Vinnerliste

Vi tok turen inn til Langavatn hytta denne helga, det var en flott tur i nydelig sommer vær. Fantastisk helg. Legger ved noen bilder. Vi startet ved bommen, selv om bommen var åpen. (Det blir jo for kort tur hvis man kjører inn til demninga, og bommen skal jo egentlig være låst.) Ask og Eliah i godt driv, det er lett å gå på grusvei. Og som om tempoet ikke var høyt nok fra før, så såg de fort at det stod et helikopter fra Fonnafly på demninga, sammen med en betongbil. Da blei det løping inn til demninga!!!! Så spennende med både helikopter OG betongbil! Vi gikk opp på fjellet vest for demninga for å ha tribuneplass til helikopteraction når det skulle lette og ta med seg betonglast innover fjellet. Ungene var storspente. Og rett etter vi satt oss ned begynte showet. Vi møtte også hyttefadderen til Langavatn og fikk vite at det var fint å følge fjellet litt i høyden innover mot Langavatn, istedenfor å gå stien langs vannet. Det var en nydelig dag uten så mye som et vindpust, så vi tok avgårde innover fjellet i rett over 1000 meter høyde. Det var litt snø... Det var flotte bekker... Det var mange varder på fjellet, så vi er tydeligvis ikke de første som velger å gå over fjellet. Og ikke minst var der nydelig utsikt under pausene... Vi kom frem til hytta, men siden det var så fint vær så satt vi oss til i fjellet over hytta og koste oss med nybakt eplekake og den fine utsikten. Det var mye folk i hytta så vi la oss i sikringsbua (som vises på høyresiden på bildet over). Der var det seks sengeplasser, perfekt for oss fem. Det var til og med helt nytt sengetøy som hyttefadderen hadde lagt på noen timer tidligere. I et så fint vær blir det tid for mange gode og lange samtaler... Etter at middagen var tilbredt og fortært utenfor hytta i den varme sola tok vi oss en tur opp i fjellet øst for hytta. Der var noe som kunne se ut som en grotte midt oppi fjellet, men når vi kom opp var det desverre ikke noen grotte. Men utsikten og turen var fin. Vi lekte litt i snøen på vei ned igjen til hytta... Og så fin grønnfarge det var på mosen der!!! Neste morgen var det frokost i hytta, før vi la avgårde mot bilen igjen. Returen gikk på stien langs vannet. Og selv her var det nydelig natur å se på. En liten foss i en sprekke med en liten "kjeragbolt" i måtte inspiseres nøyere. I fjellet er jegerene ute og skyter for tiden, men ikke alle har med seg hund slik at de finner dyrene de skyter. Trist.... Så var det tid for en velfortjent is, denne gangen på kafeen til starten på ruta til Kjeragbolten. Nok en fin fjellhelg var over og vi vendte bilen i retning byen hvor jobb, barnehage og skole venter før neste fjelleventyr. Takk for oss.

Trenger ikke GoPro kamera til tusenvis av kroner. Det har kommet en mye billigere oppfinnelse.

Er vel svært lite mann kan gjøre om folk driter i regler. Er selv av den formenning at STF godt kunne tilrettelagt litt bedre for hundeeiere, men regler skal uansett overholdes.

Hei, Min første turrapport i Fjellforum! En liten turrapport fra en tur jeg og kameraten gikk forrige helg. Plana var at turen skulle gå fra Eide, opp til Tussvatnet og over til Åndalsetra, Skaret og over til Gjengkleiva og ned til Rødalen i Fræna kommune. Riktig nok måtte vi korte ned turen da vi så at vi ikke rakk å gå til Rødalen men avsluttet turen på Skaret. Akkurat kommmet opp til det første vannet, som ligg bare få meter i fra Tussvannet. Her vart det en liten fiskepause hvor vi dro i land noe fin stekefisk. Tussvatnet - Klokken har blitt 1930 og vi ser at mørket kommer fort. Og det var dessverre ikke så lett å gå rundt dette vannet da det var veldig bratt rundt det. Historien sier at det skal ligge et tysk jagerfly fra krigen her. Uten at det ble undersøkt noe mer Frokost lørdags morgen. Vi vandret videre tidlig lørdag morgen. Og endelig så vi utveien på den nok lille klatreruten vår. Og var ganske fornøyd at vi stoppet når vi gjorde det fredagskvelden. Å klatre mellom store steiner og et bratt parti i mørket er vel heller lite lurt. Men heldigvis var dette bare et lite område. Et tilbakeblikk på Tussvatnet. En spisepause og fiskepause ved Fagerdalsvatnet. Det vaket mye i vannet men ingen fiskelykke ved dette vannet. Turkameratene... Trolldalsvatnet hvor vi bestemte oss for å slå leir ganske tidlig lørdag ettermiddag. Plana var masse fisk og en koselig og rolig lørdag. Alt stemte bortsett fra masse fisk...noen fisk ble det, men langt i fra masse Litt stemningsbilder ved Trolldalsvatnet. Søndag formiddag gikk dagen videre mot Skaret. Vi innsåg ganske tidlig at vi ikke greide å gå helt til Rødalen. Vi skulle tross alt få forbi mange vann - og vi måtte jo prøve fiskelykken her også. Dessverre helt uten noe som helst av størrelse. Her er ser vi mot Skaret.

Det minner meg om en annen historie. En gjeng festet ganske hardt på en STF hytte, og ut på natten ble de advart om at lensmannen ville bli kontaktet om ikke.... Svaret var at de ikke trengte å ta kontakt, for lensmannen var med på festen. Men tilbake til emnet: Det er ikke lett å forholde seg til folk som ikke vil forstå.

Tilbake fra 1 ukes rypejakt i vakker natur. Naturopplevelsen, samspillet med bikkja, snorkepausene i lyngen, modne blåbær, en iskald Norrlands Guld på hytteterrassen etter 10 timers trasking. Ikke langt unna perfekt: (Bilderapport)

Vel , kanskje er jeg urimelig. Men for å ta ett lite eksempel på hvordan irritasjon oppstår . Vi har ei familiehytte ved sjøkanten, og en kommunal tursti krysser hyttetomta. På fine helgedager er det mange som liker å gå tur her, også folk med hund. Noen har dem i bånd og noen ikke. Det er også jordbruksland dette. Men ikke mye beitedyr. Litt kalver og ungdyr. Når så det kommer ett følge med ett par løse hunder , så skal selvfølgelig disse hilse på alle som er ute . Hvis vi griller, eller spiser middag , som vi som oftest gjør ute når været er pent , så vil disse hundene være med på det. De forsøker seg på både maten, og vimser gjerne rundt barnebarna som står der og holder grillpølsa så høyt de kan for å hindre hundene å nå tak i maten deres. Og hunde eiernes reaksjon på dette er jo selvfølgelig brøling på hundene , og litt flaue kommentarer : "de liker unger" Eller : "synes det lukter godt vi også" . Mye sjau. Og alt bare fordi de IKKE VIL HA HUNDENE I BÅND om det smalt. Gjett hvilke hundeeiere som biter seg fast i hukommelsen ? Sorry , men det blir ikke de som oppfører seg bra. Problemet er jo ikke hundene, men de som eier dem. Likevel er det hundene som får svi når ting topper seg...

I dag var det på tide å kvitte seg med noen flextimer på jobben. Sekken ble pakka i går kveld og etter at unger var levert på skole og i barnehage satte jeg kursen mot Tappenbergvann i Østmarka. Først 10km på sykkel til Røyrivannskoia og deretter 2,5km trasking på merka sti. Vel fremme ble det kaffe og montering av fiskestang. Ingen fisk å få i dag dessverre, men det gjorde ikke så mye, bare følelsen av å sitte alene i hjertet av Østmarka er nok for meg Skiltet som markerer grensen til indrefileten. Nordre Krokvann Krokvannskoia Tappenbergvann Tappenbergkoia - dette er visstnok Kong Haakons gamle jakthytte. Fasjonabel utedass ble ikke med på bildet. Måtte ikke på do i dag, så det ble kun litt funderinger på hva Haakon syntes om området før jeg trasket videre. Fikk besøk av noen ender Nok en tipp topp tur i marka må skaffe mer flexitid så jeg kan dra oftere på dagsturer alene!

Fidjadalen lørdag 13. september Natt til fredag ble tilbrakt på Blåfjellenden i godt selskap med kjekke kolleger av bestyrerinnen. Lørdagsmorgen var akkurat slik jeg av og til tenker meg en perfekt morgen på Blåfjellenden skal være. September med sol, uten vind og temperatur over 10 grader alt fra morgenen av. Solen sto lavt og farger gress og bjørk gyldent. Lufta var klar og det var mulig å se mange kilometer nedover dalen. Og lyden av… Nei den manglet. Det var stillhet. Alt i alt en strålende begynnelse på en fin dag. Planen var å gå over til Hunnedalen. En tur jeg har gjort mange ganger i år. Hva jeg ikke har klart å få til, er en tur ned Fidjadalen. Bestyrerinnen lot seg greit overtale til å følge gjengen tilbake til parkeringsplassen og senere plukke meg opp på Eikeskog. En perfekt løsning på en perfekt dag. Sekken ble pakket på noen minutter. Det ble smørt litt niste, og jeg tok med en flaske saft. Det tok ikke lange stunden før jeg var klar. Og for en gangs skyld kunne jeg la være å tenke på renhold. Bestyrerinnen med arbeidskolleger tok ansvaret for det. Og ifølge senere rapporter, ble dette arbeidet utført på beste måte. Selv om det ikke hadde regnet på noen dager var det vått i bakken ned mot myrene ved Fidjastølen Og jeg gikk litt forsiktig. Jeg har hatt et uhell her for mange år siden og ønsker ikke nok en helikoptertur på statens regning. Myrene suger, men tidlig på dagen er dette ikke noe problem. Det tar ikke lang tid før jeg når de første oppoverbakkene. Det er faktisk noen bakker på veien mot Mån og Eikeskog. Og de første får pulsen i været og svetten fram i pannen. Det var ikke direkte sommer i skyggen av Hjortahommen, jeg gikk i kortarmet ull. Svabergene nedover mot Litlestølen var tørre og det var ikke problem og gå rett ned. Det sparte noen uviktige sekunder. Litlestølsbekken var så lav at det bare var å gå rett over. Her var det noen som hadde problemer tidligere i sommer. Bakken under Fidjafossen er adskillig enklere å gå ned enn opp, Nedenunder bakken åpner dalen seg. Slettene ved Feed var nesten ikke til å kjenne igjen. Bonden på Feed ville ikke ha vært fornøyd med vinterens herjinger. Det hadde gått mange store snø og steinras dette året. Det lå stein og grus over stien mange plasser. Store blokker sperret stien og trær var revet opp og lå strødd. Andre trær var brukket tvert av. Fjellsidene var bare for trær enkelte plasser. Det var ikke vanskelig å finne fram. Det hadde alt dannet seg en ny sti som var mulig å følge, men rødmerkene som ble fornyet i fjor er forsvunnet flere plasser. I skyggen av fjellene, langs slettene ved Feed er det lettgått. Her er det enkelt å drømme seg vekk i selskap med natur og stillhet. Det hviler en egen ro over landskapet. Nordsiden, opplyst av sola, speiler seg i Fidjavannet. Det sto et telt nede ved Stølavik. Jeg var ikke alene i dalen den morgenen. Jeg traff karen litt lengre nede. Han hadde fisket og fått en liten aure på første kastet. Siden var det ikke noe. Ned bakkene fra Gjertrudjuvet kommer endelig sola fram over kanten og det blir varmt. Her har det igjen gått et ras som har visket ut stien et godt stykke. Det er andre gangen jeg har opplevd ras på denne plassen, og det tar noen år før stien igjen vil viser godt i terrenget. Terrenget mellom Fidjavannet og Månvannet kan kun beskrives som vilt. Det er bratte bakker, stein og ur, stup til høyre og til venstre. Stien slår omtrent krøll på seg. Men den ender ut på en liten slette under Månastølen. Her pleier jeg å ligge i telt en gang i året. Et kjekt og gledelig gjensyn på en perfekt dag i september. Stien over Månvannet er tung-gått. Det tar tid å komme ned til ura, og det tar tid å komme over ura. Slettene ved Mån gir en grei avslutning på den tunge delen av turen. Her var det masse telt og mye folk. Og det er litt stas å komme svett og skitten nedover stien med søndagsturister i mot. Jeg ble spurt av en kar, hvor langt jeg hadde gått. Og når han fikk høre det var fra Blåfjellenden, ble jeg også spurt om det hadde vært mange folk den natten. Siste bakken ned mot parkeringsplassen var en liten utfordring. Føttene hadde fått litt juling. Vel nede ringte jeg bestyrerinnen. Hun hadde akkurat kommet ned på parkeringsplassen i Hunnedalen. Det ble nesten en times venting før Pepsien kunne sprettes. Det var herlig å ligge strekk ut i gresset i sola. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Kjerringjojo med gleppkrok er nok kun egnet for lodotter som ikke hadde vært noen trussel mot sauen uansett...

God stemning og god mat. Tidlig i vår ble det bestemt at vi skulle ta en høst-tur med jobben til bestyrerinnen. Jeg trodde ærlig talt at det ikke ville bli noe av hele greia, at ingen ville melde seg på, og om noen sa seg interessert, så ville de hoppet av etter hvert. Men på fredag var vi fem stykker som gjorde oss klar til en tur inn til Blåfjellenden. Og når vi først skal ut på tur, så velger vi selvsagt en dag med absolutt fantastisk vær. Fredag til lørdag var denne gangen et godt valg. Været, forholdene, deltakerne og maten var topp. Vi startet noe før tre. Noen av oss er mindre turvante enn andre, og med en god gjeng på tur, tar det uansett ofte tid. Det blir flere mindre stopp og selv om jeg normalt ikke stopper for å spise, vill nok noen i denne gjengen ha en pause. Vi startet rolig oppover. Med sola i ryggen og en liten trekk – heldigvis. Uten litt vind, hadde det blitt skikkelig varmt i sola. Høsten har gjort sitt inntog i heia. Gresset er brungult, bjørka begynne å få farge, og det ligger blader i stien. Nå var det noen dager siden siste regnskyll. Det var forholdsvis tørt i bakken, men fortsatt vått i enkelte myrer. Det merkes også at sola står mye lavere. Skyggene blir dype, og det er vanskelig å se nede i gropene. Det blir å tråkke ned i og håpe at det går greit. Og det gjør det, selvsagt. Et stykke innover heia, ble det klart at vi ikke ville nå inn til klokka 19:00. Denne gangen hadde vi forsøkt å bestille seng på forhånd. Og for å få senga som er bestilt, må vi være inne før klokka slår. Vi ble enige om at noen fikk gå i forkant og holde av. Det ble en tur i greit tempo for oss to som sprang foran. Nede på hytta var det alt en gjeng engelskmenn og noen gamle kjente. Det kom folk ut over kvelden, men ikke mer enn 20 totalt. Vi tok ikke inn på rommet som var bestilt. Vi tok heller inn på annekset og hadde denne hytta nesten for oss selv. Det var andre tilstede, men de hadde med hund, og ble ikke riktig blide da de ble fortalt at hunden måtte være ute. At hunden likevel ble tatt inn på rommet, er en annen historie. Menyen var forhånds-stekt kjøttdeig og spagetti. I mengder. Det var i utgangspunktet bereknet mat til noen flere enn det vi virkelig ble. To pakker spagetti rekker normalt til flere enn 5…. Nå forsvant ikke alt, men det ble gjort noen skikkelige innhogg i grytene. Ingen gikk sulten fra bordet. Det var selvsagt også godt drikke til. Stemningen steg og latterne satt løst. Gamle historier ble som nye, eller var de nye? Tiden gikk alt for fort. Klokka 11 måtte vi tenke på å krype til køys. Det tok nok noe tid før alle hadde roet seg. Det ble en rolig morgen, med frokost og rengjøring. Men her skiltes våre veier. Jeg tok ned Fidjadalen og de andre over haugen til Hunnedalen. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Så hvorfor er du så enormt opptatt av bøndenes økonomi når det uansett ikke finnes tiltak man kan gjennomføre? Hvorfor sier du ikke bare "det er ikke noe å gjøre med situasjonen" og slutter med det? Jo, jeg evner faktisk å se hvor dyrt det hadde blitt å sette opp gjerder. Men det er du som hele tiden har klaget på økonomien til bonden og når forslaget om at staten kan sette det opp så er plutselig ikke bondens økonomi problemet lenger. Det er ikke snakk om å gjerde inn alle norske veier, men spesielt utsatte områder kunne man godt gjort noe med. Videre spør du, og svarer selv, på hva som er det største problemet, trafikk eller rovdyr. Jeg vet ikke hva du vil frem til med dette, men jeg tror ikke jeg kan si meg enig med deg. Sau drept i trafikken er noe vi kan gjøre noe med. Både sau og vei er noe mennesket (desverre) rår over. Vi har ingen rett til å råde over rovdyr. Og tro det eller ei, de er en viktig del for å holde naturen i ballanse. Og hva kan redusere de store drapstallene? Ikke prøv engang å si at det er å fjerne rovdyr og løshunder, da disse kun utgjør en liten prosent av alle døde sau på utmarksbeite. Hva gjelder rovdyr så kan vi sette opp rovdyrsikre gjerder, slik som de har gjort i Sverige. Der får nemlig ikke sauebonden erstatning om han ikke har gjort en god forebyggende jobb med inngjerding. De benytter seg også i større grad av vokting. Nei, sauer er ikke mennesker de er DYR akkurat som OSS. Vel, sauebøndene kan ikke ha vært så hardt presset ettersom de ikke tester ut tiltak som fungerer andre steder. Sauenæringen har en førstehåndsverdi på 700 millioner kroner årlig, norske sauebønder mottar 1600 millioner i subsidier hvert år. Det er ikke en menneskerett å være sauebonde og en hvilken som helst annen bedrift hadde blitt lagt ned for lenge siden om de hadde lagt fram slike tall. Nå vil du kanskje på nytt prøve å si at det ikke er så lett for en bonde i 50åra å få annet arbeid. Men 53% av sauebøndene har færre enn 50 sau på vinterforing. Dette antas å være for lite til å kunne livnære seg av. Ergo, over halvparten av alle sauebønder har også annet arbeid. Personlig tror jeg det er fler enn det også, men det finnes det ikke tall på. Jeg bare vet hva bøndene rundt her driver med. Haha...og det værste du skriver er kanskje dette "Du evner vel ikke å forstå dette før løshundene hadde formert seg og invadert samfunnet." Hvor var du egentlig i naturfagtimene? Naturen hadde fungert helt fint den, om ikke mennesket hadde kommet og tuklet det til. Det er alt jeg har å si til den usakeligheten. Og i tilfellet til Ugla. Mener du å si at Ugla skulle vært stilt ansvarlig fordi sauen gikk bort til hunden som sto i bånd, og derfor ble drept? Hvorfor kan ikke bonden stå til ansvar for skader hans dyr er skyld i? Jeg snakker ikke om dritt rundt hytteveggen. Men skader på andre dyr eller mennesker. Om det er så få tilfeller hadde det jo uansett ikke vært en særlig økonomisk belastning for han. Et litt ekstremt tilfelle, men alikevel, jeg har sett hvordan enkelte sauer oppfører seg. Hva om en sau hadde stanget ned en unge, ungen slått hodet så kraftig at det ble ivalid for resten av livet. Om du ikke hadde vært sauebonde selv så klart, du er jo rimelig inhabil, og det hadde vært din unge. Hvordan hadde du reagert? Og nå gidder jeg ikke fler "det er altfor usakelig til å svare på" da kan du like godt droppe å svare på hele innlegget. For å ha så mye på hjertet er du utrolig dårlig til å svare på spørsmål stilt på bakgrunn av dine utsagn. Du gir ikke et uttrykk for at det er mye hold i det du skriver når det eneste du egentlig får ut av dine innlegg er hvor utrolig dumme alle som stiller spørsmålstegn til sauenæringa er. Hvor usakelig alt vi sier er. Hvor dum man er som ikke mener det samme som deg. Det eneste du egentlig sier er "Jeg vet mye mer enn deg så du burde egentlig gjøre deg selv en tjeneste og holde kjeft". Vel, jeg tror ikke du vet noe mer enn meg, jeg tror bare du er hinsides negativ. Og du, jeg har lest sakte igjennom innlegget til ost to ganger, blir ikke mer enig i det av den grunn. Og så helt til slutt, jeg sliter med konsentrasjonsproblemer så om du har tenkt til å svare mer så må du gjerne droppe alle de unødvendige ordene og setningene du kommer med som et dårlig forsøk på hån, så slipper jeg kanskje sitte hele kvelden for å prøve å sortere ut hva jeg skal fokusere på og ikke i det du skriver.

Skilte ut et par spin-offs fra denne tråden - http://www.fjellforum.no/topic/33342-bruk-av-footprintunderlag-p%C3%A5-telt-ustkilt-fra-ringstind-tr%C3%A5den/ og http://www.fjellforum.no/topic/33341-hvor-kj%C3%B8pes-dac-v-pegs-utskilt-fra-annen-tr%C3%A5d/ Prøv å hold tema. Veldig OK å få så detaljert informasjon om dette spennende teltet.

Trur ikkje andelen av ansvarlege bikkjeeigarar er i mindretal som Robinson meiner, men det er utan tvil ein god og svært merkbar prosentandel bikkjeeigarar som ikkje maktar å ta hensyn til andre folk. *Den meiner ikkje noko galt med det... *Den vil berre leike... *Den har aldri bitt nokon før... *Det er berre tenna som klør... Alle over og fleir til, ofte høyrte unnskyldningar frå bikkjefolk. Tvilar på at det er sau i området som er årsaken til STF's bikkjeforbod da det er irrelevant for saueeigar om bikkje er inne i eller utanfor hytta om natta. Mange saueeigarar/gardbrukarar er dessutan bikkjeeigarar. Årsaken er nok hensyn til allergikarar og folk som er redd bikkjer. Frykt for bikkjer er for så vidt irrasjonelt men bikkjeeigarar kan takke sine eigne som ikkje har kustus på bikkja si. Allergikarar derimot kan ikkje noko for situasjonen sin. Bikkjeeigarar kan sette att bikkja heime, allergikarar kan ikkje leggje att allergien sin. Kven er viktigast? Bikkja eller personen med allergi? Å til rette legge for bikkjer på alle hytter vil koste ein del. Det vil nok bli gjort men kan ta litt tid.

Vel , slik langt til fjells alene som håndhever av regler er det nok desverre den sterkestes rett som gjelder. Minner meg om min svigerinne som etter at hun skaffet seg en golden retriever , som hun syntes det ble begått ett overgrep mot , å måtte ha i bånd. Hun betrodde meg en gang " jeg er aldri blitt så utskjelt av folk jeg ikke kjenner, etter at jeg skaffet meg hunden". Lei seg for dette var hun også. Hunden var jo verdens snilleste den, sprang etter unger til han løp de overende, hoppet på turgåere for å hilse med sølelabbene sine, og lagde hekkan med de hundene som slumpet på å være i bånd. Og hun skjønte ikke hvorfor folk ble sure. Og jeg gadd ikke å prøve en gang å forklare. For er det en ting hundefolk ikke vil høre, så er det råd om hundehold. Og desverre ser det ut til at de fleste hundefolk mener at velværet til hundene deres er mye viktigere enn velværet til folkene rundt dem. Og oppfatter de at det er konflikter , så forventer/forlanger de at det er " de andre" som må tilpasse seg. Aldri dem selv. Det finnes hundeeiere som kan ta hensyn til andre, men de er ikke i flertall frykter jeg...

Jeg må innrømme jeg er overrasket over den regelen. Nå har jeg aldri vært på en DNT hytte, men med hundeforbud så blir det nok ikke til at jeg melder meg inn som jeg hadde planlagt heller. Samtidig skjønner jeg at regler er regler og de må man jo overholde uansett om man er enig eller ikke.

Dette går vel mer på dårlig folkeskikk enn hund/ikke hund. Men er det ikke bare å kaste ut folk som ikke følger reglene? Eller om man har navn, melde de inn og eventuelt at de mister medlemskap eller får en advarsel.

Eller dårligere balanse. Bruk av gåstaver venner kroppen til at den har disse ekstra kunstige støttepunktene, som den fra naturens side altså ikke har. Når du da IKKE benytter deg av gåstaver, vil balansen være påvirket i negativ grad over tid. Ikke noe særlig på lang sikt. Tren heller beinmusklatur, fjern noen kilo fett og se på vekta i sekken.. Kanskje kan du erstatte jernpanna med noe annet.

Helt enig med bruk av gåstaver.. har i alle år vært plaga med vonde knær spesielt ved nedstigning/ bratte bakker.. bruker nå gåstaver og er ikke plaga i det hele tatt med knærne. Har sikkert noe med at jeg i tillegg til gåstaver har redusert kroppsvekten med over 20 kilo det siste året

Nede igjen etter en flott høsttur i mine nærfjell, Etnefjellene

For 7 uker siden kom vår lille frøken til verden I dag tok vi henne med på den første av maaaange turer sammen som en familie. Ikke så alt for langt fra huset vårt har vi ett fantastisk fint vann, her er det en ro og stillhet som er helt fantastisk. Ikke minst er det flott natur med fjell som viser seg bak vannet. Fjellet i bakgrunnen har ett hav av fine turmuligheter, blandt annet opp til ett større vann som heter prestevannet. Vi var heldige med været i dag, sol på blå himmel og KANSKJE den aller siste sommerdagen i år selvom vinden var litt kjølig Med oss hadde vi også våre 3 hunder, hvorpå den yngste på 2 år fikk sin første tur med kløv og stort volum,han løste utfordringen på strak labb og er nok klar for flere kløvturer utover høsten sammenmed de to eldre og erfarene hundene våre. Lillemor lå fint i bæresjalet hele veien, hun fikk en matpause ved vannet før hun lå litt på benken og koste seg i frisk luft Det går en foss på nedsiden av vannet, det var tydelig at lillemor fant lyden meget spennende! Vi koste oss i solen både 2 og 4 beinte, og rakk en matpause alle sammen før lillemor ble utolmodig og vi satte kursen hjem igjen. En superdeilig tur og ikke minst HERLIG og endelig komme seg på tur igjen. Dette er bar begynnelsen

Kan fortå den, derfor jeg ikke kan fordra dårlige hundeeiere siden de gir alle oss andre et dårlig rykte. Personlig går aldri min hund uten bånd annet enn på inngjerdede områder siden jeg ikke stoler 100% på at han kommer hvis jeg roper.

Du skriver: Så hvorfor er du så enormt opptatt av bøndenes økonomi når det uansett ikke finnes tiltak man kan gjennomføre? Hvorfor sier du ikke bare "det er ikke noe å gjøre med situasjonen" og slutter med det? Jeg skrev i innlegget før: Hvis realistiske løsninger bringes på banen, så er jeg positiv til utprøving..Altså, jeg er mer positiv enn du skal ha meg til å være, og jeg har prøvd å fortelle dere om sauebondens dårlige økonomi slik at dere som ikke har peiling på sauehold skulle kunne forstå hvorfor alt det dere mener bonden skal betale for er helt urimelig og umulig. Du får det bare ikke inn du: Les mitt forrige innlegg en gang til: Trafikkdrepte sauer er ikke et stort problem. Det er rovdyrene som er et stort problem! Staten vil jo ikke betale dyre gjerder for at vi skal få to færre trafikkdrepte sauer i et område. Det høres lite økonomisk ut, og igjen pengene blir ikke satt inn mot det store problemet. Rovdyrene. Det settes opp gjerder for å holde sauene borte fra veiene, men regnestykket går i minus, og der er begrensa hvor mye dette regnestykket kan gå i minus. Det koster mer å sette opp gjerder enn det koster å kjøre på sauer. Bonden har ikke økonomi til å sette opp for mange og lange gjerder, og hvorfor skal staten bruke penger på gjerder når det er bilistene som må betale når de har kjørt på en sau en sjelden gang? Her viser du din inkompetanse igjen: De aller fleste sauer blir drept av rovdyr. Har du glemt å lese mine tidligere innlegg. Om bonden som mistet i gjennomsnitt to lam hvert år før rovdyrene kom og 20-50 lam da rovdyrene kom? Hva trur du ellers sauene dør av? En naturlig død i en alder av 1 måned? Forskere og bønder er enige om at beviser for at sauene er tatt av rovdyr er vanskelige å finne. Kun en lav prosentandel av de døde sauene blir bevist tatt av rovdyr, men når bøndene kun mistet noen helt få dyr før rovdyrene kom, så er det jo ikke slik at når rovdyrene kom til områdene, så begynte plutselig sauene å dø av andre grunner. Bruk sunn fornuft. Du får regne ut hva det blir å koste å sette opp rovdyrgjerdene i hele Norge og vedlikeholdet av de. Jeg vil bare minne om at at gjerdene må være 120 prosent tette, og settes de kun opp i enkelte områder vil rovdyrene flytte til et gjerdefritt område. Lykke til med regnestykket! Jeg trenger ikke regne på det for jeg vet at ingen vil ta den regninga, men det høres ut som du bør regne på det for å finne ut det samme svaret. Hvordan skal du klare å overbevise friluftsfolket? Skal det ikke lenger være være mulig å gå hvor en vil, eller skal du ha veldig mange porter i dette Norgesgjerdet ditt? Ja, hvis noen vil betale bonden (som ikke har økonomi til å passe sauene 24 timer i døgnet) for gjetinga, så gjerne for meg, men du får ingen til å ta den regninga. Om man skal ha sauebønder i Norge eller ikke er et helt annet spørsmål. Jeg vil ha sauebønder. Problemet er at du gang på gang viser at du ikke har kunnskaper eller innsikt i norsk sauehold, men du skal likevel prøve å formene noe fornuftig om det. Du er dømt til å mislykkes. Ta deg jobb på et sauebruk et år, så kan vi skrives etterpå. Om ikke annet så har du kanskje funnet ut at det er et veldig langt og dyrt rovdyrgjerde som skal til bare for det ene sauebruket. Alle med litt sunn fornuft forstår at det er helt urimelig at en bonde kan ha kontroll på hver enkelt sau gjennom hele beitesesongen. Foreldre beskytter ungene sine mot alt annet, så da ser eg ikke problemet med at de beskytter de mot sau, elg, kyr, bjørner, ulver og biler. Det går an å lære opp en bilist at man ikke skal kjøre på et barn, men man kan ikke lære opp en sau å ikke angripe et barn. Igjen, du mangler sunn fornuft, og hadde du hatt peiling på sauehold, så hadde du skjønt hvor lite aktuelt dette er. Problemstillingen din er nesten helt i klasse med at mennesker må beskyttes mot angripene harer, så teit er det. Jeg VET at jeg vet mye mere om sauehold enn du vet. Når jeg leser det du skriver, så forstår jeg raskt at du ikke har erfaring og kunnskaper for å kunne evne å se de store linjene. Ta deg jobb på et gårdsbruk, så du får sett og kjent bondens utfordringer på kroppen, og forhåpentligvis vil du få et kraftig korrigert perspektiv på saueholdet. Det er nå engang slik at vi mennesker faktisk er her på jorden, og vi har lover og regler for at hundene skal være under kontroll. En fornuftig organisering av samfunnet, men du ønsker deg altså flere løshunder i Norge? At vi bør begynne å fokusere på løshunders rettigheter i landet? Er du mot båndtvang? (Jeg vet egentlig ikke om jeg vil vite svarene dine. Jeg frykter det verste).

Tusen takk for all tilbakemelding! Hadde aldri trodd det kom til å bli så mange svar! Som en konklusjon etter å ha lest igjennom alle de 24 svarene tror jeg problemet har vært for hard nedstigning og for stor avstand mellom stegene fra dag én. Når det gjelder kilo og fett har jeg ikke mye å ta av, så den delen strykes nok for min del. Når det gjelder sko utenom tur er demping hovedprioriteten for min del. Apropos svai i ryggen har jeg nok litt, men ikke i så stor grad. For meg er det veldig vanskelig å endre den holdningen på grunn av mangel på magemuskler etter en fødselsoperasjon. Siden den gang har jeg vært til ulike fysioterapauter som sier holdningen den dag i dag ser veldig bra ut og at ryggen er så sterk som den bør være. Ellers går og sykler jeg hver dag. Slik som de fleste studenter gjør. Trening av kjernemuskulatur har også en fast tid på ukeplanen. Videre kan jeg jo begynne med tran som nevnt over, samt sjekke med lege dersom det ikke blir bedre de neste dagene. Igjen: Takk for svar!

I går gikk turen til Mønevann med ungene. Vi pleier egentlig dra andre steder på søndager, da erfaringen sier at søndag er dagen alle andre drar dit. Men når ungene aller helst vil til Mønevann så blir det Mønevann. Eldstemann ytret ønske om å få bære Bamse-underlaget på sin sekk, det så bittelitt litt rart ut med det svære underlaget på den lille sekken Gikk en liten omvei for å styre unna de verste folkemassene og fant en plass for oss selv.

I f.eks. Saltfjellet er det nesten uten unntak ny og gammel hytte, hvor den gamle hytta tillater hund inne. I hvert fall til en viss grad. Jeg satte meg ikke inn i reglene rundt hundeholdet inne på selve hytta. Som allergiker, så holder jeg meg helt klart unna hytter som tillater hund. Men jeg synes fortsatt det er fint at det er et tilbud for hundeeiere også. Og jeg tror at det blir mer og mer tilrettelegging for hund i framtiden hos DNT. Men at man ikke går over stokk og stein for å tilrettelegge for hund over alt med en gang har jeg forståelse for. Det er snakk om veldig mye penger for å få dette til. Men i saken til TS her, så er jo det åpenbart at det har vært en hensynsløs forbanna tosk på besøk. Det er fint lite man kan gjøre med de. Eneste som kan gjøres er vel å lokke politiet på fjelltur. Det burde vel ikke være så vanskelig?

Om butikkene ikke har det utstilt, og du tilfeldigvis skulle ha veiene forbi Fredrikstad en gang, så kan jeg slå opp min Unna i hagen så du får sett den. Er i så fall bare å ta kontakt

Først vil jeg si at denne personen du møtte på nok har en eller annen litt feil kobling i hodet. Men å anta at hunden sov i senga fordi du ikke hørte noe er en litt merkelig antagelse. Uten at det rettferdiggjør denne personens ordbruk. Hadde jeg vært deg hadde jeg jo enten driti på meg i frykt eller klikka vinkel og fått meg en på trynet. Jeg kan godt forstå folks frustrasjon når de kommer, kanskje slitne og våte, til en hytte og de ikke kan være der fordi hunden ikke får være med inn. Jeg hadde aldri satt igjen hunden min på et fremmed sted, alene i et fremmed bur. Jeg vil jo tross alt ikke gjøre noe bevisst som kan endre mentaliteten på hunden. Om hunden blir forlatt, alene, på et fremmed sted kan det faktisk ødelegge tilliten den har til eieren, spesielt om det i tillegg er en annen hund der med litt truende oppførsel. Men, det er jo mitt ansvar som hundeeier å undersøke om jeg kan ha med hund eller ikke på de hyttene jeg har planer om å besøke. Jeg syns situasjonen er litt anderledes om det har skjedd noe slik at man må ta inn på en hytte for å overleve, men om man planlegger å gå til en hytte så bør man sjekke sånt først. Uansett, for hver gang det kommer en tråd som handler om konflikt mellom hund og menneske så priser jeg meg lykkelig over at jeg er så introvert at jeg unngår folk på tur og at en hytte hadde vært et helvete og derfor ikke engang er i tankene.

Ja vi kan nok være glade for at vi ikke har det som de "over there", men siden du nevner rettsvesenet så er det helt ok her hos oss så lenge du har penger, men er du ikke i stand til, eller villig til å dekke en regning med kanskje femsifret beløp så tør du aldri starte en sak hvor du ikke er 100% sikker på å vinne frem. Mye rettferdighet har nok gått tapt på grunn av dette og det har også jeg fått erfare.

Oppdatering: Et søk på turistforeningen gir følgende tekst: Noen hytter er tilrettelagt for at du kan ta med hund, med egne hunderom eller hundebur. På andre hytter må hunden ligge ute eller få henvist plass i uterom, vedskjul etc. Hunder har normalt ikke adgang til soverom, oppholdsrom eller spiserom. Dette er blant annet av hensyn til allergikere. Dette finner jeg under fanen "om hyttene". Hvorfor står det "normalt ikke", enten så må det stå at de har tilgang, eller så har de ikke det. Hvis unntaket er førerhunder, bør dette stå i klartekst. Hvis ikke blir det bare misforståelser.

Jeg tror SFT/DNT må gå sterkere ute og forklare i rene ordelag hva og hvorfor om hva som gjelder med hunder. Da jeg var liten hadde vi dachs, og det var utenkelig for oss at den skulle sove ute. Han var en kosegris, og ble smuglet inn på hytter og hotellrom. Som voksen ser jeg jo at dette ikke er helt greit, og jeg lurer på hva jeg gjør den dagen jeg selv skaffer meg hund og vil gå hytte til hytte i fjellet. Jeg skjønner at hensynet til allergikerne er stilt i forsetet, men det overrasker meg også at det er gjennomført så bastant. Er det flere allergikere enn hundeeiere som er brukere av hyttene? For mange er bikkja eneste følgesvenn, og det å dra på tur uten virker jo veldig rart. Er det tatt hensyn til glutenintoleranse på hyttene også? Hva med støvallergikere? Ikke noe av dette rettferdiggjør ufint språk. Hund på hyttene fremstår for meg som noe DNT helst ikke vil si så høyt. Det er jo en ubehagelig ting å si til medlemmer, som man jo vil ha flest mulig av.

Slik saken er fremstillt i media, hadde ikke bonden lov til å skyte hunden! Det er kun for å avverge et angrep, at bonden har lov til å skyte. Forutsatt at hunden ikke lar seg stoppe, på andre måter. Og det, er greit. Men her - var hunden IKKE i angrep og dermed er det et hundedrap! Men som jeg har kommentert tidligere, så ble det vanskelig å bevise dette, til tross for begges uttalelser. Så, saken er avvist. Kanskje hundeeiere bør begynne å gå med GoPro kamera.

Vi skal vel prise oss lykkelige over at det ikke er Amerikanske tilstander i dette landet. Det gjelder på mange områder, også når det gjelder rettsvesenet.

Støttes! Jeg var tidligere veldig plaget med knærne under nedstigning. Jeg begynte da å bruke gåstaver og det hjalp betraktelig. Etterhvert fikk jeg slanket både meg selv og sekken og bruker nå ikke gåstaver lengre. Jeg har ofte med en stav i tilfelle men har ikke brukt den på de siste turene. Trener også knebøy en gang i uken. Et annet tips er å ikke ta for dype steg på nedtur. Det var da jeg fikk problemer. Et slikt feilsteg var nok til at resten av turen ble smertefull.

Heisann, vi var på Langavatn i helga. Der var det også mye besøkende. Vi la oss i sikringsbua, siden selve hytta var full (les: ikke så full som Tomannsbu, men som i at alle soverommene var opptatt). Flott tur. Turrapport kommer.

Hei, her finn du det meste om lading: http://www.kammeret.no/forum/

Gåstaver er et sikkerstikk. En annen ting er å aldri løpe med sekk - og aldri hoppe med sekk på ryggen. De to siste reglene terper jeg på mine småfolk. Det har stor betydning for rygg og knær (innbiller jeg meg)

Omsorgssvikt, og grunn til bekymringsmelding!

Forskjellen er at du har et totalt urealistisk syn på hva som er mulig å få til, så urealistisk at det er til å le av. Du evner ikke å se verken hvor mange, lange eller dyre disse gjerdene kommer til å bli, ei heller hvordan det blir å se ut. Hvis du hadde evnet å se dette for deg, så hadde du skjønt hvor på trynet dette forslaget er. Det er til å le av. Hva er problemet, trafikkdrepte sauer eller rovdyr? Det er rovdyr. Skal bonden eller staten sette opp skur med håp om at det kanskje blir 10 færre trafikkdrepte sauer i løpet av året? Igjen, du evner ikke å se hvor feil bruk av pengene dette er. Så lenge det er sauer på beite vil det dø sauer på beite, men da må man jo legge penger i det som virkelig kan redusere de store tapstallene. Du vil jo legge inn ressurser på feil sted, under mottoet: Absolutt ingen sauer skal lide eller dø på beite. Ta innover deg realitetene. Tunnelene er ikke viktigere for sauene enn at de ville valgt et annet sted å ligge hvis det var så ukult å måtte flytte seg for biler hele tiden. (Mennesker synes kanskje det er ukult å flytte på seg hele tiden. Dette er sauer. De er IKKE mennesker). Forskjellen er at du kommer med helt urealistiske løsninger, og at jeg har skjønt at når bøndene har vært hardt presset fra alle kanter i så mange år, så ville de ha funnet den kreative løsningen hvis den fantes. Det er utrolig hvor kreative man kan bli når man blir presset opp mot et hjørne, slik bøndene er blitt. Hvis realistiske løsninger bringes på banen, så er jeg positiv til utprøving, men dine urealistike løsninger gir meg bare en god latter - og den forlenger dessverre bare mitt liv og ikke sauenes. Det verste du skriver, eller det er forresten vanskelig å gradere all tullskapen din, er at sauer og mennesker ikke har større rett på jorden enn rovdyr og løshunder. Sauer og mennesker har ikke større rett på jorden enn løshunder!!!!!!!!!!!!!!!!!! Du evner vel ikke å forstå dette før løshundene hadde formert seg og invadert samfunnet. Eller kanskje en av de måtte ha angrepet og skadet deg før du hadde endret syn. Å ha kontroll på hundene er en del av en fornuftig organisering av et samfunn. Ja, hva om hunden til "Ugla" hadde vært av den brutale typen og drepte sauen som angrep han? Hva er mest fornuftig organisering? At hver bonde til en hver tid skal ha kontroll på hver enkelt av sine sauer, slik at ikke én hund blir skadet hvert tiende år på landsbasis etter å ha blitt angrepet av en sau, eller at hver hundeeier har kontroll på sin hund(er), fordi det er de som er den sterkeste part og dreper sauer jevnlig på landsbasis? Jeg er usikker på om du evner å se den mest fornuftige organiseringen av de to. Hvis du er i tvil, så spør en tilfeldig forbipasserende om hjelp. Noen meter med bånd er ikke det samme som flere meter med bånd, men uansett: Igjen, du setter fokus på noe som ikke er et problem. Uavhengig om en hund står i kort eller lang lenke, så er sjansen for at din hund blir angrepet lik null. Det er sikkert større sjanse for å vinne i Lotto uten å ha levert inn kupong enn å få hunden skadet av en sau. Igjen, fokuset ditt er på feil sted. Fokuset ditt er på det som skjer én gang hvert tiende år, ikke på det som skjer jevnlig. Til slutt vil eg be deg lese sakte gjennom innlegget til "ost". Det er skrevet til sånne som deg: Jeg blir litt oppgitt over velstandsnorge hvor vi har det så godt og så mye penger at vi ikke evner å se livets harde realiteter som ligger bak vårt skjønne verdensbilde. Vi skal ha billig mat som smaker godt fra snille sauer som sover i rene senger og passer seg for bjørn og sau og pene hunder som aldri gjør noe galt. Helst skal ikke sauen slaktes heller, for da kan den jo få vondt. Nei det stakkars dyret som går her i Norge skal være et utstillingsdyr som lever til det dør av elde mens bonden gråter sine bitre tårer fordi godsauen dør. Maten kan vi jo kjøpe fra andre land for det er jo så billig og greit og så kan vi lukke øynene og slippe å se på hvordan dyrene har det der for det er jo så greit når det står på importseddelen at alt er bra med dyret. Ja, vi skal aller helst ikke ha dyr i det hele tatt som næringsform, for tenk om det stakkars dyret har følelser som oss andre mennesker og en gang kommer og tar igjen i det neste livet vi lever når vi engang dør tyggende på den grønne skjønnhetssalaten vår mens vi klapper sauen og koser med grisen som sover i egen seng på det gamle barnerommet. Ja for vi kan jo ikke stoppe med sauen, vi må jo stoppe grisen fra å rulle seg i søla og geita fra å hoppe opp på steinen for de kan jo skade seg eller blir skitne og det kan vi jo ikke akseptere at skjer med disse fine, snille og søte kosedyrene våre.

Da var jeg vel hjemme fra Tomannsbu. En fin tur, men også en noe selsom opplevelse. Turen inn gikk kjempefint. Litt sakte, men det var kun fordi det var så fint vær at turen bare måtte nytes i langdrag. Jeg burde vel tenkt meg at en så fin dag ville lokke flere enn oss til fjells, men at protokollen skulle vise 54 overnattingsgjester på en hytte med 31 senger hadde jeg ikke ventet. Unger som hylte, kø for å lage mat, bråk og støy når folk skulle legge seg og de siste la seg ca. kl. 03:00 Men middagen var bra. Helstekt svinefillet innpakket i bacon. Ristede Amadinepoteter og sjalottløk Sotterte grønnsaker og rødvinsaus. "Noe å drikke til?" Bayerøl fra Aass bryggeri, like kaldt som bekken på utsiden av hytta. Søndag morgen startet med barneskrik, diverse telefoner som var satt på vekking til forskjellige tider og nye køer over alt. Noen hadde valgt å sove ute. Kanskje et fornuftig valg siden natten både var stjerneklar og månelys. Det var godt å komme seg ut og få noe frisk fjelluft i lungene igjen. Det er ikke tvil om at terrenget her er både fint og variert.

Traff på jerv da jeg gikk til Storsomrungnebba igår. Jerven hadde ett reinsdyrbein i kjeften. Da den så meg ble den stressa og presterte å miste beinet 3-4 ganger på ett 50 meters-strekk i det den passerte!

Lars Monsen går ut mot dagens sauenæring. Stiller meg 100% bak hans meninger. Sauenæringen MÅ reformeres. http://www.nettavisen.no/nyheter/--skal-en-sauebonde-ha-rett-til-a--avlive-hunder-pa-stedet/8472554.html

REJOHN: "Jeg forstår at hundeeiere gjerne vil ha endret regelen. Men inntil da?" Jeg sier bare at DNT har lite tilpassa hytter og regler i forhold til at en stor del av medlemmene statistisk sett har hund... eller motsatt; de ville sikkert fått mange flere medlemmer hvis det ble bedre tilrettelagt for hund på hyttene. Det er sikkert ikke lett å plutselig åpne for hunder inne på små trange selvbetjente hytter, men plank og spiker koster lite og jeg tror ikke det skulle så mye til for å lage et lite isolert skjul med noen hundebåser utafor hytteveggen til hunder som er med. Her tror jeg DNT ville vært den store vinneren.

Dette er slik jeg selv ville ha sagt det. Men hundeforbudet haar vært diskutert, og det er ikke enkelt. Det er nokså skarpe kanter mellom de som er for hund og imot. Problemet er at forbudet har bakgrunn i fohold som foreningen må ta hensyn til.

Velkommen til Fjellforum! Å klemme til med turrapport som første post har jeg sansen for, uten turrapportene blir forumet fattig. Fine bilder, så ut til å være av fin kvalitet ørreten i stekpanna Takk for at du delte turen med oss!

    Nei det har eg ingen tru på. Ved større innkjøp er det enkelt å få ein god rabatt, og denne rabatten kjem då på alt. Ved å leite etter gode enkeltkjøp, får ein redusert pris på enkeltting, kanskje betre pris enn storinnkjøpet. Men ein ender garantert opp med å kjøpe masse småting til full pris (i alle fall dersom du har tenkt å få tak i alt før vinteren er omme).

Hold oss gjerne oppdatert på hvordan footprinten funker i praksis

Vi har gått Stikkvannsmarsjen i dag. Første marsj vi var med på, er tre arrangerte turer til Stikkvannshytta hvert år. Men det var koselig og fristet til gjentakelse. Gøy å være på tur med så mange andre blide mennesker! Har dessuten meldt meg som interessert til å bli turleder i Barnas Turlag, som var der på stand. Tok med soppkurv og fikk mange kommentarer på det. Mye gammel sopp nå, men vi fant en fin steinsopp samt mye god rimsopp! Og rødnende fluesopp...har sett mye av den i år, men rett og slett pga navnet ikke turt å spise den...

Første klyvetur for de små - toppen av Torghatten - imponert over energien

Siden høsten går altfor fort og de nærmeste helgene er okkupert, bestemte jeg meg for å ta med noen nye synkemaur imitasjoner og besøke en pytt i Oslomarka jeg ikke har vært i på en stund. At jeg vet om kantareller i nærheten, var selvsagt heeelt tilfeldig.. Det var ikke plagsomt fullt på den første bussen til Skar denne søndagen. Men da jeg kom opp til Øyungen, var det som vanlig, masse folk. Gledelig å høre så mange unger rundt vannet. Jeg gikk videre, men valgte en annen rute enn vanlig, mot første mål. Litt usikker stoppet jeg opp når jeg "følte" at jeg var i nærheten. Det viste seg å stemme: Du skal skimte noe gult ovenfor, men det er lettere på dette: Etter en kjapp drikkestopp her: Gikk jeg rundt vannet til høyre og mot neste mål. Da kom regnet. Med øksa fikk jeg raskt et krypinn hvor lunsjen ble inntatt: Da de verste regnbygene var over skulle fluene prøves. De ble refusert, 2 ganger, av en overraskende fin ørret. Så fisken uteble, men hva gjør vel det: I`ll be back!