Vinnerliste

Det ble en super tur hvor vinden aldri skapte noe problem. Verre var det med muskulaturen, som merket godt de 10 kiloene ekstra i sekken som en telttur krever. Vanskelig balansegang dette, å være mann i huset og samtidig jamre og klage over tung ryggsekk

På tur i gammelskog. Snart kvelden. Mangler teltstang til presenningen. Kommer på ideen da jeg passerer den ideelle stanga Gav også god lyd for nordvesten.

Hæ? Eksisterer det lenger?

Store skilt på tre språk burde vera nok til å informera om at du kan bli drept fordi det er ein grunn til at det ligg store isblokker på bakken, og det står mange skilt på vegen inn til Nigardsbreen. Dersom du ikkje les skilta og ikkje skjønar kvifor det ligg store isblokker rundt deg i det du poserar 1 m frå ein 8 m høg isvegg så må du kanskje ta litt ansvar sjølv når det skjer tragiske uhell. Fysisk sperring med enkelt gjerde og mange skilt bør vera nok. Litt ansvar må utanlandska turistar ta. Men eit av problema er at dei fleste stader nedover i europa er turistatraksjonar enormt godt sikra og tilrettelagd, dersom noko ikkje er sikra er det pr def. greit å gå bort til det. Det er ikkje utan grunn at det berre er utanlandske turistar som dett i fossane rundt på vestlandet sjølv om det er flest norske turistar som stoppar ved Vøringsfossen.

Ble en tur etter jobb til Storeknuten i Hunnedalen. Testet ut noen kompresjonssokker jeg kjøpte på XXL, men vet ikke om mann bare må venne seg til de, fikk ihvertfall kraftig krampe i høyre leggen på vei ned igjen. Måtte sitte å massere leggen i 10 minutt før jeg kunne gå videre. Brettet ned sokkene og ikke noe mer problemer resten av turen.

Morgentur opp til Baunehytta på Nattlandsfjellet. Fin tur på rett over 3 timer fra jeg gikk ut gjennom døra til jeg var hjemme igjen. Prøvde meg på en ny vei tilbake og endte opp på villspor og måtte igjennom en myr for å komme meg på rett vei igjen. Våt, men fornøyd var jeg hjemme til lunsj.

Adminstrator burde legge denne tråden slik at den hele tiden lå på framsiden. Veldig viktig tråd for alle som er glad i naturen ! Og det bør medlemmene her inne være.

Jeg er lei. Møkk lei! Av søppel. Ikke av søppel som ligger i søppelposen i en overfylt søppeldunk, eller av matposen som er så full at den sprekker på vei ut fra kjøkkenet. Slikt hører med. Det jeg er lei av er søppel som flyter i marka. Gamle engangsgriller. Tomme ølbokser. Halvfulle poser som var for ekle til at noen ville ta det med ut etter endt tur. På søndagens tur kom jeg over en gammel teltplass der soveposen og teltet stod igjen. Må ha vært der i et år minst, råttent og ødelagt. Fint? På sist overnatting kom jeg over en fin oppbygd bålplass. Hele bålplassen var fylt av søppelposer fra tidligere brukere. Noen som har lyst på grillede pølser? På tur med familien har gjennomgangstonen blitt "ikke ta i det" når småbarna finner søppel overalt hvor vi setter oss ned for å spise. Er det slik vi vil ha det? Jeg starter herved en motaksjon. Aksjon søppel. Følgende prinsipper legges til grunn. - sekken min skal alltid inneholde en ekstra søppelsekk og plasthansker - søppel som finnes dokumenteres med bilde, plukkes opp og legges i nærmeste søppeldunk - bilder publiseres i denne tråden Om flere tenker som meg er dere velkomne til å være med! Ost

Dette er en tur jeg har tenkt på en stund. Masse høye fjell noen få timers togtur for hovedstaden er perfekt for en kar som ikke engang har busskort. Men uka før klarte jeg endelig karre meg til å søke om fri på fredagen. Og etter litt aktivitet på chatten her på forumet, i tillegg til en liten post på forumet, så hadde jeg fått med meg @Henrik og @Sig Man på tur. Henrik har jeg vært på tur med før, men Sig Man har jeg aldri møtt, så det skulle bli artig å møte nye folk. Torsdag 7. august kom. Jeg hadde pakket sekken, det gjenstod bare å ta med maten som stod i kjøleskapet. Toget gikk kl 16 fra Oslo S, så da rakk jeg komme meg hjem etter jobb, dusje, skifte klær og ta en liten matbit før jeg satte meg på Dovrebanen. Jeg gikk så av på Otta, hvor taxien jeg hadde bestilt stod og ventet. Den førte meg opp til Spranget for i overkant av 500 kr. Klokka var vel ganske nøyaktig 20:00 når jeg ringte Rondvassbu for å leie meg en sykkel. Det stod masse sykler der, så det var ikke fare for å måtte gå. Brukte litt over halvtime på å sykle inn til Rondvassbu. Der var det mye folk, og jeg måtte stå i kø for å få betale for sykkelen. Det kostet 100kr. Synes det er litt vel stivt, men når det er så sent på kvelden, så fikk det bare stå til. Det var en fin kveld, Svarthammaren helt til høyre og Ljosåbelgen i det fjerne Gikk så opp til Rondholet, ved foten av Vinjeronden og Storronden for å møte Henrik som hadde satt opp teltet sitt her. En flottere teltplass skal man lete lenge etter. Henrik fylte år denne dagen, og da måtte det bursdagskake til. Dagen derpå, etter den store bursdagsfesten var det knallvær når vi tittet ut av ytterteltet. Ble en bedre frokost før vi pakket sakene og var klar til avgang i 11 tiden. Det er jo tross alt helg tronns frokostfavoritt, eggNbaconMcFjellburger Etter ikke alt for lang tid var vi oppe på 1760 meter, hvor den ble en kjapp pause. Vi var slett ikke alene på fjellet denne dagen. Vi var nå i godt driv mot Vinjeronden, og formen bli i grunn bare bedre og bedre. Nyter utsikten som også bare blir bedre og bedre. Kjapp lunsj på Vinjeronden. Feirer i farta Henrik sin første 2000 meter Sånn passe bratt i Rondane gitt. Her er vi på vei til Rondeslottet, og ser så vidt Vinjeronden helt til høyre, og Storronden bak der. Småsvett, ikke langt unna toppen nå Lettpakkern Og vips, så var vi på Rondeslottet. Etter å ha vært på toppen en liten stund gikk det var varmt og vindstille, til hagl og torden. Da tok vi kjapt beina fatt og startet nedstigningen til Langgulpdalen hvor vi skulle møte sistemann. Nedstigningen var lang, kjedelig og seig. En lang bratt bakke med få naturlige pauser. Jeg er i grunn glad vi gikk ned og ikke opp den veien. Det hadde vært sånn passe begredelig. Når vi kom ned til Langgulpbekken møtte vi på en gjeng som hadde gått samme vei som oss, og som vi hadde møtt på toppene bortover. De var snill og tilbød oss kaffe, så vi satte oss ned for en prat, før vi gikk videre. Samtidig har vi prøvd å få tak i Sig, da vi var litt i tvil om hvor vi skulle slå leir. Det førte til at Sig ble litt usikker, og endte opp med å ta en omvei for å være sikker på å møte oss. Til slutt endte vi med å møtes der vi hadde planlagt i utgangspunktet Sig Man har endelig fått opp teltet, men Rondeslottet og Vinjeronden i bakgrunnen. Klokka var vel ca. 20 når vi slo leir, og da ble det litt skitprat over middagen og litt moro drikke til. Vi tok det omtrent like rolig neste morgen som første morgenen, og kl 11 var vi klar for avmarsj mot Høgronden. Henrik lot telt og det meste annet stå, Sig og jeg hadde noen planer om å kanskje gå Høgronden - Digerronden via Midtronden, så vi hadde full oppakning. Jeg kjente forrige dag godt i bena denne dagen, men vi hadde godt driv opp denne gangen også. Her går vi mot Høgrondbue hvor det ble en god lunsj i finværet. Litt mer vind denne dagen. Her har vi bua langt nede når vi er nærmere halvveis på vei opp til Høgronden. Ca. 100 høydemeter ned sør for bua finnes en vannkilde som kan benyttes om man ønsker å overnatte her. Går fint å overnatte både inne i bua, og utenfor med telt. Husk godt liggeunderlag På toppen blåste det godt, og det var relativt kjølig. Vi stod en stund og så bort på Midtronden og Digerronden. Men jeg feiga ut, og Sig var vel ikke så ivrig på å gå alene med så tung sekk, så vi fant ut vi skulle gå ned samme vei som vi kom. Fotografen var ikke så populær :-/ Når vi kom ned til teltet igjen, ble den et kjapt måltid før det ble springmarsj oppover dalen for å finne neste leirplass. Ble ikke så mye bilder resten av kvelden. Vi var vel framme i 21 tiden. Den natten blåste det kraftig opp mens regnet hamret løs på teltene. Men teltene holdt uten problemer og vi var tørre alle mann når vi stod opp til finvær neste morgen. Her pakket Henrik sakene sine tidlig på morgenkvisten og satte kursen mot båten som går over Rondvatnet. Sig og jeg gikk nedover Langgulpdalen igjen for nte gang. Kunne slett ikke klage på været denne dagen. Bilen til Sig stod nede ved Straumbu. Der ble det en kald Cola før jeg ble kjørt til togstasjon, så jeg kom meg hjem til Oslo igjen. Takk for en finfin tur. Blir nok flere turer til Rondane innen rimelig kort tid

Prøvde denne på årets Finnmarkstur: Tilberedt uten melk, med røye og ørret i topp kvalitet. Faktisk ikke så veldig mye smaker, mest sterkt. Var en hyggelig variasjon til vanlig fiskesuppe. Blir også å finne i sekken på fremtidige turer.

Er det en time å mer å kjøre til, er det også en time mer å kjøre tilbake.. Gaustatoppen ligger fritt, det betyr at det er 360° view rundt, og ikke en annen topp som ligger i veien. Er det klarvær så ser du langt! Det er også mer enn nok høydemeter å forere for å komme opp. Problemet er at alle bilder av Gaustatoppen er tatt fra samme side, det er enten fra Skisentert eller nede i dalen på vei inn til Rjukan. Da ser toppen ut som et platå, i virkeligheten er toppen en egg, som er så bratt på begge sider at du nødig vil miste balansen, eggen er ikke spesielt bred heller. Gaustatoppen er den luftigste toppen som er innenfor rekkevidde for en dagstur, og vel verdt et besøk. Husk også på at TS anser seg selv som nybegynner, da kan en topp uten for lang anmarsj være fin start.

Det gikk ikke helt etter planen. Dette ble turens største: 1,7kg

Jeg teltet altså ved Øyvannet og Kikuttoppen denne uka. Som regel sykler jeg, men bestemte meg denne gangen for å gå fra Sørkedalen skole. Pga somling ankom jeg Øyvannet etter mørkets frembrudd, og hadde problemer med å finne stien inn til nordenden av vannet. Jeg bommet litt og måtte klyve over trær som var falt overende og falt nesten i noen lumske groper. Fant tilslutt teltplassen, men må muligens ta tilbake om at den er hardpakket og flat. Den er flat, men røtter stikker ut her og der, så det er ikke store plassen man har uten å måtte sette teltet over røtter. Med et tomannstelt er det uungåelig, men det gikk akkurat med mitt enmannstelt. Likevel, det er en fin teltplass. Så ingen som teltet ved vannet, og det var kanskje ikke så rart siden dette var en tirsdag. Men dagen etter hørte jeg motorsaglyder på sørenden av vannet. Det ødela dessverre idyllen, så jeg bestemte meg for å pakke sammen og komme meg videre. Dessverre glemte jeg å putte kartet i sekken før jeg dro hjemmefra, så jeg bestemte meg for å gå skogsbilveien til Kikutstua for å evt. kjøpe kart. På vei dit tok jeg et iphonebilde av der man må gå inn for å treffe stien som leder til teltplassen ved nordenden av vannet. Man går altså inn til høyre rett før den den slake bakken blir helt slak. Naturligvis mye enklere å se stien i dagslys! Om teltplassen er opptatt finnes det en fin teltplass ca midtveis på østsiden av vannet, men den er ikke like stor. Kom meg til Kikutstua før stengetid og kjøpte et kart som jeg studerte over en kaffe og en vaffel. Dessverre var det et kart jeg ikke er vant til i målestok 1:100 000, men en hjelpsom syklist tilbød sitt slitte turkart over Oslo Nordmark i 1:50 000, og jeg gav han derfor kartet jeg kjøpte som takk! Planen var å telte luftig, og han bak disken på Kikutstua kunne fortelle at det var flere fine teltplasser på Kikuttoppen, så jeg bestemte meg for å telte der. For å spare tid valgte jeg den bratteste ruta fra Kikutstua, noe som i ettertid ikke var så smart om man ikke er glad i klyving på alle fire med tung sekk. Når man nærmer seg toppen blir det bratt, og det går forsåvidt greit uten tung sekk, men med sekken på måtte jeg altså ned på alle fire på de bratteste partiene. Bestemte meg derfor å velge den slakere, men noe lengre stien ned til Fyllingen neste dag. Stien til Fyllingen kan jeg uansett anbefale selv om man ikke har tung sekk. Slakere og finere å gå. Men det var verdt strevet opp til Kikuttoppen! Jeg skal ikke skrive mye om selve toppen siden dette er en tråd om teltplasser ved vann i nordmarka, men kan konstatere at det ikke blir siste gang jeg telter ved en topp! Lar bildene tale for seg. Men husk å fylle opp med rikelig vann før man rusler opp. Her er ruten: Tirsdag (Sørkedalen skole – Øyvannet): http://runkeeper.com/user/stianoslo/activity/412556178 Onsdag (Øyvannet – Kikutstua – Kikuttoppen): http://runkeeper.com/user/stianoslo/activity/413072512 (her er det nok finere å velge blåstien framfor skogsbilveien som jeg gjorde for å spare tid. Blåstien går over luftige partier som Midthyttehøgde og Middagskollen) Torsdag (Kikuttoppen – Sørkedalen skole) : http://runkeeper.com/user/stianoslo/activity/413774358 (her rota jeg meg bort fra blåstien etter 3 km og fulgte rød løype med mye bløøøt myr helt til jeg kom til skogsbilveien som førte meg back on track igjen. Men skylder på dårlig blåmerking etter 3 km...) I dag er beina gode og møre

Må bare si takk igjen, for kake med lys på bursdagen min @tronn !

Det tar vel under tre timer å kjøre til Gaustaråen fra Oslo, så en tur på Gaustatoppen bør la seg gjøre på en dag. Ellers vil jeg også slå et slag for lavtoppene - det er mange flotte turopplevelser på lur for de som legger turen til topper godt under 2000 meter også. Blir gjerne litt oppdagelsesreise ut av det også, all den tid det ofte ikke finnes så mye informasjon om disse på nettet. Og toppene i denne kategorien får du oftest ha for deg selv. Hilsen toppsanker

Breen er ikke farligere end tidligere, akkurat no står der en stor blokk over elven som kan gi en ekstra dimensjon i forhold til oppdemning og en evt. flodbølge - med dette er heller ikke uvanlig. I smeltesesongen går der isras i den bratte del av fronten, det har der alltid gjort. Tilstandene der fremme er ikke uvanlige, faktisk er der relativt lite av fronten som er bratt i år. Der er både skilt og sperringer, de blir vel vanligvis sett opp omkring starten av Juni, og stod der i hvert fall i starten av juni i år - både på høgre og venstre side. Sperringene blir kontrollert 1-2 gange i veka, og blir flyttet frem/tilbake alt etter forholdene. Når sperringene settes må en både tenke på ras, "is-sprut" og en evt. "flodbølge" om isras demmer opp breelven. Å foreslå faste installasjoner i forbindelse med brefronten vitner om dårlig brekunnskap også blant nordmenn (og bare så det er sakt, det er ikke bare utenlandske turister som utsetter seg for fare der fremme). Breen ligg no på ca. samme plassen som i starten av 80'erne, for 12-14 år siden lå han gode 150m lengre fremme - hvor skulle dette enorme naturinngrep da stå? Status pr. i dag. venstre side av breen er stengt for allmenheten ved hengebruen over breelven, på høgre side er der kommet en "vakt" som må springe rundt å diskutere med turister om hvorfor det ikke er lov og krysse sperringen. P.s. Noen av skiltene er slike "tegninger" som skal være forklarende kombinert med tekst.

Samson og Oliver på tur, 2 fine turkompiser.

Var på høgafjellet (868) på Osterøy. Drøy tur, skikkelig seigt, men ble jo ein kommunetopp til.

Meget fluffy løpegal Berner sennenhund, litt over 2 år

Og her er min andre hund, Trulte. Cairn terrier på 3,5 år

Ikke multikoptere av bra kvalitet, som f.eks. DJI sine. Det er som oftest piloten sin feil dersom han/hun mister kontrollen. Enten fordi piloten ikke har sørget for at fartøyet har fått skikkelig GPS-signal før avgang, eller fordi kompasset ikke er kalibrert. Det kan ta noen minutter, men mange gidder ikke å vente. Det kan også være at piloten har slått av "return-to-home"-funksjonen, med et godt GPS-signal fungerer den funksjonen så godt som alltid. Jeg har selv en DJI Phantom 2 med et Sony RX100 kamera, den er helt stabil og trygg dersom piloten følger instruksjonene og retningslinjene fra Luftfartstilsynet. En slik drone er ikke noe leketøy, men det er dessverre mange tullinger som tror det. Personlig håper jeg det blir obligatorisk med lisens og ansvarsforsikring for alle som skal fly med en drone. (Det er forøvrig et ord jeg ikke liker, jeg får assosiasjoner til militære henrettelsesmaskiner...)

Jeg har vært en runde i Børgefjell med tur på Kvigtinden.

Hei, jeg har lært mye nyttig fra trådene på fjellforum,og nå har tiden kommet for å publisere mitt første innlegg. Jeg er en turglad far som ønsker å ta med minsten (15mnd) på telttur. Det viktigste er at han skal få en fin og trygg start på friluftslivet. Aller helst ønsker jeg å gå litt i fjellet med han, men han må bæres og dermed tror jeg at vekten på utstyr for meg og han, pluss hans kroppsvekt, for tung / uhåndterlig ift. sekk/meis.. Har vel endt opp med at det får bli sykkelvogn med joggehjul fra bil til "basecamp" og mindre turer derfra med bæremeis. Er det noen som sitter på en god pakkliste for en slik tur? Eventuelt forslag til hvordan jeg kan løse problemet med å bære både utstyr og unge noen timer? Det er sesoingen fra nå og frem til det blir kaldt/mørkt jeg sikter til.

Hva er planen den dagen denne vakta ikke kan stå der lenger? Blir stedet tryggere da?

Tja, når ts syns 2,5 time til Gaustatoppen er litt langt så er det vel ikke så naturlig å foreslå områder det tar 3-4 timer å kjøre til, eller?

Da jeg var 2 turen i en skog i nabolaget i forrige uke, kom jeg ikke bort i noe søppel. Veldig positivt!

eTrex kan være en modell som passer ditt bruk. Den har alle funksjonene du trenger for turbruk, med veipunktsnavigering, ruter og spor. Nå får du den enda litt billigere på G-sport http://www.gsport.no/produkt/725682/garmin-etrex-20 Vær klar over at du trenger topografiske kart i tillegg, da kartet som medfølger kun viser større vann og hovedveier. Du kan kjøpe Garmin sine topografiske kart, eller laste ned gratis fra frikart.no Ønsker du å legge litt mer penger i er jeg selv veldig fornøyd med GPSmap 62s. Ligger på 2000,- hos XXL nå, og prisen vil gå ned siden Garmin har lansert den nye 64. Den har i tillegg til eTrex sine funksjoner geocache funksjon, og generellt større kapasitet enn eTrex. Skjermen er også større som kan er en fordel. Dersom du kan leve med liten skjerm kommer du imidlertid langt med eTrex til vanlig turbruk.

Har god erfaring med Garmin sine GPS'er, så jeg har ingen betenkeligheter med å anbefale Garmin. Det er mange som bruker eTrex serien til Garmin, personlig synes jeg skjermen blir litt liten. Magasinet har som oftest gode priser på Garmin.

Fangst etter tre turer denne uka, to i Bymarka og en på Ladestien. Ikke for ille, men mistenker at mye rask er skjult av høy vegetasjon enda. Det dukker vel frem senere. Noe flagrende toalettpapir i buskene ved Kvistingen orket jeg ikke ta i, æsj! Har en sånn dings med klype i enden et eller annet sted, den får bli med i sekken heretter, jeg har aldri brukt den til å fiske frem søppel i hekken her hjemme, det den var tenkt til.

Kjempefine bilder og en flott turrapport

Det er jo ikke nødvendig å gå Uranostinden dersom man ikke er helt varm i trøya. Jotunheimen reiser ingen plass. Man må nesten ha en langhelg skal man få noe særlig ut av det. Høgevarde kan man jo ta som en dagstur med utgangspunkt i Oslo. Dersom man skal kline til til å begynne med, så kan man like gjerne gå Everest. Men da blir jo alle andre topper kjedelig i forhold.

jeg kjøpte nylig noen billige telskopstenger. jeg synes det er greit å ha med en stang på tur hvis jeg ikke skal gå med stav, det er mye raskere å sette opp tarpen, og man er mye friere til å sette opp tarp "hvor som helst" uahvengig av hvor det er egnede trær. Finnes ogås en enda lengre type på outnorth. Det blir litt smak og behag om man vil bruke stang, stav eller improvisere med trær o.l. Personlig kjøpte jeg teleskopstang for bruk med svær 3x4 tarp for å lage noe som ligner på "lavo",denne videoen viser ca hvordan jeg gjør det ( ). Tanken vår å improvisere en slags "lavolight" til familieturer med en tarp jeg allerede hadde. En annen ting er at teleskopstanga har en spiss ende, og bør kobles i et maljehull, mens en vandrestav er butt i enden og kan kanskje også bare støttes opp mot selve duken, dermed kan du trekke stanga inn fra kanten av tarpen. Jeg driver og eksperimenterer litt. Tanken om å få høy takhøyde under tarpen med en stang er fin, men så spørs det om man samtidig får noe som tåler vind og regn. Om jeg gidder å ta med en stang på alle turer fremover tviler jeg på, fordelen med gåstav er at den er flerbruks, og kan avlaste slitne knær i nedoverbakker også. Går jeg alene, trenger jeg heller ikke så stor tarp, da er det mindre argument for å ta med stang, gåstaver blir jo også fort 1,5 meter høye, har ikke fintelt på hva som er lettest.

Du får kjøpe denne boken om du ikke alt har den. Den gir innføring i Frilutsliv slik det ble bedrevet på femtitallet, utnyttelse av vindfall inkludert.

For å svare på både siste spørsmål og tråden opprinnelig. Jeg bruker et Sea To Summit Nylon Tarp-Poncho på 150x266cm og kun 367g. Den doble også som en meget romslig poncho så jeg slipper regntøy. Og som tarp er den stor nok for en person. Personlig utøver jeg 90% av friluftsliv som inkluderer overnatting over tregrensa på Setesdals- og Ryfylkeheiene. Før brukte jeg aldri staver, men skal jeg sove med tarp så må jeg ta med staver i mangel på trær. Mulig et par lette stenger kunne være et alternativ for staver. Hvis noen kjenner til noen stenger som er solide nok, og samtidig veier endel mindre enn staver så tar jeg gjerne i mot tips.

Din plass er antagelig beskyttet rimelig godt mot andre trær som kan falle. Tryggere enn å ligge under et trær som fortsatt står.

Då får setje deg inn i det tekniske og gjera jobben med å konvertere dei nedlastbare kartdataene frå Kartverket sjølv. Legg du dette inn i openstreetmap-prosjektet, kjem det andre til gode i neste omgang.

Skjervasshovden er ein fin topp,ja.

Det kan stemme, men først bør du sjekke oppsett - kartinformasjon og sjekke om mest informasjon er aktivert.

Du trenger ikke basecamp, men det kan være lettere å legge opp ruter der enn på enheten. Alternativt kan du jo lage ruter i masse andre kartverktøy / nettsider. For å få over kartet trenger du laste ned zip-fil fra frikart, pakke ut gmapsupp.img fila. Det enkleste så er å koble til enheten med usb til pc'n din og flytte over fila til internminnet eller minnekortet (dukker nok opp som to ulike usb-disker). Min Oregon er ikke glad for å ha dem i internminnet så jeg legger frikart m.m. på minnekortet og renamer dem (f.eks. topo-sommer-frikart.img). Koble løs enheten fra pc'n , start den og gå inn på aktive kart, da skal det dukke opp der og du kan deaktivere worldbasemap eller hva det innebygde kartet heter og aktivere det kartet du lastet over. Kartet listes basert på informasjon i fila, ikke filnavnet. Om ikke jeg husker feil vil du ikke se hvor et kart ligger i menyen - enheten skiller ikke mellom internminne og minnekort.

Kjenner ikke Garmin Astro. Men om du installer Garmin Basecamp (gratis) så er det ihvertfall lett å overføre kart til min eTrex 30. Regner med det bør være likt. Last ned installasjonsfilen til kartene så legges de på rett plass automatisk. Selve kartfilen kan du også bare kopiere rett inn på minnekortet til GPS (ihvertfall på eTrex) Hvert at kartene dekker hele Norge.

Hold drona i band!

Neida. Droner gjør aldri noe galt. Det er alle folkene som vandrer rundt uten å bli gjetet. Ikke er de inngjerdet heller. Det burde faenmeg vært forbudt å slippe folk løse i utmark.

Enig i det, en nyttig påminnelse. Litt søppelsanking her og der, mange bekker små gjør en stor å! Man kan jo også håpe på at når potensielle forsøplere kommer til en leirplass og ser null søppel så gis det et ekstra puff til å ta med sitt eget søppel hjem. Tror nok at hvis det ligger søppel på en plass så senker det terskelen for at flere etterlater søppelet sitt der, selv om det er fyfyfyyyyy

Kommet hjem fra en uke med eventyrlig fiske på Hardangervidda. Tursekker og kløv ble pakket lett etter alle kunstens regler, fiskesakene oppdatert, kart printet ut og laminert. Joda, vi ble omsider klare for årets fiskehappening: En ukes fisketur i fjellet med overnatting ute eller i hytte avhengig av været. Vi klatret opp og innover fra øst. Værgudene var med oss og vi kunne ta snarveier og omveier utenom merkede stier. Vi hadde studert kart i flere måneder og plukket ut et område der vi hadde hørt det var fisk. Det skulle vise seg - vi hadde hørt helt riktig...

Ser du leter etter gruppe til å være leder i. Vil da ønske deg velkommen med åpne armer til Askøy, km-speidere på erdal. Vi er pr i dag vandrere, stifinnerne og rovere, med 3 voksenledere, 3 roverledere og 35 speidere fra 9 til 17. Vi driver og bygger opp gruppen og tar i mot alle ledere som vil til oss. Vi kan kontaktes på epost [email protected] og sjekk litt av det vi driver med på www.Facebook.com/alltidberedt Håper vi hører fra deg!

Etter at min kjære Rago (AM) gikk bort i vår pga. sykdom tok det ikke lang tid før vi bestemte oss for at det var for tomt i huset. Her er Arya (AM) hun er snart 4 måneder gammel (på bildet er hun litt over 8 uker, kommer nyere bilde seinere)

Her er min nye fremtidige jakt- og turvenn, Jippi, en golden tispe

1,5 kg. Tatt på sjølkomponert hareørenymfe i Atna forrige helg

I tillegg til en Irsksetter har jeg nå fått en korthåret Vorsteh endelig i hus; Rugdelias Karo, sittende fuglehund Perfekt tur-og jakt kompis! Allsidig, sterk og utholdende rase!

40 kg? Har du både peis og køyeseng i sekken?