Vinnerliste

Oj, han drar erfaringskortet… Jeg har ligget i storm på fjellet med telt uten stormmatter. Både om sommeren og vinteren. Et riktig oppsatt telt uten stormmatter klarer seg like bra som ett med. Bare tull at de revner. Det er en ganske særnorsk ting, dette med stormmatter. Hvis du tror at det blåser gjennom et kvalitetstelt fordi det ikke har stormmatter, så betyr det bare at du ikke har prøvd. Eller fordi du har satt opp teltet feil.. Man kan få det akkurat like trivelig i slike telt. Hilleberg for eksempel, lager ikke telt med stormmatter. Enda de lager ekspedisjonstelt med doble stangkanaler for at de skal tåle skikkelig uvær. Er det bare fordi de ikke har tenkt på det? Sorry for at jeg bidro til å dra tråden ut av ledd...

For de som er interessert i litt dybdekunnskap rundt satelittnavigasjon laster jeg opp ett kompendium som benyttes ved geomatikk og landmålingsutdannelsen ved HiG. Kompendiet er fra 2004, men prinsippene er de samme. God lesing! Håndholdt GPS 2004.pdf

Tull i Tollen... " Hei Sendingen veier kun 3 kg ut fra faktura kan se det ut til at dette er flere sendinger. Har du sendingsnr på evt de andre pakken / ene MVH Postfortolling " Posten tror visst ikke det er mulig å få en pakke med telt, ryggsekk og regntøy til å veie under 3 kg. Voldsomt hvor mye styr det skal være med ultralett utstyr...

På tur i både godt og dårlig vær. Så forskjellig kan været bli. Fredagens tur innover heia til Blåfjellenden gikk i bra vær. Ikke en dråpe regn, med gløtt av sol og vinden, den som var, kom fra sør - bakfra, Lørdag gjorde værgudene sitt beste for å få oss dødelige til å forstå at det nok er de som bestemmer. Vind i mot og regn i bøtter og spann. Det føltes som om værgudene virkelig forsøkte å ta igjen for alle de fine dagene vi har hatt i sommer. Bestyrerinnen er på reise i utlandet i helga. Det gir egentlig anledning til en langtur. Nå var værmeldingen ikke spesielt god, og - ikke minst – jeg hadde ikke vært på Blåfjellenden på 14 dager. Fy skam og skjendsel. Det måtte derfor bli innover mot hytta. Den vanlige fredagsturen med andre ord. Det var ikke mange biler på parkeringsplassen og jeg ventet ikke å se så mye folk i det hele tatt. Men det var spor innover. 3 voksne karer på tur. Noe de hadde gjort sammen i en del år. Og fisking var en del av turgleden. Nå er det ikke så mye fisk i vannene på vei innover heia, men det er fisk i elva under hytta. Og det tok ikke så lang tid før karene hadde fått noen (små) fisker. Disse ble tilberedt og spist til frokost på lørdagen. Karene ville også fiske på sin vei mot Langavatn, og jeg er nesten sikker på at det vil vanke større fisk på frokostbordet søndagsmorgen. For egen del ble det litt jobbing lørdagsmorgen – i opphold. Litt utpå formiddagen kom regnet. Jeg tok fatt på en grundig omgang av hytta. Det er nødvendig med en stor-rengjøring en gang i blant. Det er bare første gjest etter at jobben er avsluttet som ser resultatet av arbeidet, men slippes hytta ned, vil alle se at det IKKE er orden i sysakene. Lørdag er normalt turdag. Uten å ha tatt i for mye, ble jeg etter hvert «sulten» på noe mer enn å sitte rolig i stua. Jeg pakket og tok fatt på turen over heia like rundt 4 på ettermiddagen. I regn og vind. Og det datt ned og det blåste. Til å begynne med var det som vanlig ubehagelig å gå i motvind med regn. Men en blir ikke mer våt enn gjennomvåt – hovedsakelig av svette. Etter å ha kommet opp bakkene fra hytta, og kommet godt i gang med turen over heia ble det en vanlig tur. På tross av været. Og noe til min forundring, så glemte jeg faktisk at det regnet og blåste. Det ble en kjekk tur nedover liene mot Hunnedalen. Lørdag er normalt den dagen det er flest folk på Blåfjellenden. Denne dagen hadde nok mange lest værmeldingen. Det var ikke en kjeft på vei innover. Nå ville det være en del folk på hytta. Det hadde kommet en gjeng fra Sandvatn. I tillegg kom det to jenter fra Flørli. De hadde brukt i overkant av fem timer over heia. Og da hadde de brukt noe over en time i trappene. De jenten er spreke. For de som ønsker ensomhet og å beholde heia for seg selv, så gjelder det bare å følge med på værmeldingen. Regn og vind – ingen andre. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Langhelg i Bodø med natur og kultur på programmet. Topptur til Skautuva, Saltstraumen på sitt mektigste, en snartur innom SALT på Sandhornøya på selveste åpningsdagen, besøk på Kjerringøy med innlagt omvisning på Handelsstedet, Hjellestranden med sin rosa sand og en lett tur opp til Keiservarden. Alt i det mest fantastiske sensommerværet som tenkes kan. Under noen bilder fra helgen.

Artig tråd. Foruten helseeffekt, kondis, økonomi, gå glipp av 2 nye Hilleberg pr år, bekymringer på tur og alt det andre positive med snusdåsa, kan jeg underskrive på at det ikke er noe som er så turn-off som å møte et digert snus-glis når man treffer en som tilsynelatende ellers er godt over 7`ern på "manneskalaen" Tenk litt dypt på den, dere ...

Det kommer egentlig helt an på deg og hva du synes er akseptabelt. Jeg vil påstå at lettvektstelt er for alle og at hvert gram mindre i sekken er et steg lenger du kan gå. Hvis du regner med å tilbringe mye tid i teltet og ha mye camp så kan ekstra plass være fint, men hvis du ønsker å gå langt og komfortabelt så kan det være greit å ofre litt plass. Eller kanskje se etter en mellomting?

Jeg er ikke en av dem. Langt de fleste bruker posjonsnus, så egentlig er det ikke noe problem... Men, nå er det absolutt styggeste jeg ser jenter med forstørrede lepper - botox eller hva det er som sprøytes inn. Eller bare "duck face selfier". Snusleppe på jenter blir bare duck face light for meg og da har jeg egentlig bare mest trang til å riste på hode, peke og le. Og prate med veninna hennes i stedetfor

Jeg har gått gjennom tråden og skilt ut alle innlegg som ikke har noe med TS sitt spørsmål om soppbok å gjøre og lagt disse i egen tråd om sopplukking. http://www.fjellforum.no/topic/33116-sopplukking-utskilt-fra-tr%C3%A5d-om-soppbok/#entry301302

Kundskaber kan du få på kurs, men erfaring får du bare fra turer med folk på eget nivå. Om du vil bli Guide/instruktør, må du først lærer deg håndverket, slikt du kan dra på turer på egenhånd. Der etter må du opparbeide en masse erfaring, og i den prosess vil du også normalt øke kompetansen din i interaksjon med de du reiser på tur med. Når du tror du har det erfaringsgrunnlag du trenger, kan du søke på kompetansegivende kurs og om du klare å stå på dei, kan du bli instruktør/guide. I Norge finnes to instanser som allerede er nevnt. Nortind (internasjonal godkjennelse) og Norsk Fjellsportforum (Nasjonal godkjennelse) - kravene for opptak finner du på nettsidene deres. Husk, en blir ikke flink av å gå kurs, en blir flink av å dra på tur med folk som er på samme nivå!

Jeg tok brattkort ifjor, fordi jeg trengte å lære meg sikring etc. Må uansett ha utendørskurs, fordi jeg vil bruke kunnskapen akkurat der; ute. Men en morro form for trening på vinterstid synes jeg det er, og da må du jo ha brattkortet uansett

Jeg har to gafler, to sykkeldekk type 26", en slags ramme (klarer ikke helt forklare) mellom gaflene, plass til sekk + litt luft slik som du også tenkte, på testturen var ikke draget klart så brukte to 25 mm pvc-rør som jeg fikk tredd utenpå gaflene, planen er å ha draget litt forbi fordi det noen ganger kan være greit å hjelpe til litt med armene og jeg har sett at i mitt tilfelle så kan det være lurt med brems siden potene mine dør litt om de må gå bratt nedover og i tillegg må holde igjen for en tralle. Er litt på testinga enda. Det viktigste tror jeg er at hjula er store, tror også avstanden på dem er såpass at de (forhåpentligvis) går på hver side om stia er dyp. Kan poste et bilde når den er ferdig, om den noen gang blir det Men har altså testet prototypen i skogen over stokker og stein og det gikk over all forventning. Det er uansett lurt, tenker jeg, å ha sekken på tralla, noen steder vil man være nødt til å bære den litt. Her er et par bilder av foreløpig resultat. Den skal ikke bli helt slik når den er ferdig. Stemmene er brukt for avstivning og for å få et lavere tyngdepunkt. Tenkte bruke gafler uten demping siden dempinga bare blir ekstra vekt. Og som du kanskje ser er det brukt mye plastrør, dette skal byttes ut med aluminium. Disse pvc-rørene er fordi jeg er yrkesskada

Mellom..??

Ingen faktura/pakkseddel klistret på utsiden? Burde kanskje delt opp bestillingen litt. For huske det til neste gang.

Det er like lite attraktivt med snus på menn!! Og det er ikke kult å snuse. Hverken av damer eller menn. Uansett. Bare så det er sagt ;p

De kan vaskes , kan med fordel impregneres igjen. Bruk gamasjer, så slipper du mer av dette

Flotte innspill, spesielt de med bilder. Jeg har såvidt begynt å tenke på tralle på tur pga en korsrygg som slett ikke liker tunge sekker. Over 10 kg på ryggen i terreng og jeg merker at tralle-ideen fenger . Har ikke egne ideer å komme med men suger til meg andres kunnskap og forslag. Takk. Kanskje jeg kan bidra etterhvert når jeg har fått begynt på eget tralleprosjekt etter trådens gode brainstorming .

Fikk groundsheeten i dag. Ingen tull eller toll. Ikke så rart når pakkesporingen sier 0.0 kg!

Bare en liten heads up til de som eventuelt skal handle Svalbard Børge Ousland jakka. Jakkene er laget for ekspedisjonsbruk og er store i størrelsen. Skal du bruke jakka til normalt friluftsliv året rundt, ikke bare ekstrembruk om vinteren, så anbefaler jeg at du ser bort i fra størrelsesguiden til Norrøna og faktisk prøver den på før du kjøper!

Basert på at den fortsatt har egenvekt 3kg, har samme mål som i linken din og at det er ferskvann, tror jeg du kan ha med rett i underkant av 109kg før den synker, da den ved totalt 112kg veier det samme som vannet den fortrenger og blir vektløs - derfor, ikke dytt den nedover i vannet hvis totalvekten er 112kg for da vil den bare fortsette nedover til den treffer bunnen Monterer du på hjul og drag må du trekke fra vekten, men om hjulene er nedi vannet vil det volum disse fortrenger igjen øke lasteevnen om deres egenvekt er mindre enn 1,0g/1cm3 Jeg ække noe flink i matte så det er mulig jeg tar helt feil, men da får jeg sikkert høre det rimelig kjapt En link

Det er flere telt i dag som har to innganger og to fortelt, og både myggnetting og tettere duk i innerteltets åpninger. Men alt dette gjør teltet tyngre, og siden det virker som "alle" skal ha lettest mulig utstyr må man kompromisse og prioritere det man synes er viktigst. Produsentene har kastet seg for fullt på lettvektsbølgen, nesten alle nye telt som lanseres nå er UL-utgaver der det er spart på størrelse, stoff og komfort for å få vekta ned. En åpning i hver ende med myggnetting gir svært god lufting - perfekt om sommeren.

Bare si at du fikk lov av meg.

Ja, det kan kanske gå 1 km NNV om memrubu, precis innan stigen svänger rakt söderut, mellan stigen och hestbekken. Det gäller bara att hitta någon yta som är skapligt platt och inte en massa busk. Annars vet jag att det finns en mycket fin plats uppe vid topparna 1542 och 1526, ca 300 meter rakt öst från toppen 1526. Det är precis bredvid stigen som går genvägen upp till Surtingshue, så räkna med att folk kommer ångande på väg upp till toppen redan vid 7 på morgonen. Löjligt bra utsikt över Gjende och gjendealperna i syd från den här platsen. Men det är en avstickare på 1,5 km eller så att lägga sig här. Ananrs kan man helgardera och gå ned till memrubu och sedan följa memrudalen ett litet stycke upp. Där är det ganska platt, men utsikten är inte lika bra som högre upp.

Det lå iallefall 3-4 fjellpulker til 750-1500 på Finn i forrige uke. Var vel også et par transportpulker, bl.a en militær modell. Jeg hadde aldri tenkt meg at man pakket i sekk når man hadde tralle/ vogn, men det er jo det enkleste om man må flytte bagasjen og tralla hver for seg. Ikke minst kanskje på kollektiv transport, hehe. Sånn jeg ser det for meg har man akselen på oversiden, ikke under. Evt, individuelt hjuloppheng, fortsatt over. Når man kommer til en parti hvor hjul er lite praktisk er det kanskje lettere å felle opp hjulene og dra pulken over snøfelt, myr, lyng etc. En pulk har kanskje for lave vegger til at den flyter, men hvis den flyter er det jo lett(ere) å forsere bekker og elver.

Fikk testet min triplex litt i forrige uke. I omtrent vindstile vær måtte det jo bare fungere bra. Sov med døren åpen som vist på bilde nesten hele natten.Utrolig flott å ligge i teltet å se det vakre heilandskapet utenfor døren. I 5-6 tida kom vinden fra den andre sida, så da lukket jeg igjen. Triplex har den store fordelen at den har to innganger slik at da kan åpne opp på motsatt side. Triplex har og rikelig plass til en person. Den oppmerksomme leser vi se på bildet at det fungerer utmerket og steke egg og bacon på en caldera sidewinder ti-tri , noe jeg har gjort endel.

Det samme gjelder for dere jenter..... røykerne smaker det dritt av når man kliner snusere ser både dummere og styggere ut

Vet ikke. Har vel vært litt delte meninger om det. I følge Sopp og Nyttevekster så er det når sopp er angrepet av rørsoppsnylter. Da er det vist slik gult i den. Etterhvert får den også det hvite belegget utenpå og lukter vondt. De sa vel at det var best å kaste hele soppen hvis det var gule prikker i den da sporer fra snyltesoppen allerede kunne være andre steder i steinsoppen enn det man ser. Men hørt mange andre som barer skjærer vekk hvis det bare er gult nederst og bruker resten. Så lenge den lukter godt. De som har gule flekker har ofte en mer oppsvulmet stilk, selv om steinsopp genrelt har kraftig stilk. Jeg har hittil valg å kaste de.

hehe... vi såg ikke noe til den billen, så den har nok dratt videre på sin ferd. Flott hytte og flott tur. Anbefales.

Takk for svar, alle sammen! Jeg har meldt på meg og en kompis på dette nybegynnerkurset med Klatrekompaniet til helga. Planlegger å ta brattkort-testen i forbindelse med kurset. Gruer meg og gleder meg vanvittig

Sikkert fint på enkelte type turer, og artig med andre inspill. I forrige uke hadde jeg med det tynneste, letteste liggeunderlaget av skum med folie under et NeoAir, midt på natta lå jeg på bakken. Et lite hull, ante ikke hvor, null sjangs til å lappe der og da. Og det tynne skumunderlaget var virkelig ....tynt. Og kaldt. Blåste opp NeoAir på nytt, la alt av mykt under (klær, vindsekk mm), nå gikk lufta fortere ut. Var siste overnatting og har lappet det nå hjemme, men jeg kommer ikke til å spekulerer i tynnere underlag. I allefall ikke når det er kaldt på natta.

Jeg synes du bør forsøke å finne et forum for handikappede. De vet antagelig det meste om fordeler og ulemper med proteser. Legen/spesialisten bør også kunne fortelle noe om prosentandelen vellykkede operasjoner vs problemtilfeller. Da min bestefar fikk ny hofte, var han veldig positiv om det og anbefalte det til alle. Kona hans derimot fikk ikke like bra resultat og gikk ikke helt bra etter det. Men hun var i mindre god form til å begynne med. Lykke til i hvert fall.

Nå vet ikke jeg hva du driver med til daglig, og kanskje vet du dette, men når du skal konstruere en ramme så er trekanter mye mye stivere enn firkanter. Hvis du ser på en etthjuls sykkeltilhenger så vil du se at de fleste åpne felter i rammen som får belastning er trekantet. En høyspentmast, en gammel jernbanebro etc. er bygget opp av trekanter, ikke firkanter. Hvis du skal ha et hjul som går godt i terreng så burde du prøve med et hjul som har form som en kule. Gjerne et oppblåsbart. Jeg laget en gang en kanotralle for terreng. Da testet jeg ut flere hjultyper og størrelser og kuleformen var desidert best. På prototypen brukte jeg en fortøyningsbøye siden det blir alt for dyrt med spesialproduksjon. For noen år siden drev jeg litt som birøkter. Da hadde jeg et bæreredskap for bikuber. Denne var beregnet for to personer, men så monterte jeg på et sykkelhjul og så kunne jeg operere den alene. Jeg menet at det nå finnes ferdige beslag for hjul til disse, men jeg fant ingen bilder. Kanskje det går å hente noen tips herfra.

Ja här: http://www.dx.com/p/outdoor-insulated-survival-mat-59697 Jag var på bikepackingtur. Då finns det inte plats för något skumunderlag. Så jag tog denna. Fungerade som sagt bra. Jag kommer att ta samma igen nu i veckan i jotunheimen. Jag har gjort lite prov hemma med alufolie som värmereflekor och de ger faktiskt några grader enligt mina mätningar.

Da har jeg bestemt meg for å skrive turrapport, fra en helt vanlig turgåer, uten høydeskrekk og med sansen for å utfordre seg selv- men også med respekt for fjellets farer og fjellvettsreglene! Avreisen gikk tidlig torsdag morgen. Var innom Lom for å proviantere, planen var telt. Undertegnede har ikke allverdens erfaring med teltlivet, men tror nå at jeg klarer å få opp teltet uten hjelp og for mye knot.....varmt vann klarer jeg også og fikse Dag 1 Bilen blir parkert ved Berdalsbandet, og dagens mål er Store Austabotntind. Jeg har blitt fortalt at det er noen sånne gule trekanter der oppe, og har bestemt meg for å gå så langt hodet vil. Flott og lettgått terreng opp gjennom lia, og det går greit opp til Vestraste Austabotntind. Kort pause med fotografering og for å ta innover seg den fantastiske utsikten mot Soleibotntind, som visstnok er morgendagens mål. Det går også greit til Vestre Austabotntind. Ett kinkig punkt ned derfra som føles veldig luftig for meg, men akkurat plass til å få rumpa ned i en sprekk på innsida. Tenker fint lite akkurat da på at jeg skal tilbake samme vei........ Nede i skaret før hovedtoppen, ser jeg den omtalte hammeren som skal omgåes, og det ser greit ut. Og det er det faktisk. Litt skummelt, men ikke mer enn hodet klarer. Vel oppe forbi hammeren kommer det en egg, og jeg ser at det egentlig skal gå greit å på en måte krype over den. Det jeg også ser er snø ( lå endel snø herfra og opp ), og stupet ned til høyre som ender i breen. Den sikre død med andre ord, om noe går galt. Samtidig begynner tankene på at jeg skal ned å komme, og jeg tenker at niks og nei- dette vil jeg ikke. Det er bestandig med blandede følelser man trekker seg- lettelse blandet med sinne. Turfølget krabber opp, jeg sitter igjen og vil ikke engang se på. Heldigvis seirer fornuften til turfølget også, da det ligger snø i siden man må ut på etter eggen, og vi blir enige om at vi dropper toppen til engang det er snøfritt og tørt. Eller at vi sikrer. Puh- da skal man ned. Den sprekka jeg fikk rumpa mi ned i på vei ned er trangere på vei opp.....jeg finner ikke ordentlig feste, ikke grep jeg stoler helt på og får litt skjelven, da jeg må på utsia for å komme meg opp, og jeg vet at jeg ikke kan glippe her. Turfølget lurer på hva jeg sier litt lavt, og jeg gjentar " h......... drittfjell ". Opp må jeg- og dypt konsentrert og forbanna klarer jeg å finne tak og komme meg over. Jeg opplever igjen at jeg sliter mere med å komme meg tilbake enn til en plass, og at det ALLTID er letter å klyve opp en ned. Og jeg erfarer igjen at konsekvenstenking får meg til å feige ut, men også til å være fornuftig. Resten av turen går greit, mat og sjokolade er fortært- men anbefaler alle å ha med nok vann- ingen mulighet å fylle på vei opp. Været er helt fantastisk, sola skinner og det er herlig å være på tur! Er ved bilen i overkant at 7 timer etter at vi startet. Teltet blir satt opp i en fei etter å ha funnet en ok teltplass- og det smaker forrykende godt med tikka masala og iskald rødvin til kvelds. Jeg finner i løpet av natta ut at soveposen min må oppgraderes, da den ikke holder selv med ullundertøy på så sent på året. Det står komfortemp - 4 på posen, en nettside sier + 2- og jeg kjenner at nettsiden har rett. Dag 2. Er oppe rundt 0700. Småkaldt, godt med varm kaffe Soleibotntind ligger i skyer.....vi bestemmer oss for å vente ei stund og se om det letter. Etter en time ser det fortsatt ikke bedre ut, og turmålet blir endret. Bilen min må slite seg opp til Juvasshytta, hvor vi parkerer. Følger stort sett kanten av skibakken opp, og tar oss greit bort til Galdhø. Vurderer underveis om været er såpass at vi skal fortsett, men etter en matbit og litt sjokolade tar vi oss ned til oppstigninga til Veslepiggen. Jeg litt skeptisk, det ligger snø store deler av stykket. Går greit opp. Ett stykke hvor jeg må forsikre turfølget og meg selv om at jeg tør å gå ned, og satser på at det går fint. Vi er veldig forsiktige der det er snø, for å skli vil vi helst ikke. Da dette stykket er forsert er det barneskirenn. Ligger snø som er ganske hardpakka og veldig greit å gå på. Kult å stå på Veslepiggen og se alle som skal ned fra Galdhøpiggen over breen, ligner på tinnsoldater fra der vi står Gruer meg litt til å gå ned, men det viser seg lettere enn jeg trodde. For en gangs skyld er bena lange nok og jeg kommer meg velberget ned Tinnsoldatene på breen lurer sikkert på hvilken tulling som hyler Yiiiihhhaaaaa på andre siden- men det er så godt med mestringsfølelse, spes etter gårsdagen, så litt lyd må jeg lage Litt påfyll av energi igjen nedenfor Galdhø, og jeg nyter utsikten mot porten og omgivelsene, før vi tusler mot Kjelhø. Turfølget er av sorten som ikke kan la noen 2000 metringer stå urørt hvis de er i nærheten, så jeg dilter etter Snø hele veien bortover, noe som gjør det lett og rask å ta " omveien " bort dit. Ned sklir vi på snøen i kanten av breen i skibakken. Nede er det godt å få av seg bløte sokker og sko og hoppe i joggeskoene. Turen har tatt ca 5,5 timer, og bena er fortsatt ikke så verst! Igjen, sørg for nok vann. Fant ikke noe vann på veien. Jeg er ikke lysten på en kald natt til, så det blir overnatting i Lom. Dag 3. Planen er Besseggen. Har venninner som snakker om at det er såååååå smalt der, og såååååå skummelt, og tenker å finne ut om det stemmer. Dessverre møter vi regn, og på Gjendesheim ser vi at hele eggen ligger i skyer. Gidder ikke gå i kø i tåkehavet, så den får vente til neste år, ei helg jeg kan sole meg litt i køa isteden for å bli bløt og kald og småsur Nå er sesongen over for hun som ikke går på ski...... Jeg er fornøyd. Jeg har lært meg teltlivet. Jeg har gått fra Hjerkinn midt på natta og opp til Snøhetta sammen med moskus. Jeg har vært på Høgronden ( hvor været dessverre stoppet oss fra å få resten av de toppene jeg mangler i Rondane ) og jeg har vært på Snota. Jeg har endelig kommet meg opp på Ruten i Hemne, og jeg har fått mange lokale turer hjemme i det fine været vi har hatt i sommer. Og jeg har fått turen nå i helga. Jeg ønsker meg bare EI helg til, neste helg- hvor sola skinner på en topp og fjortisen vil være med mamsen på tur. Etter det kan snøen bare komme. Bilde nr en er av eggen jeg ikke turte. Jeg stoppet akkurat der, sånn ca midt i bildet. Bilde nr to er av oppstigninga til Veslepiggen. Bilde nr tre er fra toppen av Veslepiggen. Bilde nr fire er tatt fra Kjelhø mot Galdhø/Galhøpiggen/ Veslepiggen

Hehe, da synes sikkert dama at det er greit om jeg begynner igjen, så slipper hun konkurranse.. Ellers synes jeg det er helt kult med damer som snuser. Det vet jeg mange menn som mener.

Ja, nr 8 er verd å følge innimellom Lenge siden jeg har sett noen turrapport fra deg?

Det er det samme her LindaP, når det gjelder kantarell. Har ellers puttet 3 kilo ferdigrenset steinsopp og smørsopp i fryseren etter dagens fangst.

Hadde opprinnelig pirket ut 7 kommunetopper som jeg realistisk kunne rekke på en dag. Men det skar seg fra første stund. Forsov meg 1/2 time der jeg campet i bilen nede ved bommen før bakkene opp til Hovdefjell/Vegårdshei. Startet for langt unna Espehaugen/Risør pga vegnummer på kart fra WWV ikke var oppdatert og startet fra feil veg og mistet halvannen time. Så ble det også en halv times stopp pga vegarbeid inn til Valsfjellet / Kragerø. Da jeg kom ned fra topp nr 6, Fjerdingen/Porsgrunn var klokka blitt 22, mørkt og for seint til å rekke kommunetoppen i Siljan. Beina og achilles tålte bra nesten 16 timer på tur (3 i bil og 2 på sykkel) Siljan knertet jeg på formiddagen dagen derpå etter en natt oppe ved Grorud. Hadde tenkt meg videre til Blefjell og ta et par stykker men værmeldingene for kvelden fristet ikke med regn på veg inn. Så kursen ble lagt hematte. Fornøyd med utbyttet. Morgenstemning på Hovdehei - Vegårdshei. Hytta på toppen av Ansmyrheia / Kragerø trenger bare litt maling og flikking så er den klar til vinteren Espehaugen / Risør er i grunnen bare et sted i skogen med masse (banan)fluer. Valsfjellet / Kragerø med den mest solide postkassa jeg noen gang har sett på en topp. Lagd i 10 mm stål og lokket var vel på 5 kg. Skyggene begynte å bli lange på Hørsfjellet i Bamble. Belønningen gikk i gult. Mørket seg på oppover mot Fjerdingen i Porsgrunn. Dette fikk være den 6. og siste i dag. Overnattet oppe ved Grorud i Siljan og tok den navnløse toppen på formiddagen. Her fikk jeg se orrhane, elg og hjort-eller-rådyr. Noe dyreliv ble også med hjem, tid for å plukke et par flotter i dag.

Kort padletur i Vats i dag som ble i drøyeste laget. Det gikk bra.

Dere får bare utnytte hverandres kroppsvarme Blir enda litt koseligere også da

Bare tenker litt høyt; hva med å kjøpe en brukt pulk på Finn og montere hjul på denne ? Ser det ligger flere der nå til rundt tusenlappen.

I dag ble det en liten sopptur i ukjente områder, og det ble fulltreff. Steinsopp, blek piggsopp, kantareller og rødskrubb. Det var også mye rimsopp, men den er ikke min favoritt. Piggsopp er en av de beste matsoppene, og er nærmest umulig å forveksle siden den har pigger under hatten, i stedet for skiver eller rør. Den er fast og sprø i konsistensen, og aldeles nydelig på smak. Og jeg har aldri funnet mark eller larver i piggsopp! (Det finnes to typer, blek piggsopp og rødgul piggsopp. Sistnevnte har en rødorange farge på hatten, og er betydelig mindre. Begge er supergode matsopper). Her er et prakteksemplar fra i dag: Kantarellene var ekstra store og fine:

Bra, trekker tilbake beklagelsen og tilbyr deg 5%

Det med forvelling kan kanskje ha en effekt. Det er noen små brune sopper som vokser på kirkegårder, i parker og i noen plener hvis det går noen tid mellom hver gang plenklipperen passerer. Det er noen som liker denne soppen ganske godt, men jeg har lest et sted at den helst må spises så fersk som mulig. Hvis den varmebehandles eller tørkes så forsvinner en del av de stoffene som gjør at den er så populær i noen kretser og da har vel kanskje hele soppturen vert forgjeves. http://no.wikipedia.org/wiki/Spiss_fleinsopp Jeg tror jeg holder meg til kantarellen foreløpig.

Jeg er for tiden i samme situasjon som ganske mange andre her i Stavangerområdet. altså arbeidsledig. Oljeselskapene har stoppet nesten alt av vedlikeholds- og modifikasjonsprosjekter og da ryker dyre konsulenter som meg ut først og siden den nye regjeringen innførte nye permitteringsregler i starten av dette året så har en del underleverandører til oljeindustrien nå også begynt å si opp fast ansatte i stedet for å permittere. Og hva gjør man da? Jo man går på tur i Guds frie natur. I går kveld ble utfartstrangen for stor så jeg tok meg en ny tur med kanoen for å se etter sopp. Sist jeg var ute etter soppen så var det ingen ting å finne, men nå har vi hatt en del regn kombinert med god varme så mulighetene burde være til stede selv om vi ikke er kommet til "sopptember" ennå. Været var perfekt. En svak bris som var i ferd med å dø, og siden det ikke var helg så var det lite folk å se ute. Jeg var innom noen av de de faste "hemmelige" stedene, men her var det nesten ingen ting. Merkelig. Kunne det ha vert noen før meg? Men det var da noen få eksemplarer av rette sorten. Jeg så at den ene kanoen hadde vert ute og jeg har en bror som liker sopp, men han er bestefar og var i Kristiansand dyrepark med barnebarna denne helgen så det var nok ikke han. Ok, det er ikke bare speiderne som alltid må legge igjen spor etter seg i naturen, det er det også andre som gjør. Kan det være rådyr eller kanskje noe annet på fire bein. Dette soppstedet ligger på en holme så det er ikke så mange dyr som finner veien ut hit, men noen har det vert ut fra etterlatenskapene å dømme. Men sopp skulle jeg ha med hjem så det var bare å lete videre. Jeg gled sakte langs kanten av holmer og fastland og speidet inn i bjørkeskogen, og et og annet sted , faktisk steder hvor jeg ikke har funnet sopp før, lyste det gult på skogbunnen. Da jeg kom i land viste det seg at det faktisk var mye mer sopp enn jeg hadde trodd. Den var bare veldig vanskelig å få øye på. Når jeg rusket litt i mosen så kom den frem. De siste årene har mose og blåbærlyng vokst kraftig på noen av kantarellstedene mine. Hvorfor vet jeg ikke, men det er vel bare naturens gang. Bjørketrærne blir større og det slipper mer lys inn på skogbunnen og da trives vel disse plantene bedre her enn soppen. Det var en del sopper som jeg ikke plukket. Kanskje det er god matsopp, men jeg kjører safe og tar aldri risker. På vannet lå det et kull med laksender. Hyggelig å se at det er noen som får frem unger her for det ligger mye egg som er spist av fugler eller kanskje mink. Etter hvert så ble det faktisk litt kantareller like vel, og på hjemturen så møtte jeg noen som kanskje kan være årsaken til at noe av soppen var borte. Jeg tok noen bilder, men jeg hadde bare med meg mobilen min, en Sony Ericsson Xperia og den tar fryktelig dårlige bilder. Jeg har forsøkt å fikse litt på dem, men de ble visst ikke så mye bedre. Og så er det visst blitt så moderne med slike selfi for tiden. Kanskje jeg skulle prøve en sånn jeg også. P.S. Jeg får nok skaffe meg et nytt kamera. Det gamle begynte å trøble i sommer og er nok for gammelt til å koste på en reparasjon.

Ja da har sommerferien gått, og det er dags for en liten oppdatering med bilder. Jeg startet ferien med å kjøre oppover til Finnmarksvidda, hvor det skulle jaktes storørret. Så mye storørret ble det ikke. De planlagte 10 dager ble redusert til 6 pga ekstrem varme. Blikk stille og 35-40 grader i skyggen var ikke noe særlig, for å si det sånn. Det gikk utover både fiske og søvnkvalitet. Vi marsja i mange mil innover vidda, i områdene mellom Kautokeino og Karasjok. Mulighetene er enorme, og avstandene er ikke til å undervurdere. Jeg måtte skjære hull i Alfa-støvlen min for å berge turen når vi var lengst inne, pga en betennelse i ankelkula. Insektene var igrunn ikke noe problem. Noe mygg, knott og klegg var det naturligvis. Men det håndterer man. Andre utfordringer var en rekke vassdragskryssinger. Blant annet måtte vi krysse Akkhanasjohka to ganger. Det endte nesten gæli den ene gangen, men man kom fra det. Ellers er det generelle tipset om Finnmarksvidda, å navigere i de HVITE områdene på kartet. UNNGÅ det grønne så langt det er mulig, pga myr, myrbekker og tidvis nesten ufremkommelig kratt. De hvite områdene er knallfine å gå etter. Tørre moer med spredt lav bjørkeskog. Da sluker man mil. Fiskemessig var det som sagt elendig. Gjedder, abbor og hektosørreter var beholdningen. Noen bilder fra Finnmarksvidda: Antall mil vi marsja har jeg ikke peiling på, men de var mange. Siste bildet er etter at vi gjorde unna en siste 8-timers marsj fra siste teltbase og innover mot der vi hadde parkert bilen. Følger på med egen oppdatering etter at vi forflytta oss til vest-Finnmark for å oppnå et litt mer levelig klima og kanskje også bedre fiske.

Det er ikke veldig komplisert å ta brattkort. 4-5 timer i veggen er vel det som kreves...

Jeg også tok nybegynnerkurs hos DNT, tror de ennå har et i September før sesongen er på hell. MYE gøyere å klatre ute enn inne synes jeg, var glad jeg begynte ute dengang da. Så kan du heller "flytte innendørs" i nærmeste klubb når vintern kommer. For å vedlikeholde/ trene til neste sesong. Du må ha brattkort til innendørsklatring men det har de fleste klubber kurs for, enkelt dersom du allerede har gått nybegynnerkurs ute (det er sikrings-arbeidet du skal vise du behersker ved brattkort, ikke klatringen). Ute lærer du mye mer enn inne, blant annet "rope management", knuter osv. Inne trenger du bare å kunne sikre (og klatre på led dersom du vil), der henger ofte topptauene allerede på plass. Lykke til, håper det fenger

Jeg satt å så på bildene fra sommerens lille 3 dagers tur inn til Børgefjell og leste en annen veldig god turrapport her på forumet. Det inspirerte meg til å skrive noen ord og vise noen bilder fra vår tur inn i Børgefjell i sommer. 23.Juli 2014 Nydelige sommerdager har det vært nok av i sommer - men hvordan skal man gå frem for å få til en god tur for de små - når det er sterk hete - og veldig mye klegg. Spesielt i lavereliggende strøk - under tregrensen. Vi hadde vært på ymse steder på tur i Sør Norge - men nå bestemte vi oss for å komme tilbake til hjemlige strøk og gå inn til Børgefjell - fra Stekenjokkveien. Dette flotte fjellområdet i den østlige delen av Børgefjell har jeg aldri besøkt før. Men mange steder har man jo hørt snakk om - både Sipmek og Ranseren og ikke minst Jetnamsvatnet med Nord Trøndelags høyeste fjellknaus rett over seg. Vi har hatt mange netter i telt denne sommeren (minst 14 netter i telt siden juni) - så rutinene med pakking og bæring har vi på plass. Jeg har teltet, soveposene, liggeunderlagene, kokesakene og ymse, mens samboeren bærer mat og ymse. Ungene bærer stort sett bare sine egne klær. Vi hadde ikke fått de nye sekkene til dem enda - så de bruker bare barnehagesekkene. Vå bekymring for denne typen turer er ikke at de ikke skal klare å gå - men hvordan vi skal kunne motivere dem til å gå. De kan fort bli leie - selv om vi har gått veldig lange turer med dem. Her er veldig uklare stier og ingen røde T'er å se etter. Vi hadde forberedt ungene veldig på forhånd - slik at de visste omtrent hvor langt vi skulle gå. Målet vårt var å komme inn i Norge. Nydelig terreng - det er nesten naturstridig at det går en vei her - men det gir jo oss en velkommen mulighet til å komme inn i dette flotte høyfjellet. Det gir også de som bruker bobil og campingvogn en mulighet til å komme nærmere fjellets herligheter og friske luft. Vi legger fort noe distanse bak oss denne flotte sommerdagen. Det er et nydelig terreng for ungene å gå i. Vi har ikke gått så alt for langt før vi skimter det lille vannet Rarenjaure på svensk side. Dette ser veldig fristende ut - kanskje vi skal telte her første natta? Jeg ser at noen har teltet på en odde ved vannet - så vi trasker rett forbi og jeg finner en liten kolle som er brukbar som teltplass for oss alle 4. Rett ved denne teltplassen er det en snøfonn som vi kan oppbevare mat og pålegg i og det blir ungenes oppdrag å hente småtteri i "Kjøleskapet" når vi trenger det. I litt faderlig skøyeraktighet sier jeg til de små at de jo kan prøve å springe bærføtt over den snøfonna i varmen - for å se om de klarer det! Jeg tenker ikke noe mer over det der jeg sitter å nyter min ene pils - før jeg hører et rop og et gaul. Der har jammen ho minste gjort et forsøk og kommet halvveis - før ho står å tripper og roper så det kan høres over kjølen minst. Jeg springer ganske betuttet i bærføttene og henter henne - jeg sier at hun ikke må stoppe - men springe hele veien - men det hjelper ikke. Hmm.. kremmt.. En liten stund etterpå hører jeg et nytt vræl - nå har gutten gjort et forsøk - kommet over - men klarer ikke å løpe hele veien tilbake før han stopper han også. Learning by doing! Den konkurransen der skulle jeg vært foruten. Jeg må løpe og hente han også Jeg føler meg ikke som noen god far når jeg formaner ungene om at sne er egentlig veldig kaldt - selv om det er sommer. Det at jeg trasker rundt i snøen i bærføttene og spøker om at det er varmt - betyr ikke at de trenger å gjøre det - og om det blir kaldt så må de løpe seg ferdig og ikke stoppe! Jeg spekulerer i mitt stille sinn på hva de andre camperne ved det vannet tenker om gaulene som kommer fra vår del av vannet Ungene finner seg godt tilrette der sommervarmen. Kaster stein i vannet og koser seg bare verre, men på kvelden begynner det å summe med mygg og klærne må på. Dette er første året vi kan bruke skikkelig myggmiddel på ungene og det gjør i grunnen hverdagen lettere. Selv om det er tørt i terrenget har denne snøfonnen gjort at det er mye klekking området. 24.07.2014 Neste dag er det selvsagt (for denne sommeren) like bra vær. Jeg har sett at det vaker ved den tjønna som vi telter ved å peker de ut for ungene. Selv om vi ikke har fiskekort for den svensk siden tar jeg sjansen på å kaste ut en spinner i lag med ungene - og i samme øyeblikk tar vi opp en bitteliten fisk. Det blir med den ene - og ungene er storfornøyde. Jeg må steke fisk til dem til frokost! Dette blir den eneste gangen vi fisker på akkurat denne turen. Fisken stekes i salt og pepper og ungene får nyte den alene. Svensk fisk er visst ikke rød i kjøttet som jeg er så vant med fra Norsk side Vi legger etter hvert avgårde og det er nå jeg får disse fantastiske historiene om Tyrrannosaurus Rex som holdt til på fjellet her før det ble stier. Alle detaljene om dette husker jeg ikke nå, men det mangler ikke fantasi hos en liten guttepjokk på 5 år. For han var det tydeligvis et skille mellom dette med stier og ikke stier - men noen passet selvsagt på Tyrrannosaurus Rex - og de brukte bare piler for å peke ut hvor de skulle gå. Vi tar pause med passe mellomrom. Bekkene som må krysses er jo et høydepunkt for de små. Lete ut hvor de skal gå - hvilke steiner som bærer - og hvor dypt skoene går - finne sin egen vei over. Men noen ganger er en hjelpende hånd god å finne.. Så endelig kommer vi opp mot Jetnamsvatnet og grensen til gamlelandet. Gutten er først over - og han er stolt! Vi tilbringer kvelden ved utløpet av Jetnamsvatnet. Vil de huske at de balanserte rundt der på de glatte, svarte og spisse steinene og la seg ned nakne i det varme vannet. Jeg håper det er noe som de tar med seg videre i hvert fall - og for oss var det i hvert fall et minne for livet. Det blir kveld ganske fort - ungene er slitne etter en lang dag med inntrykk Jeg har med en tarp som jeg bruker til solskydd på Lavvoen. Denne patenten har vi brukt i hele sommer og det har fungert veldig godt for oss. Det er jo også utrolig flott å slippe sol inn på teltet på morgenen - en time ekstra søvn er gull verdt. Med Nord Trøndelags høyeste i bakgrunnen sover vi godt denne sommernatten. 25.07.2014 Leiren er ryddet og vi er klare for tur hjem igjen til bilen. Vi har lagt opp en rundløype slik at vi går i en sirkel - planen er at en av oss skal løpe og hente bilen lenger nord på fjellveien når vi begynner å nærme oss veien igjen. Turen tilbake gikk også over all forventning. De begynte heldigvis å blåse litt - slik at varmen ikke ble så påtrengende, og innsektene holdt seg også i stor grad borte. Her er noen glimt fra turen ut: Vi skimter veien i det fjerne - og ungene motiveres for å gå den siste biten. Vi gjør det som planlagt. Jeg tar begge sekkene våre og Lill springer og henter bilen. 4 åringen som var prematur og veide det samme som 3 pakker smør for 4 år siden - har hatt sin første skikkelige langtur. Knasker på ei salamiskive og koser seg på en stein ... mens gutten pleier sitt sår på tåa som han fikk når han badet - og spiser Love Hearts. Vel fortjent!

Tok med mitt splitter nye Wiglo LT4-telt på tur torsdag-lørdag denne uken. Enkelt å sette opp (Selv om det ble noe problemer med det ene hjørnet). Deilig med god plass. Veldig god lufting. Nå er jeg ferdig med klamme telt. Vekten var ikke noe problem, Og dama kan stå oppreist i teltet, så hun er fornøyd. En skikkelig god investering. Takk for alle anbefalinger.