Vinnerliste

Bestemte meg for nok en tur i Jotunheimen, denne gangen skulle Skardstinden bestigast. Sto opp kl 4.30 og komt i bilen 5.30. Fremme ved Geitesetra i Leirdalen ca 7.30 og la i vei.Litt skeptisk på været men får bli som det blir tenkte no eg.Hadde en kjempehærlig tur tross tåke og snø på toppen. Prøvde også noen brodder kjøpt på felleskjøpet og fungerte som bare rakkeren.

Hadde opprinnelig pirket ut 7 kommunetopper som jeg realistisk kunne rekke på en dag. Men det skar seg fra første stund. Forsov meg 1/2 time der jeg campet i bilen nede ved bommen før bakkene opp til Hovdefjell/Vegårdshei. Startet for langt unna Espehaugen/Risør pga vegnummer på kart fra WWV ikke var oppdatert og startet fra feil veg og mistet halvannen time. Så ble det også en halv times stopp pga vegarbeid inn til Valsfjellet / Kragerø. Da jeg kom ned fra topp nr 6, Fjerdingen/Porsgrunn var klokka blitt 22, mørkt og for seint til å rekke kommunetoppen i Siljan. Beina og achilles tålte bra nesten 16 timer på tur (3 i bil og 2 på sykkel) Siljan knertet jeg på formiddagen dagen derpå etter en natt oppe ved Grorud. Hadde tenkt meg videre til Blefjell og ta et par stykker men værmeldingene for kvelden fristet ikke med regn på veg inn. Så kursen ble lagt hematte. Fornøyd med utbyttet. Morgenstemning på Hovdehei - Vegårdshei. Hytta på toppen av Ansmyrheia / Kragerø trenger bare litt maling og flikking så er den klar til vinteren Espehaugen / Risør er i grunnen bare et sted i skogen med masse (banan)fluer. Valsfjellet / Kragerø med den mest solide postkassa jeg noen gang har sett på en topp. Lagd i 10 mm stål og lokket var vel på 5 kg. Skyggene begynte å bli lange på Hørsfjellet i Bamble. Belønningen gikk i gult. Mørket seg på oppover mot Fjerdingen i Porsgrunn. Dette fikk være den 6. og siste i dag. Overnattet oppe ved Grorud i Siljan og tok den navnløse toppen på formiddagen. Her fikk jeg se orrhane, elg og hjort-eller-rådyr. Noe dyreliv ble også med hjem, tid for å plukke et par flotter i dag.

En fridag er nok! Vel, bedre enn ingen er mer riktig ordvalg. Onsdag etter jobb tok jeg nok en gang bussen til Skar. Målet var å gå til jeg ikke gadd mer og det gjorde jeg. Teltet ble satt opp. Leirplassen så overraskende bra ut. Noe søppel er det alltid å finne, men etter et lite bål var det meste borte. Skjønner godt at pappen til en engangsgrill og en tom melkekartong blir for tung å bære hjem for enkelte... Noe ikke brennbart ble med meg hjem. I tillegg la jeg klar litt ved til nestemann. Kvelden ble brukt til blåbærplukking, kantarell lokalisering, kaffekos og jeg rakk til og med en øl før fiskestanga måtte klargjøres. Årets første tur med harvefiske resulterte i 6 ørret. Den største snuste, på en god dag, på 4hg`s merket. De to minste fikk friheten tilbake. Torsdag våknet jeg til like fint vær. Frokosten kan du lese om her: http://www.fjellforum.no/topic/33096-real-sjokolademusli/#entry301908 På veien hjem sikret jeg meg 1,2 kg kantareller. Middag og dessert: En helt vanlig torsdag i hovedstaden altså...

For seks år siden avsluttet jeg en femdagerstur på Spiterstulen. Det første som møtte en sliten vandrer var ei bestyrerinne som regelrett hudflettet en av sine ansatte, en ung mann. Stakkaren var tydeligvis ny i jobben, og trengte hjelp til å håndtere kassen. Alle som var tilstede i resepsjonen fikk ta del i hvordan gutten ble ydmyket på det groveste av sjefen. Kanskje han ikke hadde fått riktig eller tilstrekkelig opplæring, det vet ikke jeg, men det han fikk da jeg var tilstede var en lang skyllebøtte av sjefen. I påhør av alle. Kan ikke tenke meg at det er en spesielt god start på yrkeslivet og få høre at en er dum, evneveik, udugelig og at en ikke klarer noe som helst. Jeg oppholdt meg ved resepsjonen i noen timer mens jeg ventet på bussen, og det fløt av eder og galle mot både ansatte og gjester som tydeligvis ikke visste noe om hvordan man skal oppføre seg ved Spiterstulen. Episoden gjorde såpass sterkt inntrykk på meg, at jeg har unngått å reise dit igjen. Det var rett og slett utrivelig. Denne helgen reiste likevel en vennegjeng, både voksne og barn, til Spiterstulen for å gå Galdhøpiggen. Mye planlegging, noen fjellvante og noen uten særlig erfaring. Jeg gikk i resepsjonen for å registrere oss inn, mens sjåføren ventet ved bilen. Ei hyggelig ung dame ordnet med telt- og parkeringsavgiften, og rett før jeg skulle gå kom jeg i skade for å spørre bestyrerinnen om noe. Jeg fikk et skarps spørsmål om det var vi som hadde med tilhenger til Spiterstulen. Det svarte jeg bekreftende på, og det som så fulgte var en lang tirade hvor jeg "var for dum til å være i fjellet", "ikke voksen nok til å kjøre bil", "en løgner fordi det var umulig å ikke se skiltet hvor det står at tilhenger ikke er tillatt", "at jeg nå hadde forårsaket stor skade(!)" og at jeg nå måtte påregne å bli anmeldt, utvist og å betale ekstra parkeringsavgift. Denne skyllebøtten fikk jeg foran sønnen min, og tonen var så aggresiv at jeg kom ikke til orde med annet enn at hun fikk bestemme seg for om det ble anmeldelse eller ekstraavgift for hengeren. Samtidig fikk sjåføren en voldsom og truende leksjon av kokken(!) ved Spiterstulen for at vi hadde kjørt med henger. Litt av en start på vårt opphold. Nå hadde vi faktisk ikke lagt merke til noe skilt hvor dette sto, men vi antok jo at det var riktig. Jeg må innrømme at jeg stusser litt over at en tilhenger kan "forvolde stor skade", for det går jo faktisk buss til Spiterstulen hver dag. Vi hørte aldri noe mer fra bestyrerinnen om dette, men utelukker vel ikke at det vanker en anmeldelse. Mon tro hvilken lov vi har brutt eller hvilken skade vi har forvoldt. Da vi kjørte ned fra fjellet så vi etter dette skiltet som man "måtte være helt evneveik for å ikke se". Vi fant det helt neders i dalen. På skiltet er det et symbol som viser en capingvogn med et kryss over. Med liten skrift står det at campingvogn/tilhenger ikke er tillatt. Det burde vi ha sett, men det gjorde vi ikke. Forøvrig skriver ikke Spiterstulen et ord om dette på sine nettsider, så her har de et potensiale til å informere bedre. Så ja, vi gjorde feil. Men det er ikke grunn nok til at bestyrerinnen og andre ansatte ved Spiterstulen oppfører seg helt uten dannelse. Slik behandler man rett og slett ikke betalende gjester. Jeg har selvfølgelig satt min ben på Spiterstulen for siste gang.

Artig tråd. Foruten helseeffekt, kondis, økonomi, gå glipp av 2 nye Hilleberg pr år, bekymringer på tur og alt det andre positive med snusdåsa, kan jeg underskrive på at det ikke er noe som er så turn-off som å møte et digert snus-glis når man treffer en som tilsynelatende ellers er godt over 7`ern på "manneskalaen" Tenk litt dypt på den, dere ...

Never gonna happen. Slikt gjøres når man kommer hjem. Fjellet er 100% telefon og nettfri sone, i allefall for undertegnede.

Jeg skal fortelle "kort" om min erfaring med det å slutte med nikotin. For meg var det sikkert letter å slutte enn det er for mange andre, og jeg har fått bekreftet at røyking og snusing er usunt Jeg begynte med snus og røyk da jeg var omtrent 15. Røyket i 10 år og snuste i 15 år. Jeg brukte løs General i omtrent 9 år og løs Grov snus de siste 6 årene. Jeg røyket i snitt 17 sigaretter per dag og hadde en snusboks i ca 1,5 dager. Det var snus mellom hver røyk og omvendt. Dette var omtrent på det tidspunktet jeg var feitest, latest og mest usunn i mitt liv.....mulig jeg gikk opp 5 kilo til etter jeg sluttet å røyke.... Jeg sluttet med røyk en dag jeg ikke hadde mer og istedet for å reise ut en lørdag kveld for å kjøpe mer avsluttet jeg det kapittelet. Har ikke tatt et trekk siden - det hjalp sikkert at jeg fortsatt hadde og brukte snus. Etter omtrent 2 uker merket jeg stor forskjell når jeg gikk opp trapper. Da jeg tok dykkerlappen 5 år etterpå (da jeg var 30) hadde jeg lungealder på 25 år ifølge de omfattende testene hos dykkerlegen. Han fortalte at det tar omtrent 6 år fra man slutter å røyke til lungene er tilbake til normalen (med mindre man har pådratt seg en røyke-relatert lungesykdom). SNUS i 2005 skulle jeg en tur til Australia. Jeg fikk ordnet med en time hos tannlegen en uke før avreise og han sa da "så....du har ikke sluttet å snuse enda...". Jeg spurte hvordan han så det og han svarte da at det var lett å se fordi slimhinnene i munnen var ødelagt/ borte (snus er basisk og derfor nøytraliserer det syreangrep på tennene. Men, siden det er basisk etser det på tannkjøttet). En uke etter reiste jeg til Australia og kjøpte med 5 bokser fra Gardermoen. I Australia er "oral tobacco" forbudt, dvs alle former for tobakk man ikke røyker, derfor er ikke snus å få tak i og derfor hadde jeg heller ikke med mer enn de 5 boksene fordi jeg var litt redd for beslag og hvordan straff de evt. delte ut. Jeg hadde ikke helt tenkt på hvordan jeg skulle løse snusproblemet annet enn å få foreldrene mine til å sende stokker i posten. Hadde hørt om andre som hadde gjort det sånn. Problemet var at jeg skulle reise rundt på motorsykkel og bo i telt i bushen, så det var vanskelig å koordinere "oral tobacco drops". Vi hadde litt trøbbel med å få syklene gjennom toll og karantene så det ble 2 uker på hotell i Melbourne mens vi jobbet med saken. Jeg var litt sparsom med snusen og brukte 3,5 dager på en boks istedetfor de normale 1,5 dagene. 4 av de 5 boksene forsvant og da vi begynte å kjøre nordover åpnet jeg den siste boksen og innførste umiddelbart et to-priser-om-dagen-regime. Det holdt i en uke før boksen var tom. De to siste dagene gikk jeg ned til en pris og den siste prisen tok jeg etter middagen på en pizza restaurant her den 5. september 2005 kl. 17.40 lokal tid. Så, da var boksen tom, jeg hadde ikke snus for hånden for første gang på 15 år og var litt bekymret. Men, jeg hadde jo sluttet å røyke "på dagen" så hvorfor skulle jeg ikke kunne slutte å snuse på samme måte ? Det gikk veldig bra og jeg har ikke tatt en pris siden den dagen. Innimellom låner jeg boiksen til noen, løfter lokket og tar et magadrag. Det lukter fortsatt veldig godt, men jeg får ikke lyst til å ta en pris alikevel. Etter vi kom hjem fra Australia i 2006 var jeg igjen hos tannlegen for kontroll og da sa han: "har du sluttet å snuse nå 'a...." Jeg svarte bekreftende og spørrende og han sa da at slimhinnen i munnen var tilbake til normalen.

Da har jeg bestemt meg for å skrive turrapport, fra en helt vanlig turgåer, uten høydeskrekk og med sansen for å utfordre seg selv- men også med respekt for fjellets farer og fjellvettsreglene! Avreisen gikk tidlig torsdag morgen. Var innom Lom for å proviantere, planen var telt. Undertegnede har ikke allverdens erfaring med teltlivet, men tror nå at jeg klarer å få opp teltet uten hjelp og for mye knot.....varmt vann klarer jeg også og fikse Dag 1 Bilen blir parkert ved Berdalsbandet, og dagens mål er Store Austabotntind. Jeg har blitt fortalt at det er noen sånne gule trekanter der oppe, og har bestemt meg for å gå så langt hodet vil. Flott og lettgått terreng opp gjennom lia, og det går greit opp til Vestraste Austabotntind. Kort pause med fotografering og for å ta innover seg den fantastiske utsikten mot Soleibotntind, som visstnok er morgendagens mål. Det går også greit til Vestre Austabotntind. Ett kinkig punkt ned derfra som føles veldig luftig for meg, men akkurat plass til å få rumpa ned i en sprekk på innsida. Tenker fint lite akkurat da på at jeg skal tilbake samme vei........ Nede i skaret før hovedtoppen, ser jeg den omtalte hammeren som skal omgåes, og det ser greit ut. Og det er det faktisk. Litt skummelt, men ikke mer enn hodet klarer. Vel oppe forbi hammeren kommer det en egg, og jeg ser at det egentlig skal gå greit å på en måte krype over den. Det jeg også ser er snø ( lå endel snø herfra og opp ), og stupet ned til høyre som ender i breen. Den sikre død med andre ord, om noe går galt. Samtidig begynner tankene på at jeg skal ned å komme, og jeg tenker at niks og nei- dette vil jeg ikke. Det er bestandig med blandede følelser man trekker seg- lettelse blandet med sinne. Turfølget krabber opp, jeg sitter igjen og vil ikke engang se på. Heldigvis seirer fornuften til turfølget også, da det ligger snø i siden man må ut på etter eggen, og vi blir enige om at vi dropper toppen til engang det er snøfritt og tørt. Eller at vi sikrer. Puh- da skal man ned. Den sprekka jeg fikk rumpa mi ned i på vei ned er trangere på vei opp.....jeg finner ikke ordentlig feste, ikke grep jeg stoler helt på og får litt skjelven, da jeg må på utsia for å komme meg opp, og jeg vet at jeg ikke kan glippe her. Turfølget lurer på hva jeg sier litt lavt, og jeg gjentar " h......... drittfjell ". Opp må jeg- og dypt konsentrert og forbanna klarer jeg å finne tak og komme meg over. Jeg opplever igjen at jeg sliter mere med å komme meg tilbake enn til en plass, og at det ALLTID er letter å klyve opp en ned. Og jeg erfarer igjen at konsekvenstenking får meg til å feige ut, men også til å være fornuftig. Resten av turen går greit, mat og sjokolade er fortært- men anbefaler alle å ha med nok vann- ingen mulighet å fylle på vei opp. Været er helt fantastisk, sola skinner og det er herlig å være på tur! Er ved bilen i overkant at 7 timer etter at vi startet. Teltet blir satt opp i en fei etter å ha funnet en ok teltplass- og det smaker forrykende godt med tikka masala og iskald rødvin til kvelds. Jeg finner i løpet av natta ut at soveposen min må oppgraderes, da den ikke holder selv med ullundertøy på så sent på året. Det står komfortemp - 4 på posen, en nettside sier + 2- og jeg kjenner at nettsiden har rett. Dag 2. Er oppe rundt 0700. Småkaldt, godt med varm kaffe Soleibotntind ligger i skyer.....vi bestemmer oss for å vente ei stund og se om det letter. Etter en time ser det fortsatt ikke bedre ut, og turmålet blir endret. Bilen min må slite seg opp til Juvasshytta, hvor vi parkerer. Følger stort sett kanten av skibakken opp, og tar oss greit bort til Galdhø. Vurderer underveis om været er såpass at vi skal fortsett, men etter en matbit og litt sjokolade tar vi oss ned til oppstigninga til Veslepiggen. Jeg litt skeptisk, det ligger snø store deler av stykket. Går greit opp. Ett stykke hvor jeg må forsikre turfølget og meg selv om at jeg tør å gå ned, og satser på at det går fint. Vi er veldig forsiktige der det er snø, for å skli vil vi helst ikke. Da dette stykket er forsert er det barneskirenn. Ligger snø som er ganske hardpakka og veldig greit å gå på. Kult å stå på Veslepiggen og se alle som skal ned fra Galdhøpiggen over breen, ligner på tinnsoldater fra der vi står Gruer meg litt til å gå ned, men det viser seg lettere enn jeg trodde. For en gangs skyld er bena lange nok og jeg kommer meg velberget ned Tinnsoldatene på breen lurer sikkert på hvilken tulling som hyler Yiiiihhhaaaaa på andre siden- men det er så godt med mestringsfølelse, spes etter gårsdagen, så litt lyd må jeg lage Litt påfyll av energi igjen nedenfor Galdhø, og jeg nyter utsikten mot porten og omgivelsene, før vi tusler mot Kjelhø. Turfølget er av sorten som ikke kan la noen 2000 metringer stå urørt hvis de er i nærheten, så jeg dilter etter Snø hele veien bortover, noe som gjør det lett og rask å ta " omveien " bort dit. Ned sklir vi på snøen i kanten av breen i skibakken. Nede er det godt å få av seg bløte sokker og sko og hoppe i joggeskoene. Turen har tatt ca 5,5 timer, og bena er fortsatt ikke så verst! Igjen, sørg for nok vann. Fant ikke noe vann på veien. Jeg er ikke lysten på en kald natt til, så det blir overnatting i Lom. Dag 3. Planen er Besseggen. Har venninner som snakker om at det er såååååå smalt der, og såååååå skummelt, og tenker å finne ut om det stemmer. Dessverre møter vi regn, og på Gjendesheim ser vi at hele eggen ligger i skyer. Gidder ikke gå i kø i tåkehavet, så den får vente til neste år, ei helg jeg kan sole meg litt i køa isteden for å bli bløt og kald og småsur Nå er sesongen over for hun som ikke går på ski...... Jeg er fornøyd. Jeg har lært meg teltlivet. Jeg har gått fra Hjerkinn midt på natta og opp til Snøhetta sammen med moskus. Jeg har vært på Høgronden ( hvor været dessverre stoppet oss fra å få resten av de toppene jeg mangler i Rondane ) og jeg har vært på Snota. Jeg har endelig kommet meg opp på Ruten i Hemne, og jeg har fått mange lokale turer hjemme i det fine været vi har hatt i sommer. Og jeg har fått turen nå i helga. Jeg ønsker meg bare EI helg til, neste helg- hvor sola skinner på en topp og fjortisen vil være med mamsen på tur. Etter det kan snøen bare komme. Bilde nr en er av eggen jeg ikke turte. Jeg stoppet akkurat der, sånn ca midt i bildet. Bilde nr to er av oppstigninga til Veslepiggen. Bilde nr tre er fra toppen av Veslepiggen. Bilde nr fire er tatt fra Kjelhø mot Galdhø/Galhøpiggen/ Veslepiggen

Jeg har et par høye Lundhags, det er en høy damemodell. Husker jeg hadde sett meg ut en annen type, men mange av Lundhagsstøvlene leveres bare i størrelser over 40 (?) tror jeg, i alle fall måtte jeg ha en damemodell til mine bein. Synes ikke støvelene er spesielt små/ store, jeg bruker kun et par halvtjukke sokker i dem uansett årstid. De holder seg godt tørre og griper godt på vått fjell og sleipt underlag. De støtter godt om hele foten og føles gode med sekk på ryggen. Jeg er i alle fall fornøyd med dem uten at jeg har så veldig mange andre av samme type å sammenligne med. PS... ..hadde aldri turt å kjøpe fjellstøvler på nett ... de bør prøves grundig med egne favorittsokker før du kjøper..

Spiterstulen = fjellheimens svar på "Fawlty Towers" kan det virke som....

Mye bra informasjon på Backpackinglight, men synes brukervennlighet til selve forumet er milevis bak fjellforum. Vanskelig å søke opp gamle tråder, og det burde vært delt inn i flere underforum. Gear talk er en eneste lang liste med alt mulig forskjellige slags utstyrsdiskusjoner.

En hel uke på jakt i gammelskog. Årets høydepunkt for en skogsfugljeger. Og skogsfuglhund. Filmsnutten viser kanskje det beste ved hele skogsfugljakta: Bjella har stilnet og vi leter etter hunden. Pulsen stiger etter hvert som vi nærmer oss. Synet av markeringsdekkenet i tettskogen er ikke langt unna jaktens høydepunkt. Hvilken vei står hunden, hvordan er vindretningen, hvor ligger fuglen? Fuglene? Hvilken vei stikker den? Eller har den klart å beine unna hunden? Bilderapport fra årets første jaktuke.

Kort padletur i Vats i dag som ble i drøyeste laget. Det gikk bra.

Bare tenker litt høyt; hva med å kjøpe en brukt pulk på Finn og montere hjul på denne ? Ser det ligger flere der nå til rundt tusenlappen.

Jeg har to gafler, to sykkeldekk type 26", en slags ramme (klarer ikke helt forklare) mellom gaflene, plass til sekk + litt luft slik som du også tenkte, på testturen var ikke draget klart så brukte to 25 mm pvc-rør som jeg fikk tredd utenpå gaflene, planen er å ha draget litt forbi fordi det noen ganger kan være greit å hjelpe til litt med armene og jeg har sett at i mitt tilfelle så kan det være lurt med brems siden potene mine dør litt om de må gå bratt nedover og i tillegg må holde igjen for en tralle. Er litt på testinga enda. Det viktigste tror jeg er at hjula er store, tror også avstanden på dem er såpass at de (forhåpentligvis) går på hver side om stia er dyp. Kan poste et bilde når den er ferdig, om den noen gang blir det Men har altså testet prototypen i skogen over stokker og stein og det gikk over all forventning. Det er uansett lurt, tenker jeg, å ha sekken på tralla, noen steder vil man være nødt til å bære den litt. Her er et par bilder av foreløpig resultat. Den skal ikke bli helt slik når den er ferdig. Stemmene er brukt for avstivning og for å få et lavere tyngdepunkt. Tenkte bruke gafler uten demping siden dempinga bare blir ekstra vekt. Og som du kanskje ser er det brukt mye plastrør, dette skal byttes ut med aluminium. Disse pvc-rørene er fordi jeg er yrkesskada

Idag har jeg sett Besseggen i tåke, og snudd og dratt hjem..... Men på torsdag feiga jeg glatt ut det siste stykket før toppen på Store Austabotntind, og igår satt jeg på Veslepiggen og så alle som kom ned fra Galdhøpiggen, som perler på en snor over breen. Tenkte jeg faktisk skulle skrive en turrapport denne gangen.......imorra kanskje For turen var flott nemlig!

Spaserer sørigjennom landet. I dag er ca 120 km tilbakelagt pluss minus. Her en selfie v passering Graddiselva - e tror det er laveste punkt på turen min Gikk øst for Saltfjellet - en skikkelig høydare noe stigning - men overkommelig. Ligg no ved nasa gruver - veldig spesiellt Ikke folk i fjellet. Går mot Umbukta - og mulig e også går til Røssvatne om det ikke bi ordning på skyss etc jeg vet ikke om vedlagte link funke men ut på tur aldri sur osv http://fms.ws/Ixmo9/66.46048N/15.43506E

Endelig kan pila mi få det kompasshuset den fortjener...

Tänkte bara meddela att jag har testat att byta liggunderlag skumplast under mitt Thermarest Neo Air till en värmefilt av metalliserad mylar. Det fungerar bra. Mylaren är seg och skyddar (lite) mot vassa föremål och fungerar som värmereflektor. Man sparar inte mycket vikt på detta, men plats. Se bild: Sådan här duk av mylar kan man köpa från dx.com för 5NOK. Vikten är 60 gram. Plastunderlaget väger väl ca 175 gram men är alltså väldigt mycket större.

Ok.....jeg har aldri vært der, men etter å ha følgt denne tråden tror jeg ikke at jeg skal dit noen gang heller

"Det er ingen skam å snu" i følge en regel. Det er en fornuftig regel Takk for turrapport og fine bilder!

Langhelg i Bodø med natur og kultur på programmet. Topptur til Skautuva, Saltstraumen på sitt mektigste, en snartur innom SALT på Sandhornøya på selveste åpningsdagen, besøk på Kjerringøy med innlagt omvisning på Handelsstedet, Hjellestranden med sin rosa sand og en lett tur opp til Keiservarden. Alt i det mest fantastiske sensommerværet som tenkes kan. Under noen bilder fra helgen.

Lurt! Borreliose er ikke å spøke med, selv om det heldigvis er sjeldent det oppstår. Mange flått er forresten veldig små, nesten som små prikker mot huden, og dermed lett å overse, helt til de sikre symptomene med ringformet voksende utslett og kløe rundt bittstedet kommer. God påminnelse dette Kjempefin turbeskrivelse !!

Så gikk flottalarmen. Våknet i morges med 3 nye flotter så totalt 6 er blitt plukket. Sengetøyet gikk til vask sammen med alt tøy jeg har vært i etter turen. Soveposen har fått seg en tur ned i fryseren. Må jo være et riktig ille flottår i år pga varmen.

Det tror jeg at jeg blir! Blir sånn: når jeg tenker på dem!

Aha, men da gjør jeg det! Tusen takk for hjelpen! Lover å ikke skyte!

Hva har du i crispistøvlene? Tror jeg en gang prøvde Besseggen, men syns de var for smale, størrelsen eller var grei. Jeg har noen sko i str 36 og noen i 37. Bever og Mira har jeg i 37. Har ikke spesielt tykke sokker i Lundhagsstøvlene. Noen mener at Lundhags krymper litt. jeg har ikke merket noe til dette. Det jeg har merket er at de har det aller best ved å bli brukt regelmessig. Det sier forsåvidt Lundhags også (jeg trodde ikke på dem ) Men etter vinterlagring så var de plutselig ikke så gode, men de ble fort gode igjen. Ikke skyt meg om jeg tar feil, men jeg tror du kan bestille samme størrelse som du har i Crispi.

Haha, greit å vite det med at de farger av! Ja, du bør prøve bievoks! Funket i hvert fall veldig bra her! Vannet prellet av som på gåsa. Ok, samme str. i Bever og Mira, men har du gått opp en størrelse i forhold til sko som du bruker i det daglige? Jeg er nemlig i tvil om jeg bør gjøre det, for de fleste støvlene er godt foret nå, og jeg bruker nesten aldri ullsokker uansett. Det høres uansett ikke ut på deg som Lundhags er mindre i str. enn vanlig. Da hadde du nok nevnt det med en gang. Skal bestille på nett, skjønner du, og da er det så vanskelig å vite det med strørrelser. Bruker nesten alltid 38..

Ikke ta det personlig, Spiterstulen er "kjent" for ymse kundebehandling, se bare på UT: http://ut.no/hytte/3.2003/

Etter mer enn 20 år med røyk begynte jeg å snuse for å kutte røyken. Det gikk greit, men etter 10 år med snus var det på tide å slutte med den også.For å lage meg motivasjon la jeg de pengene jeg ellers ville brukt på snusen i en konvolutt. Bestemte meg for å kjøpe randoski for pengene. Etter et halvår gikk jeg i en sportsforretning med konvolutten og sjekket ut et par rå dynafit ski med topp bindinger.

Feil eller ikke, her tror jeg TV2 Hjelper deg burde ta seg en tur innom på en anonym visitt. En slik bestyrerinne burde heller være ute..

Det finnes nok sånne typer ja

Du har fått meg i tenkeboksen. Hva synes du om følgende? Ligner dette på din? Som utgangspunkt vurderer jeg to forgafler til sykkel med hjul. Om de skal være luftfylt eller fjerne dekkene vet jeg ikke. Avstand mellom hjulene: Sekk + 5 cm. Må bruke sekk om konstruksjonen kneler. Går så til et verksted som lager båtkalesjer og får de til å bøye til et drag av 25 mm aluminiumsrør, som kobles til pulkselen. I lengderetningen lager jeg et brett med balansepunktet rett over hjulene. På dette legger jeg sekken og pakker den litt fortung. Har også vurdert kanotralle. Biltema har en som ikke koster altfor mye. Dette blir gøy. Om det går i praksis vet jeg ikke helt. Mange steder er stien dyp og smal. Husker hunden hadde problem på slike steder inntil den lærte å gå utenom. Flink bisk. I tillegg kan det bli problemmatisk i urer. Men, på den andre siden går det å bære på vansklige steder, om jeg bare får reparert skulderen sånn nogenlunde. .

I dag gikk turen til Storerikvollen i Tydal. Flott vær var det og

I dag ble det en liten sopptur i ukjente områder, og det ble fulltreff. Steinsopp, blek piggsopp, kantareller og rødskrubb. Det var også mye rimsopp, men den er ikke min favoritt. Piggsopp er en av de beste matsoppene, og er nærmest umulig å forveksle siden den har pigger under hatten, i stedet for skiver eller rør. Den er fast og sprø i konsistensen, og aldeles nydelig på smak. Og jeg har aldri funnet mark eller larver i piggsopp! (Det finnes to typer, blek piggsopp og rødgul piggsopp. Sistnevnte har en rødorange farge på hatten, og er betydelig mindre. Begge er supergode matsopper). Her er et prakteksemplar fra i dag: Kantarellene var ekstra store og fine:

Nytt kamera!

En soppbok til kr 99.

Måtte le litt litt for meg selv da jeg så for meg underbuksekompasset peke mot nord.....

Hej alle Har langt om længe strikket video-stumper sammen efter årets vintertur, Denne gang gik turen til Skarvheimen. Vi kørte til Breistølen Fjellstue og parkerede. Gik herefter mod Bjørdalsbu. Desværre var vejret imod os, det var stort set whiteout og konstant modvind, ligesom kvistningen ikke var fuldført hele vejen til Finse, der var vores endemål. Så efter et par nætter på fjeldet og en enkelt på Bjørdalsbu vendte vi om. Mødte i øvrigt Stein Jakob i hytten, på hans tur igennem Norge på den lange led. Flink fyr, flot projekt. Beklager den ringe lydkvalitet, næste tur bliver med ekstern og bedre mikrofon.

Kom heim frå min første tur til Jotunheimen i dag Gikk til Galdhøpiggen fra Juvass på tirsdag, Kyrkja fra Leirvassbu på onsdag og Visbretinden på torsdag. Har blitt ganske gira på 2000-metere no, blir nok eit gjensyn Har tatt alt for mange bilder, blir for mykje å legge ut. Her er nokon smakebitar, blir nok lagt ut meir på https://www.flickr.com/photos/erlnd/ Camp Leirvassbu Visbretinden sett fra Kyrkjeoksle Galdhøpiggen Glittertind (?) Hurrungane Toppen av Visbretind, utsikt mot Langvatnet

Kjøpte meg Stigpåtur.no + webhotell så nå blir det blogging Holder på og skrive første innlegg nu, kommer kanskje opp i løpet av kvelden

Dovre og Rondane Du vet den følelsen når du innser at du er 195 meter for nærme en Moskus? 19.7.14 Jeg er på Dovrefjell, nærmere bestemt Stroplsjødalen. Har gått et stykke opp langs Kaldvella og funnet en fantastisk teltplass for kvelden oppe på en gresslette ovenfor elva. Jeg sovner tung til lyden av bruset i elva og våkner uthvilt halv ni neste morgen. Jeg bli liggende en stund å lytte, lytte til elva og bruset som er uendelig vakkert. Mer og mer innser jeg at nå har jeg 10 dager foran meg i Dovre og Rondane. I solglimtet fra morgensolen drar jeg den dvaske morgentrøtte kroppen ut av soveposen. Motvillig får jeg på meg en og en støvel. Været er lettskyet med mye sol og den første morgenstrekken gjør vidunder med kroppen. Jeg tar tunge og klønete steg mot enden av gressletten. Elva er ikke mer enn 6-7 meter fra teltet men det er en nesten loddrett kant på 2 meter ned til elva. Fortsatt er øynene fulle av rusk etter nattens tunge søvn, på enden av gressletten fikler jeg med beltespenna for å slå lens. Så hører jeg det, et grynt! - «Hø? Hva var det?» I venstre øyekrok ser jeg et gedigent brunt dyr reise seg. Jeg får hjerte i halsen og snur meg. Synet jeg får se kunne fått hvem som helst til og følt seg liten. Jeg står ansikt til ansikt med Norges farligste pattedyr, moskus! Moskusen reiser seg opp og senker hodet og er tydeligvis ikke fornøyd med mitt nærvær. Med nervene i helspenn bråsnur jeg i løpet av ett sekund og gjør retrett flere hundre meter unna hvor jeg har oversikt over moskusen. Etter hvert skjønner jeg at moskusen ikke hører meg ved teltet fordi det bråker sånn fra elva. Dermed får jeg pakket og flyttet hele leiren i 3 omganger. Frokosten blir fortært med god utsikt til moskusen og kroppen full av adrenalin. Kvelden byr på kaffekos og jeg drar 15 små ørret på land. Kun en finner veien til gryta. 20.7.14 Jeg våkner av at jeg vrir meg i posen. Sola har allerede tatt tak og varmen opp teltet til nærmest en badstue. Det blir enda en daff morgen. Etter en lang frokost og enda lenger kaffekos tar jeg utsikt på Snøhetta som dagens mål. Det går lett oppover i steinete terreng. Om lag en og en halv time bruker jeg til toppen fra Fisktjønna. Fra toppen er det en ruvende mektig utsikt. Landskapet rundt Dovre er nydelige ovale berg og langstrakte elver som buer seg nedover fra Reinheim. På kvelden lufter jeg stanga der hvor elva renner ut i vannet. Ørreten er mer enn bitevillig og jeg blir napp på samtlige kast. Jeg lander 9 ørret og mister 2 spinnere den kvelden. Gryta blir fylt med 4 gode matfisk. Innvollene fra den ene fisken blir brukt til å lure Ravnen til et nærbilde, uten hell. 21.7.14 Fra Fisktjønna går det steinete ned mot Reinheim. Videre oppover dalen svinger elva i nydelige buer og vannet glimter av turkist og lyseblått. Ved Åmotsvatnet er det ingen fisk å få. Her er var den beste fiskeplassen opptatt av garnfiskere. 22.7.14 Ikke en sky på himmelen. Igjen våkner jeg av varmen. Det blir en time døsing i sola over en rykende varm kopp med kaffe. Jeg tar meg god tid til å pakke sekken vel vitende om at jeg nå begir meg ut på den bratteste etappen så langt. Opp lia langs Larseggen vidre mot Store Langvasstinden, og her er det bratt! Det går rett opp en steinrøys av store kampsteiner. Dalen her, vest for Snøhetta er praktfull. Spisse dramatiske tinder og lyseblå krystallklare fjellvann – her på Dovrefjell er det vakkert! Etter 4.5 timers gange med rast blir turen avbrutt av mas og stress på bussen fra Snøheim til Hjerkinn. Nå avsluttes turen i Dovre for å fortsette i Rondane. 23.4.14 På Hjerkinn stasjon kommer toget kjørende inn på stasjonen. Av toget kommer Stian og Fenris. Fenris. Fenris er en Alaska Husky som skal være med på sin første lengre fjelltur. Vi tar fatt på etappen og går mot Hagaseter og opp i fjellet mot Rondane. Fenris får smake sin første Lemmen og teltet slår vi opp med utsikt mot Grimsdalen. Øl og røverhistorier står på menyen i kveld. 24.7.14 Etter en kort marsj er vi nede på Grimsdalhytta. Her nyter vi en kaffekopp mens vi ser på bygene gå sakte forbi. Etter at vi har krysset Grimsdalen og kommet oss et stykke opp i fjellet mot Haverdalen så kommer det en vegg tjukk av regn mot oss. Lyn og torden er det i horisonten og når regnet endelig treffer oss, så regndråpene så store at vi blir søkk våte ganske fort. 25.7.14 Fra Haverdalen får det bratt opp igjennom skaret. Sola steiker og svetten renner. Det steinete underlaget gjør det både tungt og vanskelig å gå. Men belønningen i form av nydelig utsikt mot Rondslottet er strevet verdt. På Dørålseter blir det både kaffe og Atna Rondanepils mens vi venter på at de værste bygene skal drive forbi. Videre mot Rondslottet blir vi overrasket av lyn og regn. Teltplassen blir lodrett enn horisontal og når oppholdet melder seg flytter vi teltet til en mer egnet plass for kvelden. 26.7.14 På vei mot Rondslottet har vi utsikt mot både Vesle Smeden og Rondslottet og for en utsikt det er. Elva skjærer seg ned i terrenget og toppene peker til himmels. Ved Rondvatnet tar vi båt til Rondvassbu. 27.7.14 Jeg starter dagen med en topptur til Vinje Ronden. Vidre følger vi ned mot Mysuseter. Min igjennom Dovre og Rondane har vært preget av godt vær pg idyll. Stian har fordøyd 12 pakker real turmat på 4 dager. Turen er over for denne gang. Bilder kan sees her: http://thomassvendsen.blogspot.no/2014/08/dovre-og-rondane-du-vet-den-flelsen-nar.html

Ny vinterbukse, Norrøna svalbard heavy duty hybrid Pants. Selv on jeg har en fra før.

Siden helgens telttur utgår med høye kneløft har jeg gått til anskaffelse av en sekspakning hansa premium og 20 marlboro

Er det ikke i Russland de har slike Kremler?

Det ble nesten to kilo kantareller etter en ca. tre timer lang tur. Renset og klar for steikepanna.

Krav til dokumentasjon er noe annet enn "..det er flere som mener..." Det er aldri vitenskapelig dokumentert at de blir hjulpet av disse langvarige kurene. Er ikke det et tankekors? Man skulle tro det var enkelt å verifisere at disse kurene virker, siden en del av disse legene (som Luneng & co) er så veldig ivrige på å sette folk på langvarig antibiotikabruk.

Nå blander du terminologi. Man er enige om hvordan man skal behandle borreliose, man er ikke enige om hvordan man skal behandle det som kalles "kronisk borreliose" da det ikke er en formell diagnose. Det som gjerne omtales som "kronisk borreliose" betegnes av uspesifikke symptomer som i noen tilfeller ikke engang er overlappende og kan være helt andre ting som senskader av sent behandlet borreliose eller rett og slett ikke være forbundet med borreliose i det hele tatt.

Yey! Alfa Bever Queen Grip+ 2014-modell på tilbud! Perfekt med langskafta skinnsko i trønderske blautmyrer og flomstore elver!

Tilbake der jeg slutta for ett år siden - Sulitjelma. Nå venter 12 dager i Nordlands grensefjell på tur sørover ja.. Spennende område