Vinnerliste

Dette er en tur jeg har tenkt på en stund. Masse høye fjell noen få timers togtur for hovedstaden er perfekt for en kar som ikke engang har busskort. Men uka før klarte jeg endelig karre meg til å søke om fri på fredagen. Og etter litt aktivitet på chatten her på forumet, i tillegg til en liten post på forumet, så hadde jeg fått med meg @Henrik og @Sig Man på tur. Henrik har jeg vært på tur med før, men Sig Man har jeg aldri møtt, så det skulle bli artig å møte nye folk. Torsdag 7. august kom. Jeg hadde pakket sekken, det gjenstod bare å ta med maten som stod i kjøleskapet. Toget gikk kl 16 fra Oslo S, så da rakk jeg komme meg hjem etter jobb, dusje, skifte klær og ta en liten matbit før jeg satte meg på Dovrebanen. Jeg gikk så av på Otta, hvor taxien jeg hadde bestilt stod og ventet. Den førte meg opp til Spranget for i overkant av 500 kr. Klokka var vel ganske nøyaktig 20:00 når jeg ringte Rondvassbu for å leie meg en sykkel. Det stod masse sykler der, så det var ikke fare for å måtte gå. Brukte litt over halvtime på å sykle inn til Rondvassbu. Der var det mye folk, og jeg måtte stå i kø for å få betale for sykkelen. Det kostet 100kr. Synes det er litt vel stivt, men når det er så sent på kvelden, så fikk det bare stå til. Det var en fin kveld, Svarthammaren helt til høyre og Ljosåbelgen i det fjerne Gikk så opp til Rondholet, ved foten av Vinjeronden og Storronden for å møte Henrik som hadde satt opp teltet sitt her. En flottere teltplass skal man lete lenge etter. Henrik fylte år denne dagen, og da måtte det bursdagskake til. Dagen derpå, etter den store bursdagsfesten var det knallvær når vi tittet ut av ytterteltet. Ble en bedre frokost før vi pakket sakene og var klar til avgang i 11 tiden. Det er jo tross alt helg tronns frokostfavoritt, eggNbaconMcFjellburger Etter ikke alt for lang tid var vi oppe på 1760 meter, hvor den ble en kjapp pause. Vi var slett ikke alene på fjellet denne dagen. Vi var nå i godt driv mot Vinjeronden, og formen bli i grunn bare bedre og bedre. Nyter utsikten som også bare blir bedre og bedre. Kjapp lunsj på Vinjeronden. Feirer i farta Henrik sin første 2000 meter Sånn passe bratt i Rondane gitt. Her er vi på vei til Rondeslottet, og ser så vidt Vinjeronden helt til høyre, og Storronden bak der. Småsvett, ikke langt unna toppen nå Lettpakkern Og vips, så var vi på Rondeslottet. Etter å ha vært på toppen en liten stund gikk det var varmt og vindstille, til hagl og torden. Da tok vi kjapt beina fatt og startet nedstigningen til Langgulpdalen hvor vi skulle møte sistemann. Nedstigningen var lang, kjedelig og seig. En lang bratt bakke med få naturlige pauser. Jeg er i grunn glad vi gikk ned og ikke opp den veien. Det hadde vært sånn passe begredelig. Når vi kom ned til Langgulpbekken møtte vi på en gjeng som hadde gått samme vei som oss, og som vi hadde møtt på toppene bortover. De var snill og tilbød oss kaffe, så vi satte oss ned for en prat, før vi gikk videre. Samtidig har vi prøvd å få tak i Sig, da vi var litt i tvil om hvor vi skulle slå leir. Det førte til at Sig ble litt usikker, og endte opp med å ta en omvei for å være sikker på å møte oss. Til slutt endte vi med å møtes der vi hadde planlagt i utgangspunktet Sig Man har endelig fått opp teltet, men Rondeslottet og Vinjeronden i bakgrunnen. Klokka var vel ca. 20 når vi slo leir, og da ble det litt skitprat over middagen og litt moro drikke til. Vi tok det omtrent like rolig neste morgen som første morgenen, og kl 11 var vi klar for avmarsj mot Høgronden. Henrik lot telt og det meste annet stå, Sig og jeg hadde noen planer om å kanskje gå Høgronden - Digerronden via Midtronden, så vi hadde full oppakning. Jeg kjente forrige dag godt i bena denne dagen, men vi hadde godt driv opp denne gangen også. Her går vi mot Høgrondbue hvor det ble en god lunsj i finværet. Litt mer vind denne dagen. Her har vi bua langt nede når vi er nærmere halvveis på vei opp til Høgronden. Ca. 100 høydemeter ned sør for bua finnes en vannkilde som kan benyttes om man ønsker å overnatte her. Går fint å overnatte både inne i bua, og utenfor med telt. Husk godt liggeunderlag På toppen blåste det godt, og det var relativt kjølig. Vi stod en stund og så bort på Midtronden og Digerronden. Men jeg feiga ut, og Sig var vel ikke så ivrig på å gå alene med så tung sekk, så vi fant ut vi skulle gå ned samme vei som vi kom. Fotografen var ikke så populær :-/ Når vi kom ned til teltet igjen, ble den et kjapt måltid før det ble springmarsj oppover dalen for å finne neste leirplass. Ble ikke så mye bilder resten av kvelden. Vi var vel framme i 21 tiden. Den natten blåste det kraftig opp mens regnet hamret løs på teltene. Men teltene holdt uten problemer og vi var tørre alle mann når vi stod opp til finvær neste morgen. Her pakket Henrik sakene sine tidlig på morgenkvisten og satte kursen mot båten som går over Rondvatnet. Sig og jeg gikk nedover Langgulpdalen igjen for nte gang. Kunne slett ikke klage på været denne dagen. Bilen til Sig stod nede ved Straumbu. Der ble det en kald Cola før jeg ble kjørt til togstasjon, så jeg kom meg hjem til Oslo igjen. Takk for en finfin tur. Blir nok flere turer til Rondane innen rimelig kort tid

Ser jo ikke ut som det har hjulpet på det stedet der da...

Jeg har vært en runde i Børgefjell med tur på Kvigtinden.

Åpne-Spis En Kollega tok ett godt tilbud på Magasinet med denne maten. Kjøpte 10 stk og fikk en hyggelig pris. Jeg tok 5 stk og tenkte at dette måtte jeg teste. Jeg som normalt sett sverger til Real og annen lettvint mat på tur tenkte at dette kunne fungere fint på kajakktur. Spesielt i sjøen da jeg slipper å bruke kaffevannet på matlaging. Produktet hadde en flott innpakking. Tanken på at alt var i pakken. Bare å legge maten i posen og tilsette vann-posen som lå ved. Til og med en skje til å spise med var i pakken. Skje, tallerken, varmeelement og mat i ett. Dette er jo nesten for godt til å være sant. På besøk hos en kamerat tenkte jeg at Nå skulle jeg få testet dette. Han holder på å bygge om litt på Koia og har dårlig med fasiliteter så dette rette tidspunktet å prøve på. Jeg drar opp pakken med KJØTTBOLLER i Tomatsaus fra Åpne Spis fra sekken. Legger maten i posen som anvist. Tilsetter vannposen som var med. Legger alt tilbake i pappesken og venter i spenning i 15 minutter. Forbausende over at kjemien er velfungerende da det begynner å ryke og bli varmt med engang kommer smilet om munnen da vi venter på at 15 minutter har gått og maten skal være varm. Bilde på pakken ser jo kjempeflott ut. Så jeg blir ganske skuffet når jeg spretter plasten av tallerken og ser 3 kjøttboller flyte rundt i ett hav av oljelignende suppe. Kjøttbollene ser ikke gode ut. Og smaker noe som er kirugisk fjernet av beinrestene på ett dyr som har dødd langs veien. Ris? Lignet mer på en blanding av mel/koskos og noe som lignet på ris. Saus? Noen har skremt en tomat ved siden av dette når de lagde maten. Det var mer en oljelignende greie. Skulle være både Brød, Erter og Gulerøtter oppi dette men var ikke engang farger av det. Dette klarte jeg ikke å spise. Kameraten min klarte heller ikke spise det. Så da jeg foreslo at jeg skulle gi det til en av bikkjene hans (Siden han driver med hundekjøring og har noen ) var svaret NEI DETTE GIR DU IKKE BIKKJENE MINE! Jeg får prøve noen av de andre rettene i trygge omgivelser i nærheten av kjøleskapet hjemme tror jeg.

Enig i at man godt kunne gjort mer ut av norske severdigheter, men det virker som det gjengse mentaliteten er at det er bedre å la 100.000 par støvler tråkke ned alt - "å holde det naturlig og urørt" - som det kalles, enn å gjøre et totalt sett lite inngrep som for det første minsker slitasjen, men også øker sikkerheten. Bonusen er at opplevelsen blir mye mer intim - "bedre". Det virker som om alt for enhver pris skal være "urørt" selv om det kun er på papiret. Det er vanskelig å unngå å antyde at det styres etter strutsehodet-i-sanden-prisippet. Når jeg var der, synes jeg kansje det kuleste med Gudbrandsjuvet var selve bronettet og måten "kunstneren" hadde blandet vanlig stål med rustfritt. Det ga en veldig spenstig effekt som jeg satt stor pris på. Tok noen bilder av vannet under også, men hadde jeg ikke sett broen fra veien, hadde jeg ikke stoppet. I flere andre land jeg har vært har man valgt å heve stien opp på bronivå. Det er ikke alltid titalls meter opp, men fjerner slitasjen rett på bakken, lar bakkedvellende kryp bevege seg uhindret av turistinstallasjonen og holder besøkende i sikker avstand fra å ødelegge stedet og/eller seg selv. Skaden på bakken består stort sett bare i ankerfestene til anlegget, men det er mye mindre belastning at 50 arbeidere tråkker litt rundt i noen måneder enn tusenvis av turister i årevis. Akkurat når det gjelder ved en brearm er det kanskje ikke sikkert at det ville vært så veldig vellykket med en så permanent installasjon med tanke på breens høyst usikre framtidsplaner, bare se hvor mye norske breer har trukket seg tilbake de siste 50 årene. Noen steder ville jo broen med de flotte utsiktsplattformene stått 300 meter nederfor og på feil side av et vann for isen i dag, om de ble bygget på 60-70-tallet. Men det er sikkert mulig å lage noe som kan tilpasses og justeres hvert 5. år eller noe. Jaja, uansett sikkert bare bortkastet rabling, for her på berget virker det som sagt som om det bare er å gjemme ansiktene i hendene så lenge man har en ringperm i bokhylla hvor det står at norsk natur er vakker, signert og stemplet.

Vært en uke på Hardangervidda. Mitt første besøk her. Variert vær og variert terreng, men stappfullt på alle hytter og rent folksomt på en del av stiene.

Ta båt inn til Rosendal, Der finner du de flotteste(?) fjella på sørvestlandet. Så kan du opprette basecamp og bestige masse spreke topper eller gå noen luftige rygger Har du en hviledag kan du ta en is eller to, eller kjøpe reker på kaien..Eller ta en omvisning i Baroniet

Må innrømme at det er artig å lese om brukere av Ringstind omtaler teltet som "romslig". Jeg satte opp mitt Shagri-La 3 ved siden av et Ringstind sl, og jeg konkluderte raskt med at det er helt uaktuelt å dra på 14 dagers tur i den lille kokongen der. Kom nylig ned fra langtur på vidda i nord, og på vei inn møtte jeg en tysker som klagde på at han måtte flytte på sitt Ringstind den natta på grunn av sterk vind. Jeg fikk en stor dose drittvær selv på denne turen, og måten Shagri-La'en håndterer slikt vær er imponerende. Tyskeren ble for øvrig solgt ved første beskuelse av Shagri-La'en, og skulle bestille seg et ved første anledning. Jeg har nå bestilt 1-manns innertelt til Shangri La, og da havner vekta på ca 1,3kg, og det kaller hvert fall jeg romslig i forhold til vekta! N

Pilt-Ola levde rundt Lysefjorden og Stavanger fra 1779 til 1858. I 1825 skal Pilt-Ola, eller Ole Olsen Sangesand som han eigentleg heitte ønskt å dra til Amerika, men billetar til båten til Amerika var for dyre for han, hans kom derfor opp med ideen om at han kunne gå til Vladivostok og ta båten derifrå, fordi det var mykje kortare til Amerika derfrå tenkte han at billeten var mykje billigare der. Etter 7,5 år kom han attende, det viste seg at det ikkje gjekk noko båt til Amerika frå Vladivostok. Slik er soga meg blitt fortalt, no lurar eg på om kor mykje av dette som er sant og kor mykje som er funne på, og om det er nokon som har fleire opplysningar om denne ferda.

Fisking er en lovlig aktivitet. Det er ingen begrensning på hvor høyt man kan kaste... Fluefiske er veldig effektivt på droner.

Det er kun EN ting som virker, alltid, sommer som vinter: ULL jeg kjøpte nylig en Janus sommerull t-skjorte på Coop Obs! Stormarked. Den selges sikkert overalt, f.eks. på nettshoppen her: http://www.janus.no/index.php/no/kolleksjoner/herre/summerwool Og de er ikke dyre heller, 199,- eller noe.

Ja ein sak har alltid minst to sider, i tillegg til den som media legg fram. "Går det an å be deg på en kopp kaffe, eller be meg selv på en hos deg?» spør Monsen og fortsetter: «Så kan vi snakke høflig sammen som vettuge folk, ansikt til ansikt, og ikke gjennom media.» «Da kan vi klare å holde en god tone og dra til fjells begge to, vel vitende om at vi kanskje ikke er enige i sak, men kan diskutere som venner,» skriver Lars Monsen. Tommelen opp!

Til alle dei som kritiserer Monsen fordi dei har lest at han jaga bort folk som sankar sauer så kan de sjølv sjekke kva han seier om dette på si eiga heimeside.;Han kaller det blank løgn! Kan det vere nokon som er ute etter å sverte han sidan han ikke akkurat er politisk korrekt i sine uttalelser? Han attpå til navngir journalisten i Avisa Nordland som han seier gjengir denne løgnen og brukar ei bevisst einsidig vinkling. Pussig nok er denne journalisten også hundekøyrar i Saltdak ifølge Monsen

Kommet hjem fra en uke med eventyrlig fiske på Hardangervidda. Tursekker og kløv ble pakket lett etter alle kunstens regler, fiskesakene oppdatert, kart printet ut og laminert. Joda, vi ble omsider klare for årets fiskehappening: En ukes fisketur i fjellet med overnatting ute eller i hytte avhengig av været. Vi klatret opp og innover fra øst. Værgudene var med oss og vi kunne ta snarveier og omveier utenom merkede stier. Vi hadde studert kart i flere måneder og plukket ut et område der vi hadde hørt det var fisk. Det skulle vise seg - vi hadde hørt helt riktig...

For to år siden gjorde jeg et forsøk på å utforske Stølsheimen, da ble jeg stoppet av uventet mye snø midt i juli. Nå gjør jeg et nytt forsøk, denne gang med min far på slep. Siden min far ikke ønsker å bære så mye, så belager vi oss på å gå fra hytte til hytte, med andre ord, teltet blir liggende igjen hjemme. Dag 1: Vikafjellsveien - Selhamar Etter å ha søkt litt etter rutetider for buss over Vikafjellet finner vi ut at det er mer hensiktsmessig å ta bussen fra Voss og så gå ned igjen, enn å gå fra Voss. Vi ser at vi ikke vil rekke siste toget som går fra Voss ved å gå motsatt vei. Vi blir sluppet av ved Skjelingavatnet i fint vær og første delen av turen går på anleggsveien innover. Vi velger derimot å ta en sti som er merket på kartet ned til Kvilesteinsvatnet. Gammel t-merket sti, for det er fortsatt synlige t'er langs stien. Noen bratte snø/is-fonner byr på noen problemer, men vi kommer fint over med litt klatring på fjellet ved siden av. Fin tur over til Selhamar fra Bjergane, selv om skyene driver inn og skjuler himmelen som fra før var blå. På veien finner vi ut at den ene skoen til fattern har gått i oppløsning, så en krise i starten av turen. Vi ankommer Selhamar sent, litt før kl 22 om kvelden, vi startet å gå litt over kl 17. Vi får de to siste sengeplassene. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-1.html Dag 2: Selhamar - Torvedalen Fattern velger å snu og er så heldig å få sitte på til Voss med en barnefamilie på Selhamar som skal hjem igjen, han turde ikke ta sjangsen på at skoene skulle gå enda mer i oppløsning lengre inn i fjellheimen. Så litt vemodig fortsetter jeg videre alene oppover bakkene fra Selhamar, jeg kan se fattern går sammen med barnefamiliene rundt Selhamarvatnet en stund. Surt og grått i starten, men jeg liker turen over Hundeggi. Ved Langavatnet bryter solen gjennom skylaget og jeg tar meg en to og en halv times lunsj- og fiske-pause. En fin liten forrett blir fisket opp av vannet. Tar turen opp til toppen av Asbjørgsdalseggi (1158moh). Over mot Torvedalen sprenges det ved anleggsarbeidet som gjøres ved dammen til Grøndalsvatnet, det høres godt i den ellers stille fjellheimen. På hytta i Torvedalen er det bare meg og et eldre dansk ektepar på tur gjennom Stølsheimen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-2.html Dag 3: Torvedalen - Vola Fra Torvedalen går turen videre mot Vola, få fiskemuligheter på veien her. Jeg og fattern hadde planlagt å gå rolig og fiske oss nedover Stølsheimen, men idag så vi ut til at fiskingen måtte vente til vi var framme ved hytta. Siden fattern måtte snu ble det noen endringer av tidsplanene for fiskingen. Etter å ha spist lunsj ved Høgevarde bare måtte jeg ta turen opp til Kvitanosi (1433moh), etter å ha gått og sett på toppen i lang tid. Klatrer opp østsiden av fjellet og blir belønnet med en flott utsikt til alle kanter, hvor det regner i alle horisonter ser det ut som. Det var meldt regn denne dagen, men jeg fikk gå i fred for det våte element fram til siste halvtimen av turen. Da er det greit at hytta er oppvarmet når en kommer fram, selv om det igrunn ikke trengs. Vi blir tre på hovedhytta, jeg og et yngre tysk par, sikringsbua opptatt av en familie. På kvelden er jeg ute og prøver fiskelykka i snaue to timer, men får bare like mange antall napp. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-3.html Dag 4: Vola - Tvinnestølen Planlagt kort dag for fisking og bare en kort tur. Dagen før fant jeg ut at det var et flyvrak på Kvitanosi og ble så nysgjerrig at jeg satte meg fore å finne det. Noen tidligere hadde klagd på dårlig informasjon om hvor vraket befant seg, så noen hadde senere oppgitt kart-koordinatene dit. Det var enklere å finne fram enn ventet, selv om været gjorde sitt for å skjule veien. Lavt skydekke og litt regn møtte meg om morgenen. Men flyvraket var greit å finne, det var merket hele veien opp dit fra parkeringsplassen ved Voladammen. Ble sittende og snakke med to damer fra Voss ved flyvraket, som stappet i meg mat, lefse og sjokolade. Og så tok jeg likesågreit en liten tur opp til Kvitanosi igjen, denne gang fra vestsiden. På vei ned igjen letter skyene og det blir varmt. Etter å ha spist lunsj i solsteiken på Volahytta, hvor jeg la igjen sekken min, begir jeg meg videre til Tvinnestølen. Forrige gang var jeg beleiret av snø på alle kanter når jeg var her, nå er jeg 'beleiret' av folk. Vi blir hele 8 stykker i hytta (med 6 sengeplasser) og 1 i telt utenfor. Grunnet turen opp til flyvraket blir det litt mindre tid enn ventet på fisking (ganske mye mindre tid egentlig). http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-4-vola.html Dag 5: Tvinnestølen - Voss Siste dagen på turen og jeg bør være nede i Voss for å rekke siste toget som går. Flott vær, men det blåser bra. Jeg ønsker å komme meg opp til Lønahorgi (1410moh) så før jeg kommer til Vidvangane tar jeg opp i lia ovenfor Horgadalen for å gå over fjellryggen der mot Lønahorgi. I stedet for å følge den t-merkede stien og så måtte gå opp og ned igjen. Flott utsikt fra toppen og med utsikten kommer også skyene drivende. Det er meldt kraftig vind i fjellet i dag. Ned til Voss går det radig, og det går radig på himmelen og. Skyene driver inn og det er betydelig surere når jeg ankommer Hangurbanen og er ferdig med turen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-5.html

Legger ut et bilde som viser dimensjonene på Ringstind 1 og Ringstind 2 versjon 1 fra rundt 2005. Den store lengden i innerteltet og den store takhøyden gjør at teltet føles langt romsligere enn lignende (ofte lettere) 1mannstelt. Det er også gode kokemuligheter i ytterteltet.

jeg har et ringstind 2 som er fra 2006, har brukt teltet i mye vind og synes det egentlig står overraskende bra. Hadde litt problemer med at dukene la seg inntil hverandre i mye vind før, men etter en mail til helsport fikset de det uten ekstra kostnader. De to nye bardunene står ca midt på endeveggen ved hodet og gir ekstra klaring til innerteltet, og dukene legger seg ikke inntil hverandre i vind. Har nå totalt 8 barduner(3 i fotenden og 5 ved hode) ved å sette to av bardunen ved hode rett til siden og de 3 andre rett bakover i vindretningen står det veldig bra.

Fikk den på fredag som var. Bestilt 30 juni. Fem og en halv uke var bedre enn forventet. Ingen mva heller. Posten så kun prisen på frakten som var rett under 200

Jeg tror du har for høye tanker om media. Media er opptatt av å tjene penger. Dvs. at opplag og seertall er viktig. Og da må forsiden på avisen være slik at du fristes til å plukke den opp av avismonteret ved kassen , eller klikke på artikkelen på nettavisen. Hvert klikk på en artikkel i en nettavis, registreres i lesertallet , og øker annonseinntektene for avisen. Og provosernde overskrifter lokker oss til å klikke. Bare legg merke til at alle "raser". Monsen "raser" , bøndene " raser", lærene " raser" , men når man leser mellom linjene , ser man at de mener noe om ett eller annet som slett ikke framstår som " rasing" for meg. Media manipulerer oss og bestemmer hva vi skal være opptatt av. Selv om de ikke nødvendigvis prøver å bestemme hva vi skal mene….

Hold drona i band!

Er enig i deg i realitetsbeskrivelsen, men er det egentlig ytterpunktene som er viktige? Media er ofte (eller i vertfall av og til... eller...en gang i blant) opptatt av å representere en sak nøytralt, men forveksler det med å fremstille det som en sak med to likeverdige sider. Ytterpunktene representeres derimot av et veldig lite mindretall, hvor de fleste ligger et eller annet sted i mellom. "Midtsiden(e)" er sjelden fremstilt i media.

En ønskedrøm jeg hadde i mine noe yngre år. Fantaserte ofte om å tilbringe sommeren til fjells som gjeter. Gjerne streife rundt med hest, og kunne ta inn på tilgjengelige hytter på runden, eller telt.

Ein liten historie til ettertanke og refleksjon for dei hatefulle på begge sider: Eg hadde for ein del år sidan eit par naboar som hadde kvar sin hund.Ein litt under middelstor blandingshund og den andre trur eg var ein liten puddel. Begge familiane var veldig glad i hundane sine. Ein dag så barka desse to hundane i hop, eg har ikkje detaljane om korleis det starta ,men det er heller ikkje poenget mitt. Resultatet blei at den minste blei så hardt skadd at den måtte avlivast. Da vart eigaren av blandingshunden så sint på sin hund at han ville avlive den, til familiens store fortvilelse. Gjett kva som då skjedde? Jo matmora til puddelen sa: "Det får vere nok med ein hundetragedie om vi ikkje også skal ha ein til." Hunden fekk leve og den skada aldri nokon andre korkje folk eller dyr. Det å ikkje berre tenke på seg sjølv og hevn,men og å ha ein slik omtanke for andre er det eg kallar storsinn.

Fin fin rapport og flotte bilder. Ser ut til at dere hadde en alle tiders tur i Rondane. Takker så mye for trivelig lesestund.

Kjenner ikke til denne toppen, @Kjell Iver. Høres ut som en av skrønene til Tromsøsvogeren min.......

Bildene er på plass nå Bra rapport!

Jeg kan gå god for Gossamer Gear sine staver. De har aldri kollapset for meg, men de kan være litt fiklete å låse, spesielt når det er kaldt.

Åh, jeg trodde du var bekymret for forurensning av din nytelse av det elektromagnetiske spektrum?

Ja takke meg til nudler og potetmos på tur =) Har dere testet de versjonene med poteter? Jeg ble skikkelig overrasket over hvor gode de var. Alle turmatgreier smaker herk sammenlignet med mors hjemmelagede. Men her har de ihvertfall klart å holde potetkonsistensen noenlunde riktig. Kyllingrettene var også veldig gode. Lasagne har jeg ingen andre alternativer til oppe på 2000 moh, så hvor dyr den smaker har ikke så mye å si. Er det lasagne kroppen vil ha så er det lasagne den skal få

Kanskje eit skilt i denne stilen hadde hjulpet? Brutalt, men sikkert realistisk

Grivelstavene er vel snarere unntaket enn regelen, tror jeg. Hvis det er samme type som jeg nyss så hos G-Sport, så skjønner jeg du får trøbbel. Låsene virket ikke helt gode. Kan gå god for Locus Gear CP3. Black Diamond og Gossamer Gear har staver som brukes i telt bortover. Sikkert mange flere.

I mange tilfeller så har dere sikkert rett, men det er nok mange som jobber i media som er opptatt av å få frem fakta og sannheter også. (Vi må ikke skjære alle i media over en kam.) Og i tillegg: Det er jo ofte ytterpunktene som er interessante å få frem, slik at hver og en av oss kan finne ut hvilken side vi støtter. Hvis alle sier tja og er enige med forrige taler så kommer vi ikke langt....

Så sant. Dette er grunnen til at jeg aldri er på debattprogrammer på TV. De pleier med vilje å invitere de personene med de mest yttergående meninger og de blir per definisjon ikke enige. Og ellers hjelper programverten med å stille de riktige spørsmålene, slik at alt blusser opp igjen. Dette gjelder stort sett uansett hvilken sak.

Det er også lurt å ha lyse farger, helst hvitt om man skal holde seg avkjølt. Jeg bruker ull hele året. Det funker, og det lukter ikke like ille like fort som andre ting.

Mitt Ringstind 2 har totalt 8 barduner. Her er et bilde fra sist helg. Det kommer dårlig fram fra bildet, men det blåser omtrent kuling når jeg knipset det. Dog økte vinden betraktelig utover natten etter jeg tok bildet, opp til storm styrke. Vinden skrelte av mose og vegetasjon på berg og store steiner rundt teltet. Tok en video med telefonen også, men jeg får ikke til å laste den opp ..

Media er mest opptatt av konflikt eller å vri saker og uttalelser i retning av konflikt.

Apropos debatten rundt sau/hund.. "Bare en hund.."

Er ikke sauer ålreite dyr da...???

Min erfaring er at Ringstind tåler mer vind enn en skulle tro. Og den konklusjonen kommer etter å ha brukt teltet i sju år. Var nok opp i storm styrke da jeg campet på fjellet sist helg og mitt Ringstind 2 hadde ikke noe oroblemer med vinden. Men skikkelig bardunering kreves, går ikke an å slurve med oppsettet av teltet. Jeg er alltid svært nøye når jeg setter opp mine telt. Jeg er ikke bekymret for vind når jeg drar til fjells med teltet, dog er jeg mere skeptisk til om mitt nyinnkjøpte Ringstind Superlight i vind...

Har kjøpt meg en sånn derre klokke. Suunto AMBIT2 BLACK HR. http://www.suunto.com/nb-NO/Products/sports-watches/Suunto-Ambit2/Suunto-Ambit2-Black-HR/

Opplevde storm med orkan i kastene i fjor vår med Ringstind 2 Light. Fikk vinden inn fra feilsida, noe som presset teltstanga ned slik at teltet i praksis lå flatt i de verste vindkastene. Teltet fikk utrrrrolig masse juling den natta.. Eneste tegn til slitasje/skade var en bitteliten spot hvor teltstanga hadde presset mot duken. Ikke hull, bare begynnende hull. Lappet det likevel med lappesettet. Av nedbør var det ikke store mengder. Litt kom det da, uten at det skapte noe problemer. Det var vind. STERK vind over tid. Jeg sov knapt et sekund.. Helt infernalsk ute. Ble overrasket (og samtidig ikke..) over hvor godt teltet "stod han av".

Dette med tapstall og realiteter er egentlig ganske greit å beregne ut fra historiske data. Se på Lierne i Nord-Trøndelag, en kommune som var ideell for sauedrift i utmark, ingen giftige planter, lite bratte fjellskrenter (sett i ft. Vestlandet), lite veier osv. På 70-tallet, da rovdyrstammene lå nede var tapene på utmarksbeite nede i 3% (og det er bedre tapstall enn man i dag finner i innendørs husdyrdrift), slaktevekta var blant de høyeste i landet og sauebøndene tjente relativt bra. Så fikk man plutselig ikke lov til å skyte skadebjørn lenger, og på midten av 80-tallet var tapstalla oppe i 25%, slaktevektene sank og inntektene gikk rett vest, og fram til i dag har over 90% av brukerne lagt ned. Så er spørmålet som de som hevder bøndene feilrapporterer godt kan svare på - hvordan har det seg at tapstalla steg fra 3% til 25% på noen få år, ble det plutselig vanskeligere terreng, ble sauen plutselig genetisk uegnet til å ferdes der den var, økte trafikkmengden (samtidig som folketallet gikk ned...), begynte bøndene å gi faen,... eller var det kanskje en totalt misforstått rovdyrforvaltning som ødela? En rovdyrforvaltning som gikk bort fra all gammel kunnskap, nektet å høre på lokale råd, og i stedet mente 5 år på et universitet gav mer tyngde enn 300 års overlevert erfaring! Dem om det. Forøvrig; bamsefar kan godt slå både 30 og 40 sau på innjorda på ei natt, han trenger ikke spise for å drepe... (Og da er det litt skremmende at selv etter slike bravader 200 meter fra husveggen er myndighetene svært tilbakeholdne med å gi tillatelse til å skyte. Og skyter man under direkte angrep kan du være sikker på at du må bevise det i en rettsal.)

@Dag G - Evje Sjekk kartet her Dag. Der er det markert og klikkbart for info. http://ktsorens.tihlde.org/flyvrak/map.html

Skar-Øyungen t/r i Maridalen. Fin tur for små og mellomstore bein på 3 og 5, han på 7 kunne med letthet gått den både en og to ganger til ( hvis motivasjonen hadde vært der).

En grei tur kan jo være å ta toget til voss og hangursbanen opp, det går sti derifra til volahytta. Kan jo være et greit utgangspunkt for en liten rundtur, kanskje en avstikker til lønahorgi . Skal du fiske, kan du kjøpe vossakortet på inatur.no

Kom hjem fra en herlig ukestur på Finnmarksvidda i går. Tok buss fra Alta og hoppet av ved Sarves og gikk innover mot Sarvesvannene, Goasojavri/Goasosaiva og vannene i området rundt her. Fisket var utrolig bra helt til tropevarmen satte inn de siste dagene. Jeg fikk store mengder av røye...det meste av veldig bra størrelse. Jeg klarte kun å lure 1 eneste ørret på halvkiloen i løpet av hele turen , så det er vel bare å konkludere med at røya dominerer i de fleste vannene i dette området på vidda. Mistet sannsynligvis mitt livs fisk da jeg hadde på en kjemperøye (3-5 kg), som slo seg totalt vrang helt inntil land og stanget i skarpe stener og slet av min fireline på et brøkdelssekund. Veldig ergerlig.....men får trøste meg med opplevelsen å få kjenne på en slik fisk med enorme krefter. I'll be back! Noe jeg ble veldig positivt overrasket av på denne turen var uteblivelsen av enorme mengder mygg. Myggnett og myggmiddel forble så og si urørt i sekken......noe som definitivt gjør at man virkelig får nyte turlivet i nord også

Lavo, tordenvær, Hardangervidda. Høres ut som en kombinasjon med vel mye spenning...!!

En fin feriedag i heia. Det er jo litt kjøring for å komme inn Flatstøldalen, øverst i Sirdal. Men når det er en god del år siden jeg har vært på disse kanter, og da betyr ikke noen kilometer fra eller til. Og jeg hadde ærend. Det kan være det blir en tur innover mot denne hytta senere i år, men da sammen med barnebarn, og da er det greit å være forberedt. Bommen i Flatstøldalen var oppe. Det gjør det hele litt enklere. På vei opp gjennom dalen, tok jeg opp en fyr som skulle til statskog sin hytte ved Holmavatn. Det ble i det minste noen kilometer mindre å gå på asfalt med tung sekk for ham. Det sto noen biler langs veien. Helt alene ville jeg ikke være i heia. Innover mot Anlaugbekken og hytta ble det varmt. Dette var ikke dagen for å ta bakkene i full fart. Fortsatt var det et par fenner som måtte forseres, Selv her nede i lavlandet var det snø, Det tror jeg ikke er vanlig. Turen inn mot Taumevannsvasdraget går gjennom småskog og over myrer. Mange myrer. Selv om det er lagt ut svært mange planker, sviller og stein i stien, er det mange plasser der det er mulig å synke ned til kneet – eller lengre, om det er vått… Men på denne turen var det tørt. Tørrere enn på lenge, og det gjorde det enkelt å krysse myrene – der det ikke var plank eller liknende. Og, som sagt, det er lagt ut mange planker og sviller. Jeg knagget oppi en grein på vei inn, og selvsagt var jeg oppe i samme grein på vei tilbake. Noen lærer seint. Taumevatnhytta ble bygget i 97/98. Jeg husker fortsatt den gamle hytta, med en ”umulig” hems. Dagens hytte er stor og romselig. Taumevatn var (er) kjent som et godt fiskevann. I dag er det nok en god del småfisk. Det var i hvert fall det to karer, som kom imot, kunne fortelle. De spurte om andre fiskevann, og jeg fikk da anledning til å ramse opp noen navn, Lettere forvirret vandret de videre, med en kommentar om at de skulle sjekke kartet. Det var også i dette området, på andre siden av Taumevann, Lars Monsen vandret på sin tur i området. Før han klatret ned i Lysedalen og ut til Lysebotn. På hytta traff jeg kjentfolk. Nevø til en jeg traff på Nilsebu, og som jeg også har truffet før. Den nye generasjon er klar til å ta over…. Og ikke minst, en gammel bekjent. Voksen dame i sin beste alder, på alenetur i heia. Hun lurte på transportmuligheter, og siden jeg uansett skal samme vei, ville ikke det være noe problem. Hun pakket og gjorde seg klar i en fart. Hun mente at jeg nok gikk noe fortere. Vi fikk følge det siste stykket mot bilen, og hele turen mot sivilisasjonen. På en liten rygg rett før veien står det en varde som et minne om en forferdelig snøskedulykke i 1980, der 5 ungdommer mistet livet. Og Stavanger var den gang ikke større enn at jeg kjente faren til en av ungdommene. En trist historie. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

http://www.huthyfs.com/nor14gal/index.html

Du fekk tak i ny storsekk, Tessatroll? frå Lowe Alpine? Eg var innom ein G-max her i sommar og såg at dei hadde ein gamal klassiskar frå åtti-/nittitalet, nemleg Vulcan frå Berghaus. Denne er kjønnsnøytral, men kanskje verdt å prøva (fungerte i alle høve for Royal Marines når Thatcher fekk det føre seg å invidare Falklandsøyane).