Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 16. aug. 2014 i alle områder
-
Satt å så på noen bilder av noen blåfrosne folk på en fjelltur - med snødekte fjell i bakgrunnen. Det slo meg at jeg faktisk nå ser frem til høstens turer med stor glede - og at vinteren etterhvert bare kan komme for min del! Planene mine er så ymse. Håper å få gått fra sulitjelma og sørover om en ukes tid - og ellers blir det kanskje andre turer i lokalområdet - Børgefjell eller Lomsdalen er innen rekkevidde. Hvilke planer har dere? Blir været som på dette reklamebildet fra visitnorway er det vel helt ok10 poeng
-
Hei, jeg poster filmen fra turen min denne sommer da jeg gikk ifra middelhavskysten til Atlanteren gjennom Pyreneene. Turen tok 39 dager. Håper den kan være av interesse. Mvh Alex5 poeng
-
Sitter nå på toget med @graham til Saltfjellet. Der blir vi en uke. Så om to uker blir det en to ukers tur i Tafjordfjella og Reinheimen med @Walle. Er nå inne i 17. time på toget. Skal bli godt å komme seg av5 poeng
-
Det blir stort sett i nærfjellene mine jeg legger helgeturene til fjells i høst. En jeg ser fram til med både spenning og glede er en "jobbtur" opp i Etnefjellene siste helg i september til Løkjelsvatnhytta. Der blir det liv med 30 tenåringer i sin beste alder og faktisk er det over 20 jenter i valgfaggruppa jeg underviser i år. Det er morsomt! Håper på tørt vær for da tar vi stigene opp5 poeng
-
Kranglingen/diskusjonene i Saltdal fikk en noenlunde lykkelig slutt. Lars Monsen og sauebøndene møttes over en kopp kaffe og diskuterte saken. Det er kanskje ikke like spennende for media, men egentlig er det vel der debatten hører hjemme. http://www.dagbladet.no/2014/08/16/nyheter/innenriks/lars_monsen/sau/saueneringa/34801610/5 poeng
-
Det ble en super tur hvor vinden aldri skapte noe problem. Verre var det med muskulaturen, som merket godt de 10 kiloene ekstra i sekken som en telttur krever. Vanskelig balansegang dette, å være mann i huset og samtidig jamre og klage over tung ryggsekk5 poeng
-
En hyggelig tur til Blåfjellenden. Det passer på mange måter godt å ta en tur til Blåfjellenden, rett før en «syden»tur. Det passer selvsagt ekstra godt å avslutte siste dagen på jobb før ferien – en torsdag – tidlig, og ta ut på tur. Det gir en fin start på ferien. Rett på tur fra jobb, og så ferie en stund. Spesielt om ferien skal gå til «syden» passer det for meg å legge inn en overnatting på Blåfjellenden. Nattesøvnen blir ikke alltid like god på hyttene, og da sover jeg i hvert fall natten før jeg skal opp å vekke fuglene. Før reise til Sola Flyplass. Og jeg må jo opp på hytta. Ingen uke i sesongen uten et besøk på Blåfjellenden. Jeg har ofte spurt meg selv hva som er så spesielt med heiaturer og hvorfor til blåfjellenden så ofte. Jeg har så langt ikke funnet noe godt svar, ut over at det å gå i heia har stor verdi i seg selv. Det er utviklende på sjelen, pleier jeg å si. Det har vært vått en stund, og jeg tok med Gore-tex’en. Med 18 grader og skyet. Det hadde passet bedre med kort bukse… Og på parkeringsplassen var det regn. Som stoppet da vi var 300m lengre oppe. Og det ble bra vær innover. Vi ville ikke bli alene denne kvelden. Litt oppe i bakken så vi tre personer på vei innover, og lengre inne gikk vi forbi tre ungdom. På hytta var det kommet en ung tysk jente. Hun hadde gått samme vei som oss, men hadde startet tidlig. Hun hadde besøkt Norge og Sverige en rekke ganger sammen med foreldre, men nå var hun på tur alene. Og som med svært mange besøkende på Blåfjellenden, hun var imponert over utsikten. Og på annekset var det et ungt par – han fra England. De hadde gått opp Fidjadalen dagen før, og brukt 9-10 timer. Det hadde vært en rimelig tøff tur. På hovedhytta ble vi en god gjeng. Det ble samling rundt det runde bordet, med raddel om det meste. Middagsoppvasken ble tatt i felleskap, og vi ble kjapt en godt sammensveiset gjeng. Morgenen gikk med til frokost, oppvask og rengjøring. Vi kom av gårde noe over 10. Det ble en av de finere turene over heia. Medvind, sol i ansiktet, en behagelig sekk, og ikke minst pratetempo både opp bakkene og ned liene. Vi møtte ikke et menneske, og hadde heia for oss selv. Det er fortsatt god temperatur med over 15 grader. Og etter en varm sommer skulle egentlig all snø være vekk, men nede i dumpa det fonna var høyest i vår, ligger det en liten flekk skitten snø. Den vil forsvinne i løpet av noen dager. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden4 poeng
-
En liten tur/retur til Blåfjellenden i dag. Vekslet mellom å gå og småjogge innover så litt overrasket over at jeg kun klarte 4,6 km/t moving average. Men ikke like lett å holde farten så høy i terrenget selv om det er på sti. Fint vær på vei inn, men begynte å regne litt når jeg kom til hytta. Satte opp tarpen litt ovenfor hytta og spiste lunsj der før jeg gikk tilbake igjen.4 poeng
-
4 poeng
-
Fiskesuppe er med på alle mine litt lengre turer. I sommer så fikk jeg to solide middager ut av én pose Lofoten fiskesuppe fra Toro på Laksefjordvidda. Hadde med litt tørrmelk. Det ble nok langt mer fisk i fiskesuppa enn normalt er. Det som også er veldig greit med suppe er at man får i seg mye væske samtidig.4 poeng
-
Dette er en tur jeg har tenkt på en stund. Masse høye fjell noen få timers togtur for hovedstaden er perfekt for en kar som ikke engang har busskort. Men uka før klarte jeg endelig karre meg til å søke om fri på fredagen. Og etter litt aktivitet på chatten her på forumet, i tillegg til en liten post på forumet, så hadde jeg fått med meg @Henrik og @Sig Man på tur. Henrik har jeg vært på tur med før, men Sig Man har jeg aldri møtt, så det skulle bli artig å møte nye folk. Torsdag 7. august kom. Jeg hadde pakket sekken, det gjenstod bare å ta med maten som stod i kjøleskapet. Toget gikk kl 16 fra Oslo S, så da rakk jeg komme meg hjem etter jobb, dusje, skifte klær og ta en liten matbit før jeg satte meg på Dovrebanen. Jeg gikk så av på Otta, hvor taxien jeg hadde bestilt stod og ventet. Den førte meg opp til Spranget for i overkant av 500 kr. Klokka var vel ganske nøyaktig 20:00 når jeg ringte Rondvassbu for å leie meg en sykkel. Det stod masse sykler der, så det var ikke fare for å måtte gå. Brukte litt over halvtime på å sykle inn til Rondvassbu. Der var det mye folk, og jeg måtte stå i kø for å få betale for sykkelen. Det kostet 100kr. Synes det er litt vel stivt, men når det er så sent på kvelden, så fikk det bare stå til. Det var en fin kveld, Svarthammaren helt til høyre og Ljosåbelgen i det fjerne Gikk så opp til Rondholet, ved foten av Vinjeronden og Storronden for å møte Henrik som hadde satt opp teltet sitt her. En flottere teltplass skal man lete lenge etter. Henrik fylte år denne dagen, og da måtte det bursdagskake til. Dagen derpå, etter den store bursdagsfesten var det knallvær når vi tittet ut av ytterteltet. Ble en bedre frokost før vi pakket sakene og var klar til avgang i 11 tiden. Det er jo tross alt helg tronns frokostfavoritt, eggNbaconMcFjellburger Etter ikke alt for lang tid var vi oppe på 1760 meter, hvor den ble en kjapp pause. Vi var slett ikke alene på fjellet denne dagen. Vi var nå i godt driv mot Vinjeronden, og formen bli i grunn bare bedre og bedre. Nyter utsikten som også bare blir bedre og bedre. Kjapp lunsj på Vinjeronden. Feirer i farta Henrik sin første 2000 meter Sånn passe bratt i Rondane gitt. Her er vi på vei til Rondeslottet, og ser så vidt Vinjeronden helt til høyre, og Storronden bak der. Småsvett, ikke langt unna toppen nå Lettpakkern Og vips, så var vi på Rondeslottet. Etter å ha vært på toppen en liten stund gikk det var varmt og vindstille, til hagl og torden. Da tok vi kjapt beina fatt og startet nedstigningen til Langgulpdalen hvor vi skulle møte sistemann. Nedstigningen var lang, kjedelig og seig. En lang bratt bakke med få naturlige pauser. Jeg er i grunn glad vi gikk ned og ikke opp den veien. Det hadde vært sånn passe begredelig. Når vi kom ned til Langgulpbekken møtte vi på en gjeng som hadde gått samme vei som oss, og som vi hadde møtt på toppene bortover. De var snill og tilbød oss kaffe, så vi satte oss ned for en prat, før vi gikk videre. Samtidig har vi prøvd å få tak i Sig, da vi var litt i tvil om hvor vi skulle slå leir. Det førte til at Sig ble litt usikker, og endte opp med å ta en omvei for å være sikker på å møte oss. Til slutt endte vi med å møtes der vi hadde planlagt i utgangspunktet Sig Man har endelig fått opp teltet, men Rondeslottet og Vinjeronden i bakgrunnen. Klokka var vel ca. 20 når vi slo leir, og da ble det litt skitprat over middagen og litt moro drikke til. Vi tok det omtrent like rolig neste morgen som første morgenen, og kl 11 var vi klar for avmarsj mot Høgronden. Henrik lot telt og det meste annet stå, Sig og jeg hadde noen planer om å kanskje gå Høgronden - Digerronden via Midtronden, så vi hadde full oppakning. Jeg kjente forrige dag godt i bena denne dagen, men vi hadde godt driv opp denne gangen også. Her går vi mot Høgrondbue hvor det ble en god lunsj i finværet. Litt mer vind denne dagen. Her har vi bua langt nede når vi er nærmere halvveis på vei opp til Høgronden. Ca. 100 høydemeter ned sør for bua finnes en vannkilde som kan benyttes om man ønsker å overnatte her. Går fint å overnatte både inne i bua, og utenfor med telt. Husk godt liggeunderlag På toppen blåste det godt, og det var relativt kjølig. Vi stod en stund og så bort på Midtronden og Digerronden. Men jeg feiga ut, og Sig var vel ikke så ivrig på å gå alene med så tung sekk, så vi fant ut vi skulle gå ned samme vei som vi kom. Fotografen var ikke så populær :-/ Når vi kom ned til teltet igjen, ble den et kjapt måltid før det ble springmarsj oppover dalen for å finne neste leirplass. Ble ikke så mye bilder resten av kvelden. Vi var vel framme i 21 tiden. Den natten blåste det kraftig opp mens regnet hamret løs på teltene. Men teltene holdt uten problemer og vi var tørre alle mann når vi stod opp til finvær neste morgen. Her pakket Henrik sakene sine tidlig på morgenkvisten og satte kursen mot båten som går over Rondvatnet. Sig og jeg gikk nedover Langgulpdalen igjen for nte gang. Kunne slett ikke klage på været denne dagen. Bilen til Sig stod nede ved Straumbu. Der ble det en kald Cola før jeg ble kjørt til togstasjon, så jeg kom meg hjem til Oslo igjen. Takk for en finfin tur. Blir nok flere turer til Rondane innen rimelig kort tid3 poeng
-
Det blir nok en tur eller tre til Hardangervidda. Og høsten på Mjølfjell i strålende vær er magisk - dit drar jeg hvert år3 poeng
-
Tur til mitt favoritt-tjern i Østmarka med hele familien. Det ble en lang tur og en lang og flott dag. Som vanlig fanga eldstegutten noe, denne gangen en frosk som ble døpt Kåre. Greit med bær blei det også, de går med til middagen i morgen 6km ble det, og ingen sutring fra treåringen, helt perfekt tur2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
I dag har vi nesten vært på overnattingstur til Viksjøen på Søndre Mangen. Bilen var pakket med fiskestenger, telt, og soveposer. Marken var gravd frem fra moderns blomsterbed, pannekakerøre behørig fylt på egnet emballasje, og himmelen var full av deilige godværsskyer, så da ga vi oss i vei. Det gikk vel knappe to minutter fra vi ankom bestemmelsesstedet og Tor dro frem hammeren og åpnet himmelen. Bra som lysshow, ikke fult så stilig når man har med seg småunger og skal overnatte ute i telt, så da kjørte vi hjem igjen. Nesten tur altså. Temmelig surt å dra hjem sånn som fisken vaket når vi dro. Hit skal vi nok snart tilbake.1 poeng
-
Har ikke noe særlig ferie igjen, men håper på å få gått en tur på Hardangervidda i begynnelsen av september. Kanskje også dukke opp på koordinattreffet hvis det klaffer. Skulle gjerne hatt en helg i jotunheimen også, men spørs om det er mulig å få inn i kalenderen. Vil helst ha finvær der og da blir det fort vanskelig å finne en helg.1 poeng
-
Jeg begynder ferien i næste uge, og sætter kursen mod Narvik hvor familien bor. Har løse planer om at tage på fjellet ved skjommen og ind ad mod riksgrensen, samt en tur til lofoten (da jeg endnu ikke har være tder)1 poeng
-
Kan bli bra det. Jeg gikk fra Narvik til Sulis i fjor, men akkurat det området du skal i - på Norsk side - er jo fantastisk flott. Jeg er ikke så kjent der, men skal dit en gang.1 poeng
-
Tenkte å gå fra Skjomen til Abisko. Noen som har tatt turen?1 poeng
-
det blei tilslutt en exped scout combi til 1300kr, då jeg ble lei av å lete etter noe lettere. Gleder meg vilt til å teste den!1 poeng
-
Din forrige film var veldig bra og du følger fint opp med denne. Et helt annet miljø som du klarer deg godt i. Koste meg skikkelig. Takk for titten.1 poeng
-
1 poeng
-
Er vel en av de raringene som i hovedsak bruker GPS som navigeringsverktøy. Det betyr ikke at jeg går og nistirrer på skjermen i åtte timer i strekk - det meste av navigasjonen løses jo gjennom forberedelse og bruk av øynene. Kart og kompass er som regel med i sekken, i alle fall om jeg går lengre turer i ukjent terreng. Kartet finner jeg frem når jeg vil se det store bildet, eller er på en fjelltopp og vil finne ut hva toppene rundt meg heter. Synes det er veldig enkelt og greit å ha GPS-en hengende på sekken for å se hvor man er, og enkel A til B navigering med "kjør"-funksjonen. Får håpe det ikke gjør meg til et annenrangs menneske at jeg benytter meg av ny teknologi. I tett skog og tåke i fjellet er GPS nokså hyppig benyttet. I motsetning til trådstarter synes jeg ikke det er uforsvarlig eller farlig å ferdes i fjellet i tett tåke om man er forberedt på det. I mitt nærområde (Jotunheimen/Rondane) er dagene uten tåke på toppene i klart mindretall, og selv om vinden som regel åpner opp landskapet innimellom, er det perioder hvor man har særdeles begrenset utsyn. I tillegg synes jeg det er morsomt å kunne studere ruta i etterkant, samt få opp litt vitale mål på turen. Waypoint-funksjonen har jeg ikke brukt så mye, men jeg ser helt klart nytten i det. Edit: leste nå åpningsinlegget igjen og så at det var spesifisert "om tåka er så tykk at man ikke kan navigere med kart og kompass". Kan være mer enig med det. Har med mobil med norgeskart/gps som backup om hoved-GPS skulle slå seg vrang. Om begge skulle klikke og det er umulig å finne fram med kart/kompass - vel, da får jeg kle på meg godt med varme klær, sette meg i vindsekken og vente på at tåka blåser av.1 poeng
-
1 poeng
-
Imponerende pågangsmot i slitsomme fjell og en underholdende film1 poeng
-
1 poeng
-
Omtrent på same måte som du brukar han. I tillegg registrerer eg dyregraver og andre interessante ting på gps'en.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg var mye på tur med mine to gutter da de var små. Unger krever ikke så mye og jeg gikk sjelden lenger fra bilen enn at jeg kunne stikke tilbake for å hente ting hvis det skulle bli nødvendig. Jeg brukte også mye sykkel med tilhenger og syklet på anleggsveiene innover i fjellet. Bare man kommer så langt at man ikke kan se bilen, kanskje ved et vann eller en bekk og sover i telt, så er små barn storfornøyd. Før de kan gå selv i timevis innover i fjellet så er aktiviteten rundt teltet viktigere enn turen fra bilen og frem til leirplassen. Ta med mat som ungene liker. Lag mat på bålet. Fiske er alltid spennende, og prøv å tilberede fisken på forskjellige måter. Til så små barn som du har så trenger du ikke å ta med så mye mer enn det du tar med på en vanlig dagstur. Selvfølgelig må du ha med telt og sovepose og nok tørre og varme klær, men utenom det så er det bare maten og kanskje noen leker som kan brukes i vann. Vann er alltid veldig interessant. Kanskje en liten håv til å fange vanninsekter med. Seigemenner er fine å grille, ikke lær de små til å grille marshmallows, det blir bare te fryktelig kliss. Segemenner er mye bedre bare de ikke varmes for mye.1 poeng
-
Den sommeren min datter var rundt halvannet brukte jeg joggevogna på turer der terrenget tillot det, men som regel bar jeg. Den lengste turen vi hadde alene var vel 4 dager, men totalt var vi ute 15-16 netter det året. Jeg bar henne i bæresjal på magen og sekken med alt nødvendig utstyr (og en del unødvendig) på ryggen. Sjal er litt styr å lære seg, men i min erfaring ga det best bærekomfort i kombinasjon med stor sekk på ryggen. Den største fordelen er at sjalet ligger helt flatt over skuldrene, og dermed ikke kommer i konflikt med skulderstroppene på sekken. Det var svintungt, og det ble ikke lange etapper av det. Vi satset heller på en basecamp og mye tid til å utforske omgivelsene. Det passet også ungen godt, hun hadde ikke tålmodighet til å sitte veldig lenge i sjalet utenom sovetider. Noen dagsturer rundt campen ble det også, men aller mest brukte vi tiden til å se på fugler, samle stein, kaste stein, vasse/bade, klatre på knauser, lage mat og kose oss. Det var flott!1 poeng
-
Takker for hyggelige tilbakemeldinger @Henrik, var redd du skulle bli dypt fornærma av kjøpekaka, men jeg håper og tror høydesjuken sløvet sansene dine nok til å ikke merke det1 poeng
-
Må bare si takk igjen, for kake med lys på bursdagen min @tronn !1 poeng
-
Det tar vel under tre timer å kjøre til Gaustaråen fra Oslo, så en tur på Gaustatoppen bør la seg gjøre på en dag. Ellers vil jeg også slå et slag for lavtoppene - det er mange flotte turopplevelser på lur for de som legger turen til topper godt under 2000 meter også. Blir gjerne litt oppdagelsesreise ut av det også, all den tid det ofte ikke finnes så mye informasjon om disse på nettet. Og toppene i denne kategorien får du oftest ha for deg selv. Hilsen toppsanker1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Hei. Lofoten er fantastisk! En rute som kan passe dere er å gå fra Moskenes/sørvågen opp til Monkebu, her er det mange fine teltplasser rundtomkring, yndet sted sted dette. Hvis dere tar en natt her så kan dere gå fra munkebu til Vindstad/Bunesstranden, her skal det gå en sti eller du kan ta båten som går fra forssfjorden 15.40, da må du ringe dette nummeret litt i forkant: 99491805. Videre så kan dere ta enten turen opp til hermannsdalen og bli her en natt og ta båten tilbake til reine fra Vindstad. Eller så kan dere ta båten fra Vindstad til Kjerkefjorden og ta turen til selfjordhytta og ta buss tilbake til Moskenes. Dette er kanskje ikke så lange strekninger men det er mye opp og ned. Av andre steder jeg kan anbefale er Trollfjordhytta noe som bør besøkes, hit kan du komme på flere måter. En side jeg kan anbefale er http://hiking-lofoten.net/index.php/en/ Her finner du masse bra stoff om Lofoten. Dette var et kjapt svar, spør om det er noe,1 poeng
-
1 poeng
-
The McFjellburger looks good! I hope to be in Rondane in September1 poeng
-
1 poeng
-
Har kjøpt meg en sånn derre klokke. Suunto AMBIT2 BLACK HR. http://www.suunto.com/nb-NO/Products/sports-watches/Suunto-Ambit2/Suunto-Ambit2-Black-HR/1 poeng
-
1 poeng
-
Til @Elisabeth-81 takk for oppklaringen. Jeg er uenig med deg om en rekke forhold, bl.a. det at ved skyting av en hund er det lagt opp til en slik reaksjon, hunder er skutt før uten slik reaksjon, jeg kan ikke se at det er en allment akseptert måte å reagere overfor andre vi ikke kjenner. Uansett skal jeg la det ligge, og heller forholde meg til opprinnelsen til tråden, Lars Monsen sitt innlegg. For å ta hele det opprinnelige innlegget, steg for steg, Monsens kommentarer utheves. En sauebonde har gjort det igjen. Skutt en hund, attpåtil rett foran eieren, som står tilbake i dyp sorg og sjokk. Er det på tide å ta en grundig evaluering av hele sauenæringa slik den er i Norge idag? For å få i gang tankerekka stiller jeg en rekke spørsmål, men gir ingen svar -- de får hver enkelt av dere som er interessert finne ut av. Monsen starter med å konstatere at det å skyte en hund når du er sauebonde er noe som skjer stadig vekk, og at dette er et vesentlig problem i samfunnet som bør tas tak i da det skjer alt for ofte. For det første er jeg ikke kjent med at det er et vesentlig problem. Det er så langt jeg kan se få saker om dette i media og det har ikke vært oppe til debatt tidligere. Monsen beskriver det som om en hver sauebonde ligger på skjul bak loven med hagla klar til skudd og venter på at fremmede hunder skal liste seg frem. Har tar overhodet ikke stilling til forutsetningene som kan ha ligget til grunn, og fraskriver seg ett hvert anliggende for saker der skyting av hund kan ha vært berettiget. Videre drar han glatt dette ene forholdet inn som inntekt for å ta for seg hele sauenæringen, fra A til Å, en næring meg bekjent han overhodet ikke kjenner til annet enn som noe han treffer på tur. Som eksempel - jeg møter søppelbilen hver dag, fordi den kjører rundt og lukter vondt skal jeg engasjere hele Norge til å reformere søppelbransjen. Se på Italia, der løser de det på en helt annen måte. Skal en sauebonde, som utvilsomt ikke er en nøytral part, ha rett til å avlive hunder på stedet? Dette er svart på tidligere i tråden - i nødverge overfor sauer som beviselig er skadet kan en bonde gjøre dette, og det er lovbestemt. At Monsen, og mange andre ikke liker det er helt greit. Kanskje bør ikke bøndene ha denne muligheten, uansett blir det som i de fleste saker der en part ikke liker en rett en annen part har. Skal det endres, må begge parter gå i seg selv og se på hvordan de kan ta tak i problemet. Jeg kan ikke se at Monsen i det hele tatt beskriver hvordan han selv går frem. Slik han legger frem innlegget sitt virker det som om det ikke bare er spørsmål, men hans meninger også. Dette da han ikke på noen måte svarer ut selv for å vise hvordan han mener hundeeiere skal gå frem for å motvirke slike handlinger. Er det akseptabelt at hunder må holdes i bånd, mens sauene kan gå fritt -- hvorfor er det IKKE slik at sauene til en hver tid MÅ PASSES PÅ? Dette har bl.a. med de grunnleggende instinkter til de forskjellige dyr å gjøre. Det tror jeg nok Monsen selv kjenner godt til. Jeg har aldri hørt om sau som har jaget mus eller spist rotter. Spøk til side, det Monsen ikke tar opp er økonomien i landbruket. For til sauer på sommeren koster noen kroner, det er gratis i marka/fjellet der grunneier enten har grunneierretten eller beiterett, og dermed en lovfestet rett til å slippe sauer. Monsen har ikke tilsvarende tinglyst løperett for hunden på fjellet. Hvorfor er det greit at sauene invaderer private hyttetomter og gjør sitt fornødne over alt? Hva har dette med skyting av hund i nødverge å gjøre? Når det er sagt, det er hytteeieren sin plikt å gjerde inn hyttetomta. For veldig mange hyttetomter er dette bestemt allerede ved opprettelsen av tomten, da de gjerne ligger i utmarksområder hvor det fra gammelt eksisterer beiterett. Forøvrig har jeg aldri sett at Monsen har plukket opp dritt etter sine hunder i de programmene han viser. Han kan jo starte med seg selv først. Hvorfor må hundeeieren dekke alle utgifter til å gjerde inn eiendommen sin hvis han ikke ønsker sauer inn på tomta? Når hyttetomta er opprettet på grunn hvor det fra gammelt av ligger beiterett kan jeg ikke se at svaret på dette er så vanskelig. Se også svar over. Hvorfor har hundeieren skylda hvis hunden sliter seg fra oppstallingen i opphisselse over de herreløse sauene som breker bare et steinkast unna? Hvis Monsen (og andre) har så god kontroll på hundene sine som det påstås, og disse hundene attpåtil er helt ufarlige, kan jeg ikke se at dette er noe reelt problem. Hvorfor kan sauene gå fritt i veibanen, legge seg til i flokkevis i mørke tunneler, på alle mulige svingete småveier såvel som E6? Hvor mange alvorlige ulykker med mennesker involvert har skjedd som følge av denne praksisen? Hvor mange mennesker er drept? Invalidisert? Kostnadene på materielle skader? Hvor mye av dette må sauebøndene dekke? Igjen kan jeg ikke se hva dette har med skyting av hund som jager sau å gjøre. Uansett er det vegeier sitt ansvar å holde vegen fri for dyr. Igjen vises til grunnleggende grunnrettigheter som ligger på eiendom. Statens vegvesen kan ekspropriere beiterett i avstand fra vei og i samme slengen gjerde inn. Det er uansett samme problem med elg, rein, rådyr osv. Jeg kan ikke se at Monsen ønsker disse dyrene vekk. Kanske vi skal begynne med å gjete elgen også? Hvis en sau er like mye verdt som en hund, og saueeieren er like glad i hver sau -- hvordan kan saueeieren leve med alle sauene som skader seg eller går seg fast og sulter og tørster langsomt og pinefullt i hjel? Er det greit å ha en årlig kvote sauer som dør på dette viset -- uten at noen egentlig vet hvor mange sauer det gjelder? Sauen er der som et nyttedyr - den skal skaffe bonden en inntekt. Hvis vi bodde i Kina ville vi kanskje ha hundegårder også der formålet var oppaling av hund for avliving så vi kunne tjene på kjøttet? Å sende sauen på beite er et valg såvel knyttet til økonomi som noe annet. Jeg kjenner flere sauebønder som gråter sine bitre tårer hver gang de finner et dødt lam i skogen. Sauer er ikke dårlig til å finne fotfeste, brøkdelen som går seg fast er liten i forhold til hvor mange sau som er ute på beite hver sommer. Rovdyra våre får skylda for å ha drept veldig mange sauer. Hvor sikre er vi egentlig på at det faktisk er rovdyra som står bak, og ikke «naturlige dødsfall» som følge av tilnærmet null gjeting? Denne påstanden skulle jeg likt å se Monsens belegg for. Forøvrig vet enhver bonde hvor mange sau han/hun sender på beite hvert år. Og hvor mange som kommer hjem, og hvor mange som finnes med sår etter angrep, og hvor mange som forsvinner. Dette er ikke ukjente tall. Rovdyrproblematikken har heller ingen ting med hendelsen på Hellestø å gjøre, men Monsen er nå flink til å snu argumentasjonen til det han vil snakke om. Som at en bonde som skyter en hund er en uforsvarlig saueeier som legger skylda på rovdyra bare for å få mer erstatningspenger fra staten. Jeg ser ikke helt hvor Monsen har det fra. Hvorfor kan sauebønder, som ikke er en nøytral part, drepe rovdyr som de mener truer sauene sine? Monsen beskriver det som om sauebønder kan skyte alle rovdyr som måtte befinne seg der hvor sauene er, uansett. Dette må Monsen forklare nærmere og vise belegg for påstanden før jeg kan ta ham seriøst. Er det en god opplevelse for norske friluftsfolk og utenlandske fjellturister å ha hundretusener av løse sauer gående tilnærmet uten tilsyn over alt i naturen vår, både i nasjonalparker og andre fredede områder? Har aldri hørt at det er et problem. Heller en oppkonstruert sak fra Monsens side. Tar den endeløse brekinga bort følelsen av å befinne seg i urørt, vill natur? Jeg er riktignok ikke så mye på tur som Monsen, men jeg kan da ikke si at dette er et problem. Konstant breking kan jo bety "hjelp" eller "fare", kanskje Monsen skulle undersøke og se om han kan hjelpe til neste gang dette er et problem for ham. Dessuten er det ikke sau som definerer hva som er villmark. Hvordan ser andre land på Norges praksis? Hva mener gjeterne i Spania og tilsvarende land, der flokkene gjetes til en hver tid, og det med en imponerende kontroll? Hvis den norske stat ga bort midler til bøndene for å etablere lønn til gjetere, kunne dette sikkert prøves ut i Norge. Er det greit å trekke på skuldrene og si at, tja, det har jo vært sånn lenge så da må vi fortsette med det -- og vi må jo ha sauekjøtt i gryta? Må vi virkelig det for en hver pris? Ikke for enhver pris, men jeg kan ikke se at Monsen har tatt opp relevante problemstillinger i denne sammenheng. Kort sagt, er det akseptabelt å ha det på denne måten? Kort svar - så langt. JA. Til slutt - Monsen har laget mange flotte TV-program, skrevet godt og formidlet sine naturopplevelser med bravur. Ekspert på sauenæringen er han derimot ikke. Nå er ikke jeg det heller, men jeg er ikke noe dårligere enn Monsen, i hvert fall!1 poeng
-
Har ikke lest alt her, men er enig med siste her at det er rom for forbedring hos begge parter. Vil også påpeke en ting, det stilles spørsmål i forhold til om bøndene bør få lov til å la sauene gå løse overalt, veit ikke om dette er tatt opp. Bøndene slipper gjerne sauene på sin egen eiendom eller på ett større område i samarbeid med andre grunneiere i form av beitelag/almenninger eller lignende. Det er allemannsretten som gir oss lov til å ferdes på samme område og det betyr vell at det er vi som bør ta hensyn til grunneiers eiendom. Alternativet er jo at vi ikke har lov til å ferdes der. Det aller meste av grunn i Norge eies av noen andre enn staten. Husk det1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Et panoramabilde av Hallingskarvet tatt fra toppen av Lauvdalsbrea som er øst for Hallingskarvet. Satt i sammen av tre ulike bilder.1 poeng
-
Egentlig var planen at jeg skulle gå ruta Mysusæter - Eldåbu - Venabu(Trabelia) fra lørdag til søndag. Istedenfor ble turen lagt fra søndag til mandag. På lørdag, når jeg egentlig skulle gå tok jeg et bilde av hælene mine for å se før - etter bilde av beina, og det var faktisk ikke den store forskjellen. Jeg hadde imidlertid utrolig vondt i venstre hæl de siste par kilometerne ned til Trabelia. Likevel var jeg utrolig god og varm, og frøs heller ikke noe på beina. Og noe særlig større gnagsår hadde det heller ikke blitt. Riktignok hadde hælene en god del belastning med 20 kg på ryggen, og slik at man går i variert terreng, så den belastningen kan nok sikkert være en av forklaringene til at jeg hadde så vondt de siste kilometerne. Søndag morgen stod jeg opp kl 05.40, dusjet, spiste mat og fikk alt inn i bilen og ble kjørt opp til Mysusæter. Kom på parkeringsplassen ca kl. 07.30, og begynte å gå ca 07.45. Temperaturen lå på ca 10 minus, ingen vind, og ingen andre rundt meg. Herlig! Etter start fra Mysusæter gikk jeg nedover pungdalen. Når jeg hadde kommet meg bortover et stykke, men før jeg nådde pungen tok jeg meg en 5 minutters pause, tok frem kameraet og knipset bilde av soloppgangen på Gråhøe og sekken min. Etter å ha fått av meg fleecegenseren, tatt en slurk med mozell tok jeg skiene fatt ned mot Furusjøen. På vei ned mot Furusjøen gikk jeg på utsiden av den lille dammen nord for Furusjøen og forbi Furusjøbu og videre ned til Furusjøen. Jeg fulgte da scooterspor som gikk på isen, ca 20-50 meter fra vannkanten. Passerte Glittervika og til Glitteroset hvor jeg tok meg en 10 minutters pause med mozell og bilder av soloppgangen. Hittil hadde jeg sett flere hytter hadde fyrt opp i ovnen, og jeg så også et par stk på motsatt side av Furusjøen som hadde startet dagens isfiske. Etter sekken igjen var pakket, og satt på ryggen igjen fortsatte jeg langs Trolløypa i retning Eldåbu. I overkant av en kilometer lenger inn stoppet jeg opp ved et nytt skilt i Frylia og tok bilde. Etter et kjapt stopp fortsatte jeg videre mot der løypa krysset løypa som går fra Rondablikk til Eldåbu. Satte meg ned der, for da var det en god del timer siden sist jeg spiste. Så i krysset satte jeg meg ned, fant frem primusen, kjel og forsvarets stridsrasjon. Etter å ha spist var det bare å kaste sekken på ryggen og labbe i vei videre. Jeg gikk så mot Kvamsnysætrin. Lenger nedenfor kvamsnysætrin delte løypa seg, og jeg gikk da på vei oppover. Etter å ha passert Kvamsnysætrin ble tilslutt scootersporene borte, og bare gamle skispor etter andre som har gått der var det jeg brukte for å komme meg videre frem. Endelig kunne man slippe unna disse nymotens skispor, og man endelig fikk brukt fjellskiene til noe. Deler av sporene var blåst over, i tillegg var det ca 3-5 cm med nysnø i sporene etter nattens snøfall. På vei opp siste stigningen gjennom skogen og opp mot høgfjellet begynte det å bli bratt. Da var det bare å ta av seg skiene, for å så sette på fellene. Etter fellene var påsatt, var det bare å gå rett opp, hvor andre hadde tatt av seg skiene og gått opp på beina. Når jeg så kom meg opp fra skogen og all løssnøen var det av med sekken og fellene. Etter å ha knipset noen bilder, tatt av fellene, tatt en slurk med mozell, var det bare å kaste sekken på ryggen igjen og gå videre. Etter å ha gått ca en halvtime til begynte jeg å bli sulten igjen. Så var det ut med primusen og siste del av stridsrasjonen. Etter å ha spist, lukket jeg fjellduken, la meg tilbake for å slappe av i 5 min, og plutselig kom det en danske forbi som også skulle til Eldåbu. Han var imidlertid lett kledd i motsetning til meg. Han løp i lette fjellski og staver med trinser beregnet til oppkjøre løyper, med treningssko og vanlig SNS bindinger. I tillegg gikk han i tights og en lett jakke pluss en sekk på ca 10 kg. Etter å ha slått av en prat med ham, fortsatte han videre, mens jeg la meg tilbake i 5 min til. Etter det var det bare å pakke sekken og gå det siste stykket mot Eldåbu. Jeg ankom da Eldåbu ca kl. 15.00. Når jeg kom inn da var det bare å finne sengeplass. Dansken var imidlertid ikke til å se, for han hadde valgt feil rute inn til Eldåbu. Han fortalte han hadde gått ned i juvet, og rullet ned snøen 2-3 meter. Jeg gikk også riktignok også ned i juvet, men jeg brukte en bro som ligger der til å komme meg over. Og så var det delvis traversering opp til hytta og gjennom skogen. Litt tungt, men jeg ville neppe brukt særlig mer ved å gå vinterløypa rundt hele juvet, likevel om det er anbefalt. Jeg burde kanskje valgt den veien istedenfor. Inne i hytta satt det også fire nederlendere som var ved godt mot! I tillegg var det to nordmenn der, som også var brødre. Disse hadde gått fra Mysusæter dagen før meg med 50 kg i pulken som de delte på - en time hver. Planen var at de skulle være en uke på fjellet. Men det viste seg at den ene av de hadde blitt helt utkjørt etter turen opp til Eldåbu. Røde Kors var kontaktet og de skulle bli fraktet ned med scooter senere på kvelden. Nettopp en slik hendelse minner meg på tråden om "Nordmenn gidder ikke gå ned fra fjellet selv". Ut fra hva jeg forstod hadde de heller ikke tatt noe særlig med pauser og mat under turen opp til Eldåbu, begge var slitne, og de hadde nok de samme forutsetningene, men det var kun den ene av dem som ble helt utmattet. Videre forstod jeg det også slik at han også hadde det vanskelig med å innta næring etter han ble helt utslitt fra turen. Likevel om de ble liggende inne på hytta hele dagen etter de gikk opp, var han fremdeles helt ødelagt. Ca halv 9 på kvelden kom røde kors med to scootere, og kjøre avgårde igjen mot Mysusæter. Hvor de skulle ligge over på Rondane Spa. Dansken må jeg si var sprek. Han feiret sin 58-års dag på Eldåbu, og løp som om noen var i hælene på ham. Han hadde startet ved høvringen, og skulle bruke fem dager på ski til Lillehammer sentrum. Nederlenderne var litt mer forberedt og virket som at de var godt rustet til tur i høyfjellet. De hadde vært her i Norge flere år for å gå på ski. Vi snakket om alt fra 22. juli, kart, vær og vind og utstyr. Som allerede nevnt fikk jeg et litt rart blikk når jeg kom med storsekken min. Etter hvert var det sengetid i 10-tiden ca, og vekkerklokken ble satt til 06.10. Da var det å fyre i ovnen, vaske opp etter seg, og forlate hytta. Når jeg kom til Eldåbu ble det ikke tatt mange bilder, men fikk da høre forskjellige historier Når jeg våknet snødde det ute, men ikke så mye. Det var heller ingen tåke når det lysnet, men denne kom etter hvert. Jeg spente på meg skiene ca halv 9, dansken var ute i løypa noen minutter før meg, og jeg fulgte ham, noe som skulle vise seg at jeg ikke burde ha gjort. Han hadde navigert feil og var på vei ned mot Eldåseter hvor en scooter hadde kjørt tidligere. Etter vi hadde kommet ned i skogen, fant vi ut at vi måtte gå tilbake. Han valgte å gå tilbake til Eldåbu, mens jeg valgte å navigere meg inn på trolløypa igjen fra der jeg var. Da slapp jeg også å ha et "press" på meg, og jeg var heller helt overlatt til meg selv. Noe som også viste seg å kanskje være det beste alternativet. Ut med GPSen, kart og kompass for å finne ut hvor jeg var hen. Så var det å se på høydekurver for å unngå å gå nedi et juv, så var det å stake ut kompasskursen og labbe i vei. Tilslutt så jeg trolløypa som var oppstikket, og jeg gikk inn på den. Heldigvis var det lagt seg halvveis skare 5 cm under topplaget med snø, og fjellskiene viste seg å holde utrolig godt. Det var kun få steder jeg gikk dypt gjennom. Men med tanke på navigasjonsrotet var dette min egen feil, og jeg har i hvert fall lært å ikke stole på andre å bare følge etter. I tillegg til alt rotet med navigasjon i begynnelsen kom også tåken, vind, snø, og utrolig flatt lys. Jeg hadde allerede tatt frem googlesene mine som gir et mer gulaktig skjær for å lettere se konturene i snøen. De hjalp faktisk en god det mot det flate lyset og snøen som pisket i ansiktet. Etter å ha kommet inn på trolløypa var det igrunn ren plankekjøring et godt stykke. Jeg gikk riktignok tregt pga. vekten på sekken, og dansken nådde meg fort igjen ettersom han var såpass lett på bena. Han fortsatte forbi meg, og det var igrunn like godt å gå for seg selv for da kunne jeg regulere mitt eget tempo istedenfor å bli presset av en annen person, som jeg heller ikke kjente. Etter å ha gått ca et par-tre timer satte jeg meg ned, hvor jeg da begynte å bli sulten. Frem med primusen, liggeunderlaget, og alt for å få i seg et godt varmt måltid med militærets stridsrasjon fra august 2001. Dette bildet tok jeg når jeg satte meg ned. Alt ettersom hvor jeg var, ville det vært umulig for min del å navigere dersom jeg ikke hadde hatt noen referansepunkter. Hadde det ikke vært for den oppstikkete løypa, jeg ikke hadde hatt GPS, og kun måtte ha navigert etter kart, måtte jeg rett og slett satt meg ned mer permanent i jervenduken/sovepose etc. enn å fortsette å gå. Noen ganger under den oppstikkete løypa var det bare hvitt rundt meg. Ikke engang skog i nærheten. Det ville vært helt umulig å fortsatt dersom jeg ikke hadde hatt med GPS. Etter jeg hadde pakket sammen sekken min igjen, og gått et lite stykke til møtte jeg på, antakeligvis en bestemor og barnebarn, langt inne på fjellet. Kun iført typisk treningsdress ala SWIX eller Dæhlie. Jenta var sikkert ikke mer enn 7-8 år gammel. Og inn dit var det langt fra spidsbergseter. Sprek jente må jeg si! De skulle riktignok ikke gå stort lenger, og det var heller ikke langt fra oppkjørt løype ned til Spidsbergseter. Når jeg da kom til indre Uksan, startet løypene igjen, og dette var den tyngste biten på turen. Løypene var helt forferdelig, skiene begynte å klabbe på Spidsbergseter, og begynte å ise på Venabu. Så den siste biten ned mot Trabelia gikk jeg rett og slett på trass. Så var det rett inn på en hytte, og fikk servert øl og finnbiff med potetmos! Dét var en fin avslutning på turen! Når jeg kom inn i løypenettet i området rundt Spidsbergseter fikk jeg så utrolig mange blikk, sikkert mest pga. den store sekken jeg gikk med og ski-brillene. De som ellers gikk i løypene hadde på seg for det meste treningsklær og tynne pinneski. Lærdom av turen: Stol på deg selv og ikke følg etter pga evt "press". Og mtp. de to nordmennene som måtte bli hentet ned: Vit dine begrensninger.1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00