Vinnerliste

Hadde en nydelig tur opp til trolltunga i slutten av juli. Jeg og dama hadde kjørt fra jotunheimen og tenkte at vi kunne overnatte på odda camping før vi tok turen oppover til trolltunga. Men det viste seg at det var stappfult, men vi fikk nå beskjed om at det skulle være mulig og sove ved sjeggedal på en liten gressplen. Vi fant plenen og klarte og få skvist på plass teltet mellom alle de andre telta som var der. Bilen ble plassert på parkeringsplassen som var i overkant dyr om du spør meg. jeg skulle jo stå der i 5 dager, og det kom på den nette sum av 1200 kroner. Fant på en eller annen nettside at det skulle være mulig å kjøpe årskort som kosta i underkant av halvparten, men da fikk jeg bare beskjed om at det gjalt bare for de som hadde hytte i orådet. Syns nå det burde vært en eller annen kvantumsrabatt, men nok om det. Dagen etter var det bare å pakke sekken opp med det som trengtes av mat og proviant, selv om fiskestang skulle være med, er en nå ikke alltid garantert denne fisken. Vi starta turen oppover og bestemte oss fort for å ta den nedlagte banen i bruk. Masse små trappetrinn, men det gikk nå ganske radig oppover, på det bratteste føltes som den gikk så og si loddrett, men en fin opplevelse i seg selv. Være var fint og sola gjorde sitt for at en måtte være påpasselig med å drikke gode mengder med vann, svetten rant så og si hele tida. Vi kom oss opp til toppen og tok oss en velfortjent liten pause og litt nøtter for å få ekstra energi. Turen fortsatte flatt i en kilometer før det var og ta fatt på neste store kneik, med stor og tung sekk så var det bare og la de som kom uten sekk eller bare med et fingerbøll av en sekk rase forbi, og heller bare holde seg til et rolig og fornuftig tempo oppover. Da vi nådde toppen av denne ganske så harde starten på vår tur fikk vi satt oss ned spist litt ordentlig mat. Skoa ble tatt av, blir fort veldig fuktig inni der, greit å få lufta tæra litt da. Etter en halvtimes tid fortsatte vandringen innover mot trolltunga. Turen fra toppunktet og innover gikk egentlig ganske greit, ikke store stigningene og en nydelig utsikt med folgefonna alltid som det hvite lokket i det fjerne. Da vi kom fra til tunga så fant vi et fint sted og sette opp teltet. bare noen få meter unna vandrestien, men var alikevel overraskende alene der, veldig positivt. VI tok turen bort til tunga for å ta de obligatoriske bildene, kan jo ikke være der uten å få med dem. Prøvde å fiske litt i vannet som var der både med flue og sluk, men fisken virka veldig lite interresert i hva jeg hadde og presantere, hadde kanskje napp, men kan og ha vært bunnapp, så ble ikke mye å skryte av, så da ble det real til middag. Når mørke kom så ble det kvelden siden fiskelykken ikke akkurat strålte. Dagen etter var det å stå opp få i seg litt mat før en skulle vandre videre innoverpå vidda. Dagens mål var satt og det var ikke så veldig langt dit vi skulle og noen timer senenre endte vi opp på området vi skulle være de neste tre dagene, veldig fint der rett og slett. Fiske startet med en gang teltet var slått opp og litt mat fortært, men var ikke så mye napp og få. Men det var vak i vannet, så fisk var det her, så var det bare å klare å lure den på stanga da. Utpå kvelden så ble det endelig fisk, det var dama som dro den opp på en spinner, 600 grams ørret, det gjorde at det begynte å bli riktig så koselig på tur. klokka var blitt så mye at den ble spart til middag dagen etter. Dagen etter våknet vi opp og så fisken varigang igjen og dama fikk fisk på første kast, en fin 450 grammer, og hun begynte og bli litt cocky siden hun hadde fått to mens jeg stod der tomhent enda. Deretter kunne jeg se i horisonten at drittvær var på vei innover og det var bare å pakke så mye en kunne inn i teltet. Det gikk vel ikke mer enn 20 minutter fra en så drittvære komme til det kom over oss med full styrke. Lyn, torden, kraftig regn og selvfølgelig masse vind. det var noen interresante minutter, teltet så ut som om det prøvde og lette fra bakken. den kraftige vinden var der nok bare i en ti minutter før den løya ned til et levelig nivå. Jeg var veldig glad for at jeg hadde vært nøye med teltoppsettet. Etter et par timer gav regner seg og vi kunne komme ut fra vår lille hule og finne fram stengene igjen. Resultatet ble 3 fisk på meg, fra 400 til 550 gram, mens dama fikk en bitte liten pinne. Neste dag var det ikke så mye å rope hurra for, været så ut til å kunne bli verre så vi tok avgjørelsen på å gå ned fra fjellet igjen. Tilbaketuren gikk veldig fint fram til vi kom til trappene som skulle ta oss ned igjen, har vel aldri hatt bein som har skjelvet så mye før, var ikke mange stegene vi kunne ta før beina ble håpløse å stå på, men en morsom erfaring. så etter 8 timers vandring klarte vi å komme oss ned til bilen igjen. Det var en veldig vellykka tur med fin natur og gode fiskeoppleverser.

I forhold til deg er jeg meget primitiv. Holder meg som regel til realturmat og noe snacks. Det mest eksklusive jeg har med må være iste (pulver), for å sprite opp drikkevannet. Den kulinariske opplevelsen har jeg etterlatt hjemme.

Har jeg fått ubehag så er det pga for mye ildvann.

Fint at det blir opplyst om slikt, men for en elendig artikkel. Like informativ som: "Bevæpnet mann observert på veien, Politiet ber hele Norge og den delen av Sverige som grenser mot Norge om å holde seg innendørs inntil videre informasjon er gitt."

Ja, akkurat like mye jobb som det ser ut som... Godteposene. Her er hele plassen. Har masse bilder av ungene, men kan naturligvis ikke legge ut bilder av andres barn.

Denne sommeren har vært helt fantastisk. Global eller lokal oppvarming åkkesom. Den som ikke kan nyte den men heller sitte å gruble på CO2 og om vannstanden er høyere enn da Ålesund brann ned, han har det nok ikke godt. Forrøvrig stod havet et par hundre meter høyere enn for 10000 år siden i dalstroka innafor enn nå, så noe har da blitt bedre....

På kanotur I helga hadde jeg med følgende til to personer (ca 48 timer) Et brød to bokser leverpostei en pk salami en tube majones margarin biff sjampinjong 1/2 brokkoli 1 gulrot bernaisesaus ferdige fløtepoteter en løk 6 egg 2pk bacon 1 boks tomatbønner ketchup I pose ris 2 real turmat 1 stor sjokolade 1 pose potetgull 4 pils pulverkaffe kakao en skvett Baileys Her var det nesten nok for en ukestur for meg på apostlenes hester.....

I motsetning til DNT, har eg ikkje sansen for å oppgje turlengde i timar. Forskjellen i gangfart frå person til person er for stor til det. Eit rask blikk på kartet viser at det er 600 høgdemeter, 7-7,5km og mykje stein, så får du vurdere sjølv.

Nå finnes det alternativer som smaker noe bedre. Jeg bruker en Fjordland pakke til middag. Omtrent like enkel å tilberede, Omtrent like mye oppvask, omtren like mye vekt (ikke helt sant men... nesten 600g) og noe mer kalorier (630kcal). Jeg har oppbevart fjordland pakker i sekken i godt tre døgn.

Noen bilder fra årets fjellturer rundt Briancon, Frankrike i begynnelsen av september 2014.

Er mig bekendt ikke blevet syg af at drikke vann i Norge (bortset fra det der ildvann )jeg havde dog filter og klor med for år tilbage da harepest var et reelt problem. Har normalt ikke filter med til norge, men har i mit førstehjælps sæt altid et par rense tabletter, de fylder og vejer jo minimalt.

Dersom du ikkje vil ha ein så bratt tur som turen rett opp fra Urevassbotn, kan du køyre til Vestredalen (romsleg parkeringsplass omlag midvegs langs vatnet) og gå via Rossdalen. Eit endå flatare alternativ som også kan kombinerast med kano eller packraft, er å køyre til Nyhellerdammen og gå eller padle derifrå. Dersom ein padlar, vert det ei lita bæring frå Kongshellervatnet til Langavatnet. Begge desse rutene kan også brukast vintertid. Men vegen opp til Nyhellerdammen er ikkje brøytt, så då må du parkere inne i Finndalstunellen (bildet viser tunellåpning sett utanfrå). Høgare kjem ein ikkje med bil vinterstid her til lands. Då er det finast å gå Finndalen (i staden for å følge vegen opp til dammen).

Litt OFT... Under førstegangstjenesten hadde vi besk av noen US Maries som vi skulle lære opp i vintertrening. En morgen jeg skulle bort på B&Cen møtte jeg en fortvilet amerikaner som ikke viste hvordan han skulle få tørket seg bak da pakka hans med våtservietter var frøst til is. Jeg redda dagen hans når jeg ut av baklomma kunne dra opp en liten pose med dasspair.

Skal dere være mange på tur til en Hytte i Øyerfjellet, så kan jeg anbefale Bulonhytta nedenfor Djupen. Den er ca over dobbelt så stor som de andre hyttene med to kjøkken, to soverom ++ http://oyer-fjellstyre.org/index.php/friluftsliv/fjellstyrets-apne-buer/bulonhytta Alle hyttene til Øyer fjellstyre "Som ikke gjelder Eldåbu", er utstyrt med propan, ved, stearinlys og kjøkkenartikler som kjeler talerkener bestikk osv. Men har selv pleid å ta med både egen primus og stearinlys fordi jeg liker å bære tungt . Vil nå si at de er like bra utstyrt som de fleste ubetjente DNT-hyttene. Her er bilder fra Eldåbu Her er bilder fra Steinhytta Her er bilder fra Skjelbua

Hah. I motsetning til dere utstyrsfriker, hadde jeg sikkert brukt den kiloen på litt mere vin i sekken

Mine tidligere bidrag i serien "Gjør det selv" - Utskilt fra Fiaskotur - lage spade - Solid feste for GPS - Utskilt fra Fiaskotur: - lage truger - Alternativ til fluevest - "fluesmekke" - Tommetrix - Fingerbøl" #################################################### Lett feltkjøkken 167 gram En kveld jeg var ferdig med å male og sto med et rimelig tomt 10 liters Drygolin malingsspann i lanken, fikk jeg en ide. Her har jeg et flott materiale til bla et feltkjøkken. For å slippe alt griseriet med å fjerne malingsrester hentet jeg litt ved og tente på, og snart brant det lystig, særlig da jeg la den på siden slik at mer luft kom til. Etter en halv time var et svartbrent spann klart til bearbeiding, og etter en omgang med blikk - og vanlig saks eller vinkelkutter, hadde jeg et stort stykke tynt og lett stål. Og akkurat dette blikket har en stor fordel fremfor både aluminium og metall i gassbokser til primuser, de tåler varme. Når de er brent eller glødet er de lettere å bearbeide - også med vanlig saks. Bilde nr 8. Ikke bruk metall som aluminium, eller gassboksen til høyre på bilde nr 8. Det er riktignok en stund siden jeg prøvde dette metallet, men det brant opp. Gassboksen til venstre og andre spraybokser duger, og selvfølgelig hermetikkbokser. ___________________________________ Utgangspunktet for ovnen var kaffekjelen med diameter 12,5 cm. Ovnens mål ble derfor: Endestykkene 11 x 11 cm. Langstykke1: 11 x 11 x 14. Langstykke 2: 11 x 11 x 13 Dette for at de skal passe i hverandre når de er demontert. Grunnen til at jeg har laget ovnen litt lengere er fordi jeg slipper å bryte ved så kort, og så blir det mer luft, og passer bedre til stekepanne. Pga vinkelknekken på 2 cm må lengdestykkene da være på hhv 18 og 17 cm. Arbeidsbeskrivelse: 1. Vha vinkel riss opp alle målene på platen og klipp ut. 2. For å knekke vinklene (2) cm bruker en metallplate se bilde nr 1. Den plasseres ca en cm utenfor arbeidsbordet slik at det blir lett å knekke blikket ved hjelp av (vha) en hammer. (Bilde nr 1) 3. Deretter riss opp et rutenett 1,5 x 1,5 cm for luftehullene. I utgangspunktet skal hullene være 10 mm i diameter, men det er lettere å bore først med et 6 mm bor. Deretter borer jeg opp med et 8 mm bor, snur blikket og hamrer gradene flate. Så borer jeg opp med et 10 mm og hamrer ut gradene igjen. Mellom de store hullene borer jeg ut 6 mm huller. Best resultat får jeg ved å bruke en søylebormaskin, men en drill holder i massevis. Tilslutt klipp alle hjørner og la dem få en omgang med filen På bilde nr 2 vises ovnen ferdig. i frontendestykke borer jeg først hull slik at det blir lettere å klippe åpning til ved ilegget. Deretter klipper jeg nedenfra et hull for trekkens skyld, men sparer en kant for stabilitetens skyld. Avstanden opp til brenneristen er ca 4 cm. I lufterommet legger jeg også fuktig ved til tørk. 4. For å holde det hele sammen bruker jeg 8 stk 3,5 mm plateskruer. Bruk litt lange skruer 19 mm lange. Da blir de litt letter å finne igjen om du mister dem på bakken.. For å slippe å skru med en skrutrekker, sager jeg av hodene med baufil og tar vekk gradene vha en fil. Så skrur jeg fast en 3 mm vingemutter i skrustikka (bilde nr 3) og gløder den med en gassbrenner slik at diameteren utvides. Slår så inn skruen og lar alt avkjøles. Skruen sitter da helt fast. Bruk en fil til å forme spissen igjen. Fordelen med vingemutterene er at det er lettere å skru med valne fingre, og at de er lettere å finne igjen. Orange fargen jeg har brukt er kun for fotoets skyld. Fargen blir borte ved bruk. Når du skal bore opp hull til skruene, hold stykkene godt sammen og bor et 2,5 mm hull gjennom "knekken på langsidene og front og endestykke. Bor så opp hullene i "knekken" (de utvendige hullene) med et 4mm bor. Slik at det blir lettere å skru dem sammen. 5. Tilslutt lager jeg en åpning på en av langsidene for å kunne legge ved også på tvers. 6. Bilde nr 4. Og helt til slutt mål ut brenneplaten og bor "1000" hull i den. 7. Så er turen kommet til prøvebrenning med og uten kjele. Og har du laget nok luftehull brenner den bra - også når kjelen står på. (Bilde 5 0g 6) 7. Bilde 7 viser ovnen demontert. Da skjønner du letter hvorfor en av langsidene må være litt kortere. Igjen husk: At alle skarpe kanter har fått en omgang med fil. ________________________ Ps. Ett biprodukt. Flammesprederene kan være lett å miste om du ikke har sikret dem med en ring. Blikket som er brukt til ovnen er også lett å forme til reservespredere. Kjekt å ha-------

Selv om jeg nå må sies å ha passert middagshøyden hva alder angår så kan jeg fremdeles huske min farmors lammerull som alltid kom på bordet fra høsten og frem mot jul. Enten som pålegg på brødskiva eller som middagsmat. Det er bare en måte å få tak i denne nå og det er å lage den selv. Ja selvfølgelig kan den sikkert også kjøpes i butikken men det blir ikke helt det samme. Det er lett å lage lammerull og i en av mine oppskriftbøker står det at den kan holde seg fra 8 til 14 dager hvis den oppbevares kaldt. Da må den vel også tåle noen dager i ryggsekken. Det er vel med denne som med vilt. Det handler om grader x timer. Jeg lager lammerull på en relativt enkel måte. Slagside / svange av lam. Fra sau så blir der ofte en del mer fett. Litt ekstra kjøtt til å fylle den opp med. Salt, pepper, Timian og kanskje litt andre krydder hvis du liker det. Rulles sammen til en tykk pølse og syes eller surres sammen. Så legger jeg den i saltlake 3 - 5 dager før den kokes. Etter koking legges den i press ca. et døgn slik at den blir fast og fin. Så deler jeg den i passe stykker og vakuumpakker den før den fryses. Denne pølsa kan brukes som pålegg på brødskiva med rødbeter og majones eller den kan varmes i en gryte med gul ertesuppe og spises til middag. Etter min mening en kjempefin turmat. En pose gul ertesuppe fra Toro, litt ekstra timian og en bit fårerull. (Rullepølse.) Lages ferdig på primusen på få minutter. Dette er vel tradisjonsmat for fjellfolk? Det er sikkert mange måter å lage denne rullen på og her er et par oppskrifter som jeg fant på nettet. I noen gamle oppskrifter står det at du skal bruke salpeter og i noen nye står det nitritt eller nitrittsalt. Dette kutter jeg ut. Salpeter kan være giftig hvis brukt feil og nitritt vet vi lite om men brukes stort sett bare for å bevare rødfargen på kjøttet. Gelatinpulver bruker jeg heller ikke. Den henger vanligvis godt sammen uten. http://www.matprat.no/oppskrifter/tradisjonell-norsk-mat/lammerull/ http://www.aperitif.no/Oppskrifter2/kokebok/kjoett/julepaalegg/God-gammeldags-lammerull

Da var det endelig klart for andre etappe av Jotunheimstien. Monica kunne da fremdeles ikke bli med siden hun måtte være hjemme med vår datter, så jeg fikk med meg kameraten min Tommy. Denne etappen blei det litt forandring på siden vi bare hadde lørdag og søndag til rådighet. Turen skulle gått fra Hakadal, men vi begynte i stedet på Brovoll. Om jeg pleier å gape over aldri så mye så skjønte jeg nå at Hakadal-Lygna blei for tøft for to ferskinger på to dager. Det er da 5.5 mil i skogsterreng. Siden jeg syns Hakadal-Brovoll blei for kort på to dager så sløyfa vi den strekningen enn så lenge. Så får det bli en minietappe senere. Nok om det, etter å ha pakka fredags kveld så var det to forventningsfulle karer som var klar for snaue 4 mil i skogen. Monica skyssa oss til en rasteplass i nærheten av brovoll. Etter litt posering i morgentåka var vi i gang og vi var overlatt til det vi hadde i sekken, jeg kjente det både i rygg og knær etter de første 50 meterene, men med en reduksjon fra 27,5 forrige gang til 21,5 kg nå så måtte det jo bare gå bra Og det gikk over så fort vi hadde fått varma opp litt, så med selskap på tur så var motivasjonen på topp og humøret stort Første vi kom til etter å ha fulgt viltgjerde på E16 og litt nordover etter kryssing var Avalsjøen. Her var det fint. Skulle hatt campa der, men vi følte vel at vi måtte gå litt lenger enn 3 km før vi satt opp camp. Vi skulle jo tross alt gå nesten 40 km På ut.no sto ruten om grusvei og ikke langs vannet. Ruta går langs vannet, men siden det til tider kan være høy vannstand velger vel ut.no og ha alternativet som standard. Da hadde vi gått glipp av denne perlen, så anbefaler alle som skal gå denne veien om å ta sjansen og heller snu hvis det ikke går Sola begynte og bryte gjennom tåka og det så ut til at dagen kunne bli riktig så bra. Vi tok oss tid til noen bilder igjen vi vett. Posering er vel ingen av oss noe spesielt gode på, hehe. Så noen pris for beste bilde blir det vel heller ikke på denne turen ;)Nå begynte stigningen mot Lygna, etter å ha gått nedover fra brovoll var vi på det laveste punktet på turen 351 moh. Og denne gangen var ikke noe annerledes enn stigningene på de forrige turene mine, jeg trodde hjertet skulle hoppe ut flere ganger. Godt at vi nå var to på tur til å motivere hverandre Disse her stoppet jeg og tok bilde av kun for en grunn, og det var for å få en pust i bakken før vi skulle krabbe oss videre opp, hehe Var forøvrig de to siste sauene på tur hjem fra beite for vi så ikke flere på denne turen. Etter å ha fått igjen pusten steg vi ytterligere og forbi en hytte som jeg ikke husker navnet på (sliten) og videre oppover pusta og peste vi så jævlig at vi skremte opp tre ryper. Vi egner oss ihvertfall ikke på jakt hvor man må være stille i oppoverbakker. Vi egner oss kun på post Varmt begynte det å bli også så vi måtte dra opp buksa til shorts begge to Vi fikk også føle vreden til flere minisatan`er (hjortelusflue) Fysj for noen stygge innsekter, beveger seg som en krabbe med vinger.... Men var ikke verre enn at vi klarte og kose oss, var bare en som angrep om gangen Tilsammen på hele turen var det vel rundt 30-40 stk og alle kom iløpet av første del av turen. Nå nærmet det seg mattid kjente vi, gått i mer eller mindre stigning i en mil så kroppen trengte noe næring. Vi var nå på 550 moh så vi hadde hatt en stigning på 200 høydemeter på de siste 4 km. Vi fant en grei plass i sola langs stien og slo oss ned Her blei det kokkelert havregrøt og polarbrød med syltetøy, og et par kopper kaffe Det gjorde susen for energien kom tilbake og vi var på ny klar for å ta fatt på resten av veien. Neste punkt var svartåsen som heldigvis ikke var så mange høydemeter høyere enn lunsjplassen vår, så da fikk vi tilogmed sett litt av stien og ikke bare skoa våres. (Vi hadde en tendens til å se rett ned i tunge partier, hehe) Oppe på svartåsen lærte vi at her hadde Milorg soldater kampskole på slutten av 2. verdenskrig, så tur kan være lærerikt samtidig som det er sunt for kropp og sjel (kjentes absolutt ikke sunt ut i oppoverbakkene....men) Nå hadde også sola forlatt oss og det la seg et lite skylag, men det spilte ingen rolle for det var tilnærmet vindstille og perfekt temperatur og gå i. Terrenget var nå mer varierende og vi kom over et stort hogstfelt og her var det bløtt, skikkelig gjørmehøl hele veien....pent var det heller ikke... Etter hogstfeltet bar det oppover igjen mot øvre høvra, en gammel seter oppi åssiden, her også gikk vi i kjent stil og studerte skoene våre og gispa etter luft. men oppe på sætra var det idyllisk. Slike plasser som bare står der må tas vare på for senere generasjoner. Etter øvre høvra gikk det nedover igjen og nå nærmet vi oss dagsmålet som var vassbråa, og det gjorde ingenting, jeg hadde hatt varierende krampe i beina de siste timene, måtte stoppe et par ganger og tøye og bare få igang blodsirkulasjonen uten og belaste så mye. Når vi kom på grusvei var det ikke langt igjen til camp, men det var et par seige km. Gleden var stor når vi visste at den planlagte campen var 200m unna, skuffelsen blei desto større da den var okkupert....av det som så ut som en enslig camper med campingvogn(!!!) Han satt der på en campingstol foran et stort bål. Så da måtte vi jaggu gå lenger. Heldigvis fant vi en grei plass ca en km lenger borte, så da var skuffelsen glemt på et blunk Campen blei satt opp, bålet blei tent og vi koste oss med Real turmat, øl, sjokolade og tullprat. Og selvfølgelig en telefon hjem Vi kom oss i posene kl 22.00 og 22.30 kom regnet. Det skulle ikke gi seg med en gang, så det fortsatte hele natta igjennom. Kl 08.00 slo vi opp øya etter en god natts søvn. Ihvertfall for meg, Tommy skulle investere i nytt underlag og sovepose sa han, mistenker at det var litt hardt Bløtt var det utenfor og litt innenfor teltet også, men ikke så gæærnt Kroppen var mørbanket men bedre enn kvelden i forveien. Frokost sto på programmet og siden det sildret utenfor ble den laget inne i teltet. Etter frokost var det bare å sette igang med å pakke sammen og komme seg avgårde, av med ullklær og på med vandrekledningen, noe kjøligere denne dagen, men med sekk på ryggen så fikk vi fort varmen. På med skoa og få ryddet teltplassen. Viking skoene mine fortjener en setning her for makan til gode sko har jeg aldri hatt på beina. De er helt suverene, kunne med fordel vært litt lettere men da hadde det sikkert gått utover noe annet, De er helt fantastiske å gå med, sitter bra på foten og gir bra støtte til å være så lave. Når teltplassen var rydda var det bare å ta beina fatt og traske videre mot Lygna, ca 15 km unna. Vassbråa ligger på 546 moh. og vi skulle opp på 780 moh denne dagen før det skulle gå noe nedover igjen mot Lygna. Stien fortsatte noen km på grusvei før den gikk over til våt sti. Skikkelig våt sti....Tror det har med alle husdyra som beiter overalt her. Var rasende gjørmete og bløtt alle steder. Rester fra middagen i går Som dere ser så var det vått fra regnet som hadde kommet men ikke nok med det, det var mye vann i myrene som også var OVERALT!! Skikkelig myrterreng, men godt å få kjølt ned beina hver tredje meter, hehe. Oppover mot Lushaugen var det trått og tungt, men vi begynte for alvor og nærme oss målet. Tok meg selv i å tenke "hvorfor i all verden driver jeg med det her" flere ganger da jeg var som mest sliten. Men den storslåtte mestringsfølelsen da vi kommer opp på en topp eller når målet slår alle dårlige tanker rett ned i søla igjen. Så jeg veit helt klart hvorfor jeg driver med det og det er fordi jeg rett og slett elsker det. En stk sliten mann på Lushaugen hytta som for anledningen var stengt. Her måtte vi fylle på med litt energi så det blei en salig blanding av polarbrød, nøtter, spekepølse og syltetøy. Filmen viser litt av gangen vår etter pausen, men jeg mistenker at Tommy tar seg sammen litt for kamera. For det var noen stive muskler som skulle i gang igjen i kulda og regnet. Men komme i gang det måtte vi, for det var kaldt og vått, også jaggu skulle det bli våtere, nå skulle vi gå rundt ei diger myr og gjennom myr flere steder. Vi var allerede så våte på beina at nå gjorde det ingenting at vi tråkka langt ned i myra, fikk i det minste vaska skoene litt da. Omsider etter 37 km på to dager i varierende terreng så skimta vi Lygna rett der borte. Vemodig at turen var slutt men samtidig ganske så godt at nå skulle kroppen få hvile litt. Vi avslutta med medisterkaker på Lygnasæter. Takk til Tommy som blei med på en kjempebra tur, dessverre tror jeg ikke jeg rekker mer av Jotunheimstien i år men man vet aldri. For pakklister og video gå inn på http://ferskingeriskogogmark.blogspot.no/2014/09/jotunheimstien-brovoll-lygna-200914.html for innlegget i sin helhet eller http://ferskingeriskogogmark.blogspot.no/p/pakklister.html for å kun se på pakklistene.

Ja, steinene er med å forhindre isen under og smelte. Så det er muligens starten på en dødisgrop

Det er ikke det at all steinen forhindrer isen under i å smelte? Er det ikke slik feks dødisgroper ble laget? Bare synser, sikkert andre her som kan mer....

Tusen takk for svar! Jeg satser ihvertfall på Gaustatoppen, så får vi se om det blir en topp til, eller bare skogen her hjemme.

Hei, posisjonsformat skal stå på UTM/UPS som var inne på ja, og kartdatum skal stå på WGS 84.

Minste pris jeg har sett er 3599 kr, det også på XXL. 4000 kr er fin pris, aldri sett det røde så lavt priset. Snakker her om priser med innertelt selvfølgelig. Jeg betalte 3799 kr.

Er sikkert en bra pose, men noe suuupert tilbud er det ikke. Folk har en tendens til å se seg blinde på butikker som setter en veldig høy "nedsatt fra"-pris. På fjellsport.no kan du få den til 2400,- inkl frakt ved bruk av rabattkoden "xx" http://www.fjellforum.no/topic/28629-kode-til-rabatt-p%C3%A5-fjellsportno/

Ah stemmer det ja, var jeg som sa feil, er såklart Lyngen den ligger ved. Bare jeg som var trøtt og blinkset på vannenene Det er også en DNT-hytte ved Lyngen, men bruker den bare hvis det er opptatt på alle andre hytter pga DNT sin avgift på overnatting. Tok også feil igjen, står jo at det er to rom på Hallandshytta.

Hadde en opprydning i boden i sommer. Det gikk en plastsekk til Romania. Kanskje går det nå en romansk utgave av Dag rundt på toppene i Karpatene ? Beholdt en gammel primus som ble solgt.

Flyttet kranglingen om sitering til http://www.fjellforum.no/topic/33468-om-sitering-av-innlegg-utskilt-fra-monsen-den-store/

Global oppvarming ? Den flotte sommeren 2014 er en svært heldig konstellasjon av høytrykk og lavtrykksbaner som har gitt ekstremt godt vær i dalstroka innafor fra og med påske til nå. Andre deler av verden opplever det motsatte. Kulde, regn og herk og vind og sånt. Har en kollega som bor utenfor Milano. Han sier de har hatt en god uke i sommer og det var i juni. Resten har vært sorgen. Global oppvarming har i hvert fall ikke han sett noe til.

Fin tur ! Så får en håpe neste sommer blir som 2014.

Tror vi eskulle være enige om navnet TL. Litt sammenblanding på disse kneene til finnene...

Har kun blitt sjuk en gang på tur og det var på Bjordalsbu. Skulle aldri tatt inn der da det viste seg at hollenderene som holdt til der begynte å dritspy på kvelden og tørke rundt seg med papir. Selvfølgelig ble dørhåndtak mm infisert av baselusker.

@ TØFFEN!

Eh... Det er sannsynlig at mageproblemer oppstår fordi folk ikke vasker hendene etter dobesøk. Og så skylder de på vannet....

Den er allerede i sekken utenom den kiloen ekstra Inngår i "grunnutrustning" på tur.

Akkurat samme meldingen fikk vi for 3 år siden. Drakk da rett fra bekken. Var på Hardangervidda for 2 uker siden. Det krydde av lemen. Jeg drakk også der både fra bekk, vann og en liten myrpytt, uten ubehag. Pytt, pytt.

Jovisst, men har tillverkaren påstått att dom är täta? Och under vilka omständigheter? Jag tror nog ofta att folk blir missnöjda för att marknadsföringen varit vilseledande/ofullständig.

En modifikasjon av feltovnen. Utgangspunktet. På bilde nr 2 vises ovnen ferdig. i frontendestykke borer jeg først hull slik at det blir lettere å klippe åpning til ved ilegget. Deretter klipper jeg nedenfra et hull for trekkens skyld, men sparer en kant for stabilitetens skyld. Avstanden opp til brenneristen er ca 4 cm. I lufterommet legger jeg også fuktig ved til tørk. #################################### Ved test av ovnen i sitt rette element, ble avstanden fra brennplaten til toppen på 4 cm altfor liten. Dette skyltes det enkle faktor at vier og einer ikke er rette og jevne som de trestykkene jeg brukte hjemme i haven. Først fjernet jeg brennflaten helt. Men satte den raskt på igjen ca 1 cm over bakkenivå, slik at brennkammeret ble på 10 cm. Grunnen til at jeg beholdt brennnflaten var at da kunne jeg flytte ovnen uten at bålet ble igjen på bakken. Ikke minst er dette nyttig når vinden dreier. Ovnen fungerte helt perfekt. Tente opp vha en brikett, og la på ved. Det var helt unødvendig å blåse, fordi flammene hadde sine rammer. Fordi veden er såpass krokete er det heller ikke nødvendig å ha et ilegg på siden. For å holde styr på skruene ofret jeg en liten bit av et liggeunderlag, og "skrudde" skruene inn i det. Siste bilde viser at det er nok ved, også til litt lettsindig kosebål,

Tok fri fra jobb i dag og skulle feire bursdagen med et lite bål ved Herberndammen. Vanskelig å få til bål uten fyrstikker, lighter eller tennstål. Siden sist jeg var ved Herberndammen har noen satt opp en gapahuk, og der hang det en pose med en liten blikkboks inni. Jeg øynet et øyeblikk et lite håp om at det kanskje var fyrstikker der, og jammen var det ikke det! Dessverre hadde fukten tatt dem, så de fyrte ikke. Ny dagstursekk og et svimete hue får ta skylda for manglende fyrstikker. Heldigvis hadde jeg kaffe på termos, men pølsene måtte fortæres kalde. Ikke helt det samme som bålpølser...

Helt enig med trådstarter her. Det er rart at ting som kan bæres med på tur ikke kan bæres hjem igjen.. Jeg plukker alltid opp søppel jeg finner på fjellet eller i skogen, så frem til at det er mulig å bære med seg. Kommer jeg over store "søppelfyllinger" fotodokumenteres det å varsles til nærmeste SNO kontor. Jeg har i hele sommer plukket søppel mens jeg har vært på jobb i fjellet fra Dovre i sør til Saltfjellet i nord. Gjenngangerne er plastposer, plastflasker, plastembalasje, aluminiumsbokser og ikke minst fiskesene! Finner en del haglpatroner i fjellet og

Barnehager og skoler er flinke til å lære bort om kildesortering osv, mange barnehager og skoler er også flinke til å være ute på tur. Her burde det være gode muligheter for å kombinere disse og samtidig være med å bygge opp noen verdier. Det aller viktigste vi kan gjøre er dog å lære barna våre at vi aldri kaster søppel noen andre steder enn der den hører hjemme. Altså man kaster ikke ispapiret ut av bilvindiet for da har barnet lært at det er helt greit. Er vi ute på tur så tar vi alltid med litt søppel hjem om vi finner noe. Vær med på vårdugnaden før 17.mai. Da lærer man at søppla ikke forsvinner av seg selv. Voksne folk er dessverre veldig tunglært så er bedre å gå bredt ut med barna. Kan legge til at Geocaching miljøet ganske offensivt fronter søppelplukking. Med mottoet Cach in, trash out...

Da var man så lur (dum?) at man trasket innom Outletbutikkene i Langevågen igjen.. Ble en Bergans Stranda Dermizax bukse til 199 (veil 1999) og et sett Helly Hansen ComfortWool ullundertøysett til 299 (veil 999) Så nå har man fått forsterker vinterbekledningen litt så nå kan vinteren bare komme!

Da er bursdagen overstått. Det ble litt enklere enn jeg hadde tenkt. Vi måtte utelate kajakkene og teltet, for mannen min skadet ryggen akkurat da vi begynte å laste på kajakkene. Og jeg hadde ikke klart alt alene på den tiden vi hadde. Så det var valget mellom å avlyse eller gjennomføre en enklere variant...min mor var også med, men jeg ville ikke belaste henne med kajakkbæring. Så det ble bål, og jentene koset seg rundt bålet. Spikket pinner og grillet pølser. Så var det gjemsel i skogen, en plass hvor mange digre trær hadde blåst over ende og skapt artige hjemmeplasser. Populært og alle måtte få stå før vi ble ferdige. Lærte de om traktkantarellen også, det syns de var moro og ville gjerne smake. Tilbake til bålet og pakkelek, så var det kake. Regnbuekake med sommerfugler som jeg brukte masse tid på i går kveld, jeg angret tilogmed på alt det arbeidet...men fikk jammen lønn for strevet da alle bare "ååååååh" da de så den kaka. Etterpå hadde vi en bitteliten hinderløype. Skulle starte med zipline, men vi hadde selvfølgelig kjøpt feil tau. Det strakk seg bare. Så det måtte utelates. Startet med å hoppe fra stubbe til stubbe, så fikk de på seg bind og skulle følge en tråd jeg hadde bundet opp fra tre til tre innover ut mot vannet. Det var populært, de syns det var veldig spennende! Så kom de frem, og der hang det altså godteposer høyt oppe i et tre og i andre enden av tauet var en pose full med steiner. De lure hodene skjønte at de måtte tømme posen for steiner før de kunne få godteposer, så etter en beskjed om at -alle- steinene skulle kastes ut i vannet var de godt i gang. Det tok lenger tid enn jeg trodde, og bit for bit kom godteposene ned, og som de hoppet da de neeesten kunne få tak i dem...morsomt å se på. Og så var klokka slagen så vi måtte følge dem til veien igjen. En vellykket dag med fornøyde og slitne unger! Anbefalinger og huskeliste til evt. neste gang: Gjør bedre research på alle oppgaver. Bruk en hel dag på kakebaking, ikke en kveld. Og bruk litt lenger tid, 2,5 time var litt knapt til utebursdag siden vi også brukte 10 min på å komme oss til og fra leirplass. 3 timer ville ha vært perfekt og gitt litt mer rom for avslapning rundt bålet. Ville ikke hatt tid til noe kajakkpadling i tillegg til det andre. Skal prøve å slenge inn noen bilder etterhvert.

Et tynt liggeunderlag veier "ingenting" og henger lett utenpå sekken. Så kan du ligge i lyngen underveis eller ligge trygt ved bålet til kvelds. Jeg dropper ALDRI skumplastunderlaget mitt.

dsk ga et utrolig godt svar på dette, og jeg håper du får den til å funke tilfredsstillende. Om du ikke får orden på den og velger å kvitte deg med den, gi meg et hint. Har blitt "helt Coleman", nettopp restaurert en 220F lanterne totalt, og det hadde vært gøy med et nytt prosjekt.

Liten update på sekken jeg hadde fått skade på. Sendte inn sekken under ''reperasjon'' til Norrøna. 2 uker senere får jeg pakkelapp fra Norrøna og henter pakken. I esken ligger det altså en splitter ny Norrøna Svalbard 80l Backpack. Stort + til Norrøna fra meg Fikk altså byttet ut min 3-4 år gamle Norrøna sekk med en helt ny. Eneste jeg betalte var frakten av den gamle sekken til Norrøna. Makan til bra service!

@Chalshus: Takk for en uvanlig og god sykkel-turrapport. Holdt på å pådra meg en Fatbike i sommer men lot det være. Etter å ha lest dette angrer jeg litt på det, ja.

Jeg har denne øksa. Jeg kjøpte min for mange år siden og det som undrer meg litt er at dagens utgave av denne øksa faktisk er tyngre i hodet enn den jeg har. Den nye utgaven har dårligere balanse og det kan lett virke inn på nøyaktigheten når du hugger. Det er jo greit å treffe treet i stedet for å sette øksa i kneet. Øyo sin turøks er oppgitt å ha en vekt på 0.5 kg. Min øks veier 0.596 kg. jeg stoler ikke på denne vekta som er oppgitt for jeg synes at de nye øksene virker tyngre enn min når jeg tar i dem i butikken. Hodet virker også større. Kanskje den oppgitte vekta er vekta på hodet, ikke på hele øksa. XXL har en utgave av Øyo sin øks til kr. 199,- http://www.xxl.no/jakt/kniver-og-okser/ks-og-sag/yo-sportsoks-0-5kg/p/9002645_1_style

Fra sist helg i dalen opp fra Hallingskeid. Er ikke spesielt flink til å ta bilder, så jeg dro på tur med en profesjonell fotograf

Men jeg er sær. Og stolt av det Men holder altså fortsatt på at jeg skal bruke det Ringstind-teltet jeg har (riktignok et tomannstelt iflg produsenten, men et enmannstelt iflg meg).

Spiste en nå for to dager siden på hardangervidda som gikk ut i 97 Dette var den gamle feltrasjonen til forsvaret i aluminiumspose laget av Real. Sei i rømmesaus. Denne var helt vakumpakket og det gikk fint. Smakte ordentlig sei og godt var det. Har også Høns i karry som gikk ut i 2000