Vinnerliste

Hardangervidda - Imingfjell Jeg må innrømme jeg aldri har sett så mange Lemen som jeg har sett i år, eller så bare husker jeg dårlig. Vesende, pipende og mer sinna enn noen gang florerer dem på fjell og vidde i store mengder i år, til stor glede for Fjellvåken med sitt klare hyl og ravnen som svever som en svart skygge mot himmelen. Imingfjell, ved foten av Hardangervidda, ble valget for den tradisjonsrike turen fem glade turkamerater tar hver august. Håpet om store naturopplevelser og å finne den helt spesielle følelsen som vidda gir, ulmet spent i et bankende friluftshjerte. Med lettere sekk enn noen gang tutet vi oppover forbi Kongsberg etter en matbit på Hvittingfoss, men skyene lå faretruende og ventet på oss jo nærmere vi kom Rødberg i Uvdal. Værmeldinga hadde meldt litt av hvert, og det skulle bli mildt sagt litt av hvert - veldig ofte. Vi hadde holdt av en liten bu med senger og peis på Imingfjell i tilfelle været skulle være helt imot oss, og det var ikke så dumt. Når vi kom frem på ettermiddagen, bøttet det ned og det fristet lite å rigge opp telt og utstyr. Vi innlosjerte oss i den lille bua og la en kubbe i peisen. Vi hygget oss til varmen fra ilden mens regnværet pissa ned ute, med håpet at det skulle lette til morgendagen. Dagen etter våknet jeg lyttende etter regn fra soveplassen, hørte ingenting og stakk snuta ut av døra og så at skylaget hadde sprukket opp med innslag av blå flekker. Konge, ut på tur! Vi spiste en kjapp frokost, pakket sekkene og tok en kikk på kartet. Damtjønn ble destinasjonen som var nærmeste vann oppe på fjellet, vi håpet på fin Ørret som vi kunne lure med fluene eller marken. Vi tok den raskeste veien, men også den absolutt bratteste veien. Med noen kilo i sekken så kjente vi motbakken opp skaret i fjellsiden til Ræpeholberget i låra og pusten, det var godt å ta seg en pause med en halv istepose i flaska på toppen. Selv om sola hadde tittet frem den siste timen, så kom det ikke så etterlengtede regnet og plasket ned igjen. På med vanntett bekledning. Det blåste greit på toppen og fluefiskeren ante at dette ikke ble dagen med de nylagde fluene. Fremme ved Damtjønn skjønte Christian, som er vår fluebindende Ørretentusiast, at her var det kun haspelstanga som gjaldt. Sola viste sitt nærvær nok en gang når vi skulle starte dagens fiskeetappe, men noen Ørret var ikke å se eller føle ved dette vannet dessverre. Etter å ha fisket her resten av dagen, skjønte vi at vi måtte videre til neste potensielle vann - Buvatn ble utvalgt for morgendagens ørretjakt. Her var det kun tjuvfiskekortet som gjaldt siden det var kun fiskekort for Sønstevatn og Damtjønn som var å oppdrive. Men vi var ingen trussel mot ørretbestanden her heller, for det var like dødt som Damtjønn. Og været ble som fryktet med masse regn, men noen solgløtt til tider. Opp langs Flåtåe På vei mot Buvatn Et par kast i et lite navnløst vann uten fangst Fremme ved begynnelsen Buvatn i nok en gang solskinn Etter en dag med resultatløst fiske, bestemte tre av oss for å ta den høyeste toppen på Imingfjell, ved navn Synhovd. Og de to andre valgte å prøve fluene sine i Uvdalselva. Siden utsikt gir innsikt, så valgte jeg toppturen. Vi startet ved bunnen av veien som går langs Sønstevatn og tok stien som tar oss rett opp mot første pausestopp, en navnløs topp på 1395 moh med flott utsikt utover Sønstevatn, Hardangervidda og Hardangerjøkulen i det fjerne. Regnet bøttet ned som vanlig, men nå hadde vi blitt så vant til det våte været at vi ikke tenkte noe over det egentlig. Vinden var i det minste helt rolig og var nesten litt koselig å vandre oppover med hodet under hetten mens regndråpene rant ned langst membranjakken og buksa. Litt småbratt på slutten til 1395 èrn og blå himmel åpenbarte seg mot toppen av kneika, perfekt timing med litt opphold Hunden Atlas var med på denne turen til Synhovd og han snuste frem ethvert stakkars Lemen som måtte ligge gjemt i hans vei. Hylende pip og fremstøtende trusselhopp med kvasse tenner som bet Atlas i snute og tunge hjalp ikke mot den sikre død, han gravde dem frem og ga seg ikke før de lå livløse i hans munn. Måtte flere ganger hale og dra han videre fra noen få som han ikke hadde sjans på å grave frem fra sine små huler under steiner og røtter. Hele 22 Lemen måtte bøte med livet. Han har aldri møtt et Lemen før, og fikk virkelig sansen for smågnagerjakt - rovfuglgjengen fikk garantert et ferdig servert måltid etter vår ferd. En liten mat og drikkepause i den deilig sola var vel unt for både mennesker og hund Den ultimate high five poseringen med Hardangerjøkulen i det fjerne Videre mot Synhovd var en nydelig tur i sola i et fantastisk fint viddelandskap, vi koste oss med vandring på et mykt og behaglig underlag med innslag av småvann som Atlas kunne boltre seg i. Livet er bare herlig på slike turer og en lykkefølelse brer seg i kroppen mens sinnet hviler på en panorama utsikt så langt øye kan se. Blå godbiter var det masse av på veien, og noen store sopper som villig poserte i solstrålene. Vi nærmer oss målet for dagen Så etter en stund så sto vi på toppen av Imingfjell, herlig utsikt på Synhovd til alle kanter. Uværet lå og brygget på nytt i horisonten og skapte en mystisk stemning, på vei tilbake er det bare å kle på seg igjen. Været skiftet flere ganger med regn og sol og regn og sol, aldri sett maken til skiftende vær. Men det skapte noen magiske øyeblikk slik som denne regnbuen På vei ned fra fjellet igjen lekte vi oss langs bekken og i de små fossefallene, tok en oss en siste pause i lyden av fossende vann. En flott tur i flott terreng, virkelig en for minneboka med det skiftende været som aldri kunne bestemme seg. Så oppsummert var det mengder med regnvær hver dag, noe som gjorde at vi brukte bua vår alle dagene. Ganske så annerledes til andre turer hvor det brukes telt eller lavvo, men når vi først hadde et sted å fyre i peisen og tørke klær og utstyr så var valget enkelt. Greit med en skur, men regn hver dag blir trøttende i lengden. Fisk ble det lite av oppe på fjellet, men i Sønstevann leide vi båt et par ganger på kveldene og fikk 14 Ørret i størrelsen 150-300 gram - så ingen å skryte av for å si det sånn Men de var knallrøde i kjøttet! De enorme mengdene av Lemen var også litt artig, har sett mye Lemen før men dette tar kaka. Så en annerledes men veldig hyggelig tur med august gjengen som er alltid i godt humør og klare for eventyr. Takk for denne gang, ses igjen

Du kan ikke bare velge en, den må velge deg. Så i årene framover må du bare prøve deg fram. Selv har jeg vært uten favoritt hatt nå i noen år og fiskelykken har helt klart lidd under det. Satser på at det rette hodeplagget snart finner meg og gir meg fiskelykke igjen.

Hva er poenget ditt? Skadefryd over at skipperen ble bitt? For dette har da lite med tråden å gjøre. Malplassert link, mener jeg.

Norsk natur er nok litt for omfattende til å kunne sikres slik at ulykker unngås (tenk bare på kysten av Finnmark og denne: http://www.nrk.no/nordnytt/venter-pa-dna-undersokelser-1.11885448). Det beste vi kan gjøre er egentlig å prøve å få ut informasjon om hvilke farer som finnes. Så de som lever av turisme nært slike steder som f.eks. Nigardsbreen mener jeg har et særlig ansvar m.h.p. å gjøre informasjon tilgjengelig. Noen steder er det selvfølgelig naturlig med litt sikring, f.eks. ved Vøringsfossen, men en må huske at det er det ville og relativt uberørte som trekker turister til Norge. En annen faktor er at en del av de urbane menneskene som kommer til Norge (og noen nordmenn også) ikke er vant til å bevege seg på annet enn asfalt. Har ved selvsyn observert personer med store problemer (forsterket av uegnet fottøy selvfølgelig) på en litt steinete sti. Kombinasjonen av sensjonshungrige journalister og politikere/embetsmenn som har behov for å gjøre noe for å vise handlekraft kan være en farlig blanding i forhold til både det å bevare naturen mest mulig uberørt og fritt tilgjengelig også ved steder som Nigardsbreen. Så det er viktig at agendaen omkring dette ikke settes på kafeene i Oslo, men av de som ferdes i naturen.

Du kan finne fine teltplasser flere steder rundt Fremre Illmanntjønne. Jeg fant en fin plass i østenden, sør for bekken. Rundt Bergedalstjønnin er det også lett å finne fine plasser. Jeg hadde denne i sørvestenden av det nordre tjønnet en ovarnatting i fjor sommer (på andre siden skimter du også et telt): Turrapporten fra denne turen finner du på bloggen min

Jeg har ikke kjøpt Lundhags-støvlene de hadde til 1000 kr på XXL (koster egentlig 3000kr). Det var ikke lett å la være, men har allerede et par og de kommer til å leve i mange år. 1000 kr er tross alt 1000 kr.

3/4 långa byxor, fjällräven titankastrull, 0,6 L Små kompressionspåsar, 2 st Allt på outnorth.no. Hade allt i varukorgen, men fick dåliga vibbar och tyckte jag nog skulle klara mig lika bra med sakerna jag har. Blev ingen beställning.

Vært i butikk og prøvd Norrøna Svalbard flex 1. Utrolig behagelig å ha på. Flott med litt stretch i stoffet. Fjøra hadde de kun i xs så det ble ikke så mye prøving der, men den så funksjonell ut og virket lett i stoffet. Skal få sett på Fjellreven også.

Hva med å innføre litt klasse og stil på fiskeplassen. En original deerstalker av ekte harris tweed. (Tweed krymper i regn så ikke kjøp den for trang.) Jeg har en sånn. En fantastisk hatt, men jeg må innrømme at jeg for det meste bruker caps. Men det er nok six pence som er det vanligste antrekket blant det øvre lag av engelske sportsfiskere.

Enig Tiur3. Men som du ser skyr enkelte hundehatere ingen midler til å fremstille hunder på verst tenkelige måte. Ikke så rart forresten siden han med linken kaller seg HannKatta, han har vel blitt jaget opp i et tre engang av en hund, hehe:)

Neida, sikkert gjort i en fei, men hele august og hele september er rimelig busy med jobb og fulle helger, og når utgangspunktet er null (og da mener jeg null) erfaring, så kan det meste virke litt komplisert og tidkrevende

Tråden ”Hva har du kjøpt nå!” er med rette blitt umåtelig populær her på forumet. Tanken med tråden er i følge trådstarter at ”man kan skryte litt av nye ting man har ervervet seg”, noe jeg og flere med meg har gjort flittig, til glede for oss selv og andre. Forleden sto følgende på trykk i Norges eldste dagsavis: ”I fjor brukte vi 15 milliarder kroner på sport- og friluftsutstyr. Friluftslivet har blitt en forbrukskultur”. Dette synes jeg ikke uten videre vi kan være bekjent av; Tanken med denne tråden er derfor en helt annen: Dette er tråden hvor vi kan skryte litt av kjøpene vi ikke har gjort. Dette er tråden hvor vi skriver om jakka vi ikke kjøpte til spottpris, fordi vi faktisk hadde et fullt brukbart plagg i skapet hjemme som tross alt oppfylte de fleste av våre krav. Dette er tråden hvor vi skriver om pengene vi sparte da vi ikke kjøpte Nalgeneflaske, men tok til takke med en vanlig tom brusflaske, til tross for at vi i det lengste argumenterte sterkt for Nalgeneflaska – ”tuten er så praktisk for påfylling av varmtvann til varmeflaske, den har millimetermål, den er BPA-fri… jeg TRENGER jo for faen denne flaska!” For å starte kalaset kan jeg fortelle om NeoAir Xtherm-underlaget jeg ikke kjøpte i dag. Jeg har lenge tenkt at jeg fortjener komforten i et slikt underlag, og for 2295,- på fjellsport.no er kjøpet godt innafor budsjettrammene etter at feriepengene er på konto. Men etter litt frem og tilbake konkluderte jeg med at Bamse-underlaget mitt får sjansen en sesong til. Jeg sover tross alt helt greit på Bamsefar, og det ville være synd å sove så komfortabelt på tur at man reduserer gleden ved å komme hjem til en myk seng etter endt tur. Så der sparte jeg 2295,-! (faktisk sparte jeg 2999,- fordi jeg valgte å ikke kjøpe det fra oslosportslager.no).

Hei, jeg har lagd en tjeneste for å skrive ut topografiske kart og sjøkart fra Kartverket (nesten lik som Norges serien og målestokken er 1:50000). Her kan man velge område selv, for så å skrive ut A3 eller A4 ark med kartet (med UTM grid). Prøv den ut på http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ og gi meg tilbakemeldinger, så kan jeg se hva jeg får endret. God tur!

Hvis du vurderer å gå for noe annet enn downmat igjen. Her er lenken til en amerikansk nettside som tester mye utstyr, herunder også liggeunderlag. http://www.outdoorgearlab.com/Sleeping-Pad-Reviews Syntes ikke testen fra villmarksliv var veldig overbevisende. Uklart hva det legges vekt på.

Her er et par shots og høydepunkter fra fjellørretsesongen 2014. Noe tatt på sluk, noe på flue. Ørreten på bilde nr. 4 topper lista som sommerens største. 1,9 kilogram veide herligheten.

Takk for det fristende bildet Bjarne. Nå blir det ny Rondanetur snart... Spesiell og vakker plass.

Tok aldri båten, men antar rundt en halvtimes gange fra Bergedalstjønnin til båten. Det er vel 2-3 km. Gangtid herfra til Rondvassbu vet jeg ikke. Fra Fremre Illmanntjønne er det knappe kilometeren til Rondvassbu på tydelig sti. 10 minutter?

Norrøna har fått 5 eller fler tilbakemeldinger de siste årene bare ifra folk jeg kjenner ang sømmer som ryker, så tror nok de er klar over det. De fikser det, men det tar ofte lang lang tid og de ryker gjerne igjen. "Aldri mer" har vært en gjenganger ang skallbuksene deres. Har en del norrøna produkter selv som jeg er kjempe fornøyd med, så vil ikke si at det er en dårlig produsent, bare at man kan få begge deler fra dem. Arcteryx har jeg derimot bare positive erfaringer med.

Second that.

Hva med Seiland nasjonalpark? Hvis det er et sted i Norge hvor det er gode muligheter for både tindetufser og fiskefjols, må det jo være her. Dette er favorittområdet til Randulf Valle, tidligere redaktør i bladet Friluftsliv.

Har den samme dehydratoren. 299,- på Jula var det vel?, så ta det i betraktning om noen skal ha den sendt med posten. Syns den er veldig kjekk selv - bruker den til å lage knallgod beef jerky - men den står også ubrukt i lange perioder, det skal den ha. Derfor er det så digg at den passer perfekt i originalemballasjen uten noe skrangel (i motsetning til alt annet av kjøkkenmaskiner), og egner seg veldig godt til å stappes i boden eller garasjen eller på loftet imellom øktene. Å la den stå fremme på kjøkkenet og ta opp plass der vil selvsagt bare føre til irritasjon

Takk for det Bjarne! Må si jeg har kost meg med rapportene dine på bloggen fra sommerturene i nord og i nærområdet ditt. Fantastisk god lesning

För soligt väder så har jag en bomulshatt från Columbia, eller vad dom heter. Köpt för säkert 10 år sedan. Håller än, men börjar bli lite trång. För regnvöder har jag en helsyntetisk liknande som jag köpt på Decathlon. Det finns liknande att köpa billigt här i Norge. Jag skulle rekomendera en som funkar bra i regnväder. Alltså inte i bomul. Hatt är bra både mot sol och regn. Märkligt att det inte används mer.

Min mening er at Tilley lager de overlegent beste hattene til tur og reisebruk. De er dyre, men varer livet ut (og har livstidsgaranti). Jeg er blitt helt avhengig av min, den er som en god venn www.tilley.com

Hør etter sko på klatresenteret, sportsnett eller oslo sportslager, der er det folk som vet hvordan sko du bør kjøpe. Sikkert litt dyrere enn xxl men verdt pengene.

Takk for innspill, folkens! Nå har jeg forsøkt å melde meg på DNT's (siste?) utendørs nybegynnerkurs, som går allerede til helga. Blir spennende å se om jeg er for seint ute, eller kommer med. Det sto at man kan leie alt utstyr unntatt klatresko, så det ser ut som jeg må shoppe litt isåfall Tips til klatresko mottas med takk (hvilket merke, hvilken type, hvor får man kjøpt, osv) Kommer jeg ikke med der, så blir det ett av klatreverkets utekurs i september. Fjellklatrekursene deres (altså naturlig sikring) krever brattkort, og det rekker jeg nok ikke å ta først.

Bruker caps, hovedsakelig fordi jeg også bruker briller som du sikkert har sett. Beskytter mot regn og lys himmel/sol i øynene. Det er viktig at den er lett og god passform synes jeg.

Jeg har aldri kjøpt meg fiskehatt, det har bestandig vært en jeg har fått. Noen blir fast fiskehatt og noen kommer på tur bare en gang. Merkelige greier. Nå så har jeg en gammel hatt som jeg fikk av ei dame på et loppemarked.

Greit nok at dere sliter med å få båter nok, men da burde vel det framgå av nettsiden deres? Og det skal vel ikke være nødvendig for Alpackaraft å hente seg inn for at dere skal svare på mail? Når en hører om folk som får packraften sin i løpet av ei uke fra www.packrafting.de , til omtrent samme pris, så hadde i alle fall ikke jeg vært i tvil om hvor jeg ville handlet. Oppdatert lagerstatus på de ulike båtene har de til og med!

Igjen en fantastisk fin turrapport fra deg og fremragende bilder. Dyktig fotograf! Vidda er flott!!

Her er 2000m toppene jeg har vert på med hund. Alle turene har vert på sommerstid. Hunden er en Labrador på 32 kg. Rondane: Storronden - gikk greit Veslesmeden - gikk greit Trolltinden - gikk ikkje, måtte gå fra han 1 time før toppen ca. Kom fra nordsida. Storesmeden - gikk nesten, gikk fra han 10 min før toppen ca. Kom fra vest, ikkje fra traversen! Dovre: Svånåtindan - fra vestsida, gikk greit Vest-toppen - gikk greit Skredahøin - gikk greit Bruri - gikk fra han før det bratteste, ca 1 time fra toppen Reinheimen: 2014 - gikk greit

Hei, jeg poster filmen fra turen min denne sommer da jeg gikk ifra middelhavskysten til Atlanteren gjennom Pyreneene. Turen tok 39 dager. Håper den kan være av interesse. Mvh Alex

Liten nærtur fra Grinda. Ungene fikk bestemme farten. Barnehagebamsen som var på helgeovernatting måtte også bli med.

Startet dagen med en god frokost i den hjemlige gapahuken, spaserte en mil på gamle veier med fruen og avsluttet i kveld med 3 mil på sykkel med delevis asfalt grus og sti. Formen er eskalerende.. Et lite lavtrykk passerte midt på dagen men heldigvis la det ikke fra seg noe særlig. Sommeren er enda ikke over..

Gikk Midtre Gjevilvasskam sammen med brodern i går. Ganske heftig tur som anbefales til de som liker det litt luftig!

OK, jeg innrømmer at tett skog kanskje kan være et område hvor en GPS kan komme til sin rett, men skog er ikke det vi her vest har mest av. Østlandets skogsområder har jeg stort sett bare sett fra luften og da ser de ikke så skremmende ut, men når man står midt i skogen med 20 - 30 meters sikt så kan det kanskje være en grei ting å ha. IPhone med terrengkart høres jo fint ut hvis det er dekning. Mine turområder for turer lengre enn en dagsturer er stort sett uten telefondekning så da hjelper det lite med en fancy telefon. Men generelt så ser det ut til at mange, ja kanskje de fleste, bruker GPS kun som en sikring som ligger trygt forvart i sekken. Det er kanskje med GPS som med bilens sikkerhetssele. Vi tar den ikke på for å kollidere, men hvis vi skulle være så uheldige å komme ut for en ulykke. Da er jeg kanskje ikke så langt fra normalen like vel.

Jeg benytter kart og kompass som primært navigeringshjelpemiddel på tur. GPS benyttes som sekundært hjelpemiddel, og da til å kontrollere posisjon og kurs dersom jeg er i tvil pga terrenget (eks tett skog) eller dårlig vær. Jeg har også lagt inn hytter som sikring ved uvær. Ved jakt kan jeg benytte GPS for å markere hvor jeg steiner ned reinsslakt, og ved taksering av hønsevilt er GPSen essensiell for å taksere etter Distance Sampling-metodikken. Jeg registrerer også kulturminner og andre interessepunkter. I jobbsammenheng er GPS/GNSS viktig. Taksering av skog og miljøverdier, innmåling av traseer m.v. og som hjelpemiddel i et miljø hvor stedfestet informasjon og nøyaktighet i terrenget er blitt rådende.

Kranglingen/diskusjonene i Saltdal fikk en noenlunde lykkelig slutt. Lars Monsen og sauebøndene møttes over en kopp kaffe og diskuterte saken. Det er kanskje ikke like spennende for media, men egentlig er det vel der debatten hører hjemme. http://www.dagbladet.no/2014/08/16/nyheter/innenriks/lars_monsen/sau/saueneringa/34801610/

Samson og Oliver på tur, 2 fine turkompiser.

Meget fluffy løpegal Berner sennenhund, litt over 2 år

Og her er min andre hund, Trulte. Cairn terrier på 3,5 år

Herlig rapport

Here two pictures from me (in the kayak) and the Polarbear (on a riverboard) eating Cookies

Dessverre er det mange hundeeigarar som synder mot båndtvangen og mange sauer har måtte bøte med livet og fått store skader pga jaging av hund. Også ein del hundar har rettmessig blitt avlivd. Men eg nektar å tru at saueeigarane aldri går for langt og alltid gjer rett. Dessverre så har politiet ein tendens til å tru på saueeigarane nesten heile tida. Vi har tross alt paragraf 15 i Hundeloven som pålegg folk å prøve å få tak i hunden, politi osv før avliving. Det finns visse unntak,men om ein skal tru på media i denne saken så var ikkje sauene under angrep. Ikkje minst var eigaren til hunden i nærheiten så saueeigaren kunne prøvd å lokke inn hunden evt fått hundeeigar til å gjere det,men nei det blei ikkje gjort i dette tilfelle. Sjølv i saueeigars forklaring kjem det ikkje fram at han har prøvd å få tak i hunden. (han som skaut var forresten ikkje saueeigar,men ein slektning) Skal denne loven og paragrafen i det heile tatt ha ei meining må politiet begynne å bruke den. At hundeeigar har brote loven gir ingen blancofullmakt til avliving, det kan sjølv ikkje saueeigar benekte. No kan det og vere andre årsaker til denne handlinga som for eksempel at han tidlegare har vore plaga av laushundar,men det gir han likevel ingen rett til å vere domsfullbyrdar ved å straffe andre for å statuere eit eksempel. No har det og kome fram ein del opplysningar om han som avlivde hunden som kan vere med på å svekke hans truverdigheit om dette stemmer så vi får sjå kva politiet kjem fram til. Ein bør kanskje ikkje vere for optimistisk på hundens vegne. For dei som hugsar Ayla saken frå 2009 http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sandnes/Ayla-avlivning-henlagt-av-politiet-1903800.html#.U-QIfMbE3Ak så er det ingen ting som tyder på at Rogaland Politikammer tek Hundelovens paragraf 15 på alvor. Er det nokon som har høyrt om saueeigarar som har blitt straffa for ulovleg felling av hundar? Eg har aldri høyrt om det. Det einaste eg veit om var då ein hund blei avlivd då han kom inn i ein hønsegård,men så var visst og hønseeigaren utlending...... Derimot når det gjeld felling av store rovdyr i påstått nødverge så er det fleire eksempel på at folk er blitt dømt fordi retten meinte det ikkje var nødverge. No er det ikkje noko strengare krav til nødverge mot rovdyr enn hundar, nødverge er nødverge uansett, men likevel er det ei voldsom forskjellsbehandling av rovdyr og hundar når dei blir påstått felt i nødverge. Kan det vere at problemet ligg hos politiet og påtalemakta som ikkje tar saker om nødverge mot hundar på fullt alvor? Ein kan jammen ta til å lure............

Har du prøvd "FJELLFORUM10.000" ?

Er vel kanskje ikke at jeg har latt være å kjøpe så mye, men i år har det faktisk ikke vært noen dyre innkjøp. Ikke fordi jeg ikke ønsker meg ting, men fordi jeg nå egentlig har det jeg trenger. Man kan vel heller si at jeg har begynt i andre enden nå, å kvitte meg med ting jeg ikke har bruk for. Og jeg håper vel egentlig også at Karmatråden er et motstykke til "Hva har du kjøpt nå"-tråden.

Satt med lengselsfult blikk å kikket på et Ringstind Superlight på XXL i går kveld, fingrene verket etter å trykke "legg i handlekurv" og jeg mente at jeg fortjente noe ekstra etter overtid på jobb siste tiden, samt flytting og oppussing av "ny" bolig. Jeg ble litt gira og så for meg overnattingsturer med veldig lett sekk! Plutselig kom det en stemme inn i hodet mitt, som lyn fra klar himmel; "Ditt gamle Ringstind 2 klarer seg. Selv om det er dobbelt så tungt er det fremdeles et lett telt". Teltet ble ikke lagt i handlekurv likevel og jeg satt igjen med en følelse som best sammenlignes med å ha vært med på et avbrutt samleie Men før eller siden må fornuften vike og da slår jeg til!

Ny oppskrift konvertert fra HHH: Hungarian Goulash 500g karbonadedeig av storfe 1 medium hvit løk i terninger 3 store faste poteter i terninger (0,5cm) 1 mellomstor gulerot i halve skiver 125ml rødvin 1 1/2 ss paprikapulver 1/2 ts salt 450 ml buljong (storfe) 1/2 pose brun saus (pulver) 200ml frosne erter 100 gram sopp Brun kjøttet i en teflonpanne uten fett i to runder. Det vil sette seg litt i pannen i starten men det vil løsne når vannet i kjøttet kommer ut. Hvis kjøttet er litt fett så kan du skylle det i en sil under varmt vann. Svett løken i en stor teflon eller Le Creuset gryte med en skvett vann så løken ikke setter seg fast i gryta. Ha kjøttet i gryten og la det varme seg sammen i 8 minutter til. Ha i salt, paprika og vin. Bland godt og la det sitte på lav varme i 20 minutter. Bland med jevne mellomrom og hvis kjøttet begynner å se tørt ut så har du i litt mer vin. Etter 20 minutter legger du i gulroten, potetene, ertene, soppen og buljongen. Pass på at buljongen dekker alt det faste, er det litt lite buljong så kan du fylle på med vann, det skal dampes av etter hvert uansett. Sett lokket på gryten og la det putre på lav varme i 20 minutter. Rør av og til slik at det ikke setter seg i bunnen. Etter 20 minutter så må du begynne å sjekke om poteter og gulerøtter er ferdige. Så snart potetene er passe så har du i brun saus pulveret og lar det putre videre uten lokk til goulashen tykner. Ta goulashen av varmen og la den kjøle seg ned i 30 minutter så den tykner mer. Den burde være tykk nok til at den ikke renner noe særlig utover når du legger den på bakepapiret i dehydratoren. Tørk den i dehydratoren på 70 grader til den er sprø, 12+ timer. Rehydrering Ha i ca 4dl vann, nok til å dekke maten og la det stå i ca 15-25 minutter eller kok det opp i en liten kjele.

Da fikke jeg testet oppskriften og Søndagsmiddagen ble følgende: Moroccan Chicken Tagine: 900g kyllingkjøttdeig 1 abourgin - skrellet og hakket 1 rød løk - terninger 2dl finhakket sort oliven 1 kylling buljong løst opp i vann (ca400ml) 4 finhakket hvitløksfedd juice fra 1 sitron 2 ts paprikapulver 1 ts ingefær 1 ts spisskummen 1/2 ts kanel 1/4 ts pepper Brun kylling i en panne, putt den så i en sil og la den renne fra seg i noen minutter Surr rødløken i 5-7min på medium varme, ha i krydderet og rør godt Ha løken og krydderet i en gryte og ha så i abourgin, oliven, hvitløk, sitronsaft og kyllingbuljong, rør godt, ha i kyllingen La det koke under lokk på lav varme i 15 minutter, rør om innimellom Fjern lokket og kok i 15 min til, retten er ferdig når det meste av fuktigheten er borte Spre retten ut på bakepapir i Dehydratoren Dehydrer på 60-65c i 8-10 timer Når du pakker legg til 50g couscous til hvert måltid, eventuelt bytt ut couscous med hurtigris Oppskriften skal gi 4 måltider Jeg hadde ikke mulightet til å dehydrere og rehydrere, men jeg lagde retten som beskrevet over og kan si at det smakte fortreffelig Dette er også en av Hungry hammock hanger sine oppskrifter...