Vinnerliste

Tok en tur på Dovre (Knutshøa) i uværet idag, der var det sol men mye vind å noen snøbyger som blåste forby. Parkerte bilden på Kongsvold kl 06.00 Sola kom fram da jeg kom på toppen av Syndre Knutshøa Blåste friskt mens jeg prøvde å hoppe litt i sidevinden som slengte snø og is på kameraet! Vannet blåste oppåver Gressis Blåste godt som sagt, men det er vanskelig å fange den på bilder, så her er noen korte klipp fra Nørdre Knutshøa.

Bekymringsverdig at jegerprøveinstruktører har en slik holdning, og ikke minst total mangel på innsikt i norsk lovverk. Dette, sammenkoblet med siste dagers forsvar av jegerne som applauderte maltrakteringa av mink og rev, vitner ikke bare om en samvittighet og moral som for meg er uforståelig. Det som er mer alvorlig er at det setter samtlige jegere i Norge i et dårlig lys. Vi tar det for gitt at Ola Dunk har såpass aksept for oss jegere. At vi hvert år fyker til fjells for å skyte på Europas siste villreinstamme, samtidig som vi ber turistene holde seg på T-stien, eller når vi okkuperer skogsområder i en måned hver høst under elgjakta. Norske jegere nekter å ta rovdyrdebatten, og i mitt jaktlag ble journalister nærmest jaget bort under vinterens ulvejakt. Motstandere av gaupejakta har ikke peil - jegere som ytrer seg negativt om predatorjakt møter en kald skulder. Når NJFF ikke slår hardere ned på filmene offentliggjort siste uke, men tvert imot forsvarer disse idiotene av noen jegere med en holdning som barn bør skjermes mot, gjør meg svært bekymret for min og andres framtid som jeger. Et vanlig utsagn er at jegere er norges fremste forkjempere for god naturforvaltning og naturvern. Dessverre vitner holdninger jeg ser, båte mtp motorisert ferdsel i utmark, troféjakt i stedet for matauk, total motvilje mot å diskutere ulvejakta, og en besserwissermentalitet rundt blyhagldebatten, selv om det ikke finnes bevis verken den ene eller andre veien, - om en dyster fremtid for jakt i Norge. Det hele kulminerer i at jegerprøveinstruktører ber deg skyte pusen til vesle Per bare fordi den er 150 meter bortenfor huset. Jeg blir kvalm. Og jeg er også allergisk mot katt. Det er ikke gitt at man skal få lov til å høste av naturens overskudd. I de fleste land er det ikke slik. Vi skyter oss selv i leggen og NJFF bør snarest ta et oppgjør med seg og sine. En stor avsporing fra sauedebatten dette - men den var for lengst gått over i personangrep og tull, så like greit å pensle over på noe annet vel?

Fredag fortsetter... Den femte som ankom var lettvekts- og hengekøyeguru @Tor Magnus. Han hadde varslet at det ble komfort fremfor lettvekt denne gangen siden det bare var 500 meter å gå fra parkeringen. Ut av (den store lettvekts-) sekken med det rare i dukket det opp de....vel...egentlig ganske normale ting; ett Leca pipeelement, en gul frisbee og litt annet stæsj. Det var blitt litt utpå sen ettermiddag/ tidlig kveld, så flere og flere dukket opp. Det ble diskutert og organisert, montert og fundert og i noen tilfeller demonter og remontert og til slutt bare kapitulert. Noen har hengt litt tidligere og har mer eller mindre opphenget på greip, mens andre, som jeg, er ganske ferske med eget utstyr også har vi de som hang for første gang i lånt utstyr. Ganske utrolig at det i et så lite miljø faktisk er opptil flere som har mulighet til å låne bort køyer og quilter selv om de deltar selv Etter hvert var alle reder montert og kokkeleringen kunne begynne. Igjen var det mange varianter, fra dehydrert til ferske grønnsaker, men jeg fikk inntrykk av at pølse var det mest populære denne gangen. Det så jo litt fristende ut å få seg en pølse i lompe noen få minutter etter at satt seg ned istedetfor 20 minutter grønnsakskapping med påfølgende steking og baking av potet. .... men jeg velger å tro at mine biter av svinekjøtt med bakt potet, kryddersmør og grønnsaker sautert i en fransk villsopp saus var bedre Som seg hør og bør skal krigshistorier fortelles, utstyr skal diskuteres, varmt vann skal deles, snacks skal sendes rundt og ølbokser skal tømmes. God stemning På forrige heng var det stor overvekt av mannfolk, og selv om @virrma "held her own" er det gøy at flere jenter henger seg på. Totalt var det 4 jenter som var med på henget. @Pettrus og @Adelheid @Adelheid, @ost og @ybysos @ybysos @tronn @gaupreaa @Hengern @Tor Magnus et moi derrière la caméra Forts. følger

Et par dager ved Logna's bredder med fiskestang og uten planer. Skulle bare "ut av dekning" litt. Fra Bortelid og nordover. Meget varierende vær, tusen små fisk men batteriene er definitivt ladet opp. Fikk og testet ny ME Helium 600, helt kanon pose. Og nye tarpen ble surra opp i noen trær. Ligge ved bålet til langt på natt og høre beveren plaske rundt seg, det er terapi det.

Du har rett til å bevege deg som vanlig selv om det er jakt. Fargerike klær reduserer risikoen for å bli skutt på ved en feiltagelse selv om det er en svært liten mulighet for at det skal skje. Jeg vil likevel oppfordre til å ta en prat med jegerne hvis du støter på dem. Da får du sikkert vite hvor de befinner seg og hva som skjer. Hvis du ved å ta en bitteliten omvei kanskje unngår å forstyrre et drev så vil jegerne sikkert bli veldig glade. Utgangspunktet er at jakt ikke skal være til hinder for turgåere eller andre brukere av utmarka. Jeg synes at gjensidig hensyn til hverandre er slik det bør være. Jegere flest har ikke noe i mot andre som går gjennom terrenget. Tvert i mot så kan det ofte bidra med å sette dyr i bevegelse og gjøre dem lettere og finne. De vil også sette pris på å høre om eventuelle observasjoner du har gjort av dyr i nærheten. Det er ingen grunn til å vente med turen pga jakt.

Ein spontantur i Femundsmarka gjorde godt for kroppen. Dette til tross for at to sjuklingar, ein på antibiotika, ikkje akkurat tillet dei store sprella. Men ei natt under himmelen med bål, eit par netter på hytte, litt raudvin og lukta av nysnø oppe på Stor Svuku og Elgåhogna gjorde sitt til at både kropp og humør var betrakteleg betre ved turens ende enn ved start. Mange nye turønskjer kom sjølvsagt også til....

Etter Turen i Øvre Dividal Nasjonalpark kjente vi at det var på tide å finne frem kanoen. Vi hadde planlagt å padle gjennom Øvre Anarjohka nasjonalpark, men vi ønsket å vente. Det kokte sikkert med mygg der inne på denne tiden, og vi konkluderte med at det var bedre å heller ta turen i slutten av august. Dermed vart vi enig om å ta en tidagers padletur i de nordøstre delene av Enare. Vi hadde gode minner fra sist tur her. Og vi gledet oss til å komme tilbake. Kanoen skulle fylles med all slags luksus, og vi planla å kose oss gløgg ihjel de neste dagene. Slik skulle det ikke gå. Vi gledet oss til nok en tur på Enaresjøen. Dette bildet er fra turen i 2012. Etter å ha pratet med Bjarne, som nettopp var ferdig med sin tur i Vatsari ødemarksområde, tipset han oss om å starte ved parkeringen i Sevettitjavri. Som sagt så gjort. Vi kjørte fra Kautokeino, over grensen til Finnland, og parkerte der han hadde anbefalt. Her skulle det bli noen bæreetapper før vi var ved Enaresjøen. Da jeg skulle løfte sekken ut av bilen, kjente jeg det rykke skikkelig til i skulderen. Det gjorde vondt, men jeg prøvde å ikke tenke så mye mer på det. Da alt utstyr var bært til første vann, og kanoen skulle monteres, skjedde neste "ulykke". Vi var litt i overkant brutal under monteringen av kanoen. Plutselig kjente vi at det ene spantet ga etter. Den hadde bøyd seg helt fremme, og skruen som holder de to spanta sammen, var nesten knekt. Etter mye bannskap og grubling fikk vi padlet til en lite holme, og slått opp teltet. Skulderen hadde blitt betraktelig værre, og det var vondt å padle. Ikke minst å lempe ting inn og ut av kanoen ble smertefullt. Etter en lang prat bestemte vi oss for å avbryte. Usikkerheten med skulderen, og hvor forsvarlig det var å padle videre når kanoen var skadet, gjorde sitt til at vi vurderte det som tryggest å avslutte. Kanskje litt pysete? Det kan være. Skulderen kunne sikkert ha blitt bedre, og kanoen kunne kanskje tålt påkjennelsen denne turen ville kreve. Men, det var heller ingen garanti for at det skulle gå bra. At kanoen plutselig bryter sammen midt ute på Enaresjøen var ikke noe å trakte etter. Det var bare å innse nederlaget. Bilen er parkert og vi er klar for tur. Ikke akkurat behagelig å bære kanoen. Betenkt. Men hvor skulle vi være de neste dagene? Skulderen trengte hvile, og det fristet ikke å bo på ei campinghytte så lenge. Hva gjør man i en slik situasjon? Jo man ringer muttern. Vi hadde mobildekning, og vi tok kontakt. Kort tid etter var det avtalt at vi skulle komme til huset hennes på Grytøya, det som før tilhørte mine besteforeldre. Grytøya ligger i nærheten av Harstad, så det kom til å bli en solid biltur. Men som sagt. Det fristet ikke med campinghytte, huset på Grytøya var et bedre alternativ. Neste dag pakket vi sammen, og bærte alt utstyret tilbake til bilen. Kjørte til Harstad, og tok det piano ei uke. Skulderen ble heldigvis bedre, og vi kunne fortsette turlivet. Naustet på Grytøya. Grytøya har mange flotte fjell. Helt greit med noen dager hvile her. Elias-stanga funket bra på makrell. Selv om skulderen måtte hviles, ble det litt fisking. Kveldsmat. Det ble en drastisk endring i planene. Vi orket rett og slett ikke å kjøre tilbake til Finnmark. Så vi ble enig om å ta en tur til i Dividalen, og heller utforske de sørlige delene av parken. Det måtte jo bli bra. Padleturen gjennom Anarjohka nasjonalpark ble også avlyst, kanoen måtte være i topp tilstand for en slik tur. Dessuten var ikke skulderen helt bra, selv om den var betraktlig bedre enn for noen dager siden. Kjipt, men sånn var det. Denne turen skal gjennomføres på et eller annet tidspunkt i løpet av livet. Men det fikk vente for nå. Etter noen sms med Jan Erik, avtalte vi å møtes med et vann i Dividalen om noen dager. Nå gledet vi oss til å nok en gang traske i denne flotte nasjonalparken. Etter at turen var gjennomført. Skulle vi kjøre tilbake til Sunnmøre og heller ta noen uker i fjellet her. Reinheimen nasjonalpark fristet. Vis artikkelen på bloggen

Kravet til dokumentasjon for rovdyrtap krever tilstedeværelse av SNO e.l. Jeg har selv levert inn en del klaver fra drepte sauer til saueeiere, og levert bilder og gps-punkter. Bøndene takker og forteller da at selv om man har bilde av sauen uten jur, er ikke det dokumentasjon før SNO e.l. har sett dyret selv. Så når du sier at du savner dokumentasjon på hva som skjer med "de andre 75%" som ikke tas av rovdyr, så er det et veldig feil stilt spørsmål. Det er ikke DOKUMENTERT at disse 75% er rovdyrdrept (og alle er selvsagt ikke det), men å si at de er drept av helt andre årsaker er rett og slett fullstendig feil. Sammenligningen med Aker Solutions er ganske rar, spør du meg. Hvis de får nye oppdrag, så ansetter de 500 måneden etter. Har du hørt om et sauebruk som har startet de siste 10 årene? Subsidiene handler om opprettholdelse av en ren og sikker matproduksjon. Jeg er overrasket over at det betyr så lite for så mange.

Høstens pliktløp er som vanlig å følge med kona som skal ha gjennomført 10 topper'n i kommunen. Det ble en svært vindfull dag på 649-Himmelsyna.

Selv om denne rapporten kanskje ikke er så rosenrød, er den likevel viktig! Jeg synes dere gjør HELT rett i å avbryte. Sikkerheten og turopplevelsen hadde blitt dårligere ved å fortsette. Finnes mange eksempler på at folk har driti seg ut i villmarka. Tommel opp for rapporten og at du skriver den selv om det ikke gikk etter planen! PS: Regner med notatboka inneholdt noen saftige gloser denne gangen .

Tror du kan gå trygt; er jo ikke ofte man hører at vanlige turgåere blir beskutt? Kan faktisk ikke huske å ha hørt om det noen gang... Når det er snakk om vådeskudd under jakt er det vanligvis snakk om jegere som skyter hverandre.. Jeg har jakta elg i snart 30 år, og jeg er av den formening at marka er for alle og synes det er helt greit at folk går tur sjøl om det er jakt...

Jeg var en gang på tur med en gruppe speidere i området rundt tv-senderen på Bokn. Det var midt i hjortejakta og vi skulle ligge i telt i jaktområdet Jeg ringte til grunneieren og informerte om hva vi skulle ut på, og han satte stor pris på at vi sa ifra. Vi tenkte mest på sikkerheten for oss selv, men grunneieren tenkt tydeligvis mest på at vi kunne forstyrre jakta. Det var heldig vis ikke planlagt jakt den helgen så det ble ingen konflikt. Men godt synlige klær kan nok være en fordel og hvis du, om mulig, innhenter litt info om hvor og når de forskjellige jaktlagene skal ut så burde du være trygg. Jeg har hørt historier om at fjellvandrere har blitt beskutt under reinsdyrjakta og at kula stoppet i steikepanna som lå i ryggsekken. Ikke sats på at en steikepanne redder deg hvis du blir skutt på. Ingen steikepanner er laget av 15 - 20 mm tykt stål og en turpanne i aluminium blir som et ark papir i møte med en geværkule. Alle som har et minimum av kunnskaper om skytevåpen vet at slike historier bare er tull.

Utmarka er for alle. Jeg har aldri hørt om at turgåere har blitt utsatt for vådeskudd noen gang ( kan ha skjedd likevel ) , men desverre har det skjedd med jegere. Jeg så for noe år siden ett bilde i en avis av ett skilt som noen jegere hadde satt opp under elgjakta. "Elgjakt pågår. All ferdsel i skogen er på eget ansvar ". Folk reagerte sterkt på skiltet , og med rette også. For det lå en trussel i skiltet , og det var nok meningen også. For å holde turgåere borte. Jeg har opplevd selv under jakt, en gang på reinjakt , at turgåere kom og skremte dyrene over alle blåner. Men i slike situasjoner , selv om man koker innvendig , er det bare å smile og være høflig. Likevel , hvis du skulle møte på elgjegere i skogen , hadde de blitt veldig glad i deg hvis du spurte om hvor de poster , eller hvor de kanskje ønsker du ikke skal bevege deg...

http://no.wikipedia.org/wiki/Ironi

Jepp, 5km fra utgangsdøra, i skogen, midt på vinteren i -15 grader og det er litt over en time med dagslys igjen, så begynte jeg virkelig å tenke på hvor liten jeg var i denne verden og hvor lite det skulle til før naturen hadde tatt knekken på meg. Kanskje på tide å ta med bittelitt basic overlevelsesutstyr. F.eks fyrstikker eller en sånn reflektorpose. Må si jeg trives vesentlig bedre utenfor kjente "naturperler" som f.eks Beseggen eller Gaustadtoppen. Horder av mennesker gjør at naturopplevelsen får lide ganske kraftig. De kraftigste naturopplevelsene gjør jeg på turer hvor jeg kanskje møter en håndfull personer i løpet av hele turen. Skal på en tur til Jøronnatten i morgen. Det er bare 5km fra parkeringsplassen til toppen, men jeg tipper det kommer til å føles som villmark ganske kjapt.

Jeg lovet en kommentar og her kommer den. Det blir mitt siste innspill i denne debatten da vi står alt for langt i fra hverandre, og debatten har gått fra saklig til usaklig, noe jeg ikke er interessert å delta i, men sier uansett takk for bra engasjement fra begge sider. Jeg velger å ta for meg Lierne i Nord-trøndelag som du henviser grafene til i fra år 1994-1997. Jeg finner det merkelig at du ikke har tatt med nyere data i fra Rovdata(miljødirektoratetsside) Hvor man finner nyere tapstall. Det er også viktig å påpeke at det antall sau som er dokumentert tatt av rovdyr er betydelig lavere enn hva det utbetales for(bla kun 8% dokumentert av utbetalt erstattning tatt av gaupe(1)). Man skal derfor ta tallene for tap av sau til rovdyr med en klype salt, da det er grunn nok til å hevde svik med enkelte av innmeldte tapene. Husk også at av 1,9 millioner sau som årlig slippes på beite er det et totaltap på 125 000 dyr hvor ca 25% av disse antas tapt til rovvilt. Man kan jo da lure på hvorfor det ikke fokuseres mer på de 75% som går tapt av helt andre årsaker en rovvilt. Så til Lierne. Som du ser er er tap av sau til rovvilt nedgående. Det er derfor ikke så svart som du skal ha det til. Over til selve næringen (som dessverre har alt for stor innflytelse på rovdyrspolitikken her til lands) Det legges ned ca to sauebruk hver dag(2). For å sette det litt i perspektiv måtte til sammenligning 575 personer i Aker Soloutions finne seg noe annet å gjøre bare i august og september mnd(3). At sauebønder også må finne seg noe annet å gjøre ser jeg(etter min mening) ikke på som noe spesielt hysterisk, husk at 80% av sauebøndene har sin hovedinntekt igjennom andre jobber, de produserer for 700millioner, mens de får subsidier for 1,6 miliarder, ergo taper staten 900milioner hvert år på å opprettholde sauenæringen her til lands. Mener du at dette er vel anvendte skattepenger som både du og jeg er med å betaler? Forebygging mot tap til rovdyr fungerer. Lama(5), Vokterhunder(4,7,8)og rovdyrssikregjerder(så lenge dem vedlikeholdes(6)) er alle prevantive virkemidler, dessverre virker også viljen blandt enkelte sauebøndene til å forhindre tap å være fraværende. Jeg har en drøm om å en dag se ett av våre fire store rovdyr i mitt eget hjemfylke(Rogaland), jeg håper så inderlig at det ikke bare blir med drømmen… Takk for meg. http://www.dn.no/nyheter/2014/09/07/2055/Landbruk/erstatning-uten-bevis http://www.nrk.no/telemark/to-sauebruk-legges-ned-hver-dag-1.8040756 http://www.dn.no/nyheter/2014/09/22/1746/aker-solutions-kutter-175-stillinger http://www.nrk.no/ho/hunder-skal-lose-rovdyrproblemer-1.11924182 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/sauebonde-bruker-lamaer-til-aa-jage-vekk-rovdyr/a/10143301/ http://www.rovdyrdebatt.org/index.php?option=com_content&view=article&id=700:ostfold-rakkestad-kommunalt-subsidisert-rovdyrgjerde-i-privat-eie-fortsatt-i-elendig-forfatning-til-tross-for-palegg-om-utbedring&catid=1:siste-nytt&Itemid=1 http://www.viltkamera.no/wp-content/Rapport-Vokterhund-2011.pdf http://www.viltkamera.no/wp-content/Rapport-Vokterhund-2012.pdf

Heilt korrekt, har og har hatt hund i 24 år. Han bor forøvrig inne og får lange turer på enten sykkel, ski eller til fots daglig, samt en viss porsjon dressur basert på positiv forsterkning - så det er ikke noe upersonlig jakthundhold av typen stå ute i kjetting og tas fram til jakta heller. Den forrige ble strømmet på sau, og viste ingen interesse for sau etter det - men han ble alltid holdt i bånd i saueområdene. Men så var det jo en jakttur i Finnmark i 2005, etter kartene fra reindriftsnæringa så skulle det ikke være rein i området, men det var det, men det så vi jo litt for sent, og den da 2 år gamle vorstheren syntes jo det var spennende, og siden han var på lovlig jakt var han jo løs... Så vorstheren han stakk etter rein klokka 9 om morran, jeg måtte jo bare springe etter, men den som har prøvd å springe etter både vorsther og rein vet jo at det er en meningsløs hobby, så det var jo bare å gå i den retning og rope. Men bikkja kom først til rette 2 timer senere, og satt da ved leiren og lurte på hva som skjedde. Nå gikk jo dette bra (sett med mine øyne), var ingenting som tydet på at han hadde fått tak i rein, men hvis det hadde kommet en reindriftsgjeter på firhjuling den dagen og sett det, så hadde nok saken vært anderledes for vorstherens vedkommende. Men jeg tror nok fremdeles jeg hadde vært i stand til å se at 1) uansett hvor godt dressert hunden er, så er det fremdeles en hund med jaktinstinkt. 2) Når hunden slippes i et område med beitedyr så er det en risiko for at at det instinktet slår inn på feil dyr, og 3) om en reindriftsgjeter hadde skutt hunden ville det vært meningsløst å hevde at hunden ikke jaget, eller ikke er farlig osv. (At jeg personlig hadde blitt knust, er en helt annen sak.) og 4) reindriftsgjeteren ville ha vært i sin fulle rett til det. (Det er vel unødvendig å si at vorstheren måtte gå i langline resten av jakta, komplett jaktmessig meningsløst, men han fikk i det minste apportere de få fuglene som ble skutt - risikoen med å velge å slippe en gang til var nemlig for stor, jeg var litt for glad i dyret til det) At jeg da havner på beitenæringas side her, har nok noe med at jeg ser at beitenæringa trenger en viss beskyttelse for å kunne utøves og har kanskje forstått at det finnes enkelte lover som gir beitedyra en viss forrang i beiteområdene, som jeg som hundeeier faktisk kan følge uten at det koster meg spesielt mange kalorier. At det burde være flere områder hvor man kunne slippe hundene er en annen sak, men de må i så fall gjerdes inn.

At en hund kan få tak i en mink eller fugl og filleriste den kan nok skje. Det er dens natur sum den har arvet fra forfaren sin, ulven. Men at noen filmer dette og legger det ut på nett med heiarop er bare sykt.

FF Høstheng (Oslo) 2014 Fredag 19. - søndag 21. september Etter litt diskusjoner, avstemninger og dertil flytting av dato var det igjen på tide med et nytt FF treff. Denne gang var det hengerne som skulle dingle litt. Som sist vi hang organisert, gikk turen til Oslos østmark, og denne gang Askevannet. Her er det viktig å ha tunga i riktig munn, for det er flere Askevannet i Østmarka. Det nærmeste ligger 4,65km øst/sør-øst. Fredag Som første mann parkerte jeg på den store parkeringa omtrent 500 meter sør for Askevannet, men jeg rakk ikke å gå ut av bilen engang før nr. 2 parkerte ved siden av. En rask introduksjon og vi labbet inn i myra; @Pettrus og jeg. Stien går oppover i en bitteliten sølete dal og det er ikke noe problem å komme frem til bålsirkelen med våte føtter om man ikke er forsiktig. Dette er en veldig populær plass som benyttes av mange grupper. Hvem som har bygget bålsirkelen vet jeg ikke, men det er sikkert de samme som har lagt kloppene i bakgrunnen. Det er skikkelig forseggjort, om enn litt for stort om det hadde vært litt kjøligere. Enten måtte vi hatt et sertifisert Monsen-bål, eller så hadde vi hatt iskalde baksider all sammen. Men, som så ofte ellers, er det førstemann til mølla og siden vi var de første fremmøtte, kunne vi finne oss de feteste plassene. En liten runde med radie på rundt 100m så var området kartlagt. Minisatan (hjortelusfluer) ble plukket fra klærne og advarsler til hverandre om å holde seg unna skauen og ikke minst toppen av høyden nord for bålsirkelen ble gjentatt til alle nyankomne hele kvelden. Jeg valgt meg slutt det første stedet jeg "spottet" og begynte monteringen (les: reserveringen) Utsikt var reservert, og halvtimen seinere var en rimelig proff utedass bygget 56 meter øst for bålsirkelen. Vi fant noen stokker og kappet til litt ved også, men jeg hadde hatt tanker om litt skinnydippin' hele dagen og siden solen skinte og vi hadde slept litt stokker og granbar var det tankene et annet sted. Termometeret på sekken viste 14oC så det hastet litt å få det overstått, så det var bare å kaste seg uti. Dette med bading var litt lite gjennomtenkt...for det første er det mye gamle trær som ligger utover fra bredden og en del skarpe stein ligger begravet i mudderet. I tillegg hadde jeg ikke med håndkle, men tenkte som så at det var sol ihvertfall 30 minutter til på den lille odden jeg hadde bestemt meg for å bade fra. Grasiøs som en lekk søppelkomprimator kom jeg meg etterhvert uti. Det var jævlig kaldt. Overraskende ettersom vi har hatt en så bra sommer. Mens jeg delvis svømte og delvis spasmet meg utover forbi de sunkne stammene med de korte, skarpe greinene kom jeg på at selv om det var varmt i juli betyr ikke det at det er varmt i september... Jeg fikk iallefall tatt en seiersrunde mens det dukket opp noen soppplukkere på motsatt bredd, og akkurat idet jeg ålet meg FORSIKTIG tilbake over greinene og opp på land ringte telefonen min. Etter litt slåsskamp med våte fingre på mobilen fikk jeg til slutt tatt den. Det var @tronn. Han var i stereo. Det viste seg at det var han og @Adelheid som gikk på den andre siden av vannet. De startet på turen rundt vannet mens jeg begynte soltørking av det bleikfeite legemet. Man tørker ganske sakte når det begynner å bli høst i lufta, men for å spare dem for det værste fikk jeg iallefall dratt på meg bokseren før de kom helt bort for å håndhilse. ------------------------ [Plutselig gikk serverne til Photobucket offline - hvertfall den der min konto ligger - så da får jeg fortsette senere når jeg har tilgang til bildene] ------------------------ .

Da skjønner jeg problemstillingen bedre. Mulig du må lage noe selv. Det bør være mulig å lage et sete med fast rygg med utgangspunkt i det harde Allysetet.

Fjelljente. Har åpnet ny Insta-konto med mye tur, hund og utebilder ! See you

Ingen vet hva som egentlig skjedde med bikkja og sauene. Her er det ord mot ord, og skyter kan ikke dømmes. Hundeeier sier bikkja var rett i nærheten, sønnen sier bikkja var langt unna. Men; Det ER båndtvang. Og mitt personlige inntrykk etter å ha lest i media er at det virker det som BC'n har tatt seg en veldig kort luftetur/jobb/gjeting alene/usett etter sauene når eier var på vei for å sette fra seg fiskestanga, og at det er dette bonden har fått øye på. Men sannheten får vi aldri vite. Jeg vet at media forteller bare en del av saken, og jeg velger å stole på at rettsvesenet i Norge har gjort en riktig vurdering av det som har kommet frem. Jeg står igjen frem som hundeeier. Og vi bor i saueland. Nærmeste sau er 30 meter unna utgangsdøra... Det første jeg gjorde var å dra med bikkja på sauerenhetskurs, noe som viste seg å være høyst nødvendig. Treneren lurte på om strømapparatet fungerte, for bikkja bare kneiset nakken, vred litt på hodet, og sto som fryst til strømmen sluttet. Ikke en lyd var å høre fra bikkja. For så umiddelbart fortsatte for å drepe! Bikkja fikk juling så det holdt, flere omganger. Nå er hun pissredd sau. På hytta sov hun i vaier under et tre. Ei søye med to lam fikk forbi, søya snek seg bort for å snuse på bikkja. Bikkja skvetter til, løper så langt vaieren rekker unna, står og nistirrer inn i hytta med et blikk som bønnfaller "REDD MEG!!". Det har hendt at hun har rømt (åpner dører - vi har barn...) og jeg er veldig klar over at den lever farlig på rømmen, om den skulle finne på å bli nysgjerrig på sauene her. Nå er alle tiltak satt inn for å forhindre at bikkja stikker av, og båndtvangen overholdes selvfølgelig. Selv om jeg gleder meg til oktober er over... Ikke langt unna var det to bikkjer som hadde rømt, de jaktet sau og skadet fem stykker. Etter at sauebonden hadde sett hva som skjedde, skjøt han bikkjene for å ikke miste flere dyr, for så å avlive fem av sine egne sauer. Tragisk hendelse. Det flotte var at både hundeier og sauebonde var begge veldig forståelsesfulle for hverandres situasjon, midt i sin egen sorg. Det nevnes i artikkelen at bikkjene hadde en samlet verdi på omlag 100 000,- kroner. Måten de begge håndtere saken er forbilledlig, midt i tragedien. De bøndene jeg kjenner og har snakket med sier de ville vegret seg så langt det er mulig for å skyte en hund som er etter beitedyra deres. Bonden er avhengig av omsetning på produktene sine avhengig av godt omdømme for å ha et politisk grunnlag i landet.. Å skyte bikkjer er ikke noe "bønder" gjør! At det er et stort problem med "rettsløse hunder" og "triggerhappy bønder" rister jeg på hodet over. Generelt er det vel brudd på båndtvangen det store problemet. Og hadde den vært overholdt ville ikke dette vært noen sak.

Jeg har fått inn noen bilder på mail. Begynner å legge de ut her når det kommer inn noen til.

Små grunne vann med lite gjennomstrømning legger seg først. Hvilke vann som er grunne ser du på norgeibilder. Ser du bunnen overalt er de grunne! Ser du på hjemmesiden til Engerdal fjellstyre får du et inntrykk av når isfiskesesongen begynner i det området.

Når det gjelder en såpass mye brukt tursti som Finnskogleden må nok jegerne bare finne seg i at det går folk der, og legge opp jakta etter det. Er det fornuftige ansvarlige jegere, og det er de som regel, plasserer de postene slik at Leden er trygg å gå på.

Hos oss i skogen står det ofte skilt med at elgjakt pågår og turgåere blir bedt om å gå på stier (og helst ikke utenfor).

Kommunen (v/viltnemnda) er vel de eneste som har fullstendig oversikt med kontaktopplysninger om jaktlag, men jeg ville ikke heftet meg med det. Kan bli litt av et detektivarbeid å få oversikt over hvor mange, og hvilke, elgvald du krysser på din vei! Gå bare du, og nyt (na)turen!

Jeg har ikke fulgt oppfordringen fra kursholder. Om det er lov eller ei vites heller ikke. "Drap" brukes vel fordi man tilegger dyr menneskelige trekk. Mediene omtaler jo rovdyr som "morder_____" bare fyll inn det som passer; f eks hai eller snegle. "Monster" er også populært....

Prøv å planlegg teltturer med flere overnattinger hvor målet er å gå en viss distanse uten å ende opp på utgangspunktet. Legg turen bort fra alle anleggsveier, strømlinjer, demninger, hyttefelt, grusveier/stier og lignende menneskelige inngrep. Først da ser man hvor riktig villmarkskartet egentlig er...

Hvilke andre dyr hater du for skadene de gjør ?

Vurderte å gå deler av leden nå i høst, men droppet det nettopp på grunn av elgjakta. Håper du legger ut en turrapport med startsted, etapper, overnattingssteder etc. her på forumet. God tur.

Min erfaring er at dette varierer enormt. Noen ønsker at folk holder seg unna, andre er takknemlige for at folk ikke går mellom posten. Men jeg har til og med hørt en jeger si at det er bare bra med folk som går i skogen, for da beveger dyrene seg mer, og det blir lettere å få dem på skuddhold. Om noen jegere er litt late, eller om det er strategi vet jeg ikke. Men ofte sitter den noen på post der hvor de fleste turfolkene begynner turen. Og da kan man som regel få et inntrykk av hva man bør gjøre. Personlig ungår jeg områder med jakt hvis jeg kan. Mest av hensyn til jegerne.

Var en tur innom Turistforeningen og der var det 40% avslag på Aclima Warmwool Hood Sweater. Jeg tok med en til meg selv og en til kona.

Fat Bike går tungt och det blir inte lättare när det är uppför... Så man må ha bra kondition om man skall cykla långt. Annars är det inga konstigheter. Bara att lasta på dom saker man skall ha med på turen och cykla iväg. Precis som vilken cykelcamping som helst. Försök att hitta något område som är ganska platt. Var beredd på att det kan bli en del gång med cyklen om stigen blir för dålig. Se därför till att ha skor som lämpar sig även för att gå i om du inte i färväg vet att sådana partier inte finns på den tur du tänkt dig. Se till att cykeln är i bra skick innan du ger dig iväg. Jobbigt med haveri långt ut på fjället med en fat bike (ca 15 kg) med kanske 15 packning...

Ok, det var vist eg som rulla i gang negativiteten men eg trur ts har teke poenget no og om ikkje kjem han nok heller aldri til å gjere det. Foreslår at tråden vris om til konstruktive innspel på alternative turar og kva ein bør tenkje på før, under og etter tur. Synspunkt og innspel frå ts hadde sjølvsagt gjort det enklare og meir interessant.

Definisjonen på villmark er vel område som ligg minst fem kilometer frå større tekniske installasjonar, inkludert vegar. Dette er det nok lite att av i Norge. Men fem kilometer kan skjule mange perler sjølv om også mykje av det vi i dag oppfattar som urørt er kulturlandskap i forskjellige former.

Jeg har en Hellsport Huldreheimen (down.) Denne er spesialutviklet for damer og posen har smalere skulderparti, bredere hofteparti og ekstra dun rundt føttene. Dette er den eneste posen jeg har hatt hvor jeg ikke blir kald rundt hoftene. Husk at komf. temp på denne trolig er angitt for damer, i motsetning til de andre posene som trolig har oppgitt komf. temp for menn. Sjekk dette! Det går helt fint å ligge på siden i denne posen samt ligge med bøyde knær, men å ligge i "forsterstilling" inne i posen blir for trangt. Posen er litt tung i forhold til andre poser på marked med lignende komf. temp. Det er heller ikke antiski, samt at yttertrekket på posen lager litt knitrelyd, men til gjengjeld er det ganske solid. Glidelåsen lager også endel lyd, så vanskelig å snike seg opp om morgenen uten å vekke de rundt;)

Litt snodig tankegang dette.Du ville selv slått hundene til vanns da dette er ditt naturlige instinkt....når du ikke klarer å styre ditt instinkt, kan du ikke forlange at hundene klarer det. Jeg tror det ville vært smartere å tatt kontakt med eigeren når han dukker opp, og sakt hva du mener. Det er langt mer alvorlig at mennesker mishandler dyr, enn at dyr mishandler dyr I dette tilfellet bruker menneske dyr som redskap i mishandlingen. Fælt å se på.... Dessuten kan det være direkte helseskadelig å gå til angrep på jakthunder som forsvarer sitt bytte. Da kan de fort bite seg fast i minken din. Huff jeg ser en ny 'Monsen Den Store' tråd her. Siste ord fra meg er sakt

Nå nærmer usakligheten seg snart ingen grenser. Du tillegger meg meninger jeg ikke har hevdet eller hatt. Hvis din forskerutdannelse lærte deg slike debatteknikker, så jøje meg. Klarer du ikke å lese det jeg skriver og IKKE TOLKE INN DINE EGNE synspunkter i det? Har jeg ment at det er greit å feilrapportere eller bruke andre forkastelige metoder. Makan til usaklig debatt!

Da kan vi i alle fall være enige i at vi er uenige på dette punktet. IMHO gir denne ordning noe av ansvaret for tapene over til eierne av dyrene, og der bør og skal det være. Dessuten vil det trekke inn andre i vurderingen av hva som er normalt tap i et område. Jeg er klar over at noen her er forbannet på forskere og dyrevern-organisasjoner, siden disse ikke danser etter pipa til dyreeierne. Men jeg har kun sagt at vi bør prøve ut dette systemet, og ikke sagt at det er det beste som finnes.

Har jeg uttalt meg om dette overhodet? Det jeg har sagt er at alle tall fra sauenæringa må taes med en stor klype salt. De er part i saken og interessert i størst mulig erstatningsutbetaling.

Au! Au! Au! Au! Som forberedelse for vintersesongen i køya har jeg nå bestilt en Winter Palace tarp fra HammockGear og en Underquilt Protector fra 2QZQ. Det gjorde vondt i kortet.

Supernatural på sommeren eller Lanullva til høst, vinter og tidlig vår. Strikkemetoden i Lanullva går ullnetting en lang vei. Plaggene er mer komfortable, de er varmere, ser utrolig mye bedre ut og har tatt over for fleecen min til de fleste anledninger. Man skulle tro det ikke gikk an å finne opp ullkruttet på nytt, men det er akkurat det Lanullva har gjort med sin spesielle strikk. Anbefalast! www.lanullva.no http://www.xcsports.com/merkevarer/super-natural-merino-made-better/sommerkolleksjon/ Edit: Test ut bokserene til Supernatural. Takk meg senere.

Hei Jeg har lang erfaring med både Devold og Aclima. Min erfaring sier at kvaliteten på Aclima er langt høyere enn på Devold når det kommer til bruk og vask over tid. Jeg har brukt og slitt ut 3 sett Devold stilongs og trøye mens alle klærne jeg har fra Aclima er like gode fremdeles. Devold er et gode plagg, men jeg har lært at det er dyrt å kjøpe nytt og f.eks feltskjorta mi fra militæret for 25 år siden er like god fremdeles og den står det Aclima på

@Gal Krokfot Håhå DU er tøff du som tør å sammenholde dyrevelferden i hundeholdet mot det industrielle landbruksdyreholdet! Jeg skal på ingen måte forsvare de som ikke lufter hunden sin godt nok, og de tøvete idealene i enkelte raser. Og også at noen bryter regler ifm import og annet. De skal taes, det er sikkert. Men det blir jo for blåbær å regne mot de massive overgrepene som skjer i landbruket, både i avl og i dyrehold. Her kommer det kyr som har så store jur at de tråkker på dem, kyllinger lever sitt korte liv i et totalt unaturlig miljø for dem. Hvor ofte kommer de vinterfora sauene ut i løpet av vinteren? Hæ? Og alle geitene, og kyrne? Er det ikke naturlig også for dem å bevege seg mer enn noen få skritt i et fjøs? Hvis en hundeeier ikke steller pent med hunden sin går det stort sett ut over bare en hund. De fleste har nemlig bare en. Men når en dyreeier innenfor landbruket ikke steller pent med sine dyr, så kan det dreie seg om svært mange. For kyllinger flere tusen. Og alle dagens regler for minimum dyrevelferd er kjempet igjennom nettopp imot argumentene fra landbruket. Det blir for dyrt med større hønsebur, det lønner seg ikke med større båser osv har vært motargumentene. Å sammenligne de to forholdene er som å sammenligne en fjert mot lukta fra møkkaspredningen på et stort jorde. Begge lukter ille, men mengden av skitlukt er forskjellig. Men jeg gidder ikke diskutere dette emnet mer siden det ligger godt på siden av tråden.

I enkelte (skulle gjerne hatt ein dobbeltstrek under enkelte...) tilfeller har saueeigarar såpass mange dårlege erfaringar med lausbikkje i saueflokken at dei berre sitt å ventar på ei sjanse til litt revansje. I denne spesifikke saka kan det sjå ut som om saueeigar er på tynn is i forhold til nødvergeparagrafen, men å bevise det når det står ord mot ord er vanskeleg. Det einaste som er bevist er at bikkja ikkje var i band. Eg er litt for gamal til å stole på medias vinkling i denne (og andre) saka så da må ein stole på at retten har vurdert alle aspekt og dømt etter kva som kan bevisast. Svært mange saueeigarar (og generelt gardbrukarar) er også bikkjeeigarar. Om ein skal byrje å diskutere haldningar til dyr trur eg bikkjefolket skal gå svært stilt i dørane. Punkt ein er bikkjeavl. Vesentlege delar av bikkjemiljøet praktiserar ein avlskultur der ein bevist ettertrakter eigenskaper som er svært destruktive og plagsame for rasa. Enkelte raser er heilt øydelagt på grunn av eit bevist avlsarbeid. Punkt to er importpraksis. Mange bikkjefolk føler seg så heva over lova at dei kan importere dei bikkjene dei vil når dei vil utan omtanke for eventuelle parasitter, sjukdomar og liknande som måtte følgje med. Dette inkluderer frakt av eigne bikkjer over landegrenser og tilbake til Norge utan tilstrekkeleg vaksine. Ofte toppa med bitre aviskronikkar/artiklar når bikkja vert hekta i tollen og får ei dyr karantene. Punkt tre er alle dei som har bikkjer som aldri får nok mosjon. Eksempelvis folk med husky eller setter midt i Oslo der ein liten gåtur i parken kvar dag er einaste form for mosjon. Punkt fire er omtanke for andre dyr, inkludert sau. Denne krasjar sjølvsagt litt med punkt tre men det bør folk vurdere før dei skaffar seg bikkje. Lidelsen sau, fugl, småvilt og andre artar vert påført av ei ukontrollert bikkje er betydeleg. Eksempelvis vert det tidlegare lagt ut ein turrapport på dette forumet (forøvrig ein bra turrapport, men...) der bikkjeeigar fortel at bikkje tok 22 lemen iløpet av turen, fleire av dei gravd opp. Kvifor lar bikkjeeigarar slikt passere? Også lemen har vel ein verdi på lik linje med sau og bikkje? Mange kommenterte rapporten positivt, men eg såg ikkje ein einaste reaksjon på bikkjeoppdragelse og det er tydelegvis mange dedikerte bikkjefolk her... Lista kan sikkert gjerast lengre men poenget er at bikkjefolk som skuldar gardbrukarar for dårlege haldningar til dyr får feie litt for eiga dør. For der ser det ikkje bra ut...

    Eg ser kva du skriv, men mi erfaring er at slike klede faktis er regntette. Eg har aldri vorte våt av vatn utanfrå med membranklede som ikkje er utslitt. Og eg har heilt slutta å bruke andre regnklede fordi membrankleda fungerer ypperleg til formålet. Eg har også brukt membranbukse, hardt stramma rundt skaftet på fjellstøvlane, for vading utan å verte våt. Det ville ikkje fungert dersom membranen ikkje var tett.

Jeg har erfaring med både huskyblandinger, retrivere og finsk lapphund og vil hevde at selv om de alle er fantastiske hunder til turbruk, så blir GR som en Toyota. Ikke verdens mest spennende hund, men definitivt det enkleste hundeholdet i det lange løp. Gleden ved å ha ei bisje som man enkelt kan trene opp til å gå løs, som ikke er nervøs eller bjeffer mer enn nødvendig - er for meg i større betydning enn at bisja er tøff eller karismatisk. Uansett hva du velger blir du nok fornøyd, men du bør tenke over hvor mye tid det realistisk sett vil bli satt av til hundeoppdragelse, daglige turer og jakttrening. Jeg ser litt for ofte hundeeiere som tar seg vann over hodet. Men det er fortsatt mange som velger den litt kjedligere Toyotaen - heldigvis

Borgern: Hunden din er nok heller unntaket for rasen. Alle huskyene (siberian) vi har hatt i familien opp gjennom årene har hatt et utpreget jaktinstinkt - og av en eller annen grunn trigger sauen det særdeles godt. Vi kjenner fler andre med samme rase og de har alle samme erfaring. Og som noen sier: Huskyen er den eneste sauesikre hunderasen som finnes. Du kan nemlig være sikker på at den tar sau om den får sjansen.