Vinnerliste

Jeg må innrømme jeg ikke har helt sansen for endel av de "macho" "klarer du deg ikke uten ditt og datt" greiene. Jeg vil at naturen skal være for alle, uansett om du går i army surplus eller de nyeste og mest moderne duppedittene.

Noen tips. 0. Glemte det viktigste. Før du går hopp og sprett og lytt. Så kan du fjerne alt som klirrer. Gjør et par hopp til for å være sikker 0a. Er du forkjølet unngå å bli for varm. Da må du hoste 1. Det er bevegelse som synes. Husk øyekrokeffekten 2. Gå derfor sakte med rolige bevegelser. Trå først forsiktig ned på hælen, deretter yttersiden av sålen. Og så kan resten av foten settes ned. 3. Er det tørt i skogen, unngå å tråkke på kvister som brekker med et smell 4. Velg klær med omhu. Bomullstøy og micro etter eller annet demper lyden 5. Ta ofte pauser og lytt. Sett deg på en stubbe og plystre et par toner, og du vil bli overrasket over reaksjonen. Om du er heldig På høyfjellet har jeg ofte hatt følge av heilo. Den sender ut sin klagende tone, og jeg svarer. Så flyr den foran meg et stykke, setter seg på en stein og kaller på meg. Sånn kan vi holde på i lange stunder. Høytid.

Stålull. Det er jo Lars Monsen, vettu!

Håper de husker å vaske dem før de legges ut for salg..

Kom heim frå min første tur til Jotunheimen i dag Gikk til Galdhøpiggen fra Juvass på tirsdag, Kyrkja fra Leirvassbu på onsdag og Visbretinden på torsdag. Har blitt ganske gira på 2000-metere no, blir nok eit gjensyn Har tatt alt for mange bilder, blir for mykje å legge ut. Her er nokon smakebitar, blir nok lagt ut meir på https://www.flickr.com/photos/erlnd/ Camp Leirvassbu Visbretinden sett fra Kyrkjeoksle Galdhøpiggen Glittertind (?) Hurrungane Toppen av Visbretind, utsikt mot Langvatnet

Beundringsverdig hvordan mange er opptatt av andres livførsel. Har det aldri slått dere at noen nyter livets goder på andre måter enn dere gjør selv? F.eks. at i stedet for å tilbringe sine siste år på gamlehjem er det bedre å nytte tiden i naturen? Så kanskje du slipper å henslepe din siste tid her. Snus og røyk mens du kan, seinere kan det være for seint.

SPOT? Daglige "jeg har det bra"-oppdateringer.. Så unødvendig. Hva skjedde med "si fra hvor du drar og hvor lenge du blir borte" ? Det snakkes om hysteriske bekymrede kjerringer hjemme.. Kanskje det er på tide å ta en prat sammen? Si til kjerringa: "Nå drar jeg på fisketur til område X-vannet i X-dalen frem til søndags ettermiddag/ikveld. Parkerer bilen ved broa over X-elva.. Snakkes!" Det er lumskt å skulle belage seg på tech som man aldri kan være sikker på fungerer uansett. Og den dagen det da ikke fungerer som den skal, eller at du bruker den feil, så iverksetter den hysteriske di kjerringa hjemme i ytterste konsekvens en unødvendig leteaksjon som koster samfunnet dyrt fra felleskassa. Samme tankene har jeg forsåvidt også om GPS. Solgte en dyrt innkjøpt SATMAP etter to turer. Navigerer fint uten i norsk fastlandstopografi. Det går på ferdigheter og det å beherske og respektere elementene, spille på lag med naturen, og evne å lese den. Stole på egne sanser og evner Jeg kan forstå at en ekspedisjonsfarer over Grønland, Nordpolen eller Svalbard har med seg en GPS.. Men det er vel noe med det, at det moderne, urbaniserte mennesket kan vel heller ikke på det norske, stort sett lettnavigerte fastlandet, være på tur uten GPS, SPOT, MP3-spillere, smartphonez osv. Man skal jo helst også oppdatere vennelista si "live" også.. Min påstand er: Klarer du deg ikke i naturen uten lomma full av tech, så holder du deg til merkede stier eller din lokale bypark. Satt på spissen? Kanskje. Likevel står jeg inne for at jeg er en smule bekymret over tech-ifiseringen av friluftslivet. Stod en artikkel i bladet Villmarksliv om tendensen i fjor tror jeg det var.

Jeg har nå gjort de endringene jeg har tenkt på å gjøre i lang tid. Uten fast adresse, er planen er i første omgang å leve ute frem til neste sommer. Det jeg lurer på er om noen her på FF vet hvordan lovverket fungerer og hvordan det lar seg gjøre å løse i praksis? Jeg er fremdeles avhengig av å hente post en plass, og tenkte da på å opprette en postboks. På forhånd takk. N

I dag har jeg og eldste vært på kveldstur ved Kjærnsmo i Nes. Ett nydelig vann, og masse flotte turveier i området. I kveld var målet med turen at hun skulle få prøve den nye fiskestanga, og åpen haspel for første gang. Det mestret hun med en gang. Koselig med spontan fisketur, selv om det ikke ble noe fangst denne gangen.

Norrøna Svalbard "Børge Ousland" proshell jakke. Angret på at jeg ikke kjøpte denne før den gikk ut av produksjon, så benyttet sjansen nå siden Oslo Sportslager har fått tak i et parti. Ganske fin pris også.

Så, då var tiden kommen. Flera dagar på rad med vettigt väder. Dags att prova att cykla den där turen i Hemsedal som jag planerat ett år eller så. Start vid Storfjorden. Här finns parkering och det är här man kommer tillbaka dag 2. Se karta. Grönt är bil/cykelväg. Gult är trillesti. Rött är en väg man absolut skall undvika, i alla fall med cykel och annan fotbeklädnad än gummistövlar. Blått är den väg istället för den röda som man bör ta... Det är bra grusväg hela vägen fram till Larsgarden, och det går att köra bil hela vägen hit, om man vill. Betalväg. Därefter kommer ett "trilleparti" som bitvis går att cykla, bitvis är väldigt blött och lite stenigt. Men i stort sett OK. Fat bike på tur Vy mot Hydalen Smådalen mot norr Norra Smådalen, vy mot syd. Väg mot Helin till vänster Därefter går vägen vidare sakta uppåt genom Smådalen. Så småningom kommer man till ett vägskäl: Norrut till Grindetjernet eller direkt ned till sjön Helin. Jag fortsatte mot norr, till Grindetjernet där jag tänkt tälta. Väl framme vid sjön så öppnar vyerna upp sig mot öst och Valdres. Men jag vill ha utisikt åt syd också, så jag tältar ca 1 km väst om Grindetjernet med utsikt mot S och Öst. I väst, ett stycke bort så blir et mer fjäll och i norr så är det en vägg, mer eller mindre, i form av bergen Grindane. Vid tältplatsen Tältet, vy mot väst Grindetjernet There is nothing like the smell of titanium in the evening... It smells like... Victory! Vy mot Valdres Dag 2 vaknar jag till strålande sol. Frukost med bröd och den korv som blev kvar sedan kvällen innan. Så bär det av ned mot Helin. Äkta nedförsbacke. Jag kör sedan på östsidan av sjön. Enligt kartan så finns en stig på västsidan där bilvägen tar slut, men hur den stigen är vet jag inte. Det får jag ta reda på någon annan gång. På väg mot sjön Helin Vy upp mot Grindane där tältplatsen låg Det finns småbruk längs sjökanten lite här och var. Det är bilväg fram till Tangane. Sedan kommer ett "trilleparti" igen. Här är det nästan inget som går att cyklar. Stenigt, kupperat, blött. Men mest sten. Så småning om kommer man fram på ny bilväg och naturligtvis går inte den till Hemsedal eller Panorama vägen med mindre att man tar en omväg på ett par mil... Så det blir "trillesti" igen. Man kommer då till en plats där stigen delar sig: Till Jaslangen 2,3 km, eller 1,5 km till bilväg som går till Jaslangen. Jag tog stigen mot bilvägen. Gör inte det. Den är rödmarkerad på kartan och består av sten och träsk och elände. Det är dessutom mycket längre än 1,5 km. Så småningom kom jag i alla fall upp på bilvägen och därifrån var det nedförsbacke i princip hela vägen till bilen. Ser tillbaka på dagens resa längs Helin. Snart tillbaka vid bilen. En fin tur. Men tung, speciellt med fat bike... Dagen efter detta spektakel så var jag upp i områden väst om skidanläggningen i Hemsedal. En varning är på sin plats; Den stig som finns på kartan norr om Flævatn är inte farbar med cykel.Bara så ni vet. Väldigt fint område i övrigt. Tål att utforskas mer.

Spot er mest for pårørende. @, kjøp en spot versjon 2 og bruk hjelpmeldinger (sender hvert 5 minutt i en time) som sporingsmeldinger mens du vandrer. Send hjelpmeldinger etter morgenens OK-melding og gjerne flere ganger ila dagen. Spot 2 er gps-teknisk bedre enn 1eren og billigere i bruk enn versjon 3 mht sporing. Etter at du engang oppfordret meg til å lese og følge bruksanvisningen for spoten har jeg ikke hatt noen problemer

Kjøpte meg Stigpåtur.no + webhotell så nå blir det blogging Holder på og skrive første innlegg nu, kommer kanskje opp i løpet av kvelden

Kart og kompass er basert på vurderingsevne - å gå etter en elektronisk pil er å være zombie. Dessuten er det langt mer robust enn elektronikk.

Jegere har spesielle klær for dette, gjerne goretex dresser med myk føring på utsiden. Slike finnes på tilbud regelmessig og har da overkommelig pris. Jeg vil tippe at også sekken lager mindre skurrelyd mot en slik jakke, sammenlignet med en glatt jakke. Når det gjelder sko er jeg ikke sikker. Jeg tror det har mest å gjøre med at du går på kvister som knekker. De knekker vel uansett fottøy. Det hjerlper kanskje i teori å gå på større sko (en slags truger), slik at færre kvister knekker. På harde underlag gir myke sportssko kanskje mindre lyd enn fjellsko med harde såler. Jeg tror at du i praksis må se hvor du går og ungå kvister på bekken og over stien. Kanskje gå på den vanligste stiene som er mer bare enn godt gjemte stier. På kvelde tror jeg at du med god sjanse kan treffe på dyr også på velbegåtte stier.

Selv bruker jeg brevdueinstinktet. Det står godt forklart i siste utgave av hakkespettboka. De som er avhengig av kart og kompass er pingler som bør holde seg hjemme.

Jeg vil i alle fall anbefale deg å skaffe en nitrogenfylt kikkert. Da unngår du dugg innvendig, noe som tar lang tid å bli kvitt. Når jeg går på tur så har jeg kikkerten hengende innenfor allværs-jakka, og der blir det fuktig! Etter at jeg hadde ødelaft fire billig-kikkerter kjøpte jeg en Zeiss Victory 8x, og har ikke angret en dag på det. Alltid klar til bruk, lett, god optikk, tar lite plass. Jeg har også satt et merke på kikkerten slik at jeg med en hånd vet at jeg har åpnet avstanden mellom øynene til det som passer meg, samt at jeg har et merke på fokushjulet slik at jeg ser skarpt med en gang.

Lå i Femundsmarka i sommer, noen 100 meter fra en speidertropp (7 gutter fra sånn ca 13-19). Når de dro etter 4 netter på samme plass, var det umulig å for de som ikke viste det, å se at speidere hadde hatt leir der . DET kaller jeg sporløs ferdsel!

Monsen sto ikke for valg av teknisk utstyr, det var den flinke nerdestaben hos NRK Beta. http://nrkbeta.no/2014/03/22/slik-holdt-vi-oye-med-monsen-pa-villspor/

Flåttsikkert?

Prøv amatørradio på Hardangervidda! LA1FDG er en radioamatørgruppe med kallesignalet LA1FDG, vi skal holde Field Day ved Bjoreidalstjørna ved Dyranut på Hardangervidda helgen 6 og 7 september 2014. I den forbindelse ønsker vi å invitere alle interesserte til å ta seg en tur opp og se hva vi holder på med. Spesielt på Field Day er at også ulisensierte får lov til å operere radioen under tilsyn av lisensierte radioamatører, dette er derfor en gyllen anledning for å få prøve amatørradio! Field Day er en internasjonal konkurranse og nødsambandsøvelse som går ut på å oppnå kontakt med flest mulig radioamatører i flest mulig andre land ved å bruke midlertidige antenner og uten strøm fra el-nettet. Field Day blir arrangert flere steder i landet denne helgen og i år har vi i radioamatørgruppen LA1FDG valgt å holde vår Field Day ved Bjoreidalstjørna på Hardangervidda. Bjoreidalstjønna ligger ca. 3,5 km fra Riksvei 7 langs Tinnhølvegen. Man tar av fra Riksvei 7 på Tråastøl ca. 1 km fra Dyranut når man kjører mot Geilo. Det går for øvrig an å overnatte på Dyranut. http://dyranut.com/ Posijonen til Bjoreidalstjørna er: 60:20:55,1 Nord 007:32:53,5 Øst Alle er velkomne! Følg LA1FDG på Facebook: https://www.facebook.com/groups/la1fdg/ Ved spørsmål, kontakt meg på PM eller spør i denne tråden!

Det handler litt om livsfilosofi også. Man kan ikke gardere seg mot alt og la det overskygge alt man gjør. Leste om en 80-årig markdragfisker i et villmarksblad for litt siden som ble spurt om han ikke var redd alene i fjellet. Han forstod ikke problemstillingen.

Var på tur før "Spot" ble oppfunnet og er på tur etter, uten. Har det utmerket.

Det tror jeg neppe er et problem. Jeg har ennå tilgode å høre om noen norske som har tatt sjanser _fordi_ de har med seg elektroniske dingser, det være seg GPS, mobil eller nødpeilesender. Derimot er det nok av historier som hadde fått et bedre utfall om de hadde hatt mobil eller nødpeilesender. Ta en titt i fjellredningsboka til Geir Grimeland f.eks. Selv skaffet jeg meg en Spot etter at mor meldte oss savnet. Lang historie kort, vi var på tinderangel, hadde sagt vi skulle være ute i to dager, men siden været var bra tok vi noen avstikkere og det ble tre. Kona er inneforstått med at sånt skjer, men det var ikke mor. Gjett om jeg ble forbannet. Spoten har jeg ikke for meg selv, jeg vet hvor jeg er og at det går greit. Derimot synes de som er hjemme det er bra å få et livstegn. Har ennå tilgode at melding ikke kommer fram, men det er en liten bekymring jeg har. Sender flere meldinger i løpet av dagen, så må ihvertfall noen gå igjennom.

Kjøpt en del småkjafs til en to ukers tur som jeg har foran meg. Noen bæreposer med mat. STS alu kniv GSI drikkevannpose Berghaus AQ 2.5 cap STS Pocket laundry Wash(fungerer veldig bra) 2 par Ulvang spesial sokker. Sleit ut to par forrige tur. TNF Paramount Peak II zip off pants. Skikkelig håpløs passform på buksebeina, men shortsen er kurant, og fin som hytte/telt shorts. Og til 300kr er det ikkeno å klage på

Dovre og Rondane Du vet den følelsen når du innser at du er 195 meter for nærme en Moskus? 19.7.14 Jeg er på Dovrefjell, nærmere bestemt Stroplsjødalen. Har gått et stykke opp langs Kaldvella og funnet en fantastisk teltplass for kvelden oppe på en gresslette ovenfor elva. Jeg sovner tung til lyden av bruset i elva og våkner uthvilt halv ni neste morgen. Jeg bli liggende en stund å lytte, lytte til elva og bruset som er uendelig vakkert. Mer og mer innser jeg at nå har jeg 10 dager foran meg i Dovre og Rondane. I solglimtet fra morgensolen drar jeg den dvaske morgentrøtte kroppen ut av soveposen. Motvillig får jeg på meg en og en støvel. Været er lettskyet med mye sol og den første morgenstrekken gjør vidunder med kroppen. Jeg tar tunge og klønete steg mot enden av gressletten. Elva er ikke mer enn 6-7 meter fra teltet men det er en nesten loddrett kant på 2 meter ned til elva. Fortsatt er øynene fulle av rusk etter nattens tunge søvn, på enden av gressletten fikler jeg med beltespenna for å slå lens. Så hører jeg det, et grynt! - «Hø? Hva var det?» I venstre øyekrok ser jeg et gedigent brunt dyr reise seg. Jeg får hjerte i halsen og snur meg. Synet jeg får se kunne fått hvem som helst til og følt seg liten. Jeg står ansikt til ansikt med Norges farligste pattedyr, moskus! Moskusen reiser seg opp og senker hodet og er tydeligvis ikke fornøyd med mitt nærvær. Med nervene i helspenn bråsnur jeg i løpet av ett sekund og gjør retrett flere hundre meter unna hvor jeg har oversikt over moskusen. Etter hvert skjønner jeg at moskusen ikke hører meg ved teltet fordi det bråker sånn fra elva. Dermed får jeg pakket og flyttet hele leiren i 3 omganger. Frokosten blir fortært med god utsikt til moskusen og kroppen full av adrenalin. Kvelden byr på kaffekos og jeg drar 15 små ørret på land. Kun en finner veien til gryta. 20.7.14 Jeg våkner av at jeg vrir meg i posen. Sola har allerede tatt tak og varmen opp teltet til nærmest en badstue. Det blir enda en daff morgen. Etter en lang frokost og enda lenger kaffekos tar jeg utsikt på Snøhetta som dagens mål. Det går lett oppover i steinete terreng. Om lag en og en halv time bruker jeg til toppen fra Fisktjønna. Fra toppen er det en ruvende mektig utsikt. Landskapet rundt Dovre er nydelige ovale berg og langstrakte elver som buer seg nedover fra Reinheim. På kvelden lufter jeg stanga der hvor elva renner ut i vannet. Ørreten er mer enn bitevillig og jeg blir napp på samtlige kast. Jeg lander 9 ørret og mister 2 spinnere den kvelden. Gryta blir fylt med 4 gode matfisk. Innvollene fra den ene fisken blir brukt til å lure Ravnen til et nærbilde, uten hell. 21.7.14 Fra Fisktjønna går det steinete ned mot Reinheim. Videre oppover dalen svinger elva i nydelige buer og vannet glimter av turkist og lyseblått. Ved Åmotsvatnet er det ingen fisk å få. Her er var den beste fiskeplassen opptatt av garnfiskere. 22.7.14 Ikke en sky på himmelen. Igjen våkner jeg av varmen. Det blir en time døsing i sola over en rykende varm kopp med kaffe. Jeg tar meg god tid til å pakke sekken vel vitende om at jeg nå begir meg ut på den bratteste etappen så langt. Opp lia langs Larseggen vidre mot Store Langvasstinden, og her er det bratt! Det går rett opp en steinrøys av store kampsteiner. Dalen her, vest for Snøhetta er praktfull. Spisse dramatiske tinder og lyseblå krystallklare fjellvann – her på Dovrefjell er det vakkert! Etter 4.5 timers gange med rast blir turen avbrutt av mas og stress på bussen fra Snøheim til Hjerkinn. Nå avsluttes turen i Dovre for å fortsette i Rondane. 23.4.14 På Hjerkinn stasjon kommer toget kjørende inn på stasjonen. Av toget kommer Stian og Fenris. Fenris. Fenris er en Alaska Husky som skal være med på sin første lengre fjelltur. Vi tar fatt på etappen og går mot Hagaseter og opp i fjellet mot Rondane. Fenris får smake sin første Lemmen og teltet slår vi opp med utsikt mot Grimsdalen. Øl og røverhistorier står på menyen i kveld. 24.7.14 Etter en kort marsj er vi nede på Grimsdalhytta. Her nyter vi en kaffekopp mens vi ser på bygene gå sakte forbi. Etter at vi har krysset Grimsdalen og kommet oss et stykke opp i fjellet mot Haverdalen så kommer det en vegg tjukk av regn mot oss. Lyn og torden er det i horisonten og når regnet endelig treffer oss, så regndråpene så store at vi blir søkk våte ganske fort. 25.7.14 Fra Haverdalen får det bratt opp igjennom skaret. Sola steiker og svetten renner. Det steinete underlaget gjør det både tungt og vanskelig å gå. Men belønningen i form av nydelig utsikt mot Rondslottet er strevet verdt. På Dørålseter blir det både kaffe og Atna Rondanepils mens vi venter på at de værste bygene skal drive forbi. Videre mot Rondslottet blir vi overrasket av lyn og regn. Teltplassen blir lodrett enn horisontal og når oppholdet melder seg flytter vi teltet til en mer egnet plass for kvelden. 26.7.14 På vei mot Rondslottet har vi utsikt mot både Vesle Smeden og Rondslottet og for en utsikt det er. Elva skjærer seg ned i terrenget og toppene peker til himmels. Ved Rondvatnet tar vi båt til Rondvassbu. 27.7.14 Jeg starter dagen med en topptur til Vinje Ronden. Vidre følger vi ned mot Mysuseter. Min igjennom Dovre og Rondane har vært preget av godt vær pg idyll. Stian har fordøyd 12 pakker real turmat på 4 dager. Turen er over for denne gang. Bilder kan sees her: http://thomassvendsen.blogspot.no/2014/08/dovre-og-rondane-du-vet-den-flelsen-nar.html

Og vil du se dyr - gå i motvind!

Klær i naturstoff (bomull, ull, vadmel) hvorav vadmel er mye brukt av smygjegere. Trekk noen store ullsokker utenpå skoa så går du stillere.

Jeg spiser ikke mark eller larver. Enten jeg skjærer bort de hullete stykkene, eller bare poriene, eller jeg kaster hele soppen.

Siden helgens telttur utgår med høye kneløft har jeg gått til anskaffelse av en sekspakning hansa premium og 20 marlboro

Og kommer de med påskriften "Det ville ekstra" ?

Sopp (spesielt rødskrubb) kan være angrepet av enten snegler eller mark (larver). Snegler spiser på soppen utenfra, og lager hull og groper i stilken og delvis hatten. Det er uproblematisk å spise slik sopp selv om den kanskje ikke ser så delikat ut. Det er annerledes med larveangrep, de spiser soppen innenfra, og du ser ikke slikt angrep før du skjærer i soppen. På rødskrubb vises det veldig godt, siden den blir blåsvart der larvene har kost seg. Er det bare spist litt, kan du skjære bort de stedene som er skadet - resten av soppen er OK. Men sopp som er kraftig angrepet av larver tar jeg ikke hjem.

Det er vel med speideren som med trafikken. De fleste følger reglene, men så er det noen som ikke gjør det og det er da det går galt. Det er disse få som ødelegger for alle de andre jeg vil gjøre noe med, ikke alle de som passerer som lit bålrøyk. Du merker at de er der , men når de er dratt så er det ingen ting som røper at de har vert der.

Fant etterhvert ut at synderen var de nye DeFeet Wooleator ullsokkene. Stive fibre som gnikker og gnager. Woolpower merinosokker demper gnagingen til et minimum

Njeei... lite av dette kommer inn på "Nytt på Nytt". Går for min egen:

Det har stått stille en stund nå @REJOHN på 180 tallet. Men fikk 6 i dag. Achillesen oppførte seg streit.

Fjerner det grøvste og lukker øynene for resten

Grøvdalsbakken er en tur som starter i "jungelen" i Grøvdal og ender oppe på Bakkevatnet, et idyllisk fjellvatn som ligger 729 m.o.h. Her ligger det ei koselig lita hytte som er åpen for alle. Turen opp starter ved Stølen innerst inne i Søredalen i Grøvdalen og du følger en fin sti videre innover skogen og over hengebrua før stien blir brattere oppover Loftdalen. Turen tar omtrent to timer opp til Bakkevatnet. Stien fortsetter videre til Øvste Bakkevatnet på 861 m.o.h. Her ligger det enda en hytte som alle kan bruke. Fiske etter fjellørret er mulig i disse vatnene, informasjon om dette får du hos Hen Fjellstyre.

    Her syndar eg visst på ca 6 punkt Men ein ting gjer eg aldri, og det er å reise på langtur med ny støvler. Eg prøver alltid ny støvlar på kortare turar fyrst, så går eg stadig lengre turar etter korleis eg føler eg stolar på støvlane. Dette krev sjølvsagt at ein skaffar seg ny før dei gamle er heilt utgåtte. Dette er ei utvida tolking av ein av fjellvettreglane: legg ikkje ut på langtur utan trening.

Et steinkast fra sjøen (eiendomsmeglerterminologi)

Endelig kan pila mi få det kompasshuset den fortjener...

Her kommer noe som sikkert er veldig kontroversielt, ikke minst basert på de 6-7 over her som mener noe helt annet; Sår generelt tregner ikke luft for å gro. F eks, ble jeg selv operert i ryggen for 9 uker siden. Såret ble sydd igjen og dekket til med en vann-/lufttett bandasje lapp på ca 12x15 cm. Legen ga STRENG beskjed om at denne IKKE måtte fjernes. Hvordan grodde da operasjonssåret, som var en del større enn et gangsår, når det ikke fikk luft ? - Veldig bra, akkurat som legen sa, i løpet av 2 uker. Min erfaring med gnagsår er at de uansett sprekker og blir værre om jeg ikke selv stikker hull på dem. Nål og lighter (sterilisering). Stikker hull ut på siden av selve blemmen og presser ut ALL væsken. Ofte gror skinnet tilbake igjen der hvor blemmen var, men noen ganger driter jeg meg ut og det er allerede sprukket - da river jeg av så mye som mulig av den løse huden/ blemmen. Jeg gjør ikke som jeg leser og stikker gjennom "friskt kjøtt" inn i blemmen. Et tørt sår får skorpe/ stivner og jeg opplever det som enda en smertefaktor i tillegg til selve gnagsåret. Tørre sår sprekker gjerne ofte opp igjen også. Jeg foretrekker at det er mykt og at det kun er selve såret som er vondt. Det er ikke alle sår jeg holder våte, det kommer an på hvor det er på kroppen, men på steder hvor huden strekkes (knær, hæler etc) synes jeg det er greit at det er fuktig (salve/plaster), men et skrubbsår midt på leggen godt kan tørke. Usikker på hvilken kategori sår et gnagsår som har blitt til et krater faller innunder. Det meste jeg finner om gnagsår når jeg søker er preventivt og ikek behandling, men det kan være verdt å merke seg: http://sykepleieartikler.boots.no/expertise/area/sarbehandling Forebygging av infeksjoner og arr Fjern eventuelle fremmedlegemer (sand, grus etc) Rens godt med temperert rent rennende vann. Bruk eventuelt også bakteriehemmende sårsalve. Unngå «lufting» av såret: Såret gror saktere og risikoen for arr øker. Unngå bruk av grønnsåpebad: Det kan føre til bakteriespredning og oppbløting av sårkantene (utvidelse av såret)

Mange bra svar her. Dere har overbevist meg. Blir til å investere.

Nettopp kommet frem på hytta etter 4 dager i Vigelfjella på grensen mellom Tydal og Røros…en bløt affære mest tilbringt i telt.

Kommer ihåg att jag satt och läste ett sådant där reklamblad på flyget, norwegian eller SAS. Reklam för norrøna. Deras førsta jacka från 1979 och deras senaste. Den första så rubust och funktionell ut, precis en sådan jacka som jag vill ha. Den senaste såg ut som den Arctreyx* och den moonstone jag har: 3 lagers Gore-Tex i packlite som jag vet inte fungerar speciellt bra och håller dåligt. JA! Jag vet att dom nyare grejjorna är lättare (jag har själv en Tierra Denali jacka, lite Norrønas 1a från 1979), men tyvärr - konceptet fungerar inte bra, inte før norrøna och inte för någon annan tillverkare heller (både mina moonstone och arcteryx har problem). Men frågan är hur mycket norrøna skulle sälja av en jacka som væger 600 gram och är i 2 lagers Gore-Tex med nätfoder eller PP-foder... Troligen 1 enda exemlar (det jag köper).

Har ikke vært i 20 blå enda, bare 3 blå. Wigloen blir like varm som ett tunneltelt, men høyden gjør at varmen stiger over der man oppholder seg. Har lest blogg der man senker innnerteltet uten at jeg har prøvd. Utgangspunktet mitt var plass til 4 (240cm bredde helst) og lavest mulig pris/vekt og god kvalitet. Vurderte Helsport Svalbard 6 men ble for dyrt og Gimle for trangt. Også flere utenlandske telt var med i vurderingen men falt gjennom enten på pris, bredde eller vekt. MSR Papa Hubba er helt nytt, 2.96 kg og ikke så verst pris 5.500 kr. Mulig jeg hadde gått for dette i dag, men hadde nok savnet 3 innganger og ståhøyde til barna. Alltids kompromiss på ett eller annet...... http://bakkeas.mamutweb.com/Shop/Product/MSR-Papa-Hubba-NX-(4)/100039

Umm...tor det tekniske uttrykket er sjøGLØTT

Jeg har båret to barn i bæremeis, men det er vel ca. 12 år siden den minste måtte begynne å gå selv. I denne perioden bar jeg ham en del sittende direkte på skuldrene mine og da fikk jeg smerter i nakken. Disse smertene kommer som regel av at du blir gående med hodet i en litt foroverbøyd stilling. Nakken er ganske rett men hodet bøyer litt fremover som om du presser haken inn mot halsen. Denne stillingen kan du også oppleve hvis du f.eks. legger en sovepose på toppen av ryggsekken slik at den kommer borti bakhodet når du går. Dette gir en anspent og statisk stilling på nakkemusklene og da varer det ikke lenge før det begynner å verke. Dette kan også i verste fall generere en solid hodepine. Prøv å justere bæremeisen litt bakover slik at du får mesteparten av vekta på hoftene, resten på skuldrene og slik at hode og nakke ikke påvirkes. Hvis fingrene hovner opp så er det på grunn av at du ikke får transportert blodet tilbake til kroppen. noe hindrer tilbaketransporten. Pulsårene som transporterer blod ut til armene, hendene og fingrene ligger lengst inne i muskelvevet mens venene som skal transportere blodet tilbake ligger lengst ute. Venene påvirkes derfor mest av f.eks. stramme bærereimer over skuldrene. Tilbaketransporten av blod er avhengig av bevegelse i armer og hender. Hvis hendene blir hengende ned og med lite bevegelse så samles blodet lettere i hender og fingre. Har du en kombinasjon av lite bevegelse og stramme reimer på skuldrene så får du lett opphovnede fingre.

Er ikke fargene litt vel sterke til å bli brukt i byen? Har selv blitt fortalt at jeg så ut som en appelsin... Slik jeg ser det har Norrøna rettet seg mer mot nye segment. Til frikjøring på ski så er f.eks. Lofotoen serien helt banebrytende, og sterke farger er viktig pga sikkerhet. Så har man fått mer fokus på lett vekt (Bitihorn serier). Lett vekt betyr ofte mindre robusthet. Hadde en bre/klatretur opp til vesle galdøpiggen for noen år siden. Pga alt for sen start fikk vi rappellen ned og turen over breen tilbake i mørke. Skled litt på rompa på breen - det er noe jeg ofte har gjort med goretex...men fjellräven vidda buksen jeg hadde på meg likte det ikke. Han jeg gikk sammen med hadde en packlite bukse fra Haglöfs...som så ut som en sil etterpå. Jeg synes ikke problemene vi fikk med plaggene skyldes produktet, men heller at vi ikke brukte det til tenkt bruk: packlite er kort og godt ikke sterkt nok for klatring, og g1000 tålte tydelig nok ikke min bruk. Hva tenker jeg om Norrøna? For meg har de perfekt passform. De har løsninger som gjevnt over passer veldig bra til mine aktiviteter (topptur på ski, og dagsturer med lite baggasje). Andre er bedre på vekt, og det er sikkert de som har mer robuste produkter - men synes de har truffet et godt kompromiss. Synes generelt sett at det er dumt at jakker som brukes om vinteren i norge ikke har klaffer over glidelåsen - det gir en ekstra trygghet dersom noe skulle skje....men det virker som om den tid er forbi.

Jeg legger merke til at det til stadighet dukker opp problemer med produktene fra Norrøna, både her i forumet og andre steder. I tillegg til opplevelsen på vidda i vinter det fortelles om her, så har jeg hørt om et par lignende episoder også. En ting er at noe kan bli endret, at passform er bortglemt i jaget etter å kutte kostnader, og andre mangler og designfeil. Men når man står midt på vidda med hull i klærne fordi de faller fra hverandre, så hjelper det svært lite at Norrøna også i mine øyne har en veldig god service. Norrøna har blitt et enda større snobbemerke enn tidligere, og prisene har gått steilt oppover bare på noen få år. Jeg antar at størsteparten av kjøperne aldri er i nærheten av steder der vi forventer at klærne skal fungere og dermed ikke opplever noe brysomt med utstyret. Da er det kanskje lett for Norrøna kun å skru prisene opp uten å bruke inntektene til annet enn fargevalg og kulhetsfaktorene? For egen del så finner jeg at pris og passform ikke passer til mitt bruk. Heldigvis finnes det fortsatt leverandører som bruker friluftsfolk til både test, evaluering, utprøving og utforming før utstyret blir satt i produksjon og sendt ut i butikkene.