Vinnerliste

Jeg satt å så på bildene fra sommerens lille 3 dagers tur inn til Børgefjell og leste en annen veldig god turrapport her på forumet. Det inspirerte meg til å skrive noen ord og vise noen bilder fra vår tur inn i Børgefjell i sommer. 23.Juli 2014 Nydelige sommerdager har det vært nok av i sommer - men hvordan skal man gå frem for å få til en god tur for de små - når det er sterk hete - og veldig mye klegg. Spesielt i lavereliggende strøk - under tregrensen. Vi hadde vært på ymse steder på tur i Sør Norge - men nå bestemte vi oss for å komme tilbake til hjemlige strøk og gå inn til Børgefjell - fra Stekenjokkveien. Dette flotte fjellområdet i den østlige delen av Børgefjell har jeg aldri besøkt før. Men mange steder har man jo hørt snakk om - både Sipmek og Ranseren og ikke minst Jetnamsvatnet med Nord Trøndelags høyeste fjellknaus rett over seg. Vi har hatt mange netter i telt denne sommeren (minst 14 netter i telt siden juni) - så rutinene med pakking og bæring har vi på plass. Jeg har teltet, soveposene, liggeunderlagene, kokesakene og ymse, mens samboeren bærer mat og ymse. Ungene bærer stort sett bare sine egne klær. Vi hadde ikke fått de nye sekkene til dem enda - så de bruker bare barnehagesekkene. Vå bekymring for denne typen turer er ikke at de ikke skal klare å gå - men hvordan vi skal kunne motivere dem til å gå. De kan fort bli leie - selv om vi har gått veldig lange turer med dem. Her er veldig uklare stier og ingen røde T'er å se etter. Vi hadde forberedt ungene veldig på forhånd - slik at de visste omtrent hvor langt vi skulle gå. Målet vårt var å komme inn i Norge. Nydelig terreng - det er nesten naturstridig at det går en vei her - men det gir jo oss en velkommen mulighet til å komme inn i dette flotte høyfjellet. Det gir også de som bruker bobil og campingvogn en mulighet til å komme nærmere fjellets herligheter og friske luft. Vi legger fort noe distanse bak oss denne flotte sommerdagen. Det er et nydelig terreng for ungene å gå i. Vi har ikke gått så alt for langt før vi skimter det lille vannet Rarenjaure på svensk side. Dette ser veldig fristende ut - kanskje vi skal telte her første natta? Jeg ser at noen har teltet på en odde ved vannet - så vi trasker rett forbi og jeg finner en liten kolle som er brukbar som teltplass for oss alle 4. Rett ved denne teltplassen er det en snøfonn som vi kan oppbevare mat og pålegg i og det blir ungenes oppdrag å hente småtteri i "Kjøleskapet" når vi trenger det. I litt faderlig skøyeraktighet sier jeg til de små at de jo kan prøve å springe bærføtt over den snøfonna i varmen - for å se om de klarer det! Jeg tenker ikke noe mer over det der jeg sitter å nyter min ene pils - før jeg hører et rop og et gaul. Der har jammen ho minste gjort et forsøk og kommet halvveis - før ho står å tripper og roper så det kan høres over kjølen minst. Jeg springer ganske betuttet i bærføttene og henter henne - jeg sier at hun ikke må stoppe - men springe hele veien - men det hjelper ikke. Hmm.. kremmt.. En liten stund etterpå hører jeg et nytt vræl - nå har gutten gjort et forsøk - kommet over - men klarer ikke å løpe hele veien tilbake før han stopper han også. Learning by doing! Den konkurransen der skulle jeg vært foruten. Jeg må løpe og hente han også Jeg føler meg ikke som noen god far når jeg formaner ungene om at sne er egentlig veldig kaldt - selv om det er sommer. Det at jeg trasker rundt i snøen i bærføttene og spøker om at det er varmt - betyr ikke at de trenger å gjøre det - og om det blir kaldt så må de løpe seg ferdig og ikke stoppe! Jeg spekulerer i mitt stille sinn på hva de andre camperne ved det vannet tenker om gaulene som kommer fra vår del av vannet Ungene finner seg godt tilrette der sommervarmen. Kaster stein i vannet og koser seg bare verre, men på kvelden begynner det å summe med mygg og klærne må på. Dette er første året vi kan bruke skikkelig myggmiddel på ungene og det gjør i grunnen hverdagen lettere. Selv om det er tørt i terrenget har denne snøfonnen gjort at det er mye klekking området. 24.07.2014 Neste dag er det selvsagt (for denne sommeren) like bra vær. Jeg har sett at det vaker ved den tjønna som vi telter ved å peker de ut for ungene. Selv om vi ikke har fiskekort for den svensk siden tar jeg sjansen på å kaste ut en spinner i lag med ungene - og i samme øyeblikk tar vi opp en bitteliten fisk. Det blir med den ene - og ungene er storfornøyde. Jeg må steke fisk til dem til frokost! Dette blir den eneste gangen vi fisker på akkurat denne turen. Fisken stekes i salt og pepper og ungene får nyte den alene. Svensk fisk er visst ikke rød i kjøttet som jeg er så vant med fra Norsk side Vi legger etter hvert avgårde og det er nå jeg får disse fantastiske historiene om Tyrrannosaurus Rex som holdt til på fjellet her før det ble stier. Alle detaljene om dette husker jeg ikke nå, men det mangler ikke fantasi hos en liten guttepjokk på 5 år. For han var det tydeligvis et skille mellom dette med stier og ikke stier - men noen passet selvsagt på Tyrrannosaurus Rex - og de brukte bare piler for å peke ut hvor de skulle gå. Vi tar pause med passe mellomrom. Bekkene som må krysses er jo et høydepunkt for de små. Lete ut hvor de skal gå - hvilke steiner som bærer - og hvor dypt skoene går - finne sin egen vei over. Men noen ganger er en hjelpende hånd god å finne.. Så endelig kommer vi opp mot Jetnamsvatnet og grensen til gamlelandet. Gutten er først over - og han er stolt! Vi tilbringer kvelden ved utløpet av Jetnamsvatnet. Vil de huske at de balanserte rundt der på de glatte, svarte og spisse steinene og la seg ned nakne i det varme vannet. Jeg håper det er noe som de tar med seg videre i hvert fall - og for oss var det i hvert fall et minne for livet. Det blir kveld ganske fort - ungene er slitne etter en lang dag med inntrykk Jeg har med en tarp som jeg bruker til solskydd på Lavvoen. Denne patenten har vi brukt i hele sommer og det har fungert veldig godt for oss. Det er jo også utrolig flott å slippe sol inn på teltet på morgenen - en time ekstra søvn er gull verdt. Med Nord Trøndelags høyeste i bakgrunnen sover vi godt denne sommernatten. 25.07.2014 Leiren er ryddet og vi er klare for tur hjem igjen til bilen. Vi har lagt opp en rundløype slik at vi går i en sirkel - planen er at en av oss skal løpe og hente bilen lenger nord på fjellveien når vi begynner å nærme oss veien igjen. Turen tilbake gikk også over all forventning. De begynte heldigvis å blåse litt - slik at varmen ikke ble så påtrengende, og innsektene holdt seg også i stor grad borte. Her er noen glimt fra turen ut: Vi skimter veien i det fjerne - og ungene motiveres for å gå den siste biten. Vi gjør det som planlagt. Jeg tar begge sekkene våre og Lill springer og henter bilen. 4 åringen som var prematur og veide det samme som 3 pakker smør for 4 år siden - har hatt sin første skikkelige langtur. Knasker på ei salamiskive og koser seg på en stein ... mens gutten pleier sitt sår på tåa som han fikk når han badet - og spiser Love Hearts. Vel fortjent!

Enig med @qwer993, dette er en håpløs debatt. Dette er en enkel sak som trekkes langt ut av proporsjon. Vi står ikke ovenfor noen stor nedslakting av hunder, her er det snakk om en hund som er blitt skutt av en mann og det er vel rimelig sikkert at dersom noen har gjort noe ulovlig så vil det bli reist sak. Jeg er glad hunder, men dattera er hysterisk redd for dem etter at hun fikk en hund opp i ansiktet som 2-åring. Den ville jo bare hilse... Vær så snill å hold hunden i bånd når du må. Hvis du ikke er sterk nok til å holde hunden(e) du har under kontroll når de går i bånd burde du nok ikke ha de(n).

Monsen starter sitt innlegg med; "En sauebonde har gjort det igjen", og så serverer han 21 spørsmål for å skape debatt. Tvilsomt. Han har jo slått leir flere mil inne på hundeeiernes banehalvdel. Hvor mange av de 21 spørsmålene var rettet mot hundeeieren? Ganske nøyaktig null. Kanskje det ikke finnes forbedringspotensiale i den leiren? Så hvorfor bruker han denne tragiske hendelsen for å skape debatt? Det er nok lettere å få støtte for sitt syn når man kan vise til sauebønder i lite flatterende situasjoner. Jeg lurer på hvordan det hadde blitt tatt i mot om en saubonde hadde brukt følgende sak på samme måte som det Monsen gjør, og gått i strupen på hundeeierne. Jeg har ikke hund, har ikke sau, kjenner ingen sauebonder og er heller ikke så glad i saue/lammekjøtt. MEN, jeg er for at bønder skal kunne drive med sau.

13 sek/m er ikke så ille. Litt kjedelig å gå i, men teltet vil nok overleve. Slipper ihvertfall mygg når det blåser såpass

Ta båt inn til Rosendal, Der finner du de flotteste(?) fjella på sørvestlandet. Så kan du opprette basecamp og bestige masse spreke topper eller gå noen luftige rygger Har du en hviledag kan du ta en is eller to, eller kjøpe reker på kaien..Eller ta en omvisning i Baroniet

Hadde mottatt Recon Pack og Amok Draumr hengekøye for noen dager siden, så pakket sekken for å finne en fin plass å henge Fulgte et hjortetråkk fra baksiden av huset og vips var jeg i min egen bakhage med masse fin variert natur. Ble en kjempe fin tur og er superfornøyd med det nye ustyret Hjortetråkk Åpent terreng Noen gammle furuer Sopp Kystlinja ved Seivika i Kristiansund Utsikt mot Jørgenvågsalen, Knubben og Storskarven på Tustna Utsikt fra Amok Draumr hengekøya

Dovre og Rondane Du vet den følelsen når du innser at du er 195 meter for nærme en Moskus? 19.7.14 Jeg er på Dovrefjell, nærmere bestemt Stroplsjødalen. Har gått et stykke opp langs Kaldvella og funnet en fantastisk teltplass for kvelden oppe på en gresslette ovenfor elva. Jeg sovner tung til lyden av bruset i elva og våkner uthvilt halv ni neste morgen. Jeg bli liggende en stund å lytte, lytte til elva og bruset som er uendelig vakkert. Mer og mer innser jeg at nå har jeg 10 dager foran meg i Dovre og Rondane. I solglimtet fra morgensolen drar jeg den dvaske morgentrøtte kroppen ut av soveposen. Motvillig får jeg på meg en og en støvel. Været er lettskyet med mye sol og den første morgenstrekken gjør vidunder med kroppen. Jeg tar tunge og klønete steg mot enden av gressletten. Elva er ikke mer enn 6-7 meter fra teltet men det er en nesten loddrett kant på 2 meter ned til elva. Fortsatt er øynene fulle av rusk etter nattens tunge søvn, på enden av gressletten fikler jeg med beltespenna for å slå lens. Så hører jeg det, et grynt! - «Hø? Hva var det?» I venstre øyekrok ser jeg et gedigent brunt dyr reise seg. Jeg får hjerte i halsen og snur meg. Synet jeg får se kunne fått hvem som helst til og følt seg liten. Jeg står ansikt til ansikt med Norges farligste pattedyr, moskus! Moskusen reiser seg opp og senker hodet og er tydeligvis ikke fornøyd med mitt nærvær. Med nervene i helspenn bråsnur jeg i løpet av ett sekund og gjør retrett flere hundre meter unna hvor jeg har oversikt over moskusen. Etter hvert skjønner jeg at moskusen ikke hører meg ved teltet fordi det bråker sånn fra elva. Dermed får jeg pakket og flyttet hele leiren i 3 omganger. Frokosten blir fortært med god utsikt til moskusen og kroppen full av adrenalin. Kvelden byr på kaffekos og jeg drar 15 små ørret på land. Kun en finner veien til gryta. 20.7.14 Jeg våkner av at jeg vrir meg i posen. Sola har allerede tatt tak og varmen opp teltet til nærmest en badstue. Det blir enda en daff morgen. Etter en lang frokost og enda lenger kaffekos tar jeg utsikt på Snøhetta som dagens mål. Det går lett oppover i steinete terreng. Om lag en og en halv time bruker jeg til toppen fra Fisktjønna. Fra toppen er det en ruvende mektig utsikt. Landskapet rundt Dovre er nydelige ovale berg og langstrakte elver som buer seg nedover fra Reinheim. På kvelden lufter jeg stanga der hvor elva renner ut i vannet. Ørreten er mer enn bitevillig og jeg blir napp på samtlige kast. Jeg lander 9 ørret og mister 2 spinnere den kvelden. Gryta blir fylt med 4 gode matfisk. Innvollene fra den ene fisken blir brukt til å lure Ravnen til et nærbilde, uten hell. 21.7.14 Fra Fisktjønna går det steinete ned mot Reinheim. Videre oppover dalen svinger elva i nydelige buer og vannet glimter av turkist og lyseblått. Ved Åmotsvatnet er det ingen fisk å få. Her er var den beste fiskeplassen opptatt av garnfiskere. 22.7.14 Ikke en sky på himmelen. Igjen våkner jeg av varmen. Det blir en time døsing i sola over en rykende varm kopp med kaffe. Jeg tar meg god tid til å pakke sekken vel vitende om at jeg nå begir meg ut på den bratteste etappen så langt. Opp lia langs Larseggen vidre mot Store Langvasstinden, og her er det bratt! Det går rett opp en steinrøys av store kampsteiner. Dalen her, vest for Snøhetta er praktfull. Spisse dramatiske tinder og lyseblå krystallklare fjellvann – her på Dovrefjell er det vakkert! Etter 4.5 timers gange med rast blir turen avbrutt av mas og stress på bussen fra Snøheim til Hjerkinn. Nå avsluttes turen i Dovre for å fortsette i Rondane. 23.4.14 På Hjerkinn stasjon kommer toget kjørende inn på stasjonen. Av toget kommer Stian og Fenris. Fenris. Fenris er en Alaska Husky som skal være med på sin første lengre fjelltur. Vi tar fatt på etappen og går mot Hagaseter og opp i fjellet mot Rondane. Fenris får smake sin første Lemmen og teltet slår vi opp med utsikt mot Grimsdalen. Øl og røverhistorier står på menyen i kveld. 24.7.14 Etter en kort marsj er vi nede på Grimsdalhytta. Her nyter vi en kaffekopp mens vi ser på bygene gå sakte forbi. Etter at vi har krysset Grimsdalen og kommet oss et stykke opp i fjellet mot Haverdalen så kommer det en vegg tjukk av regn mot oss. Lyn og torden er det i horisonten og når regnet endelig treffer oss, så regndråpene så store at vi blir søkk våte ganske fort. 25.7.14 Fra Haverdalen får det bratt opp igjennom skaret. Sola steiker og svetten renner. Det steinete underlaget gjør det både tungt og vanskelig å gå. Men belønningen i form av nydelig utsikt mot Rondslottet er strevet verdt. På Dørålseter blir det både kaffe og Atna Rondanepils mens vi venter på at de værste bygene skal drive forbi. Videre mot Rondslottet blir vi overrasket av lyn og regn. Teltplassen blir lodrett enn horisontal og når oppholdet melder seg flytter vi teltet til en mer egnet plass for kvelden. 26.7.14 På vei mot Rondslottet har vi utsikt mot både Vesle Smeden og Rondslottet og for en utsikt det er. Elva skjærer seg ned i terrenget og toppene peker til himmels. Ved Rondvatnet tar vi båt til Rondvassbu. 27.7.14 Jeg starter dagen med en topptur til Vinje Ronden. Vidre følger vi ned mot Mysuseter. Min igjennom Dovre og Rondane har vært preget av godt vær pg idyll. Stian har fordøyd 12 pakker real turmat på 4 dager. Turen er over for denne gang. Bilder kan sees her: http://thomassvendsen.blogspot.no/2014/08/dovre-og-rondane-du-vet-den-flelsen-nar.html

Kanskje litt til side for tema, men med alle helgetilbud, helgekupp, merkevaresalg, sovesalg, partikjøp og lignende så kan det da ikke være mange som handler varer for fullpris? Sparer man egentlig så mye på tilbudene, eller er det fullpris som er satt unormalt høyt og man derfor kjører så mange ulike salg?

"Problemet" ditt er at Storstylen teltet ditt er relativt lett, det er ikke så veldig mange vintertelt å velge i under 3kg. Det blir mange flere alternativer fra 3.5kg og oppover. Hilleberg Nammatj 2 er et alternativ, skal du på Nallo tror jeg kanskje du må over på GT, på standard er inngangen midt i fronten det er muligens en ulempe på vinteren. Selv om ski og staver kan brukes på vinteren, så vil pluggvekten være betydelig, derfor vil et telt som har få plugger, men likevel er solid kunne hjelpe på totalvekten. Bakdelen med å skjære ned på vekten på et vintertelt, er at noe av vinterkonforten må ofres. Mindre takhøyde, mindre plass i innerteltet, mindre fortelt, to innganger og dermed rette endevegger i innerteltet som kurerer våt sovepose i enden, og kanskje dårligere ventilasjon.

Vest for Hovden rundt Sloaros er det lemenår. Mange døde og enda flere levende, pipende, svømmende og "snerrende". Men vi klarte å unngå vrimlete mager og det som verre er på ei uke. Var bare nøye med å ta vann fra større tjern og innsjøer.

To og en halv time på jakt og fiske dagene uten og bruke penger på anna en mat og drikke

Kom ned fra en flott tur innerst i Ryfylkeheiene i går

Jeg har oppdaget at enhver sak har tre sider. Man har versjonene til de to partene , og så er det sannheten som pleier å ligge ett sted i mellom der. Har ingen tro på at noen av partene i denne saken forteller den ubesudlede sannhet. Til det har jeg sett for mange idiot hundeeiere og bønder. Jeg har full forståelse for at noen bønder avliver hunder som jager sau. Men jeg har også opplevd å nesten bli overkjørt av en bonde på traktor,som kjørte så kloss opp i oss at de svære traktorhjulene nesten skubbet i klærne våre der vi var ute og luftet en hund som selvfølgelig var i bånd. Han brølte ned til oss fra traktorsetet at han kom til å skyte alle hunder han så løse på eiendommen hans. Det man kaller truende oppførsel. Hvis det var en slik bonde vi snakker om på Hellestø , så håper jeg han får en smekk. Men jeg har senest i sommer opplevd ett par med en Rodesian Ridgeback som de lot springe løs her ute ved hytta vår og som jeg så tok ut etter ett rådyr med ett kje for bare ei drøy uke siden. Både rådyret og kjeet kom seg glatt unna, mens paret stod der og brølte for å få inn hunden. Da hunden til slutt kom pesende , det var en varm dag, kunne jeg ikke og dy meg og spurte dem ganske surt om hvorfor de ikke brukte båndet ? Og svaret: jammen han er en snill hund! Han er ikke sint jo.. Klart det blir konflikter på når slike idioter anskaffer seg hunder.

Monsen stiller nokre spørsmål og det er heilt greit, men det ber preg av mykje følelse og lite refleksjon. Det er faktisk bandtvang på hund og hundeeigaren her bryt soleis lova (og for ordens skuld så støtter eg ikkje saueeigarar som skyt hundar). Hundeeigaren er her ansvarleg for å følgje dette regelverket. Eg er deltidsengasjert i sauesanking kvart år og det er nesten årleg at vi finn sau med bittskader som stammar frå hund. Bittskader på vaksne sau stammer ikkje frå rev, fordi desse ikkje går til åtak på vaksne sau. Jerv har så stor kraft i bittet at dei vil knuse nasepartiet (som er der dei angrip). Hundar har for lite kjevetrykk til å gjera dette og det vert berre bittskader, typisk over naseparti. Prooblemet er at hundeeigarar ser på alt utanfor tettbygd strok som ein plass hunden kan springe fritt, uavhengig av lovverket. I tillegg så er lovverket ikkje berre til for å sikre sauene sine interesser, men og for å sikre fuglereir og ungar, hareungar, rådyrkalver med meir. Norsk sauenæring produserar mat, ganske mykje mat. Det finne ingen anna kjøtproduksjon i Europa som har så stor positiv dyrevelferd eller der dyra nyttar så store mengder naturleg fòr. Norsk hundehold gjer ingenting nytte for seg egentlig. Derfor er det kanskje naturleg at sauehold ikkje vert likestilt med hundehald. Synes denne debatten ber preg av at enkelte ynskjer at naturen skal vera ein rekreasjonsplass for egen nyting og gløymer at utmark har vore ein vesentleg ressurs for norsk husdyrhald så lenge det har vore landbruk i noreg, og før friluftsliv vart innført.

Bare pass på å feste en bardun før dere tar hele teltet ut av posen. Blåser det kuling skal det ikke mye til før vinden får tak i teltet og blåser det kilometersvis unna. På sommeren er det heldigvis større sjans for at ferden stanser i noe kratt eller en stein, men er man på snaufjellet kan det komme langt før det stopper.

Samsung Xcover. Ingen ved siden ingen over. Min lader jeg annen hver mnd, men nå ringer jeg kanskje til sammen 1-2 timer mellom hver lading. God dekning er det på den også.

Jeg har Synmat 7 ul lw og kjente det ble kaldt ved 3 minus. Selv om r verdi er høy på 2 cm tykkere, ville jeg gått for downmat som eneste underlag til helårsbruk. Jeg bruker derimot ett bamse i tillegg på vinter, både som sikkerhet, ved bål etc. Ved slik combo vil nok synmat 9 ul være tilstrekkelig.

Takk for alle kommentarene. @TL dine turrapporter har vært til hjelp og inspirasjon for å studere bilder fra dette området før turen. (ser jo også på turkartet at det er mange turer der som du har registrert) @Lindap er kjempefornøyd med denne teltløsningen. Det er en del ting som vi ville ha forbedret selvsagt, men alt i alt en ganske gjennomtenkt løsning. Men ikke noe vintertelt i fjellet. Jeg kommer til å bruke de erfaringene som vi og ungene har hatt med turer i sommer aktivt. Snakke om det som fungerte og som ikke fungerte - og gjennoppleve turen slik at de kan begynne å glede seg til neste tur. Jeg er veldig spent på om det blir noen telttur på senhøsten med oss.

Jeg bruker bare Mowave boxere fra Ebay. Helt tighte og glatte som har løst alle problemene jeg hadde med gnagsår. De går helt ned til kneet også, noe jeg setter pris på da lårene mine har en tendens til å gnisse.

Mitt inntrykk er at vindkastene kan være betydelig kraftigere enn den vinden yr.no melder. Sterk vind gjør teltlivet mindre komfortabelt, men spennende Kuppeltelt er mindre følsomt for endring i vindretning, så det kan føles bedre når vinden dreier. Kom igår hjem fra vestvidda der sterkeste vind vi hadde var en sterk bris. Bare timer senere skal det være opptil 30m/s på vestlandet sør for Stadt, ifølge yr.no. Det er jeg glad jeg ikke opplevde i kaitum-teltet, spesielt sammen med barn. Ser ut som yr.no har redusert vindvarselet siden du sjekket, men dersom dere bardunerer godt skal det uansett gå greit.

Gutten er 111cm lang. Fra skuldra til skrittet er han 40 cm. Sekken er 36 fra toppen av skulderreima og ned til bunn av hoftebeltet før sekken tas på. Har ikke målt når sekken er på det lengste men vi regner med at de har disse sekkene i svært mange år fremover. Som nevnt en ulempe at vekten er 1,1 kg. Pr nå blir han ikke å bære mer enn totalt kanskje 2,5 -3 kg - uten at jeg har veid den gammelsekken han har brukt i sommer.

På en av mine katastrofale USA turer ankom jeg Miami 2,5 dager for sent fra Gardermoen og bagasjen kom 8 dager etter det igjen - kvelden før morgenen vi skulle fly hjem igjen.... Uansett, ved ankomst Miami lørdag ved 12-13 tida lokal tid hadde vi gått i samme klær siden natt til torsdag lokal tid Oslo og var klare for å skifte litt brennkvikt. Det hjalp ikke at det var -18 på Gardermoen og +25 i Miami. Dro innom en Nordstroms departementstore (første vi så) og fant det jeg skulle ha, bl.a en 2-pk med Nordstroms boxer-briefs. Disse er sikkert laget av barn i et lavkostland, hvilket er beklagelig, men den litt slappe passformen er perfekt for gåing/ jogging og andre aktiviteter hvor du kan slenge den i skittentøyet på kvelden fordi den er 95% bommull eller noe sånt. Nordstom boxeren har lengre ben enn det som er normalt på de boxer briefs vi finner i butikken her og den sitter ikke så stramt rundt lårene. Resultatet er at den ikke rir opp mot juvelene mens du går og lårene har aldri hud-mot-hud kontakt. Skal jeg være ærlig tror jeg dét, fremfor materialene de er laget av, er avgjørende om man får gnagsår eller ei. Jeg vokter Nordstroms'ene med livet og betaler gladelig 20.000 for et ny 2-pack....om flybiletter, leiebil og hotell inngår, vel å merke EDIT: Har identisk erfaring med Devold ullbokser som er veldig slapp i fisken, men og derfor forhindrer gnagsår

Synes noe rundt 3x3 meter er passe. Gjerne uten cat-cut for å kunne settes opp på flere måter.

Helsports ly produkter kan jo være greit å kikke på. Ellers har jeg en Helsport multiduk som er svært fleksibel og solid, men en smule tung. 1,2 kg komplett med stenger og plugger. Litt drageformet og mulighet for knepping/lage telt/føye sammen flere duker. Den er ca. 3m x 1,8-2,5m.

Den jeg har fra Bergans klarer jeg ikke og stramme slik at den går i stykker, har prøvd og da har den stått i vind 2-3 dager. Gmax seløger denne vil 399 tror jeg. kjøpte den på tilbud til 299. Den er solid og laget i ripstop. er også flammehemmende strå det.

Ser den ja. Er forøvrig metal maljer i hjørnene+ hemper for hver meter på den jeg har, fra magasinet. I tillegg er dent sydd inn et bånd med hemper ene veien som møne.

Gikk to kommunetopper i dag, er faktisk øytopper også Eldsfjellet (324) i Meland kommune og Morkenfjellet (217) i Radøy kommune. Fikk litt regn på Morken, men var helt greit. Blir nok meir kommunetoppjaging på meg framover

Melding til ekstremværet "Lena": Jeg jobber for tiden med oppussing av huset. Dette medfører en større haug med gamle bygningsmaterialer som er samlet bakom vedskjulet. Jeg ville satt stor pris på om du kunne være så snill å ta det med deg når du reiser forbi, og gjerne dumpe det på tomta til denne bonden på Hellestø i Rogaland, han som skjøt ihjel en hund uten at det forelå nødverge. Siden du nå skal den veien. På forhånd tusen takk! PS: Ta gjerne med den store haugen av gamle takstein og murstein også..

Den kommer jeg nok ikke til å glemme med det første. Det vittigste er at alle på jobb tullet med "tenk om du våkner opp med masse moskus rundt teltet!"

Kom hjem fra en herlig ukestur på Finnmarksvidda i går. Tok buss fra Alta og hoppet av ved Sarves og gikk innover mot Sarvesvannene, Goasojavri/Goasosaiva og vannene i området rundt her. Fisket var utrolig bra helt til tropevarmen satte inn de siste dagene. Jeg fikk store mengder av røye...det meste av veldig bra størrelse. Jeg klarte kun å lure 1 eneste ørret på halvkiloen i løpet av hele turen , så det er vel bare å konkludere med at røya dominerer i de fleste vannene i dette området på vidda. Mistet sannsynligvis mitt livs fisk da jeg hadde på en kjemperøye (3-5 kg), som slo seg totalt vrang helt inntil land og stanget i skarpe stener og slet av min fireline på et brøkdelssekund. Veldig ergerlig.....men får trøste meg med opplevelsen å få kjenne på en slik fisk med enorme krefter. I'll be back! Noe jeg ble veldig positivt overrasket av på denne turen var uteblivelsen av enorme mengder mygg. Myggnett og myggmiddel forble så og si urørt i sekken......noe som definitivt gjør at man virkelig får nyte turlivet i nord også

Lørdagens frokost ble inntatt ved Nydammen i Bymarka.

Dette er vel ikke avklart ennå. Håper vitnet, har noe konkret å komme med. Eieren av hunden påstår, at hunen var var hans side da bonden kom kjørende. Hunden løp/travet mot bonden for å "hilse" på, da han ble skutt (slik jeg husker det). Hvor langt unna eieren hunden var da og om eieren var rett bak (rikosjettfare), er ikke kommentert. Derimot har bonden (i følge artikklene), kommet med noe forskjellige forklaringer. Men den første uttalelsen jeg leste, var at hunden løp etter sauer, når den ble skutt. I så tilfelle - påstand, mot påstand. Men senere kommentarer gjør, at dette utsagnet er noe usikkert. Tro vi får avvente og la Politiet gjøre sin jobb.

Det er en ting jeg lurer litt på. Med tanke på at hunden ble skutt med hagle, så kan den vel ikke ha gått rett ved siden av eieren?

I går bestemte jeg meg for å ta nok en tur (bildene er fra forrige gang) til gamle trakter, dvs gamle trakter i den forstand at jeg vandret endel i området der under diverse øvelser mens jeg gikk på Befalsskolen for Infanteriet i Trønderlag (BSIT). Mostadmarka ovenfor Hommelvik! På veien endret jeg litt på planene slik at jeg havnet litt i utkanten av hvor jeg hadde vært tidligere. Greit å se nye steder Jeg tok bussen fra Heimdal til Hommelvik. Deretter bars det under E6 og oppover Høybydalen. Etter ett stykke tok jeg til høyre oppover Slåttmyrdalen mot Folden Gård. På veien dit passeres plassen hvor tidligere statsminister Johan Nygårdsvoll kommer fra og Storfossen med sitt imponerende skue. Før Folden gård tok jeg av mot øst og fulgte veien og deretter Krokotbekken helt opp til der hvor den treffer veien som krysser Mostadmarka på tvers. Fulgte veien ett stykke før jeg tok til venstre i Hellesdalen og fulgte Bårdstjønndalen forbi Litl-Lånkvollen, Røstvatnet, Skogrøst og Bjørnrommet, før jeg fulgte samme vei jeg kom opp, ned til Hommelvik igjen Noen bilder tatt fra forrige tur som passer med gårsdagens tur ; Litj-Lånkvollen som er blitt pusset opp, fint sted å raste på Flott utsikt over Hommelvik fra den nedlagte og forfalne gården Skogrøst. Røstbekken, hvor det var veldig godt å slukke tørsten

Noe som forundrer meg ved Monsens, og flere her inne, sin retorikk er forholdet til hvorfor sauene er på beite der hvor vi går på tur. Utspringet for saken er hund på innmark, men Monsen m.fl. har tatt diskusjonen over på utmark. Opprinnelig var utmarka eid av storgårder, allmenninger eller industrielle foretak. Kirken og staten hadde også mye. På denne grunnen ble det opprettet beiteretter slik at bøndene kunne utnytte næringsgrunnlaget. Over tid ble det så siden vedtatt en lov, friluftsloven, som gir allmenn rett til ferdsel. Argumentasjonen til Monsen snur nå dette på hodet og sier at friluftslivets har førsteretten, sauehold/bufe får finne seg i å komme i neste rekke. I mitt hode henger ikke dette helt sammen.

Vi gikk fra Ulviksjøen (Aurskog) til Tresjøa (Nes). Turen går på gruset skogsvei, og er ca 9km t/r. Ungene fisket, og det hele ble toppet med nystekte pannekaker. Perfekt!

Første bilde er ved Strumpvatnet ved Lofoten. Eneste teltplassen som var i området Andre 2 bildene er ved Austre Kanstad på Hinnøya.

Bæregtjærnet, Sørum kommune.

Forstår sauebonden, forstår hundeieren, forstår Monsen. Forstå det, den som kan...

Skivebom av Monsen! Før jeg forklarer vil jeg bare si at jeg overhode ikke støtter denne avlivingen av hunden. Det er helt forkastelig. (Spesielt med tanke på at det er en gjeterhund, og neppe en hund som ville angripe) Men, det Monsen gjør er å lage en stor suppe av alt som har med sau å gjøre, og dermed stille denne sauebonden til ansvar for hva alle andre sauebønder gjør. Han har ikke sluppet sauene sine på fjellet. Han har dem faktisk innegjerdet på innmark. Han har dem ikke gående i tunnelåpninger så de kan bli påkjørt. Han lar dem ikke drite rundt andres hytter. Debatten om gjeting gjelder heller ikke her, hvor de går på innmark. Ingen gjeter sauer på innmark, heller ikke i Spania eller andre land. Monsen blander hummer og kanari her, og det bidrar bare til å forkludre og polarisere debatten. Han stiller opp sauebønder som en felles fiende, og drar alle over en kam. Ingenting godt kan komme ut av et sånt utspill.

Dessverre er det mange hundeeigarar som synder mot båndtvangen og mange sauer har måtte bøte med livet og fått store skader pga jaging av hund. Også ein del hundar har rettmessig blitt avlivd. Men eg nektar å tru at saueeigarane aldri går for langt og alltid gjer rett. Dessverre så har politiet ein tendens til å tru på saueeigarane nesten heile tida. Vi har tross alt paragraf 15 i Hundeloven som pålegg folk å prøve å få tak i hunden, politi osv før avliving. Det finns visse unntak,men om ein skal tru på media i denne saken så var ikkje sauene under angrep. Ikkje minst var eigaren til hunden i nærheiten så saueeigaren kunne prøvd å lokke inn hunden evt fått hundeeigar til å gjere det,men nei det blei ikkje gjort i dette tilfelle. Sjølv i saueeigars forklaring kjem det ikkje fram at han har prøvd å få tak i hunden. (han som skaut var forresten ikkje saueeigar,men ein slektning) Skal denne loven og paragrafen i det heile tatt ha ei meining må politiet begynne å bruke den. At hundeeigar har brote loven gir ingen blancofullmakt til avliving, det kan sjølv ikkje saueeigar benekte. No kan det og vere andre årsaker til denne handlinga som for eksempel at han tidlegare har vore plaga av laushundar,men det gir han likevel ingen rett til å vere domsfullbyrdar ved å straffe andre for å statuere eit eksempel. No har det og kome fram ein del opplysningar om han som avlivde hunden som kan vere med på å svekke hans truverdigheit om dette stemmer så vi får sjå kva politiet kjem fram til. Ein bør kanskje ikkje vere for optimistisk på hundens vegne. For dei som hugsar Ayla saken frå 2009 http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sandnes/Ayla-avlivning-henlagt-av-politiet-1903800.html#.U-QIfMbE3Ak så er det ingen ting som tyder på at Rogaland Politikammer tek Hundelovens paragraf 15 på alvor. Er det nokon som har høyrt om saueeigarar som har blitt straffa for ulovleg felling av hundar? Eg har aldri høyrt om det. Det einaste eg veit om var då ein hund blei avlivd då han kom inn i ein hønsegård,men så var visst og hønseeigaren utlending...... Derimot når det gjeld felling av store rovdyr i påstått nødverge så er det fleire eksempel på at folk er blitt dømt fordi retten meinte det ikkje var nødverge. No er det ikkje noko strengare krav til nødverge mot rovdyr enn hundar, nødverge er nødverge uansett, men likevel er det ei voldsom forskjellsbehandling av rovdyr og hundar når dei blir påstått felt i nødverge. Kan det vere at problemet ligg hos politiet og påtalemakta som ikkje tar saker om nødverge mot hundar på fullt alvor? Ein kan jammen ta til å lure............

Takk[emoji2] mårbu ser artig ut, skal sjekke det mer ut

Stemmer det. Satt og så småfisken vake om kvelden. Fisket ikke da jeg kom sent og var trøtt og sliten.

Det har du nok rett i ja. Så ikke en eneste lemen i Troms og Finnmark.

"Samsung Xcover har bransjens lengste batteritid. Med utrolige 22 timers taletid og 67 dagers standby kan du fortsette å bruke mobiltelefonen, uansett om du er på campingtur i skogen eller reiser på forretningsreise uten batteriladeren. Du vil nyte full mobilitet: koble til uten å plugge i veggen." Dette er til å stole på, jeg lader 1 gang pr. måned. Den som jeg linket til er nok ikke langt unna den gamle utgaven.

Du kan fint klare deg med en sommerpose, men da kan du måtte belage deg på å ligge fullt påkledd på natta (det funker det også). Et godt liggeunderlag er greit å ha med og f.eks. en fjelllduk fra Jerven eller Helsport kan være bra å ha med som ekstra isolasjon i tilfelle kaldvær. Det hender det er vintervær sommerstid i Børgefjell nemlig 15. juli 2013:

Men solbrent ble jeg likevel. Skylder på all snøen. Billig togbillett betyr at NSB stiller med god, gammeldags vogn hvor kjølingen skjer ved hjelp av vinduer... nede igjen: Ruta ble fra Finse til Rjukan og med litt justeringer ble den omtrent som tidligere beskrevet. 1 Finse - leirplass (siste flate flekken før toppen rett ved stien mellom to bekker), med god utsikt over Rembedalsseter, Rembedalskråka og Tresnuten 2 Leirplass - Liseth 3 Liseth - leirplass oppe i bakken fra Rjoto (rett før stien krysser en bekk under Hallaskarhalsen) 4 Leirplass - Litlos via Hårteigen 5 Litlos - leirplass et sted mellom Uravassbekken og Urdeggi 6 Leirplass - leirplass i vik ved Songavatnet før Smerheller 7 Leirplass - leirplass på Storhaug ved Bitdalsvatn 8 Leirplass - Rauland høyfjellshotell 9 Rauland høyfjellshotell 10 Rauland høyfjellshotell - leirplass øst for Vrangetjønn 11 Leirplass - leirplass ved Fikstjønn 12 Leirplass - Rjukan Justeringer 1 Omtrent halvveis kom jeg over en kar med sålehavari på sine M77. Siden han ikke var forberedt på overnatting, fant jeg det best å slå følge frem til Rembedalsseter. Min uselviske handling kostet minst to timers gange, men sånt gjør man for sine medmennesker. Skal heller ikke sees på som umulig at steinrøysa og oppstigningen fra Rembedalsseter kom som en hard overraskelse på slutten av dagen. 2 Varmt, så varmt frem til Liseth. 5 Noe stressende å finne ut at kartbladet for overgangen mellom Hellevasshytta og Uravassbekken ikke har blitt med. Det gikk med kompasskurs og hva jeg husket, men jeg gikk over to Uravassbekker og så to hytter jeg ikke husket før jeg vadet over rette bekken. Selv da var det først litt ut på formiddagen neste dag at jeg fikk sjekket med Songavannet og fjellene forut. 6 Fulgte lukten av grillede pølser til nordenden av Songavatnet, traff to gjestfrie fiskere og deres tre barn og fikk to av verdens beste pølser med brød. Valget var enten å gå i steinrøysa oppe i fjellet eller følge steinrøysa langs bredden av vannet. Gikk for det siste siden antallet båter gjorde sjansene for redning ved brukket bein ganske mye større. Fiskerne kunne også råde om ruta videre som viste seg å stemme godt med mine egne planer. Gå mellom toppen av fjellet og stranda? Vel, der var steinrøysa delvis dekket av inngrodd bjørk. 7 Det går en sti på vestsiden av Austmannspranget. Nesten overgrodd, men den er der ennå. Jeg skal vedde på at den har fulgt draget inn til Ivarsbui. Noen ganger hender det at det ligger en bukt bak bretten i kartet, hvilket er litt surt når du ser veien sørøst strekke seg bortover bare for å få en kraftig sving til nordvest... 8 & 9 Jeg har gått i åtte dager. Her er mørkt øl fra fjellbryggeriet.no og en myk seng. 10 Vrangetjønn etter en dag med mye gåing på stier som bare kartet viser… og et bad i Veisfitåi med skrubbsår og lett forstuet kne som resultat. 12 Varmt i går og like varmt i dag. Null vind. 1 km stigning på vestsiden av Gaustatoppen, kneet går ikke like lett og jeg vet ikke om stiene jeg hadde tenkt å bruke på østsiden av Gaustatoppen finnes lenger. Det er maks to timer til Rjukan, så gårkveldens beslutning står ved lag. Observasjoner Nei, jeg kom ikke opp på turens to topper. Hårteigen så for meg ikke ut som noe jeg burde gi meg ut på med hjelp fra stedets sauer og Gaustatoppen ble for langt opp i varmen i vestsida i stein uten skygge. Begge steinhaugene ligger der fortsatt, så jeg skal alltids nå toppen en annen gang. På vei ned fra Nedre Berudalen tråkket jeg nesten på en stor, brun huggorm. Den ble liggende i sola og jeg tok en sving utenom etter en kort fotosession. Rypemor på tampen av Bitdalen arbeidet hardt for å passe på ungene. Først med advarende klukking som sendte to av kyllingene på ustøe vinger inn i skogen. Så løp hun opp på siden av meg innen to meter og fikk av gårde en unge til. Mens jeg pent og forsiktig fortsetter på stien tar tre unger av rett foran føttene mine og rypemor gir seg nå til å lede meg bortover stien. Med hodet trukket helt inn, kroppen flat mot bakken og lav beinføring er hun under lyngen på begge sider av den grunne stien. Regelmessig stopp for å strekke på halsen og se at jeg følger etter henne og ikke ungene. Etter fire slike stopp er vi kommet femti meter unna og etter en sjekk går halsen ned, jeg hører det rasler i lyngen og borte er hun. To fiskere pakket sammen sakene sine ved Hatteskartjønn på en ypperlig leirplass. Jeg så nok litt sulten ut, så jeg fikk en pakke kjeks. Mange takk, det var tomt for småmat og sjokolade, så det var et velkomment bidrag. Fire kjeks ble feiringen i Hatteskar. Hatteskar er ikke allverdens topp der det ligger mellom to topper, men her fikk jeg følelsen av å ha gjennomført turen. Tidsplanen røk, men ruta ble stort sett fulgt og der er Gaustadtoppen og vel… ting stemte i Hatteskar. Av en eller annen grunn fant jeg to ubrukte tamponger; en i Bitdalen og en rett øst for Hatteskar. Setervoller ved vann betyr kondens i teltet. Utstyr Nesten alt virket! Unntaket var DG gamasjene som bruker biter av borrelås til å feste gamasjene bak på hælen. Limet/festet holder på Inova-8 295 så lenge det er tørt, men faller av i vått terreng. Prøv med bedre lim eller en fast løsning. Poncho og kilt fra Zpacks var innertier. Fikk regn og vind rett i mot på det høyeste partiet mellom Lufsjo og Hellevassbu. Hva mer kan du si om en poncho når den er behagelig å gå i? Lang nok til å dekke til halvveis på lårene (når jeg går med sekk med underlaget utenpå og Ribz vesker foran), kort nok til ikke å være i veien. Hette, armer og justering var midt i blinken. Litt trøbbel med å få den på siden den hekter seg i underlaget bak på sekken, men hvilken poncho gjør vel ikke det? - Må finne på noe med underlaget. Kilten var grei. Jeg skulle gjerne hatt den litt lengre, siden den rekker bare litt nedenfor knærne, men merkbar forskjell da det stod på som verst. Posen til X-Frame er kanskje vanntett, men åpningen er ikke det. Legg den i posen til dunteppet, det er nå likevel der den hører hjemme. Et par ekstra teltplugger av typen kort gjeterstav skal med for fremtidige turer. De er vel verdt vekten når bakken er hard. Bør oppgradere teltet. SMD Skyscape Trekker er svært mye telt for pengene, men: - trenger to staver for at det skal stå - hva skjer den dagen jeg knekker en stav? - se etter telt som bare trenger en stav - festet for stavene i toppen er en løs del som kan forsvinne - se etter telt som har færrest mulig løse deler - ikke veldig romslig i dårlig vær eller når bakken er klumpete - litt mer plass? GG Mariposa blir med til den er utslitt og jeg må ha en ny. Synes som om den liker sovepose under, de tunge ting oppå og klær øverst. Spyderco Dragonfly gjorde jobbene som trengtes - som ikke er så mange. Jeg bruker snorer, ikke rep. Kvist, ikke tømmer. Osv. Et halvt sko nummer større. Dagens passer utmerket til venstre fot, men høyre godt kunne hatt mer plass. Nå har jeg gått i fjellet i ti dager dager i alt av terreng, på snø, rullestein, grus, sand og myr. Med litt robuste småsko og selv om føttene er klare for ullsokker og null belastning på kvelden, så er de klare til dyst dagen etter. Ingen gnagsår eller vannblemmer, snarere godt grep og trygg gange hele veien. Buksene var utrettelige og tørre på ti-femten minutter etter et bad. DWR-behandlingen er en dårlig vits, men siden de gjør en utmerket jobb ellers, lar jeg det passere. Man har da kilt/regnbukser/chaps/lange gamasjer for regnvær, må vite. Varmen grei å forholde seg til så lenge det var et vindpust å spore, men i lange perioder var det sol og stille. Nokia 5100 med ramme til mikro-SIM-kortet. Virket og jeg var ikke et øyeblikk redd for at den skulle få mer vann og juling enn den tålte. Ganske langt steg tilbake når man ser på brukervennlighet, men den gjorde det den skulle. Et lett fiskesett frister. Småfisken i både Songa og Bitdalen ville nok ikke sagt nei til en pent presentert flue... Gåstavene var gode å ha i oppoverbakker og på vei. Var forsiktig med å bruke dem i steinete terreng siden de holder teltet oppe. Kart Kartverket og jeg er i øyeblikket ikke gode venner. Ja, de har plassert fjelltoppene, elvene og dalene riktig og bekkene er sånn noenlunde på stell, men stiene? Hvis en sti er litt utenfor allfarvei og går mellom tidligere setre, så bør du ta den informasjonen med en stor klype salt. Det skal ikke mer til enn at dagens hytteeiere er døde, bare bruker hytta om vinteren eller innbilder seg at båt er et alternativ til å traske en eller to mil, så gror stien igjen på få år. Men oppdaterer Kartverket kartene sine for det? Nei. Så “tydelig sti” kan være “uklar, stedvis borte” uten at kartet gjenspeiler det. Jeg lar det gjerne gå sport i å finne stiene siden de gamle seterstiene følger terrenget på utmerket vis, men det blir litt kjedelig i lengden når du hadde regnet med å rusle på autopilot langs brukbare stier - ikke trampe rundt i dvergbjørk og vier. Enda morsommere er stier som ikke finnes på kartet. Hvor går de, hvor kommer de fra? Gjerne fra nærmeste bilvei og til fiskevann, men hva og hvor er nå det. Merket og skiltet er noen av de også. Men jeg har funnet ut at DNT pent må gi fra seg førsteplassen for å holde stier ved like. Den utrettelige, utskjelte (ofte av undertegnede), ulønnede sauen går dit det er godt gress og da følger den de gamle seterstiene. Etter å ha fulgt sauens spor og perler i timesvis og ytt mitt lille bidrag til å holde stiene oppe, vil jeg gjerne lage tittelen æressau. Kjennetegnes på en bit saueull bak på hatten/lua og en vilje til å gå på gjengrodde stier. http://www.fjellforum.no/gallery/album/331-/

Ei uke i Børgefjell var noe som jeg hadde gledet meg stort til i mange måneder, så det var en gledens dag da det endelig var klart for avgang mot Fjellrevens rike. Jeg startet ferden fra Ballangen og tok bussen til Fauske. Der ventet jeg på min gode turkamerat Runar som kom med toget fra Bodø, og sammen skulle vi ta toget til Mosjøen. Venting på Fauske På togturen leste vi oss opp på Børgefjell fra blant annet boken til Lars Monsen og noen turhistorier vi hadde skrevet ut fra nett. Vi noterte ned tips både på elvekrysninger og fiskevann og ble ikke mindre spent på turen etter lesingen. I tillegg kikket vi spent ut vinduet når vi kjørte over Saltfjellet. Vi har nemlig planlagt tur til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark til neste år. Det ble en ekstra lang stopp her pga venting på nordgående tog. Vel framme i Mosjøen ble vi plukket opp av min gode venn Stian Langfjord, som skulle kjøre oss ned til Susendalen hvor vi skulle starte ferden inn i Børgefjell. I tillegg hadde han kjøpt kart til oss, for kart over Børgefjell var hverken å oppdrive i Tromsø, Narvik eller Bodø. Stian Langfjord vår eminente sjåfør Vel framme på Øyum i Susendalen tok vi en kjapp oversikt over utstyret, før vi med tunge sekker på ryggen tok farvel med sjåføren og satte innover mot nasjonalparken. Øyum er den plassen hvor man kommer raskest inn i Børgefjell nasjonalpark, så det tok ikke mange minutter før vi var inne i selve nasjonalparken. Klar for Børgefjell Terrenget innover var lettgått og med jevn stigning oppover. Det var fint vær og ganske varmt, så når vi tok oss en hvil tok det ikke lang tid før mygga begynte å bli plagsom. Når vi gikk var derimot mygga ikke nå problem, så det ble ikke så mange stopp på veien. Glade turkamerater Når vi nærmet oss skoggrensen begynte vi å se etter en egnet plass å slå leir for natten. Vi hadde bestemt oss for å ha et skikkelig leirbål første kvelden og var dermed avhengig av å finne en plass med mye nedfallsved. Etter å ha vurdert en del plasser på vei oppover, fant vi til slutt en perfekt plass helt øverst i skoggrensen. Teltplassen Etter å ha fått opp teltet, sanket vi ved og hentet vann og satte i gang med å lage kveldsmat. Vi skulle kose oss skikkelig første kvelden, så på menyen sto det biff med masse godt tilbehør:) Biffen til steking Etter middag satt vi bare med bålet og nøt den flotte utsikten. Stian som kjørte oss til Susendalen gav oss et par øl, og de smakte nydelig der vi satt og kikket utover landskapet. Det var et lite vinddrag i luften som holdt det meste av mygga borte og dermed gjorde kvelden helt perfekt. Skål! Etter flere timer ved bålet krøp vi inn i teltet og gjorde klart for en god natts søvn. Det var langt på natt og sola var på tur opp igjen, så vi fikk en fantastisk utsikt over soloppgangen i teltåpningen. Nydelig utsikt fra teltet Det ble nesten litt vanskelig å sovne med sola skinnende inn i teltet, men etterhvert sovnet vi begge 2 og dermed var første dagen i Børgefjell nasjonalpark over. Flere bilder og resten av turen på Børgefjell kan du lese om på http://turopplevelser.blogg.no/

Dette er fordi flertallet av hundeeiere aldri nærmer seg disse hyttene som er så fientlige mot oss på generell basis...(goal achieved?) De som respekterer forbudet nærmer seg ikke en DNT hytte, de har med egen bolig på tur. De som forviller seg inn på en DNT hytte med hund kommer sjelden tilbake. (de er vel sjelden klar over reglene før de kommer dit tipper jeg?) Men selvfølgelig er den noen som er like korka av hundefolk som av alle andre folkegrupper man kan dra over samme kam og tror verden ligger forran sine føtter. Blandt annet alle Volvo og BMW eiere... Hipp hurra for de T-avdelinger som tilrettelegger anneks for hundefolk. Jeg prøved meg som medlem i DNT, men gav opp å har meldt meg ut. Beklager at jeg av og til går langs stiene deres uten å betale for malingen.

I Stavanger turistforening er det tilnærmet ingen hytter som er tilpasset for hund. Og jeg mener mye av problemet ligger i tilpassingen. Jeg har hund (strihåret vorsteh) og skjønner godt at allergikere også vil bruke hyttene og at jeg må ta hensyn til det, akkurat som de burde skape rom for at noen ønsker å ha hund med på hyttene. Jeg er ikke glad i å høre barnegråt hele natta f.eks men jeg skjønner at turistforeningens hytter hører også disse til. Det jeg vil fram til er at på turistforeningshytter må alle gi og ta litt. Så til dette med utehunder. Min hund står ikke ute hele året. Og har derfor ikke pels tilpasset f.eks vintertempraturer. Den kan ikke ligge ute eller et sted hvor det ikke er varme. Det gjelder også ikke tette vedskjul hvor det er samme temp som ute. Jeg synes delingen mellom hovedhytte og anneks er super. Hunder ikke får være i hovedhytten, men OK på annekset. Det er en løsning som gjør det levelig for alle. Trondhjem turistforening har f.eks hundebur i gangen på de hyttene hvor det ikke finnes anneks. Gangen (vindfanget) må være isolert for at dette skal fungere for alle. En annen mulighet er et hunderom (akkurat som røykerom i gamledager) Men det aller beste hadde vært å isolert vindfanget eller vedskjulet eller et annet rom, laget noen båser og hatt en madrass i bunn. Da kan vi som hundeeiere ha med jervenduk og legge hunden der. Da kan også flere hunder være i samme rom (pga båsene) uten at det blir et problem. Det finnes mange løsninger. Jeg føler ofte diskusjonene handler om at den ene eller den andre må fortrenges. Det burde være mulig å ha plass til alle på fjellet og på hyttene. Hund er tross alt veldig viktig i friluftslivet til mange. Så en historie en gang jeg måtte bryte reglene: Jeg ankom Blåfjellenden en gang. Vi hadde hatt skikkelig dårlig vær. Lang historie kort, hunden min hadde båret kløv hele turen, var sandblåst av snøen som hadde blåst huden av nesa hans. Han er ingen pysehund og ved normale omstendigheter hadde han greid seg fint på et teppe i gangen. Men denne gangen tok jeg han med inn. Han lå utkjørt helt under ovnen til dagen etter. Haldor er ingen pysehund, men av og til har de også spesielle behov. En annen gang skulle vi gå fra Haukeliseter til Ådneram. Da utviklet hunden kennelhoste (en slags lungebetennelse) underveis. Han ble skikkelig dårlig, og vi måtte avbryte turen og bære hunden ned. Han holdt på å stryke med på denne turen. Denne gangen møtte vi på mennesker som forsøkte å nekte oss å ha han inne på hytten. Det kan virke som det har oppstått et slags generelt hat mot hunder. Og jeg har i mange tilfeller opplevd liten forståelse for at en hund er et levende vesen som ikke alltid har det tipp topp. Noen ganger er de sline, syke eller skadd. Da er ikke tilpasningsdyktigheten til et kaldt skjul med gjennomtrekk så stor. Jeg tror mange glemmer dette. Jeg har meldt meg ut av Stavanger turistforening og inn i Trondhjem turistforening på grunn av dette med hund. Jeg vil presisere at jeg ikke mener min hund skal gå foran og være med inn overalt. Jeg mener det må finnes rom for alle. Og at tilpassing av hyttene i mange tilfeller ville løst mye!