Vinnerliste

Rundt Veggen og Veggfloget på "yttersida" av Lofoten i lag med min onkel.

Utsikten fra hyttevinduet var flott fra før. Syv elger krydret den ekstra. http://www.nrk.no/nordland/sa-syv-elger-fra-hyttevinduet-1.11943509

Denne helga gikk turen vår til Børsteinen, en DNT/STF hytte i Sirdalsheiane. Vi kjørte litt uttpå dagen fra Sandnes mot fjellet, hytta ligger ikke langt fra veien så vi trengte ikke dra så tidlig. Værmeldingene var dårlige for denne helga, vi hadde nettopp derfor valgt akkurat denne hytta som er så kort å gå til. Selv om guttene våre er veldig flinke å gå i fjellet, så trenger man ikke legge opp til de lengste turene når det er meldt regnvær. Vi startet turen med strålende solskinn. Godt skiltet, som vanlig. Fjellet hadde begynt å få høstfarger, vi såg stor forskjell fra forrige helg hvor vi gikk i samme området men til en annen hytte. Ask foreviger høstfargene mens han nyter livet. En "fali norsk hengebro" som de sier i Flåklypa Grand Prix. (Men denne var ikke farlig, bare spennende.) Vi kom fort frem til hytta, kun 1 km å gå fra veien. Hytta såg veldig fin ut, slik vi hadde forventet siden vi hadde blitt fortalt at STF har oppgradert hytta betydelig det siste året. Vi dro ut på tur rundt hytta for å spise lunsj, det var et veldig fint terreng rundt hytta. Muligheter for mange fine turer herfra. Vi møtte til og med et annet tvillingpar fra barnehagen til Ask og Eliah i fjellet, de hadde også tatt med mamma og pappa på tur! Veldig kjekt. Når vi kom ned igjen til hytta rakk vi å kose litt med to flotte hunder som var der. De hadde tilbragt to netter i hytta (nærmere bestemt i skuten, ikke i hytta) sammen med matfar, dattera hans og bestefaren. De fortalte oss at hytta hadde vært rimelig full, 14 personer. Men vi var heldige og fikk overta deres rom når de nå forlot hytta. Eliah etter at de hadde gått: "Mamma, hvor får man kjøpt hunder?" I det lille vannet mellom hytta og uthuset var det mye rart å finne. De mange småe froskene fikk seg se verden fra et barns ståsted mang en gang. Vi laget et "akvarium" av frosker i en liten pytt på en stein like ved. Veldig spennende. I løpet av kvelden koste alle barna seg inne i hytta. Det ble totalt 21 overnattende gjester på hytta denne natta, men det var problemfritt. Litt koordinering mellom de forskjellige familiene måtte til i form av: "nå kan dere ta over sofaplassen vår, mens vi tar over spisebordplassen deres...." trangt, men koselig i hytta. Veldig artig at så godt som alle barna i hytta var på alder med våres gutter. Neste morgen bestemete guttene at vi skulle opp på toppen av fjellet bak hytta. For å gi guttene en spennende opplevelse fant mor og far en passe "farlig" rute, slik at guttene fikk klatret litt. Vi nådde toppen, og alle strålte. Når vi skulle forlate fjellet for denne gangen tok vi oss god tid tilbake til bilen. Fjellet var stappfullt med sprengmodne blåbær! Og hvem sier at man ikke kan ta flotte bilder med kompaktkameraer? Og med det var den fjellhelga over. Og lærdommen fra denne helga var det samme som alltid: Været er alltid bra, så lenge man er ute. God uke alle sammen!

Sesong 4 er i gang på lokalTV-kanalen TV-Haugaland. Jeg tror gutta er ganske beskjedne siden de ikke allerede har lagt inn lenke her på FF Dette er severdig og bra TV! Suldalsheiene/Ryfylkeheiene/Stranddalshytta

Tok fri fra jobb i dag og skulle feire bursdagen med et lite bål ved Herberndammen. Vanskelig å få til bål uten fyrstikker, lighter eller tennstål. Siden sist jeg var ved Herberndammen har noen satt opp en gapahuk, og der hang det en pose med en liten blikkboks inni. Jeg øynet et øyeblikk et lite håp om at det kanskje var fyrstikker der, og jammen var det ikke det! Dessverre hadde fukten tatt dem, så de fyrte ikke. Ny dagstursekk og et svimete hue får ta skylda for manglende fyrstikker. Heldigvis hadde jeg kaffe på termos, men pølsene måtte fortæres kalde. Ikke helt det samme som bålpølser...

¨Jeg veisste ikke om jeg skulle le eller gråte. Jeg var kommet frem til et lite myrvann i Skjortevassdraget ovenfor Mårbu. Dette vassdraget som har alt, stryk, kulper og vann. Dagen i forveien hadde jeg gått oppover å østsiden, men fordi jeg også tenkte å gå til Kossdalvassdraget på vestsiden gikk jeg tilbake til en bru og kom på riktig side - trodde jeg. For på min side var det ikke engang myr, men et belte av gress, mens det på østsiden var en fin bredde. Ha, ha Og her er en av fordelene med Aktoteltet. Lendet minnet mest om "Der ingen kunne tru at nokon kunne bu", men ved å rulle ut liggeunderlaget, ta frem minigraveren, noen kaller det også kniv, fikk jeg fjernet de fleste steiner. Og ved hjelp av et tonn mose ble det riktig så bra. For å øke komforten har jeg alltid med med et lite tarp eller Jervedduken og den rigger jeg til som en baldakin. Så er tidenSå er tiden kommet for foring av hund. Det har gått såpass lang tid fra jeg befridde hunden fra kløven, at den fikk sitt velfortjente måltid, mens jeg monterte min lille feltovn (Gjør det selv Tommetrix nr ), og snart brant det lystig. Men brennkammeret var så altfor lite. Veden på fjellet var såvisst ikke som høvlede biter 20 cm lang og ribbet opp i 15 x15 mm. Først kuttet jeg ut brennplaten, men det var ikke så lurt fordi uansett hvor jeg plasserer bålet, får jeg røyken midt i fleisen. Men med brennplaten bare en cm over bakken var det enkelt å flytte ovnen og ta med bålet. Og så slipper jeg å blåse, takket være veggene i ovnen, og godt med ventilasjon. Og hva gjør man så? Egentlig er jeg ikke så sikker på at jeg er bevisst på hva jeg gjør? Siden det er god tilgang på ved fyrer jeg i ovnen, og der kan jeg sitte, se utover et blikkstille vann. Blir oppmerksom på en lemen som krysser det 200 meters brede vannet - og gleder meg over det. Så kommer Lizz og vil ha kos. Men hva gjør jeg? Kanskje det beste eksemplet er at å sitte ved et vann ved et bål god og mett er at det gjør noe med mitt indre. Faktisk merket jeg det da jeg kom ned til bilen og begynte å kjøre. Det var først da irriterte bilister gjorde meg oppmerksom på at jeg kjørte for sakte. Å være i en leir på fjellet gjør meg stille og jeg føler meg mer harmonisk. Og når jeg kom hjem og pakket slapp ikke den gode følelsen taket Nei, nå får jeg slutte for jeg blir sentimental. Edit. Et av bildene viser de letteste leirskoene jeg noen sinne har hatt. Tette klogger kjøpt på Jysk. Anbefales Et annet bilde viser at jeg også er aktiv, skulle fotografere, og lagde et fotostativ av einer og tape og et lite fleksibelt fotostativ på toppen. Men så tok batteriet kvelden. Kinadritt.

Tur i Grytlia og Hornsjøfjellet i Langsua nasjonalpark på søndag. Sur nordavind la ingen demper på opplevelsen av en flott høstdag.

Barnehager og skoler er flinke til å lære bort om kildesortering osv, mange barnehager og skoler er også flinke til å være ute på tur. Her burde det være gode muligheter for å kombinere disse og samtidig være med å bygge opp noen verdier. Det aller viktigste vi kan gjøre er dog å lære barna våre at vi aldri kaster søppel noen andre steder enn der den hører hjemme. Altså man kaster ikke ispapiret ut av bilvindiet for da har barnet lært at det er helt greit. Er vi ute på tur så tar vi alltid med litt søppel hjem om vi finner noe. Vær med på vårdugnaden før 17.mai. Da lærer man at søppla ikke forsvinner av seg selv. Voksne folk er dessverre veldig tunglært så er bedre å gå bredt ut med barna. Kan legge til at Geocaching miljøet ganske offensivt fronter søppelplukking. Med mottoet Cach in, trash out...

Slik ble klatreveggen jeg ordnet på barnerommet her i huset.

Jeg var på Eldåbu I sommer. Den som ligger nord for Hallandshytta i Eldådalen. Eldåbu er ganske spartansk utstyrt og har tre senger som er bare ca 180cm lange "jeg klarte ikke å sove i dem på 183cm". Ellers så er det masse plass på gulvet. Det er ikke noe laken eller noe annet enn madrass i sengene, bare en sliten sovepose som er lagt igjen. Hytten er egentlig ment for gjeterlag og ikke turgåere eller jegere. Tror da at man egentlig ikke skal bruke veden som er der når det står et skriv på veggen om at jegere får ordne veden selv? Hallandshytta og de andre gratis hyttene til Øyer statsalmenning er mye bedre utstyrt og vedlikeholdt. På eldåbu finner du i hovedsak bare ved å bruke, samt en liten propantank som jeg tror ikke egentlig skal brukes. Ville heller tatt turen til Hallandshytta, Skjelbua eller steinhytta. Alle er like bra utstyrte og bedre vedlikeholdt selv om de er en anelse mindre. Synes området opp Eldådalen er penere enn Øyerfjellet sørover, men det er bare min smak . Skal laste opp noen bilder fra alle hyttene utenom Hallandshytta hvor jeg ikke har vært enda. Edit- Her er detaljert kart med hyttene http://oyer-fjellstyre.org/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=24&Itemid=26 Hyttene er også merket på Garmin Topo med blå firrkant ikon.

Helt enig med trådstarter her. Det er rart at ting som kan bæres med på tur ikke kan bæres hjem igjen.. Jeg plukker alltid opp søppel jeg finner på fjellet eller i skogen, så frem til at det er mulig å bære med seg. Kommer jeg over store "søppelfyllinger" fotodokumenteres det å varsles til nærmeste SNO kontor. Jeg har i hele sommer plukket søppel mens jeg har vært på jobb i fjellet fra Dovre i sør til Saltfjellet i nord. Gjenngangerne er plastposer, plastflasker, plastembalasje, aluminiumsbokser og ikke minst fiskesene! Finner en del haglpatroner i fjellet og

Fortsatt varmt og litt sol - men regn på vei. Fredag var avsatt til sosiale forpliktelser. Selv om værmeldingen snakket om siste sommerdag og værskifte, måtte jeg holde meg hjemme. Lørdagsmorgen var det bare snakk omm hvor turen skulle gå. Jeg kjørte oppover mot Hunnedalene. Det måtte i hvert fall bli en tur i heia. Og selv om det ble nevnt regn utover dagen, så var det nesten sol oppe i høyden. Det fristet med en tur inn mot Tomannsbu. Stien innover mot Skreå og Tomannsbu er et sorpehull om det er fuktig. Tveidebrekkå må gåes forsiktig ned, og svabergene ned mot Olabu blir såpeglatte i regn. Turen er best i tørt vær. Nå hadde det vært tørt en stund. Det var tydelig et værskifte på gang. I horisonten mot vest var skyene stålgrå og lovet nedbør i løpet av noen timer, men vinden sto fra sør og det var fortsatt litt sol. Spørsmålet var, når regnet ville komme. Inn til hytta ville det være tørt, og jeg regnet med at jeg ville komme halveis tilbake før jeg fikk nedbøren i hodet. Det var ikke helt tørt. Enkelte plasser var sorpa dyp, men fjellet var til å gå på, og det gjør det enkelt ned bakkene. Det var ikke mer enn 5 biler på parkeringsplassen. Og jeg kunne se to partier på vei oppover lia. Det kunne ikke være mange på hytta. Nesten helt inne, møtte jeg to damer som var på vei ut. De hadde gått inn sent fredag, og hadde gått i mørket den siste halve timen. En litt nifs historie forsto jeg. Hytta var tom, men noen rom var opptatt. Folkene hadde tatt ut på dagstur. Inne på hytta var det ikke lett å finne roen. Skyene i vest la en viss demper på humøret, og jeg gjorde pausen kort. Det var fortsatt litt sollys gjennom skyene, og det kunne se ut som om regnet ville komme senere enn jeg trodde. Ikke så veldig mye å gjøre med akkuratt været da, så det var bare å komme i gang. Det kom en gjeng i mot i den første bratte bakken nedover. En liten hund bjeffet opphisset og for rundt meg. Antakelig for å "advare" flokken bak, mot meg som kom dundrene nedover. Masse bjeffing og sjau.Jeg spurte eieren om han trodde bikkja ville roe seg ute om natta. Han mente det burde gå, men det virket ikke som han helt forsto spørsmålet. Nede ved Olabu, traff jeg igjen på damene. De hadde pause, og var kommet omtrent halveis tilbake. Jeg vekslet noen ord med de. Og de spurte om jeg kjente igjen eieren av hunden. I følge damene var dette en av de mest kjente poppersonlighetene i distriktet. Jeg hadde vært så opptatt av bikkja at jeg ikke hadde sett på fyren engang. Det kom en hel del folk i mot omtrent samtidig, og ikke noen lengre nede. Alt i alt ville det bli noe over 20 stk på hytta- om det ikke kom mange innover senere. Jeg var på parkringsplassen rundt 15:00, og da er d et fortsatt god tid til å komme inn før mørket- Over slettene før Tveidebrekka, ble det skikkelig overskyet og mørkt, og det "luktet" regn. Jeg mente jeg kunne kjenne noe fuktighet, men det kan skyldes innbildning. Uansett så var det tørt på steinene og på berget nedover bakken. Noe som gjør det enklere å komme ned. Nede på parkeringsplassen kunne jeg konstatere at jeg ikke hadde brukt lange tiden hverken inn eller ut, og at jeg ville være hjemme i god tid før middag. Og etter bare et par kilometer - to tre minutter etter start - kom det regn på ruta. Lenge før jeg kom ned til Byrkedalen, høljregnet det. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Høsttur Det begynner å bli sent på året for turer i heia. Fortsatt vil det forhåpentlig være en god måned igjen før snøen laver ned og gjør det vanskelig. I fjor var det mulig med tur til ute i november, året før ble det bråstopp 19. oktober. De siste turene blir ofte overnattingsturer til Blåfjellenden. Broderen var klar for en tradisjonell søndagstur til Sandvatn. Det er en tur som går i høyden. Store deler av stien ligger på opp mot 900moh, og her kan det bli både kaldt og vindhardt så sent på året. Det ble en tur innover samme veien 30. september i 2012, men det var en tur i svært dårlig vær. Nå viser kalenderen 21 september. Hjemme har det vært sommertemperaturer den siste tiden. På parkeringsplassen var det bare 8-9 grader og en kald vind. I ganske stor kontrast til gårsdagen. Dette var ikke dagen for tur i bare bluse – jakken kom på fra start. Oppover Lysebrekka kommer selvsagt svetten fram. Det er så pass bratt og bakken så pass lang, at det er umulig å komme opp uten å bli varm. Det kom noen folk imot, men det hadde ikke vært så veldig mange på hytta denne natten. Mesteparten av turen gikk uten at vi så særlig mange folk. Det var svært lenge siden det hadde vært kaldt på tur. Denne høsten har den globale oppvarmingen virkelig gitt flotte forhold. Men med sola i ryggen og vinden imot ble det så avgjort høstfølelse. Og heia har også tatt på høstkappen. Det er gråfargen med brune og røde toner inne i mellom som dominerer. Oppe i et skar ligger det fortsatt en fonn og lyser hvitt. Selv en varm sommer og høst har ikke klart å smelte all snøen fra i vinter. Det ble en tur innover heia der vi kjempet litt med vinden. Etter pause på hytta ble det betydelig lettere. Turen tilbake til bilen gikk i godt tempo – med vinden i ryggen. Etter tur midt i uka, ble helga som i gamle dager – for fem seks år siden. Da var det tur lørdag inn til en av hyttene med retur samme dag. Og det samme opplegget søndagen. To lange turer kjents godt i beina på mandagen, og det tok noen dager før det igjen var mulig å ta ut. Nå, noen år sener, og med innlagt trening i uka, kjenner jeg selvsagt at jeg har vært på tur, men ikke mer enn før. Nå går nok turene noe saktere enn før, og sekken er antakelig litt lettere. Det kan gjøre en forskjell. Nå gjenstår bare at værgudene er medgjørlige ut over høsten og gir oss anledning til noen turer. I hvert fall noen uker til… Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Børsteinen er et fint sted når man har små barn. Mine gutter startet også sin fjelltur karrière på denne hytta. Denne hytta er også et fint utgangspunkt for lengre turer som f.eks. Langevatn eller til Grautheller. Jeg gikk en gang en tur sammen med noen arbeidskollega fra Børsteinen over Grytdalsheia og ned til Dyngjane hvor vi lå i telt og brukte kano ned elva tilbake til veien. En kjempefin tur.

Siste utgave av Tex Willer og Morgenbladet er alltid med! Det finnes jo også masse villmarkshåndtverk å teste ut. Bålvarianter, opptenningsvarianter etc. Det kan være artig. Lurt å sjekke ut litt på forhånd. Under søkeordet bushcraft finnes det masse tips.

Hvis det er fiskevann så fisker jeg. Hvis ikke (eller hvis jeg har fått for mye fisk) så går jeg gjennom utstyret. Er noe vått som skal tørkes? Noe som skal fikses? For noen år siden var det noen som kom med et genialt forslag her på forumet. Ta med bruksanvisningen til kameraet. Jeg har en Pentax K7, med ei bok nesten på tykkelse med Bibelen. Har blitt veldig mye bedre kjent med kameraet etter at jeg begynte å lese den.

Ja, akkurat like mye jobb som det ser ut som... Godteposene. Her er hele plassen. Har masse bilder av ungene, men kan naturligvis ikke legge ut bilder av andres barn.

Da er bursdagen overstått. Det ble litt enklere enn jeg hadde tenkt. Vi måtte utelate kajakkene og teltet, for mannen min skadet ryggen akkurat da vi begynte å laste på kajakkene. Og jeg hadde ikke klart alt alene på den tiden vi hadde. Så det var valget mellom å avlyse eller gjennomføre en enklere variant...min mor var også med, men jeg ville ikke belaste henne med kajakkbæring. Så det ble bål, og jentene koset seg rundt bålet. Spikket pinner og grillet pølser. Så var det gjemsel i skogen, en plass hvor mange digre trær hadde blåst over ende og skapt artige hjemmeplasser. Populært og alle måtte få stå før vi ble ferdige. Lærte de om traktkantarellen også, det syns de var moro og ville gjerne smake. Tilbake til bålet og pakkelek, så var det kake. Regnbuekake med sommerfugler som jeg brukte masse tid på i går kveld, jeg angret tilogmed på alt det arbeidet...men fikk jammen lønn for strevet da alle bare "ååååååh" da de så den kaka. Etterpå hadde vi en bitteliten hinderløype. Skulle starte med zipline, men vi hadde selvfølgelig kjøpt feil tau. Det strakk seg bare. Så det måtte utelates. Startet med å hoppe fra stubbe til stubbe, så fikk de på seg bind og skulle følge en tråd jeg hadde bundet opp fra tre til tre innover ut mot vannet. Det var populært, de syns det var veldig spennende! Så kom de frem, og der hang det altså godteposer høyt oppe i et tre og i andre enden av tauet var en pose full med steiner. De lure hodene skjønte at de måtte tømme posen for steiner før de kunne få godteposer, så etter en beskjed om at -alle- steinene skulle kastes ut i vannet var de godt i gang. Det tok lenger tid enn jeg trodde, og bit for bit kom godteposene ned, og som de hoppet da de neeesten kunne få tak i dem...morsomt å se på. Og så var klokka slagen så vi måtte følge dem til veien igjen. En vellykket dag med fornøyde og slitne unger! Anbefalinger og huskeliste til evt. neste gang: Gjør bedre research på alle oppgaver. Bruk en hel dag på kakebaking, ikke en kveld. Og bruk litt lenger tid, 2,5 time var litt knapt til utebursdag siden vi også brukte 10 min på å komme oss til og fra leirplass. 3 timer ville ha vært perfekt og gitt litt mer rom for avslapning rundt bålet. Ville ikke hatt tid til noe kajakkpadling i tillegg til det andre. Skal prøve å slenge inn noen bilder etterhvert.

Inn til Nedre Blanksjø for første kjentmannspost denne høsten. Nr 33B, oslos geografiske midtpunkt.

farlig å være på tur å se løsninger man ikke har tenkt over å ser ting man får lyst på... Ett stykk rigdeline og litt annet fra Dutchware bestilt

Lappesaker

Noen bilder fra årets fjellturer rundt Briancon, Frankrike i begynnelsen av september 2014.

Gikk opp på Rundemanen via stien som starter nord for Storediket. Har sett stien avmerket på diverse kart, men den "forsvinner" når du nærmer deg asfaltveien i nærheten av Store TIndevatne.Derfor har jeg aldri vært sikker på hvor jeg skulle starte om jeg kom fra Rundemanen. Mye høyt gress og myr siste biten. Veldig god sti og lett å finne fra fra Storediket i begynnelsen. Delvis samme rute som tur 1-10 i "Opptur Bergen", men jeg gikk motsatt vei. Grei rute om du vil unngå tightsene og selvlysende joggesko som invaderer området på kveldstid.

Litt OFT... Under førstegangstjenesten hadde vi besk av noen US Maries som vi skulle lære opp i vintertrening. En morgen jeg skulle bort på B&Cen møtte jeg en fortvilet amerikaner som ikke viste hvordan han skulle få tørket seg bak da pakka hans med våtservietter var frøst til is. Jeg redda dagen hans når jeg ut av baklomma kunne dra opp en liten pose med dasspair.

Noen som har merket forskjell på gamle og nye Microlight? Min begynner å dra på åra men vegrer meg litt for å handle ny da de virker litt stivere og mindre elastisk i stoffet. Jakken er knall å ha over nettingen når man går, puster bort lett regn og holder myggen ute. Pluss for romslige lommer. Anbefaler lett denne jakka! Buksa er fin å ha over sykkelbuksa for oss som ikke syntes at menn i tights burde være lov;)

Bare å starte, jeg slenger meg på. Har en sak gående med de nå. Reklamerte i midten April, og still going strong...

Eldåhytta ligger i Eldådalen. Sjekk med FG - Fåvang Gjeterlag for info og tilgang. ØF -Øyer Fjellstyre har flere alternativ litt lengre sør som jeg vet er åpne.

Det funker fint det også. Har kjørt den kombinasjonen i flere år inntil jeg fikk meg en virkelig god skalljakke som overtok for regnjakka. Siden Microlight-jakka var så lett så heiv jeg liksågodt regnjakka over når det var kjølig regn/kaldt vær.

Da var man så lur (dum?) at man trasket innom Outletbutikkene i Langevågen igjen.. Ble en Bergans Stranda Dermizax bukse til 199 (veil 1999) og et sett Helly Hansen ComfortWool ullundertøysett til 299 (veil 999) Så nå har man fått forsterker vinterbekledningen litt så nå kan vinteren bare komme!

Som nevnt i Høstheng-tråden ble det ikke noe av Boil-off'et, men det kommer en egen tråd for det snart

hehe... såpass ja. oki.

Det er ikke alltid det klaffer med været nei.. Nå så ikke jeg hvem det var, det var damene som mente fyren hadde et etternavn likt med vår store matematiker Nils Henrik...

Hei @hgmann jeg har en kammerat der har den omtalte jakke. Den er er fremragende som vindjakke, puster godt og kan klare små regnbyer. Vedvarende og/eller tung regn så bliver den hurtigt gennemblødt, den tørrer dog også hurtigt igen.

Dette lignet fælt på mørkvann i Hurum, stemmer det?

Ah, Tex Willer.. Jeg likte vel Præriebladet bedre. Kaptein Miki og ontarioulvene.

Du verden for en flott kake - skjønner godt at ungene ble imponert! Og det høres ut som en alle tiders bursdag som nok blir husket en god stund...

Tok turen rundt Gråkallen i dag for første gang, i timene rundt solnedgang. Fin sti. Noe våtere på østsiden enn vestsiden.

Jeg liker å synge på guilty pleasures.

Jeg har heller ikke sett dette. Flott intervju av et flott menneske, og med tanke på hva som skjedde for ikke så lenge siden, fikk jeg klump i halsen. En som nettopp har gjennomdaget turgleden etter å ha vært nederst i kjelleren, så er det en eller annen dust som klarer og lage helvete igjen, kan ikke forestille meg hvordan dette må føles.

Det er aldri feil å koke seg en kopp kaffe!

Kikker ut i lufta eller studerer kart. Og så er det ofte et eller annet som bør eller kan fikses.

Liten update på sekken jeg hadde fått skade på. Sendte inn sekken under ''reperasjon'' til Norrøna. 2 uker senere får jeg pakkelapp fra Norrøna og henter pakken. I esken ligger det altså en splitter ny Norrøna Svalbard 80l Backpack. Stort + til Norrøna fra meg Fikk altså byttet ut min 3-4 år gamle Norrøna sekk med en helt ny. Eneste jeg betalte var frakten av den gamle sekken til Norrøna. Makan til bra service!

Dette har vi diskutert før. http://www.fjellforum.no/topic/15646-fiskars-%C3%B8ks/page-2 Jeg har bare dette å si om dette temaet. Ikke kjøp en øks som du ikke har holdt i hånda. Kjenn at den er passe tung, har god balanse ( Ikke for ting eller for lett i hodet) og har en form som egner sg til å kløyve ved med. Mange turøkser er alt for smale i hodet og har en lei tendens til å sette seg fast i stedet for å kløyve veden. For å vurdere dette må du se øksa forfra, ikke bare fra siden. Den bør ikke være for lang fra skaftfestet og ut til eggen og så bør den være bred på tvers av hullet hvor skaftet er festet, med en jevn stigning fra eggen og bakover. Skaftet bør være festet gjennom øksehodet, ikke utenpå som f.eks. Fiskars. Fiskars sine økser har, etter min mening, alt for smalt hode. De er egnet til å kviste med men ikke til å kløyve ved med. (Ref. Samekniv.) Her er to gode eksempler på bred og smal egg. Nr. 1 er til å kløyve med , Nr. 2 er for smal. http://www.gransforsbruk.com/nb/bruke-oks/velge-riktig-oks/ http://www.hultafors.no/produkter/om-vare-produkter/okser-smidd-med-tradisjon/sliping-lagring-og-bruk/

Egne album med papirkopier, fremkalt og tekst til hvert bilde. Mye jobb - Ja. Gammeldags - Sikkert. Verdt det - Ja! De som ikke er godkjent for fremkalling ligger mappevis på pc.

Hvis ikke jeg tar feil er han ene av de brødrene den ene halvdelen av en duo som oppholdt seg i Kvalvika i Lofoten en hel vinter og surfa og. De bygga en hytte av søppel og stein, den står der enda og er en "atraksjon" om man går over til Kvalvika. De rydda og strendene der for noen helt abnorme mengder søppel, og fikk det henta med helikopter. Tv-serien som ble laget utav det heter "Nordfor sola" og jeg tror det ligger gratis på TV2. Absolut verdt en titt.

Jeg har brukt staver ganske aktivt når jeg går med tung sekk i et år nå. Jeg føler at den gir meg ekstremt mye når jeg går oppover og nedover. På flata er det ikke så viktig, men som nevnt tidligere, ved elvekrysninger, myrer og ur er det også kjekt å ha. At det å tidvis gå med staver går i noen voldsom grad ut over balansen har jeg vanskelig for å tro at slår ut i noen særlig grad hos friske mennesker. Men med mindre man har store vansker/plager, så vil jeg tro dagsturer i marka klarer seg fint uten staver. Har møtt mange folk i fjellet i sommer som har sett på gåstavene med undring, og lurt på om det kanskje er veien å gå. Jeg har nå ikke gjort annet enn å snakke varmt om det. At man kanskje føler seg som ei gammal tante på tur de første gangene går fort over Jeg er også rimelig sikker på at jeg ikke hadde klart å gå så langt som jeg gjorde under Marka24 uten staver. Tjukkaser som meg har ikke for å vane å gå nærmere 8 mil på godt under et døgn

Et annet lite tips er Tran. Tran? Ja rett og slett vanlig tran. Mange av oss spiser alt for lite fisk og da kan vanlig Møllers tran være et bra kosttilskudd. Den inneholder alt det du kan kjøpe i form av dyre kapsler og piller både på apoteket og på postordre. Jeg fikk tipset fra en proff syklist. Syklister får ofte slitasjeskader i knær og hofter og dette kan ganske enkelt forebygges med tran. Dette er ikke et kjerringråd, men det er bevist at en del av de stoffene som er i fet fisk og tran trengs for å holde leddene i god form. Jeg bruker vanlig Møllers tran. Har prøvd den med sitronsmak, men den smaker helt Jæ#£¤$. Hvis du synes at du går og hilser på tranen i flere timer etter at den er spist / drukket, så ta den om kvelden før du legger deg. Da unngår du dette.

Kjøpte smågodt til kr 5 pr hekto på Rema 1000 i dag. Gjør godt i teltet nå.

Har slutte å kjøpe Norrøna. Kvaliteten er Ikkje den same som den var. I tillegg blir eg aldri so lite oppgitt over prostitusjonen. Dei har nærmast kutta alt som heiter funksjonelle plagg til bruk i den kald årstid i høgfjellet. Har som dei fleste andre kasta seg på bølga av "alpinestyle". No skal du ha isklatrejakke eller frikjøringsdress anten du treng det eller ei (kjem frå ei som bur i alpeland og forsåvidt elskar det). I tillegg til at dei kuttar dei funksjonelle plagga sine, har dei nett utvikla ein eigen barnekolleksjon (!!?!). Då vart det kroken på døra for min del. Jallagjeng.

Spoleakselknuten