Vinnerliste

Tja, det må være den gang jeg hadde kjøpt ny steikepanne til å ha over bålet..og glemte den hjemme da den skulle testes...synd for maten jeg hadde med var av typen: Må stekes i stekepanne. Og jeg hadde ikke noe annet å tilberede maten i med meg. Men toppen av glemskhet står en kompis av meg for. Vi var en gjeng som skulle på fisketur til Sjøvegan. Med overnatting i telt ved elva. Da vi kom fram viste det seg at kompisen hadde glemt fiskestengene hjemme... Men ok, vi satte opp teltet, og dro for å ordne med fiskekort...lommeboka til kompisen lå hjemme. Men ok, penger til fiskekort gikk greit, og han fikk lånt reservestanga til en annen i gjengen. Vi fisker til langt på natt, det blir kaldt og det regner. Tid for å komme seg i sovepsoen...kompisen har glemt soveposen hjemme...ble en kald natt for han. Da vi leverte han hjemme stod fiskestang og sovepose på trappa...han måtte skreve over den for å komme seg uta av huset da vi dro...

Trasset dårlig værmelding og var klar for tur i 7:30 tiden lørdag morgen. Sjekket Storm og Yr og de lovet ikke regn før et stykke ut på ettermiddagen, men lokalsendingen på radioen advarte mot ekstreme nedbørsmengder. "To mot en". jeg stolte på Storm og Yr. Det skulle jeg ikke ha gjort. Avtalen var å møte min danske venn ved porten til Vatneleiren, en nedlagt militærleir like utenfor Sandnes. Noen har kanskje hørt om HTKSØ, (Hærens transportkorps, skole og øvingsavdeling.) Nedlagt og overtatt av kommunen. (Hva skal vi med et forsvar, Vi er jo så snille at det sikkert ikke er noen som vil gjøre noe mot oss. De få soldatene og utstyret som vi har sender vi jo bare ut i kriger som USA starter like vel.) Det var allerede noen regndråper i luften da jeg plukket ham opp, men vi fortsatte med friskt mot, og en halvtime senere var kanoen på vannet. Vi svinge innom noen av mine mange kantarellsteder, men utbyttet ble ganske magert. Men vi måtte jo ha litt mat så vi fikk satse på en fet ørret eller to. Jeg hadde ikke satt ut noen garn, noe jeg hadde hatt planer om for et par dager siden, sånn for sikkerhetsskyld, men uten garn så fikk vi prøve lykken selv. Først forsøkte vi oter, burde være bankers, men nei. Ikke et eneste napp. Så ble fiskestengene montert og vi fisket med alle slags sluker og spinnere, fra kanoen og fra land, men uten resultat. Så etter ca. 3 timer og etter å ha passert en flokk med speidere som forsøkte å ta seg hjem fra tur i kano, noe de slet en del med, så gikk vi i land øst i Forenesvatnet, i Fattlia for de som er lokalkjente. Vi håpet på å finne noen kantareller her, men nå regnet det slik at ingen av oss var særlig interessert i å traske rundt mellom gress og bjørketrær, i dette været, på jakt etter sopp, så det ble bål på stranden. Ingen av oss hadde regntøy med så etter en stund måtte dansken hente tørt tøy i den vanntette sekken, mens jeg, som ikke hadde med noe ekstra, bare måtte konstatere at en tynn ulltrøye og en Arcteryx Goretex skalljakke holdt meg tørr og varm på overkroppen, men fra jakken og ned var jeg våt som en vaskefille. Det surklet i skoene når jeg gikk. Men tøffe gutter klager ikke, og nå hadde det nesten sluttet å regne, så vi fant frem diverse medbrakte remedier og så ble det stekte kantareller, varme ostesandwich, en pose jegergryte fra en "real turmat kopi" av ukjent merke, solbærtoddy og kaffe og så var humøret på topp igjen. Det regnet nesten ingen ting hele hjemturen og på ny så vi en flokk speidere, også de på vei ut på tur med kano. De styrte rett inn til det området hvor jeg tidligere her på forumet har klaget over forsøpling og vandalisering av naturen, men i dag tenkte jeg kun på å komme meg hjem. Våt og sulten og med et bilde inne i hodet som viste tørre klær, en iskald pils og lørdagsmiddag med familien var mer interessant enn å starte en diskusjon med speiderne, ute i en våt natur, Forhåpentligvis ville disse oppføre seg finere enn de som hadde vert der før, vi kan bare håpe. Kanoen ble tømt for vann og bagasje, lagt på plass i naustet og så bar det hjemover. Vi hadde så vidt kommet oss inn i bilen før himmelens sluser åpnet seg på nytt. Det regnet så kraftig, og fløt så mye vann på motorveien inn mot Stavanger at det nesten var uforsvarlig å kjøre. Jeg lurer litt på hvordan speiderne hadde det der ute på holmen i dette været. Men vi kom oss vel hjem og "alle var enige om at det hadde vert en fin tur".

Glemte hele turen en gang. Så stod det en kompis på trappa med sekk ...

Meg og packraften min på tur.. Så var det endelig tid for alenetur. Klarsignal for avreise gitt fra mandag ettermiddag. Værmeldinga sier at jeg nok får regn iallefall den første kvelden og gjerne litt neste dag og, men så klarner det opp til å blir bare overskyet. Helt perfekt! Målet for turen har vært klart lenge nå. Jeg vil finne ut om det er mulig å padle øvre delene av Kvina eller Kvine. Start er satt til Håhellervatn. Via Rågeloni til Øyarvatn og deretter bare følga Kvina nedover til Kvifjorden. Derfra gå til Gaukhei og padle nordover mot Håhellervatn igjen, via Søra- og nordra Monsvatnet, Sandvatnet og Øyuvsvatnet. Underveis skal det selvsagt fiskes, og troa på at premiefisken biter er STOR! Klokka er blitt 18.00 innen båten er rigga og pakka å jeg vinker farvel til bilen. Parkerte på rasteplassen ved Håhellervann. Det er ganske surt og litt regn i lufta i det jeg legger utpå. Padler ganske hardt for å holde varmen, og for å i det hele tatt komme noen vei i motvinden. En sluk henges på slep i god tro. Der blir den hengende ganske så ifred! Gjør ikke lange etappen ut av dagen, og i sydenden av Håhellervatn finner jeg en fin plass å slå leir for natta. Prøver noen kast på kvelden fra land og men overaskende lite aktivitet. Sovna tidlig etter litt kveldsmat. Natta var ganske kald. Kan vel skylde på en godt brukt Helsport Alta LT og et skumplast underlag bare. Våkna grytidlig morgenen etter til tjukk tåke og lettere regn inne i teltet. Ble en slapp morgen med mye kaffe. Men etterhvert letta tåka til en fin dag. Fra Håhellervatn måtte jeg bære båten ned til Rågeloni. Det var ikke så lange stykket. Her padler man forbi flotte sandstrender og flotte innos. Angret nesten litt på at jeg ikke telta her om natta. Her var det og tid for første fisk på kroken. En liten ørret som måtte hatt selskap av mange flere for å fylle ei steikepanne. Det vaka tett og fisken tok villig på flue og. Alle jeg fikk svømte videre. Måtte bære forbi et lite stryk under ei hengebro mellom Rågeloni og Øyarvatnet. Her stod sauene å kikka dumt på meg. Skjønner ikke hvorfor? Sydover i Øyarvatnet gikk det trått. Motvind og plaskebølger. Gjorde vel og 10 bytter på hva jeg hadde i enden av snøret bak båten, for det var ikke antydning til liv her heller. I sydenden av vannet ventet en litt lenger bæring til nedsiden av demmningen. Det ble med et roligere i været når jeg kom ned i "elva" og etter ei lite stund kom sola og ut en liten tur. Det gikk ikke fort nedover resten av dagen heller, det var så fint at jeg ofte bare lå å dreiv å kikka meg rundt. Et par småbæringer til ble det og før jeg fant en fin plass i Kotådalen å bosette meg for kvelden. Morgenen etter våkna jeg til strålende SOL! Dette blir en HERLIG dag! Videre nedover måtte det en del bæring til, forbi fosser og små demmninger. Men og lange loner og vann som kunne padles. Her fant jeg og noen små stryk som kunne padles, MEGET morro for en komplett amatør. Fikk testa om packraft er så solid som det sies. Og jeg tror på det iallefall. Ble over mange stein, istedet for rundt dem. Laga en liten video med GoPro som kan ses her: https://www.youtube.com/watch?v=v6nkO50apgo Nede ved Langlona ble det igjen stillevann å padle. Her var det uhorvelige mengder meget bitevillig fisk. Ok størrelse, men desverre tynn og mager fisk. Tydeligvis overbefolket. Her tok jeg og en avgjørelse på å gjøre om på ruta mi litt. Har ikke tro på at stort mer av elva er padlbar, å velger derfor å pakke ned båt å traske østover. Målet for dagen ble dermed Skrubbhusvannet. I kulpene oppover var det plenty av fisk, og jeg fikk samla meg nok til å få ei god fiskesuppe. I fiskerus gikk tida fort og jg måtte plutselig innse at jeg måtte finne teltplass i mørket. Det var ikke i overflod av egnede plasser, så teltet ble satt på den tørreste delen av ei myr Men det var nå iallefall mykt . Morgenen etter var det igjen strålende vær og mulighet for tørking av litt utstyr og klær Båten ble blåst opp på nytt for å padle lengden av Skrubbhusvannet med sluk på slep. Atter en gang resultatløst fiske. Skylder selvfølgelig på forholdene, tilnærmet vindstille og sol er vel ikke optimalt. I enden av vannet ble båten pakket ned i sekken igjen for å "klatre" over Dansarfjellet og komme meg ned til Søra Monsvatnet. Herfra skulle jeg etter min tro kunne padle helt opp til nordre enden av Nordra Monsvatnet. Nå hadde det og blitt en liten trekk som gav meg medvind hele veien. På toppen av Dansarfjellet. Båten rigges igjen ved Søra Monsvatnet Padlinga over Monsvatna gikk som ei kule. Måtte bære opp et lite stryk mellom de bare, ellers klarte jeg å padle resten i motstrøm. Dagen ble avsluttet med en bæring opp til Sandvatn hvor jeg slo leir i herlig kveldsol. Neste morgen ble det kjapp nedpakking av leir. Litt fiske mens jeg padla over Sandvatnet, selvfølgelig resultatløst. Bæring opp til Øyuvsvatnet. padla kjapt inn i vestenden hvor det vokste helt enorme mengder fine store blåbær. Tok meg en liten time med rumpa i været å plukka meg et lite kilo. Fint å ha til pannekaker første morgenen hjemme igjen. Deretter bar jeg båten ned til Håhellervatnet og la ut på siste lille padleturen tilbake til bilen. Ganske nøyaktig 4 døgn på tur. Helt utrolig fornøyd med packraften og turen i det hele P.S Første turrapporten min...

Da har jeg fått nytt liggeunderlag i posten av fjellsport.no! Sendte bare inn bilde av hullet i min madrass, så sendte de ny. Det var ikke en skade de hadde sett før, så jeg sender inn mitt gamle, så de kan ta det med produsenten. Super service!

Kråkvasstind (Sandåhøa) er omsider besteget. Prøvd to ganger før. Førsts gangen ble vi stoppet av snøsmelting i vårfjellet, andre gangen av min hælbetennelse. I dag kom vi omsider til topps på 1700 moh på en vakker "sommerdag" i høstfjellet. En helt fantastisk dag i fjellet.

Efter att ha frusit om fötterna en tätltur så tänkte jag skaffa mig något bra att ha på fötterna. Varmt och lätt och komprimerbart och tvättbart (alltså går dun bort). Själv är bäste dräng. Så jag tog lite stoff jag hade liggande. 2 lager, innerst fleece (ca 400gram/m²), ytterst F111 (en slaktad Apco PP16, klassiskt fallskärmsduk annars.) Varma som *** själv. Går inte att ha på sig någon längre tid inomhus - för varmt! Inner fleece. Koplett med yttertyg i F111.

Hallais. Hvorfor er det ikke egnet til å bruke på snø? Jeg har mange døgn i Ringstind II Light på snø. Fungerer helt flott! ** Fiksa riktig bilde. .

Er akkurat kommet hjem fra helgetur med to overnattinger, med litt garnfiske og mye fisking fra båt. Har spist mye fisk og jegergryte som middag på fredag. Kjempemessig! Skal se om jeg får snekret sammen en fyldigere rapport fra helgen.

Hatt en fin og fuktig tur i Suldalsheiene denne helga

Nok en vakker og varm høstdag i Trollheimen. Etter gårsdagens topptur ble det en litt slakere tur i dag. Gikk innover Halsbekkdalen til tjønna ved foten av Halsbekkhøa. Nesten ikke folk å se, men 8 flotte reinsdyr møtte vi på.

Ta me lettøl, det er ikke så tungt

Var på fisketur, og skulle koke kaffe, men hva med fyrstikker. Borte. Prøvde å slå stein på en lommekniv, men det eneste jeg oppnådde var å ødelegge kniven. Det var da jeg kom på nødblusset. Dynket bålet godt med rødsprit, og dro i utløseren. En fosforstjerne for ut og antente bålet raskt og brutalt. Puh. Det var da stjerne nr 2 kom, og jeg var uforberedt. Og den gikk ikke ned, men opp. Og jeg som ikke var så langt i fra Bardufoss flyplass. Grov raskt ned bevis og håpet det beste. Heldigvis kom det ikke noe helikopter, så jeg slapp med skrekken. Men kaffe ble det, og bålet voktet jeg som en smed. Og siden har jeg ikke glemt fyrstikker, men en gang var jeg så heldig å bli kjørt ut i terrenget av en ung dame. Mulig det var hun som distraherte meg, og da jeg vinket etter henne, vinket hun hyggelig tilbake, Men det jeg prøvde å signalisere var STOPP. For all maten min lå igjen i bilen hennes. Det gikk bra tilslutt, for etter en time kom hun tilbake.

I dag ble det delfinsafari i Kragerøskjærgården!

Glemte å ta inn brødet i teltet om natta. På morningen var det forandret til sauebæsj

I dag kom det et 2014 modell Helsport Ringstind Light 2 i posten. Jeg har et eldre Ringstind 2 telt fra før og er veldig fornøyd med det, men jeg kunne tenkt meg noe lettere. Derfor kjøpte jeg tidligere i sommer et Ringstind Superlight 1-2 for lettere turer, men jeg solgte det etter to turer pga at det var alt for lite og trangt for min smak... Derfor kom jeg inn på tanken at jeg skulle holde meg til mitt gamle Ringstind 2, men jeg kom til å kikke innom helsport sin hjemmeside en kveld jeg satt og surfet, der fant jeg Ringstind Light 2 i ny modell av året som ble påstått og være opptil 30% lettere enn før og med oppgradert ventilasjon som gjorde teltet til et firesesongers telt. Jeg var skeptisk til dette, men bestilte ett likevel. I verste fall får jeg et telt med ventiler jeg kan lukke, noe jeg savnet på mitt gamle telt. Jeg veide teltet og satte det opp på plena nå i ettermiddag. Pakket i posen. 1644 gram! Helsport oppgir 1,6 kg på hjemmesida, så dette er innafor. Samme størrelse som mitt gamle Ringstind, men 0,4 kg lettere. Behagelig å kunne lukke igjen luftingen på innerteltet, det går ikke på mitt gamle Ringstind 2. Denne ventilen kan heller ikke stenges på mitt gamle telt. Etter førsteinntrykket er jeg kjempefornøyd. Da gjenstår det bare å se hva teltet tåler av bruk, det er tynnere og lettere duk enn mitt gamle. Teltstangen er DAC featherlite og den regner jeg med tåler bønna. Jeg kan også nevne at jeg byttet ut pluggene med DAC V-pegs som jeg hadde liggende, har aldri likt pluggene til Helsport noe særlig...

I Nord-Rogaland kommer man ikke utenom Etnefjellene når helgeturer skal planlegges. Foruten aktiviteter langs kysten så er det også fine muligheter for bl.a. padling på større vann både på sørsiden og nordsiden av fylkesgrensa her nord. Fra Etnefjellene: Fra Vigdarvatnet:

Ja, det er sant. Jeg har gått en drøy mil med dem nå, og jeg er ikke sånn lenger. Hehe.. Men jeg skal gi dem en sjanse. Er visst mer fornøyd med mine Crispi Besseggen enn jeg først trodde! Jeg kommer til å legge inn dempesåle i Mira. Takk og pris for rådet du ga med om størrelse, for da får jeg plass til det. Ellers er det bare en ting som er fryktelig irriterende og det er det at smågrus setter seg fast i sålene ekstremt lett! Har du merket noe til det? Nå er det heldigvis ikke mye grus i fjellet, men det hender jeg bruker fjellsko på rundene rundt om der jeg bor også, hvis det er veldig vått, og da er det et stykke med asfalt og grus. Og dette vet jeg høres teit ut, men jeg fikk blåmerke på leggen etter at skoen hadde trykket der! Bare på den ene, og jeg strammet ikke for hardt. Tenker at det er nok et lite herdet område og at det vil bli bedre etterhvert. Men, jeg tror de tørker mye fortere enn Besseggen om de blir våte, så da har jeg vel løst problemet jeg hadde i utgangspunktet, og det var jo derfor jeg startet denne tråden.

Å ta med vatn på Vestlandet er fullstendig unødvendig. Har gått på tur her i snart 40 år og har aldri slite med å finne vatn sommerstid. Har heller aldri blitt dårleg av å drikke vatn. Ta med deg to tomflasker som du kan fylle visst du skal campe på ein høg topp eller liknande. Rensetablettar dropper du, i skog og fjell er vatnet reint, med mindre du skal campe i solheimsviken. Finn eit turmål, sjekk kartet kvar næraste bekk eller vatn er og så legg du campen der. mange små bekker er ikkje på kart, treng ikkje vera store saken for at du har alt det vatnet du treng.

Glemte hele klesposen hjemme da jeg skulle på en tredagers kanotur. Måtte bære forbi noen stryk fordi jeg ikke kunne bli våt, men det verste var å få minusgrader på natta, uten ullstillongs, lue eller lakenpose... Har heller ikke hatt for vane å ha med dopapir på korte turer, drite kan jeg gjøre hjemme. Helt til jeg fikk akutt magetrøbbel her i vår, og dermed fant ut nøyaktig hvor mange doturer man kan gjøre med en enkelt brødpose... Heretter er dopapiret med på alle turer!

På fredag kom dagen jeg hadde ventet på. Så og si på dagen som ble lovet av Sean @ Oookworks kom "hentelappen". Har ikke så mye informasjon å komme med om selve innerteltet akkurat nå. Rakk kun å sette det opp under en familiemiddag på hytta i dag. Todelt innertelt -Cuben bunnduk -Myggnetting på øvre deler samt hele vegger ved inngangsparti -Cuben på nedre deler av vegger - med myggnetting som forsegler overganger fra bunnduken til overdelen. -Glidelås i inngangsparti Legger til noen bilder for å tilfredstille sulten til @RuneH Siden jeg ikke får anledning til å knipse noen in action på tur med det første.

Ny tur i dag! Fant faktisk blodrørsopp, spennende. Ellers ble det -mengder- med granmatriske! Og det er rikelig igjen. Fant også masse fåresopp, noe kremler, et par pene steinsopp, EN kantarell, noen få traktkantareller og så lærte jeg en ny i dag - rimsopp, som lukter aldeles nydelig, gleder meg til å smake. Sopp sopp sopp. Eneste som står i hodet på meg om dagen.

Takk for alle gode råd. Dette blir nok bra!

Om jeg skal gå med støvlene lenge, altså mer enn bare ettermiddagstur med hundene så har jeg på sportstape eller lignende på hælene også har jeg funnet ut at støvlene er mest behagelige når jeg har på sokker med litt tykkere frotté på hælene. Disse http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=261&prodid=16695 og disse http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=261&prodid=8777 er mine favoritter. Jeg har spesialsåler som jeg må bruke i alle sko og støvler så har aldri gått med de med orginalsålene. Har ikke hatt problemer med grus i såla, ikke noe mer enn på alle andre støvler ihvertfall. Vet ikke om de har samme såle som da jeg kjøpte mine, men vil vel tro de har det. Blåmerke på leggen har jeg heller ikke fått. Vet ikke om det er fordi jeg er vant med å gå med så høye støvler. Bra du ikke gir opp enda. I begynnelsen var det et helvete å gå med beverstøvlene jeg har. Hver gang jeg gikk i skrått terreng så gnagde de på ankelkulen, men det ga seg og da var de veldig gode. Får håpe dine Mira blir gode etterhvert også. Du bør nok passe på at de ikke er for slakke også og at det ikke blir noen bretter i læret som trykker mot leggen. Lykke til ihvertfall Håper du blir fornøyd etterhvert og at jeg ikke har gitt deg et dårlig råd. Er jo ikke så lett for noe som sitter perfekt på en kan passe dårlig til en annen.

Dyraheio med nærliggende venner sørover for helgeturer. Lett å komme seg til via en mengde anleggs- og bygdeveier og gir en god villmarksfølelse selv med all vannkraftutbyggingen. Godt utvalg av STF hytter om en setter pris på det. God tilgang på jakt og fiskekort. Lange dagsturer er det litt verre med da ferjene til Ryfylke suger tid. For vår del blir det gjerne Gjesdal. Maudal og hunnedalen er gode utgangspunkt. Området rundt Lutsi for ettermiddagsturer. Sandnes har en mengde små toppturer utover dalsnuten.

Tlt skoa er veldig smale så mitt råd er å prøve dei før du bestemmer deg. Tlt var kjempetrange på min fot.

Tverrstanga til teltet for ikke så lenge siden. Teltet kom opp med litt fingerferdighet, men godt at det ikke var særlig vind den helgen. Samme tverrstang gjemte seg under bunnen av teltet på en senere tur og gav et øyeblikks panikk og en senere beslutning om nytt, enklere telt.

Did he dieded? [emoji2]

På min første telttur alene tilbake i 1990, presterte jeg å glemme posen med mat. Heldigvis hadde jeg noen knekkebrød (uten pålegg) i en sidelomme på sekken, som ble inntatt sammen med et par kopper halvlunkent vann utpå kveldingen. Snakk om bratt læringskurve! Ellers har jeg mistet alt fra kompaktkamera til bilnøkler, selv om det begynner å bli lenge siden de helt store brølerne.

Jeg har litt problemer med å akseptere det, men denne har et poeng

Av gårde til padletur er vel snart kajakken det eneste jeg aldri har glemt. Det viktigste, hm. Vest har jeg også husket bestandig tror jeg, men åre derimot, har jeg klart å dra uten. Rimelig viktig for padling.

Sist vi var i Lomsdalen glemte jeg posen med frokoster til 5 dagersturen. Var heldigvis på tur med en kar (@graham) som hadde betydelige mengder med mat med seg så jeg var ikke helt fri. Når vi kom til en åpen hytte fant vi en boks med bønner som hadde overvintret som "leftover". Oppdaget etterpå at det var "Salatbønner" - uten noe særlig næringsinnhold - og det ble en ekstra ballast i sekken resten av turen.

Gikk opp til Rundemanen fra Haukelandsiden og ned igjen via Fløyen til sentrum. Nydelig tur, med ett lite fall som ga meg en fin kul på leggen. Gjør heligvis ikke vondt g]

Og selv på kammerset bør personalsaker håndteres behersket og med folkeskikk.

Støttes. Har ennå ikke vært et problem for meg heller. Den lange sideåpningen er noe av det jeg liker best på teltet.

    Eg gjer tydelegvis ting på ein annan måte når eg går inn og ut av teltet mitt. Etter 10 års erfaring med Ringstind 1 har eg aldri tenkt tanken at dette skulle vera eit problem.

Har dratt for å gå Snøhetta med skalljakka hengende igjen hjemme - og ikkeno vind/vanntett i sekken. Løste seg greit ved å kjøpe billig regntøysett på CC Gjøvik Ikke at det var nødvendig med skalljakke på akkurat den turen, men det vet man jo aldri. Og så var det en tur-o-tur på 25 km hvor matpakka lå igjen på kjøkkenbenken, Heldigvis hadde jeg glemt igjen en pose peanøtter i sekken på forrige tur

Det viktigste jeg har glemt? Nei, det har jeg glemt hva var

Jeg har hatt Ringstind siden 2008 og har mange overnattinger i det, jeg har aldri hatt problemer med at dukene har klistret seg sammen og fått gjennomslag. Jeg har heller ikke måtte legge steiner under teltstanga for å få duken stram. Men jeg er grundig når jeg slår opp teltet, strammer stangkoppen maks , strekker ut teltet skikkelig i hele sin lengde når jeg setter det opp og strammer alle barduner godt. Blir duken slappere etterhvert er det bare å stramme etter på bardunene i fotenden. Ringstind Light 2 har akkurat samme mål som mitt tilårskomne Ringstind 2 så jeg regner med at det ikke er noe problem med dukene klistrer seg sammen. Jeg har til dags dato aldri hatt vann inn i forteltet og jeg har noen netter bak meg i regn. Skikkelig og grundig oppsett av teltet eliminerer mye problemer. Jeg kjøpte et Ringstind Superlight i sommer og brukte på to turer før jeg solgte det. Der var det mindre avstand mellom dukene og gjennomslag av vann vil nok kunne oppstå. Jeg vil nevne at Ringstind Light 2 og Superlight er to helt forskjellige telt som ikke kan sammelignes med hverandre, selv om de ser ganske like ut. Ringstind 2 er slett ikke bare et godværstelt. Jeg har ligget i dette teltet i vind med storm styrke flere ganger og kraftig regn, jeg har aldri hatt noe problemer. Det er stort nok til å fyre multifuelbrenner i forteltet og lage mat der. Samtidig er det høyt nok under stangbuen at jeg med mine 187 cm kan sitte opreist og lage mat. Ringstind Superlight er et telt jeg ikke vil ligge værfast i, for lavt til å sitte oppreist og for lite fortelt til at jeg har følt meg komfortabel med å fyre multifuelbrenner.

Ikke egentlig, men å dra på telttur alene rett etter jeg så Blair Witch Project står fremdeles som en idiotisk idé.

Sjekk hvor mange ting som bare veier litt som du kan la være hemme. Lag først en haug med "hva ønsker jeg å ta med". Hvis den er for stor, må du redusere haugen til "Hva trenger jeg virkelig å ta med". Så ser du hvor mye vekt du har igjen innenfør din tålefaktor og så plukker du noen ekstra ting fra "kjekt å ha" haugen.

Har noen små "hemmeligvann" men ellers så fisker jeg på mange forskjellige så har ingen problem med å røpe fangst og sted, og som regel ligger de langt til fjells og unner alle den mosjonen det krever for å komme frem

Hadde opprinnelig pirket ut 7 kommunetopper som jeg realistisk kunne rekke på en dag. Men det skar seg fra første stund. Forsov meg 1/2 time der jeg campet i bilen nede ved bommen før bakkene opp til Hovdefjell/Vegårdshei. Startet for langt unna Espehaugen/Risør pga vegnummer på kart fra WWV ikke var oppdatert og startet fra feil veg og mistet halvannen time. Så ble det også en halv times stopp pga vegarbeid inn til Valsfjellet / Kragerø. Da jeg kom ned fra topp nr 6, Fjerdingen/Porsgrunn var klokka blitt 22, mørkt og for seint til å rekke kommunetoppen i Siljan. Beina og achilles tålte bra nesten 16 timer på tur (3 i bil og 2 på sykkel) Siljan knertet jeg på formiddagen dagen derpå etter en natt oppe ved Grorud. Hadde tenkt meg videre til Blefjell og ta et par stykker men værmeldingene for kvelden fristet ikke med regn på veg inn. Så kursen ble lagt hematte. Fornøyd med utbyttet. Morgenstemning på Hovdehei - Vegårdshei. Hytta på toppen av Ansmyrheia / Kragerø trenger bare litt maling og flikking så er den klar til vinteren Espehaugen / Risør er i grunnen bare et sted i skogen med masse (banan)fluer. Valsfjellet / Kragerø med den mest solide postkassa jeg noen gang har sett på en topp. Lagd i 10 mm stål og lokket var vel på 5 kg. Skyggene begynte å bli lange på Hørsfjellet i Bamble. Belønningen gikk i gult. Mørket seg på oppover mot Fjerdingen i Porsgrunn. Dette fikk være den 6. og siste i dag. Overnattet oppe ved Grorud i Siljan og tok den navnløse toppen på formiddagen. Her fikk jeg se orrhane, elg og hjort-eller-rådyr. Noe dyreliv ble også med hjem, tid for å plukke et par flotter i dag.

Mine tidligere bidrag i serien "Gjør det selv" 1 Utskilt fra Fiaskotur - lage spade 2 Solid feste for GPS 3 Utskilt fra Fiaskotur: - lage truger 4 Alternativ til fluevest - "fluesmekke" 5 Tommetrix - Fingerbøl" 6 Lett feltkjøkken 167 gram #################################### I dag nr 7 Tommetrix - Malingsspannovn 896 gram #################################### La meg begynne med slutten. Kom hjem fra tur i går . uten at huset måtte luftbehandles pga bålrøyk i klærne. Jeg tviler på at jeg er oppfinner av denne type ovn, alt er nok funnet opp før. Tanken bak: "Hvorfor ikke lage en ovn som erstattet bålet, men gav samme følelsen, og at jeg kunne plassere den på yndlingsstedet hvor jeg har mine "en natt ved bålet" opplevelser". Ovnen svarte til alle mine forventninger. Vekt 896 gram!. Rammen gav godt ly under opptenning. Slutt på blåsing. Vha av steiner på sidene ble varmen retningsbestemt. Minimalt med gnister. Ved vindendring ingen sur røyk i ansiktet. Når ovnen forlates for en stund kan pipen tas av og ovnen skjules helt med steiner. Skal du ut å fiske noen timer fyll opp ovnen, og dekk til med steiner. Når du kommer tilbake litt frossen har du noen gode varme steiner å sitte på, og er sokkene våte vil steiner tørke dem rimelig raskt. Lag et underlag av stein, så lager den ikke merke heller. Beskrivelse: Materiale: 1 stk 10 liters malingsspann. Arbeidsmetode; 1. Malingsrester brennes ut 2. Banker spannet "flatt" på topp og bunn 3. Lag et rute nett på topp og bunn 14 x 22 og på sidene 6 x 20 eller noe sånt. 4. Bor hull med et 6 mm bor, deretter 10 mm bor. 6. Bank ut alle gradene etter boringen innvendig Pipe. 7. Teg et omriss av en fiskebollboks, Joika går også, i bunnen. Bor et 10 mm hull i senter og klipper opp blikket mot risskanten, og bøyer disse innover 8. Kutt bunn og topp av en tom 565 eller lignende stålboks, lag et riss av denne i fiskebollboksen, bor, klipp og bøyer inn 9. Klipp ut et spor i 565 boksen og trer den på. Pipen kan forlenges etter behov med å skjøte sammen tomme spraybokser. Bilde nr 1. Ovnen i sitt rette element Bilde nr 2. Plass til kjele og stekepanne Bilde nr 3. Natten faller på Bilde nr 4. Og ovnen lyser og varmer Bilde nr 5. Ovnen steinsatt Bilde nr 6. Ovnen sett bakfra med pipe Bilde nr 7. Plasseringen for fiskebolleboksen

Jeg skal fortelle "kort" om min erfaring med det å slutte med nikotin. For meg var det sikkert letter å slutte enn det er for mange andre, og jeg har fått bekreftet at røyking og snusing er usunt Jeg begynte med snus og røyk da jeg var omtrent 15. Røyket i 10 år og snuste i 15 år. Jeg brukte løs General i omtrent 9 år og løs Grov snus de siste 6 årene. Jeg røyket i snitt 17 sigaretter per dag og hadde en snusboks i ca 1,5 dager. Det var snus mellom hver røyk og omvendt. Dette var omtrent på det tidspunktet jeg var feitest, latest og mest usunn i mitt liv.....mulig jeg gikk opp 5 kilo til etter jeg sluttet å røyke.... Jeg sluttet med røyk en dag jeg ikke hadde mer og istedet for å reise ut en lørdag kveld for å kjøpe mer avsluttet jeg det kapittelet. Har ikke tatt et trekk siden - det hjalp sikkert at jeg fortsatt hadde og brukte snus. Etter omtrent 2 uker merket jeg stor forskjell når jeg gikk opp trapper. Da jeg tok dykkerlappen 5 år etterpå (da jeg var 30) hadde jeg lungealder på 25 år ifølge de omfattende testene hos dykkerlegen. Han fortalte at det tar omtrent 6 år fra man slutter å røyke til lungene er tilbake til normalen (med mindre man har pådratt seg en røyke-relatert lungesykdom). SNUS i 2005 skulle jeg en tur til Australia. Jeg fikk ordnet med en time hos tannlegen en uke før avreise og han sa da "så....du har ikke sluttet å snuse enda...". Jeg spurte hvordan han så det og han svarte da at det var lett å se fordi slimhinnene i munnen var ødelagt/ borte (snus er basisk og derfor nøytraliserer det syreangrep på tennene. Men, siden det er basisk etser det på tannkjøttet). En uke etter reiste jeg til Australia og kjøpte med 5 bokser fra Gardermoen. I Australia er "oral tobacco" forbudt, dvs alle former for tobakk man ikke røyker, derfor er ikke snus å få tak i og derfor hadde jeg heller ikke med mer enn de 5 boksene fordi jeg var litt redd for beslag og hvordan straff de evt. delte ut. Jeg hadde ikke helt tenkt på hvordan jeg skulle løse snusproblemet annet enn å få foreldrene mine til å sende stokker i posten. Hadde hørt om andre som hadde gjort det sånn. Problemet var at jeg skulle reise rundt på motorsykkel og bo i telt i bushen, så det var vanskelig å koordinere "oral tobacco drops". Vi hadde litt trøbbel med å få syklene gjennom toll og karantene så det ble 2 uker på hotell i Melbourne mens vi jobbet med saken. Jeg var litt sparsom med snusen og brukte 3,5 dager på en boks istedetfor de normale 1,5 dagene. 4 av de 5 boksene forsvant og da vi begynte å kjøre nordover åpnet jeg den siste boksen og innførste umiddelbart et to-priser-om-dagen-regime. Det holdt i en uke før boksen var tom. De to siste dagene gikk jeg ned til en pris og den siste prisen tok jeg etter middagen på en pizza restaurant her den 5. september 2005 kl. 17.40 lokal tid. Så, da var boksen tom, jeg hadde ikke snus for hånden for første gang på 15 år og var litt bekymret. Men, jeg hadde jo sluttet å røyke "på dagen" så hvorfor skulle jeg ikke kunne slutte å snuse på samme måte ? Det gikk veldig bra og jeg har ikke tatt en pris siden den dagen. Innimellom låner jeg boiksen til noen, løfter lokket og tar et magadrag. Det lukter fortsatt veldig godt, men jeg får ikke lyst til å ta en pris alikevel. Etter vi kom hjem fra Australia i 2006 var jeg igjen hos tannlegen for kontroll og da sa han: "har du sluttet å snuse nå 'a...." Jeg svarte bekreftende og spørrende og han sa da at slimhinnen i munnen var tilbake til normalen.

Bestemte meg for nok en tur i Jotunheimen, denne gangen skulle Skardstinden bestigast. Sto opp kl 4.30 og komt i bilen 5.30. Fremme ved Geitesetra i Leirdalen ca 7.30 og la i vei.Litt skeptisk på været men får bli som det blir tenkte no eg.Hadde en kjempehærlig tur tross tåke og snø på toppen. Prøvde også noen brodder kjøpt på felleskjøpet og fungerte som bare rakkeren.

Så, då var tiden kommen. Flera dagar på rad med vettigt väder. Dags att prova att cykla den där turen i Hemsedal som jag planerat ett år eller så. Start vid Storfjorden. Här finns parkering och det är här man kommer tillbaka dag 2. Se karta. Grönt är bil/cykelväg. Gult är trillesti. Rött är en väg man absolut skall undvika, i alla fall med cykel och annan fotbeklädnad än gummistövlar. Blått är den väg istället för den röda som man bör ta... Det är bra grusväg hela vägen fram till Larsgarden, och det går att köra bil hela vägen hit, om man vill. Betalväg. Därefter kommer ett "trilleparti" som bitvis går att cykla, bitvis är väldigt blött och lite stenigt. Men i stort sett OK. Fat bike på tur Vy mot Hydalen Smådalen mot norr Norra Smådalen, vy mot syd. Väg mot Helin till vänster Därefter går vägen vidare sakta uppåt genom Smådalen. Så småningom kommer man till ett vägskäl: Norrut till Grindetjernet eller direkt ned till sjön Helin. Jag fortsatte mot norr, till Grindetjernet där jag tänkt tälta. Väl framme vid sjön så öppnar vyerna upp sig mot öst och Valdres. Men jag vill ha utisikt åt syd också, så jag tältar ca 1 km väst om Grindetjernet med utsikt mot S och Öst. I väst, ett stycke bort så blir et mer fjäll och i norr så är det en vägg, mer eller mindre, i form av bergen Grindane. Vid tältplatsen Tältet, vy mot väst Grindetjernet There is nothing like the smell of titanium in the evening... It smells like... Victory! Vy mot Valdres Dag 2 vaknar jag till strålande sol. Frukost med bröd och den korv som blev kvar sedan kvällen innan. Så bär det av ned mot Helin. Äkta nedförsbacke. Jag kör sedan på östsidan av sjön. Enligt kartan så finns en stig på västsidan där bilvägen tar slut, men hur den stigen är vet jag inte. Det får jag ta reda på någon annan gång. På väg mot sjön Helin Vy upp mot Grindane där tältplatsen låg Det finns småbruk längs sjökanten lite här och var. Det är bilväg fram till Tangane. Sedan kommer ett "trilleparti" igen. Här är det nästan inget som går att cyklar. Stenigt, kupperat, blött. Men mest sten. Så småning om kommer man fram på ny bilväg och naturligtvis går inte den till Hemsedal eller Panorama vägen med mindre att man tar en omväg på ett par mil... Så det blir "trillesti" igen. Man kommer då till en plats där stigen delar sig: Till Jaslangen 2,3 km, eller 1,5 km till bilväg som går till Jaslangen. Jag tog stigen mot bilvägen. Gör inte det. Den är rödmarkerad på kartan och består av sten och träsk och elände. Det är dessutom mycket längre än 1,5 km. Så småningom kom jag i alla fall upp på bilvägen och därifrån var det nedförsbacke i princip hela vägen till bilen. Ser tillbaka på dagens resa längs Helin. Snart tillbaka vid bilen. En fin tur. Men tung, speciellt med fat bike... Dagen efter detta spektakel så var jag upp i områden väst om skidanläggningen i Hemsedal. En varning är på sin plats; Den stig som finns på kartan norr om Flævatn är inte farbar med cykel.Bara så ni vet. Väldigt fint område i övrigt. Tål att utforskas mer.

Selv bruker jeg brevdueinstinktet. Det står godt forklart i siste utgave av hakkespettboka. De som er avhengig av kart og kompass er pingler som bør holde seg hjemme.

For all del ikke bry deg om skeptikerne - vi er mange som bor i Lavvu- og det går helt fint! Er dog ikke så mange som sprer om seg med info:) Jeg bor fast i lavvo og kombinerer det med jobb og byliv - for et år siden gikk jeg gjennom samme prosess som deg... som de fleste her har sagt vil ikke en enstangslavvu fungere på vinterstid med mye snøfall. Kondens og styrkemessig ville jeg også gått for en duk av bommull/polyester. Etter mye research endte jeg opp med en venor ovnslavvu med vedovn (En jente overvintret også i finnmark med denne lavvuen) Jeg valgte denne fordi den er bygd over et aluminiumsgrid og er solid og enkel = derfor grei å vedlikeholde over lang tid, Men til gjengjeld går man glipp av endel smarte løsninger med ventilasjon, festemekanismer for bunn etc.. som f. eks Tentipi er mye bedre på. Skulle jeg gjort valget på nytt ville jeg heller gått for en "gammeløsning", Venor har en, Holmslett sin har også fått mange gode skussmål. Etter hvert savner man mer høyde/ mulighet til å stå etc.. spesielt vinterstid. Det averteres til stadig lavvuer på finn.no til greie priser! Fyring: Bållukt setter seg i klær og det er for meg vanskelig å kombinere med jobb- så på grunn av dette og andre praktiske og sikkerhetsmessige årsaker-fyrer jeg med vedovn- skulle gjerne ønsket meg en løsning hvor jeg tryggere kunne fyre på natt vinterstid(f.eks forsvarets mulifuel) men det er ganske så stramme priser på disse ovnene så forløpig går det i god sovepose...Ang. snø må du koste vekk snøen fra duken. Andre tips: For sikkerhets skyld har jeg lagt et ventilasjonsrør inn under duken vinterstid(da det er vanskelig å løfte på teltduken for trekk ved mye snøfall) Vær også obs på mus spes. høst om du ender opp i marka. Flere som har prøvd å bo lavvu har gitt opp pga. dette. også greit om man har mulighet for å ta med seg soveposen innendørs og tørke den enkelte dager. Jeg kjører et opplegg med 2 lags sovepose med en 3 sessongs dun innerst og en tynnere fiberpose utenpå på kalde dager. (og bare fiberposen nå på sommeren). Husk også sikkerhet spesielt om du bor alene. Vær ordentlig i forhold til fyring og primus! Jeg har også alltid en kniv hengende på fast sted ved sengen slik at jeg kan skjære meg ut i tilfelle brann. Lykke til! Kjør på med prosjektet!

Stå på! Kult prosjekt. At enkelte andre ikke kan se det for seg, betyr ikke at ikke du kan gjøre det. En midtstangslavvo kan nok ha sine svakheter i forhold til snø, men når den først skal settes opp for å stå i lang tid, er det ingen ting i veien for å forsterke den med innvendige stenger langs veggene, som en samisk lavvo Tror nok inneklimaet vil være bedre i et bomullstelt, men det trenger litt mer vedlikehold. Reisagammen er en mulighet. Det fins også andre. http://www.turbulent.no/reisagammen.4945376-177906.html Ville uansett valgt telt med ståhøyde når du skal bo i det. Holmeslet kan være en god kandidat. Det er romslig, og laget for å tåle en støyt. http://www.oslosportslager.no/produkt/explorer-s-4-firemanns-telt-19278.aspx