Dette synes jeg ikke uten videre vi kan være bekjent av; Tanken med denne tråden er derfor en helt annen: Dette er tråden hvor vi kan skryte litt av kjøpene vi ikke har gjort. Dette er tråden hvor vi skriver om jakka vi ikke kjøpte til spottpris, fordi vi faktisk hadde et fullt brukbart plagg i skapet hjemme som tross alt oppfylte de fleste av våre krav. Dette er tråden hvor vi skriver om pengene vi sparte da vi ikke kjøpte Nalgeneflaske, men tok til takke med en vanlig tom brusflaske, til tross for at vi i det lengste argumenterte sterkt for Nalgeneflaska – ”tuten er så praktisk for påfylling av varmtvann til varmeflaske, den har millimetermål, den er BPA-fri… jeg TRENGER jo for faen denne flaska!” For å starte kalaset kan jeg fortelle om NeoAir Xtherm-underlaget jeg ikke kjøpte i dag. Jeg har lenge tenkt at jeg fortjener komforten i et slikt underlag, og for 2295,- på fjellsport.no er kjøpet godt innafor budsjettrammene etter at feriepengene er på konto. Men etter litt frem og tilbake konkluderte jeg med at Bamse-underlaget mitt får sjansen en sesong til. Jeg sover tross alt helt greit på Bamsefar, og det ville være synd å sove så komfortabelt på tur at man reduserer gleden ved å komme hjem til en myk seng etter endt tur. Så der sparte jeg 2295,-! (faktisk sparte jeg 2999,- fordi jeg valgte å ikke kjøpe det fra oslosportslager.no).

Da var det endelig klart for andre etappe av Jotunheimstien. Monica kunne da fremdeles ikke bli med siden hun måtte være hjemme med vår datter, så jeg fikk med meg kameraten min Tommy. Denne etappen blei det litt forandring på siden vi bare hadde lørdag og søndag til rådighet. Turen skulle gått fra Hakadal, men vi begynte i stedet på Brovoll. Om jeg pleier å gape over aldri så mye så skjønte jeg nå at Hakadal-Lygna blei for tøft for to ferskinger på to dager. Det er da 5.5 mil i skogsterreng. Siden jeg syns Hakadal-Brovoll blei for kort på to dager så sløyfa vi den strekningen enn så lenge. Så får det bli en minietappe senere. Nok om det, etter å ha pakka fredags kveld så var det to forventningsfulle karer som var klar for snaue 4 mil i skogen. Monica skyssa oss til en rasteplass i nærheten av brovoll. Etter litt posering i morgentåka var vi i gang og vi var overlatt til det vi hadde i sekken, jeg kjente det både i rygg og knær etter de første 50 meterene, men med en reduksjon fra 27,5 forrige gang til 21,5 kg nå så måtte det jo bare gå bra Og det gikk over så fort vi hadde fått varma opp litt, så med selskap på tur så var motivasjonen på topp og humøret stort Første vi kom til etter å ha fulgt viltgjerde på E16 og litt nordover etter kryssing var Avalsjøen. Her var det fint. Skulle hatt campa der, men vi følte vel at vi måtte gå litt lenger enn 3 km før vi satt opp camp. Vi skulle jo tross alt gå nesten 40 km På ut.no sto ruten om grusvei og ikke langs vannet. Ruta går langs vannet, men siden det til tider kan være høy vannstand velger vel ut.no og ha alternativet som standard. Da hadde vi gått glipp av denne perlen, så anbefaler alle som skal gå denne veien om å ta sjansen og heller snu hvis det ikke går Sola begynte og bryte gjennom tåka og det så ut til at dagen kunne bli riktig så bra. Vi tok oss tid til noen bilder igjen vi vett. Posering er vel ingen av oss noe spesielt gode på, hehe. Så noen pris for beste bilde blir det vel heller ikke på denne turen ;)Nå begynte stigningen mot Lygna, etter å ha gått nedover fra brovoll var vi på det laveste punktet på turen 351 moh. Og denne gangen var ikke noe annerledes enn stigningene på de forrige turene mine, jeg trodde hjertet skulle hoppe ut flere ganger. Godt at vi nå var to på tur til å motivere hverandre Disse her stoppet jeg og tok bilde av kun for en grunn, og det var for å få en pust i bakken før vi skulle krabbe oss videre opp, hehe Var forøvrig de to siste sauene på tur hjem fra beite for vi så ikke flere på denne turen. Etter å ha fått igjen pusten steg vi ytterligere og forbi en hytte som jeg ikke husker navnet på (sliten) og videre oppover pusta og peste vi så jævlig at vi skremte opp tre ryper. Vi egner oss ihvertfall ikke på jakt hvor man må være stille i oppoverbakker. Vi egner oss kun på post Varmt begynte det å bli også så vi måtte dra opp buksa til shorts begge to Vi fikk også føle vreden til flere minisatan`er (hjortelusflue) Fysj for noen stygge innsekter, beveger seg som en krabbe med vinger.... Men var ikke verre enn at vi klarte og kose oss, var bare en som angrep om gangen Tilsammen på hele turen var det vel rundt 30-40 stk og alle kom iløpet av første del av turen. Nå nærmet det seg mattid kjente vi, gått i mer eller mindre stigning i en mil så kroppen trengte noe næring. Vi var nå på 550 moh så vi hadde hatt en stigning på 200 høydemeter på de siste 4 km. Vi fant en grei plass i sola langs stien og slo oss ned Her blei det kokkelert havregrøt og polarbrød med syltetøy, og et par kopper kaffe Det gjorde susen for energien kom tilbake og vi var på ny klar for å ta fatt på resten av veien. Neste punkt var svartåsen som heldigvis ikke var så mange høydemeter høyere enn lunsjplassen vår, så da fikk vi tilogmed sett litt av stien og ikke bare skoa våres. (Vi hadde en tendens til å se rett ned i tunge partier, hehe) Oppe på svartåsen lærte vi at her hadde Milorg soldater kampskole på slutten av 2. verdenskrig, så tur kan være lærerikt samtidig som det er sunt for kropp og sjel (kjentes absolutt ikke sunt ut i oppoverbakkene....men) Nå hadde også sola forlatt oss og det la seg et lite skylag, men det spilte ingen rolle for det var tilnærmet vindstille og perfekt temperatur og gå i. Terrenget var nå mer varierende og vi kom over et stort hogstfelt og her var det bløtt, skikkelig gjørmehøl hele veien....pent var det heller ikke... Etter hogstfeltet bar det oppover igjen mot øvre høvra, en gammel seter oppi åssiden, her også gikk vi i kjent stil og studerte skoene våre og gispa etter luft. men oppe på sætra var det idyllisk. Slike plasser som bare står der må tas vare på for senere generasjoner. Etter øvre høvra gikk det nedover igjen og nå nærmet vi oss dagsmålet som var vassbråa, og det gjorde ingenting, jeg hadde hatt varierende krampe i beina de siste timene, måtte stoppe et par ganger og tøye og bare få igang blodsirkulasjonen uten og belaste så mye. Når vi kom på grusvei var det ikke langt igjen til camp, men det var et par seige km. Gleden var stor når vi visste at den planlagte campen var 200m unna, skuffelsen blei desto større da den var okkupert....av det som så ut som en enslig camper med campingvogn(!!!) Han satt der på en campingstol foran et stort bål. Så da måtte vi jaggu gå lenger. Heldigvis fant vi en grei plass ca en km lenger borte, så da var skuffelsen glemt på et blunk Campen blei satt opp, bålet blei tent og vi koste oss med Real turmat, øl, sjokolade og tullprat. Og selvfølgelig en telefon hjem Vi kom oss i posene kl 22.00 og 22.30 kom regnet. Det skulle ikke gi seg med en gang, så det fortsatte hele natta igjennom. Kl 08.00 slo vi opp øya etter en god natts søvn. Ihvertfall for meg, Tommy skulle investere i nytt underlag og sovepose sa han, mistenker at det var litt hardt Bløtt var det utenfor og litt innenfor teltet også, men ikke så gæærnt Kroppen var mørbanket men bedre enn kvelden i forveien. Frokost sto på programmet og siden det sildret utenfor ble den laget inne i teltet. Etter frokost var det bare å sette igang med å pakke sammen og komme seg avgårde, av med ullklær og på med vandrekledningen, noe kjøligere denne dagen, men med sekk på ryggen så fikk vi fort varmen. På med skoa og få ryddet teltplassen. Viking skoene mine fortjener en setning her for makan til gode sko har jeg aldri hatt på beina. De er helt suverene, kunne med fordel vært litt lettere men da hadde det sikkert gått utover noe annet, De er helt fantastiske å gå med, sitter bra på foten og gir bra støtte til å være så lave. Når teltplassen var rydda var det bare å ta beina fatt og traske videre mot Lygna, ca 15 km unna. Vassbråa ligger på 546 moh. og vi skulle opp på 780 moh denne dagen før det skulle gå noe nedover igjen mot Lygna. Stien fortsatte noen km på grusvei før den gikk over til våt sti. Skikkelig våt sti....Tror det har med alle husdyra som beiter overalt her. Var rasende gjørmete og bløtt alle steder. Rester fra middagen i går Som dere ser så var det vått fra regnet som hadde kommet men ikke nok med det, det var mye vann i myrene som også var OVERALT!! Skikkelig myrterreng, men godt å få kjølt ned beina hver tredje meter, hehe. Oppover mot Lushaugen var det trått og tungt, men vi begynte for alvor og nærme oss målet. Tok meg selv i å tenke "hvorfor i all verden driver jeg med det her" flere ganger da jeg var som mest sliten. Men den storslåtte mestringsfølelsen da vi kommer opp på en topp eller når målet slår alle dårlige tanker rett ned i søla igjen. Så jeg veit helt klart hvorfor jeg driver med det og det er fordi jeg rett og slett elsker det. En stk sliten mann på Lushaugen hytta som for anledningen var stengt. Her måtte vi fylle på med litt energi så det blei en salig blanding av polarbrød, nøtter, spekepølse og syltetøy. Filmen viser litt av gangen vår etter pausen, men jeg mistenker at Tommy tar seg sammen litt for kamera. For det var noen stive muskler som skulle i gang igjen i kulda og regnet. Men komme i gang det måtte vi, for det var kaldt og vått, også jaggu skulle det bli våtere, nå skulle vi gå rundt ei diger myr og gjennom myr flere steder. Vi var allerede så våte på beina at nå gjorde det ingenting at vi tråkka langt ned i myra, fikk i det minste vaska skoene litt da. Omsider etter 37 km på to dager i varierende terreng så skimta vi Lygna rett der borte. Vemodig at turen var slutt men samtidig ganske så godt at nå skulle kroppen få hvile litt. Vi avslutta med medisterkaker på Lygnasæter. Takk til Tommy som blei med på en kjempebra tur, dessverre tror jeg ikke jeg rekker mer av Jotunheimstien i år men man vet aldri. For pakklister og video gå inn på http://ferskingeriskogogmark.blogspot.no/2014/09/jotunheimstien-brovoll-lygna-200914.html for innlegget i sin helhet eller http://ferskingeriskogogmark.blogspot.no/p/pakklister.html for å kun se på pakklistene.

Nettopp @ASI Jeg tenkte kanskje du klarte se litt forbi din egen fjelltopp og se at det ikke bare er rovdyr som er problemet. I tillegg viser rapporten at man kan gjøre noen tiltak, uavhengig av hva dødsårsaken er. Men det er klart, du ser bare blodspora til bjørnen og kunne ikke brydd deg mindre om de som tortureres til døde av sult pga manglende medisinsk behandling. Du viser ganske tydelig nå at du vrir ting i den retning som passer deg best. Jeg valgte å ikke plukke ut enkeltting fordi det er helheten i rapporten som er vesentlig. Jeg har aldri nektet for at rovdyr tar sau, men guess what!!!! det finnes tiltak og det finnes andre problemer som er vel så ille, de rammer bare ikke akkurat deg

Jag köpte tydligen XXL. dx.com skriver i sina anonser vilken storlek på person plagget passar på, ex. L= 165-175 cm XXL var kanske lite stor för mig, men jag får plats med en primaloftjacka under, vilket är bra. Provade jackan idag i lätt vind (ca 10-12m/s). Den är inte helt vindtät. Den andas dock rätt bra, så man kan ha den på sig medan man t.ex. cyklar utan att brinna upp eller svettas ihjäl. Att den inte är vindtät är både bra och dåligt. Den ger mycket bättre skydd för vinden än ingenting, det blev mycket varmare när man tog på jackan och fällde upp huvan. Dagens tips för vindjackor: Se till att köpa en med huva, oavsett fabrikat eller pris!

@ASI For å gjøre regnestykket litt klarere å se: Om det slippes 100 sau på beite og 1 sau blir tatt av rovdyr så er det 1%, om kun 10 sau slippes på beite og 1 blir tatt av rovdyr så er det plutselig 10%. Ganske stor forskjell. Men det er forsåvidt ikke poenget mitt. Poenget er at sau som dør på beite er ikke enten eller. Du blandt andre later til å tro at det må være enten eller. Det er sammensatt. Ja, rovdyra tar sau, det er vel ingen som har påstått noe annet. Men det er ikke rovdyr alene som har skylden. Trafikken har heller ikke skylden alene. Ei heller sykdom. Men det totale bildet har forandret seg de siste 50 årene. Og igjen vil jeg minne deg om at vi her ikke snakker om Lierne alene, men landet som en helhet. Ut ifra grafen du la ut så har det da gått opp og ned i antall døde sau i hele landet. Og når det er sagt så vil jeg anbefalle deg å lese igjennom rapporten du selv hentet grafen fra. Eller er ikke denne rapporten heller til å stole på?

Gikk en tur på den nordøstre delen av Blefjell i sommer, litt utenfor stiene, og det er jo ganske klart hvorfor man følger stier. Det er %"#&%"# tungt å labbe gjennom myr og kratt når man ikke følger en sti som har funnet den beste veien. Gikk en tur på Blåtjønnfjell nord for Lifjell som også beveget seg utenfor oppmerkede stier, men det var sti der (mye pga sauene tenker jeg). Traff ikke på en eneste person. Startpunktet var da litt over to timers kjøring fra Oslo. Kjæresten min trives særdeles dårlig med folk rundt seg når vi er ute på tur, så har egentlig avskrevet vanlige turer i Jotunheimen. Har sett litt på turer til steder som Surtningsui da. En drøy tur, men jeg tror opplevelsen blir vesentlig bedre. http://www.nettavisen.no/438556.html

Mine tips til lett utstyr er som følger Arc'teryx Nozone 55 backpack titanium (1,4kg) 1399,- http://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/sekker/vandresekker/arc-teryx-nozone-55-backpack-titanium.html Helsport Fjellheimen superlight 3 camp (2,0kg) 6995,- http://www.fjellsport.no/merker/h-m/helsport/helsport-fjellheimen-superlight-3-camp-bla.html Mammut Alpine UL 3-sesongs FIBERpose (0,9kg) 1575,- http://www.fjellsport.no/merker/h-m/mammut/mammut-alpine-ul-3-season-lime-pappel.html Exped SynMat UL 7 M liggeunderlag (0,46kg) 1199,- http://www.fjellsport.no/merker/a-g/exped/exped-synmat-ul-7-m.html I tillegg vil jeg anbefale Optimus Crux Lite gassbrenner (0,168kg) 399,- http://www.fjellsport.no/merker/n-z/optimus/optimus-crux-lite.html Og siden vi er så heldig så får du i tillegg 20 % avslag på alt her hos Fjellsport.no utenom soveposen som allerede er på tilbud. Da skal sekken veie rett under 5 kg

I forhold til denne saken? Nei, egentlig ikke.

Åh, jeg trodde det var en av jentene som hadde vært oppi... (Har jeg lov til å si det?)

Haha! Du klarte ikke juge deg ferdig rundt bålet skjønner jeg Bra skrevet!

Haha, tenkte det samme og fant det samtidig morsomt at dere kjørte dehydrert middag samtidig som dere bar på boks-øl Det er klart, lettere mat = tyngre luksus, men enn liten flaske ildvann for å ha i kaffen gjør stort sett samme nytte på kvelden ved bålet

@Elisabeth-81: . En % er nå uansett en beskrivelse av hvor stor andel av en populasjon som forsvinner. Kunne jo vært morsomt å øke antall sauer i Lierne til 9000 igjen bare for å se om det tas 200 og et tap på 2,2% eller om man opplever at 1800 forsvinner. Jeg tipper et sted midt i mellom, og deretter en økning når saueflokkene igjen vil tiltrekke seg bjørn fra Sverige og andre deler av Namdalen. Bamsen går dit maten er. Minner samtidig om at man ser nøyaktig den samme økningen i tap av tamrein. Men for å fortsette den logikken - hvorfor har det da ikke gått opp i de fylkene som ikke har fått økt rovdyrbestand? (Er det ikke bare å innrømme at rovdyra forsyner seg grovt, og at dere ikke vil ha bosetting i rovdyrområdene, det er det hele koker ned til, selv om sysselsetting i jordbruket er lav, så er det som regel bærebjelken for det meste av annen virksomhet i disse områdene - og kan man ikke drive med husdyr er det ikke mye annet man kan ta seg til.) Og til subsideargumentatorene - hva er så miljøvennlig med å legge opp til langtransportert mat basert på subsidiert industrijordbruk og urfolksfortrenging? Det er pr i dag alternativet til å lage maten selv... Skal vi produsere mat i Norge, bør det innebære mest mulig bruk av egne ressurser og minst mulig bruk av kraftfor, der er sauenæringa i en særstilling. Trafikkdrept sau er det veldig lett å finne, de ligger i veikanten, men du mener vel ikke for alvor at 12-15% av sauene i en kommune med 0,5 innbyggere pr kvadratkilometer og beiteareal stort sett uten veier blir drept av trafikk. Litt magemål på påstandene må det gå an å ha. Så var det jo dette problemet med at det er de beste beiteområdene, i forhold til tapstall og slaktevekt uten rovdyr som har blitt "rovdyrparker"

Litt off-topic, men gikk på østsiden av Setesdalen for ca 20 år siden og området virket svært øde. Gikk i 3-4 dager og pratet med fire personer totalt før vi var nede i Setesdalen igjen. Gikk en hytte-til-hytte tur i selvbetjente DNT-hytter. Når jeg tenker meg om, så lå den ene hytta langs en vei, men du fikk villmarksfølelsen så snart du snudde ryggen til veien.

Hvis man i heletatt er nødt til å spørre seg om dette når man skal utøve jakt så bør man virkelig ikke jakte! Å jakte er ingen menneskerett. Skal man utøve jakt etter vilt er man pliktig i å sette seg inn i det gjeldene lovverket, vanskeligere enn det er det virkelig ikke! Her er noen få punkter i Viltloven § 19. (human jakt) Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. § 20. (bruk av våpen under jakt) Til felling av vilt under jakt kan bare brukes skytevåpen med ladning av krutt. § 23. (bruk av hund under jakt) Bruk av løs, på drevet halsende hund er forbudt unntatt for jakt på hare, rødrev og gaupe. For jakt på andre arter kan direktoratet gi samtykke for det enkelte område.

De tablettene virker geniale. Hvor mange liter kan du koke opp på x antall gram med det stoffet?

For å komme i kontakt med jaktlag kan det også være en idé og spørre på den lokale dagligvaren eller bensinstasjonen. Der er det stor sannsynlighet for at du får navn og telefonnummer til noen du kan spørre, eller hvor de holder til.

Litt sent svar, men jeg vil forsvare XXL med å si at nettbutikken er en frittstående butikk, uavhengig av de fysiske butikkene, med egen logistikk og de bestemmer prisene selv. Men siden XXL har "prisløfte" vil du få varen i butikken til den prisen som er i nettbutikken. De konkurrerer med seg selv, på en måte.

Janus sin ullfrotte er digg! Men til Aclima: til tross for at den kryp litt, er den høgt skatte her i hus. Borna mine har både hoodie, onepiece og ymse anna, og begge er snare med å velge desse om dei er reine synet av guten min som snor seg nedi posen med onepiecen på, balaclavaen trekt over, vel vitende om at dersom han må på do kan han berre opne luka.....borger for meg om kvalitet. I mitt hus er nemmelig ungane dei kresnaste og mest krevjande brukarane

Kor går grensa for kva som er lovleg under jakt? I staden for å koble inn autopiloten med beskuldningar om ekstremisme så burde heller jegerane vere takknemlige for at det no blir vurdert kva som er lovleg eller ikkje ved slik type jakt med hund. ASI skriv følgjande:"Hvis noen tror de jakthundene der kommer til å gå vekk fra den frivillig er det kanskje på tide å innse at jakthunder er ikke noe kosedyr, de er temmelig tøffe på jakt, om de er aldri så snille hjemme." Dette har han rett i, spørsmålet blir da: Er dette lovleg? Såvidt eg forstår hundeloven så skal ein ha kontroll på hundane også når det ikkje er båndtvang, ein annan ting er om dette er human jaktutøvelse, altså at viltet ikkje skal lide unødvendig under jakt. Kanskje like greitt å la dei som har greie på lovverket avgjere dette. Om politiet er den rette til å avgjere dette har eg likevel mine tvil om.

Ein spontantur i Femundsmarka gjorde godt for kroppen. Dette til tross for at to sjuklingar, ein på antibiotika, ikkje akkurat tillet dei store sprella. Men ei natt under himmelen med bål, eit par netter på hytte, litt raudvin og lukta av nysnø oppe på Stor Svuku og Elgåhogna gjorde sitt til at både kropp og humør var betrakteleg betre ved turens ende enn ved start. Mange nye turønskjer kom sjølvsagt også til....

Tusen takk for de ordene, og ikke minst. Tusen takk for hjelp og tips vi fikk av deg, slik hjelp gjorde turen enda bedre. Det er jeg helt sikker på. Som du sier er det mye av nasjonalparken vi ikke fikk utforsket. Men det ble enda en tur i Dividalen denne sommeren:) Da ble de mer sørlige delene av parken utforsket. Turrapporten er på veg. Enareturen måtte avbrytes etter en dag, grunnet en skulder som trøblet. Så etter ei uke med hvile satte vi kursen mot Dividalen nok en gang:) Bare å følge med:)

Nærmeste tre? Say what ?

Hei, posisjonsformat skal stå på UTM/UPS som var inne på ja, og kartdatum skal stå på WGS 84.

Norrøna Lyngen Lightweight til 1619,- hos Outnorth i S, M og XL at the moment: http://www.outnorth.no/no-norrona/lyngen-lightweight-down750-jac-m-caviar-50.0.206997.5.php

Tur i Grytlia og Hornsjøfjellet i Langsua nasjonalpark på søndag. Sur nordavind la ingen demper på opplevelsen av en flott høstdag.

    Dersom bildet fra 9. juni var eit sumarbilde, er det heilt feil å stille med det i konkurransen som hadde vår som tema. Så lenge det er tema for konkurransen, må ein forvente at både dei som stiller med bilde, og dei som stemmer, tar hensyn til temaet når ein vel ut sitt favorittbilde.

Denne 40 liters sekken i cuben fiber er rimelig vannavstøtende: http://www.hyperlitemountaingear.com/ultralight-packs/2400-series-ultralight-packs/2400-southwest-ultralight-pack.html

Sauer, katter og kuer får gjøre som de vil og traske fritt rundt, men gud forby at en hund er løs ved siden av eieren sin. Skulle jeg skutt sauen som skremte hunden min? Det hadde tatt seg ut. Ikke så gøy å ha en vettskremt hund i springer mens sauen bare kommer nærmere. De kan ikke si at de bryr seg om dyra når de lar dem ligge midt i tunnelen på trafikerte veier. Eller som Hege P kommenterer "den må lide hver dag og slaktes til høsten". Du er ikke glad i sauen om du lar den lide helt til høsten, du er glad i penger. Og hva om hunden hadde gått i langline? Jeg har fått kommentarer før om å ha hunden i bånd når den faktisk har gått i bånd fordi altfor mange bare ønsker å krangle. Slik opplever jeg denne bonden også, han er kun ute etter bråk. Han vet ingenting om denne hunden og han har ihvertfall null empati. Hva om hunden faktisk var den som "holdt liv" i eieren, det eneste eieren levde for. Da kunne bonden fort hatt to liv på samvittigheten. Hva om denne hunden hadde funnet en savnet unge dagen før? "Slå først og spør etterpå" trodde jeg var noe man IKKE skulle leve etter. Rimelig arrogant å ta loven i egne hender også. Selvfølgelig skal man passe på hunden sin når man går i områder med sau eller andre beitende dyr, man skal passe på hunden sin uansett hvor man er. Men jeg syns altfor ofte at hunden blir framstilt som den store stygge ulven. Sauebønder bør ihvertfall innse at de avler opp ufattelig dumme dyr og dumme dyr bør ikke måtte klare seg på egenhånd. Er en grunn til at det finnes gjeterhunder. Det er en annen ting folk later til å ha glemt. Hvor mye nytte vi faktisk kan ha av hunden. Norske redningshunder gjør en fantastisk jobb, eller politihunder og hunder i tollvesenet, blindehunder, besøkshunder, spesialsøk o.s.v. Vi kan bruke hunden til enormt mye og vi trenger dem, så kanskje på tide å gi de litt mer cred

Med vennefest på XXL så jeg igjen mitt snitt til å kjøpe tidligere nevnte telt, Ringstind Superlight 1-2. Etter en del plunder med treg og ikkefungerende hjemmeside hos XXL fikk jeg beskjed om at teltet var utsolgt Så dermed har jeg IKKE kjøpt dette teltet to ganger nå!

en busk veier ikke stort?