Vinnerliste

Jeg gikk for etrexen. Fikk den pruta ned til 1000kr tilogmed så da betalte jeg vel strengt tatt bare for kartet

Jeg hadde en kollega som sa at om han skulle kjøpe nye ski, da skulle han gå til den beste butikken og få de beste skiene for ham, uansett pris. Han gjorde det klart at han synes det var nokså tåpelig å kjøpe når det bare er rester igjen. Jeg tenkte mitt og er kjempefornøyd med mitt siste skipar som passer perfekt til min kroppsvekt og skiteknikk. Men du må ha god tid om du bare kjøper på tilbud og ha tålmodighet til å vente noen måneder til salgsesongen.

For to år siden gjorde jeg et forsøk på å utforske Stølsheimen, da ble jeg stoppet av uventet mye snø midt i juli. Nå gjør jeg et nytt forsøk, denne gang med min far på slep. Siden min far ikke ønsker å bære så mye, så belager vi oss på å gå fra hytte til hytte, med andre ord, teltet blir liggende igjen hjemme. Dag 1: Vikafjellsveien - Selhamar Etter å ha søkt litt etter rutetider for buss over Vikafjellet finner vi ut at det er mer hensiktsmessig å ta bussen fra Voss og så gå ned igjen, enn å gå fra Voss. Vi ser at vi ikke vil rekke siste toget som går fra Voss ved å gå motsatt vei. Vi blir sluppet av ved Skjelingavatnet i fint vær og første delen av turen går på anleggsveien innover. Vi velger derimot å ta en sti som er merket på kartet ned til Kvilesteinsvatnet. Gammel t-merket sti, for det er fortsatt synlige t'er langs stien. Noen bratte snø/is-fonner byr på noen problemer, men vi kommer fint over med litt klatring på fjellet ved siden av. Fin tur over til Selhamar fra Bjergane, selv om skyene driver inn og skjuler himmelen som fra før var blå. På veien finner vi ut at den ene skoen til fattern har gått i oppløsning, så en krise i starten av turen. Vi ankommer Selhamar sent, litt før kl 22 om kvelden, vi startet å gå litt over kl 17. Vi får de to siste sengeplassene. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-1.html Dag 2: Selhamar - Torvedalen Fattern velger å snu og er så heldig å få sitte på til Voss med en barnefamilie på Selhamar som skal hjem igjen, han turde ikke ta sjangsen på at skoene skulle gå enda mer i oppløsning lengre inn i fjellheimen. Så litt vemodig fortsetter jeg videre alene oppover bakkene fra Selhamar, jeg kan se fattern går sammen med barnefamiliene rundt Selhamarvatnet en stund. Surt og grått i starten, men jeg liker turen over Hundeggi. Ved Langavatnet bryter solen gjennom skylaget og jeg tar meg en to og en halv times lunsj- og fiske-pause. En fin liten forrett blir fisket opp av vannet. Tar turen opp til toppen av Asbjørgsdalseggi (1158moh). Over mot Torvedalen sprenges det ved anleggsarbeidet som gjøres ved dammen til Grøndalsvatnet, det høres godt i den ellers stille fjellheimen. På hytta i Torvedalen er det bare meg og et eldre dansk ektepar på tur gjennom Stølsheimen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-2.html Dag 3: Torvedalen - Vola Fra Torvedalen går turen videre mot Vola, få fiskemuligheter på veien her. Jeg og fattern hadde planlagt å gå rolig og fiske oss nedover Stølsheimen, men idag så vi ut til at fiskingen måtte vente til vi var framme ved hytta. Siden fattern måtte snu ble det noen endringer av tidsplanene for fiskingen. Etter å ha spist lunsj ved Høgevarde bare måtte jeg ta turen opp til Kvitanosi (1433moh), etter å ha gått og sett på toppen i lang tid. Klatrer opp østsiden av fjellet og blir belønnet med en flott utsikt til alle kanter, hvor det regner i alle horisonter ser det ut som. Det var meldt regn denne dagen, men jeg fikk gå i fred for det våte element fram til siste halvtimen av turen. Da er det greit at hytta er oppvarmet når en kommer fram, selv om det igrunn ikke trengs. Vi blir tre på hovedhytta, jeg og et yngre tysk par, sikringsbua opptatt av en familie. På kvelden er jeg ute og prøver fiskelykka i snaue to timer, men får bare like mange antall napp. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-3.html Dag 4: Vola - Tvinnestølen Planlagt kort dag for fisking og bare en kort tur. Dagen før fant jeg ut at det var et flyvrak på Kvitanosi og ble så nysgjerrig at jeg satte meg fore å finne det. Noen tidligere hadde klagd på dårlig informasjon om hvor vraket befant seg, så noen hadde senere oppgitt kart-koordinatene dit. Det var enklere å finne fram enn ventet, selv om været gjorde sitt for å skjule veien. Lavt skydekke og litt regn møtte meg om morgenen. Men flyvraket var greit å finne, det var merket hele veien opp dit fra parkeringsplassen ved Voladammen. Ble sittende og snakke med to damer fra Voss ved flyvraket, som stappet i meg mat, lefse og sjokolade. Og så tok jeg likesågreit en liten tur opp til Kvitanosi igjen, denne gang fra vestsiden. På vei ned igjen letter skyene og det blir varmt. Etter å ha spist lunsj i solsteiken på Volahytta, hvor jeg la igjen sekken min, begir jeg meg videre til Tvinnestølen. Forrige gang var jeg beleiret av snø på alle kanter når jeg var her, nå er jeg 'beleiret' av folk. Vi blir hele 8 stykker i hytta (med 6 sengeplasser) og 1 i telt utenfor. Grunnet turen opp til flyvraket blir det litt mindre tid enn ventet på fisking (ganske mye mindre tid egentlig). http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-4-vola.html Dag 5: Tvinnestølen - Voss Siste dagen på turen og jeg bør være nede i Voss for å rekke siste toget som går. Flott vær, men det blåser bra. Jeg ønsker å komme meg opp til Lønahorgi (1410moh) så før jeg kommer til Vidvangane tar jeg opp i lia ovenfor Horgadalen for å gå over fjellryggen der mot Lønahorgi. I stedet for å følge den t-merkede stien og så måtte gå opp og ned igjen. Flott utsikt fra toppen og med utsikten kommer også skyene drivende. Det er meldt kraftig vind i fjellet i dag. Ned til Voss går det radig, og det går radig på himmelen og. Skyene driver inn og det er betydelig surere når jeg ankommer Hangurbanen og er ferdig med turen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-5.html

Hardangervidda - Imingfjell Jeg må innrømme jeg aldri har sett så mange Lemen som jeg har sett i år, eller så bare husker jeg dårlig. Vesende, pipende og mer sinna enn noen gang florerer dem på fjell og vidde i store mengder i år, til stor glede for Fjellvåken med sitt klare hyl og ravnen som svever som en svart skygge mot himmelen. Imingfjell, ved foten av Hardangervidda, ble valget for den tradisjonsrike turen fem glade turkamerater tar hver august. Håpet om store naturopplevelser og å finne den helt spesielle følelsen som vidda gir, ulmet spent i et bankende friluftshjerte. Med lettere sekk enn noen gang tutet vi oppover forbi Kongsberg etter en matbit på Hvittingfoss, men skyene lå faretruende og ventet på oss jo nærmere vi kom Rødberg i Uvdal. Værmeldinga hadde meldt litt av hvert, og det skulle bli mildt sagt litt av hvert - veldig ofte. Vi hadde holdt av en liten bu med senger og peis på Imingfjell i tilfelle været skulle være helt imot oss, og det var ikke så dumt. Når vi kom frem på ettermiddagen, bøttet det ned og det fristet lite å rigge opp telt og utstyr. Vi innlosjerte oss i den lille bua og la en kubbe i peisen. Vi hygget oss til varmen fra ilden mens regnværet pissa ned ute, med håpet at det skulle lette til morgendagen. Dagen etter våknet jeg lyttende etter regn fra soveplassen, hørte ingenting og stakk snuta ut av døra og så at skylaget hadde sprukket opp med innslag av blå flekker. Konge, ut på tur! Vi spiste en kjapp frokost, pakket sekkene og tok en kikk på kartet. Damtjønn ble destinasjonen som var nærmeste vann oppe på fjellet, vi håpet på fin Ørret som vi kunne lure med fluene eller marken. Vi tok den raskeste veien, men også den absolutt bratteste veien. Med noen kilo i sekken så kjente vi motbakken opp skaret i fjellsiden til Ræpeholberget i låra og pusten, det var godt å ta seg en pause med en halv istepose i flaska på toppen. Selv om sola hadde tittet frem den siste timen, så kom det ikke så etterlengtede regnet og plasket ned igjen. På med vanntett bekledning. Det blåste greit på toppen og fluefiskeren ante at dette ikke ble dagen med de nylagde fluene. Fremme ved Damtjønn skjønte Christian, som er vår fluebindende Ørretentusiast, at her var det kun haspelstanga som gjaldt. Sola viste sitt nærvær nok en gang når vi skulle starte dagens fiskeetappe, men noen Ørret var ikke å se eller føle ved dette vannet dessverre. Etter å ha fisket her resten av dagen, skjønte vi at vi måtte videre til neste potensielle vann - Buvatn ble utvalgt for morgendagens ørretjakt. Her var det kun tjuvfiskekortet som gjaldt siden det var kun fiskekort for Sønstevatn og Damtjønn som var å oppdrive. Men vi var ingen trussel mot ørretbestanden her heller, for det var like dødt som Damtjønn. Og været ble som fryktet med masse regn, men noen solgløtt til tider. Opp langs Flåtåe På vei mot Buvatn Et par kast i et lite navnløst vann uten fangst Fremme ved begynnelsen Buvatn i nok en gang solskinn Etter en dag med resultatløst fiske, bestemte tre av oss for å ta den høyeste toppen på Imingfjell, ved navn Synhovd. Og de to andre valgte å prøve fluene sine i Uvdalselva. Siden utsikt gir innsikt, så valgte jeg toppturen. Vi startet ved bunnen av veien som går langs Sønstevatn og tok stien som tar oss rett opp mot første pausestopp, en navnløs topp på 1395 moh med flott utsikt utover Sønstevatn, Hardangervidda og Hardangerjøkulen i det fjerne. Regnet bøttet ned som vanlig, men nå hadde vi blitt så vant til det våte været at vi ikke tenkte noe over det egentlig. Vinden var i det minste helt rolig og var nesten litt koselig å vandre oppover med hodet under hetten mens regndråpene rant ned langst membranjakken og buksa. Litt småbratt på slutten til 1395 èrn og blå himmel åpenbarte seg mot toppen av kneika, perfekt timing med litt opphold Hunden Atlas var med på denne turen til Synhovd og han snuste frem ethvert stakkars Lemen som måtte ligge gjemt i hans vei. Hylende pip og fremstøtende trusselhopp med kvasse tenner som bet Atlas i snute og tunge hjalp ikke mot den sikre død, han gravde dem frem og ga seg ikke før de lå livløse i hans munn. Måtte flere ganger hale og dra han videre fra noen få som han ikke hadde sjans på å grave frem fra sine små huler under steiner og røtter. Hele 22 Lemen måtte bøte med livet. Han har aldri møtt et Lemen før, og fikk virkelig sansen for smågnagerjakt - rovfuglgjengen fikk garantert et ferdig servert måltid etter vår ferd. En liten mat og drikkepause i den deilig sola var vel unt for både mennesker og hund Den ultimate high five poseringen med Hardangerjøkulen i det fjerne Videre mot Synhovd var en nydelig tur i sola i et fantastisk fint viddelandskap, vi koste oss med vandring på et mykt og behaglig underlag med innslag av småvann som Atlas kunne boltre seg i. Livet er bare herlig på slike turer og en lykkefølelse brer seg i kroppen mens sinnet hviler på en panorama utsikt så langt øye kan se. Blå godbiter var det masse av på veien, og noen store sopper som villig poserte i solstrålene. Vi nærmer oss målet for dagen Så etter en stund så sto vi på toppen av Imingfjell, herlig utsikt på Synhovd til alle kanter. Uværet lå og brygget på nytt i horisonten og skapte en mystisk stemning, på vei tilbake er det bare å kle på seg igjen. Været skiftet flere ganger med regn og sol og regn og sol, aldri sett maken til skiftende vær. Men det skapte noen magiske øyeblikk slik som denne regnbuen På vei ned fra fjellet igjen lekte vi oss langs bekken og i de små fossefallene, tok en oss en siste pause i lyden av fossende vann. En flott tur i flott terreng, virkelig en for minneboka med det skiftende været som aldri kunne bestemme seg. Så oppsummert var det mengder med regnvær hver dag, noe som gjorde at vi brukte bua vår alle dagene. Ganske så annerledes til andre turer hvor det brukes telt eller lavvo, men når vi først hadde et sted å fyre i peisen og tørke klær og utstyr så var valget enkelt. Greit med en skur, men regn hver dag blir trøttende i lengden. Fisk ble det lite av oppe på fjellet, men i Sønstevann leide vi båt et par ganger på kveldene og fikk 14 Ørret i størrelsen 150-300 gram - så ingen å skryte av for å si det sånn Men de var knallrøde i kjøttet! De enorme mengdene av Lemen var også litt artig, har sett mye Lemen før men dette tar kaka. Så en annerledes men veldig hyggelig tur med august gjengen som er alltid i godt humør og klare for eventyr. Takk for denne gang, ses igjen

Garmin Etrex 20 med topografisk kart over nærområdet fra Finn.no 1000kr Ubrukt eller såvidt brukt Janus Merinoulltrøye fra Fretex 179kr Og imorgen får jeg engangs brukte Inov8 312 GTX fra Finn. no til 700kr

Ny jakke, Bergans Airojohka, Norsk bedrift, samisk navn, produsert i Kina. Verden vil bedras......

Jeg var fornøyd med vårt første Hillebergtelt. I dag har vi tre telt fra det merket. Ja, jeg synes det er verdt det å kjøpe noe jeg synes jeg kan stole på. Men for all del, ingen alle har råd til det. Jeg har også vært der. Billigere telt (middels dyrt, ikke festival-kvalitet) er ikke nødvendigvis mindre god, men de er ofte laget av tyngre materialer. Forresten har jeg et slikt middels dyrt telt også, og den har 1 brukket stav og 1 bøyd stav. Det har ikke skjedd med Hillebergteltene ennå. Jeg må si at jeg ellers er veldig påpasselig til å alltid kjøpe på tilbud eller brukt: ski til kr. 1000 istedenfor 5000, GTX-jakker til halv pris, vintersko på tilbud, langrennsko på finn.no etc. Jeg betaler sjelden full pris for noen ting. Telt fra Hilleberg har dessverre ikke slike tilbud, men vi fikk 15% og gratis footprint på siste.

Fjellskoene er det eneste turutstyret der jeg anbefaler deg å IKKE se på prisen. Finn de som passer deg best og kjøp dem, uavhengig av hva de koster. Se vekk når du taster pinkoden på terminalen, det hjelper litt Ingenting ødelegger en tur fortere enn dårlige sko, og du har jo som regel bare det ene paret med deg. Noen generelle tanker omkring fjellsko. Skal du gå langt er det en fordel med lette sko, ellers har det liten betydning. Hvis du skal gå i steinete terreng eller bære 20kg+, er det en fordel med stiv såle. Uansett skal skoene sitte som støpt på foten. Noen ganger går man i skrått terreng, og da må det ikke være for romslig i skoen. Jeg synes skoene skal gå over ankelen slik at du får litt støtte der. Både for å unngå å vrikke foten, men også for å ikke skrape ankelen mot steiner og kvister. Lykke til med valget. Jeg har selv et par Lowa for langturene og et par crispi til dagsturene, men det er ikke sikkert de passer din fot. Otto

Har en Exofficio cap med sånn Sahara slør bak som er satt inn med insect shield. Den er helt genial mot myggen. Trenger kun bruke littegrann deet i panna og ved siden av nesen så unngår man stikk. Ser ikke helt bra ut da, kanskje derfor den ikke gir fiskelykke...

Se på denne også. Her får du tips på hva som er viktig ved valg av liggeunderlag:

Meiner Humle er inne på noko vesentleg. Ta vare på utstyret så varer det lenge. Kjøp kvalitet, men etter mi meining held ikkje alltid pris og kvalitet saman. Særleg på klesfronten er motefaktoren blitt vel tung innanfor friluftslivet også. Vi kjøper nytt fordi vi har lyst på, ikkje fordi vi treng. I tillegg har vi penger til å over-utstyre oss med allverdens duppedingsar og spesialutstyr. Mykje nyttig og kjekt å ha, men kanskje ikkje alltid nødvendig og gjerne dyrt. Det er ikkje vanskeleg å finne turgåarar utstyrt for langvarig ekspedisjonsliv i arktiske strøk på ein vanleg helgetur i fjella våre. Interessa for utstyrsspørsmål på forumet viser også til tider overdriven stor interesse for utstyr. Godt og funksjonelt utstyr aukar sjølvsagt turgleda, men vi skal heller ikkje gløyme gleda og verdien i det enkle friluftslivet. Som Humle sa, billige moraknivar varer lenge dei og, med godt stell!

Hørtes ut som en god deal det der

Jeg er "bare" 165 cm så de fleste bukser er for lange til meg, men Svalbard Flex 1 passet faktisk. Usikker på om det var en kort modell eller ikke. Uansett en god turbukse, men min er ikke engang vannavvisende lenger etter mange vask. Har prøvd å impregnere den, men det funka dårlig.

Små-pinlig. Har vært medlem av DNT i over 25 år, og jeg viste ikke engang om at de hadde en "Min side"

Takker for svar så langt Jeg tenker det samme at de fleste tørketrommel går på grader av tørking og ikke har justering på selveste temperatur. Det hadde vært noe å blåse gore tex`n i 80 grader varmluft 1 time.

Gliselås?

Det viktigste er at du finner en sko som passer din fot. Den som har litt "rare" føtter kan ha god hjelp av å kjøpe sko i en butikk som tilbyr tilpassing (utblokking). Siste skokjøpet i familien ble gjort av min kone på en tur i Sveits. I denne butikken visste de alt om sko, føtter og hvordan å tilpasse sko til vanskelige føtter og de ba oss komme tilbake for å gjøre små endringer helt til skoen passe helt perfekt. En fin opplevelse som rettferdiggjør noen ekstra hundrelapper som man kunne spart ved å handle på nettet. Ok, det var dagens digresjon. Selv har jeg gått 60-70 mil i mine Scarpa Kinesis GTX. De er brukt på dagsturer, ukesturer fra hytte til hytte med oversvømte bekkefar og i steinur i Jotunheimen, ukes teltur på fjellet med 20 kg i sekken. At skoen har GoreTex menbran har fungert fint for meg. Jeg gruer meg til de er utslitt og jeg må ut for finne en erstaning. Fra egen erfaring anbefaler jeg derfor en slik type sko: lær, går over anklene, Vibram-såle med en "passe" stivhet som gjør at den er egnet til flere typer turer. Hvilken sko som passer deg best finner man bare ut ved å prøve de på.

Slett ikke, proshell tok over etter xcr som det mest slitesterke og "beste" gtx fabrikatet mener jeg. De nyeste buksene i proshell har tynnere stoff enn de gamle i xcr og slites fortere, jeg har slitt hull i min nede på beina allerede. Jeg synes også at innerstoffet og teipingen slites fortere på proshell enn både xcr og god gammel gtx (fra den tiden det bare het Gore-Tex). Jeg kommer ikke til å kjøpe med en ny Dovre-bukse i proshell i alle fall. Så forresten at Dovre-dressen i proshell ikke var på hjemmesida til Norøna og sendte de derfor en mail, da fikk jeg til svar at dressen var gått ut av sortimentet og erstattet av en ny versjon i dri3. Skeptisk til hvor slitesterk den er også...

Dun eller syntet? Hvilken prisklasse tenker du deg? Roberts.pl lager poser på bestilling og du kan velge både ekstra lang og ekstra bred.

Jeg har S4 Active. FUngert fint for meg. KJekt at den er vantett. Litt dårligere kamera enn på vanlig S4 men neppe bilder du kjøper den for. Standbytid kan variere veldig. I Oslo holder det å lade den ca hver 3 natt med litt tale og sms og ikke så mye databruk. På hytta må den lades oftere. Der er signaler dårligere og telefon bruker da mer strøm for å kommuisere med mastene. På tur i marka er den stilt inn på kun 2G nett og jeg skrur den av om natta. Da holder den 4-5 dager, så fremt man ikke skal bruke den mye. Det er jo apps med kart etc til de så bruker man den som gps så går jo batteriene langt fortere. I Femundsmarka i sommer var det ikke dekning på den unntatt på Røvolltjønna. Men om andre telefoner hadde hatt dekning der er vel tvilsomt. Brukte kartfunksjon en del der. Holdt å lade den en gang de 5 dagene vi var der. Den har uttak for ekstern antenne, men det sitter under dekselet. Skal man bruke den funksjonen så bør man kjøpe et ekstra bakdeksel å borrehull så man kan skru fast ekstra antenne. Men da er den så klart ikke vanntett. Har ikke testet dette selv. Har ikke testet min i "hanskemodus". God og lyssterk skjerm på den. Eneste en legger merke til er at det bllir håpløst å bruke skjerm når det kommer vanndråper på den, da leser den bevegelser helt feil. Så selv om den er vanntett så kan du ikke stå i regnvær å bruke den, du må dekke den til. Vet ikke om det gjelder for hanskemodus. Ikke testet "konkurrenter" av den så vet ikke om de og sliter når det kommer vann på skjerm.

Fjellreven har mange modeller i forskjellig passform, sjekk ut http://www.fjellrevenshop.no/bukser-c-144-1.aspx. Modellene har gjerne forskjellige navn, så prøv flere enn bare vidda hvis du ønsker den type bukse

@rayun : Takk for tilbakemeldingen @martin.m : Takk for at du tok deg tid til å lese gjennom og hygget deg med rapporten, godt det fikk deg på lysten på en høsttur til vakre Hardangervidda @2ne : Så bra! Håper du får deg en tur snart @Eirik78 : Takk, satser på at du får en kjempetur og er mer heldig med været enn oss. Håper du slenger ut en rapport selv når du kommer hjem

Nye sykler til ungene, de får holde ut sesongen. Samme med soveposene, de holder for i år, de kan heller ønske seg nye til jul. Nytt kuppeltelt, har både lavvo og telt fra før. Tarp, har fjellduk, ikke like stor men får duge Nye fjellstøvler, de jeg har klarer sikkert litt til. X-antall fristelser rundt om fra XXL, Oslo sportslager, diverse nettbutikker... Livet er hardt!

Har ymse underlag av oppblåsbart i familien som me brukar i ulike komboar gjennom året. Reiser sjeldan på tur i fleire dagar med oppblåsbart utan skumplast i tillegg. Min downmat 9 cm blir då i dei fleste tilfeller overkill, så det eg brukar mest er mi dotters exped downlite 5 i kombo med ridgerest, eller 120 cm lang downmat med ridgerest. Her i huset får alt av utstyr juling, det er ingen finsleg bruk. Har lappa EIT hol gjennom fleire år med bruk av oppblåsbart, og mange varianter av downmat. Så sluttar meg til @Elisabeth-81 sin teori her, om at det er meir tilfeldig enn me tenkjer.

Det kommer jo an på hva man ser etter i et underlag. Jeg er kjempe fornøyd med downmat 7. Den var ikke med i testen til outdoor. En jeg kjenner har en Neoair som lekker som en sil. Han gikk over til exped etter at han hadde sett mitt. Jeg tror kvaliteten på disse underlagene er omtrent den samme. Da mener jeg skjøter, ventiler og sånt. Men noen punkterer lettere enn andre. Downmat skal du være veldig uheldig for å få hull i og det var hovedgrunnen til at jeg kjøpte det, robusthet i tillegg til isolasjonsevne. Om man kun sover i telt, eller kanskje på mose og behandler underlaget bra så er det neppe noen grunn til å kjøpe noe robust, men jeg behandler det ikke alltid med respekt. Ser for meg at UL-utgaven ikke er like solid, men det skal uansett tåle normal behandling og ikke bli ødelagt etter to netter. Min erfaring er at de fleste dyre merker har noen solide blemmer i produksjonen. Jeg mistenker at alt skal produseres fort og billig, at ting skal gjøres billigst mulig er ikke alltid så smart, spesielt ikke når produktet alikevel er dyrt. At ting skal gjøres raskt er absolutt ikke en fordel. Jeg hadde gladlig betalt 200 kr mer for at de som produserte tingene skulle fått litt bedre tid på hvert produkt og muligheten til å gjøre en ordentlig jobb. Tenker det er litt hipp som happ om produktet henger sammen eller ikke når du får det. Eneste forklaringen jeg har til at noen kan være kjempe fornøyd med et produkt, mens andre knapt rekker bruke produktet før det bli ødelagt. Virker ikke som det gjelder så mange her, Her kaster vi jo ut 4-5000 kr på ei skalljakke nesten uten å tenke over det, men folk vil ha ting billigst mulig. Jeg ser det i jobben også, de vil ikke at man skal utføre jobben estetisk bra, det skal gå fort og være billig. Senere klager de. Jeg nekter å gjøre ting halvveis så da er de veldig fornøyd med jobben, men klager på regninga. De dyreste skallklærne mine er de som holder vannet dårligst ute. Andre igjen, er superfornøyd med de samme klærne. Det må legges mer penger i produksjonen og heller mindre i alle de andre leddene. Men nå sklei det litt ut her. Er for tidlig på morgenen Poenget er at uansett hva man kjøper så virker det som at det er rene bingoen hva man faktisk får.

Prøvde fjellreven vidda i butikk. Satt ikke helt bra. Litt posete rundt midjen. Dette var riktig nok ikke den nye vidda pro. Mulig den har et bedre snitt. Jeg er av den slanke typen.

Takk, det var synd og ikke så lite irriterende, men han hadde ihvertfall hell i uhellet og fikk komme seg til Voss uten noe ekstra styr. Turen til flyvraket ble en skikkelig bonus og hjalp å gjøre den dagen jeg var mest usikker på hva jeg skulle gjøre om til en knall dag. Har forøvrig oppdatert den opprinnelige posten med lenker til turrapportene fra turen på bloggen min, som inneholder flere bilder fra turen (forøvrig http://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/St%C3%B8lsheimen). Tarjei

Takk for flott turrapport! Gleden av at det snart blir tur i de trakter forsterkes av noen flotte bilder å se på Selvom det blir alenetur i år så kan det virke som jeg ikke blir helt alene utifra lemenrapporten!

Du kan finne fine teltplasser flere steder rundt Fremre Illmanntjønne. Jeg fant en fin plass i østenden, sør for bekken. Rundt Bergedalstjønnin er det også lett å finne fine plasser. Jeg hadde denne i sørvestenden av det nordre tjønnet en ovarnatting i fjor sommer (på andre siden skimter du også et telt): Turrapporten fra denne turen finner du på bloggen min

Er veldig enig med Bjarne. Nok en god tur du beskriver i fine vendinger med illustrerende bilder til. Takker så mye.

2 stk Fjellreven Louise ullgensere. Har en fra før og det er favorittgenseren min. Da jeg snublet over genseren til 299 kr (fullpris er 1199) så kunne jeg ikke annet enn å bestille to (var mest for å få mer igjen for den altfor høye portoen) Også har jeg kjøpt en Fjellreven Vidda (også på tilbud). Så nå gleder jeg meg til det kommer en hentemelding fra posten. Og takk til den som så snillt opplyste om tilbud på villmarksbutikken, det kostet meg 1400 kr

Hva med Seiland nasjonalpark? Hvis det er et sted i Norge hvor det er gode muligheter for både tindetufser og fiskefjols, må det jo være her. Dette er favorittområdet til Randulf Valle, tidligere redaktør i bladet Friluftsliv.

Det er til dels store forskjeller mellom telefoner. Som hovedregel kan man si at smarttelefoner er "verstinger". iPhoner er ikke verstinger, men har en tendens til å få stempler for alt mulig rart, spesielt siden medier er veldig glad i overskrifter med "iPhone" i seg. 2G-argumentet ditt er godt. Telefoner skal skifte automatisk mellom 2G/3G/4G, men vil stort sett alltid foretrekke 3G/4G fremfor 2G selv om 2G har mye bedre dekning. Det vil si at om man har ubrukelig 3G-dekning, men fortsatt kontakt vil telefonen henge på 3G selv om 2G ville fungert bedre. 4G brukes enda ikke til å føre hverken samtaler eller SMS og vil derfor ikke i teorien ha noen innvirkning på annet enn datatrafikk. No offense, men etter noen år i telebransjen har jeg sluttet totalt å høre på såkalte erfaringer. Det er mange som føler ditt og datt og det er sjeldent noe hold i slike følelser. iPhoner har fått skylden i dårlig dekning hvor naboen hadde satt opp egen repeater som forstyrret "våre" signaler. SIM-kort har fått skylden i dårlig dekning hvor kunden hadde satt inn nye bedre isolerte vinduer (høyere u-verdi = dårligere dekning). Takkebrev har blitt sendt oss når naboen hadde kuttet ned trær som skygget for senderen ettersom kunden trodde vi hadde satt opp nye sendere. Vær og vind, hvordan du holder telefonen og antenne"kvalitet" har effekt på dekning. Sånn på generelt nivå kan man som tidligere nevnt heller konkludere med at verstingene stort sett er smarttelefoner. De forskjellige produsentene har marginale forskjeller sett under ett.

Begrepet teflonhjerne comes to mind

Nydelig utsikt og var heldig med å få flott sikt til tross for at det var mye skyer

Hehe morsomt at dere fortsetter diskusjonen jeg har nå vært på Gaustatoppen og for meg var det den seiersfølelsen jeg var litt ute etter! Køkjøring og steinete var det absolutt, så neste gang (for det ga veldig mersmak) vil jeg dra et sted det er mosete og mykt

Objektivt sett - så burde man vel kunne besvare Monsens spørsmål uten å måtte dra inn hans eventuelle egeninteresser og inhabilitet, selv om jeg er enig i at denne hyttesaken hans ikke akkurat setter ham i et godt lys. Nå er det svært sjelden jeg fester mye lit til det Monsen lirer av seg, men det bør gå an å skille sak og person, selv om Monsen selv ikke klarer det (noe han har bevist gang på gang...)

Desse spørsmåla og andre tyder på at Monsen enten er ute etter å provosera eller ha overaskande liten innsikt i enkel kvardagsjuss. Dersom bilen din trillar ned og inn i ein annan bil sjølv om handbrekket er på er du framleis ansvarleg for skadeverk, same med hunden du hadde for dårleg sikring på. Men skal ein skapa debatt er det vel greit å setje ting på spissen.

Til @Elisabeth-81 takk for oppklaringen. Jeg er uenig med deg om en rekke forhold, bl.a. det at ved skyting av en hund er det lagt opp til en slik reaksjon, hunder er skutt før uten slik reaksjon, jeg kan ikke se at det er en allment akseptert måte å reagere overfor andre vi ikke kjenner. Uansett skal jeg la det ligge, og heller forholde meg til opprinnelsen til tråden, Lars Monsen sitt innlegg. For å ta hele det opprinnelige innlegget, steg for steg, Monsens kommentarer utheves. En sauebonde har gjort det igjen. Skutt en hund, attpåtil rett foran eieren, som står tilbake i dyp sorg og sjokk. Er det på tide å ta en grundig evaluering av hele sauenæringa slik den er i Norge idag? For å få i gang tankerekka stiller jeg en rekke spørsmål, men gir ingen svar -- de får hver enkelt av dere som er interessert finne ut av. Monsen starter med å konstatere at det å skyte en hund når du er sauebonde er noe som skjer stadig vekk, og at dette er et vesentlig problem i samfunnet som bør tas tak i da det skjer alt for ofte. For det første er jeg ikke kjent med at det er et vesentlig problem. Det er så langt jeg kan se få saker om dette i media og det har ikke vært oppe til debatt tidligere. Monsen beskriver det som om en hver sauebonde ligger på skjul bak loven med hagla klar til skudd og venter på at fremmede hunder skal liste seg frem. Har tar overhodet ikke stilling til forutsetningene som kan ha ligget til grunn, og fraskriver seg ett hvert anliggende for saker der skyting av hund kan ha vært berettiget. Videre drar han glatt dette ene forholdet inn som inntekt for å ta for seg hele sauenæringen, fra A til Å, en næring meg bekjent han overhodet ikke kjenner til annet enn som noe han treffer på tur. Som eksempel - jeg møter søppelbilen hver dag, fordi den kjører rundt og lukter vondt skal jeg engasjere hele Norge til å reformere søppelbransjen. Se på Italia, der løser de det på en helt annen måte. Skal en sauebonde, som utvilsomt ikke er en nøytral part, ha rett til å avlive hunder på stedet? Dette er svart på tidligere i tråden - i nødverge overfor sauer som beviselig er skadet kan en bonde gjøre dette, og det er lovbestemt. At Monsen, og mange andre ikke liker det er helt greit. Kanskje bør ikke bøndene ha denne muligheten, uansett blir det som i de fleste saker der en part ikke liker en rett en annen part har. Skal det endres, må begge parter gå i seg selv og se på hvordan de kan ta tak i problemet. Jeg kan ikke se at Monsen i det hele tatt beskriver hvordan han selv går frem. Slik han legger frem innlegget sitt virker det som om det ikke bare er spørsmål, men hans meninger også. Dette da han ikke på noen måte svarer ut selv for å vise hvordan han mener hundeeiere skal gå frem for å motvirke slike handlinger. Er det akseptabelt at hunder må holdes i bånd, mens sauene kan gå fritt -- hvorfor er det IKKE slik at sauene til en hver tid MÅ PASSES PÅ? Dette har bl.a. med de grunnleggende instinkter til de forskjellige dyr å gjøre. Det tror jeg nok Monsen selv kjenner godt til. Jeg har aldri hørt om sau som har jaget mus eller spist rotter. Spøk til side, det Monsen ikke tar opp er økonomien i landbruket. For til sauer på sommeren koster noen kroner, det er gratis i marka/fjellet der grunneier enten har grunneierretten eller beiterett, og dermed en lovfestet rett til å slippe sauer. Monsen har ikke tilsvarende tinglyst løperett for hunden på fjellet. Hvorfor er det greit at sauene invaderer private hyttetomter og gjør sitt fornødne over alt? Hva har dette med skyting av hund i nødverge å gjøre? Når det er sagt, det er hytteeieren sin plikt å gjerde inn hyttetomta. For veldig mange hyttetomter er dette bestemt allerede ved opprettelsen av tomten, da de gjerne ligger i utmarksområder hvor det fra gammelt eksisterer beiterett. Forøvrig har jeg aldri sett at Monsen har plukket opp dritt etter sine hunder i de programmene han viser. Han kan jo starte med seg selv først. Hvorfor må hundeeieren dekke alle utgifter til å gjerde inn eiendommen sin hvis han ikke ønsker sauer inn på tomta? Når hyttetomta er opprettet på grunn hvor det fra gammelt av ligger beiterett kan jeg ikke se at svaret på dette er så vanskelig. Se også svar over. Hvorfor har hundeieren skylda hvis hunden sliter seg fra oppstallingen i opphisselse over de herreløse sauene som breker bare et steinkast unna? Hvis Monsen (og andre) har så god kontroll på hundene sine som det påstås, og disse hundene attpåtil er helt ufarlige, kan jeg ikke se at dette er noe reelt problem. Hvorfor kan sauene gå fritt i veibanen, legge seg til i flokkevis i mørke tunneler, på alle mulige svingete småveier såvel som E6? Hvor mange alvorlige ulykker med mennesker involvert har skjedd som følge av denne praksisen? Hvor mange mennesker er drept? Invalidisert? Kostnadene på materielle skader? Hvor mye av dette må sauebøndene dekke? Igjen kan jeg ikke se hva dette har med skyting av hund som jager sau å gjøre. Uansett er det vegeier sitt ansvar å holde vegen fri for dyr. Igjen vises til grunnleggende grunnrettigheter som ligger på eiendom. Statens vegvesen kan ekspropriere beiterett i avstand fra vei og i samme slengen gjerde inn. Det er uansett samme problem med elg, rein, rådyr osv. Jeg kan ikke se at Monsen ønsker disse dyrene vekk. Kanske vi skal begynne med å gjete elgen også? Hvis en sau er like mye verdt som en hund, og saueeieren er like glad i hver sau -- hvordan kan saueeieren leve med alle sauene som skader seg eller går seg fast og sulter og tørster langsomt og pinefullt i hjel? Er det greit å ha en årlig kvote sauer som dør på dette viset -- uten at noen egentlig vet hvor mange sauer det gjelder? Sauen er der som et nyttedyr - den skal skaffe bonden en inntekt. Hvis vi bodde i Kina ville vi kanskje ha hundegårder også der formålet var oppaling av hund for avliving så vi kunne tjene på kjøttet? Å sende sauen på beite er et valg såvel knyttet til økonomi som noe annet. Jeg kjenner flere sauebønder som gråter sine bitre tårer hver gang de finner et dødt lam i skogen. Sauer er ikke dårlig til å finne fotfeste, brøkdelen som går seg fast er liten i forhold til hvor mange sau som er ute på beite hver sommer. Rovdyra våre får skylda for å ha drept veldig mange sauer. Hvor sikre er vi egentlig på at det faktisk er rovdyra som står bak, og ikke «naturlige dødsfall» som følge av tilnærmet null gjeting? Denne påstanden skulle jeg likt å se Monsens belegg for. Forøvrig vet enhver bonde hvor mange sau han/hun sender på beite hvert år. Og hvor mange som kommer hjem, og hvor mange som finnes med sår etter angrep, og hvor mange som forsvinner. Dette er ikke ukjente tall. Rovdyrproblematikken har heller ingen ting med hendelsen på Hellestø å gjøre, men Monsen er nå flink til å snu argumentasjonen til det han vil snakke om. Som at en bonde som skyter en hund er en uforsvarlig saueeier som legger skylda på rovdyra bare for å få mer erstatningspenger fra staten. Jeg ser ikke helt hvor Monsen har det fra. Hvorfor kan sauebønder, som ikke er en nøytral part, drepe rovdyr som de mener truer sauene sine? Monsen beskriver det som om sauebønder kan skyte alle rovdyr som måtte befinne seg der hvor sauene er, uansett. Dette må Monsen forklare nærmere og vise belegg for påstanden før jeg kan ta ham seriøst. Er det en god opplevelse for norske friluftsfolk og utenlandske fjellturister å ha hundretusener av løse sauer gående tilnærmet uten tilsyn over alt i naturen vår, både i nasjonalparker og andre fredede områder? Har aldri hørt at det er et problem. Heller en oppkonstruert sak fra Monsens side. Tar den endeløse brekinga bort følelsen av å befinne seg i urørt, vill natur? Jeg er riktignok ikke så mye på tur som Monsen, men jeg kan da ikke si at dette er et problem. Konstant breking kan jo bety "hjelp" eller "fare", kanskje Monsen skulle undersøke og se om han kan hjelpe til neste gang dette er et problem for ham. Dessuten er det ikke sau som definerer hva som er villmark. Hvordan ser andre land på Norges praksis? Hva mener gjeterne i Spania og tilsvarende land, der flokkene gjetes til en hver tid, og det med en imponerende kontroll? Hvis den norske stat ga bort midler til bøndene for å etablere lønn til gjetere, kunne dette sikkert prøves ut i Norge. Er det greit å trekke på skuldrene og si at, tja, det har jo vært sånn lenge så da må vi fortsette med det -- og vi må jo ha sauekjøtt i gryta? Må vi virkelig det for en hver pris? Ikke for enhver pris, men jeg kan ikke se at Monsen har tatt opp relevante problemstillinger i denne sammenheng. Kort sagt, er det akseptabelt å ha det på denne måten? Kort svar - så langt. JA. Til slutt - Monsen har laget mange flotte TV-program, skrevet godt og formidlet sine naturopplevelser med bravur. Ekspert på sauenæringen er han derimot ikke. Nå er ikke jeg det heller, men jeg er ikke noe dårligere enn Monsen, i hvert fall!

"Hundeieren Ole Stangeland synes det er trist at folk har kommet med trusler, og tar avstand fra alle former for trusler. – Jeg synes det er uheldig at det går utover ham og familen på den måten. Det blir altfor mye, selvfølgelig, sier Stangeland. – Jeg har prøvd å unngå kommentarfelt selv også, for kritikken går jo begge veier. Folk er litt for krasse, sier han." http://www.vg.no/nyheter/innenriks/faren-naa-sier-folk-at-de-skal-brenne-ned-huset-mitt/a/23271283/ Hundeeieren er iallfall klar i sin tale og ønsker ikke at familien skal leve med trusler og hets. Så får vi overlate til politiet å etterforske saken og rettsvesenet å dømme i saken. Trusler er straffbare i Norge, bare så vi har det klart: § 227. Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Aar straffes den, som i Ord eller Handling truer med et strafbart Foretagende, der kan medføre høiere Straf end 1 Aars Hefte eller 6 Maaneders Fængsel, under saadanne Omstændigheder, at Truselen er skikket til at fremkalde alvorlig Frygt, eller som medvirker til saadan Trusel. Under særdeles skjerpende omstendigheter, jf. § 232 tredje punktum, kan fengsel inntil 6 år idømmes. § 390 a. Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Offentlig påtale finner bare sted når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevet av almene hensyn. At noen synes at det er i orden at familien hetses sjokkerer meg, men godt å se at hundeeieren ikke deltar i hylekoret iallfall.

Dette svaret summerer egentlig store deler av problemet i denne saken. Og det er trist. Svært trist. Først og fremst: Jeg er enig med deg i at skytteren skulle spurt først. Kuler og krutt er aldri den beste løsningen på et problem. Men: Slik media presenterer saken, og slik vi kjenner den, er en hund skutt. Den ene parten påpeker at den skremte sauer, den andre parten det motsatte. Sannheten kjenner vi ikke. For alt vi vet kan det faktisk være slik at hunden skremte sauene. Det kan også være slik at hunden ikke skremte sauene. Uansett ble skudd avfyrt i antagelig sinne, og konsekvensen var en død hund. Dette gjør at noen fortjener hets? Bønder kan, i nødsfall og ved spesielle tilfeller, skyte løse hunder. Det er ikke å ta loven i egne hender hvis de spesielle tilfellene er tilstede. I denne saken kjenner vi ikke de faktiske forhold, kun hundeeiers og Lars Monsens påstander. Å fremme drapstrusler mot fremmede på bakgrunn av dette er ikke greit. I tillegg legger du skylden for en persons handlinger på hele familien? Er du seriøs? Fortjener hele familien hets fordi en person handlet i affekt? Din argumentasjon kan snus - fortjener alle hundeeiere med hunder som angriper sauer å bli offentlig hengt ut i media? Og da ikke bare den som hadde hunden under oppsikt på det aktuelle tidspunkt, men hele familier? Følgende innlegg på NRK Ytring er god lesing: http://www.nrk.no/ytring/hundegalskapen-1.11873468 Om vi er aldri så glad i hundene våre, så skal vi ikke hetse andre fordi de mener noe annet enn oss selv. Også hvis resultatet er en død hund.

I løpet av sommeren har jeg møtt en sju åtte løse huskyer i områdene jeg var i. Dette har sikkert litt med hvor jeg ferdes, og/men de fleste møtene løser seg ofte greit. Men det kan være ganske ubehagelig noen ganger. Man vet jo aldri hva slags forfatning de er i, osv. Fem av de hundene jeg møtte i sommer hadde heller ingen eiger i nærheten. Jeg er glad åtteåringen på tur alene ikke var den som møtte på et par av de huskyene. Så ærlig må jeg bare si det. Så har jeg selvfølgelig som de fleste andre kjørt slalom blant saueflokker, og stått på bremsepedalene fra tid til annen. Så fra en som ikke er i noen av leirene, så kan det se det ut som det er rom for forbedring begge steder.

Noe som forundrer meg ved Monsens, og flere her inne, sin retorikk er forholdet til hvorfor sauene er på beite der hvor vi går på tur. Utspringet for saken er hund på innmark, men Monsen m.fl. har tatt diskusjonen over på utmark. Opprinnelig var utmarka eid av storgårder, allmenninger eller industrielle foretak. Kirken og staten hadde også mye. På denne grunnen ble det opprettet beiteretter slik at bøndene kunne utnytte næringsgrunnlaget. Over tid ble det så siden vedtatt en lov, friluftsloven, som gir allmenn rett til ferdsel. Argumentasjonen til Monsen snur nå dette på hodet og sier at friluftslivets har førsteretten, sauehold/bufe får finne seg i å komme i neste rekke. I mitt hode henger ikke dette helt sammen.

Forstår sauebonden, forstår hundeieren, forstår Monsen. Forstå det, den som kan...

Det landbruket du skildrar i Spania, romania og tyrkia (og store delar av øst og sydeuropa) er eit landbruk som er lik det du fann i norge for 100 år siden. Ekstremt lav inntekt, veldig lav produksjon og marginalt ekstensivt produksjon. I tillegg har du enkelte nasjonalparker i bla italia der EU sponser gjeting. Og verken finland, USA (der rovdyr på privat land er fritt vilt) og canada (der det ingen av mine canadiske vener visste kva utmarksbeite var) kan samanliknast med noreg. Dersom ein skal nytte gjeting så må enten dette betalast direkte av konsument gjennom auka produktpris eller indirekte gjennom auka tilskot til landbruket. Alternativt kan vi kutte lammekjøt og gå og over til industrielt produsert svinekjøt eller import av lammekjøt frå new zealand. .... eller vi kuttar kjøt og går over til meir vegetar.

Skivebom av Monsen! Før jeg forklarer vil jeg bare si at jeg overhode ikke støtter denne avlivingen av hunden. Det er helt forkastelig. (Spesielt med tanke på at det er en gjeterhund, og neppe en hund som ville angripe) Men, det Monsen gjør er å lage en stor suppe av alt som har med sau å gjøre, og dermed stille denne sauebonden til ansvar for hva alle andre sauebønder gjør. Han har ikke sluppet sauene sine på fjellet. Han har dem faktisk innegjerdet på innmark. Han har dem ikke gående i tunnelåpninger så de kan bli påkjørt. Han lar dem ikke drite rundt andres hytter. Debatten om gjeting gjelder heller ikke her, hvor de går på innmark. Ingen gjeter sauer på innmark, heller ikke i Spania eller andre land. Monsen blander hummer og kanari her, og det bidrar bare til å forkludre og polarisere debatten. Han stiller opp sauebønder som en felles fiende, og drar alle over en kam. Ingenting godt kan komme ut av et sånt utspill.

Monsen stiller nokre spørsmål og det er heilt greit, men det ber preg av mykje følelse og lite refleksjon. Det er faktisk bandtvang på hund og hundeeigaren her bryt soleis lova (og for ordens skuld så støtter eg ikkje saueeigarar som skyt hundar). Hundeeigaren er her ansvarleg for å følgje dette regelverket. Eg er deltidsengasjert i sauesanking kvart år og det er nesten årleg at vi finn sau med bittskader som stammar frå hund. Bittskader på vaksne sau stammer ikkje frå rev, fordi desse ikkje går til åtak på vaksne sau. Jerv har så stor kraft i bittet at dei vil knuse nasepartiet (som er der dei angrip). Hundar har for lite kjevetrykk til å gjera dette og det vert berre bittskader, typisk over naseparti. Prooblemet er at hundeeigarar ser på alt utanfor tettbygd strok som ein plass hunden kan springe fritt, uavhengig av lovverket. I tillegg så er lovverket ikkje berre til for å sikre sauene sine interesser, men og for å sikre fuglereir og ungar, hareungar, rådyrkalver med meir. Norsk sauenæring produserar mat, ganske mykje mat. Det finne ingen anna kjøtproduksjon i Europa som har så stor positiv dyrevelferd eller der dyra nyttar så store mengder naturleg fòr. Norsk hundehold gjer ingenting nytte for seg egentlig. Derfor er det kanskje naturleg at sauehold ikkje vert likestilt med hundehald. Synes denne debatten ber preg av at enkelte ynskjer at naturen skal vera ein rekreasjonsplass for egen nyting og gløymer at utmark har vore ein vesentleg ressurs for norsk husdyrhald så lenge det har vore landbruk i noreg, og før friluftsliv vart innført.

Man må nesten se an behovet også. Skal man på ekspedisjoner a la Norge på langs vinterstid fra topp til topp er det kansje behov for en primus av ett eller anna annerkjent og dermed dyrt merke som man vet stort sett vil holde turen ut. Ellers blir man sur og snakker stygt om det på internett... Dreier fruliftslivet seg stort sett om søndagsturer i den lokale marka, klarer nok gassbrenneren fra Ebay til 40 kr inkludert frakt fra Kina jobben med å varme kaffevannet i mange år. Ellers så er ikke min opplevelse at høy pris og merkevare nødvendigvis er synonymt med høy kvalitet eller gode bruksegenskaper/holdbarhet...og hva er det egentlig som IKKE lages i Kina nå for tiden? Et annet aspekt ved det hele. Ting man betalte mye for blir antagelig vedlikeholdt på en helt annen måte. Sånn var jeg før. Ta noe så enkelt som en kniv. De dyre knivene mine ble tatt vare på etter alle kunstens regler. Men skulle jeg på fisketur på sjøen plukket man gjerne med seg en billig Morakniv til en 34,50. Ble brukt til å sløye noen fisker, og kastet etter en gangs bruk, for neste gang man skulle på tur var den jo rusten... Nå bruker jeg fremdeles billige Morakniver...men har hatt dem i flere år fordi de får samme stell som de dyre knivene mine. Her var det helt klart min holdning til "billigskiten" som var problemet, ikke kvaliteten på produktet... Alt går i stykker om man ikke vedlikeholder det...også Hillebergteletet til 8000 kroner vil jeg tro...

Husk at du får 15% rabatt hos Fjellsport ved bruk av Fjellforumsrabatten Ellers har jeg både Exped Downmat UL 7 LW og Therm-A-Rest NeoAir Xlite. Om jeg vil ha komfort, og vekt ikke er det viktigste, om det er vinter eller padler i kajakk, så velger jeg Downmat any day. På turer der vekt er viktig, så velger jeg uten tvil NeoAir Xliten. (Kan være litt glatt, lurt å ligge helt flatt) Xtherm har jeg dog ikke testet. Edit: Skrivefeil

Jeg har ikke kjøpt kajakk til datteren min. Er vanskelig å leie noe til henne, så da er vi begrenset til dobbelkajakk. Det er nok ikke jeg som skal ta æren for at det ikke ble kjøp. Det utslagsgivende var at hun ikke var villig til å bidra med sparepengene sine. Var nok mer jeg som ønsket at hun skulle ha enn hun som hadde lyst på, skjønte jeg plutselig. Da er det unødvendig å bruke så mye penger.