Vinnerliste

Hadde en flott tur i Jotunheimen forrige helg og det ligger an til knallvær og ny tur kommende helg også. De flotte høstdagene vi har her sør nå må bare nytes/utnyttes.

Hei! Turen er utført, og det ble en meget vellykket helg! Vi hadde en litt sen avreise på fredag ettermiddag, og fikk kjørt fra Oslo mot Åndalsnes i firetiden. Fant en campplass ca. en halvtime før Åndalsnes og fikk opp teltet før mørket lag seg. Lørdag morgen var det tidlig opp for å bryte camp, og vi var i Åndalsnes ca. en halvtime før bussen gikk fra jernbanestasjonen. Dette er en buss satt opp kun for å frakte folk inn til startpunktet for turen, og billetter kan kjøpes på nettet. Jeg hadde vært i kontakt med turistkontoret i forkant for å forsikre meg om at det ikke var noe problem med hund på busse, og det gikk veldig fint. Selve turen var veldig flott, og vi brukte vel en 5-6 timer med noen pauser. Dersom man går turen med hund vil jeg nok anbefale og gå turen den veien vi gikk, da får man klatring på de bratte partiene (min hun er mer skeptisk til bratte nedstigninger). Det ble noe løfting i de bratteste partiene, så det er absolutt en fordel å være to personer(en som løfter og en som tar imot). Jeg opplevde det litt utfordrende, men absolutt gjennomførbart. Tror hunden hadde en veldig fin tur, og var stort sett glad og fornøyd. I etterkant har vi også gått Besseggen. Det var ganske likt med tanke på vanskelighetsgrad for hunden, kanskje noe enklere. Legger ved noen bilder fra turen.

Det er egentlig ganske utrolig at saueeierne har fått så frie tøyler som de har. Det slippes en million sauer ut i naturen og ingen vet/bryr seg om hvordan de har det før høsten kommer. Da finner man en masse kadaver og krever erstatning for tapene. Men velferden til dyrene har man lite tanke for, de får nå bare klare seg som best de kan synes de fleste å mene. Jeg var på en øy utenfor byen her, og gikk noe opp fra stranda. Da hørte jeg breking og gikk for å se. Der fant jeg to lam som var svært svake, og ei søye som hadde gått seg fast i en sprekk mellom noen steiner og dødd der. Jeg fikk jaget de to lammene slik at de kom i flokken med andre dyr, og tok vare på øremerket på den døde sauen. Det leverte jeg dagen etter til saue-eieren, men han bare flirte når jeg sa han måtte se til de to lammene. De klarer seg nok fikk jeg høre. At han følte noen skyld for at en sau hadde pintes til døde over flere dager så jeg ikke. Hvis dette hadde skjedd med en eier av en hest og det hadde kommet politiet for øre, så tror jeg han ville blitt tiltalt for vanskjøtsel av dyret. Det burde være samme lovverk for sauer som for andre dyr. De må ha tilsyn og stell for å se at de har det bra, også på sommeren. Det er jo bare å forandre lovverket. Da blir det sikkert ordninger med tilsyn og gjeting og annet. Med tanke på at sauer ligger i veibanen og bøndene ikke klarer å holde dem vekk. Der tror jeg at bøndene ville oppdage hvordan man gjerder sauene vekk fra veien hvis det var slik at saue-eier og bileier måtte dele på den samlede erstatning ved kollisjon bil/ sau. I dag er det slik at bøndene ikke har noen grunn til å gjerde sauene vekke fra veien, de får jo full erstatning for sauen. Hvis de måtte ta en del av bileierens skader så skal jeg vedde på at problemet sau langs vei ville forsvinne på kort tid. Til slutt vil jeg støtte forslaget om at diskusjonen videre skjer i en tråd med et annet navn enn denne. Monsen har ingenting med det som er diskutert over de siste sidene. Otto

Hjartesukk... Skulle ønskje enkelte hadde litt minimumskunnskap før dei uttalte seg om ting. Om gardbrukerane venta til hausten med å telle kadavera ville naturens eiga renovasjonsetat renska opp og dødsårsaken verta omogleg å avgjere. Ergo ingen rovvilterstatning. Kadavera må finnast raskt. Litt avhengig av vær og stad, men gjerne innan 24 timer etter drap. Så må kadaveret obduserast av autorisert personell. Det vil seie ein representant for staten må ha tid til å reise ut umiddelbart, kanskje til ein stad godt utanfor allfarveg. Både med lang køyring og mykje gåing. Og allereie no er nok mange rovviltdrepte dyr vanskeleg å sikkert slå fast som rovviltdrept. Ergo fell dei utanfor statistikken men gardbrukaren vil i ein del tilfeller få erstatning for den likevel som "truleg rovviltdrept". Hjartesukk#2: Angåande siste dagars medieoppslag om erstatning for rovviltdrept husdyr, skulle ønskje folk snart lærte og ikkje så ukritisk slukte alle sakar og vinklingar som media presenterer... Sjeldan eg tek meg bryet med å "like" innlegg. ASI over her fekk ein.

Ta kurs. Lær håndverket på en det grunnleggende metodisk og sikker måte. Du kan treffe flinke folk som lærer bort, eller en sånn fyr jeg traff som omtrent knøt kjerringknute med sløyfe istedenfor åttetallsknute når fyren skulle "lære" meg klatring første gang. (Heldigvis hadde jeg såvidt vært borti en vegg før og skjønte tegninga før det gikk gale)

Dyrevelferd ja. I fjor mistet de 41 dyr, i år 109 (av 291). Hvorfor kan ikke vi bare akseptere at alle områder ikke er egnet til beite for sau? Hvorfor må sau og lam på død og liv jages ut i de tykkeste skoger og dypeste daler der de ikke kan passes litt på? http://www.nrk.no/mr/tror-jerven-har-drept-101-lam-1.11924523

Borgern: Hunden din er nok heller unntaket for rasen. Alle huskyene (siberian) vi har hatt i familien opp gjennom årene har hatt et utpreget jaktinstinkt - og av en eller annen grunn trigger sauen det særdeles godt. Vi kjenner fler andre med samme rase og de har alle samme erfaring. Og som noen sier: Huskyen er den eneste sauesikre hunderasen som finnes. Du kan nemlig være sikker på at den tar sau om den får sjansen.

Hvordan er setteren i vinterkulda? Syns de ser tynnpelsa ut, men kan hende jeg tar feil Og retriverrasene skal ikke være daffe. Kjøper du f.eks en jaktgolden eller flat og tror du får en daff hund så har du bæsja på leggen. I utgangspunktet er ingen retrivere daffe. Noe av problemet er at retriveren er usannsynlig besatt av mat og altfor mange eiere gir etter når hunden tar fram blikket som sier "jeg har ikke fått mat på hundere år". De blir feite og når de i tillegg hverken får nok fysisk eller mental trening så blir de så klart daffe. Tolleren her hjemme ble overtatt da hun var 5 år. Tidligere eier klarte å prestere å si at hun var en liten tollertispe på 15 kg. Da samboeren kom hjem med henne så jeg med en gang at hun ikke veide 15 kg. Tok a på vekta og den viste 22,5. Det er 4 kg mer enn hun burde veie. Hun var spretten nok fordet, men det er jo ikke sunt for dem å veie så mye. Og når eierene følger så dårlig med så er det ikke rart det er mange feite hunder ute og går.

Synes ikke du skal kjøpe setter dersom du ikke har tenkt å bruke den til jakt.

En liten avsporing (liten skal uttales med påtatt trønderdialekt): Jeg blir litt oppgitt over velstandsnorge hvor vi har det så godt og så mye penger at vi ikke evner å se livets harde realiteter som ligger bak vårt skjønne verdensbilde. Vi skal ha billig mat som smaker godt fra snille sauer som sover i rene senger og passer seg for bjørn og sau og pene hunder som aldri gjør noe galt. Helst skal ikke sauen slaktes heller, for da kan den jo få vondt. Nei det stakkars dyret som går her i Norge skal være et utstillingsdyr som lever til det dør av elde mens bonden gråter sine bitre tårer fordi godsauen dør. Maten kan vi jo kjøpe fra andre land for det er jo så billig og greit og så kan vi lukke øynene og slippe å se på hvordan dyrene har det der for det er jo så greit når det står på importseddelen at alt er bra med dyret. Ja, vi skal aller helst ikke ha dyr i det hele tatt som næringsform, for tenk om det stakkars dyret har følelser som oss andre mennesker og en gang kommer og tar igjen i det neste livet vi lever når vi engang dør tyggende på den grønne skjønnhetssalaten vår mens vi klapper sauen og koser med grisen som sover i egen seng på det gamle barnerommet. Ja for vi kan jo ikke stoppe med sauen, vi må jo stoppe grisen fra å rulle seg i søla og geita fra å hoppe opp på steinen for de kan jo skade seg eller blir skitne og det kan vi jo ikke akseptere at skjer med disse fine, snille og søte kosedyrene våre.

Om folk sammenligner tap av sau på utmarksbeite før og etter reetablering av rovdyrstammer er det mye som tyder på at tapstallene som rapporteres er tilnærmet korrekt. Lierne hadde på 70 - tallet år med tapstall nede i 3%, så kom bamsen og tapstalla skjøt opp til over 25% de verste årene... ikke kom å si at det skyldes noe annet enn rovdyr. Sau i veibanen; vel, det er jo ganske enkelt - gårdsbruket med beiterett var der før bilen, og beiteretten er nedfelt i lov. Ergo; om det skal settes opp gjerder for å holde sauen borte fra veien er det vegeiers ansvar på samme måte som det er hytteeiers ansvar å sette opp gjerde rundt hytta si i et beiteområde. Så ikke klag på at sauebøndene ikke setter opp gjerder, klag heller på at stat og fylke ikke følger opp ekspropriering av grunn til vei med gjerder.

Har et eksempel med en hund som var sauren fra naturens side frem til han var 4 år. Før det kunne jeg slippe han løs blant sau, og han bare studerte de, brøy seg ikke engang om å gå bort til de. Da han var 4 år ble han angrepet av en sau med to lam. Sauene kom imot, og bikkja trygg som han er bare sto der rolig. Da sauen var helt borte hos han strakk han seg frem for å snuse på sauen, og fikk seg en karamell til svar. Første stanget sto bikkja der bare helt forfjamset, andre stanget ¨så satt han i tryne på sauen med full drapslyst. Fikk han selvsagt bort og det gikk greit med den sauen. Problemet fra den dag var at bikkja følte seg berettiget til å drepe alt som ligner på sau, med en målrettethet jeg sjelden har sett maken til(Har 8 huskyer også). Så jeg tror egentlig det er sauen som har fått ulven til å ta de, tror problemet egentlig er motsatt av hva man egentlig tror.

Siste fjelltur i årets sommerferie ble lagt til nord-Troms. Et fjellområde med noen vann som angivelig skulle inneholde ørret, måtte utforskes. Jeg tok med meg min 15-årige nevø, for å løsrive han vekk fra den elektroniske verdens nedbrytende monotoni. Vi lå tre netter i et baseområde, som vi fisket og undersøkte områdene rundt. Vi kom i kontakt med noen lokale, som bedrev kultivering der, og som ga meg mye interessant informasjon om området og vannene rundt. Fiskemessig lyktes vi godt, selv om de virkelig store ble igjen på fjellet. Jeg stanset opp på seks ørreter over 1 kilo, som ble saltet lett i buken og båret ned. Skal nytes utover vinteren! Kommer garantert til å besøke dette området igjen. For det er fantastisk natur her. Og potensialet er formidabelt for å få kontakt med fjellfisk i flerekilosklassen.

Gratulerer @espenh . Flott at et norsk fjellbilde ble plukket ut av apple som bakgrunnsbilde på nye iPhone! http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bergenser-tok-bakgrunnsbildet-til-den-nye-iphonen-3194555.html http://500px.com/photo/55498814/the-milky-way-above-demmevass-by-espen-haagensen Det er bare å bøye seg i stjernestøvet og gratulere Det kan jo være en spore til å ta gode bilder utover høsten/vinteren for oss andre også.

Sau slippes på utmark i soner dedikert til rovdyr. Burde enten forbys, eller holdes innenfor rovdyrsikre gjerder! Men en ting jeg har lurt på med rovdyrmotstandere, hvorfor fokuserer dere så lite på de 100 000 dyr som hvert år dør av helt andre årsaker enn rovdyr? Hvorfor fokuseres det kun på de som antas tatt av rovdyr?

Tragisk, slik jeg har lest om dette i media. Etter min mening, er det et hundedrap. Dettte burde få etterspill og konsekvenser for drapsmannen. En hund som IKKE er i angrep på husdyr, skal ikke skytes, selv om den er løs.

Sau er ikke bjørn eller elg, som faktisk evner å forsvare seg selv. De opprinnelige Norske saueraser ville i samme setting ha lagt på sprang. Sauen er 30 meter fra stien når den oppsøker bikkja som ikke engang er på vei mot den. Bikkja er videre like stor som en ulv, og overhode ikke aggressiv. Så å sammenligne med ville dyr som faktisk har gode instinkter blir for søkt, når det er snakk om et dyr som er avlet så i stykker at de ikke evner å passe på seg selv, verken når det kommer til rovdyr, bratt terreng, trafikk eller anndre "farer". Videre har avlen ført til at sauen beveger seg på en måte som gjør at rovdyr tror(instinkt) at den er skadet, noe som medfører at rovdyr tar mer enn de spiser i en gitt situasjon. I områder der det ikke er egnet for sauehold grunnet terreng, rovdyr etc bør det forbys. Altfor lettvint å kunne slippe sauene ut til en usikker skjebne og hente de på høsten igjen og ikke stå til ansvar for dyrene sine. Er ingen ansvarlige hundeeiere som ville gjort det samme. Der er jeg helt enig om de fleste sauebønder sitter med den sort-hvit tenkningen du legger frem. Gledelig nok så jeg på Dagsrevyen i går noen sauebønder som nå satset på gjeter/vokterhunder for buskapen sin, kjempetiltak som jeg støtter 100%.

Berre for å fylle på med enda eit unødig innlegg... Skal vi byrje å unnskylde for småfrekk tone i innlegg har eg ei laaang og vond runde å gå. Så, av eiga hensyn, trur eg vi droppar den...

Tok en tur i nærmarka før middag i dag. Gikk opp til Lomtjønna og via Styggdalen og Nymånen heimover. Til tross for gråvær og litt yr ble det ca 13 km og vel 400 høydemeter så svetten kom frem mens jeg stressa heimover med tanken på ventende fårikål.

Er det kun tur som er interessant, og det med bånd ikke så farlig, er jo huskyene best. Men dersom du kunne tenkt deg å trene litt hundesport, gå litt spor, kanskje noe rundering og ellers ha en kompis i hverdagen OG på tur så ville jeg gått for en labrador (gjerne jakt versjonen). De har underull slik at de tåler vinter og helt fint kan sove i telt med dekken og liggunderlag. Ellers så er de jo ellers fine bikkjer som kan brukes til det meste og de er ganske førerorientert. De er små (og deretter ganske store) tornadoer når de vokser opp, men med trening og tålmodighet så funker jo det meste. Og med trening og riktig kosthold så vil de ikke bli daffe "blindehunder" heller. Jeg - igjen personlig - har tenkt mye på lapphunden men kommer til at den bjeffingen, den takler jeg ikke. Vet at alt kan trenes, men har vært borti noen eksemplarer som gjør at jeg ikke tar sjansen. Hadde jeg skulle valgt igjen så hadde jeg nok valgt en labrador, og kanskje ikke en dalmatiner. Men det er utelukket på grunn av pelsen (og kanskje apporteringen - dalmisen min vil ikke apportere) da dalmatineren ikke har underull og krever en del tøy om vinteren.

Jeg har hatt en Finsk lapphund. Fantastisk turvenn. De kan kløve. Min gadd ikke trekke, men det varierer fra hund til hund. De er rolige inne. Min holdt seg i nærheten og kunne gå løs overalt, bortsett fra i Oslo. Han hadde heller hoppet forran trikken enn å måtte passere et menneske Ble veldig stressa når det var mye folk og liv. Dette er en vanesak. Han bodde jo på landet og fikk ikke mye bytrening. Jaktlyst og gjeterlyst varierer fra individ til individ. Det er en fordel med gjeterinstinkter, da er de mer opptatt av å passe på flokken enn å jage rådyr og fugl. De tåler vinterfjellet godt, men man skal passe litt på på veldig varme dager, spesielt på fjellet hvor det ikke finnes skygge når sola skinner. Snill mot katter er opp til deg. Har dere katt nå og dere får en valp vil nok hunden bli glad i katten uansett rase. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at hunder finner det svært underholdende å jage katter Jeg kjenner mange som har både hund og katt uten at det er noe problem. Australian Sheepdog skal du IKKE ha om du kun har tenkt til å bruke hunden som turvenn. Dette er en over snittet arbeidende hund som trenger oppgaver. Om du har lyst til å trene hunden, f.eks spor, rundering, lydighet, agillity, så kan du ha en slik hund. Tolleren tåler ikke kulde så godt. Ikke noe problem når de kan bevege seg, men telttur på vinteren krever at hunden har dekken. Her skal man også passe på hvem man kjøper av. Mange tollere er litt nervøse. Noen avler kun for familiehund og utstilling, mens andre avler for bruksegenskaper. Har man en toller med bruksegenskaper bør man naturlig nok også bruke den Engelsk setter kan jeg ikke noe om, men har du tenkt til å jakte med den? Ifølge Canis ihvertfall, bør man ikke ha en Engelsk setter om man ikke har tenkt til å bruke den i jakt. Jeg tenker også at jakthunder har en evne til å løpe langt avgårde og jeg tror du må jobbe mer med dem for å få de til å holde seg i nærheten. Nå har jeg en Lapsk vallhund. Dette er også en fantastisk turvenn. Det som gjelder alle raser er at det ikke holder med lange og fine turer i helgene, men de krever tur hver eneste dag. Lapsk vallhund er stort sett rolige inne, men om de ikke får nok stimulanse så blir de, som alle andre, litt ufyselige Min går rundt og piper og er tydelig rastløs når han syns det er på tide med tur. Det hjelper ikke å sende han ut i hagen så han kan løpe for seg selv. Man må faktisk ut og gå selv også. Vi trener spor og brukslydighet 3-4 ganger i uka. Og utenom det så er det fjell- eller skogsturer av varierende lengde. Min har både jakt- og gjeterinstinkt. Lapphunden klarer seg med hverdagslydighet og turer. Vet ikke enda om han jeg har nå kommer til å trekke. Han er bare 11 mnd så han skal ikke trekke så mye enda, men jeg vet om flere lapske som trekker og som t.o.m har vært brukt i spann. Når det gjelder kløv så er det litt avgjørende hvor mye de trener. Er du flink og trener opp hunden bra kan den bære opp mot 30% av sin egen vekt. Jeg går aldri over 25%, men nå har det også vært tilfeller hvor jeg har måtte ta kløven i sekken fordi det har blitt for varmt for hunden. Da lærer man å ikke slenge for mye oppi der Jeg vil vel påstå at de aller fleste hunder er turhunder, kan bære kløv, er snille mot katter dersom de venner seg til dem fra de er små, er stille og rolige når de er inne dersom de blir lært opp til det og får nok stimulanse. Typiske polarhunder og jakthunder hadde jeg vært litt skeptisk til å ha løse, men med innsats kan de sikkert trenes til det de også. Ikke for stor er avhengig av hva du mener er stort Jeg ville ha sjekket ut Lapphundene om jeg var deg

Denne tråden burde døpes om til noe annet enn "Monsen den store" slik den har utartet seg.

For meg er det et etisk spørsmål om vi skal ha matproduksjon i utmarka eller ikke. Jeg mener vi skal det. Dagens kjøttproduksjon er direkte skadelig for miljøet/klimaet. Storfe fores på kraftfor (for det meste korn) som ellers burde vært menneskemat. Et lam som slaktes på høsten har gått stort sett hele sommeren ute og spist av det som vokser naturlig. Det er særdeles økologisk, og ikke minst bærekraftig. Vi burde øke uttaket fra utmarka. Både i form av jakt og beite. I dag blir utmarka sett som et rekreasjonslandskap, hvor bondens dyr er fremmedelementer. Det er de ikke. Dagens sauebeite er en del av en 5-6000 år lang tradisjon her til lands. Det har til alle tider vært en kamp mellom villdyr og bufe, og det har blitt drevet aktiv jakt på rovdyrene. Når vi i dag slipper rovdyrene tilbake i naturen, må vi være klar over at vi samtidig begrenser mulighetene for en bærekraftig og økologisk matproduksjon. Jeg vil herved slå et slag for å gjenreise synet på den norske utmarka som et produksjonslandskap!

Har laget en oversikt over presenninger/tarp. En ny oppdatert versjon mars 2016: Tarpoversikt Jeg har fjernet pris, da dette er ferskvare, samt en del annen spesiell informasjon. Oppdatert med innspill som har kommet inn. Fortsatt firkanta med unntak av Hilleberg tarp 5. Lighterpackversjon: http://lighterpack.com/r/1xlnr5 Google spreadsheet: https://docs.google....dit?usp=sharing Utgangspunktet er norske butikker/norske nettbutikker. Sortert etter vekt. Tanken er å kunne sortere på både tilgjengelighet, pris, størrelse og vekt. Vet ikke om material også burde være en faktor. For noen kan antall bardunfester også være avgjørende.

Det er vel ikke noe hemmelig med dette? Slike kurs arrangeres av mange aktører, DNT og diverse klatreklubber har kurs i med fokus på bruk av naturlige sikringer. I Oslo er det f.eks dette: http://www.kolsaas.no/kurs-treningsgrupper/utekurs/kilekurs/ Sesongen går mot slutten nå, men det er sikkert fortsatt mulig å få noe dersom dere sjekker litt rundt.

Når det er 30 kalde ute og man må lufte bikkja altfor tidlig på morgenen så er den jakka verdt hver krone Men jeg hadde aldri kjøpt den til fullpris.

Jeg har erfaring med både huskyblandinger, retrivere og finsk lapphund og vil hevde at selv om de alle er fantastiske hunder til turbruk, så blir GR som en Toyota. Ikke verdens mest spennende hund, men definitivt det enkleste hundeholdet i det lange løp. Gleden ved å ha ei bisje som man enkelt kan trene opp til å gå løs, som ikke er nervøs eller bjeffer mer enn nødvendig - er for meg i større betydning enn at bisja er tøff eller karismatisk. Uansett hva du velger blir du nok fornøyd, men du bør tenke over hvor mye tid det realistisk sett vil bli satt av til hundeoppdragelse, daglige turer og jakttrening. Jeg ser litt for ofte hundeeiere som tar seg vann over hodet. Men det er fortsatt mange som velger den litt kjedligere Toyotaen - heldigvis

Stormmatter eller ikke. Det er bare et spørsmål om hvor sterk vinden er, og hvor godt vinden får tak i teltet, før svaret på spørsmålet blir ja. Dersom vinden øker og øker og fortsetter å øke, vil man alltid komme til et punkt hvor man vil prise seg lykkelig for enhver ekstra forankring man kan få. Hvor dette punktet ligger avhenger av person og telt. Når det gjelder telt, vil ønsket om stormmatter gjerne komme tidligere på et telt som er 120cm høyt, enn et som er 90 cm høyt.

Det er bra TS alt har valgt sommertelt og kjøpt det, han har også kjøpt vintertelt, det er også mulig å bruke det om sommeren om det så skulle være:-) Så da er det fritt frem for oss andre å spore av. Stommatter er nok fint så lenge det man legger oppå blir liggende der, men det er ikke alle steder og forhold hvor man har noe å legge på de, da blir de fort flagrende elefantører.. Det er fullt mulig å legge det samme som man legger oppå stormmattene rundt og inntil duken på et telt der duken går helt ned og som ikke har stormmatter. Er det for lite barduner på et telt er det fult mulig å sette på fler. Er det ikke feste i bakken for plugger inntil f.eks en stang, kan en liten bardunsnor festes i hempen og dras til det nærmeste stedet hvor det er feste, og f.eks en stein legges oppå snora. Få bardunfester på Hilleberg blir nevnt, de fleste teltene deres har bardunfestene på et bånd som er festet i stangkanalen, på kuppelteltene kan denne snurres rundt stanga der stenger krysser hverandre. Uansett så vil bardunen holde fast selve konstruksjonen på teltet, og som nevnt kan man sette på en ekstra bardun og strekke den i en annen retning enn den opprinnelige. Veldig få av Hillebergteltene har bardunfester på selve duken, en del andre telt har bardunfester i duken, det er nødvendigvis ikke fordi teltet skal klare mer vind, men for å kompensere for at konstruksjonen ikke gir strekk nok i duken. Et bardunfeste som er festet i duken vil trolig gå i stykker før et som er festet i en stangkanal om det røyner på. Et sommertelt ønsker man som regel er lettere enn et vintertelt, været er som regel bedre om sommeren de fleste steder, og teltet skal ha litt mer gjennomtrekk for at det skal være mulig å ligge lengre i teltet enn til sola står opp (eller den er oppe hele tiden). Skal man ta høyde for det aller verste været man kan tenke seg, må deler av bekledningen også ta høyde for dette. Altså bruke vinterutrustning, det er det ikke mange som ønsker å bruke om sommeren.

Det som ER utrolig er at du drar alle bøndene over samme kam - kanskje over ditt ene møte med en bonde. Det finnes gode lærere og det finnes dårlige lærere, slik er det med bønder også, og det høres ut som du har møtt en mindre dyktig en. Jeg vet av og kjenner veldig mange bønder som gjør det de kan for å holde rovdyrtapene nede med begrensa økonomiske og tidsmessige rammer for å drive gjeting/tilsyn og gjerding. Det går mentalt inn på de å miste så mange av sauene sine og å finne dyrene sine opprevne av rovdyr (F.eks bjørn som har revet av de juret, men sauene er fortsatt i livet når de blir funnet). De føler seg maktesløse. De føler de gjør hva de kan, men det strekker ikke til, og du Otto fremstiller de som sofaslitere uten følelser for dyr og ansvar! Det er pinlig og skammelig!!!..Og du blotter din uvitenhet og inkompetanse...

@Elisabeth-81 :Du kan ikkje samanlikne moskus og sau. Sau har ikkje føt til å gå i djup snog. Moskusen trekk opp på snøfrie rabber og kan grave seg ned på gras og planter som sauen ikkje har evne til å hente nok næring frå. Reinsdyr er enda meir ekstreme på dette feltet. Rovdyrdebatten er ein stor og vanskeleg debatt. Eg er einig at vi skal ha rovdyr men her og der må ein inngå kompromiss. Elles så er det ikkje berre gardbrukarane som er problem for rovdyrbestanden. I jegermiljøet er det også stor motstand mot rovdyr. I den store rovdyrligasaken som vart opprulla (har ikkje sett noko om oppfølginga av den i media) på Hedemarken nyleg var det stort sett jegere som vart hekta. Mange av dei dytter landbruket/sauehald framfor seg. Sjølvsagt flyt også miljøa litt inn i kvarandre. Angåande vegar og gjerding har ASI svart på det. Angåande bikkje og bandtvang er lova klar på det og det bør ikkje være tvil om at det er bikkjeeigars ansvar å halde kontroll på bikkja si. Og nei, 99 prosent av hundeeigarane har ikkje kontroll på bikkja om den ikkje går i band. At så mange påstår det likevel førar berre til at ein må ha ein hard og rigid praktisering av lovverket. Same type generalisering som dykk utsett saueeigarane for, men ein god del meir berettiga spør du meg.

Lykke til

Dersom du hadde kjøtproduksjon som næring, ville du då avla opp ein rase som var sky, rask og vill? Og som følgje av dette hadde lav kjøttvekt? Neppe eit foretak som går i pluss. I dag finnes det eit uttal av ulike raser der enkelte klarar seg veldig bra og andre mindre bra, basert ut frå kva egenskapar det er avla på. Gamal norsk spelsau, kalla villsau, er dei som er minst domestisert. Dei har lav kjøtvekt og låg ullproduksjon, men går ute heile året og klarar seg utmerka. Dei er imidlertid fullstendig uegna til å ha på fjellet fordi dei kan trekka langt og vera veldig vanskeleg å sanka. Derfor går dei i hovudsak på avgrensa øyer på vestlandskysten. Så lenge ein nyttar seg av utmarksbeite så vil dyr døy. Alternativet er å ikkje ha sau i utmark. Dette vil i praksis sei at norsk sauenæring avgår med døden.

Har dessverre ikke hund selv, men utifra det jeg har lest meg opp på i forhold til eget ønske om hund så høres det ut som en Finsk Lapphund kan passe deg bra. De har lite jaktinnstinkt så kan lettere gå løs enn polarhunder, men er tøffe nok til å være både turkamerat og arbeidshund på tur. Er vel litt varierende hvor lett det er å få de til å trekke da, noen trekker bra mens andre er det vanskelig å lære å trekke. http://www.norsklapphundklubb.no/rase.php?finsk

Jada, og du har til og med evne til å vite hva slags vær andre har vært ute i. Det er MYE mer imponerende enn å kunne anslå vindstyrke utfra YR..

Eg har ikkje sagt at gardbrukarane er ut heile tida og ser etter sauen. Men om gardbrukaren skal ha sjans til å få registrert rovviltdrepte husdyr må han det. Og sjølv da, med Norges geografi er det ikkje mogleg å finne på langt nær alt. Gardbrukaren har også andre arbeidsoppgåver han må skjøtte gjennom sumaren i tillegg til eit privatliv. Ein sau svelt ikkje ihel på 24 timar men ein kan godt passere ein sau på 30 meter utan å sjå den i Norge. I enkelte tilfelle er sjølvsagt dårleg ettersyn årsaken. Rotne eple finn ein i alle kurver... Dei har tilsyn men 24/7 er utopisk. Utnytting av utmarksbeite er miljøvenleg i tillegg til at det hindrar gjengroing og opprettheld ein del flora og fauna som er avhengig av beiting. Men vi kan jo sjølvsagt leggje ned alt landbruk, importere alt, la Norge gro att og gjere oss 100 prosent avhengige av hjelp utanfrå ved verdskriser...

Sjekk ut AKAM sin nettside. De har mange gode omtaler av ulike kameraer. http://www.akam.no/tester/

Å kommentere kameravalg etter @Nordhauk, blir litt som å hoppe etter Engan, men... Jeg bruker selv et vanntett og støtt"sikkert" kamera (Olympus TR2), og siden kameraet tåler en del er det alltid med. Og jeg får tatt bilder. Ulempen er at jeg må skifte kamera forholdsvis ofte (1-2 år). Nye kamera har bedre ytelse enn gamle så... Og et poeng er det selvsagt at det ikke er kamera som tar gode bilder, det er fotografen.

En viktig forskjell på hund og sau er at hunder som oftest er til rekreasjon, mens sauedrift er næringsvirksomhet. Hvis det kommer en hund å spiser opp løninngen min ville jeg også tatt frem hagla eller gitt den et saftig spark i kjeven.

Hehe, sorry for min OT. Glømte trådens navn

Har med vindmåler målt 32 ms med retning skrått mot side på et Hilleberg Keron med doble stenger. Lå helt værfast i flere døgn. Gikk fint. Har forresten inntrykk av at dette teltet er førstevalget til de fleste ekspedisjoer med pulk i kalde strøk. Personlig er jeg ikke tilhenger av stormmatter, men ser at det kan være nyttig - særlig til å legge stein på når det er snøfritt og tele i bakken slik at plugger ikke fester godt.

Villmarkshelt? Vel, om ikke villmarkshelt, så er jeg big fan av Cecilie Skog og Alexander Gamme. Men villmarkshelt.......det må være de menneskene i livet mitt som har fått meg og fortsatt får meg ut på tur- som får meg til å ha lyst til å oppdage og oppleve mere der ute.

Når jeg kjøper dunprodukter prøver jeg å finne ut hvor duna kommer fra, eller rettere sagt hvordan den er plukket. Det er et faktum at man flere steder plukker dun av levende fugler, det er utrolig smertefullt for dem, og er dyreplageri av verste sort. Seriøse produsenter oppgir hvordan duna de bruker er plukket, og jeg tar det for gitt at produsenter som ikke oppgir det, har en grunn til å skjule det.

Obs! Høg CUIN hjelp ikkje dersom ein har vore sparsam på dunmengde. Då kan ei jakke med lågare CUIN men større mengder være like varm. Men litt tyngre, og litt mindre komprimerbar. Mi erfaring er likevel at CUIN over 600 i EU målestokk held lenge til kvardagsbruk. Why go alpine if you aint goin to the alps (dårleg formulert men du skjønar. Also, mange går på ein overkill når dei skal kjøpe dunis, og trur at alle treng den lette Raben til 4500 kr)

Blir ikke det det samme som å si at fysikere og astronomer må høre på prestene for de vet best? PS burde ikke leder for Norges småbrukarlag heller invitert til sammarbeid med både forskere og rovdyrsforkjempere i steden for å ta på seg offerrrollen "vi føler oss kriminalisert og mistenkeligjort" fordi forskere legger frem tall som viser at 4-9% av erstattning for dyr antatt tatt av rovdyr er dokumentert tatt av rovdyr? Debatten og problemstillingen burde heller dreie seg om HVORDAN vi skal få plass til begge(næring og rovdyr).

Hatt en fin og fuktig tur i Suldalsheiene denne helga

Nok en vakker og varm høstdag i Trollheimen. Etter gårsdagens topptur ble det en litt slakere tur i dag. Gikk innover Halsbekkdalen til tjønna ved foten av Halsbekkhøa. Nesten ikke folk å se, men 8 flotte reinsdyr møtte vi på.

Til turbruk har jeg en Nokia 3720. Godt signal, lang batteritid og robust nok.

Fujifilm X-E2 kamera med et 35mm objektiv

@Tiur3 - Du nevner at mitt tips om tørking av sovepose viser at jeg har lite peiling og har lært lite:) Det hadde vært supert om du kunne gitt meg litt tips her- absolutt interesert i om det finnes noen tips og triks:)! Jeg kan forklare litt mer om hvorfor jeg nå og da (vinterstid) tar med posen på jobb og tørker den der. I en lavvo hvor jeg sover alene med vedfyring, velger jeg av sikkerhetsgrunner å ikke fyre nattestid Med andre ord blir det en relativt stor temperatur svingning fra kveld til morgen(Jeg sover i dunpose, da jeg også bruker denne posen på tur og er et relativt lite kvinnemenneske som må kutte vekt der jeg kan). Over tid kommer det endel kroppsfuktighet inn i posen. Jeg har prøvd å sove med fuktsperre, men finner ikke dette behagelig. Når jeg daglig likevel er på jobb, er det derfor svært lite stress med å pakke med meg posen og henge den i garderoben i løpet av dagen, før jeg tar den med meg tilbake. Løsningen med fiberpose over dunposen har jeg kommet frem til etter mye testing og diskusjon med Hellsports utvikler av soveposer. Denne løsningen er svært fleksibel i forhold til mitt helårsbruk, og den varierende temperaturen i lavvoen.