Vinnerliste

Ja, sjampinjong og hvit fluesopp kan forveksles av uerfarne plukkere. Men som sagt er det hittill ikke funnet hvit fluesopp lenger nord enn Troms - men det betyr ikke at den ikke kan finnes i Alta. Kantarell er den aller sikreste soppen, og en av de beste. Rødskrubb er også trygg, og en veldig god sopp dersom den tilberedes riktig. Den er tungtfordøyelig, og noen kan få lett magetrøbbel dersom den ikke er stekt/tilberedt lenge nok. Derfor er den faktisk også nylig fjernet fra listen over de sikre soppene. Vi skjærer den i tynne skiver og forveller den i steikepanne til soppen har sluppet vannet, 3-4 minutter. Så har vi soppen og kraften i beger, og fryser det. Når vi så skal bruke det steiker vi det i panna 5-10 minutter. Noen synes rødskrubb er udelikat siden den blir svart når den tilberedes, men jeg synes det er lekkert Unge rødskrubber med tykk stilk er de beste, men de er ofte markspist innvendig, så del dem i to på langs for å sjekke når du plukker dem. Steinsopp er utsøkt nydelig, men kan til en viss grad forveksles med bl.a. gallerørsopp. Steinsopp er en rørsopp, og heldigvis finnes det ikke dødelig giftige rørsopper. Men noen er helt uspiselige og smaker ille. De giftigste soppene i Norge er skivesopper. Piggsopp er en annen meget god matsopp, og den kan vanskelig forveksles med andre på grunn av piggene under hatten.

Vi har plukket sopp i mange år, og har det meste av soppbøker på markedet Det er to bøker som er overlegent bedre enn alle andre: - "Sikre Sopper" av Inger Lagset Egeland http://www.haugenbok.no/Sikre-sopper/I9788205429543 Det er den beste soppboka for nybegynnere, gode bilder og meget god og informativ tekst. For viderekomne og de som vil utforske soppverdenen grundigere er "Norske Sopper" av samme forfatter svært god. http://www.haugenbok.no/Norske-sopper2/I9788205414853 Begge bøkene er såpass små at de er lette å ta med, og de er solid bundet sammen, og har myke permer.

Til orientering: Jeg kontaktet Crispi-importøren, og fikk svært god service! Mine støvler var en del av en produksjonsfeil vinteren 10/11, og det var reklamasjonsgrunn (jeg måtte selvfølgelig dokumentere med bilder). Nye støvler er allerede levert

Bjarne H.S, siden du er slik en grepa kar, kan du få låne mine to om du vil Tipper jeg bor ca 10 minutter fra deg. Drar forøvrig til fjells imorgen og blir borte til søndag, men spørr etter det, og du skal få låne

Det er mulig jeg misforstår, men for sikkerhetsskyld vil jeg nevne at det ikke er lurt å la hunden kløve på snøføre. Særlig ikke hvis du selv går på ski. For det første så øker kløven hundens vekt og dermed også sannsynligheten for at den skal få gjennomslag i snøen. Dette kan bli svært anstrengende for hunden og det øker sjansen for skader i sener og ledd. Jeg kjenner til minst en hund som har fått ødelagt korsbånd etter et slikt eksperiment med kløving på snøføre. I tillegg så øker din egen hastighet straks du får ski på beina. Dermed øker også hunden sitt tempo for å holde følge med deg og får samtidig økt belastning av den ekstra vekten kløven gir. Det er for øvrig normalt ingen fare i å passere snøfonner med kløvhund om sommeren, men vær oppmerksom om hunden tråkker mye gjennom. Pulk passer best om vinteren, kløv om sommeren.

Har handlet meg en slik http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=678&cid=1202 Dessverre har jeg ikke større brukererfaring enn at jeg har tatt den på meg og beundret meg selv, først i speilet de har på Sportsnett, og så igjen hjemme Jeg har bare funnet positive tester og tilbakemeldinger på den, så da Sportsnett hadde 50% på den i Juni slo jeg til. Forhåpentligvis innfrir den til de forventningene jeg har, skal ha den med på en 14 dagers tur nå i september så da får jeg se om den holder hva Arcteryx lover Den har dog lommer, men siden jeg tenker å bruke den som ett ytterplagg når det ikke er nedbør, så er det godt å han noe å plassere hendene i for å varme de litt.

Det er ikke ofte jeg poster i denne tråden, men here goes: Kjøpte en Helsport dunjakke her forleden til over halv pris. Noe som har hengt i sportbutikken siden forrige vinter. Jeg er kjempefornøyd, kan endelig gå vinteren i møte og vite at jeg ikke skal fryse på overkroppen i det minste

Gikk opp til 200 000 og fikk en ny Renault Kango Maxi med 213 cm lasterom. Håper det skal bli en grei turbil. 3 seter (2 1/2) og gjerrig diselmotor. Valgte hvit for å ikke bli steikt i morgensola. Vinduene i lasterommet lar seg ikke åpne, men får vel finne på noe. Takluke muligens.

Ser sånn ut:

Krav til dokumentasjon er noe annet enn "..det er flere som mener..." Det er aldri vitenskapelig dokumentert at de blir hjulpet av disse langvarige kurene. Er ikke det et tankekors? Man skulle tro det var enkelt å verifisere at disse kurene virker, siden en del av disse legene (som Luneng & co) er så veldig ivrige på å sette folk på langvarig antibiotikabruk.

Nå er det kommet mango også. Den var meget god, men syns sitron er best.

    Eg har aldri forstått dette med at teltet må delast opp for å fordele vekt på fleire sekkar. Er det ikkje like greit at den som tar teltet, tar litt mindre av alt anna som skal vera med, slik som mat, kokeutstyr, klede mm?

Håper du legger ut en testrapport etter å ha brukt det en del Vekten er forlokkende....

Hadde en nydelig tur opp til trolltunga i slutten av juli. Jeg og dama hadde kjørt fra jotunheimen og tenkte at vi kunne overnatte på odda camping før vi tok turen oppover til trolltunga. Men det viste seg at det var stappfult, men vi fikk nå beskjed om at det skulle være mulig og sove ved sjeggedal på en liten gressplen. Vi fant plenen og klarte og få skvist på plass teltet mellom alle de andre telta som var der. Bilen ble plassert på parkeringsplassen som var i overkant dyr om du spør meg. jeg skulle jo stå der i 5 dager, og det kom på den nette sum av 1200 kroner. Fant på en eller annen nettside at det skulle være mulig å kjøpe årskort som kosta i underkant av halvparten, men da fikk jeg bare beskjed om at det gjalt bare for de som hadde hytte i orådet. Syns nå det burde vært en eller annen kvantumsrabatt, men nok om det. Dagen etter var det bare å pakke sekken opp med det som trengtes av mat og proviant, selv om fiskestang skulle være med, er en nå ikke alltid garantert denne fisken. Vi starta turen oppover og bestemte oss fort for å ta den nedlagte banen i bruk. Masse små trappetrinn, men det gikk nå ganske radig oppover, på det bratteste føltes som den gikk så og si loddrett, men en fin opplevelse i seg selv. Være var fint og sola gjorde sitt for at en måtte være påpasselig med å drikke gode mengder med vann, svetten rant så og si hele tida. Vi kom oss opp til toppen og tok oss en velfortjent liten pause og litt nøtter for å få ekstra energi. Turen fortsatte flatt i en kilometer før det var og ta fatt på neste store kneik, med stor og tung sekk så var det bare og la de som kom uten sekk eller bare med et fingerbøll av en sekk rase forbi, og heller bare holde seg til et rolig og fornuftig tempo oppover. Da vi nådde toppen av denne ganske så harde starten på vår tur fikk vi satt oss ned spist litt ordentlig mat. Skoa ble tatt av, blir fort veldig fuktig inni der, greit å få lufta tæra litt da. Etter en halvtimes tid fortsatte vandringen innover mot trolltunga. Turen fra toppunktet og innover gikk egentlig ganske greit, ikke store stigningene og en nydelig utsikt med folgefonna alltid som det hvite lokket i det fjerne. Da vi kom fra til tunga så fant vi et fint sted og sette opp teltet. bare noen få meter unna vandrestien, men var alikevel overraskende alene der, veldig positivt. VI tok turen bort til tunga for å ta de obligatoriske bildene, kan jo ikke være der uten å få med dem. Prøvde å fiske litt i vannet som var der både med flue og sluk, men fisken virka veldig lite interresert i hva jeg hadde og presantere, hadde kanskje napp, men kan og ha vært bunnapp, så ble ikke mye å skryte av, så da ble det real til middag. Når mørke kom så ble det kvelden siden fiskelykken ikke akkurat strålte. Dagen etter var det å stå opp få i seg litt mat før en skulle vandre videre innoverpå vidda. Dagens mål var satt og det var ikke så veldig langt dit vi skulle og noen timer senenre endte vi opp på området vi skulle være de neste tre dagene, veldig fint der rett og slett. Fiske startet med en gang teltet var slått opp og litt mat fortært, men var ikke så mye napp og få. Men det var vak i vannet, så fisk var det her, så var det bare å klare å lure den på stanga da. Utpå kvelden så ble det endelig fisk, det var dama som dro den opp på en spinner, 600 grams ørret, det gjorde at det begynte å bli riktig så koselig på tur. klokka var blitt så mye at den ble spart til middag dagen etter. Dagen etter våknet vi opp og så fisken varigang igjen og dama fikk fisk på første kast, en fin 450 grammer, og hun begynte og bli litt cocky siden hun hadde fått to mens jeg stod der tomhent enda. Deretter kunne jeg se i horisonten at drittvær var på vei innover og det var bare å pakke så mye en kunne inn i teltet. Det gikk vel ikke mer enn 20 minutter fra en så drittvære komme til det kom over oss med full styrke. Lyn, torden, kraftig regn og selvfølgelig masse vind. det var noen interresante minutter, teltet så ut som om det prøvde og lette fra bakken. den kraftige vinden var der nok bare i en ti minutter før den løya ned til et levelig nivå. Jeg var veldig glad for at jeg hadde vært nøye med teltoppsettet. Etter et par timer gav regner seg og vi kunne komme ut fra vår lille hule og finne fram stengene igjen. Resultatet ble 3 fisk på meg, fra 400 til 550 gram, mens dama fikk en bitte liten pinne. Neste dag var det ikke så mye å rope hurra for, været så ut til å kunne bli verre så vi tok avgjørelsen på å gå ned fra fjellet igjen. Tilbaketuren gikk veldig fint fram til vi kom til trappene som skulle ta oss ned igjen, har vel aldri hatt bein som har skjelvet så mye før, var ikke mange stegene vi kunne ta før beina ble håpløse å stå på, men en morsom erfaring. så etter 8 timers vandring klarte vi å komme oss ned til bilen igjen. Det var en veldig vellykka tur med fin natur og gode fiskeoppleverser.

En hvit flekk på kommunetoppkartet helt i syd ble besøkt i dag. Hisåsen 235 moh i Lillesand. En fin tur på gode timen opp ned. 20 grader og fint sommervær. En fin varde markerte toppen: Hisåsen er en topp med sjøutsikt: Traff ingen andre på turen og fikk heller ikke flått. Men fant endel tomme fettpatroner og plastflasker etter karene i skogmaskinene. Tok dem med meg på tilbaketuren og lempet dem inn i denne bua som stod langs bommvegen innover Vassdalen. I grunnen det største søppelobjektet på turen. Utrulig at det går ann å kjøre videre på 3 hjul ? I Vassdalen går det vel ei kule iblandt.

Ja, det var luksus...

Sopp er moro! Min favoritt er traktkantarellen, som helst ikke kommer før senere på høsten, når løvet har falt og frosten begynner å komme. Kjempegod! Ellers går det mest i vanlig kantarell. Plukket mye steinsopp før, men ble lei av all marken. Piggsopp, fåresopp, rødskrubb har også vært plukket, men her i Hurum er det så mye traktkantarell at jeg plukker bare den og de kantarellene jeg ser. Men den aller beste soppen jeg har smakt er parasollsopp. Min far fant den en gang for tyve år siden. Den smakte omtrent som egg og bacon....kan fremdeles huske den smaken...mmmmmmm...!

Det viktigaste er å ta på og av seg ved behov. Då betyr det ikkje så mykje kva slags plagg du har. Til tross for at du har avskrive ull som for tungt, vil likevel tipset mitt vera ei mellomtjukk ulltrøye. Eg har sjølv ei ullfrottetrøye med glidelås i halsen, til slik bruk. Vekta på den er 255g. Ull er i alle fall det som er minst fuktsensitivt, og derfor det einaste materialet eg stoler på i det kalde og våte haustværet.

De oppgir mva på slutten av bestillingsprosessen så alt er ok. Ingen toll og tull

Hehe, regnet med at den kunne komme Men ser at andre produsenter lager bukser som passer min kropp anno 2014 noe bedre enn Norrøna

@Tiur3, jeg kjøpte en ny sydvest i sommer fordi jeg hadde glemt den andre hjemme når jeg reiste på ferie... Kjøpte den på "Mekk" som igjen fikk den fra sin leverandør "Marinor" i Bergen. Den var av merket "Fladen Fishing" og laget i vesentlig stivere oljelerret enn HH sydvesten som lå igjen hjemme (er også mye tyngre), kostet bare så vidt over 100 lappen. Om den har samme stivhet som de "gode gamle" skal jeg ikke uttale meg om, men du kan sjekke de ut om du er på utkikk etter sydvest.

Bergans har et par stykker i Dermisax. En type sydvest og en med litt mindre brem. Og så Magasinet da. http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=17&prodid=8469

I dag ble en liten tur i nærmarka; Estenstadmarka. Gikk hjemmefra og opp til Styggdalen, derfra opp på Månen som i utgangspunktet er et utsiktspunkt, men hvor krattskogen er i ferd med å ta overhånd. Se bildet som er tatt oppe på Månen. Flott å kunne strekke ut etter glatte steinurer i Jotunheimen. Fikk en skikkelig regnbyge, men hadde heldigvis med regnklær så turen gikk helt hjem.

Jeg bruker "rett på strategien", altså overhodet ingen tilvenning eller trening. Er hundene i utgangspunktet godt trent, er min erfaring at dette er helt uproblematisk. Man må uansett passe på belastning og gnagsår, og en hund sier veldig tydelig i fra, på et eller annet vis, når den har fått dosen med aktivitet med eller uten kløv. Nå er det helt sikkert ingen ulempe å trene opp en hund til en bestemt aktivitet som kløv, men slik jeg ser det vil dette innebære svært mange turer og timer på en aktivitet som hvis hunden kunne valgt kunne blitt brukt annerledes, og kanskje også gitt bedre utbytte, som for eksempel å løpe fri.

Nå blander du terminologi. Man er enige om hvordan man skal behandle borreliose, man er ikke enige om hvordan man skal behandle det som kalles "kronisk borreliose" da det ikke er en formell diagnose. Det som gjerne omtales som "kronisk borreliose" betegnes av uspesifikke symptomer som i noen tilfeller ikke engang er overlappende og kan være helt andre ting som senskader av sent behandlet borreliose eller rett og slett ikke være forbundet med borreliose i det hele tatt.

Ja, men forvarmingsbehovet varierer veldig med design på brenneren. Jeg har en Optimus Nova som må forvarmes, men jeg har også en Coleman Feather 442 og denne trenger så å si ikke forvarming. Bare å åpne og tenne på og det brenner gass ila noen få sekunder. Denne brenneren er ikke i det letteste vektsegmentet da..... alltid noe som trekker ned

AHA. Nordmarka på langs vannveien. En klassiker. Står høyt på ønskelista. Men hvorfor et engelsk navn på en så tradisjonell tur? Tåpelig spør du meg.

En tredjedel av hundens egenvekt var den anbefalingen veterinæren ga meg er du i tvil på hvor mye din hund kan bære, kan du jo ya en tlf til dyrlegen å spørre. Bedre å spørre en gang for mye enn en for lite har jeg hørt:rolleyes:

Er selv eier av Wiglo 4LT, og må si meg meget fornøyd med det teltet etter de forholdsvis få turene vi har hatt med det hittil (kjøpte det nå i sommer). Det er jo et firemannstelt, men vi fikk rimelig greit plass til 2 voksne og 3 unger i alderen 6 til 13 år. 3 åpninger med myggnetting og 3 "fortelt" har det også, og er lett å sette opp. Forholdvis høyt under taket, men med mindre man er liten av vekst står man ikke der inne. Veggene går ganske "rett opp" fra gulvet, hvilket gir god effektiv gulvplass. Små lommer i veggene rundt omkring er kjekke å legge mobiler/briller/lommelykt og whatnot i. Små hemper i taket gjør det mulig å henge opp feks. tørkesnor. Ulempen er at det veier 6 kilo og tar godt med plass i sekken (er man to voksne kan man jo fordele vekta litt, selvsagt, men med mindre man demonterer innerteltet kan man jo ikke dele 50/50, det blir ytter/innertelt i en sekk og plugger/stenger i den andre). Teltet er nok ikke beregnet på bruk av ovn, men vil tro det skulle gå helt greit å fyre med primus ved behov (har ikke gjort dette selv enda). Stanga i midten er også et lite minus, hadde vært greit om den ikke var der selvsagt Erfaringene til folk som har mye mer erfaring med dette teltet enn jeg har (det finnes en egen tråd på forumet) er at teltet ihvertfall holder tett og er i stand til å tåle mye vær. Det finnes jo et annet Wiglo-telt også, 6-10 manns, men det veier vel mye mer (hvis man skal ha bunn, myggnett og innertelt), og størrelsen på bag'en det kom i var nok til å avskrekke meg ihvertfall

En fin ide Men jeg tror nok at slike tilbud er mere utbredt enn hva man tror. Siden @Bjarne H.S. har reklamert litt, så smeller jeg til jeg også I kommunen jeg vokste opp i, Meløy, har de noe de kaller Meløy Utstyrssentral Her kan man leie fjellpulk, kano, telt, etc etc og dekker i så måte det tilbudet TS omtaler. Dessverre tror jeg slike tilbud rundt om i landet blir lite reklamert for og derfor er ganske ukjent. Selv fikk jeg ikke greie på at det var ett slik tilbud før etter jeg hadde flyttet ut av kommunen.. Jeg var "hjemme" på besøk og skulle på fjelltur, ble litt flere personer enn hva vi hadde telt til, og da var det en fugl som kvittret om utstyrssentralen, og tjiitjing plutselig hadde vi billig husrom for alle som skulle være med

Soleietind var det, jakka mi som faktisk holder. Den har fått røff behandling i 5 år uten at det syns. Jeg er så glad i den jakka

Hvis du ikke finner noen løsning, kan det være et alternativ å bruke formsydd bæretøy, som fordeler vekten på kroppen din på en annen måte.

Må i såfall være noe helt spesifikt, eller spesielt friluftslutstyr. Her i mitt distrikt kan man helt gratis, gjennom Friluftsrådet Vest, låne lavvoer, kanoer (på henger), bålpanner o.a. Bra kvalitet også. PS! For å låne slikt utstyr i Haugesund kontakt Haraldsvang skole v/Per Andreas på tlf. 52865160 (så fikk jeg reklamert for det også) PS2! Her er full oversikt over Friluftsrådet Vest sine baser for utlån av utstyr i min region (Sunnhordland og Nord-Rogaland)

Gratulerer med kommunetopp på Fosen! Flotte bilder og mye vær ser jeg. Vi var i samme område i juli, ved Teksjøen sør for Dåapna. Ble ingen toppturer på oss da det var for varmt, mellom 27 og 30 grader de fire dagene vi var der. Herlig område og vi møter aldri folk når vi er i de traktene. Bare rein og en og annen elg

Siden høsten går altfor fort og de nærmeste helgene er okkupert, bestemte jeg meg for å ta med noen nye synkemaur imitasjoner og besøke en pytt i Oslomarka jeg ikke har vært i på en stund. At jeg vet om kantareller i nærheten, var selvsagt heeelt tilfeldig.. Det var ikke plagsomt fullt på den første bussen til Skar denne søndagen. Men da jeg kom opp til Øyungen, var det som vanlig, masse folk. Gledelig å høre så mange unger rundt vannet. Jeg gikk videre, men valgte en annen rute enn vanlig, mot første mål. Litt usikker stoppet jeg opp når jeg "følte" at jeg var i nærheten. Det viste seg å stemme: Du skal skimte noe gult ovenfor, men det er lettere på dette: Etter en kjapp drikkestopp her: Gikk jeg rundt vannet til høyre og mot neste mål. Da kom regnet. Med øksa fikk jeg raskt et krypinn hvor lunsjen ble inntatt: Da de verste regnbygene var over skulle fluene prøves. De ble refusert, 2 ganger, av en overraskende fin ørret. Så fisken uteble, men hva gjør vel det: I`ll be back!

Det er et Mountain Hardware Direct2 telt. 2 manns telt men kommer vel til mest å bruke det som helårs solotelt. 1.12 kg uten plugger. Har nå god sovepose, liggeunderlag og telt med samlet vekt på 2,5 kg. Skal bli herlig å gå på høsturer nå.

Telt der man må slå opp innerduk først er 98% utelukket, er ikke greit når det plaskregner. 98% fordi man vet aldri.

Skal dere bære teltet på turer om vinteren lønner det seg å velge et telt som ikke veier mer enn nødvendig, mye av det andre utstyre som også må være med, veier også mer enn sommerutstyr, så totalvekten kan bli litt i tyngste laget om teltet er for tungt. Dere må også vurdere om dere skal flytte leir hver dag, eller ligge fast på ett sted, da er det noen vurderinger i forhold til type telt dere bør ta: Et tunelltelt fungerer fint om vinteren, men kan lettere bli tynget ned av snø om dere er lenge borte fra teltet og det snør kraftig. Et tunelltelt er lett å sette opp, veier forholdsvis lite og gir god plassutnyttelse i forhold til vekten. Tunelltelt finnes med ett eller to fortelt, noen modeller har enten ekstra stort fortelt eller ett lite og ett stort. Med to fortelt har dere alltid en inngang i le, og det vil være tilnærmet lik takhøyde i hele lengden, dessuten er endeveggene rette slik at ikke soveposen kommer i kontakt med teltduken og blir våt. Et kuppeltelt tåler bedre å stå i mot større snølast, kan være litt vanskeligere å sette opp enn et tunelltelt, veier som regel mer enn et tunelltelt med like stor innvendig plass, noe av den økte vekten kommer av antallet stenger. Et kuppeltelt vil være høyest på midten, men på grunn av skråvegger kan noe av den innvendige plassen bli "borte", kuppelteltene finnes med en eller to innganger. Et annet moment i forhold til totalvekt på et telt om vinteren er hvor mange plugger teltet har, en snøplugg veier fra ca 60g (30cm) til 95g (50cm), da betyr det litt om teltet trenger 18 eller 25 plugger. Ski og staver kan selvsagt brukes, men skal teltet stå på samme sted i flere dager, så er det stor sannsynlighet for at der skal bruke skiene og stavene. Det er veldig greit at takhøyden på et vintertelt er såpass god at det går å sitte oppreist i innerteltet, da fortrinnsvis oppå liggeunderlaget slik at det ikke blir kaldt å sitte, er dette 7-9cm høyt må dette tas i betraktning i forhold til takhøyden. Dere trenger kanskje litt mer plass i teltet på vinteren enn på sommeren, det finnes 2 manns telt som sikkert er store nok, men 3 manns gir litt bedre plass og Comfort og burde være stort nok. Ser det er noen som foreslår Wiglo, det er et flott telt, men er mye større enn strengt tatt nødvendig, 6kg er også litt mye å bære på, et Svalbard 5 veier over 5kg, det samme gjør Svea 4. Svea 3 veier ca 4.5kg, men har i følge Helsport "mange plugger og bardunfester", noe som ikke bare er en fordel og gjør at totalvekten blir ganske høy på grunn av dette. Et telt som Hilleberg Nammatj 2 veier 2.3Kg, Nammatj 3 veier 2.6Kg, med stort fortelt veier Nammatj 2GT 3kg, og Nammatj 3GT 3.3Kg (vekt uten plugger) Dette er noe av de letteste og sterkeste tunellteltene som finnes som er egnet til vinterbruk. Alternativer med 2 fortelt fra Hilleberg er Kaitum og Keron, Alternativer for kuppeltelt er Jannu, Staika og Tarra som alle veier et stykke under 4kg. Hilleberg teltene koster litt mer, men har høy kvalitet og styrke, fra tid til annen selges de med 15-20% rabatt om dere venter og ser litt.

Stå på! Forumet trenger ringrever som deg

Lei av å vente på at værmeldinga skulle love sol og skyfri himmel igjen så bestemte meg for å dra på vidda tross litt ymse værmelding. Tok halve dagen fri fra jobb og parkerte ved Tinnhylen klokka seks på fredagskvelden. Gikk innover mot Sandhaug på godt trådde stier, greit med en enkel og kjapp transportetappe. På vei innover husket jeg på at jeg hadde glemt å kjøpe fiskekort på inatur, så måtte innom Sandhaug en tur og ordne kort før jeg gikk videre ned mot osen til Laken. Klarte akkurat å komme fram før det ble for mørkt til å se stien. I det jeg holdt på å sette opp teltet begynte regnværet og det var bare å krype inn i teltet og lage seg en kjapp middag før det var natt. Det regnet endel i løpet av natten og mitt gamle Stetind var bare nesten tett. Det ble heldivis bare en liten vannpøl helt framme i innerteltet og soveposen og alt annet holdt seg tørt. Morgenen etter var været lettet endel og det ble en flott formiddagsøkt med fluestanga, men dessverre dårlig med fangst. Utover dagen varierte været mye. Opplevde både hagl, regn og kraftig vind. Gikk turen nesten helt ned til Bjornesfjorden og fisket av alle småhølene nedover uten at det ble noe fisk på land. Om ikke annet så var det ihvertfall fint å rusle langs med elven. Da jeg kom tilbake til teltet igjen begynte det å regne ganske kraftig samtidig som det blåste opp så jeg krøp inn teltet og leste en bok mens det regnet fra seg. Etterhvert roet det seg og jeg fikk en drøy time med fluestanga igjen før det ble mørkt. Været klarnet godt opp, men det var rimelig kaldt ute så lue og pulsvarmere måtte på for å holde varmen. Morgenen etter våknet jeg i grålysninga. Etter en kraftig frokost med egg og bacon til forrett og havregrøt til hovedrett pakket jeg sakene og la i vei tilbake igjen. Virket til at Sandhaug fremdeles sov når jeg ruslet forbi der i 8-tida. Fint vær på mesteparten av turen tilbake igjen, noen få regndråper, men ikke mer enn at det gikk ann å gå i shorts. Når jeg kom til bilen kl 11 så jeg at det bare var 7 grader i luften, men en går seg jo varm. Alt i alt en kjempeflott tur

En litt utvidet tur. En tur til vårt vanlige feriested – Markarska i Kroatia – betyr også at vi en dag går lengre enn den daglige turen. Vi, i dette tilfellet bestyrerinnen og eldste sønn, bestemte oss for å ta turen den dagen det så ut til å bli dårligst vær. Og siden min sønn ikke hadde gått turen nordover langs sjøkanten, ville det på mange måter passe greit å ta «den vanlige» turen. Værmeldingen lød på noe regn, og muligheter for lyn og torden. Vi kunne se noen mørke skyer over Biokovofjellene og ned mot kysten da vi startet. Jeg mente det ville være greit vær frem til 2-tiden. Med bakgrunn i tidligere erfaring – les gnagsår – hadde vi denne gangen med gode inngåtte joggesko. Og det gjorde turen adskillig behageligere enn noen av de tidligere turene. Det gikk greit de første kilometerne, og da vi kom til Baska Voda, var det langt fra tid for lunch. Med gode bein, bra temperatur og tid til overs, var det lagt til rette for en liten utvidelse av programmet. Vi fortsatte til Brela. Som var lik de fleste småstedene langs Markarskarivieraen. En liten båthavn, med fiskebåter og stor privateide seilbåter. En strand med masse folk, og serveringssteder langs kaien. Perfekt for å ta en liten pause og noe å drikke. Det ble retur samme vei som vi kom, med lunch i Baska Voda. Det er noe som godt kunne innføres til fjellene i Norge. Sol og varme – ferdig laget lunch med god drikke. Det var mørke skyer over både skyldige og uskyldige. Hvor langt ville vi komme før vi fikk uværet over oss? Nå gikk vi med skyene på vei tilbake, men de kom nærmere og nærmere. Det er en liten plass med navnet Bratus langs ruta, og der er det et serveringssted, en konoba. Vi har besøkt stedet så ofte at vi blir gjenkjent. Og vi var bare så vidt kommet innenfor taket av uteserveringen da uværet brøt løs. Vind, regn – i bøtter og spann – lyn og torden. Og noen av lynene var svært nær. Det blinket og smalt omtrent samtidig. Regnet gjorde at det fløt over alt. For å unnslippe det verste været var det noen som holdt seg i sjøen. De ble i hvert fall ikke våte av regnet. Etter uværet, som ikke sto på særlig lenge, ble det atter sol og sommer. Vi fortsatte mot Markarska, men ikke lenge etter uværet stoppet vi for å bade. Ikke et menneske uten om oss. Det ble en hyggelig pause, og det tok litt tid før vi tok fatt på de siste kilometrene inn mot byen. For bestyrerinnen er 2 ½ mil langt å gå. Selv med en del stopp underveis. En så pass lang tur, betyr både såre og stive bein. (Ikke bare for bestyrerinnen.) Men nettopp på grunn av de lange hyggelige stoppene var denne turen ikke spesielt tung. Og det, selv om turen hadde en innlagt utvidelse i forhold til tidligere. Jeg kan anbefale en langtur i syden. Det gir en god følelse å har gjort et godt dagsverk, også i ferien. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg legger merke til at det til stadighet dukker opp problemer med produktene fra Norrøna, både her i forumet og andre steder. I tillegg til opplevelsen på vidda i vinter det fortelles om her, så har jeg hørt om et par lignende episoder også. En ting er at noe kan bli endret, at passform er bortglemt i jaget etter å kutte kostnader, og andre mangler og designfeil. Men når man står midt på vidda med hull i klærne fordi de faller fra hverandre, så hjelper det svært lite at Norrøna også i mine øyne har en veldig god service. Norrøna har blitt et enda større snobbemerke enn tidligere, og prisene har gått steilt oppover bare på noen få år. Jeg antar at størsteparten av kjøperne aldri er i nærheten av steder der vi forventer at klærne skal fungere og dermed ikke opplever noe brysomt med utstyret. Da er det kanskje lett for Norrøna kun å skru prisene opp uten å bruke inntektene til annet enn fargevalg og kulhetsfaktorene? For egen del så finner jeg at pris og passform ikke passer til mitt bruk. Heldigvis finnes det fortsatt leverandører som bruker friluftsfolk til både test, evaluering, utprøving og utforming før utstyret blir satt i produksjon og sendt ut i butikkene.

Liten svepptur til Lofoten 22-24 august Bildene er tatt fra Torsfjordtinden Teltplass: N 68'04.598 E 013'06.837

4000 bør bare være starten.Keep up the good work.

Ja da har sommerferien gått, og det er dags for en liten oppdatering med bilder. Jeg startet ferien med å kjøre oppover til Finnmarksvidda, hvor det skulle jaktes storørret. Så mye storørret ble det ikke. De planlagte 10 dager ble redusert til 6 pga ekstrem varme. Blikk stille og 35-40 grader i skyggen var ikke noe særlig, for å si det sånn. Det gikk utover både fiske og søvnkvalitet. Vi marsja i mange mil innover vidda, i områdene mellom Kautokeino og Karasjok. Mulighetene er enorme, og avstandene er ikke til å undervurdere. Jeg måtte skjære hull i Alfa-støvlen min for å berge turen når vi var lengst inne, pga en betennelse i ankelkula. Insektene var igrunn ikke noe problem. Noe mygg, knott og klegg var det naturligvis. Men det håndterer man. Andre utfordringer var en rekke vassdragskryssinger. Blant annet måtte vi krysse Akkhanasjohka to ganger. Det endte nesten gæli den ene gangen, men man kom fra det. Ellers er det generelle tipset om Finnmarksvidda, å navigere i de HVITE områdene på kartet. UNNGÅ det grønne så langt det er mulig, pga myr, myrbekker og tidvis nesten ufremkommelig kratt. De hvite områdene er knallfine å gå etter. Tørre moer med spredt lav bjørkeskog. Da sluker man mil. Fiskemessig var det som sagt elendig. Gjedder, abbor og hektosørreter var beholdningen. Noen bilder fra Finnmarksvidda: Antall mil vi marsja har jeg ikke peiling på, men de var mange. Siste bildet er etter at vi gjorde unna en siste 8-timers marsj fra siste teltbase og innover mot der vi hadde parkert bilen. Følger på med egen oppdatering etter at vi forflytta oss til vest-Finnmark for å oppnå et litt mer levelig klima og kanskje også bedre fiske.

Grønn LypSyl - til hverdag og fest....i skogen og på fjellet. En av de få tingene jeg bare må ha

Jeg kom selv nettopp hjem fra en tredagers tur i marka hvor min nye sekk fikk sin debut. Den er på 48 liter og det eneste jeg droppet var leirsko, men jeg tror jeg klarer å få plass til de neste gang. Vekten kom på ti kg (uten vann). Det holder til tre-maks fire overnattinger forutsatt at maten man tar med er av typen Real turmat eller lignende, lite enmannstelt (har MSR Bora) et lite oppblåsbart liggeunderlag og kompakt kokeutstyr – helst av titan for å spare vekt. Turopplevelsen med lett sekk blir iallefall merkbart bedre hvis man går flere timer om dagen. Skal jeg på f.eks. en ukestur må jeg nok ty til Arc'teryx Bora-sekken på 80 liter. Så litt gratisreklame for Osprey: Sekken jeg kjøpte er Osprey Exos 48. Fungerte veldig fint til mitt bruk og svært behagelig å gå med. Det eneste negative er at jeg ofte måtte etterstramme stroppene. Det problemet har jeg ikke på Bora-sekken.

Ett telt føles mer allsidig ut. Å kan brukes året rundt. Takk for svar Stig Erik

Jeg har forsøkt diverse biler: 1996 Toyota 4-Runner 1990 Toyota 4-Runner ombygd Arctic Trucks 37/38" dekk 2003 Toyota Hiace 2008 Isuzu D-Max X-treme ombygd 35" dekk Siste tilskudd til rekka er en 2001-modell Mitsubishi Pajero KORTversjon. Veldig fin bil å kjøre langs landevei (automatgir, cruisekontroll), og med meeeget bra egenskaper etter fjellveier og utenfor vei. Kraftig 3,2 liters motor med masse dreiemoment, kort akselavstand, stor svingradius, centerdiff-sperre og full sperring av bakaksel. Det jeg skal gjøre med den er å montere takrails og tverrstativ + bytte ut sommerdekkene til noe grovere. Det jeg også liker med den er at den har sportsgir, som gjør at jeg kan koble ut automaten og kjøre manuell ved å bare "klikke" girspaken opp og ned. Suverent! Plass til to/tre store ryggsekker + småtteri inni, samt ski på taket når jeg får rigga den slik jeg vil ha den.

Pinsehelga ble det tur til et vann i de nordlige delene av Troms. Feriedag fredag og helligdag mandag. Drømmen var å få oppleve det siste isfisket, med hissig røyebett i varme temperaturer og med stigende måne. Det fikk vi også. Fra bilen brukte vi med sekk på 35 kilo cirka 6,5 time opp til vannet. Første 3,5 timene gikk til fots, deretter 3 timer på fjellski, som vi hadde hatt fastspent vertikalt på ryggsekkene. Dagene gikk til det sedvanlige trege friluftslivet. Nyte naturen og været i fulle åndedrag. Snu døgnet opp ned. Spise, drikke, fiske, slappe av og bare eksistere der ute i ødemarka. Observere skiftningene i naturen. Snøtining. Røyebett. Fugleliv. Hete og solbrenthet. Vi bar ca 10 kilo fisk med oss ned, hvor over halvparten var ferdigskåret filèt. Jeg lar bildene fortelle resten: