Vinnerliste

Gikk ein tur på Husdalsfjellet 623 moh i går kveld for å nyte solnedgangen. Nydelig tur

Finnes bare en type baceon. Og det er Skogsbacon! Se etter de mektige fyldige tjukke skivene. Holder fint til du åpner den. Da forandrer fargen litt over 1 dag men er like god syntes jeg Ingen ting slår egg og bacon til frokost på fjellet.

Hvis du trenger en vanntett boks til kameraet, så passer peli micro case 1010 nesten perfekt til RX-100. Da har du også plass til et ekstra minnekort og batteri. Jeg kjøpte meg to sandisk extreme 16 gb minnekort. Disse har fungert fint og koster i overkant av 300,- for 2 stk: http://www.minnekort.no/minnekort/sdhc/sandisk-sdhc-extreme-16gb-45mb-s-2-pk Med 16 gb kan du ta i overkant av 1400 bilder i jpg format og rundt 500 hvis du bruker jpg + raw.

Ikke nødvendig med de aller dyreste minnebrikkene ( hastighet/størrelser) med mindre du ikke skal videofilme med Rx'n. Tips: sjøl pruta jeg ned prisen på brikken da jeg kjøpte mitt kamera i butikken slik at det ble en ok brikke til en ok pris. Du har ihvertfall valgt et kamera du blir fornøyd med

Skal jeg på båltur velger jeg enkelt og greit andre klær som tåler slikt bedre. Da blir dunjakka byttet ut med ullgenser, oppblåsbart blir byttet ut med skum, gore tex blir byttet med bomull/G1000. Soveposen min er sjelden i nærheten av bålet.

Jeg bruker sånne, bare i mindre versjon. Lokket sitter veldig godt på uansett hva det utsettes for. Testet veldig mange løsninger, men disse var det som fungerer best. Edit: Størrelsen jeg bruker er som den gule her.

Bruker tombokser som Peppes Pizzasaus kommer i. Brukes til smør, peanøttsmør, syltetøy etc. setter flere oppå hverandre og sikrer med ziplock eller vanlige fryseposer med strikk. Har i flere år gått veldig bra. Er det så varmt at jeg regner med at ting blir for flytende tyr jeg til honningflasker med tut som har "tilbakeslagsventil". Alternativt tilsvarende syltetøyflasker. Finnes i forskjellige størrelser også.

Ikke akkurat i dag, men feriens høydepunkt når det gjaldt tur var da jeg og ungene besteg Galdhøpiggen i fra Juvasshytta den 1. august Dessverre var ikke været det beste, kjølig luft, litt sol, litt vind, litt snødrev og dårlig sikt på toppen. Litt lokking og luring ++ måtte til + at vi tok en liten times pause inne på hytta på toppen men alle ble fornøyd til slutt

Man må nesten se an behovet også. Skal man på ekspedisjoner a la Norge på langs vinterstid fra topp til topp er det kansje behov for en primus av ett eller anna annerkjent og dermed dyrt merke som man vet stort sett vil holde turen ut. Ellers blir man sur og snakker stygt om det på internett... Dreier fruliftslivet seg stort sett om søndagsturer i den lokale marka, klarer nok gassbrenneren fra Ebay til 40 kr inkludert frakt fra Kina jobben med å varme kaffevannet i mange år. Ellers så er ikke min opplevelse at høy pris og merkevare nødvendigvis er synonymt med høy kvalitet eller gode bruksegenskaper/holdbarhet...og hva er det egentlig som IKKE lages i Kina nå for tiden? Et annet aspekt ved det hele. Ting man betalte mye for blir antagelig vedlikeholdt på en helt annen måte. Sånn var jeg før. Ta noe så enkelt som en kniv. De dyre knivene mine ble tatt vare på etter alle kunstens regler. Men skulle jeg på fisketur på sjøen plukket man gjerne med seg en billig Morakniv til en 34,50. Ble brukt til å sløye noen fisker, og kastet etter en gangs bruk, for neste gang man skulle på tur var den jo rusten... Nå bruker jeg fremdeles billige Morakniver...men har hatt dem i flere år fordi de får samme stell som de dyre knivene mine. Her var det helt klart min holdning til "billigskiten" som var problemet, ikke kvaliteten på produktet... Alt går i stykker om man ikke vedlikeholder det...også Hillebergteletet til 8000 kroner vil jeg tro...

Dovre og Rondane Du vet den følelsen når du innser at du er 195 meter for nærme en Moskus? 19.7.14 Jeg er på Dovrefjell, nærmere bestemt Stroplsjødalen. Har gått et stykke opp langs Kaldvella og funnet en fantastisk teltplass for kvelden oppe på en gresslette ovenfor elva. Jeg sovner tung til lyden av bruset i elva og våkner uthvilt halv ni neste morgen. Jeg bli liggende en stund å lytte, lytte til elva og bruset som er uendelig vakkert. Mer og mer innser jeg at nå har jeg 10 dager foran meg i Dovre og Rondane. I solglimtet fra morgensolen drar jeg den dvaske morgentrøtte kroppen ut av soveposen. Motvillig får jeg på meg en og en støvel. Været er lettskyet med mye sol og den første morgenstrekken gjør vidunder med kroppen. Jeg tar tunge og klønete steg mot enden av gressletten. Elva er ikke mer enn 6-7 meter fra teltet men det er en nesten loddrett kant på 2 meter ned til elva. Fortsatt er øynene fulle av rusk etter nattens tunge søvn, på enden av gressletten fikler jeg med beltespenna for å slå lens. Så hører jeg det, et grynt! - «Hø? Hva var det?» I venstre øyekrok ser jeg et gedigent brunt dyr reise seg. Jeg får hjerte i halsen og snur meg. Synet jeg får se kunne fått hvem som helst til og følt seg liten. Jeg står ansikt til ansikt med Norges farligste pattedyr, moskus! Moskusen reiser seg opp og senker hodet og er tydeligvis ikke fornøyd med mitt nærvær. Med nervene i helspenn bråsnur jeg i løpet av ett sekund og gjør retrett flere hundre meter unna hvor jeg har oversikt over moskusen. Etter hvert skjønner jeg at moskusen ikke hører meg ved teltet fordi det bråker sånn fra elva. Dermed får jeg pakket og flyttet hele leiren i 3 omganger. Frokosten blir fortært med god utsikt til moskusen og kroppen full av adrenalin. Kvelden byr på kaffekos og jeg drar 15 små ørret på land. Kun en finner veien til gryta. 20.7.14 Jeg våkner av at jeg vrir meg i posen. Sola har allerede tatt tak og varmen opp teltet til nærmest en badstue. Det blir enda en daff morgen. Etter en lang frokost og enda lenger kaffekos tar jeg utsikt på Snøhetta som dagens mål. Det går lett oppover i steinete terreng. Om lag en og en halv time bruker jeg til toppen fra Fisktjønna. Fra toppen er det en ruvende mektig utsikt. Landskapet rundt Dovre er nydelige ovale berg og langstrakte elver som buer seg nedover fra Reinheim. På kvelden lufter jeg stanga der hvor elva renner ut i vannet. Ørreten er mer enn bitevillig og jeg blir napp på samtlige kast. Jeg lander 9 ørret og mister 2 spinnere den kvelden. Gryta blir fylt med 4 gode matfisk. Innvollene fra den ene fisken blir brukt til å lure Ravnen til et nærbilde, uten hell. 21.7.14 Fra Fisktjønna går det steinete ned mot Reinheim. Videre oppover dalen svinger elva i nydelige buer og vannet glimter av turkist og lyseblått. Ved Åmotsvatnet er det ingen fisk å få. Her er var den beste fiskeplassen opptatt av garnfiskere. 22.7.14 Ikke en sky på himmelen. Igjen våkner jeg av varmen. Det blir en time døsing i sola over en rykende varm kopp med kaffe. Jeg tar meg god tid til å pakke sekken vel vitende om at jeg nå begir meg ut på den bratteste etappen så langt. Opp lia langs Larseggen vidre mot Store Langvasstinden, og her er det bratt! Det går rett opp en steinrøys av store kampsteiner. Dalen her, vest for Snøhetta er praktfull. Spisse dramatiske tinder og lyseblå krystallklare fjellvann – her på Dovrefjell er det vakkert! Etter 4.5 timers gange med rast blir turen avbrutt av mas og stress på bussen fra Snøheim til Hjerkinn. Nå avsluttes turen i Dovre for å fortsette i Rondane. 23.4.14 På Hjerkinn stasjon kommer toget kjørende inn på stasjonen. Av toget kommer Stian og Fenris. Fenris. Fenris er en Alaska Husky som skal være med på sin første lengre fjelltur. Vi tar fatt på etappen og går mot Hagaseter og opp i fjellet mot Rondane. Fenris får smake sin første Lemmen og teltet slår vi opp med utsikt mot Grimsdalen. Øl og røverhistorier står på menyen i kveld. 24.7.14 Etter en kort marsj er vi nede på Grimsdalhytta. Her nyter vi en kaffekopp mens vi ser på bygene gå sakte forbi. Etter at vi har krysset Grimsdalen og kommet oss et stykke opp i fjellet mot Haverdalen så kommer det en vegg tjukk av regn mot oss. Lyn og torden er det i horisonten og når regnet endelig treffer oss, så regndråpene så store at vi blir søkk våte ganske fort. 25.7.14 Fra Haverdalen får det bratt opp igjennom skaret. Sola steiker og svetten renner. Det steinete underlaget gjør det både tungt og vanskelig å gå. Men belønningen i form av nydelig utsikt mot Rondslottet er strevet verdt. På Dørålseter blir det både kaffe og Atna Rondanepils mens vi venter på at de værste bygene skal drive forbi. Videre mot Rondslottet blir vi overrasket av lyn og regn. Teltplassen blir lodrett enn horisontal og når oppholdet melder seg flytter vi teltet til en mer egnet plass for kvelden. 26.7.14 På vei mot Rondslottet har vi utsikt mot både Vesle Smeden og Rondslottet og for en utsikt det er. Elva skjærer seg ned i terrenget og toppene peker til himmels. Ved Rondvatnet tar vi båt til Rondvassbu. 27.7.14 Jeg starter dagen med en topptur til Vinje Ronden. Vidre følger vi ned mot Mysuseter. Min igjennom Dovre og Rondane har vært preget av godt vær pg idyll. Stian har fordøyd 12 pakker real turmat på 4 dager. Turen er over for denne gang. Bilder kan sees her: http://thomassvendsen.blogspot.no/2014/08/dovre-og-rondane-du-vet-den-flelsen-nar.html

Vi gikk i rundt 30 varmegrader i sol helling, men smøret var ikke flytende. Syntes egentlig sekken var overraskende lite varm inni. Men telt i morgen sol er nok kanskje ikke det beste, hverken for folk eller smør..

Jeg kjøpte kuvert pakninger. 12g i hver, nå i sommer. Så putta jeg all mat, dvs;potetmos, melkepulver, rugbrød, krydderier, spekepølse, osv, osv ned i en 14liters avlang plastboks jeg kjøpte på obs. De 14 litrene inneholdt nærmere 7000kcal.. Hadde 5000 til i real..

Ville ha valgt Hauane Bed and Breakfast Lysebotn. Et trivelig sted ! http://www.lysegard.com/ Kan sikkert overnatte uten Breakfast ogso......

Finnes 1l vanntette pakkposer også som jeg regner med ikke vil slippe ut smeltet smør siden de ikke skal slippe inn vann. Har selv en børstet stål-kopp med hengslet lokk med spenne og gummilist (a'lal norgesglass) som jeg bruker når jeg starter turen med et halvkilo smør. Men den veier nok for mye i sekken for en lettpakker, men veier til gjengjeld veldig lite på samvittigheten min - føler meg veldig trygg på at smøret holder seg på plass ...

oki, da vil jeg anbefale zip poser, gjerne noen med dobbel lås og så tykk plastikk,

Minnekort bør du kjøpe på nettet. De kan som oftest sendes som brevpost fra nettbutikker (eller gratis fra MPX eller komplett i sommer). Det er som oftest ekstrautstyret foreteningene tar seg GODT betalt for. Til et vanlig kamera holder Klasse 10 mer enn nok. 1/10 av butikk-pris: http://www.prisjakt.no/category.php?l=s179190710&o=produkt_pris_inkmoms#rparams=l=s179190718

Da er saken også behørig omtalt i "min" lokalavis Fjuken!

Gratulerer med nytt kamera! Skal du filme på full fres må du minst ha et kort som har 28 Mb/s skrivehastighet med et GX100 V1 Når det gjelder bilder, så trenger du ikke så raskt minnekort for landskapsbilder siden landskapet ikke endrer eller flytter seg så raskt at du ikke har tid til å vente til bildet blir lagret. Skal du ta bilder av ting i bevegelse, så kan det hende du ønsker å ta flere bilder i rask rekkefølge, da trenger du et raskt kort. Hvor raskt du trenger avhenger også av hvor stor oppløsning du kommer til å bruke. 20Mpix gir ganske store bilder, skal du fotografere i RAW blir de enda større, lagrer kameraet RAW+JPEG blir det veldig mye data.. Ikke se deg blind på klassen, Sandisk Extreme er Class 10 med 45 Mb/s og Extreme Pro er også class 10 med 90 Mb/s men skal du skyte max serieopptak på 10 bilder/sek så må du nok kanskje ha klasse U3 (280Mb/sek), jeg regner med at det der dette de prøvde å overtale deg til å kjøpe i butikken.. 16Gb tror jeg er passe på grunn av den høye oppløsningen, men du må ha minimum 2 minnekort. Da har du ett i reserve dersom det andre slutter å virke, eller skulle du være uheldig å miste kameraet. Bytter du minnekort mellom to kort annenhver dag på tur, er også risikoen for at "hele ferien" blir borte mindre. Sandisk minnekort er litt dyrere enn andre, men kvaliteten er bra. Velg en hastighet som du synes virker fornuftig i forhold til hvordan du ser for deg ditt bruk (og pris), og en størrelse som gir et greit antall bilder, men kjøp heller to eller flere mindre kort enn ett stort. Finn ut hvilket kort du skal ha, deretter finner du lavest pris på nettet, prisene på minnekort varierer myyye.

Jeg bruker klasse 10 og 8 eller 16gb brikker. Jeg ville ikke brukt større brikker, da du plutselig kan sitte på mye bilder som forsvinner om brikken blir defekt. Gratulerer med nytt kamera

Noen som har sett i sportsbutikkene i det siste om det har vært billige regnsett? Tenker da på noe som er lignende Stormberg sitt Hafrsfjord sett til 299,- eller G-Sport sitt Aretti sett, men MED nettingfor inni. De vanlige settene blir for klamme.......

Hei Det ble en Sony Rx100 Noen som vet hvordan minnebrikke som vil være bra nokk til mitt bruk? Har bestilt ekstra batteriet med kamerat så ble litt usikker hvor mye jeg får fylt opp brikken på 2 batterier. Blir vel en del filming og mye bilder. Han på elkjøp anbefalte en minnebrikke til 1 000,- Syns det virket litt drøyt. Var den kraftigste og raskeste de hadde. Bør vel være klasse 10 og minst 16gb?

Jeg tror det har mye med kultur og gjøre. I USA har man jo denne: http://en.wikipedia.org/wiki/Evergreen_747_Supertanker Men jeg kan korrigere meg litt på lengden som trengs. En kortbaneflyplass hvor Widerøe lander er 800-1500 meter lang. Tenker vi oss et skogbrannfly som skal fylle 6000 liter vann på 15 sekunder og flyr 130 km i timen vil denne trenge 541 meter for å fylle tanken, også er det greit med litt klaring til landing og avgang slik at man går klar av tretoppene. Da vil jeg påstå at vi trenger minst 1 km med rettstrekning på et vann, og DSB som er fagmyndighet på skogbrann i Norge mener da helikopter er bedre egnet. En annen ting er jo kapasitet. Bombardier 415 som opererer i Sverige nå har en løftekapasitet på 6000 liter vann. De to norske Bell 214 som utgjør skogbrannberedskapen sommerstid løfter 3000 liter vann. Så er det naturligvis større effekt i å droppe 6 kubikk kontra 3 samtidig på en brannfront, men jeg tror faktisk at 214 med kort vei til vannpunkt er hakket mer tilpasset norske forhold enn en Bombardier 415. Skogbrann er kjempeinteressant, og på dsb.no/skogbrann finnes mye fagstoff. Fra rapporten Skogbrannberedskap kan vi lese: 5.3.4 Dimensjonering av helikoptertjenesten I perioden 1976 til 1986 leide staten inn Catalina-fly til skogbrannslukking. Hensikten var å kunne bruke flyene til rekognosering/overvåkning samt til vannbombing i de tilfellene skogbrann ble oppdaget. Siden 1986 har DSB (tidl. DBE) benyttet helikoptre til skogbrannslukking med følgende bruksområde: • rekognosering/overvåking av skogbrannutviklingen • vannbombing • forflyttning av mannskaper • utplassering av materiell • fylling av vann i mobile reservoarer Helikoptre vurderes som mest hensiktsmessig til skogbrannslukking i Norge, da disse: • kan hente vann fra små vann/tjern i motsetning til fly som trenger store vannflater for å etterfylle tankene • samlet sett har like god slokkekapasitet som fly grunnet kortere rundetider per dropp • kan fly lavere og har bedre treffsikkerhet med vannbombing enn fly • mindre risiko ved bruk • har lavere kostnader enn skogbrannfly Basert på dette konkluderer arbeidsgruppen med at bruk av helikopter er mest formålstjenelig ved de aller fleste skogbrannene i Norge. Helikopter for skogbrannslokking i sommersesongen kan benyttes til andre formål utenom sesongen. Et skogbrannfly vil ikke ha den samme fleksibiliteten. Det har vært foreslått et samarbeid med andre nordiske land, men sommeren 2008 demonstrerer at høy skogbrannfare i Norge ofte er sammenfallende med høy skogbrannfare både i Sverige, Finland og Danmark.

Jeg bruker disse til kaffe og slikt, men jeg antar de funker like bra til smør: http://www.outnorth.no/no-light-my-fire/snapbox-oval-1size-greencyan.php

Det var jo hyggelig å høre. Takk for det. Blir nok kanskje en Skrim film seinere i høst.

Er ikke noen stor fan av margarin. De inneholder masse omega-6 noe som øker inflammasjonen i kroppen og ødelegger omega-3 balansen. Dessuten smaker ekte meierismør mye bedre på havregrøten enn margarin

En tur jeg har tenkt på noen år er å traversere alle toppene i Tjønnholstindmassivet, det vil si fra Eggi i øst, så over Høgdebrotet, Tjønnholstinden, Skarvflytindene, Austre og Vestre Leirungstindene for så å avslutte med Knutsholstindene i vest. En slik tur vil gå over 11 (?) primærtopper og ørten sekundærtopper. De fleste har jeg vært på minst en gang på før, så det blir litt som en opprydding og regne. Tar også med 10-metringene ifall jeg begynner å samle på dem. Fristende er også å se hvordan jeg takler å gjøre noe slikt alene. Siden jeg ikke kan se at noen andre har lagt ut rapport om noe slikt tenker jeg at det kan være interessant. Klokka er sju på morgenen og jeg kan se Rasletind og Munken i det fjerne. Herlig. Here be mountains Fra parkeringen på Vargebakken går jeg inn Leirungsdalen nedenfor Knutshøe. Makan til mygghull har jeg ikke opplevd på denne siden av polarsirkelen. Snurper hetta sammen og gir gass. Pumpa går. Nedre Leirungsdalen aka Mygghelvetedalen Høy puls når jeg forsøker å løpe fra myggen i Leirungsdalen. Pulsen går opp når jeg ser eggen opp til Høgdebrotet. Stor sett løser ting seg opp når jeg kommer på nært hold, så det er bare å prøve. Klyvinga løser seg greit når jeg først starter. Litt hit og dit, mest på høyre side av eggen. Bombesikre jammer hele veien. Er på riktig side av komfortsonen. Sist jeg var på Steinflytinden og Tjønnholstinden gikk jeg den rotete omgåelsen i flanken. I dag spaserer jeg eggen. Godt å se at jeg gjør framgang. Skremmer opp noen ryper så fjæra flyr. Fester en til capsen, det skal vist være godt for noe. Går opp til skaret mellom midtre og søre Skarvflytinden. Fonnen har trukket seg mye ned, så fjellet er farlig løst. Begynner å merke at jeg har vært ute lenge. Klokka er 1800. Vurderer om jeg skal ta meg et varmt måltid nå, men tenker at det ikke bør ta lang tid å komme opp på midtre. Nåja. Velger omgåelsen i flanken. Forkaster å klatre eggen direkte, føler ikke for å oppsøke utsatt terreng. Tar ikke engang en nærmere titt på hammeren. Lærdom: Aldri ta en beslutning på tom mage. Når jeg kommer opp på toppen av midtre ser jeg at hammeren greit kan omgåes til venstre. Jeg burde ihvertfall tatt med tauet, det er bare en kort rappell ned til enkelt terreng. I stedet blir det gampehelvete ned i ura. Beslutningen koster 400 høydemeter, minst en time og litt tapt stolthet. Skal ikke bli noen flere løse omgåelser på denne karen her. Ever. Knutsholet sett fra skaret mellom midtre og søre Skarvflytinden Finner forresten et interessant kadaver. Kan noen identifisere hva slags dyr dette er? Det er vanskelig å forestille seg at noen annen drøvtygger enn rein går så langt inn i Knutsholet, men kan rein blir så svær? Kadaver Platået mot Østre Leirungstind. Når platået på Skarvflyløyftinden. Går i krabbegir, men når jeg setter på Laibach blir det nærmest en seiersparade. When we all give the power We all give the rest Every minute in the hour We don't think about the rest Finner en grei bivy på nordsida av Austre Leirungstind. Rene hotell Ritz. Bruker tid på å rydde stein og mekke mat. Sovner først 2400. Statistikk dag en: 3000 høydemeter opp. 1900 ned. Pulsklokka anslår at jeg har brent 8600 kcal. Kan det stemme? Det er jo mer enn forsvaret beregner for en soldat i strid... Vekkerklokka er på klokka seks. Planen er å starte sju, men det var så deilig å drikke kaffe i posen at det ble en knapp time seinere. Tåkegufs gjorde det heller ikke så fristende å stå opp. Er spent på dagens crux opp på Vestre Leirungstind. Har samme følelsen som før Eggi. Siden den gikk greit regner jeg med at dette også gjør det. Vestre Leirungstind Det viser seg at dette er betraktelig løsere. Tar sikte på en serie av hyller som går ut mot høyre. Enkel klyving, men alt det løse gjør det ganske ekkelt. Vurderer sterkt å sikre. Problemet er i hva. Det er få muligheter å lage en skikkelig standplass. I tillegg er det lite fristende å måtte rappellere og rense en lengde som er så traverserende. Kjenner grundig på hvert eneste tak. Under toppen klatrer jeg direkte opp en slags kamin. Fjellet er rimelig fast, og jammene gode, bortsett fra ett flytt som er sketchy. Heiser sekken opp denne siste biten. Nå som jeg er oppe på Vestre Leirungstind er det bare sjarmøretappen igjen. Resten av ryggen gjorde jeg for åtte år siden, så jeg vet at dette går greit. Klyvingen opp på Vesle Knutsholtind er bare interessant og gir tilbake godfølelsen. Like så Store og Nordre. Fra nordre Knutsholstind Klokka tolv er det bare nålene igjen. Skikkelig autistgreie med de 10-metringene... På Kjerringa får jeg om sider brukt klatrestæsjet. Siden jeg må komme ned samme vei som jeg klatrer opp er det ikke noen grunn til ikke å sikre. Føler meg som supermann når jeg får tau mellom beina. Velger å klatre nordvestryggen (om man kan bruke et slikt ord om en pinakkel). Nede igjen ser jeg at det ikke er lenge til båten går. Stresser, og glemmer igjen kokekaret. Dersom noen finner et 1 liter Optimus Litech kokekar på innsteget til Kjerringa tar jeg imot med stor takk! 1430 er jeg ferdig med siste pinakkel, en halvtime senere enn planlagt. Løping og glissade ned fonna. 400 høydemeter på 10 minutter. Ned til vadestedet i Svartdalen. Ser den første T-en på turen. Mr T har vært ute å tagget igjen Ruller ned lia til Veslådalen. Ser båten komme inn. Brua over Veslåe er ødelagt. Vasser over med vann til lårene. Gir alt som er igjen for å nå ferja. Tenker på et Inuitt-ordtak som sier at når du tror du ikke har mer å gi, er du bare halveis. Når jeg løper forbi hovedbygget på Gjendebu har båten akkurat lagt i fra land. 10 minutter for sein. Føkk. Båten seiler uten meg Da er det ikke annet å gjøre enn å rehydrere. Takk til Gjendebu som serverer iskalde halvlitere fra kran! Det frister ikke mye å ligge i en full sovesal, da er det bedre å campe på kaien. Så blir jeg også først i køen. På veien ut er det noen svære steiner. Hva er bedre tidsfordriv enn buldring? Anbefales om du har noen timer på Gjendebu. Venstre lett, høyre vanskeligere. Igrunnen var det like greit at jeg mista båten. Turens hardeste flytt. Båten kommer inn.

Den ruta er godt merket og oppgått. MEN: lær deg og tren på kart og kompass uansett. Mystiske ting skjer i regn og tåke, noe som har gitt opphavet til uttrykket "helt på viddene". Tror du kan slippe unna med et kart i 100:000. Sa jeg godt merket og oppgått? I 2012 var det lagt opp en ny sti litt etter Dyranut som skrår sørøst mer direkte mot Stigstuv. Merket og ok terreng, men den gangen ikke oppgått. Kan være greit å legge kursen rett ned til Gamlestølen og så opp Stigstuvdalen på god sti. Lettgått - du får noen lange stigninger, men ikke bratt eller klatring. Våteste partiet er siste 100 meterne til Hellbergshytta. Kalhovd dukker ikke opp før du står oppå hytta. Ned til Rjukan vil jeg anbefale taubanen. Ryes vei er fin, men 21 svinger tar sin tid. Finn busstasjonen på forhånd. Rjukan er sørgelig dårlig skiltet "für Touristen". Du skal forbi bensinstasjonen og over brua. Passerer du puben har du gått for langt. Åpner dessverre ikke før kl 1500. Mulighetene for snø er tilstede, men neppe sånn at den legger seg. Alt mulig annet vær kan det derimot være greit å være forberedt på inklusive sol og varme. Såpass behagelige etapper på gode stier at du ikke trenger telt, men noe á la en Jerven fjellduk (orginal) i tilfelle villspor, riktig dårlig vær eller ufrivillig overnatting er ikke dumt. For øvrig en fin rute for første alenetur - undertegnede burde ha gått den

Crap! Jeg som så frem til en laaang videorapport fra deg på Hardangervidda i år

Både fordeler og ulemper med og uten tex også. Det er ett veldig vanlig problem at det går hull i tex laget etter en tids bruk, da har man en sko som ikke er tett og bruker lang tid på å tørke. Og om det ikke er hull i den så blir de fuktige uansett om de er vanntette eller ikke, de bruker også da lengre tid på å tørke. Dessuten vil nok de fleste av oss oppleve tex sko som klammere enn rene skinn sko, særlig på varmere dager men også ellers. Så takk og lov for att det fortsatt finnes tex frie alternativer sier jeg Men selvfølgelig et det digg å kunne vasse igjennom myr i timesvis uten å bli våt på beina også

    Å vera bekymra for at lavvostanga fungerer som lynavledar, kan eg forstå. Men når det gjeld varselet, er det vel sjeldan eller aldri at det vert "meldt lyn og torden". Det vanlege er at det vert meldt moglegheit for torden. Og det er eit varsel som kjem som resultat av sol og varmt vær. Dersom ein ikkje vågar seg ut når det er moglegheit for torden, må ein halde seg inne når det er fint vær, og då går ein glipp av mykje.

Storm var faktisk best i Jotunheimen i helga også! Hadde planlagt turen en stund, og det var kjedelig å se at yr meldte store mengder nedbør og torden hver dag. Vi tok sjansen og var glade for det. Null torden, men noe nedbør var det. Vi la campen litt lavere og litt nærmere en turisthytte enn hva vi opprinnelig hadde planlagt, slik at vi kunne trekke oss tilbake dersom været skulle bli for ille.

1,8 er største blenderåpning, ikke minste.. En vidvinkel gir alltid større dybdeskarphet, mens tele gir mindre. Kombinert med en stor blender gir telelinsen liten dybdeskarphet. Sensorstørrelsen har noe å si for hva slags brennvidde (fokallengde) et objektiv har, og vil dermed påvirke dybdeskarpheten noe. Forskjellen mellom størrelsen på disse brikkene vil max være tilsvarende et blendertrinn. Det utgjør lite for dybdeskarpheten sammenlignet med bruk av linsen på vidvinkel eller tele.

Dersom han bruker str 28 i sko er vel muligheten stor for at han vil vokse ut av disse, før det har gått lange stunda. Jeg ville heller ha satset på å kjøpe gode Gore-tex fritidssko med litt høyde, som også kan brukes til lek og moro ute i barnehage/på skolen. Viking har for eksempel veldig gode sko til mangfoldig bruk, for aktive unger.

Hei, jeg og 2 kompiser starter å gå Norge på langs nå i august. Starten er 14/15 aug, vi reiser oppover til Honningsvåg den 14ende, litt usikker på om vi starter samme dag siden vi må handle inn siste rest av utstyr, som gass/bensin til primus og andre ting vi ikke får med oss på flyet. Vi er alle 3 fra Bodø nærmere bestemt Tverlandet som ligger 1,8 mil utenfor. Vi er alle 23 år (1991) og vi er gode jakt/turkamerater som trives godt på fjellet. Planen er å bruke 4-5mnd på turen, altså kommer vi tilbake før eller rett etter jul. Vi har kjøpt kart og alt annet utstyr vi trenger, med unntak av småting vi kan kjøpe underveis. Vi har ingen helt faste depoter, men regner med å deponere ca hvær 14.dag Vi har med oss fiskeutstyr helt fra start og vi får våpen når jakta starter. Det var en liten introduksjon av prosjektet vårt, har dere lyst å følge ferden vår kan dere gjøre det her: https://m.facebook.com/tullingerpaatur Noe å tilføye? Tips/råd tas mot med stor takk Spørsmål svares så godt vi kan Mvh.

Vanlig bacon får saltvann, og sikkert noen flere kjemikalier, sprøytet inn i seg. Så dusjes det med noe brun væske som er en slags konsentrert røyk. Hvis du skal ha godt bacon så bør du kjøpe tørrsaltet bacon som er røkt i en røkeovn. Dette får du bare hos slakterforretninger som lager dette selv eller i spesielle butikker. Det koster "en arm og et øye", men smaker bedre og holder seg bedre.

Det er litt i tyngste laget, men det er så utrolig koselig å sitte inne et slikt telt med kaffekoppen.

Jeg har to barn. Den ene kom 3 mnd. før full tid og den andre kom nesten to uker for sent. (Stor nok til å få plass i en melkekartong.) Når man får en baby så tidlig som vi gjorde så merket jeg, som et hanndyr, at beskyttelsesinstinktet ble ganske sterkt. Dette gjelder også i dagens samfunn. Det jeg mener er at vi her i den vestlige verden har en tendens til å overbeskytte barna våre. I USA har de til og med klart å gjøre en barnefødsel til en sykdom og behandler den deretter. Når en nybakt mor kommer hjem med sin første baby så står venner og foreldre klar: "Pass på hodet, ikke ligge på magen, ikke spise ditt og ikke spise datt, pass opp for katt, hund etc. vask og steriliser alle ting, pass opp for plastleker , små gjenstander, skarpe hjørner, stikkontakter, gryter med langt håndtak, plastposer og gud vet hva. Når vi så ser på de små som blir født andre steder i verden og hvordan forholdene er der og hvordan det er helt naturlig å behandle dem, så er det i grunnen rart at noen vokser opp i det hele tatt. Selv jeg som var barn på 1960 og -70 tallet skulle aldri ha overlevd hvis vi ser denne oppveksten i forhold til dagens regler og sikringstiltak for barn. Små barn tåler veldig mye mer enn mann skulle tro, men det som vises på disse to videoene er selvfølgelig galskap. Med en ingeniørutdannelse med en masse fysikk i bunn og den erfaringen og kunnskapen om småbarns anatomi som jeg har skaffet meg etter å ha fått et barn 3 måneder premature, så ville jeg være den første til å protestere på en slik behandling av et lite barn. Men det å sitte godt polstret i en bæremeis kan umulig være verre enn å henge og dingle på ryggen til mor fra de er bare noen uker gamle. Kunnskap og sunn fornuft har aldri skadet noen. Min premature sønn var til dels veldig hypoton de to første leveårene. DVS. at han hadde unormalt slapp muskulatur, men alle råd fra både leger og fysioterapeut var at vi måtte stimulere til bruk av musklene på alle måter så tidlig som mulig. Derfor ble han blant annet plassert i en bæremeis når vi skulle på tur, straks han var for stor for en vanlig barnevogn av babytypen. I dag er han 19 år og elsker sykkel og fjellturer, føler ingen behov for å ta sertifikat på bil og har planer om å dra til Bergen neste år for å studere. Med andre ord en helt normal ungdom.

Jeg la merke til det Blogger - oppslaget. Hun burde hatt bloggen sin hos oss - kunne sikkert skaffet mye trafikk hit! Stor forskjell på kvaliteten på barnetøy - spesielt uteklær. Vi har prøvd det meste til våre og det er ikke noe fasitsvar på hva som er bra eller hva som er dårlig. Prisene trenger ikke alltid vise hva som er kvalitet. Vi bestilte akkurat noe varer fra XXL - og der betalte vi 349,- for et par votter Noe dyrt . Men vi har erfart at Hestra er kvalitet - f.eks. Vi bestilte også et par ski/skisko og bindinger på samme stedet til omtrent samme prisen.. Det er jo utrolig rart at man bare får et par votter for det som en skipakke koster - men sånn er det med alt. Generellt for oss - så prøver vi å gi ungene godt turtøy som fungerer i all slags vær. Det er like viktig for de som for oss, men å betale 1300,- for et skjerf er jo helt bak mål - syns jeg.

For et supert opplegg!! Dette skal jeg presentere for sønnen min på åtte år. Han har vært en friluftsgutt hele tiden, helt til han begynte på skolen. Da ble det så mange andre ting som tok over. Dette tror jeg må være en flott måte å motivere på. Litt enig i at fiske fikk litt stort fokus, ofte får det av en eller annen grunn det i slike sammenhenger med friluftsliv og barn. Kanskje er det fordi det er en veldig barnevennlig aktivitet? Ungene synes det er gøy og det er lett å organisere for de voksne. Friluftsliv er jo så mye mer enn det, men det kan jo komme etterhvert? Når det gjelder bålfyring og barn, så synes jeg det er viktig at barn lærer seg omgang med bål. De bør få være med på dette ofte. Nettopp for å unngå farlige situasjoner når de skal prøve seg på egenhånd, noe de på et eller annet tidspunkt kommer til å gjøre. Det må være bevisste voksne rundt, som lærer barna til å vise respekt for ilden, viser på en forståelig måte hva konsekvensen av å ikke utvise bålvett kan bli. Barn er utrolig kompetente på disse tingene her når de blir vist tillit og gitt ansvar. Når en voksen til enhver tid er tilstede, kan og må den voksne slå hardt ned på situasjoner som kan være farlige. Jeg har den samme holdningen til kniver. Sønnen min fikk spikkekniv da han var tre år, og mestret det perfekt. Han vet hva en kniv er, hvordan den skal brukes. Han har stor respekt for hvordan den kan skade, og jeg er helt trygg på at han ikke kommer til å drive med uvettig lek med kniver!! Spikkereglene er hugget i stein, de viser vi stor respekt for.

Tak for bekjymringene! Beklager, men jeg skrev feil. Flyet mitt ankom selvklart kl. 14.45 og jeg rakte fint toget mitt kl. 16.10 Gas fikk jeg kjøpe på Finse 1222, men fy for en pris på 90 kr!! Jeg havde fem fantastiske dager i Skarvheimen med det mest fantastiske fjellvejr. Utroligt med den sommer i Skandinavien....